Vinnerliste

De fleste land tilknyttet det nordiske kraftmarkedet Nord Pool har perioder med kraftunderskudd, hvor de importerer. Det er derfor vi er medlem av et felles kraftnett og kraftmarked, så alle landene ikke trenger å sitte på overdimensjonerte kraftanlegg selv, da det som regel er noen land som produserer i overskudd, så landene som produserer i underskudd kan importere. Vedrørende utenlandskabler kan det argumenteres begge veier. Uten kablene kan det hende mindre kraft hadde blitt solgt utenlands, så norske vannmagasin hadde vart lengre før de ble tomme. Men det er også et faktum at vi mest sannsynlig hadde vært nødt til å bygge ut mer kraft for lenge siden for å sørge for å ha nok til å dekke topplastene (peak demand). Jeg har dessverre ingen innsikt i hva som veier mest opp for hverandre der. Stort sett er vi selvforsynte med elektrisk kraft i dag. Selv om vi så og si utelukkende har fornybare elektrisitetskilder i Norge i dag, så er vi blant de landene i verden med høyest utslipp av klimagasser per innbygger. Vi har et ansvar for å redusere vårt eget karbonfotavtrykk, og for Norge som får elektrisiteten sin fra fornybare kilder som i liten grad bidrar til klimaendringer, vil viktige grep være å redusere utslipp fra transportsektoren (persontransport, godstransport, ferger, fly) og forhåpentligvis snart oppdrettsnæringen, der dieselgeneratorer fremdeles er rådende. Disse må og vil over på elektrisitet. Samtidig vokser befolkningen vår. Vi vil altså, som @Tor-Erik-L-77 sier, trenge mer elkraft. Her utgjør det faktisk en forskjell at alle kutter i eget elektrisitetsforbruk det de kan. Noen perfekte energikilder som gir billig energi, ikke ødelegger natur, er fornybare, etc., finnes ikke. Atomkraft blir gjerne dyrt, og med mindre vi lykkes med thoriumreaktorer vil vi være avhengig av å importere råmaterialer. Ikke er atomkraft fornybart heller, selv om det har like lave utslipp som fornybare energikilder. Vi har ytterligere vannkraft som kan utbygges, men de gjenværende vassdragene er stort sett skjermet fra utbygginger, og godt er forsåvidt det. Vi kan bygge vindkraft til lands, noe jeg er sterkt imot på grunn av de store ødeleggelsene av større naturområder. Jeg anser det som minst problemfylt med en storskala satsing på havvind. Det åpner for å utnytte det store potensialet for vindkraft i Norge uten å ødelegge dyrehabitat, friluftsområder eller naturens estetikk. Men heller ikke havvind er uten problemer. I Norge er det særskilt utfordrende at vannet generelt er dypt utenfor kysten, sammenlignet med land som har mye havvind som Danmark. Sånt øker prisene og kompliserer utbygginger. Vi har imidlertid mye verdifull kompetanse fra oljeindustrien på offshore-utbygginger, og jeg tror dette er rette stedet å satse for Norge. De negative sidene ved vindturbiner på land er de fleste plasser altfor store, og vi har ikke bråhast med å utvide kraftkapasiteten vår. Det ble et langt nok innlegg, men jeg håper det var avklarende på noen punkter.

Starter en egen nerdetråd på X-mid teltet som Dan Durston har designet og det blir solgt via Massdrop sitt system. Admin kan muligens flytte en del innlegg fra Duplex tråden som er litt rotete etterhvert. Skissa ser slik ut, og er vanskelig å lese. Soveposen er 175 cm lang og 50 cm bred. De har oppgitt høyden på teltet utvendig, litt forvirrende. Men høyden er 43 tommer eller 109 cm i innerteltet. Alle tall er hentet fra massdrop eller fra tråden Backpackinglight hvor konstruktøren har lagt ut mye bilder, skisser og mål. Slo det derfor opp i stua. Laget innerteltet i tråd og maskeringstape. Carbonstenger festet på lettcola. Jeg bruker 40 cm fri høyde som mål, når jeg måler opp telt. Ellers så subber posen i teltduken. Jeg er litt som @Bjørn J når det gjelder skrå telt og skisser. Her er 175 mål opp. Omriss med 40 cm fri høyde. De yttere er det faktisk innerteltet går. Teltet tar forbausende stor plass, de små merkene og teppe er ytterkanten. Litt avhengig av hvordan jeg måler blir praktisk liggelengde 140 om du skal ha fullbredde 71 cm og helt opptil 190 om du tar maks lengde. Jeg ville sagt 170 er reel liggelengde, med neoair reg underlaget på 6.3 cm. Bruker WM pumpa -32 grader for personlengde 200cm som dummy - omtrent som en vanlig person som er i posen når den er tom. Den stikker langt utenfor ved 40cm frihøyde. Med 9LW underlaget blir det enda mere utafor. Litt detaljbilder, presser ut sideveis på begge sider. Presser ut innerveggen i fotenden Fotenden i annen vinkel. Hodeenden. Den presser ut i hodeenden også. Når jeg sitter på bakken greier jeg ikke å sitte oppreist uten at skuldra tar borti innerteltet. Men jeg er høy og bredskuldra, så det er ikke noe nytt. Så min konklusjon er at det er en artig nytenkende konstruksjon, men ikke for personer over 160-170. Det er også relativ billig og du må sømtette det selv, så det havner ikke på ønskelista mi. Men håper @Blaser og jeg treffes, så vi kan ha et lite telttreff.

