Vinnerliste

Siden rypejakta startet i dag så tok jeg en tur bak huset. Flaks for rypa at det er kvote på 3 pr dag i år.

Gratulerer! Jeg slo til på et i outleten for litt siden jeg også. Fikk 19-modellen, der er begge ventilene oppe. Ser de også har endret til glidlås med klaff over (vs "vannavvisende" glidlås på bildene i outleten). Har dessverre ikke fått tid til å teste enda (utenom oppsett i kjellerstuen 🙃). Litt større enn hva jeg har sett for meg, men må nok ligge på diagonalen tenker jeg. Lett og lite pakkvolum. Så får vi heller lære å leve med fraværende fortelt 😊

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Det er det klesprodusentene skal ha oss til å tro. Men gjelder det alle wash in, eller er det en gammel myte som henger igjen? Kanskje det gjelder noen typer? Nilwax Wash in er laget for pustende membraner og goretex (mens de har andre typer for softshell, bomull etc). Og spør du Nikwax sier de noe sånt som (ganske nøyaktig sitert): »klesprodusentene lager klær, ikke impregnering. Klær med tykke «wicking layers» (altså tykt fór, ikke tynt belegg som i 3-lags) skal ha spray on, ellers har vi best resultater med wash in i våre tester. De som er redd for at innsiden skal bli vannavstøtende og reduserer pusteevnen tar feil, Wash in reduserer ikke pusteevnen. Trykket fra berøring fra kroppen under bevegelse vil også overvinne en hver form for vannavstøtende effekt innvedig. Produktet vårt er testet og 100% trygt til bruk på Goretex (det var Goretex jeg spurte om den gang).» Jeg hadde ikke vert redd for å prøve. I verste fall er det borte etter noen vask. Den nye utgaven av nikwax Tech wash har også en liiiten andel dwr behandling i seg, så da blr man unngå det også om man er redd. Milo ødelegger membranet i følge Norrøna. Mens jeg synes at omo vaskepulver fjerner DWR ganske fort. Bruk midler beregnet og «godkjent» av membranprodusenten (goretex godkjenner nikwax wash in sist jeg sjekket), og gjør dine egne erfaringer. Så gjør du nok ikke noe som ødelegger plagget Jeg har ikke fasiten 🤷‍♂️

Har vært borti litt sånn "gynging" i effekt på omnifuel innimellom. Har som regel hjulpet å justere ned regulator ved flaske littegrann. Synes ikke flamme ser så veldig gul ut. Kjenner ikke bensinen til Biltema. Du kan jo teste å kjøpe en liter med renset bensin å se om det gjør forskjell.

Tror du kommer langt med sunt bondevett her. Om du stryker de minste hundene, flatneser og de som man ser åpenbart ikke er bygd for fart og spenning så er det et vell av raser å velge i. Alle vil gå greit i slikt terreng. Kan være greit å ha et øye til pelstype/kvalitet, dog. Når du foruten turbruk og spor (noe de fleste hunder liker) nevner agility så er imidlertid definitivt ikke polare hunder det jeg tenker på. Egentlig ikke elghund heller, men heller det. Det kommer jo mye an på hvilke forventninger og/eller ambisjoner du har - men de fleste synes vel det er morsommere å trene agility med en hund som er svært førerorientert og med masse energi og entusiasme. Og for noen betyr det kanskje ikke så mye, eller de liker den ekstra utfordringen. Uansett. Til slik type kombinert og svært aktiv bruk så er det i mine øyne vanskelig å komme utenom retireverene (her er jeg inhabil, har en golden selv, men anbefaler det aldri om jeg ikke virkelig mener det passer). De er hundeverdenens potet. Jeg tenkte umiddelbart på flat når jeg leste det du har skrevet. Men både labrador, golden og toller er aktuelle. For labbe og golden har det blitt en del ekstrem eksteriøravl, så ville evt sett etter oppdrettere som også har bruksegenskaper i bakhodet og som ikke avler på store og kraftige hunder. Evt se til jaktlinjene av disse. Obs på hudproblematikk - spesielt siden hunden skal være mye ute. Engelsk springer spaniel er en hund litt i samme leia som retireverene, her må du påregne litt hårklipp. Og mange ville nok også nevnt border collie, men jeg aner virkelig ikke noe om avlen der. Til syvende og sist blir det jo også snakk om hvilken type hund du liker å ha rundt deg. Det er stor forskjell på en elghund og en flat, feks. Begge fine på sin måte, men noen elsker en rævdiltende, øreslikkende, happy-go-lucky, alltid entusiastisk retriever (skyldig) mens andre foretrekker en hund som er litt mer nedpå.

