Vinnerliste

Jeg kan vel ikke bare være her og lese flotte rapporter fra dere andre. En får vel bidra litt også: Etter rådslagning med junioravdelingen tidligere i år ifht hva de ønsket gjøre i sommer, siden vi ikke kunne planlegge noen utvidet reisevirksomhet, bestemte de at vi kunne ta forskjellige turer så lokalt som mulig. Blant annet ønsket de å gå en tur eller to på Sørøya som i praksis bare er en lokalbåttur utenfor stuedøra. Vi fant ut at det passet bra å begynne med nordre del hvor de er kjent med enkelte av fjordene og turområdene fra før. Planen ble lagt og siste uken har de selv fått gjøre forberedelser som å pakke og veie sekk, planlegge og pakke matrasjoner osv. Det har i hovedsak gått i ferdig turmat ala Real/Gilde til middag, polarbrød/pålegg/banan/reinhjerter til lunch/snacks underveis og varianter av havregrøt med ymse bær/frukt og sukker/kanel til frokoster. Turplanleggingen gikk å i finne ut hvor vi skulle starte og legge en rute som delvis ville pase inn med merkede ruter underveis. Ruta ble spikret, mens campstedene skulle være flytende slik at det var ungene som skulle bestemme lengde på dagsetapper etter form, ønsker osv underveis. (Info for tur-nerder under bildene) Turruta ble dermed som følger med oppstart Langstrand: Kort fortalt gikk ruta gjennom flotte områder og lagt slik at vi kunne plukke med noen lokale Perleturer underveis. Selv om jeg er glad i å skrive så tror jeg jeg er flionkere til å fortelle med bilder, så jeg tror bildene skal få fortelle det meste så slenger jeg et og annet ord innimellom for å forklare hva, eller hvor osv slik at det er enklere å "være med på turen". Vi hadde som vanlig "de 4 årstider" her nord, men vi slapp i hvertfall unna snøvær. En snøbru som faktisk kollapset mens vi stod og så på: Emil fant en hvit åre tvers over fjellet: Ungene konkluderte at det var bedre at far ble veldig våt på beina enn at alle ble litt. (Sannheten er at Crispi Skarven og randonee-buksa med snøskjørt holdt vannet ute) Greit å øve litt navigering med GPSen (fra tidlig steinalder) når tåka kommer sigende: Teltet skal stå i nærheten av vann. Alltid! Det var forhåndspakket strenge rasjoner med frokost og alt løser seg når kanelen endelig kommer til rette: Klar for ny dag: Storsanda. 1 km med sandstrand og bare ett telt. Hadde dette vært Lofoten tipper jeg vi hadde talt 50-60 telt bortover. Vi var tidvis innom det som er merket av Sørøya-på-langs-prosjektet. Merkingen er ikke komplett i hele øyas lengde, men vi håper innsats fra kommunen og medarbeidere snart får dette i orden slik at alle kan ta denne turen selv uten særlig kartkunnskap Det er litt vanskelig å fatte dimensjonene når det ikke er folk i bildet: Et par lokale Perleturer var plottet inn på løypa på dag 2 Sandfjellet. Ganske unikt og forholdsvis vanskelig å ta bilder som forklarer dimensjoenen riktig uten at det er folk nedover hele bakken. Vi ventet noen minutter til det ikke var helt sandstorm før vi jogget ned bakkken: 2021-07-10 15.09.08.mp4 Dag 2 plukket vi med litt kvist underveis så far kunne kjøre noen ekstra kaffekopper uten å risikere å sprenge dagskvota for gassbeholdningen Dag 3 startet med å finne gangbar vei uten for mye omveier opp gjennom buskaset ovenfor teltplasssen Gårsdagens passerte sandfjell i bakgrunnen. Vinden hadde allerede visket ut det meste av spor etter gårsdagens nedfart Kjøttvikvarden i syne - en av turens delmål Vi satt opp telt noen nedenfor varden og la igjen det meste av utstyr, foruten lunch og drikke og ekstra