Vinnerliste

Østre grimevann i lillesand med kanoen igjen. Ørreten biter, men får grunnet medbrakt frysetørret lapskaus fra Gilde leve videre. Bildet er tatt på grimeøya. Jeg traff ikke en sjel. Det er deilig å være ute i naturen mutters alene. Det er først da jeg virkelig føler jeg får kontakt med naturen. Så både fiskeørn og kongeørn på kloss hold. For en opplevelse!

Liten etterjobbs-padling på Nøklevann. Kult å padle gjennom "sump".. og trange "kanaler" En Real-middag (svikter aldri, selv om jeg foretrekker å mekke mat).... med noget attått. 😋

Asdøljuvet i går. Regnvær gjorde at presenning måtte til for tilberedning av lunsj (som for enkelthets skyld besto av frysetørret + kaffe denne gangen). Regnværet gjør at fossen er stor. Elva kan da ikke krysses for videre ferd oppover i juvet. Nå bærer det ut i hengekøye i natt.

4-natters vårtur med pulk og isfiske i Beiarn. Prøvde litt ulike småvann og fikk fisk i hvert eneste, største på 700 g. Bikkja var fornøyd med å sole seg i lyngen.

Det er sjeldent jeg lander en dagsmarsj, etter at sola har gått ned. Men det skjer. Ikke minst når man har en sommer hvor det balanseres mellom regntunge skyer og kjølig vær med blåst. Hvor man roter rundt i flott natur med lengre dager. En fin, men trang kjøretur fra Vikøyr, stoppet brått på kaia i Arnafjord. Et aldeles fortryllende lite sted med bryggehus som ga assosiasjoner til større fiskevær. Kulturlandskap drevet frem gjennom generasjoner. Da det ble spurt etter vei til sti, og skryt av denne sjeldne stille perlen, var tilsvaret "ta av til høyre ved ras-minnesmerket dere passerte" og "ja, vi liker å holde det slik". Det siste med et glimt i øyet. Hytteboka på Vatnane underbygget dette siden. Besøkstallet lå på rundt hundre i året, og området ble mest brukt av lokalfolk, ble det sagt. Minnesmerket var en lafta bu, et lite museum etter raset i 1811 som tok 45 menneskeliv. Parkeringen var rett bak, ved en jordbæråker, der innhøstinga var i full gang. Ompakking fra bil til sekk tok som sedvanlig en halv time. Og da vi passerte bonden på vei til seterstien, syntes han vi var lovlig sent ute, etter å ha kastet et blikk på oppakninga og dernest magen min. "På en god dag gikk de nå opp på ett par timer". Vi brukte seks. I ettertid har jeg aldri spurt en sauebonde om slike ting. Planen var en rundtur med to overnattinger på stølen. Godt under 2 mil, men med stigning på 1000 meter over relativt kort strekke, minte det meg på at på vestlandet drar man ikke til fjells...man går. Kulturlandskapet med innslag av Revebjelle som vokste opp fra under steiner og beitemark mellom Or la vi bak oss. Skiltinga, der man tar av fra traktorveien, var noe puslete. Men det holdt. Utsikten økte i takt med meteren, og støtt var det å snu seg, for ikke å gå glipp av noe. Sekken på 25kg tok litt på kondisen, så dama insisterte på å få låne noen kilo. Jeg protesterte ikke. Og oppe ved setra slapp bjørkene taket og det flata mer ut i terrenget. Setervollen var fortsatt i bruk, og vandrende kunne søke ly der, mot å koste etter seg. Sympatisk, og sto i stil med folka i bygda der nede. Etter en pust i bakken og noe rask mat, var det å finne stien videre. Noe utydelig, da sauene hadde grassa vekk det som var av antydninger. Men vi gikk etter tips og fant den til høyre i bakkant av steinbua. At stien gjemte seg og tittet frem etter dette, var egentlig sånn det skulle være her. Til tross for at DNT mener at dette er en rødmerka løype, var det ingen røde T-er eller steiner som var satt opp. En og annen snøfonne var det å passere. Av den typen du ikke har lyst til å skli på, for da bærer det over kanten. Noe innpå platået seg mørket på. Etter en liten nedstigning fant vi hyttene i ett tiden, mellom snøfonner og sauelort. Vi gleda oss til klesskift og toalettbesøk, men utedoen var ikke å finne. Vi åpnet opp de buene på stølen det gikk an å titte inn i, sjekket inne om det var noe info om slikt. Men nada! Det ble litt desperat etterhvert, inntil jeg skimtet et mørkt felt i snøfonna. Og der sto den og tinte seg vei opp i snøen. Mulig form for lokal humor å gjemme den der. Dagen derpå var utsikten derifra upåklagelig. En dagstur på platået mot Finnafjorden ga nok et sug. Siden jeg ikke er spesielt glad i slikt som er glatt og bratt, ble fotoseansen deretter. Men fikk glimt av spredt bebyggelse som lå der nede og klora seg fast ved fjorden. Siden fikk jeg høre at gården som Synnøve Finden kom fra lå der. Og senere dro jeg kjensel på området i en av Monsens mange episoder, der han dro med seg en kjendis fra fjord til fjell. Etter nok en kveld med god mat, litt spill og morro, sto nedturen for tur. Fra Vatnane måtte en elv passeres, noe vi hadde bange anelser om. Skodd og kledd med forsvarssjefens gamle gamasjer, staver(alltid to med på tur) og befaring dagen før(vi ville jo helst gå rundtur og ikke tilbake), så sto det sin prøve. Litt flaut faktisk å gjøre så stort nummer av det, da vi sto rimelig tørre på andre siden. Vandringen ned var luftig, der man så ned på en ørn som letta og seilte av sted, etter å ha dukka under tåkehatten som lå over fjella. Skiftene her var raske med tanke på vær. Sola poppet og opp etterhvert. Det gjorde lårmusklene og. Nok en gang...staver er et must. Rimelig bratt, og vedvarende. Nede ved fjorden og Tenne, bar det tilbake til Nese på landevei. Type landevei som fantes for 50 år siden, der vei ikke nødvendigvis går over i grøft, men grass og blomster og eng. (By the way...en gård kan ses på andre siden av fjorden, opp i fjellsiden til venstre. Traff på noen som kjente litt til historien rundt stedet. De kunne fortelle at noen år etter at hus og låve sto ferdig, brant det ned. Og to-tre år etter sto bygningene der igjen. Plank og alt på rygg og kløv. Men det er lenge siden folk holdt til der. Respekt!)