Etter min mening bør det være lomme med plass til dunjakke og hansker/votter, lomme til lunch og snacks og en lomme til småting som googles, skismurning/ feller, gps og lignende.

Femundsmarka er et fantastisk sted på denne årstiden. Det er korte dager og ofte nydelig "blåtime" mye av dagen, og det kan i blant være sprengkaldt rundt jul/nyttår. Så pass tidlig på vinteren er det veldig varierende snøforhold i Femundsmarka. Noen år er det godt med snø, andre år nesten ikke snø i det hele tatt. Hvis det er rikelig med snø, vil den oftest være svært luftig og løs fordi den ikke har hatt tid til å sette seg skikkelig. Langrennsski kan være lite egnet å gå med. Reindriftsnæringen kjører praktisk talt ikke i Femundsmarka så tidlig på vinteren. Grunnen er at reinen ikke har trukket inn i området enda. Det er derfor ingen faste traseer en kan gjøre regning med å finne. Isen på Femunden er også noe å ta med i betraktningen. Det er en stor sjø som tar lang tid å kjøle ned på høsten. Isen legger seg derfor sent, ofte rundt jul/nyttår, og det tar litt tid før isen er farbar. En kan derfor ikke gjøre regning med bevege seg så mye på isen, eller å krysse Femunden så tidlig. Om dere orker en times lengre kjøretur nordover, og starter turen fra Langen/Synnervika i nordenden av sjøen, så er det relativt kort vei inn til nydelige områder og flere åpne buer forsynt med ved. Det kan være greit å ha en bu i bakhånd selv om teltet er hovedbolig. Det hender seg at kvikksølvet kryper ned mellom -30 og -40 rundt juletider. Kulden tilsier at støvler beregnet for langrennsski kan bli i knappeste laget til å holde varmen. Tenk sikkerhet i valg av utstyr. Dere vil neppe treffe på vesentlig med folk innover i marka i romjulen.

Jeg er veldig begeistret for åpning på langsiden. Mindre krabbing og kroppstetris for å komme seg inn og ut og man kan ligge på siden og lage mat/andre forteltsaktiviteter.

Hei igjen, takk for hyggelig "prat" Jeg har lenge hatt Trolltind teltet på ønskelisten, så nå slo jeg til.Skattevesene var greie med meg i år så jeg får ta av reservene her. 3.999.- veldig bra pris. Jeg hadde ikke kunnet kjøpt det til full pris.

Lundehunden regnes som en frisk hunderase ved riktig kosthold, bruk Hills hundefor og unngå gluten i kosten. Dette avlsprosjektet går ved siden av og går ut på å blande inn andre hunderaser i rasen, det begrunnes med at man skal få vekk sykdommer hunderasen ikke har! Det er ganske stor motstand mot prosjektet i lundehundmiljøet. Selvfølgelig kan også lundehunder bli syke, men statistikken viser at de er mindre syke enn andre hunder. Renrasede lundehunder er det ikke noe problem å få tak i. Det er fremdeles en urhund. Familien min har 12 stk av de. 😂 Anbefaler å begynne med en! Og passe på at det ikke tar helt av!🤣🤣🤣

Superlight telt, mye brukt i 5 år, vestlandsvær. Alle stikkord som tilsier at teltet begynner å bli klar for utskifting. Men som helsport sier har du forhåpentligvis telt i noen få år til. Skal teltet være lett må det gå på bekostning av av flere ting, deriblant slitestyrke.