tøy Litt spikking av reinhjerte måtte til som snacks før innsatsen oppover bakken til varden Fra Kjøttvikvarden skimter vi Tarhalsen som var neste turmål Stedvis er det som å gå på teppe. På yttersiden er det ikke noe særlig mer Kamøyene før Bjørnøya er neste Veine ned til fyrvokterboligen er sikret med rekkverk. Ellers hadde det nok vært vesentlig færre signeringer i hytteboka GPSen viste ca 16 km på dagens etappe så da var det greit å få luftet både sokker og føtter Det blir aldri spesielt mørkt i Finnmark i juli så det kan være lurt å sette teltet slik at sola i hvertfall forsvinner noen timer bak et fjell eller 2 Ingen vind, ingen mygg, bare ro og frokost... De har vært med på noen turer disse. Nå klar for ny dag: Vel fremme i Akkarfjord er det lov med en is mens vi venter på båten til Hammerfest Litt tall og erfaringsdata: Plottet rute ga ca 39 km. Erfaringsmessig er gått strekning en del lengre. Vi ønsket ikke bruke batterikapasitet på å logge, men jeg har likevel logget en av dagene for å ha noen tall om fremdrift osv til fremtidige turer. Det ser ut som vi under gange i ujevnt terreng med oppakning har ligget på 3-3,3 km/t. Ungene har ligget på bittelitt over 1/6 av kroppsvekt i sekkevekt. Dette har de ment var meget overkommelig. Far har ligget på ca 1/4 ved start og redusert etter hvert som mat og snacks har forsvunnet. Ungene har hatt Klymit liggeunderlag på 514g samt et halvt "Biltema-skumunderlag" som beskyttelse samt til å sitte på ute. Har fungert knall. De har båret eget tøy, underlag, sovepose, frokoster, middager samt selvvalgte tillegg som bok osv. De er meget godt vant til å gå turer i terreng, men de aller fleste turer er dagsturer uten tyngre oppakning. De er normalt godt trent gjennom idrett og turaktivitet. Vi hadde med 1 stk 230g gassboks og i 100g til backup og bruk med "myggskremmer". På 230g boksen har vi laget ca følgende: 12 * vann til "Real Turmat" 6 * varm havregrøt 3 * vann til kakao/kaffe/buljong/nudler til 3 pers 5 * stekte lapper fra lapperøre Fortsatt gass igjen Telt: Helsport Rondane 4 Camp fra ca 1996 Konklusjoner ang mat: Vi hadde med litt ekstra krydder/salt/pepper og alle 3 konkluderte med at litt av dette var det som skulle til for at Gilde-variantene falt bra i smak. Tørkede bananer er en klar favoritt. Suverent med en 60g vakuumpakke tenergibombe i lomma som tilsvsarer 2 bananer. Fungerer som snacks underveis og som tilsetning til grøtfrokost. https://www.instagram.com/p/BnOOTqDHSgx/ Ruta for de som evt er interessert. OBS - dette er rute streket opp i Mapsource i etterkant av turen. Den skal gå over sikre områder, men for å være på den sikre siden vil jeg ikke anbefale noen å følge den blindt i tåke da det er noen svært bratte avgrunner i området rundt Kjøttvikvarden og Tarhalsen: Nordre Sørøy på langs.gdb (Jeg kan legge inn faktisk gått løype i utsatt område rundt Tarhalsen/Kjøttvikvarden senere når jeg får tid til å tømme GPS osv) Litt tilleggsinfo om områdene: https://turjenter.no/fyrvokterveien/ https://ut.no/hytte/10105/tarhalshytta https://hammerfest.kommune.no/tjenester/kultur-fritid-og-friluftsliv/friluftsliv/tur-og-friluftsomrader/soroya-den-gronne-oya-i-nord.3018.aspx https://kystreise.no/detaljer/4502/Kjoettvikvarden/ https://www.visitnorway.no/listings/gamvik-gjestegård/138846/ https://www.facebook.com/gamvikgjestegard/ https://ut.no/turforslag/1112258/sandfjellet-pa-srya https://www.visithammerfest.net/storsanden https://ut.no/turforslag/118275689/langstrand-naturreservatet-sandfjorden