Kjært barn - en bøtte med navn. Jevnlig nevnt i forbindelse med vintertelting. Av undertegnede såpass høyt elsket at hadde det ikke vært for at det blir så mye jobb og jord så hadde vi gravd grop i forteltet også om sommeren. Mange tror kuldegropa skal gjøre at den kalde lufta forsvinner dit og at det dermed blir varmerr i selve teltet. Vi kan ikke gå god for teorien, men vi kan greit skrive under på at det er det kaldeste stedet i teltet. Spesielt på vårturene kan forskjellen være stor og vi bruker det gjerne aktivt til å holde maten kjølig. I helgen hadde vi litt tid til overs så vi tok noen "vitenskaplige kontroller" av de forskjellige antatte temperaturene i teltet da det har vært ymse diskusjoner hvor dette har vært tema. Vi fant blant annet ut: Inne i innerteltet lå temperaturen på kvelden på akseptable 10 grader mens kveldstemperaturen ute hadde sunket til -6 grader. Uten noen spesiell aktivitet enn at vi hadde en kjele på putring med finnbiff. Dvs en Primus Optimus titan Ti Lite på lett simring -> Temperaturen ved arbeidsbenk i yttertelt lå på 5,2 grader -> Nede ved matkassa lå det stabilt på omtrent 0 grader -> På morgenkvisten hadde vi koslige -4,2 grader utendørs -> Men nuh var det vesentlig færre elementer på himmelen til å bremse UV-strålene så det ble kjapt t-skjortevennlige 26 grader i ytterteltet -> Likevel hold det mer kurante 16 grader langs gulvet i innerteltet -> Nede i kjøleskpaet helt akseptable 3,6 -> Av ting som ellers er verdt å nevne så vil jeg nevne at et eller annet underlag som passer i trappa gir en ekstra ettertraktet sitteplass hvor kokken kan hvile ryggen og ta et glass rødvin mens maten er på kok. Fortsatt god vinter!!

