Vinnerliste

Luna 4 år. White swiss shepherd/ evt hvit gjeterhund som de kaller den i Noreg.

Jeg padler nok havkajakk mer enn de fleste. Egentlig ca. hver dag nå om sommeren. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Stykket fra Bergen til Selje var i en kajakk med ror (Norse Freyja): Resten av strekningen i en kajakk med senkekjøl, en Njord som jeg har laget selv: De som sier at ror er dritt, eller senkekjøl er dritt, prater bare dritt. Det må du ikke høre på, begge deler fungerer like bra, og har litt fordeler og ulemper. ———- Freyja kunne aldri hatt noe annet enn ror, for det er en retningsstabil kajakk som reagerer svakt på kanting. Den trenger ror for å svinge i vind og varierte forhold. Kan fint padles med roret oppr når man padler mot vinden eller det er vindstille. Njord reagerer bra på kanting. Den har for så vidt nok retningsstabilitet til at et ror kan fungere, men da må man padle med svakt skråstilt ror i eks. sterk sidevind og sidestrøm, så her er senkekjøl det rette og utvilsomt mest energieffektive. Den er relativt nøytral i vinden, men dras selvsagt litt imot vinden. Med senkekjølen kan jeg finjustere kursen, og den går snorrett uten å kante mot vinden. Jeg vil ikke anbefale hverken det ene eller det andre (ror vs. senkekjøl), fordi begge deler fungerer helt eksemplarisk i alle forhold når det er montert på den rette kajakken! Du blir en like god padler med begge deler. ———— Når det gjelder stabilitet: ikke bekymre deg for det. Omtrent Alle vanlige havkajakker med bredde over 50 cm er så stabile at du blir vant med kajakken din uansett. Jeg har 51 cm bred kajakk, og tar både bilder og spiser lunch i urolig sjø. Rundbunnete havracere kan nok være utfordende. ————- Det jeg kan si er at jeg anbefaler absolutt å velge en kajakk som har passelig volum for deg. Ikke for stort! Med din vekt og høyde, og ønske om en rorkajakk, kan jeg varmt anbefale Norse Freyja. De er relativt lette i vekt, selv for glassfiberkajakker å være (finnes og i carbon). Den er rask, har smalt åreisett og lavt fordekk, glir gjennom krappe bølger uten å miste fart og rett og slett en utrolig god havkajakk for både tur og trening! Bagasjeplassen er ikke den største (fordi den har lavt volum). Men jeg klarer å pakke alt jeg trenger for en liten uke på tur i den, medregnet mat og 10 liter vannpose (fyller vann hver tredje dag, har da 2 liter camelbak på ryggen i vesten, og en liten drikkeflaske til bruk i camp og ved pauser ila dagen slik at jeg slipper å dra fram hele vannsekken når jeg skal lage mat/kaffe underveis). Den er dog veldig retningsstabil på godt og vondt. Skal du bare sitte og humpe og bumpe i bølger, og ikke er ute etter å komme så langt avgårde, er nok en kortere og mer manøvrerbar kajakk bedre. Da kan eks. søsteren, Norse Idun, være et godt valg. Den er kortere, mer lettsvingt, reagerer bra på kanting, og har derfor senkekjøl. Den går mer over bølgene enn gjennom, så det blir mer opp og ned som gjør at du ikke får like god framdrift mot korte krappe bølger, men så dykker den heller ikke like lett i medsjø. Den surfer enormt lett i medsjø, noe som er gøy. Har også noe mer volum og bredere åreisett. Ikke samme glid og effektivtet som den mye lengre og litt slankere Freyja. Gode kajakker begge to, men jeg liker personlig Freyja best av de to. For jeg liker å komme langt avgårde med minst mulig energiforbruk og ha en effektiv padlestilling. Det er nok mange andre merker som har lettsvingte kajakker som er minst like gode som Idun, utvalget her er ganske bra. Men det er ikke mange lavvolum-kajakker som er både raske og effektive på lange distanser som slår Freyja, synes jeg! 😀