Til deg og alle andre som har svart prøvde jeg dette nå på tur i Langsua. Det fungerte bra og tarpen var svært kjærkommen da regnet meldte sin ankomst! Takk til alle for gode innspill! Kan varmt anbefale denne løsningen😃

7/7 klokka 19:30 starter jeg sammen med min eldste og yngste datter en liten tur i Alvdalfjellene. De er 18 og 13 år og har vært med på turer før, men ønsket seg rolige og korte dagsetapper denne gangen. Planen er 2 overnattinger i telt med start og retur fra Dølbekksætran. De første 2 kilometerne går langs grusvei. Været vet ikke helt hvilken vei det skal gå, med vekselvis sol og mørke, truende skyer. Det er et påfallende og karakteristisk grønt lav som ligger som et pledd over de myke bølgende fjellene. Etter en stund tar vi av grusveien og inn på T-merket sti, og holder øynene åpne etter leirplass. Det er en stor og god bekk i Kjelkedalen med snøfonner som fortsatt klorer seg fast. Her slår vi leir. Neste dag fortsetter vi sørvestover mot Korsberghytta og Kvislåtjønn. Været er lettere enn i går med frisk vind som holder alt av fluer og annen faenskap unna. Deilig landskap å vandre i. Humøret er i øvre register. Ved sørenden av Kvislåtjønn blir det lunsjpause. Bak nærmeste åskam kikker Storsølnkletten hodet opp. Herifra skal vi over på umerkede stier. Vi skal følge østsiden av Storgrønhøgda før vi skjærer over elva og opp til Aumskardtjønnan. I begynnelsen ser vi rester av utviskede røde T-er. Her har det nok gått en merket løype før. Stien blir etterhvert ganske utydelig. Og plutselig, uten å tenke noe særlig over det, har vi en god stund fulgt noen sauetråkk. Alt for langt oppe. Tror vi. Vi roter oss nedover. Det er mye blaut myr her som vi må gå rundt i store buer. Tilslutt må kompasset og kartet fram. Jeg skulle nok satt en kurs før vi gikk over på umerket sti. Min erfaring er at umerket sti på kartet kan være alt fra UTmerket sti til ingen sti. Det er utrolig som tiden flyr når man surrer og knoter. Nå tar vi ingen sjanser. Kompasskurs settes rett mot Aumskardtjønnan der teltet reises i en fei. Far koker middag, jentene graver latrine. Det blir potetmos og kjøttboller. Etter middag blir det litt kryssord etterfulgt av en episode med nedlastet havfrueserie. Da er jeg oppdatert på hva minstejenta følger med på. Torsdagsgodteri blir det også: Bounty og saltsild. Ahhhh. Og så sniker skumringen seg over øvre Aumskardtjønn. Neste dag setter jeg Kompasskurs ved avmarsj. Finleser kartet. Men oppe ved Rundsteinhøa er stien selvsagt veldig tydelig med varder hver femte meter. Deilig og lettgått terreng med fantastisk utsikt. Geiteryggen ser ut som en rykende vulkan i det fjerne: Før vi kommer ned til tregrensa tar vi lunsj med makaroni i ostesaus toppet med salami. Det er fortsatt godt drag i lufta som holder klegg og fluer unna. Så lenge det varer i alle fall. Nede i bjørkeskogen er det lunt. Og der er det bare å holde jevnt trav for å riste av seg bevingede gjester. Da vi kommer ned til Dølbekksætran blir det en kattevask på noen og et bad i bekken på andre. Alvdal vestfjell er et nytt bekjentskap for meg, men her frister det å komme tilbake for en lengre tur.

Jeg testet nylig cous cous som turmat og synes det fungerte bra. Det smakte godt, var enkelt og raskt å tilberede og ga fin metthetsfølelse uten å bli for tung i magen. Jeg hadde med 2 dl cous-cous i ziplock pose og en blanding av oppstrimlet røykelaks, tomat, agurk, sorte oliven og fetaost som jeg vakumpakket. Oppkok av 2 dl vann med litt salt og olje er gjort på et blunk, cous-cousen helles oppi og sveller 1 minutt. Tilslutt rører jeg inn lakseblandingen. Lun salat for 2 personer:

Etter-jobb-tur på mandag til Svartvika i Femundsmarka. Middag á la Real ble inntatt på en sandstrand i sørenden av Feragen. Lite insekt i motsetning til hva jeg har lest at andre opplever. Mulig det er mer «flyvedyr» lenger sør i marka? Litt mer ferdsel enn vanlig nå siden det er sommerferie for mange og høysesong for kanoturer, men antall mennesker var ikke direkte påtrengende. Heldigvis.