Symboler/ikoner til bruk i Alpha GPS/hundepeil (og jeg formoder andre Garmin GPSer som har farveskjerm) og PC-programvaren Garmin BaseCamp. Av en eller annen uutgrunnelig årsak er det slik at symbolene kun synkroniseres mellom GPS'en og BaseCamp om de er navngitt som følgende: I GPS'en må alle symbolene hete: Custom * (eks. Custom 0, Custom 1, Custom 2, Custom 11, Custom 55 etc.) Tilsvarende symbol på PC'n må hete: 00* eller 0** (eks. 000, 001, 002, 011, 055). Dette tok det meg evigheter å finne ut av. Først la jeg 00* filene på både GPS og i PC'en, men da synkronisertes ikke symbolene mellom enhetene og en fikk kjedelige prikksymboler under overføringer. Men når jeg fant ut at de skulle ha ulike navn på de to enhetene gikk synkronisering av symboler brillefint! Således ligger symbolene som skal overføres til GPS'en i mappen "IkonerTilAlpha" Koble GPSen til PC via USB-kabelen og legg symbolene i mappen: Garmin > CustomSymbols Altså kun ikonene, ikke selve TilAlpha-mappen. Ikonene til bruk i BaseCamp på PC'n, ligger i mappen "IkonerTilBaseCamp" Om man vil benytte ikonene i Garmins BaseCamp legger man ikonene i mappen: Denne PCen > Dokumenter > Min Garmin > Tilpassede veipunktsymboler Altså kun ikonene, ikke selve TilBaseCamp-mappen. Om ikke mappen: Min Garmin og/eller: Tilpassede veipunktsymboler finnes må disse mappene skapes. Mappen: Tilpassede veipunktsymboler må ligge under mappen: Min Garmin. Om noen skulle være interessert i å lave egne symboler gjelder følgende: Symbolfilene må være i 24-bit Windows bitmap format (*.bmp) Symbolene må være 32x32 piksler For å få deler av symboler transparente benyttes fargen magenta (RGB: 255, 0, 255) Det kan se ut som det kun er mulig å ha 56 Custom Symbols. Jeg har ikke funnet ut hvordan det er mulig å overskride denne grensen. Veipunktene er lavet av undertegnede, og ifall det skulle være tvil om hva de forestiller kommer det her en beskrivelse: 000 Tiur 001 Røy 002 Orrhane 003 Orrhøne 004 Lirype 005 Fjellrype 006 Jerpe, hann 007 Jerpe, hunn 008 Jerpe, hann (variant) 009 Rugde 010 Ringdue 011 Fasan 012 Rapphøne 013 Skjære 014 Kråke 015 Nøtteskrike 016 Stokkand, hann 017 Grågås 018 Ærfugl, hann 019 Krikkand, hann 020 Krikkand, hunn (kan vel benyttes til de fleste hunnvarianter?) 021 Brunnakke 022 Kanadagås 023 Mandarinand Om noen skyter en, la meg vite hvordan de smaker! 024 Hare 025 Rev 026 Bever 027 Rådyr 028 Elg 029 Hjort 030 Rein 031 Dåhjort 032 Villsvin 033 Bjørn 034 Muflon 035 Grevling 036 Røyskatt 037 Ekorn 038 Mink 039 Mår 040 Mårhund 041 Gaupe 042 Jerv 043 Ulv 044 Stensopp 045 Svart trompetsopp 046 Spissmorkel 047 Kantarell 048 Traktkantarell 049 Tyttebær 050 Blåbær 051 Multe 052 Bringebær 053 Bjørnebær 054 Markjordbær 055 Slåpe Jeg jakter både i Sverige og Norge, derfor finnes det arter med som ikke nødvendigvis er jaktbare i begge land, men kun ett. Så sjekk jaktbarheten/jakttidene først! Beste hilsener, Thomas Risan thomas.risan(alfakrøll)gmail.com Tilpassede veipunktsymboler ver. 2.1.zip