Equinor er (i alle fall i følge seg selv) verdensleder på flytende vindmøller. Siden de, som navnet tilsier, flyter, kan man bygge de langt til havs uten store inngrep i natur og landskap. De har allerede et felt i drift utenfor Skottland og skal snart i gang med å bygge et langs kysten her i Norge. Husker ikke navnet i farten. Foreløpig blir det sett på som for dyrt for at noen andre vil satse i stor skala, men de regner med at de får prisene ned på nivå med bunnfast havkraft innen 2030. Prisen har allerede blitt halvert de siste 5-10 årene. Jeg skulle ønske det fantes større vilje til å satse på dette nå, selv om det er dyrere. Equinor sier at et felt med slike vindmøller (langt til havs) på 80x80 km vil produsere like mye strøm som alle de norske vannkraftanleggene til sammen. Hvis dette kan realiseres innen relativt kort tid så er det synd at man skal ødelegge den vakre naturen vår på land i mellomtiden, når man for eksempel kunne effektivisert og fornyet utstyr innen vannkraft for å øke produksjonen i stedet.. Ikke minst er dette en teknologi som vil være ekstremt interessant for resten av verden, og kan gi oss en eksportindustri innen vindkraft lignende den de har i Danmark.

Her er en oppklarende sak fra Harvest med harde tall og fakta angående temaet. Trenger Norge vind?: https://www.harvestmagazine.no/pan/trenger-vi-vind Sitat fra artikkelen: "Hvert år bruker vi ca. 130-135 terrawatt-timer (TWh) elektrisitet i Norge. (En terrawatt-time er en milliard kilowatt-timer.) Vi produserer ca. 145-150 TWh." Innen 2035 vil dette overskuddet dobles: "Med andre ord kan kraftoverskuddet dobles fra dagens 15 TWh til 30 TWh, selv om ikke et eneste nytt vindkraftverk skulle få konsesjon.". Det som legges til grunn for økningen er prosjekter som allerede er under utbygning eller har fått tillatelse, økt produksjon i vannkraft på grunn av klimaendringer, solcellepaneler m.m. Vi trenger altså ikke mer kraft med det første. Punktum. Et argument for å rasere mer norsk natur må i tilfelle være for å hjelpe til med å kutte Europas klimagassutslipp, men det er ikke sikkert at engang det vil ha en effekt (på grunn av usikkerhet i forhold til hvordan kvotesystemet vil utvikle seg). Det dekkes i denne artikkelen: https://www.harvestmagazine.no/pan/trenger-klimaet-norsk-vind

Hører mye kritikk av MdG som visstnok er "fanatiske" og "ikke klarer å ha flere hoder i tanket samtidig", men i allefall i denne saken er slik kritikk uberettiget. Vi trenger offensiv klimapolitikk, men vi må aldri glemme det klassiske naturvernet heller. Å bevare villmark, dyrehabitat og friluftsområder er og vil alltid være viktig. Jeg ønsker ikke å fronte noen bestemte politiske parti her inne, men jeg håper at alle her innser at tilgangen på urørt natur, som vi er så glad i, ikke kan tas for gitt. Jeg håper Norge aldri blir et land hvor det eneste friluftslivet er i noen få nasjonalparker her og der, som følgelig blir så overtrafikkerte at trafikken må begrenses og det blir påbud om faste leirplasser og den slags. Da er det norske, tradisjonelle friluftslivet dødt.

Vel, her er det bare å bruke stemmen sin.... å ikke godta alt som blir trykket ned over ørene på oss! Det er blitt politisk høyspill med fornybar energi, som rett og slett ikke lar seg løse i forhold til forbruk og etterspørsel.... Alle miljøorganisasjonene spiller høyt på fornybar energi, pampene skal ha pengene sine. Så hvilke løsninger har vi som vi vet vil fungere og som ikke ødelegger arvesølvet vårt? Det er helt sjokkerende at ingen prater om Atomkraft... Det hadde løst det meste, men pga uvitenhet og populisme blir det aldri nevnt. Men neida, la oss heller spekulere i kanskje hvis om løsninger som koster jævlig med penger, ødelegger natur og mest sannsynlig vil være helt feil valg når vi skrur tiden 50 år fram! Se til Sverige og hvordan miljøfolket der kjemper!