Får slå ett slag for couscous siden ingen andre nevner det. Like enkelt som potetmos, og definitivt bedre enn hurtigris

En kollega, som er rendøl, mente at denne ikke var åpen. Ta det med ei klype salt😬

For å gjøre sekken lettere kjøpte jeg: ...Ny sekk: Exped Thunder 70L Nytt stormkjøkken: Optimus Crux Weekend HE Cook System med windshield og "cannister stand" Ny 3 sesongs sovepose: Helsport Rago Spring Pro Superfornøyd med alt etter første test. Høvla vekk ca 3kg og økte komforten. Optimusen koka opp vann på det som føltes som under halvparten av tiden Trangiaen bruker.

Ukjent for meg, men ser blant annet denne vegen er diskutert i en tidligere tråd:

Jeg liker den såkalte drivaduppen. Fungerer greit til enkelt meitefiske.

Forrige uke et par mil nord for Halden så og hørte jeg en flaggermus som jeg lurer på hva er. Den jaktet i en dal med mest skog, men også jordbruk og litt myr. Fløy over tretoppene og var godt synlig på lengre hold, altså ikke av de minste. Lyden er antagelig kjennetegnet. En kort serie musepip, pause, korte knurr i sammenheng litt opp og ned, par sekunder på hver, tre-fire sekunder pause mellom. Har kikket rundt. Grå skimmelflaggermus stemmer godt med størrelse og habitat, men lyden er feil: både pipelydene og mangelen på knurring. Understreker at alt som spiser insekter nå om dagen får være i fred for meg.

Jeg prøvde ut Fishking sine Genialdupper sist jeg var ute, og ble positivt overrasket. Fungerte veldig bra både glidene og med stopper, kjekt å kunne fylle den med vann til ønsket vekt. Ikke en floke på et eneste kast heller, tommel opp fra meg 👍

Jeg hadde nesten glemt denne. Jeg var på tur for en stund siden, og filmet og tok litt bilder av Hurtta-kløven (svart) og Laika-kløven (grønn). Jeg mener egentlig at Laika-kløven ikke egner seg for hunder som trekker i det hele tatt, med mindre man har trekksele under kløven. Laika-kløven i seg selv har tre festepunkter. En stropp på brystet, en bukjord (under magen), og en over kløvveskene for å spenne de opp. Ikke noe mer. Jeg bruker en nome-sele under kløven, som er festet til kløven slik at den ikke sklir over hodet på hunden i nedoverbakker, eller når hunden drikker av bekker osv.

Jeg har en klokke som står stille. Den er riktig 2 ganger i døgnet

Jeg er ikke storfiskeren, men jeg har da fått litt fisk på Andersduppen, og holder meg til den når jeg fisker en gang i blant. Mange påstår den er så dårlig, men jeg later som jeg ikke vet om det og bare fisker med den

@Arnt Inge Nå er det jeg som står bak Topokart, så jeg er vel uansett ikke den rette personen å spørre 😅 men Topo GPS er en flott app, som er relativt billig sammenlignet med andre apper. Topokart har mange flere kartlag, enklere mulighet for å laste ned kart for offline bruk, mulighet for å opprette punkter, sporinger og polygoner. Den har også noen verktøy som jeg ikke tror Topo GPS har, f.eks så viser Topokart høyden over havet for senterpunktet i kartet. Jeg vil også si at Topokart har en bedre strukturering rundt dine data - du kan legge dem i mapper og eksportere mappen til GPX eller geojson f.eks. Men viktigst av alt, Topokart er utviklet i Norge og gir en unik mulighet til å påvirke produktet. Mange her inne på Fjellforum har hatt ønsker som har gjort appen enda bedre over tid. Så oppsummert vil jeg si det kommer veldig an på hva ditt behov er, men en ting kan jeg love; jeg putter mye kjærlighet i Topokart og kommer til å holde den i live så lenge jeg lever ❤️

Letteste vet jeg ikke, men etter å ha kjent på denne på XXL, så er den hvertfall ganske lett. Har vurdert å kjøpe denne selv: https://www.xxl.no/phoxx-wooden-handle-net-trehav/p/1109268_1_style

Leveringstiden for denne kan være litt riski mht planen til trådstarter ….

De fleste enkle alu-håver av liten størrelse, er vel rimelig lette. Jeg kjente tilfeldig på en slik på XXL nå nettopp, og den veide ikke rare greiene.

