Vinnerliste

Fototur til Bjellandstrand på Tromøya(Arendal), litt vekk fra der "alle" er, på Hove/Spornes. Perfekt sted å gå om man vil trene opp anklene sine, evt skade de Viktig å ligge lavt for å få bildene man er ute etter, selv om tangen luktet helt jæv..... Og for sikkerhetsskyld, så snudde jeg når jeg møtte disse, selv om ryktene sier at "de er snille: Et par av bildene som ble tatt:

Nå er det mest robuste Saor DCF tilgjengelig hos Trekkertent igjen. 80oz/1180gram. (Har kanskje vært det en stund. Lenge siden jeg har sjekket). Så jeg sendte i vei en bestilling med 2 modifikasjoner: 1: Innertelt som er 80cm bredt i den ene enden og 120cm i den andre. (Bredt på høyre side sett utenfra). Kostnad £20. 2: Ei "luke" i innerteltveggen, (altså rett frem når man ser inn i teltet), på 40x40cm, (starter 20cm fra gulvet). Kostnad £15. Ikke gale priser for modifikasjoner, men grunnprisen tar kanskje høyde for litt🤔 Lang leveringstid, men for meg er det bare jakt de neste 6 månedene, så da får Marc klippe og sy når han har lyst. 🐌

Er det bare meg som er sær når jeg mener NPL står for Norge på langs og dermed uansett ikke skal inneholde noen grensekryssninger?

Østvidda for ett par uker siden. Rett nord for Skytterbuhovda dette. Det bugnet med modne fine molter. Været var perfekt og teltliv en fornøyelse. Edit. Jeg tenkte jeg skulle dele ett bilde av Skyttarbu, der vi tilbrakte ei natt på noen forferdelig brisker. Aldri mer sove der. Vi kommer nok til å besøke bua igjen, men da setter jeg heller opp ett telt utenfor og bruker det som soverom.

Så var man Alene med Porsangerhalvøya.

🙂 Den skal brukes for tilkomst til mellomrommet mellom inner og yttertelt i regnvær. Er jo litt plass mellom dukene til litt saker og ting. Alle hulrom må utnyttes for å beholde maksimalt med tumleplass i ytterteltet. Og har man plassert noe mellom der kan man jo være sikker på at man trenger det når det høljer ned. Da er det jo deilig å slippe å gå ut. 😉

Spennende telt! Du får legge ut en gjennomgang når du får testet det :-)

Får slenge meg på sidesporet her jeg også ( 🙂? )....livet, for min del er best uten Jesus (og de andre "gutta")... og sprit... Garmin og nattur'n gir meg den rusen jeg trenger ☺️

Her er observasjonene av arten i følge artsdatabanken.

Tenk å ha sånn flaks at man har fri akkurat de dagene det er sommervarme på Sørøya. Tok ferge til Hasvik torsdag, og første natt ble ved Hafsfjordvannet. Andre natt ved Steinvatnet, og siste natt ved Nyvatna. Ingen bitevillig fisk. Jeg hadde aldri trodd at det var på Sørøya jeg skulle verdsette muligheten til å ta av ytterteltet, og kunne slumre videre i innerteltet. 20 Grader, litt vind og lite innsekt gjorde dette til en tur jeg aldri glemmer. Mest sannsynlig er det første og siste gang jeg er på Sørøya akkurat de få dagene som kan kalles sommer😉

Takk for tipset. Da er det kjøpt inn

Hadde en flott overnattingstur mens det ennå var midnattsol, på det «faste» fjellet mitt. Padlekompisen fra forrige innlegg skulle gå tur fra samme startsted dagen etter, så han fikk være med. Det er skikkelig fint å sitte her i teltåpninga, med utsikt utover havet og midnattsola rett i fleisen. Så får det heller være at det ofte blir litt «trekk» her oppe - det settes pris på om morgenen, når sola steiker på teltet. Flere bilder HER i bloggen.

En kamerat samt en nevø bruker dette produkt, og de er fornøyd. Jeg benytter forøvrig selv enkelte billigere klesprodukter, og jeg synes de faktisk overrasker positivt, i forhold til de svært dyre produktene.