Drytech fikk ny rammeavtale på stridsrasjoner til Forsvaret for den delen hvor det er krav om at rasjonene skal produseres i Norge: https://www.fma.no/aktuelt-og-media/2025/drytech-as-skal-levere-arktiske-stridsrasjoner-til-forsvaret I følge et intervju i Forsvarets forum i forbindelse med den nye avtalen kommer det også noen nye retter både til Forsvaret og det sivile markedet: https://www.forsvaretsforum.no/anskaffelser-drytech-mat/drytech-fortsetter-a-levere-feltproviant-til-forsvaret/446125 Det er ennå ikke avklart hvem som får den andre rammeavtalen hvor det ikke er krav til produksjon i Norge. Hensikten er å ha flere leverandører med tanke på forsyningssikkerhet.

Jeg tenker vi stopper denne tråden her nå, vi har jobbet oss godt vekk fra trådstartes tema.

Jeg er stor fan av Katadyn sine Befree filtre. Lett og enkelt. I de større pose-modellene har de en dobbel funksjon som vannpose når man skal slå leir der det ikke er vann tilgjengelig og heller kan bære med seg litt ekstra. Filteret er kompatibelt med Hydrapak sine vannposer (Hydrapak produserer også Befree-posene for Katadyn), om man vil ha enda større utgaver. På langtur bruker jeg en Hydrapak Seeker 4L pose i kombo med Katadyn-filteret. Katadyn sine filtre blir til slutt veldig trege, men fornuftig bruk og skylling etter bruk holder liv i de ganske lenge. Nå på Norge på Langs byttet jeg ut det første filteret ca. halvveis på turen (~50 dager). Det fungerte fremdeles fint nok, men det var veldig stor forskjell på flyten mot det nye filteret som skal vare ut resten av turen. Minus: Litt dyrt, men lav pris å betale for å være litt mer sikker på å unngå rennaræv på tur 😁

Jeg ville heller a gått for Platypus QuickDraw. Denne har "vanlige" 28mm gjenger og kan skrus på en standard flaske, så kan du skvise vann over i en ren flaske, eller drikke direkte fra filteret. Platypus QuicDraw har relativt god flow, vesentlig bedre enn Sawyer

Hogstflater er veldig tydelige på satelittbilder tatt når det er snø

Ja, helt enig, hva skal vi mennesker egentlig med ville dyr i norsk natur? Rydd unna allt som kan utgjøre en potensiell fare og/eller irritasjon. Fjern hoggorm, jordveps, irriterende måker, pissmaur, hakkespetter som hakker i trær når vi skal sove i plast teltet vårt, irriterende rugda som skriker om kvelden under sitt trekk, ringduer som støyer, for ikke snakke om kråker og skjærer, småfugl som driter på bilene våre, humler og bier.......vi mennesker trenger ikke en natur med ett inntakt økosystem, inkludert toppredatorer. Vi mennesker klarer oss sjøl. Tenk hvor digg det er å smekke opp ett telt nedi vannkanten på fjellet og vite at man slipper allt dette dyresøppelet rundt teltleiren. Fiskestanga trenger du ikke mer, fast sittende flueimitasjoner som setter seg fast i trær rundt vannet. Hva skal vi egentlig med alle disse træra? Er jo bare i veien , fjern dem alle!! Hva skal vi med villfisk i norsk fjellheim, når vi kan fiske i oppdrettsanlegga til Witsøe, her får vi mye større fisk, fulle av sunne friske pellets med deilige røde fargestoffer. Fjellørreten er jo full av ekle bedritne stikkende insekter. Men hvor skal jegere skyte rådyr, hjort, elg, skogsfugl? Selvfølgelig, vi mennesker har jo innhegninger for sånt. Svenskekongen er jo en flittig jeger, som skyter innhegnet elg. Da har vi løst alle problemer, friluftsfolk kan ferdes risiko fritt i naturen og jegere kan fortsatt glede seg over å få drept dyr, i innhegninger. Uten ville dyr, slipper vi den fordømte båndtvangen også....det er bare positive effekter ved å fjerne allt villt liv. Gå med bikkja i bånd??? Tungvint....vi må ha det mer lettvint. Neste generasjon? Drit i dem a!!!! Drit i allt....det er meg og mitt som gjelder. Egoet til mennesket må vinne fram. Vi mennesker må snart vinne krigen vi fører mot naturen og dyrelivet, det begynner å haste.