Jeg har kjøpt meg en Helle Bleja foldekniv jeg tenker kan bli en god følgesvenn på turer. Stor og kraftig kniv som er skandinavisk slipt så god til trearbeid og lett å sette opp i felten. Liten slire med beltehempe som gjør lite ut av seg på hofta. Slenger ikke når en går og kniven er veldig lett å ta ut/sette inn i slira uten fare for å skjære seg eller klærne/slira. Nydelig grep for min hånd (str10/11) og fantastisk skarp. Tennstål kan brukes, men da er det å dra over låsutløser som gjelder da kantene på knivbladet er noe avrundet og derfor ikke egnet. Egner seg ikke til batonering, men ellers oppfører den seg som en kniv med fast blad synes jeg. En nydelig kniv en blir glad i😉

Til vinter f.eks Western Mountaineering Kodiak. Den er 215 og bredere enn vanlig, ratet til -18 da. WM posene koster litt. Se og på Roberts og Cumulus fra Polen. Der er det stort utvalg i lengde, bredde, fyll etc.

Mitt også!

En årlig tradisjon Broderen ville til Blåfjellenden. Ikke så underlig egentlig, han har gått ut og inn til Blåfjellenden noen ganger han også. Ikke likemange ganger, men en god del. Det har blitt mange år med tur til Blåfjellenden sammen med broderen. Det er en av de turene jeg virkelig setter pris på. Vi har vært sammen i mange år, og helt tilbake til 80 tallet har det blitt en tur innover heia sammen. Broderen har slitt litt med noen skader og har hatt litt helseproblemer. Heldigvis ser alt til å gå rette veien, men våren har vært uten langturer, så han var usikker på om formen var bra nok til en tur til Blåfjellenden. Det var bare en ting å gjøre, ta ut og se om formen var bra nok. Været var i hvert fall ingen hindring. YR var raus med både varme og sol. Lite vind var det også meldt. Siden det var tørt i bakken, ville forholdene innover være de aller beste. Jeg har en sekk for overnattingsturer stående klar. For meg er det bare å pakke ned lesebrett, briller og telefon, for å være klar til å ta ut. Jeg handler mat på vei oppover mot Hunnedalen. Mange kommer til Blåfjellenden med store – og tunge sekker, og pakker opp Real Turmat som middag. Vi pakker med en Fjordlandmiddag. Litt tyngre, like enkelt, og noe bedre smak. Denne gangen ble det til at jeg lempet ut en god del av utstyret i sekken. Det er ikke lengre vinter og med god værmelding trengte jeg ikke mye tøy i sekken. En lett jakke og bukse fikk holde. Antrekket innover var også sommerlig. Kortbukse og lave tursko. Lett vekt og lite motstand. Det ble en skikkelig fin tur inn i heia. En flott sommertur. På hytta var det folk. Vi ble godt mottatt av hyttevakten. På annekset var det ikke andre enn oss og vi hadde god plass. Nå kom det et par senere på dagen, som tok inn på hunderommet, så helt alene ble vi ikke. Broderen fikk sitte på terrassen foran hovedhytta, med cognac og sigar. En øvelse han gjort noen ganger opp gjennom årene, men som han fortsatt setter stor pris på. Denne gangen hadde han faktisk selskap av andre. De uten sigaren i hvert fall. Det ble en rolig og lang morgen. Vi tok ikke ut før i 11-tiden. Det hadde vært en grei tur inn, og vi så fram til en like kjekk og flott tur tilbake til Hunnedalen. Bakken opp fra Blåfjellenden er på over 200 høydemeter, og er stedvis ganske bratt. Etter å ha gått opp denne baken noen ganger, ganske mange, så blir bakken tatt i et tempo som ikke får puls og pust helt på topp. Med tørre forhold og flott vær, og ikke minst småsko og kortbukse, gikk turen tilbake til Hunnedalen på omtrent to timer og ti minutter. På ingen måte rekord, men en respektabel tid, spesielt siden vi ikke lå frampå, men bare gikk «rolig» hele turen. Broderen var godt fornøyd med turen. Et opphold på Blåfjellenden som «vanlig» også i 2021. For egen del seg jeg fram til flere turer innover i år.