@Marius Engelsen, VPG har 25% på vandrestaver i dag. Sånn til info.. https://www.vpg.no/tur/vandrestaver?pageID=2

Lurt å sjekke Artsdatabasen! Merkelig at det ikke finnes hjoretlusflue der i det hele tatt, jeg ville nesten trodd det var minst like ille der som her med tanke på klima (og antall hjortedyr?). Fantastiske nyheter ihvertfall, tenk å gå tur i skogen om høsten igjen uten å bli dekka i insekter æ... 😍

Har ikke sett mye av den her ute i Ålesundsområdet. (les: ingen)

Jeg forakter rapelleringsringer. Det er knot, men om det funker for deg. Toot toot! Selv bruker jeg Ti cinch buckles fra Dutchwaregear. De er veldig enkle å justere opp og ned. https://dutchwaregear.com/product/ti-cinch-buckle-complete-suspension/#tree-straps Før jeg hadde det brukte jeg en enkel toggle-setup med jekkestropp fra Jula, påsydd et øye.

Det er med whisky som alt annet. Det finnes ofte mer enn ett svar. En single malt, single cask kan være opp mot 62%. Da gjør det seg med en skvett vann i den. En Jameson smaker i utgangspunktet høgg, så uten cola og is er ikke den noe å trakte etter i min mening. Mesteparten av tiden gjør jeg dog som du og drikker den bar. (No pun intended) Foretrekker 12-20 år gamle islay whiskyer og en og annen Bourbon. Jeg pleier ikke å be. Ikke engang når jeg er panserdrita, men jeg respekterer de som gjør det og vokste selv opp ganske kristenkonservativt. Når det kommer til hengekøye, så har jeg vært igjennom flere hengekøyer, men har tilslutt havnet i håndsydd amerikansk territorie både på TQ, UQ, køye og tarp. Jeg er enormt fornøyd med det

Det er polyuretanbelegget i seg selv som svekker styrken i duken og ikke flammehemmere som blandes inn. Den tekniske forklaring finnes i denne bloggposten fra den amerikanske teltprodusenten SlingFin som jeg postet lengre oppe. Mens silikon faktisk øker styrken, siden silikon belegget gjøre det lettere for fibrene i teltduken å skli forhold til hverandre, slik at belastningen på duken kan overføres til flere fibrene. Dermed øker rivestyrken. Mens polyuretan låser fibrene i forhold til hverandre, slik at belastningen på duken i mindre grad overføres til nabofibre, dermed reduseres rivestyrken. Også duker med silikon på den ene siden og polyuretan på den andre siden har svekket styrke i følge artikkelen. Se også denne artikkelen fra Hilleberg: https://hilleberg.com/swe/om-tälten/rivstyrkans-betydelse/

Flammehemmerne kan ikke blandes med silikon, men må blandes med polyuretan: Waterproof Fabric Coatings 101: PU vs. PE vs. Silicone Og her er første del av innlegget, siden lenke i innlegget ikke fungerer som de skal: Tent Fabric 101: Nylon vs Polyester vs Dyneema/Cuben Meget grundig gjennomgang av disse stofftypene og overflatebehandling. Det er klare ulemper med telt med PU-belegg i forhold til styrke, vekt og levetid (blant annet på grunn av hydrolyse av PU-belegget.) Hovedårsaken til at PU brukes i stor grad hos amerikanske teltprodusenter er på grunn av lovgivning i Kanada og noen få stater i USA inkludert California.

Jeg kjøpte et par McKinley Migra 08 nå i sommer - de har funket ok, litt usikker på om jeg syns håndtaket er optimalt. Egentlig liker jeg utformingen av Swix sine "skistav"-håndtak best, men som andre her har kommentert: korkmatrialet har en tendens til å gå i oppløsning. https://www.intersport.no/mckinley-migra-08-vandrestav-utendors/iic.mckinley.414832.901.html?dwvar_iic.mckinley.414832.901_color=901&cgid=