Gikk Finse - Krækkja - Ustaoset i helga med en gjeng fra jobben. Omtrent denne turen. Fredag kveld og natt til lørdag var det stom i kastene på Finse. Lørdag morgen var det rundt 14 m/s vind, snøvær, og noen få minusgrader. Det ble en fin tur til Krækkja med litt solgløtt innimellom. Søndag var det sol, 8 minus og omtrent 12 m/s når vi starter fra Krækkja. Mye snø som blåste langs bakken, men god sikt. Kolonnekjøring der vi kryssa RV7. Mye skare og blåis i fjellet. Ingen bilder fra søndagen. Mens de andre gikk på fjellski var målet mitt å teste randoneeoppsettet for lengre turer og da passa det fint å gå denne turen sammen med andre på fjellski. Noen fordeler og noen bakdeler ift de som gikk på fjellski, men jeg hang greit med. 🙂

Kva eg tenkjer om det som potesielt kan skje i mitt område? Jau, at eg skal skunde meg å nyte utsikta...... ....for her kan det visst komme eit hav av møller.... Ikkje ein plan my ass. Eg som vanlegvis arbeider hardt for å vere systemtru og open. Eg er heilt desillusjonert kva gjeld desse tinga. Så får me håpe at denne krabaten under, som skal hekke berre få mil unna, kan greie seg.

Uansett tror jeg ikke løsningen bare er mer produksjon, vi må alle forbruke mindre energi. Man kan ha flere tanker i hodet samtidig

Viktig å påpeke at rapporten som ble fremlagt i dag er en utredning og ikke en politisk plan. Det er altså ikke gjort noen konkrete tiltak og det skal nå senere ut på en bred høringsrunde så det er en lang vei frem uansett. Men satser på å involvere meg i høringsrunden som etterhvert vil komme 👍🏼

Jeg synes talla til @Memento mori var litt vel rare, så jeg bestemte meg for å modellere teltet etter beste evne i Sketchup. Jeg kommer frem til en liggelengde på 175,3cm 40 cm over bakken. Med andre ord var talla ikke så rare likevel. Her har jeg tatt utgangspunkt i at det er 16,5 cm mellom yttertelt og innertelt, slik det må være hvis jeg har forstått måla riktig. Edit: Nytt bilde med riktig vegg ved enden på venstre side. Blir litt lenger nå, men ikke langt unna. Dessuten er det ikke med full liggebredde.

Det er ikke helt riktig om jeg forstår hva jeg har lest meg opp på så langt. Vi har topper her i landet som gjør at vi i perioder må importere strøm fra utlandet. Samtidig kommer energi forbruket til å øke i fremtiden. Missforstå meg rett, det betyr ikke at jeg er for vindmøller i naturen men viktig å nyansere litt. Jeg prøver å forstå hele det sammensatte bildet men det er ikke veldig enkelt så langt. Mange faktorer å ta hensyn til. Men jeg kommer også til å engasjere meg om noen av disse vindmølle utredningene skulle bli politisk virkelighet!

Lite som har gjort meg så forbanna som det her! Ønsker umiddelbar informasjon om eventuelle demonstrasjoner eller underskriftskampanjer. Hele poenget med fornybar energi er vel å redde naturen er det ikke det da? Litt paradoksalt å ødelegge den i kampen for å redde den er det ikke det da? Sitter en gjeng med grådige selskaper som vil tjene penger på å selge strøm til utlandet og en gjeng politikere som som blir våt i trusa av denne moralske poseringen. Dette er et kvalmt maktovertramp!

Jeg vil ikke karakterisere vindkraft som miljøvennlig i det hele tatt, ihvertfall ikke når det er snakk om å bygge vindmøller i tildels uberørte naturområder, og føre energien langt avgårde. Det er bedre at man bygger vindmøller nær der folk bor, da blir ikke naturinngrepene så store, det blir mindre veiutbygging, og mindre kraftledninger. Det er selvsagt ikke nødvendigvis så mye vind der, men det er ikke nødvendigvis noe sørlig stort problem, for med kraftig vind slik det vil være i de fleste av de utpekte områdene, vil man bli nødt til å stenge ned vindmøllene store deler av tiden for at de ikke skal bli ødelagt i den kraftige vinden.