Så var det tid for årets alenetur. Jeg prøver å få til en helg i året, med varierende hell. Planen er stort sett å gå, lang og lenge og med lett oppakning. I år bestemte jeg meg for Hallingskarvet på langs, uten å ha gjort den helt store researchen. Det skulle være ca 5 mil, så det burde være helt innafor på en helg, selv med en del høydemeter. Bonusen var enkel logistikk: Tog til Finse fredag kveld og retur fra Geilo på søndag. Jeg hadde vært en tur opp mot Hallingskarvet sammen med ei venninne et par i uker i forveien, og det var da jeg fikk ideen til turen. Vi hadde en superfin leirplass rett før det blir skikkelig steinete, og fredag kveld gikk jeg bare en times tid og slo leir samme sted. Fin utsikt, bra vær og jeg gledet meg! Jeg spratt opp da alarmen gikk kl 8 neste morgen, og selv uten morgenkaffe var humøret på topp. 9:15 gikk starten, noe som vel må være personlig rekord for meg. Det ble selvsagt en del motbakker før jeg var oppe på Skarvet. Det var ingen tvil om at jeg måtte oppom Kyrkjedørsnuten. I motsetning til de fleste toppene der oppe er den veldig definert, og utsikten i alle retninger var upåklagelig. Så var det bare å fortsette østover, oppover bakker og nedoverbakker. Det var tydelig at det har vært en varm sommer, for det var vesentlig mindre snø enn på kartet og til tider utfordrende å finne drikke. Derimot var det mye stein, hele Skarvet er en sammenhengende steinrøys og rimelig tunggått. Jeg snublet en gang, men fikk tatt meg for og kom unna med noen skikkelige skrubbsår på hendene. Mer frustrerende var at jeg måtte stoppe for å få sett på utsikten. Mens jeg gikk, måtte jeg ha fullt fokus på hvor jeg satt beina til enhver tid. Navigasjonen ga seg stort sett selv, det var bare å holde seg på høyden og se etter hvor det så greit ut å gå. Den eneste reelle utfordringen var stien fra Foldarskarnuten og ned i Foldarskaret. Der er det bratt, men det er vardet. Et stykke ned i siden mistet jeg vardingen og klarte ikke å finne den igjen. Det ble en del forsøk og klyving opp og ned før jeg kom meg trygt ned. En naturlig konsekvens av mye stein, er at det er vanskelig å finne et sted å sette opp et telt. En snøfonn ble løsningen, og i det minste var det enkelt å finne stein til barduneringen. Jeg hadde bestemt meg for å følge opp totalforbudet for åpen ild, selv om det var meldt grønt på skogbrannfare på Finse og det knapt kan være praktisk mulig å tenne på noe som helst oppe på Hallingskarvet. Dermed hadde jeg tenkt litt på hvordan jeg skulle fikse kald middag, og endte opp med at cous cous svellet i kaldt vann med fetaost, soltørket tomat og peanøtter og litt olivenolje måtte bli bra. Problemet var at fetaosten og de soltørkede tomatene ble igjen i kjøleskapet på jobb. Cous cous med peanøtter og olje ble en rimelig kjedelig middag, gitt! Lørdag gikk jeg i 10 timer (inkludert korte pauser) og kom omtrent halvveis. Søndag regnet jeg med at i alle fall stykket fra Skarvet til Geilo skulle være mer lettgått, sånn at 10 timer skulle gi meg brukbar margin til toget. Etter en time hadde jeg bare kommet en kilometer, litt på grunn av dårlige veivalg og ekstra tunge forhold, og litt fordi jeg ikke dro på skikkelig. Jeg innså at jeg måtte jobbe vesentlig hardere, og satt opp farten det jeg var god for. Fra Prestholtskarven og østover var det tydelig at jeg var nærmere stor hytteområder, og jeg så en god del folk. Jeg fortsatte ut Skarvende og så kom etter hvert ned i mer viddelignende terreng ettersom jeg nærmet meg mål. Det var deilig! Helt fantastisk å gå på dette underlaget etter mange timer i steinur. Trist når bekkene er helt tørre Fartsøkningen fungerte utmerket, og jeg var framme i Geilo i svært god tid. Det ble pizza på peppes og to pils før toget kom. I skrivende stund er det mandag, jeg sitter stiv og støl på kontoret med vannblemmer under begge beina og solbrente legger. På spørsmål fra kollegaen om jeg ville gått turen en gang til, må jeg tenke meg litt om. Jeg tror det hadde vært suverent på ski. Til fots blir det vel mye fokus på hvor man kan sette beina, og dessuten: nå har jeg jo vært der! Da finner jeg heller på noe annet neste gang. Og til slutt et oppsummeringsbilde: Helt langt der borte startet jeg!