En kortere dugnad enn planlagt. En god del av arbeidet på Turistforeningens hytter blir gjort på dugnad. For egen del blir det noe jobbing på Blåfjellenden, men det hender jeg også er med på å jobbe på andre hytter. Egil ville gjerne ha meg med til Sandsa. Han holdt på med å ordne ytterveggen etter at det i noen år hadde kommet vann inn i veggen fra vaskerommet. Det er ikke kjekt å jobbe med tungt utstyr alene langt fra folk, og selv om jeg ikke er spesielt god med sag og elektrisk verktøy, er jeg flink til å se på at andre jobber. Og det hende at fire hender, er nødvendig for å få ting på plass. Nå har jeg vært på Sandsa et par ganger før, men det ville passe bra å besøke hytta en gang til. Ikke minst siden Egil da ville være med til Blåfjellenden for å ordne lyset på annekset. Sandsa er en svær og ruvende hytte. Den ble tegnet av arkitekt Henrik Nissen d.y. Sønn av en kjent arkitekt og han har selv tegnet en del av de mest kjente turisthyttene i Norge. Som for eksempel Gjendesheim, Glitterheim, Nøstedalsseter og Skogadalsbøen. Sandsa er antakelig den turistforeningshytta fra den tiden (før 1940) som er minst endret og som fremstår i sin opprinnelige form. Så avgjort verdt å få med seg. Hytta er en del av Turistforeningenes historie. I dag litt mørk og trist, med mange rom, over 40 sengeplasser, og både stue og peisestue, - og få gjester. Vi var alene på hytta de dagene vi jobbet der. Det var meningen å holde på i flere dager, men alt andre dagen var det meste av arbeidet utført. Med god hjelp av Bjarne, fikk Egil gjort det han hadde tenkt å gjøre og vi kunne avslutte tidligere en planlagt. Selv om det ikke var nødvendig å gå til hytta, vi hadde båt på vannet, så ble det likevel en god del bæring av utstyr fra båten og opp til hytta. I tillegg skulle jo en del tilbake til bilen. Nå var det jobbingen som fikk svetten fram. Blanding av betong i trillebør er slitsomt, og krever energi. Jeg klarte å bli svett disse dagene også. Med stor hytte og mange rom, tar det også tid å vaske gulv. Støv fra riving og betongstøv er vanskelig å bli kvitt. Etter å ha skiftet vann tre ganger var gulvet i gang og skut sånn noen rent. Nå ble det også tid til å snakke med de andre. Egil har jeg jobbet med noen gange. Ganske mange, men Bjørn har jeg antakelig bare truffet en gang før. Vi fant for ut at vi hadde mange felles kjente, og det ble en hyggelig stund med utveksle historier og opplysninger oss i mellom. Med nærmes sol og sommer da vi kom inn, ble det litt kaldere, og høststemning da vi dro. Det regnet litt på formiddagen. Vinden tok seg opp og temperaturen var ned mot ti grader. Høstlig, med andre ord. Det er kjekt å bli tidlig ferdig, men med godvær i sikte, hadde det også passet å gå videre – for eksempel til Stranddalen.

Spontantur sen ettermiddag i dag til et lite tjern for å teste fiskelykken. Når fiskestangen ble pakket bort, dukket beveren opp: Der jeg parkerte bilen møtte jeg en kar som så at jeg hadde med fotokamera og teleobjektiv, han tipset meg at det ofte var et rådyr med to kje i området jeg skulle opp i.. Når jeg kom tilbake sto disse på andre siden av veien for der bilen sto: Teleobjektiv på 400mm f5,6 med 1,4x Teleconverter som da gir 540mm f8, funker særdeles dårlig i skumring, uansett hvor bra kameraet man har som takler høy ISO... Men teleobjektiv er kjekt når månen er i horisonten.

Ferien nærmer seg slutten men vi fikk en fin tur opp i høyden i dag oppe ved Kappfjellet. Et område vi blir mer og mer glade i. Stekende sol og vindstille sommerdag i høyfjellet. Fisk fikk vi og. Høyfjellsterreng og Tradisjon med å slenge seg i lyngen ved enhver anledning i vår familie, Vi avsluttet turen ved Jervskardet - Øvre Fiplingvatten - med Børgefjell i bakgrunnen. Simskardet blir til venstre i dette bildet. Det kom noen dråper på slutten av turen.. helt greit..

Dagens topptur utgikk pga lavt skydekke. Da blei det i stedet en runde til kommunens eineste vannliljevann som nå står i blomst. Wikipedia påstår disse er vanlige nord til Troms, men de er ikke svært vanlige, så det er faktisk første gang jeg ser vannliljer «live».