Og andre av oss harbrukt Nikewax på vadere ,vadejakke og andre skallplagg(gortex paclite) som har vært potte tette og pustet meget bra. Brukte de produktene før langtur på 2,5 måned(uten mulighet til vask) i fjor og de leverte . Ikke blaut en eneste dag

Den var i tankene mine når jeg tenkte spisshund, men skrev ikke opp (som shiba også). Utrolig fin rase, men er den frisk nok nå? Vet det har vært et ganske omfattende avlsprogram på rasen i senere tid. Kan den fortsatt betegnes som en urhund og hva dette omfatter? Btw ble snakket om bc jeg også. Det er en generelt frisk rase der det stort sett avles på bruksegenskaper og ikke utseende. Men noe grums er det (allergi) men ellers en herlig rase for mennesker som er like på som bikkja 😂 (jeg trenger en bc) Ellers er australian shepherd også en fin hund. Noe mer massiv enn en bc og litt «hardere». Og pudler er kule men det må da brukes en del tid på pels.

Som @borgern sier. Juster ned litt på pumpe. Har akkurat samme på min Nova. Jeg skrur den nesten helt igjen på pumpa og så en kvart tørn opp igjen. Da slutter pulseringen og den brenner rent og fint.

Jeg ser at ingen har nevnt Norsk Lundehund her, men det er en suveren turhund, den jager ikke hjortevilt, sauer eller kyr. (Den kan dog en sjelden gang fange fugler levende som den gir uskadet til eieren, som så kan slippe fuglen løs igjen). Lundehunder er suverene til å ha meg seg i bratt og steinete terreng, det er definitivt den hunderasen som takler ur best. I tillegg er den ganske liten, så man trenger ikke å bære seg ihjel på mat til hunden og den tar liten plass i teltet.

Du må ha oljehyre. Gore tex funker, men gir tapt etter en stund med vedvarende regn. Jeg skal selv på tur til helga og jeg har pakket poncho og regnskjørt. Det blir meeget vått. Hvor skal du?

Ja. Spør du klesprodusenten sier de spray on på utsiden. Spør du nikwax sier de «ikke hør på produsententen, vi anbefaler wash in». Hjalp det mye?

Henger meg på den og vil anbefale å se på en type spisshund, de er etter mine erfaringer (har nå to svarte elghunder) intelligente, trofaste og arbeidsvillige hunder som liker å være ute og kommer frem «overalt». Buhund mener jeg fortjener ett oppsving, men islandsk fårehund og lappsk vallhund ville jeg også vurdert. Tenker du å kløve er det vel en fordel med litt størrelse, men uansett tror jeg alle hunder med mankehøyde over 40cm (med normale proposjoner) vil være uproblematisk i terreng.

Vanlig dilemma i bratt terreng det der ja. Jakter i litt slikt i løpet av høsten også, men turene som starter hjemmefra er som å gå i et parkanlegg i forhold. Men med 15 kg sekk så blir det uansett fin trim... (12 uten hagla i...)

På min bedding er det en stor lomme bak og tre lommer med glidelås omtrent midt på. Den store lomma er veldig fin, men den har borrelås og det er litt upraktisk. Jeg bruker lommene til dunjakke, ekstra hansker, mat, solbriller, kart og kompass (om jeg ikke bruker det aktivt),solkrem, snøplugger osv..(greit å ha lett tilgjengelig). Skal jeg fiske i løpet av dagen ligger pilkeutstyr i lomma. Inni beddingen har jeg selvfølgelig underlag og sovepose, men legger gjerne klart det jeg vil ha rask tilgang på så fort teltet er oppe også. Bedding er genialt på turer der en går hver dag. På "basecampturer" bruker jeg den ikke. Fjellpulken har dratt det helt ut med den nye "Spica" modellen ser jeg. Den har tilogmed innebygget teltoppbevaring. Ser igrunn ganske bra ut, men stiv pris.

Høres ut som en god plan! Det er jo en veldig enkel konstruksjon, så om du har litt erfaring med symaskinen bør det gå veldig greit. Skulle jeg gjort det ville jeg laget flere, gode store lommer med glidelås. Min erfaring er at beddingen ikke gjør pulken mer ustabil, kanskje heller motsatt om du er flink til å fordele vekten jevnt over.