Litt sent på, men langhelgen forrige uke ble tilbrakt i Østmarka fra onsdag til søndag i veldig skiftende vær. Heldigvis kunne campen pakkes ned til opphold hver dag Fikk knipset et bilde ved toppen av Børtervanna hvor særdeles lavt vann skapte et fint motiv. Hvem skulle trodd dette var i "Oslomarka"? + Et bilde fra Tonekollen

Fire netter i telt et stykke innover fra Maridalen. Varierende vær, snøflekker her og der, fortsatt snøsmelting. Så en orrhane 25 meter fra teltet for noen dager siden, den har et veldig karakteristisk utseende, så lett å kjenne igjen. Lurer på om jeg så orrhøne et par ganger også, de er litt mer unnseelige og ikke så lette å identifisere. Den store fugleopplevelsen kom i går kveld, la først merke til karakteristiske skrik, deretter synet av to svære fugler rundt hundre meter unna, det måtte være traner. Alle disse naturopplevelsene bare noen få timer på sykkel og til fots fra tjukkeste Oslo.

Som bildet viser går det en sti på venstre side av bekken fra Holken og nedover hvor den bøyer av mot Grisletjønni. Den bruker jeg å følge til svingen og prøver å vinne høyde inntil jeg når stien til Synken. På andre siden går det også en sti, som slutter etter "en stund" Jeg fulgte den i fjor på hjemtur. Mye letter å gå på, men den ble stedvis bort etter bekken. Men det går en sti omtrent fra vika som det går an å følge til den krysser bekken. Og derfra er det ikke altfor langt bort til stiene. Men det er mye ur og tungt å gå. Når det gjelder stien som går på høyre side av Holken ligger det 5 - 6 dyregraver kloss inntil stien. Og i enden av vannet ligger Toms plass: Mon om det ,lille røde kommer på plass igjen. Og det er det store spørsmålet

Har samme utfordringen med Helsport teltene mine. Når jeg pakke sammen teltene bretter jeg inn teltbunen fra begge sider slik at teltet er "pakket" inn i bunnduken. Så ruller/bretter jeg det sammen og passer på at avstivningen i ventilen kommer på langs.

Jepp, samme her - nå kommer snart de 2 månedene med dårlig skiføre

Kult ord, "naturban". Av og til prøver jeg også å finne naturperler innenfor bebodde områder. Sist (fredag 14. mai) var det Mærradalen verneområde vest i Oslo.

Da var denne sesongen i gang. Null fisk og kaldt i vannet. Det er akkurat som det skal være på denne tiden. Tore

"Tar du drømmen fra et gjennosnittsmenneske tar du livet av det". Sånn omtrent tror jeg et Ibsens sitat lyder. Og selv om det går opp for meg mer og mer at jeg er tilhører gruppen funksjonshemmet, så hindrer dette ikke at jeg drømmer. Men er drømmen realistisk?. Pr i dag er jeg lite gående på grunn av smerter. Men enda engang er et lite håp tent. Blokade av de nervene som er skadet og som sender smertesignalene til hjernen. Og går alt som det skal kan Hardangervidda bli mer enn en våt drøm. Planen er å komme meg fra Synken og opp til Holken. Men bøygen er stigningen opp Mårshallene. Derfor har jeg tenkt, samtidig som jeg ber om en vurdering. Dersom jeg leier meg en packraft og padler fra Synken, og inn til den vika hvor Vikbekken renner ut, en avstand på ca 5 km, og så gå derfra har jeg eliminert de tunge Mårshallene. Men det som er det store spørsmålet er: Er det forsvarlig å padle langs land på Mår? Og da snakker jeg om maksvær.

takk

Å gå i land og vente - god ide

Jag uppskattar vintern men mer när man åkte vasaloppet och som vardags motion då det sliter mkt mindre på kroppen än löpning. Snöskottning för hand utan mini snöslunga uppskattas ej längre då ryggskott ofta blir resultatet. Kommer ihåg hur det var på Tyinholmen på 70-talet då man åkte väsla från bussen till hotellet och sedan ej såg skidspetsarna pga för smala skidor och uppsvälda vrister pga låga kängor med Buffasolidin kräm som sedan blev indragen pga biverkningar som mjukdelsskador kan fortfarande svälla upp 45 år senare och då kräver korta stödsrumpor.