En flott heiatur. Det er ikke alltid like lett å bli enig med meg selv om hvor jeg skal på tur. Det blir jo mange turer på de samme stiene, og jeg er ikke alltid klar for nye «eventyr». Det er litt skremmende å gå på nye plasser, spesielt alene. Og det er ikke blitt lettere å overtale meg selv om å forsøke noe nytt etter som årene går. Denne uka var Yr mindre samarbeidsvillig enn det jeg har opplevd den siste tiden. Det ble meldt om regn og ruskevær. Drittvær mener mange. I hvert fall ikke noe kjekt vær å starte en tur i. Dørstokkmila er lang og tung i dårlig vær. Først langt på kveld tirsdag tenkte jeg på en dagstur til Blåfjellenden som en mulighet. Det var lenge siden jeg hadde forsøkt meg på den turen – trodde jeg. Nå er det heldigvis enkelt å sjekke hvor lenge siden, og svaret var at jeg hadde gjennomført en slik tur i året de siste årene. Før det, ble det mange dagsturer til Blåfjellenden i året. Det var med andre ord på tide med den årlige turen frem og tilbake til Blåfjellenden dette året også. Det er ikke en ny tur, snarere tvert om. Dette er en tur jeg antakelig har gått opp mot 1000 ganger om jeg rekner frem og tilbake som to ganger. En tur hvor jeg omtrent kjenner hver stein og tue. Nå er det jo ikke sånn at turen blir kortere og med færre bakker opp og ned. Likevel blir det enklere og kjappere å komme fram når føttene går omtrent på egen hånd. Ikke minst blir det mindre krevende når bakkene er kjent, og jeg kommer til toppen uten at pulsen er på topp. Jevn fart er det som teller. Turen er likevel ikke «enkel». Den krever sitt. Starten går fra Høgaleitet i Hunnedalen og ender ved hytta på Høgaleitet ved Blåfjellenden. Begge stedene er 600 moh, og høyeste punkt på turen er omtrent 900 moh. Inne i mellom er det noen bakker Tilsammen er det nesten 7-800 høydemeter. Avstanden er målt av mange. De fleste får turen til å bli 8,4 kilometer, og for meg tar turen nå litt over to timer om forholdene er bra, og 2,5 timer i regn og styggevær. Omtrent 4 kilometer i timen sier litt om hvor «tung» turen egentlig er. Vanligvis er det mulig å holde større fart, med lett sekk og gode forhold. Det skulle være bra vær onsdag. Med litt sol mye skyer, lite vind, men med noe lavere temperatur enn det vi har hatt den siste tiden. Flotte forhold for en tur i heia. Her var det bare å hive sekken og komme seg avgårde opp til Hunnedalen. 1 time hjemmefra – i god fart.... Selv med en lett sekk, og virkelig flotte forhold, tørt og bra sti, ble det ikke «lett». Jeg hadde en tung dag innover. Litt overraskende for meg, da jeg hadde tatt det med ro noen dager, og burde ha overskudd i masser. Planen var å jobbe litt inne på hytta, ta den tiden det trengtes og så slappe av en god stund. Jeg behøvde ikke å være tidlig hjemme, og kunne bruke hele dagen, og noe av kvelden om det trengtes. Etter to-tre timer var småjobbene gjort, og jeg hadde både spist og slappet av. Jeg var klar for tilbaketuren. Den gikk merkverdig lett. Det var ikke snakk om «tung» tur i det hele tatt. Litt små-springing i bakkene og noen kjappe steg opp små kneiker. Omtrent som i gamle dager. Jeg hadde funnet overskuddet jeg savnet på vei inn. Det ble en kjekk tur tilbake, med sola i ansiktet og den lille trekken bakfra. Nesten perfekte forhold. Turen over heia hadde tatt to timer. Nesten god gammel fart. Det var jeg god fornøyd med, spesielt siden jeg ikke var noe særlig stiv da jeg kom til bilen. Det var jeg dagen etter....

På våren ferdes jeg en god del i områder hvor sørsamene passer/driver/ gjeter reinsdyr med snøscootere. Samene, som gjeter i disse områdene , overnatter ikke ute, de sover i hus og hytter. Men de har en lang lunsj midt på dagen ute i fjellet, og disse bålstedene ser ut som ett sant hælvette med plast, papir, brukte papptallerken, plastkrus, teip, defekte scooterdeler, plastkanner osv. De første årene jeg var i disse områdene, plukket jeg med all søppel jeg fant, men det kan jeg ikke fortsette med, for det er en heldagsjobb syv dager i uka. På våren stikker det opp en god del stein av snøen hvor de kjører, samt at samene kjører en del på barmark i korte og lengre strekninger. Der hvor dette skjer skrapes små plast biter av plastskiene på scooterne og denne plasten ser man nærmest overalt i fjellet, spesielt hvis man ser etter de/ er obs på de. Dette er ikke bra! Skulle ikke forundre meg om deres egne dyr får i seg denne plasten. Min erfaring er at det kan se ut som reinnæringa har litt å gå på når det gjelder å ta med seg søppel.. Om sommeren kjører de firehjulinger, sekhjulinger og crossere i fjellet. Dype spor etter doningene og søppel nær sagt overalt da også.