Jeg tenker halleluja, vi slapp unna den kula! Ikke en grønn (ironisk farge de har brukt) flekk å se i Nordre Nordland og Troms, så jeg har vært ganske maks heldig med tanke på mitt turområde. Det synes jeg at jeg har fortjent, siden jeg er av de som har fått vindmølleanlegg i nabolaget allerede. Ser at vi heller ikke er av de siste som ble strøket av kartet heller, kjekt å vite det også. (For jeg tror ikke det stopper med dette. Men kondolerer til de som har vært mer uheldige, selv om det heter seg at det fortsatt skal utredes også i utpekte områder.

One on One Interview with Petra Hilleberg, President and CEO, Hilleberg the Tentmaker Nature Calls Backpacking, Published on Mar 31, 2019 www.youtube.com/watch?v=FVFlra-M7qk Og dere har vel sett disse?: Talking Tents 12 videos - Last updated on Oct 12, 2018 www.youtube.com/playlist?list=PLO1RyUAJr3QrkbeU8NsRcuTBqQlOssdFU Bo och Petra Hilleberg pratar tält - 5 videos Last updated on Nov 4, 2016 www.youtube.com/playlist?list=PLO1RyUAJr3Qovn-CO8RzAwbzq8NUz5vUQ

Først litt tørre tall: Travese riseren er 10mm der de bakerste skruene på bindingen er, plata bak på riseren er 12mm, samme er det ved det fremre skruehullet. Hælklosen er 17.5mm foran og 19mm bak, men så er det en "shim" på 2mm i tillegg under hælklossen. Altså en forskjell på @8mm foran-bak. Hvor stort dropp dette oppleves som avhenger litt av skostørrelsen. Den originale hælklossen er 9mm +2mm shim. Ligger bindingen ca 2mm over skien ved flat montasje gir dette vel @9mm drop. Altså egentlig helt likt i prinsippet, det er bare det at med Traverse er hele sullamitten 10mm høyere over skien. Det er alltids muligheter for å prøve å få fatt på en original hælkloss og bruke den sammen med Traverse riser, først da blir det egentlig flatt. Du kjenner fordelene med riser, så det skal jeg ikke legge ut om, men riseren har 4 skruehull i skien. Det betyr bedre forankring i skien. Selve bindingen er kun skrudd i riseren med de 3 standard skruene og ikke i ned i skien i det hele tatt. Riseren er i et "seigt" plastmateriale så den er solid. Har du en ski med binding fra før og vil bruke eksisterende hull, så følger det ikke med skruer som er lange nok. I og for seg ikke et stort problem, men siden det er 2mm forskjell på høyden foran/bak, er ikke skruenehullene vinkelrette. De "luter" litt bakover, slik skrur du alt fast med bare de tre skruene, så er ikke disse skruene vinkelrett ned på skien. Det er ikke sikkert det er en fordel. Da ville jeg heller brukt eksisterende skruehull til styring for å få merket opp de 4 andre hullene, og så brukt de. De 3 kan da plugges. Tipper jeg har rundt 200mil med Ingstad/Traverse/Crispi Svartisen. Kan ikke si at jeg egentlig noensinne har reflektert over at det er litt drop i bindingen. Jeg går mest sør i Jotunheimen ved Tyin, og det er kun på vannet det er flatt, hælløfterene har jeg vel egentlig aldri brukt, bare irritert meg over at den fremoverrettede samler snø så det bygger hælen høyere opp. Jeg har også 3pin, da med 20mm riser (de til Hardwire) på et par Tind 76, heller ikke på de reflekterer jeg over at det er litt drop i bindingen. Jeg prøvde for morro skyld 20mm risere på et par Glittertind, de ble litt "edgy", dvs at de vippet for lett over på kant. Det er ikke antydning til dette på Tind (eller Ingstad med 10mm) Svartisen bruker jeg kun med trinn 1 på tåjernet nede når jeg går, da er det litt "slark" før sålen bøyes, da det er veldig fin flex i gåbevegelsen. Jeg synes nesten det er mer behagelig gåbevelelse enn BC, men støvel/binding er vel 400g tyngre pr ski enn nyere Ingstad/BC magnum (skostørrelse 45). Svartisen har jeg da kun strammet lissene på, ikke plastspennene. Svartisen på Tind 76 greier faktisk å traversere bratt på skare uten vidje eller mer strammet tåjern og kun med snørte lisser selv om støvlene ikke i utgangspunktet er så stive som de ser ut (sålen er litt myk). Har jeg fått gnagsår av noe av de andre støvlene mine, er det bare å stappe beina rett i Svartisen støvlene og fortsette. De passer altså perfekt til mine føtter og er superkomfortable å gå med. Plastspennene bruker jeg kun når jeg setter på vidjen, trykker jeg tåjernet helt ned blir også flexen litt mer progressiv. Scarpa T4 er vesentlig stivere, de må ha tåjernet i posisjon 2 ved gange. Hylsene til pinnene ligger egentlig litt langt inn i sålen så de "gnager" av tuppene på pinnene i bindingen hvis det er for mye slark. Jeg bruker de stive stagene til Rottefella Cobra R8 på Voile bindingen sammen med T4, stagene kan tas av på samme måte som wiren (det kan en ikke gjøre på på original Hardwire). Det er vesentlig tyngre og mindre behagelig å gå med T4 enn Svartisen, men naturlig nok stor forskjell på stivhet. Tind 76 er forøvrig fine på litt tidvis rotten vårsnø, de bryter ikke like brutalt gjennom som f.eks Ingstad om en kommer inn i et parti med dårlig snø. PS. VPG har ett sett med 3pin Traverse igjen til 1307,- det er en god pris.