I og med at de som kjører scooter der gjør det for nyttekjøring så vil det nok variere når og hvor de har kjørt. Du kan jo ta en titt her https://femundengerdal.no/wp-content/uploads/2018/12/2018-Langrennskart.pdf Det er på fjellet ovenfor Engerdal så ikke så langt unna Femund. Der er det noe løyper. Ser også ut til å vøre løyper rundt Elgå. Ut der mot Femund skal vist være et fint område uten at jeg har vært der selv. Neppe så mye folk der. I Rogen på svensk side av Femundsmarka er det noen faste scootertraseer. Men det er vel noe fast kjøring der så det er opptil hver enkelt.

Uten tvil på langsiden Man mister hele gapahukfølelsen om man har inngangen på kortsiden.

Det stemmer at eldre enheter har "memory battery", tipper det fungerer på samme måte som cmos batterier på hovedkort. https://support.garmin.com/en-PH/?faq=Hb8vTBEcWG5uy215bSBPr8

Kommer an på type plastikk og sammensetning av materiale. Noen lukter død grevling etter et par timer mens noe holder litt lengre. Men uansett er ren ull bedre for alle parter også. Bare sjekk at hele trøya er i ren ull. Noen, som for eksempel HH, skriver at det er 100 % merinoull. Det stemmer at det som er ull i trøya er av merinoull, men med liten skrift står det at det er blanda med plastikk. En liten sånn sleip omskriving av produktinformasjon for å få folk til å tro de kjøper et produkt i ren ull.

Nei, takk. Flott pris. Men......jeg har gitt meg kjøpestopp inntil jeg får brukt og slitt ut det jeg allerede har. @Per FredrikHvis jeg fortsatt kan levere inn, eller selge mitt nye, uåpnede og ubrukte MSR Hubba Hubba NX 2 er Trolltind noe jeg kan gå for. Det veier 0,4 kg mindre enn Hubba. Bytte kan gå, men ingen nye kjøp.

Jeg kan bruke samme ulltrøya når jeg går i flere dager uten lukt, noe jeg ikke kan med superundertøy. Normal renslighet så går det bra. Ikke gjør som Ludvig XIV - pøse på med deo oppå gammel dritt....

Men rart at jeg kan bruke sykkeltrøye og svette i timesvis.... skylle i kaldt vann og lufte.... minimalt med lukt. T-skjorta.... litt rask gange i en drøy time....skyll og luft.... stinker. Men samma det. Nå blir det ull.

Sjekk kartet http://inonkart.miljodirektoratet.no/inon/kart Vil tro det ligger inni Skjækerfjella en plass. Noen dager kan du vel gå, men skal du gå i ukesvis må du bevege deg sakte!

Her er en film fra Jo Vaagan for de som vil se. Han er ikke veldig pro vindkraft, men man kan jo se veiene og hvordan utbygging av et vindkraftverk er og gjøre seg formening om det selv.

Sjekk ut spisshund også. Sort elghund, buhund ol. De er skapt for terreng og elsker å jobbe og å bruke nesa.

Husky. alaskan. ingen tvil lett å finne også mange sofadyr blant oppdrettere. hunda som er for tam til kjøring men perfekt i familie hjemme. helt stille, veldig rolig Borga har vært min i ti år nå Vi fant henne 2 år gammel utkastet av et kjørespann. Hun var for rolig til det. Har aldr hatt bedre turvenn og kommer aldri til å få. Bærer lett 7 kilo i kløven sin. Drar meg lett til topps.

Helgens tur var i Maridalsalpene. Planen var å få med meg en del av kollene, som betydde at jeg måtte gå mye utenom sti, og på tvers av terrengformasjonene. Startet fra Skar, tok stien opp mot Furmuokollen, det gikk jevnt og seigt oppover på stien. Videre nordover før jeg tok av fra stien for å gå opp til Øyungskollen, småbratt, så at traktkantatellen har begynt å komme, i tillegg til endel annen sopp som jeg ikke kjenner. Deretter bratt nedover fra Øyungskollen i østlig retning: Videre opp til Raudløkkollen litt sør for Tømtehytta, ned lia, så opp mot Mellomkollen, det var så bratt at jeg måtte klyve enkelte steder, men ikke vanskelig å finne en farbar vei. Fikk med meg utsiktspunktet på Mellomkollen, her lå det to jenter i hengekøyer. Fortsatte ned til Svartputten, hvor jeg måtte ha meg en liten rast med nøtteblanding. Fortsatte østover, over Gaupekollen, så ned til Sjuputtmyra, som var dagens mål, som jeg nådde etter tre timer underveis. Grov-målte på kartet på ut.no da jeg kom hjem, og jeg hadde ikke beveget meg mer enn 5-6 km, i luftlinje. Utpå kvelden ble det nesten helt klar stjernehimmel, så et par meteorer. Mye regn på morgenkvisten, og noen tordenbrak. Jeg så bare to mygg mens jeg var i leiren. På turen i forrige uke, hvor jeg også lå ved en myr, var det lite mygg. Ser ut som tiden er inne for å bare ta med seg en tarp på tur i Nordmarka. Tok nesten raskeste vei fra Sjuputtmyra ned til Skar, på sti. Tilsammen litt over et døgn på tur.