Full forståelse for det. Heldig for natursvina at de har forlatt åstedet lenge før du og jeg kommer dit. Hvilket jo er noe av problemet. De fester og har det moro en natt, mens etterlatenskapene blir liggende i tiår til glede for generasjoner. Noen av samlingene av tomflasker og hermetikkbokser jeg har kommet over kan ha vært godt på vei til å bli kulturminner.

Nei, med mindre det står i avtalen at du har rettigheter på uberørt natur. Det er nok grunneiere som rydder det verste eller de mest tilgjengelige plassene, men det er begrenset hvor mye tid man setter av til å rydde etter natursvin. Se bare på hvor tregt det går med å bli kvitt piggtråd i utmark. Siden idioter på tur søpler, så er det mest nærliggende at turfolk rydder. Vi er der uansett og har (i motsetning til idiotene), plass i sekken og saft nok i beina til å bære ut plast og folie. Jeg tror også at vi bør prate om søppel. Om spørsmålet om "Hvordan ordner du deg med søppel?" er like naturlig som "Hvor mange topper/mil/kilometer/bruer/støvler har du gått i dag?", så vil det kanskje spre seg litt andre holdninger. Selv om alle på Fjellforum selvsagt ferdes uten å etterlate seg spor, så synes ikke det å være normalt - som så mange andre ting på Fjellforum

Får bara hålla med om att det lämnas mycket kvar efter skoterfolket i Finnmark, har svårt å tro att fjällvandrare drar med sig 4 pallar för att ha under tältet😅 Det här är efter en lavo som har stått en längre tid. Vet inte hur många bålplatser jag har hitta där man har försökt att elda upp öl burkar och plast. Bilderna är från Sör Varanger

Hmm, det forklarer jo et par søppelplasser jeg har kommet over langt ute på viddene. Snøskutere og isbreer; en av dem legger igjen kampesteiner i rare stillinger, den andre legger igjen hermetikk, tomflasker og utedoer.

Jeg vurderer å kjøpe et at de billigste teltene på finn.no og klippe til... Min gamle mor må muligens frem med symaskina si igjen. 😉

Søren også..... Jeg som har lovet kona at jeg nå er fornøyd med telt samlingen min....... Om det er lang produksjonstid får jeg bestille nå og satse på at det ankommer mars 2022....🤤

Pack size 38cm x 11cm Jeg hadde nok kjøpt dette når jeg kjøpte Tarptent Notch hvis det ikke hadde vært for lang produksjonstid.

http://www.trekkertent.com/home/home/55-saor-dcf.html

Jeg byttet det ut med Vaude space seamless 1-2. Dette veier 1590 g og kan slåes opp med inner- og yttertelt sammen. I tillegg kan det brukes med bare innertelt, som er 50/50 stoff og mesh. Når jeg bruker sea to summit etherlight liggeunderlag som er 10 cm høyt har hodet fortsatt klaring til taket. Veldig god trivselfaktor i dette teltet med en ekstra oppbevaringsvestibyle. Men jeg har tilgode å teste det på snaufjellet i vind og vær. Ytterduken er løftet i buer nede ved bakken på samme måte som Hilleberg Niak, som jeg også vurderte. Kanskje det ikke er lunt nok når det blåser mye? Tiden vil vise om jeg beholder det, men foreløpig liker jeg teltet godt. https://www.widforss.no/vaude-space-seamless-1-2p-cress-green

Når du er 191 ville jeg absolutt tenkt på takhøyden i teltet også. Jeg er 180 og byttet ut helsport ringstind superlight 2 pga for lav takhøyde. Den var oppgitt til 95 cm tror jeg. Telt som kun er mulig å sitte oppreist på et lite punkt ( av typen ringstind, enan akto osv) utgår for min del og Exped Vela hadde nok ikke passet meg.