Statistikk som utelukkende sammenligner generert elektrisitet ett år med forbrukt elektrisitet ett år er meningsløst. Vi genererer energi med vannkraft, og det har høy variasjon gjennom sesongene. Det hjelper ikke at vi gjennom året produserer 145 TWh og kun bruker 135 Twh (eller andre tall), om vi i gjennom Januar og Februar forbruker 40 TWh og bare genererer 20. Da må det import til. Synes det er flott med kommentarer som understreker at dette er en kartlegging av de beste områdene for vindkraft, og ikke en utbyggingsplan. Allikevel er det sterke krefter som gjerne vil ha disse utbyggingene, og da må de av oss som er uenige ta til handling. Aller viktigst vil jeg oppfordre til to ting 1) Det er nok både nytt komunevalg/fylkesvalg og nytt stortingsvalg før noen av disse utbyggingene er satt i gang. Stem på noen som er imot dette. 2) Reduser eget strømforbruk det som lar seg gjøre. For en typisk bolig går ca. 50-70% til oppvarming, 15-30 % til varmvann og resten til alt annet. Innetemperatur og dusjing har faktisk en effekt. Og jo mindre strøm vi bruker, jo mindre natur trenger vi å ta i bruk.

Jeg tror at vi i fremtiden vil se mer på hva vi bruker kraften vår til. Å bruker den rene vannkrafta vår på den måten vi gjør i dag til kraftkrevende industri blant annet er jo galskap. Det er et komplisert spørsmål, men det er betimelig å spørre hvorfor EU river vindmøller over hele sitt nærområde. Det bør være en tankevekker for oss.. Forbruket er forøvrig på full fart nedover. Bedre isolerte hus og varmere vintere vil kanskje gjøre sitt.. Lagde noen kurver som viser utviklingen.

Amok er et nytt og lite selskap og de har nok gått i en klassisk nybegynnertabbe. Vet at mange It-ansatte/ledere bestiller selv som de ordinære første. Da følger de prosessen hele veien, og ser at alt går som det skal gjennom hele systemet inkl levering hjemme hos seg selv. Varene blir deretter kjørt i retur som en vanlig kunde ville ha gjort det. Mye læring i en slik prosess. De gjør nok det i nesterunde. Jeg har ikke fått noe sporingsnr enda og bestilte i august. Hadde jo regnet med krøll fra postnord et selskap i jokernord konsernet. Lisa Ekdal har jo en egen sang om postnord: Vem vet, inte du Vem vet, inte jag Vi vet ingenting nu Vi vet inget idag… Men må si Amok har vært flinke totalt sett, som ser ut til å komme i mål bare 14 dager etter skjema på en plan som var fra juni/juli i fjor. Så vis jeg får hengekøya før påske (12) og alt er ok - da er jeg fornøyd. Blir greit å teste ut for en litt skeptisk teltmann som meg. Bra vi har finn også, hvis dette blir bom. Håper i det minste at fjøl underlaget innfrir. Det passer vel bra i telt også.

Artig å se en debatt med gode argumenter og verdifull informasjon. Veldig bra innlegg @foroll!

Det er ille nok av vi raserer urørt natur med vindkraft utbyggingen. Ikke en gang eierskapet til disse anleggene har vi sikret oss. Hvis det går som planlagt vil det fram til 2020 bli bygget 18 anlegg av disse eies helt eller delvis 15 anlegg av utenlandske interesser. Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle delta i en sivil ulydighets aksjon, men nå er vist tiden kommet. Hvorfor bygges ikke dette til havs? Med teknologi fra oljeindustrien burde vi har ha konkurranse fortrinn