Jeg kom over et Ravneskar, svært pent (og lite) brukt. Dette er en versjon jeg ikke har sett tidligere, det er førsteutgavens design, men med gult innertelt - de jeg har sett før hadde lyseblått. Vil tippe dette er fra tidlig åttitall. Morsomt

Nei. Fokuser heller på plasten! Bare på den lille timesturen jeg gikk i dag plukket jeg en bærepose full og enda var det rikelig. Det du risikerer her er det som er problemet med hundeposer, at folk bare lar de være igjen i marka - med bajs i! 😖 Lær heller folk å bære den ikke resirkulerbare søpla si tilbake.

Er det bare jeg som er total kålorm om natta eller ligger dere alle så køl rolig at "bunnen" av overbagen alltid vil være nedover? For min del blir det alltid snurring og hver morgen er en kamp for å finne opp og ned på posen slik at jeg kan pønske ut hvor åpningen er.

Trolltinden er et Superlight telt, med de vektfordeler det medfører, men det du gir avkall på er svakere konstruksjon, dåligere ventilasjon, strammere til stenger, og plugger, veldig lette plugger. Begrepet selvstående er etter min mening direkte feil. Ja det står av seg selv på et vis, men uten plugger og barduner tåler det ingenting. På Trolltiden kommer også ytterduken i kontakt med innerduken, når du ikke har barduner i bruk. Når dette er sagt, vil jeg si at jeg er superfornøyd med mitt Trolltiden. Lett, tåler mye, lett å tørke i stua. Et av mine mest brukte telt. Kjøpt på finn for 3500kr Her sammen med HB Enan, Ringstind 1-2 SL. Har fått modifisert mitt litt med flere barduner og pluggfester, da 10-15 våt nysnø gjør at ventilene klappet sammen.

PDF nedlastbar og lesbar.... Det er lite rype i Finnmark i år. Ekstremt lite i forhold til "normalen" (det var ikke spesielt bra i fjor heller så det året er dårlig sammenligningsgrunnlag). Om folk kunne forholdt seg til kvoter og likevel kost seg på fjellet på tur så tror jeg det ikke hadde vært så ille. Men jeg registrerte i fjor flere steder nordpå der folk legger ut bilder av 20-25 skutte liryper på en dag når kvoten er var 2+2 (i år er den 1+1). Mitt hovedformål med å begynne med rypejakt var for å ha en unnskyldning for å gå på fjellet om høsten. Jeg sliter med å gå tur for turens skyld, men om man kan lete etter fugl osv så kan jeg gå i timesvis og telte i dagevis. I år er kvota så liten at man kan jakte litt smart i tillegg. Dvs nå som vi har jaktet noen helger så vet vi at før eller senere så går man opp et kurant kull i løpet av dagen. (Selv om det kan ta 5 ganger så lang tid som et bra år). Da kan man avvente avskyting til da. Man trenger ikke plukke ned de enkeltfuglene (stamfuglene) man evt møter underveis. ...og man får mer tid til å sitte ned rundt et bål og koke litt kaffe i løpet av dagen. Vi har gjort oss noen vurderinger i løpet av jakten til nuh. Vi har tenkt at vi forholder oss til forvalters regelverk. Det er i grunn det vi forholder oss til på laksefiske osv også. Vi må rett og slett stole på at de som er satt til å forvalte ressursen gjør det på korrekt måte og at vi derfor forholder oss til kvotene de setter. Så får fagmiljøene bli enige seg imellom om hvem som skal bestemme og hvordan de skal forvaltes.