Dei fleste fjellområda er bare dekt med omløpsfotografering (https://kartverket.no/geodataarbeid/program-for-omlopsfotografering) med bakkeoppløysing på 25cm, altså 8 pikslar pr 1m². Einmannsteltet mitt er 2,5m², det er bare 20 pikslar i norgeibilder.no og norgeibilder.no fortel meg ikkje om desse 20 pikslane er nokonlunde flate. Det er nok tusenvis med fine teltplassar mellom kvar plass ein kan finne på norgeibilder.no Eg har aldri studert kart på denne måten for å finne ein teltplass. Når det nærmar seg kveld, byrjar eg å sjå meg omkring etter ein plass, og eg har alltid lykkast med det i løpet av ein halvtime. Går eg i terreng der det er langt mellom dei brukbare plassane, byrjar eg å leite litt tidlegare, enn der det er flusst med plassar. I forhold til å lese terrenget, prøvar eg å unngå morgonsol i den varme årstida. I den kalde årstida prøver eg å få mest mogleg morgonsol. Er det mykje mygg, prøver eg å få ein mest mogleg luftig teltplass. Dersom det er mykje vind, prøver eg å finne le. Finne eg ein fin teltplass i område der det er langt mellom dei, legg eg han inn på gps'en for seinare bruk.

Det er mange gode og populære engelske produsenter i dag også. Citus 55/60 er mer som en treningskajakk enn en havkajakk. Den har ikke vanntett skott framme, så man bør ha flytepose i tilfelle velt. Trolig vanskelig å komme oppi dersom man velter, mangler deksrigg, og ingen lårstøtter (gjør rullen nesten umulig). Har også underliggende ror, så da er der veldig uegnet til tur hvor man går i land i fjæra. En bred kajakk blir kanskje mer stabil på flattvann. Men det er ikke ustabilt å padle på flattvann, det er i bølger man trenger stabilitet. Og da er det en fordel med en kajakk som har lavere primærstabilitet og ikke vil følge bølgene så mye. VKV beskriver dette bra med sine rundere bunnprofiler. En bakebolle fyllt med litt vekt vil bare duve opp og ned i bølger, og hole seg mer eller mindre vannrett. En isboks vil rugge fra side til side i bølgene, men føles mer stabil på flattvann. Alt med måte, selvsagt. Jeg har forresten også tro på VKV kajakkene om man vil padle med ror, og samtidig ha god bagasjeplass (men hvor mye skal du egentlig ha med da??). De har racing-kajakk inspirert sits og åpning, slik at man virkelig kan dra på og padle effektivt. Antagelig litt mer krevende i veldig grov sjø, og å rulle med. (Man tilpasser sittebrønnen litt hvis man vil ha rullevennlighet på disse. Jeg antar med litt padding/skum for lårgrep). Jeg har ikke prøvd disse, det er noe ganske annerledes enn den trange Njorden jeg padler i dag. Kajakker må uansett testes, og aller helst på vannet!

Hvis man ikke er så besatt av å ligge «ved vannet» finner man stort sett teltplass. At bakken jeg ligger på er flat og at jeg ikke blåser bort er mye viktigere for meg enn så og si alt annet.

Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍

Hør hør 🙏🏻 Det tok meg noen år å komme dit selv, men jeg har gjort det samme. Kjører selv dieselbil, men når bilen allerede er produsert er det mer miljøvennlig å fortsette å kjøre den, enn å bytte ut i ny, uansett hva den måtte bruke av "drivstoff" En god diskusjon er aldri uten ytterpunkt og motstridende meninger. 🤩

Ja faktisk, så forsøker jeg å gjøre min del. Bor i utkant Norge, kjøpt gammelt hus i stedet for nytt. Bruker lite strøm og bruker heller penger på fikse småbruket enn å pusse opp innvendig. Slår graset i slutten av sommeren, slik at gress, vill planter og annet kan gro i fred. Tar ut ved, men kun for å tynne ut skogen jeg har, og lar alltid noe bukskas stå igjen til haren og elgen som stikker innom (eglen har en fast plass på vinteren som den bruker som nattleie). Størst motivasjonen til å flytte til utkanten var å komme nærmere naturen, samt at det er mye triveligere å bo her enn i sentralstrøk. Skal ikke gå mange km før jeg er i vill natur. Kjører selvfølgelig diselbil, men har noen mil å kjøre for å komme til sentralstrøk og ser ikke poenget med å ha elbil. Har ikke behov å reise noe sted for å komme meg på "ferie". Har ikke flydd eller vært utenlands siden 2013. Sier jeg har ferie hver dag etter klokka 15.30 året rundt Slik, er det for mange som bor her i utkanten.

Jeg var en av testerne til Bergans sommeren for 2 år siden. Jeg fikk tilsendt både bukse og jakke i serien du er interessert i. Buksa var for stor, så den fikk jeg aldri testet. Jakka derimot brukte jeg ca 30 dager på Hardangervidda Vest på turer med telt og fiskestang i all slags vær. Jeg ga jakka topp karakter i etterkant. Jakka er lett og pakker lite. Den holdt meg helt tørr på dager med mye regn. Under forflytning opplevde jeg at den også ventilerer bedre enn alt jeg har prøvd av tilsvarende produkter fra andre produsenter. Jeg ble også veldig glad i de to uvanlig store lommene i fronten. Den ene brukte jeg til oppbevaring av kart og kompass under forflytning. Ytterstoffet er bortimot lydløst og føles mykt og behagelig. Etter 30 dagers bruk så jeg ingen tegn til slitasje. Som en ekstra bonus kan du vaske jakka med Omo eller tilsvarende etter tur. Ikke noe hazzle med impregnering. For ordens skyld - jeg har ingen tilknytning til Bergans.

For eller imot passivt ståsnøre? Jeg er personlig fryktelig motstander av et passivt ståsnøre uten kontinuerlig tilsyn. Jeg har sett konsekvensen av hvilken fare dette kan utgjøre for dyre-og fuglelivet, som her i Femundsmarka hvor jeg kom over en Svartand som satt fast i et slikt: Historien finnes her: https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2013/07/femundsmarka-2013.html Også når noen "glemmer" ståsnøret sitt er jo ille å komme over, her også i Femundsmarka: Turen jeg opplevde dette finnes her: https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/07/rogen-femundsmarka-2018-med-allykano.html Vinterstid er det noe annet mener jeg, og da er det greit innafor med ståsnører man røkter mens man er på isfisketur. Langt mindre fare for annet liv. Fiskereglene for Femundsmarka nasjonalpark (Engerdal kommune) forbyr passivt ståsnøre, noe som bør være til etterfølgelse synes jeg: https://www.inatur.no/fiske/5111787ae4b01fe6cf1f73e8/fiskekort-for-femundsmarka-nasjonalpark