Vi må alle ta inn over oss at Norge har mye natur, flott sådan! men veldig lukrativ for de som ønsker å tjene penger på det som er i vinden i dag, nettopp fornybar energi. Det er blitt en mote greie som flest mulig skal sko seg på... være flinkest i klassen å gjøre store ting utad. Vi vil ha landstrøm til alle kaianlegg, alle skal kjøre EL-Bil, ja eksemplene er mange, men vi ønsker ikke monster master til å flytte strømmen rundt på nettet, vi ønsker heller ikke at vi skal ramponere flere vassdrag eller norsk natur med vindparker. Ja, hva er alternativene da? Kom med løsninger, ideer og måter å gjøre noe med det på... først da blir man hørt. Å rope i skogen hjelper ingenting. Alle kan være uenig, gå i fakkeltog og riste med sablene. Men fram til at det kommer noen gode løsninger på bordet som folket støtter, ja så er vi like langt. Vi blir fullstendig overkjørt av pampene som skal tjene penger, for de har løsningene, midlene og evnen/makta til å påvirke utfallet av sakene de har interesse av på bakrommet (korrupsjon) Blir spennende å se om vi "omsider" klarer å engasjere nok folk eller om vi bare godtar dette også

Støttes 100%. Jeg kommer til å engasjere meg når jeg ser hvilke/hvilken organisasjon som tar initiativ her i Vestfold.

Om forholdene innover – en liten føremelding. Det var egentlig meningen å dra inn til hytta søndag til mandag for å gjøre klar litt til påsken. Både Bestyrerinnen og jeg så frem til turen. Værmeldingen var god, og selv om det er lite snø, så ville vi nesten sikkert komme inn til hytta – på snøskuter. Inge Marton har kjørt ved og gass, men var usikker på om det fortsatt var mulig å komme forbi steinen helt nede ved Leitesånå , 400 meter fra hytta. Denne turen var det meningen å bruke snøskuter både frem og tilbake. Noe for oss som er pensjonister og ikke helt «sikre» på ski. Det ble dessverre endringer i planene. Bestyrerinnen kontaktet legevakten på lørdagen. Det var antakelig ikke noe alvorlig, men hun ble anbefalt å ta kontakt med fastlegen – på mandagen. Med andre ord ingen tur til Blåfjellenden for Bestyrerinnen. Jeg sto opp tidlig på søndag. Bilen var pakket, og jeg hadde avtalt å møte Inge Marton i 9-10 tiden. Han møtte opp og vi var snart på vei innover heia. Inge Marton hadde kjørt sporkallen på morgenen. Det var hardt for det meste, men enkelte plasser var det fenner med løssnø. Det var kaldt, minst 4-5 blå nede og en del kaldere på toppene. Med en vind på 10-12 m/sek ble det surt. Oppe i heia var det knallhard. Og lite snø. Det var ikke mulig å kjør i beine strekk. Det stakk steiner og berg opp, og vi måtte kjøre en del «rundt» for å komme frem. Nede ved veien og hytta – på 600 moh, og litt opp i høyden, var bekkene åpne og det rant vann. Fossebekken var så vidt gjennom, og hadde åpnet en liten råk i isen på Samholdstjernet. Det hadde vært overvann på Leitevann i uka (blått på vannet). Det var vekk da vi kjørte, men vil antakelig komme tilbake om det igjen blir varmegrader I følge kjentfolk hadde snøen minket mye på 14. dager. Nå vil det likevel være mulig å komme fram selv i påsken. Det vil være nok snø, men det vil bli en kronglete tur. For egen del håper jeg på en påske som vanlig, med et flott opphold på Blåfjellenden. Vi, både bestyrerinnen og jeg, håper på godt besøk på skjærtorsdag, da vi, tradisjonen tro, vil servere komlemiddag til overnattingsgjester. Det ble ikke lange oppholdet på hytta, og en kjapp tur tilbake – på snøskuter. Med kuldegrader og hard snø, var føret greit. Sola var kommet fram og det ble en adskillig mer behagelig tur mot Hunnedalen enn turen inn. Det var litt rart å se gjerdestolper og skilt høyt over snøen. Dette er jo normalt ting som ligger skjult til over påske. Les hele artikkelen

Heldige oss som snart skal få et sporingsnummer, som om det er noe vi går og venter på... Jeg kan ikke dra på tur med et sporingsnummer.

Hadde det vært slik at vi hadde behov for kraft hadde det stilt seg litt annerledes. Men vi produserer allerede mye mer vannkraft enn vi forbruker. Hvorfor det da i det hele tatt er et tema å rasere mer natur er for meg helt ubegripelig.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor vi bygger ut vindkraft i norsk natur. Norge har tydeligvis ikke bruk for kraften. Kraften blir eksportert til utlandet, og eierskap solgt til utlendinger ( i alle fall den som produseres i stavangerregionen). Norsk natur ofres på det grønne alteret av politikere som ønsker å vise handlekraft.