Padlingen har jo andre svart på. Det ville absolutt ikke bekymret meg heller. Men spørsmålet er om det går sti fra Vika der Vikbekken løper ut og opp skaret? Om det ikke er sti, kan jo det i seg selv være utfordrende. Jeg gikk faktisk selv fra Holken og mot Mår nord for Mårshallene i sommer, for å slippe å krysse over (jeg tenkte det var en snarvei). Det var ingen god ide. Vi måtte kave gjennom kratt i åssiden mellom Mår og Mårshallene, før vi fant igjen stien. Å kunne følge sti har jo ofte sine fordeler.

JA, det blir gjerne sånn her om en måned eller 2.... Foreløpig går det helt fint: https://xn--vindn-qra.no/webkamera/troms-og-finnmark/hammerfest/kvalsund-aisaroaivi-b6b3cd

Sånn som vi hadde sørpå allerede nå i helga mener du? 😄

Har också skidorna vallade i hallen, men p.g.a. den korta sommaren här i Finnmark.😉

@ost Takk! 😊 Jeg har et par crocs som jeg tenkte å bruke som 'leirsko', de veier lite. Men det gjør jo alt jeg 'bare skal' ha med, så blir det kilovis til sammen. Altfor vant med å tenke komfort. 😳 Leser andres pakkelister med stor interesse for tiden. MÅ ha: radio og Kindle. Har mest lyst å legge igjen mobil og batterilader og ditt og datt og kjøre eighties style på turene, dvs null kommunikasjonsmidler før en er tilbake i sivilisasjonen. Så får jeg heller bare dø med skoene (hva jeg enn ender opp med å ha på meg) på de brekte beina. 😉

Bildet fra Gjevillvasshytta på ca 700moh i dag. Stien til / fra Trollheimshytta går normalt mellom Blåhø og Hemre Gjevillvasskam oppe til høyre i bildet. Ser ut som det ligger mye snø ennå. Var i Jøldalen på ski forrige helg, og da var Jøla akkurat gått opp. Da var det ihvertfall ikke forhold for fottur.

Det gikk fort i svingene her. Da satt jeg plutselig hjemme med buksen på meg. Den passet perfekt over Impact-skoene med bare en bitteliten ekstra utvidelse av buksebenet Tror jeg har funnet min nye favorittbukse. Fjørå-bukse, minus sykkel-aspektene, og litt mer robust materiale i sliteområdene. Perfekt for sommerens turer!

De fleste områder som hogges i dag, er områder som også har vært hogd tidligere. Så, selv om det ikke alltid ser slik ut, er det altså, i de fleste tilfeller, kulturskog som hogges. Det er store områder som er "økonomisk vernet", fordi det rett og slett er for dyrt å få ut tømmeret. Det meste av disse områdene kommer aldri til å bli hogget, men det er lite fokus på dem. Fokus er på vegnære områder, som er vegnære nettopp fordi vegen er bygget for å drive skogbruk. Det er der det registreres sjeldne arter, nøkkelbiotoper, osv., og det er der publikum engasjerer seg. Også kan det være greit å huske på mesteparten av skogarealet som hogges er en del av næringsgrunnlaget til noen. Hvis jeg ikke husker feil så er en gjennomsnittlig norsk skogeiendom på 4-500 da. På midten av 90-tallet ble det regnet med at en skogeiendom på ca 3000 da var stor nok å holde en person sysselsatt på heltid, med mulighet for å ta ut tilnærmet ei industriarbeiderlønn i året. Snaue 10 år senere var dette tallet tredoblet. Det betyr at de aller fleste skogeiendommer i dag er ei brikke i puslespillet som utgjør næringsgrunnlaget til et gårdsbruk. Og gudene skal vite at resten av næringa, for de aller fleste, heller ikke er noen gullgruve. Også står vi jo i en situasjon der vi har behov for å finne nye energikilder. Hva skal vi få kraft fra i framtida? Ikke skal vi brenne olje, ikke skal vi bygge ned vassdrag, vindmøller er noe styggedom, atomkraft er fyfy, og jammen er det ugreit å hogge en fornybar ressurs som skog også. Noen må snart bestemmes seg For en ting er sikkert, energibehovet vårt kommer ikke til å gå ned, i overskuelig framtid.