Det er ufattelig mange andre også som tyner reglene "bare litt" i sin fordel så lenge ingen ser det. Dermed blir det færre og færre som bryr seg også når det blir vist "feil" eller brudd på lover og regler. Jeg har egentlig en innebygget feil som gjør at man føler for å si fra om alle feil/mangler man oppdager (funger fint de dagene jobben sender en på kontrolloppdrag dog), men har med årene forsøkt å lære meg selv grensen mellom hva som er verdt å si fra om og ikke... På generell basis er jeg tilhenger av at man via tv-produksjoner på statskanalen og andre store aktører forsøker å enten gjøre alt ihht regelverk og evt informere grundig om de tilfellene det svikter. Det vanskelige punktet er at produksjonsteamet bak denne typen produksjoner vet mye mindre om regelverket innenfor det de presenterer enn "hovedpersonen". (Bilbelteregler unntatt kanskje ) Ellers så er jeg rimelig sikker på at Lov om laksefisk og innlandsfisk tidligere inneholdt en linje om at redskap ikke skulle forlates under fiske, men finner ikke dette igjen nuh. For noen år siden leste jeg alt for mye regler om jakt og fiske og det kan hende ordlyden henger igjen fra et annet regelverk. Ellers regner jeg med at gjedde fortsatt er eneste unntaket for fisk som kan skytes med hagle?

I fare for å dra diskusjonen litt langt fra topic: Nå ser jeg diskusjoner på Facebook fordi Isak ikke bruker setebelter i noen av sekvensene i sin serie. Tonje Blomseth bygde en ulovlig hytte og jakta rype utenfor jakttida i sin serie fra Alaska. Jens Kvernmo brukte drone og hadde løse hunder i kalvingsområde i Børgefjell. Anne Lindmo lager bål i et naturreservat med bålforbud. Dette for å lage underholdning til folket. Spørsmålet er jo hvor mye "ulovligheter" en TV-produksjon skal tåle? Bør ikke bransjen selv ta ansvar? Hvis det ikke blir givende å lage "frilufts-TV", der man følger regelverket, så bør man kanskje finne noe annet å holde på med. Da snakker jeg om de tilfellene der det er snakk om regelbrudd, og ikke ståsnøret til Lars Monsen (derfor varsel om off topic).

Bare av nysgjerrighet: Sitter du og vurderer motivene til alle som poster her? Det kan like gjerne være noen som bruker Monsen som eksempel for å spørre om de selv har lov til å sette ut et slikt snøre..

Kansje litt OT men her føler jeg for å gratulere

Min beste turkamerat <3 Utrolig enkel hund å ha med seg på tur. Hun har jobbet godt i alle år på tur. Nå er hun gammel og ikke helt i form lenger, så hun nyter nå å være med på tur kun for kosens skyld, men slitsomt nok det

Etter mandagens kraftige skybrudd med tilsvarende kraftig tordenvær her hvor jeg bor, så falt jeg i tanker om at det kanskje var en eller annen "stakkar" som satt i et lite telt et eller annet sted og i nærheten og lurte på om dette ville ende bra. Da kan litt kunskap om hva det er som skjer kanskje hjelpe litt. Tanken på at påstanden min om at en plastkopp under stanga på en lavvo ikke hjelper ble kanskje hengende litt i luften, og siden jeg har litt tid til overs så kan jeg kanskje begrunne dette litt bedre. Et lyn er faktisk ikke annet enn en lysbue tilsvarende den man får når man sveiser med elektrisk sveiseapparat, men med den forskjellen at temperaturen kan komme opp i nermere 30 000 grader celsius. Dette er ca. 5 ganger temperaturen på sola., men siden lynet bare varer ca 1/4 sekund så er det ikke så mye som blir antent. For å få en lynutladning så må det være en spenningsforskjell mellom utgangspunktet og nedslagspunktet for lynet på fra 200 til 1000 volt/mm. Strømstyrken i lynet vil være et sted mellom 1000 og 300 000 amp. I et vanlig bolighus har vi vanligvis 220 -230 volts spenning og fra 10 til 25 amp. strømstyrke. Ved vanlig husholdningsstrøm så ville nok en plastkopp isolere godt nok, men ikke mot de kreftene som finnes i et lyn. Sikrest er man som regel inne i et hus eller i en bil. En bil regnes faktisk for å være det sikreste stedet. Ikke på grunn av gummidekkene, men på grunn av at bilen er laget av metall og fungerer da som et Faradays bur. http://no.wikipedia.org/wiki/Faradays_bur Her er også noen forholdsregler fra meteorologisk institutt. http://retro.met.no/met/met_lex/q_u/torden/forholdsregler.html