Skulle ønske dette var en aprilspøk 😭

Ta med et par brodder av typen Chainsen pro så er du hjelpt

Om man skal gå med pulk Finse - Krækkja så vær obs på at det akkurat nå er mye is/holke opp bratta retning Krækja fra Finsbergvatn. Var mange som slet med å komme opp der på fjellski (uten pulk) i helga.

Årets første fisk ble tatt på fluestanga i dag, og vi er bare i mars. Fisken ble tatt på ei nymfe i nærheten av Kristiansand. Sesongen er med andre ord i gang nå 😊. 970gram var vekta. Men regner med at den kommer til å snike seg opp til kiloen i løpet av de neste dagene 😉

..og bilde av innerteltet:

Enig i at det kanskje var litt "harde ord", at det er lurt å være kildekritisk, og at man kanskje bør ta noe av det som står der med en klype salt. Samtidig tror jeg at man skal være forsiktig med å avskrive noen basert på bakgrunnen deres. Jeg tipper forfatteren har satt seg ganske mye grundigere inn i temaet enn de fleste politikerne på Stortinget. Kilder fra 2018 er heller ikke spesielt gamle. Det vil si at det var et kraftoverskudd på litt mer en 15 TWh i 2016, eller misforstår jeg noe? Det er omtrent det samme som forfatteren av Harvest-artikkelen påstår at overskuddet var i 2017, så jeg ser ikke helt poenget ditt. Her er tallene for 2017 (2018 er ikke beregnet enda, såvidt jeg kan se): https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar. Som du sier så kan produksjonen variere fra år til år. Hvor mye har ikke jeg oversikt over, men poenget er at vi har et greit overskudd og det er absolutt ikke noe hastverk med å bygge ut mer vindkraft på land før vi har sett på andre alternativer. Topper dekkes av det nordiske kraftmarkedet som vi er en del av, slik som foroll forklarte bra lengre opp her. Hadde vi ikke tømt magasinene når kraftprisene er gode er det heller ikke sikkert vi hadde hatt behov for å importere så mye som vi gjør. Befolkningsvekst og at forbruket er økende er tatt hensyn til i utregningene i Harvest-artikkelen. Det er ingen miljøorganisasjoner som sier at vi ikke trenger mer fornybar energi. Det som er poenget er at vi må ikke forhaste oss og gjøre uopprettelig skade på norsk natur før vi absolutt må. Vi har tid, strøm og penger nok til å vente og prøve å finne bedre alternativer (utbedring av eksisterende vannkraftverk, solceller, havvindmøller osv.)

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/1n68Xe/hysterisk-vindkraftmotstand En annen vinkling " Vind er ei fantastisk kjelde til fornybar energi vi skal vere glade for. Vindkraft er ei viktig del av løysinga på vår tids mest krevjande utfordring, klimakrisa. Så får det heller vere at dei kvite, roterande blada på vindturbinane eggjar verdas Don Quijotar til strid. For min del er turbinane eit teikn på menneskeleg skaparkraft, fornuft og framtidshåp.",-

Men rapporten sier ikke noe om det er vettug magasinering i vinterhalvåret for å sikre tilstrekkelig fyllingsgrad for å sikre vårt eget forbruk?

Ja har prøvd med forskjellige løsninger på vindskjerm. Temp ute var 5 grader, litt vind. oppkok av 5,5 dl vann og med 1 oz av peisbrensel. Test 1: Hullene nede på orginal vindsjerm og så vid som mulig: -Tid forvarming: 2 min , 20 sek -Totaltid til oppkok ( med forvarming): 10 min, 20 sek Test 2: Hullene oppe på orginal vindsjerm og så vid som mulig: -Tid forvarming: 2 min , 10 sek -Totaltid til oppkok ( med forvarming): 9 min, 10 sek Test 3: Med høy titanskjerm som er litt mindre i diameter: -Tid forvarmming: 2 min -Totaltid til oppkok: Gikk tom for brensel ( dvs. måtte ha mer enn 1 oz..)

Det er litt greit å vite også, siden det nå også er mange som forbanner «det grønne skiftet» og legger skylda på ikke minst MDG. Folk blir litt ensidige i slike saker men det er mer kompleks enn som så.

Hvis vi skal tenke penger byr jo ikke atomkraft på i nærheten av samme Levelised Cost of Electricity som vindkraft. De strømprisene folk sutret over i hele vinter er mer representativt for atomkraft-strømprisene enn noe annet. Misforstå meg ikke, jeg er hverken særskilt for eller mot atomkraft. Men det er ingen perfekt løsning. Jeg ser for meg storstilt satsing på havvind som det mest realistiske alternativet om vi skal øke fornybar-produksjonen i Norge. Og selv om vi berger med strøm i dag øker strømforbruker vårt, og med planene om å få større deler av transportsektoren og oppdrettsnæringen over på elkraft i fremtiden, så vil vi trenge større energiproduksjon. Storskala ødeleggelse av fin natur for å bygge innenlands vindparker er overhodet ikke løsningen på de problemene, dog, og jeg tror det blir en av de viktigste punktene som avgjør hva jeg stemmer fremover. Miljøpolitikk er utrolig viktig, men vi trenger også klassisk naturvern.