Slik ting som det videoen viser er grunn til at jeg er medlem i den lokale naturvern forbundet. De er veldig på og fungere som en vaktbikkje for alt som skjer i min kommune. I tillegg kommer de uttalelser på kommunale høringer og lignende. https://naturvernforbundet.no/?gclid=EAIaIQobChMI0JzM5K_T8AIVCd-yCh01RAX8EAAYASAAEgItv_D_BwE

Her snakker vi (nesten) garantert om spor etter tømmerdrift. Da har i så fall forbudet mot motorferdsel i utmark ingen relevans.

17. mai i friluft på den fineste toppen i Trondheim/Malvik; Jervfjellet.

Satt sammen Ally-kanoen og vært på første testtur i dag. Klar for nye eventyr Etter en god stund og mye banneord, så ble det kano av det til slutt. Tips: Bruksanvisningen sier det er en fordel å være to personer, hør på bruksanvisningen! Inspisert og godkjent! Klarte ikke å vente, så kjørte rett til nærmeste vann og testet!

Sov mellom to trær på Romeriksåsene i regnværet i natt. Det doble taket er bare fordi jeg ville rigge og pakke leiren under et tarp i regnværet, og jeg gadd ikke å pakke opp køya og ta av originaltaket. Egentlig var det fint med to tak, for da kunne "yttertaket" stå høyt oppe med god ståhøyde under mens "innertaket" beskyttet mot vinden og regndråper som ville kunne blåse inn på grunn av høyden på det andre. Når måltrosten og rødstrupa sluttet å synge var det dørgende stille i natten bortsett fra regndrysset på taket. Dette regndrysset virker veldig beroligende og søvndyssende på meg, og jeg sover som regel aller best når det regner så sant jeg har rigget meg godt nok til og holder meg tørr og varm. Bildene er tatt av min samboerinne som kom og hentet meg hjem til frokost med speilegg og kaffe — masse kaffe!

Liten tur i bakgården (les: Lillomarka)

En siste skitur innover simskardet for å sjekke forholdene. Det våres definitivt i Børgefjell - og en fordel med gamle ski nå ja. snudde ved første bekken etter sommerparkeringen. De bekkene blir ikke mindre nå i varmen. Litt vemodig med vår - kunne tenkt meg litt mer vinter, men sånn er det vel hvert år.

Tre herlige timer på jobb, etterfulgt av seks nyyyydelige timer på landeveien. Nærmeste jeg kom fjell i dag var Fjellfoten ved Årnes og Fjellbo ved Frogner.... Årets lengste tur så lang (15 mil)..... gleder meg til 20-milsturene etter hvert. 😁

Ja er et veldig fint område, et av mine favorittområder siden det er så nærme. Tar meg bare 45 min å kjøre til parkeringa. Når jeg er lei av tettvokst sørlandsskog er det fint å komme opp hit for å kunne faktisk se litt mer enn 20 meter foran seg Kommer nok til å utforske dette området fra Kvenntjønnane og mot Gautefall mye mer fremover! Selv om det var mye smeltevann på stiene, myr og i bekker/elver, gikk jeg på lave Salomon Speedcross 5 GTX uten å bli våt på beina. På skyggesiden av Solhomfjell var det fortsatt litt snø, samt nede i dalen, men forsvinner nok fort derifra også fremover.. Når jeg gikk i samme området i fjor til pinse var det ikke snø i det hele tatt. Men da var det jo sommertemp. Oppe ved Kvenntjønnane var det ikke noe tegn til snø i helga, men kan jo selvsagt ligge litt i skyggene og smådaler der og. Her er bilde fra Kvenntjønnane og mot Solhomfjell-heia(merket med rød ring på kartet under).

