Vinnerliste

Betraktninger rundt Bergans Alpinist V5/V6 og også Norrøna Para Ranger. Skriver delvis for å dele det som jeg har funnet ut etter å ha testet i butikk og snakket med Bergans og delvis for å høre om noen har erfaring som er verdt å ta med seg. Jeg har nettopp fått Alpinist V6 130 i hus, men det gjenstår å teste denne ute. V6 kom i 2020 og avløser V5 som Bergans sa kom i 2019, men det er mulig at den er litt eldre? V5 er fortsatt i salg og vil være det en stund til. Det er noen forskjeller på disse. Snakket med en av de som har designet begge sekkene på Bergans og fått følgende info basert på det som jeg var var interessert i. V6 i 130 liter er 700 g lettere enn V5 På V5 er det avtagbare sidelommer som kan kobles sammen som dagstursekk. Dette har de droppet på V6 først og fremst pga vekten. De påstår at bærekomforten er enda litt bedre på V6. Farge Designerne hadde testet V6 med opptil 50 kg i sekken som de opplevde var OK. Men om jeg skjønte det riktig så man 40 kg som et praktisk maksimum. Dette kom opp ettersom jeg hadde spørsmål om ev vurdere rammesekk. I samtale med Bergans om tilpasning til rygg for meg som må på min høyde så er 110 liter konstruert litt annerledes. Begge er oppgitt å passe til rygglengde 43 cm+ men designer mener at 110 liter sannsynligvis vil passe litt bedre til min rygg. Det gjestår å prøve ettersom jeg ikke finner den sekken noe sted... Tidligere var det forskjell på Medium og Large, nå på V6 indikerer dette i hovedsak hhv 110 og 130 liter volum. Men som sagt sannsynligvis bedre passform på 110 liter for en med min lengde. I butikk testet jeg Alpinist V6 130 mot tilsvarende Norrøna Para Ranger på 120 liter. Jeg testet med 32 kg i sekk - pakket begger likt selvsagt med 20 kg nederst og inntil rygg (vektskive) og to poser på 12 kg i øvrig sekk. Følgende betraktninger: Jeg er 172 cm og må ha Alpinist på det korteste - skulle ønske det var litt mer å gå på. Para Ranger hadde kanskje litt mer å gå på. Alpinist satt best på meg. Bedre tilpasning. Det som jeg merket meg spesielt er at Alpinisten virket lettere - jeg sank liksom litt dypere på stegene med Recon på ryggen. Merkelig. Testet en gang til med Alpinist - tenkte at jeg kanskje var sliten, men merket det samme andre gang den var på ryggen - har mer spenst i beina med Alpinist. Jeg klatret opp på stol for å se om jeg merket noen fordel med Para Ranger som har hoftebelte som svinger. Men merket ikke noen forskjell. Men det trenger ikke å si noe ettersom jeg tross alt ikke gikk oppover som man naturlig vil gjøre på tur. På slett mark opplevde jeg ikke forskjell. Recon er litt tyngre, ca 350 gram. Denne har avtagbare sidelommer som blir dagstursekk om man vil. Begge har avtagbar topp. Usikker på Para Ranger, men på Alpinist kan toppen brukes som rumpetaske - det er integrert belte i toppen til dette. Ingen av sekkene er vanntette. Men alt dette er før jeg har testet sekken ute på tur og ettersom jeg har kjøpt sekken på XXL er det åpent kjøp og jeg har mulighet til å gjøre om min beslutning. Om du har erfaringer som du kan dele som kan gjøre meg mer sikker ev usikker på mitt valg (Alpinist V6, 130 liter) så mottas det med takk PS: Jeg kan også nevne at jeg testet Osprey Xenith 105 i annen butikk. Den fikk jeg aldri til å passe min rygg - særlig ille over skuldrene (kanskje sammenheng med at jeg er ganske bred). Dessuten ble den "løs" på ryggen med mye vekt. Danset frem og tilbake når jeg gav litt fart i en trapp. -og ja, vi jobbet med å så den så tett til ryggen som mulig. Xenith er definitivt ikke sekken for meg selv om den er rimeligere. Dette er mitt første innlegg på fjellforum..