En nødvendig operasjon innimellom Satt du på samme kjede igjen? Jeg skifter alltid kjede og drev samtidig.

Finse til Krækkja er en ganske bra tur, så du nærmer deg vel 6 timer. Det kommer alt an på føre og vind. Finsbergvatn har røye, ellers er det stort sett ørret der oppe. Komplisert med fiskekort. Dragøyfjorden, Storekrækkja og Ørteren har private fiskeretter.

Mye bedre å bare hente vannet i en «sikker» kilde, så slipper man tenke på det.

Om du skal ha det enkelt, så holder det egentlig med 3 forskjellige tørrfluer. Mygg, maur, og døgnfluer. Døgnfluene i litt forskjellige størrelser. Farge på fluene er ikke det viktigste, det er avtrykket på vannet som flua gir som er det viktigste. Kan også være greit å ta med seg noen nymfer til når det ikke vaker.

Jepp, det blir nok en egen tråd om teltet. De som produserer teltet, produserer også for de store, slik som MSR.

Oftast samd med deg om dette, men sist eg gjekk der var det jaggu lite le å få. Kastevindar frå Jøkulen på natta vart avløyst av jamn vind på kring 20 m/s. Ein del nysnø gjorde at føyka piska iherdig, og det var heftig også å ha han i ryggen/skrått inn bakfrå. Såg ikkje bæra nesten av kvar me gjekk eller forflytta oss. Dei unge bikkjene som verkeleg vart gåande i føykehøgde synes berre det var måteleg sjarmerende. Me hadde nok fått knokla opp telt åleine, men jaggu var det godt å vere to au, så gjekk det raskere.

Det er ikke så mye lengden som bekymret meg, men at mye vind og lite sikt medfører en del risiko når en er langt fra veier og bebyggelse. Og hele poenget er å komme opp i høyden, bort fra folk og hytter og toglinjer og veier og trær... det kommer flere helger, tenker jeg.

Jeg synes Axa havregrøt er greit på tur. Ta ønsket mengde i skåla og hell vann over. Skal svelle et minutt, så er den ferdig. På den måten holder det å ha en kjele til vann, og man slipper å ha en egen grøtgryte. Billig er den også, og det blir ikke så mye søppel å dra med seg, som med Real.. https://www.axa.no/produkter/grot/havregrot-rosin-vaniljesmak/

Duffelbaggen går oppi pulken. I motsetning til den dedikerte pulkbaggen tåler den å bæres hjemmefra og via kollektivtransport til Oslo S... Det kan fort bli en variant som du anbefaler til frokst, ja. Men etter å ha prøvesmakt NAN for tre unger er jeg litt ferdig med den smaken... så det blir nok noe viking tørrmelk eller lignende i stedet.

Har hatt denne vesle Helle kniven med på tur det siste halvåret, «Mandra». Noen ganger er det størrelsen det kommer an på, og for meg er det størrelse og vekt som gjør denne kniven så grei at den får være med på det meste 😊 Sjelden eg fanger grizzly og kjeltringer, eller hugger meg vei gjennom krattet når eg er på tur. Men kutter gjerne av en taustump og et plaster, skjærer opp litt kjøtt (dødt, medbrakt....), sneier hjørnet av en potetmospose, løfter av en varm gryte, spikker en tannstikke eller smører meg ei skive- Og til det fungerer den utmerket, og uten at den er noe særlig til bry når den ligger i lomma eller henger i beltet. Filetering eller vedhogst fungerer selvsagt ikke noe særlig med den.

Uten at jeg har noen av dem: En vesentlig forskjell er hvordan de settes opp. Reinsfjell har stangkanaler i ytterteltet, TN2 har stangfeste i innerteltet. Dette gir at om oppsettet skjer i regn vil innerteltet på Reinsfjell forbli tørt, mens for TN2 må innerteltet opp først og ytterteltet slenges over etterpå (hvilket ikke behøver å være helt enkelt hvis det blåser i tillegg). Et innertelt i ren mesh (netting) vil også medføre mer utlufting av oppspart varme i innerteltet. En annen sak er hvor du skal bruke det. Skal du bare holde deg til skogsområder holder TN2 i massevis. Der kan du greie deg med en presenning om du må. Skal du derimot på høyfjellet, også i perioder der det er vått og mye vind må du undersøke TN2 sine vindbestandige sider også.