Jeg var en gang på telttur med min sønn som da var 5 eller 6 år. (Husker ikke sikkert hvilket år.) Vi brukte kano og slo opp teltet på en liten holme i et stort vann. Like ved teltet lå det en diger stein og ellers var holmen stort sett dekket av glissen furuskog. Ut på natten våknet jeg av at det var begynt å tordne. Jeg kunne høre at tordenskrallene kom nermere og nermere. Plutselig kom det et kraftig vindkast som nesten trykket teltet, et iglotelt, ned i ansiktet mitt. Vindkastet hadde også med seg en kraftig, nermest tropisk regnskur som kom over oss som sluppet ut av en sekk. Så kom smellet. Det lynte og tordnet, ja ikke slik torden med rulling langt borte, men et lysglimt og et smell som minnet mest om en kraftig eksplosjon. Veslegutten min våknet og det første jeg tenkte på var at nå blir han vettskremt og vil hjem, men nei. Han bare lurte på om det var den store steinen på utsiden av teltet som hadde eksplodert. Jeg mente at det var det nok ikke, men han insisterte på å titte ut for å se. Jeg åpnet glidelåsen i teltet og ble mødt av en kraftig lukt, en blanding av elektrisk kortslutning og sprengning med dynamitt. Steinen var like hel og vi så ikke tegn til lynnedslag andre steder i nærheten heller, men utladningen hadde nok vert rimelig nære teltet. Lynutladninger skjer jo vanligvis et stykke oppe i luften, men hvis man har en gjenstand som stikker et stykke opp i luften så er det stor fare for at denne kan fungere som en leder og bli splintret når det smeller. De fleste vet sikkert at man er rimelig trygg for lynet når man sitter inne i en bil, men dette er ikke på grunn av at bilen har gummihjul. Gummihjul eller sko med gummisåler hjelper deg ingen ting. Bilen er trygg på grunn av et den elektriske strømmen alltid går den letteste veien og det er gjennom bilens metall. Sitter mann inne i bilen så blir dette som en fugl som sitter på en strømledning. Et lynnedslag er jo ikke som man skulle tro noe som kommer fra oven og skytes ned mot bakken. Sterkt forenklet så er det rett og slett en eksplosjon på grunn av at det strømmer så mye elektroner fra bakken og opp mot himmelen eller skyene, eller mellom skyer, (fra - til +) at luften blir så oppvarmet at den eksploderer. Det er denne eksplosjonen som lager både lysglimtet og smellet. Hvor dette skjer kan man aldri være helt sikker på, men ligger man lavt i terrenget så er skjansene mindre for å befinne seg midt i herligheten når det smeller. Jeg bodde en gang i Bergen, i området Nattlandsfjellet like syd for sentrum. Under et volsomt tordenvær kunne jeg stå i vinduet mitt og se lynene formelig danse på toppen av fjellene på vestsiden av byen. Løvstakken og Gullfjellet tror jeg det heter. Det var et fantastisk syn.

Er vell mere enn bare en "mistanke" når de har felt en hannbjørn og ikke ei binne..

Ikke lett dette her nei.... VG: Bjørn felt i Jarfjord – mistenker at det er feil bjørn , Statens Naturoppsyn har jaktet en binne, men skutt en hannbjørn. https://www.vg.no/nyheter/i/nyoJKL/politiet-bjoern-felt-i-jarfjord