Hei, eg lurte litt på kva folk gjer når dei er på tur, dvs etter at du har kome fram til campen. Eg tenkte at eg kunne starte med meg sjølv. Eg liker å bruke tid på å sanke brenne til eit bål. Kutte opp trær som har falt ned, bære dei og hugge dei opp med ein øks. Elles liker eg å koke kaffe og te i eit svært roleg tempo. Ein viktig del av det å gå tur at det er ein låg stimuli-aktivitet og at ting går så sakte. Det er nesten som om dette gir meg ein større ro, det faktum at ting gjerast på ein ineffektiv måte. Stirre inn i flammene på eit bål, eller inn i flammene fra eit kokeapparat med rødsprit. Bade. Eg kan bade året rundt, men på tur bader eg berre om sommeren og våren. Eg må innrømme at eg ofte bruker tid på å surfe på nett, men dette er ein uting som eg ønskjer å redusere. ** I det siste har eg tenkt på sopplukking og det å ta med seg ein kikkert. Korleis er det dykk andre bruker tida dykkar i campen ?

Ingen med barn som har svart? 🤪 Med unger på tur blir det liten tid til kos uansett. Eller...kanskje jeg bare liker å være aktiv? Hvis det ikke er opp/ned med camp, er det rydding, organisering, matlaging, finne frem, hjelpe ungene å fiske ja, fiske litt selv før du innser at den fisken stakk i det vi ankom plassen, båling, irettesnakke tiåringen som frydefullt veiver med egenlagede fakler, grille pølser, og imens du selv har langtidsgrillet en fantastisk pølse full av deilig aroma så har ungene rukket å spise fire rå pølser knapt varmet litt på flammene, samt svidd et utall marshmallows, og deretter gir jeg ungene ordre om å finne på noe selv mens jeg ordner og eter et par pølser til, det tar jo minst en halvtime og i løpet av den tiden har ungene kranglet og gjort skoene våte ved vannet, så da er det rett til sengs. Og da er det mørkt og det blåser surt, så å sitte ute og kose seg alene er ikke fristende. Slukke bål, rydde, pusse tenner og binde hunden så ikke han stikker av og spiser bæsjen vår i natt, inn i teltet og lese bok. Lenge Hmm det var kanskje ikke den beste promoteringen av turlivet med barn 🤣 av og til er det sånn - av og til er det helt fantastisk. Men egentid og kos - da må jeg på tur alene.

Ein altfor smal Mountain Hardwear lamina -30f/-34c. Eg e kje hverken smal eller brei, ei heller spesielt klaustrofobisk. Men detta var berre ikkje aktuelt for ein halv gris. Synes eg kjenner panikken slå inn år eg under godt kalde tilhøver (som jo posen er berekna for) skal snøre meg heilt inn i det smale pølseskinnet av ein pose. Så, den går i retur.

Sist lå vi på ryggen og tittet på stjerner, stjerneskudd og satellitter. Filosoferte, løste verdensproblemer og lot praten gå om løst og fast. Sist jeg var alene lyttet jeg på skogens stillhet, lot tankene flyte og foret bålet. Jeg kan aldri huske å ha kjedet meg på tur, enten jeg er sammen med noen eller alene. For meg er det viktig å bare være der i nuet og gjøre det som faller meg inn der og da, ikke planlegge på forhånd hva jeg skal skje. Og skjer det ingen ting er det fint det også. ;-)

Playstation 5

Sove. Etter at camp er klar og mat er fortært er jeg som regel stuptrøtt tidlig på kvelden. Kjip turkompis sånn sett... 😅 (Kommer selvsagt an hvilken type tur det er snakk om.)

Julegave til meg selv. Casstrøm Lars Falt https://www.widforss.no/casstrom-lars-falt-kniven-k720-masurscandi

Jeg pleier vanligvis å gå det meste av dagen, og slår helst leir over tregrensen. Dermed blir det ofte kun tid til å rigge leir, koke vann/mat, rulle ut sovesystem, få spist/drukket og lest litt før det nærmer seg natt. Har en Kindle som er fast turfølge, anbefales VARMT! Når får du ellers tid til å lese? Ellers bruker jeg gjerne litt tid på utstyrskontroll, planlegging av neste etappe. Forsøker å ikke "være på mobilen", ofte løser dette seg selv pga dekningen. Et par podcasts og litt musikk på øret (tar alltid med ørepropper) kan være en grei avveksling. Camper jeg i skog (på egen hånd) blir ofte dagsetappene kortere, og vedsanking/bålbrenning blir da en naturlig aktivitet. Da holder en seg varmere også. På høyfjellet vil ofte vind og vær gjøre det mer attraktivt å holde seg innendørs (-telts).

Jepp. Da jeg med spedbarn var bæremamma, farget vi ullsjalene våre med koolaid og puttet barna oppi der. Fantastisk fargemiddel! Men det smaker skikkelig kunstig. Hva med å bli bedre på å drikke vann? Sparer vekt og greier....

Har samme. Sist dratt ut av sekken da det kom skyer som lovet og leverte kraftig, men kortvarig styrtregn. M.a.o. også nyttig når man ikke ønsker eller har tid til å dra på seg regntøyet. Fint da med plass til både meg og sekken inn i.

5 av hver. Håper de er gode

Sanke ved, fiske, fiske, fiske, spise fisk, lese kart og legge meg utenfor teltet og lytte til stillheten, noe som er en mangellvare i dagens samfunn, før jeg sovner inn.

Når leiren er etablert tar jeg ofte små oppdagelsesturer i nærheten og tar litt bilder. Ellers har jeg med et ark fra et kryssordhefte. Foretrekker det foran lesing. Føler også litt skam ved nettsurfing. Prøver å la det høre hverdagen til. Men podcast eller lydbok før en slumrer inn er fint. Spesielt nå på høsten. Det blir tidlig mørkt og jeg greier å sove klokka 19:00.

Samme sekk her. Om vinteren er den alltid med på dagsturer og spesielt på toppskiturer hvor man ofte er svett så er den fin å sitte i ved kortvarig rast. Og er man 2 er varmeøkningen god.

Eiga kaffekvern til tur :) Eg må berre innrømme at her slår du meg når det gjeld glamping.

Takk! Ble en slik, tiltenkt som bursdagsgave til mine foreldre. Og ett par Hiking Hammock With Tarp, fra turnissen til de to minste.

Her er noen bilder av Alaska 1100 sammen med Panyam 600 og Lite-Line 300. Håper du blir blir noe klokere av dette, det var ikke så lett å få vist fram loft mm. på bildene.

Var en svenske (?) som kom opp med denne ideen for en del tiår tilbake. Du finner en del informasjon rundt på nett. KAP Arctic het den da (Kiruna Arktiska Produkter). Har lenge vurdert å lage en selv også - ser ut til at delene er å finne hos qvist outdoor i Nederland. Mulig du også kan besøke et verksted her hjemme og få de til å lage overgangen til deg. Artig tanke (for oss som liker både Trangia og stillebrenneren fra Optimus, på en måte det beste fra to verdener 😉)

Våte klær og tørre sko. For oss NAV «ansatte» er det som oftest mulig å velge tidspunkt for turer hvor det ikke regner – eller blåser. YR pleier etter hvert å få rett. I hvert fall om varselet ikke går mer enn et døgn frem. Denne uka ble det mye sjekking av værvarselet. Både for dagene framover og for de nese 24 timene. Uten å finne noe tegn til «lyspunkt» - i bokstavelig forstand. Det var mørke skyer og regn over hele fjøla. Onsdag skulle det bare være lett regn og vind. Både broderen og jeg var innstilt på tur denne dagen. Regn er ingen ny opplevelse, og klærne og, ikke minst, skoene er blitt bedre etter hvert. Selv med dystre utsikter, regn og vind, fant vi ut at det ville passe med en tur. Broderen er fortsatt litt ute av trening på grunn av foten. Han mener det ikke ville være bra med langtur, så vi ble enige om å ta en tur til Blåfjell og Bjødnali. Dette er en tur på «omtrent» 8 kilometer, men med litt stigning. Halvparten av ruren går på god vei, resten i terrenget. Over fjellet til Bjødnali er det noen myrer, og vi trodde nok at vi ville få bruk for vanntette sko. Det dårlige været hadde skremt alle andre. Det var ikke en eneste bil på parkeringsplassen da vi kom til Sælandsskogen. Og det regnet litt. Vi hadde alt avtalt at turen skulle gå over Blåfjell og bakken ned mot Moldtjørnet i Urdådalen. Det bestyr en grei bakke opp mot toppen. Denne dagen var stien delvis en bekk. Vi vasset stor sett i vann oppover. Det var mulig å gå på steinene enkelte plasser, men det var det myrhull også. Som vi ikke alltid klarte å stige over.... Nedover mot Bjødnali har det skjedd store ting, All barskog er hugget ut, og det har kommet et stort åpent område. Det er vel meningen å få opp mer lauvskog – eikeskog, men det vil ta mange år. Vi måtte vasse over ånå på vei mot gården. Her har jeg sett vannet betydelig høyere en gang. Denne gangen kom vi lett tørrskodd over. Vi tok opp om gården, men det ble ingen pause. Over Blåfjell hadde vi hatt regn. Ikke mye, men så pass at hetta måtte være på hodet. Det ble regn mer etter hvert. Og da vi begynte på veien langs Sjelsetvannet, var jeg i hvert fall temmelig våt. Stien gå langs ånå mellom Sjelsetvannet og Takdalsvannet. Ånå gikk stor. Det hadde tydelig kommet ned mye regn i det siste. Det var vann langt inn på jordene. Etter en time og førti minutter var vi tilbake ved bilen. Det hadde vært en «våt» tur. Det er ikke så ofte vi har slike turer nå. Egentlig er det helt greit å gå i så pass vått vær. Litt ubehagelig å være våt, men det ble i hvert fall denne gangen en skikkelig fin tur uansett. Hjemme var det å hive klær til vask og tørk, og ta en varm dusj. En vellykket tur.

Aclima warmwool er bra når det er litt kaldt, men når der er ordentlig kaldt er det Lanullva som gjelder etter min mening.

Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik 3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern og sjømennenes minnehall går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden. Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet. Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet. Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt. Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden. Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse: Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn. Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet. Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over.

Idag tok jeg på meg spander buksene og spanderte en Casstrøm Lars Falt kniv på meg selv. Kommer tilbake med førsteinntrykk når den kommer i posten.

Med mindre man slår til ca nuh til enda bedre pris da... https://www.xxl.no/vortex-optics-diamondback-10x42-d241/p/1178272_1_style?utm_source=eClub&utm_medium=email&utm_campaign=NO20-DM47%2C1+19.11.2020+Black+Week+1

Vindsekker skal ikke være pustende. Det er ikke kaldt å være våt, det er kaldt å tørke. Hensikten er at luften i vindsekken skal mettes med fuktig luft, og da stopper fordamping og det største varmetapet. Jeg har exped bivybag duo UL 2. Veldig liten og lett, plass til to personer ved en rast, og kan brukes som ponco til en person. Den er stor nok til å ta med sekken og liggeunderlaget inni. Jeg skal sy meg en mindre utgave som passer en person alene bedre. Det er nydelig å trekke denne over seg når man skal raste på fjellet, og ha frie armer og hode (evt. trekke seg helt inni). Har man gjennomsvette klær kan man ta på seg vindsekken som en pocho før man tar på dunjakken, for å hindre vått dun.

Har en slik selv, blitt veldig glad i den! Jeg har parret den med nylontaske(husker ikke om den fulgte med eller om jeg kjøpte den utenom) der jeg har plass til en liten LED-lykt med kun ett AAA-batteri i den ene sidenlommen, og ett tennstål i den andre. Har og kjøpt bits-settet, men samlet alle bitsene jeg bruker i en av holderen, og har denne i baklommen på tasken, sammen med filen som hører med til Surge, mens sagbladet står på. Filen kan i nød brukes til å slipe kniver. Ulempen er jo at denne pakken nå veier 540gr... Milrab er en merkelig nettbutikk, de har jo tilbud hele tiden, noen gode, noen ikke fullt så gode. De har faktisk tilbud så ofte at de kunne egentlig bare hatt tilbudsprisene fast. Og et produkt kan jo være på tilbud en uke, og så neste uke så er det på tilbud igjen, til enten billigere pris, eller dyrere. Merklig opplegg fra den nettbutikken. (Satt litt på spissen, men sannheten er ikke langt unna..)

Jeg tenker at så lenge du synes det er greit å proppe ungene med iste, så fungerer det meste annet med annen smak også

Det er nok like flott natur ved Laugavegur, men i Kerlingarfjöll slipper du å gå i kø. Vi gikk i to døgn før vi traff andre folk.

De har tynnere duk over teltet, men tykkere duk nede ved kantene. Det er, såvidt jeg har skjønt, mest å tjene på pakkvolumet på å gjøre det slik. Abisko tilsvarer red-label i bruksområde. (Spol til 30 sekunder, dette er Abisko shape, og kuling er barnemat for teltet, omtrent ikke bevegelse i stenger (jeg har satt strikk på barduner) )