Ultranær nærtur til Lutvann med Allak, Exped synmat wide, og mye god og fersk mat. Årets minst eksotiske utenatt, men du verden så godt jeg sov. Av og til er det på sin plass med det tunge utstyret.

Gårsdagens tur gikk fra Heiland i Gjerstad(Agder) og over til Kvenntjønnane (Vestfold og Telemark). Dette var for å teste en ny rute å gå til Kvenntjønnane, istedenfor den harde ruta jeg gikk i fjor fra parkeringa ved Sandtjønn (Havrefjell/Solhomfjell). Det viste seg at denne nye ruta var mye bedre, både med tanke på avstand og stigninger. - Hadde flaks ang været, kjørte hjemmefra med sol og blå himmel, og jo dypere man kom oppover i Gjerstad jo mørkere og tettere ble skyene. Når jeg kom fram til Heiland regnet det masse og vurderte å droppe turen, men tålmodig som jeg er, så ventet jeg 5 minutter og da tittet solen frem og ga meg oppholdsvær resten av turen. Så har tydeligvis noen gode kontakter "der oppe" - Det lå fortsatt større flekker med snø på veien inn til Uvdalen, så den er forløpig ikke fremkommelig med bil. Var opptil en 30-40cm med snø noen steder, men veien ligger i skyggesiden av dalen, så smelter vel i løpet av kort tid.. - Tok alt for mye bilder, så da blir det bare bilde av turmålet her, varden man kommer til på toppen ved Kvenntjønnane, veldig flott plass. Her kan man gå videre mot Gautefall på T-merket sti. Har bildespam fra turen på Instagram-story, de neste 22 timene, så vil man se, er det bare å ta turen dit om man bruker Instagram.. (Link i signaturen eller HER). Så nå får man se om det blir langhelg her oppe en av de neste ukene med telting og fiske Turen tok ca 1t 45 min, fram til Kvenntjønnane, men det var med mye utforskning og fotos. Ruta i terrenget:

Trimtur og test av nye sko til Solhomfjell i går, været vekslet fra mørkt og overskyet, til sol, regn og bittelitt snø. Mange fine stier å gå på her, men jeg gikk rett opp og ned denne gang. Neste gang blir det en runde opp til Solhomfjell, for så å gå derifra på en sti som treffer stien mot Uvdalsvatnet/Gautefallheia, for å gå denne tilbake til her skiltene står. Fortsatt flekkvis med snø, og litt gammel is som fløyt på vannene høyest oppe(640moh). Branntårnet, 16m høyt. Utsikt mot Havrefjell, som også er et populært fjell å gå opp til. Syntes selv Solhomfjell er finere og mer å se på. Sola kom fram på vei ned, men fikk og snø i starten på vei ned...forandret seg fort! Flott utsiktsplass på vei ned/opp..

Kulde + litt nysnø denne uka = nydelig skiføre, men det ser det ikke ut som om folk skjønner. Eventuelt er de lei snø og vil ha vår. Uansett, vi hadde fjellet for oss selv på gårsdagens tur fra hytta til Muggruva. På Mugg møtte vi 3 unge menn og en liten valp som hadde tatt turen til fots fra Rugldalen 😮 men på selve skituren var det kun to ryper å se. Lite skispor også. Forstå det den som kan. Jeg begynner så smått å lengte etter fjellskoa mine, men så lenge det er snø og skiføre er det vel ingen grunn til å ikke utnytte det?

Fikk innvilga noen timer husmorferie i helga for å feire nørkontakt-karantene-slutt. Ut av døra 17.30 lørdag, hjemme igjen 09.30 søndag - noen hellige timers opphold i naturens nervesanatorium avd. Sildevika.

Kjentmanns-tur (med MYE attått) I Follo. Hovedmålet var gamle Kjentmannsposter som måtte besøkes. #49 i 10-12, Stunneråsen og #49 12-14, Kollåsen vest. Ble en finfintur, på 3,8 mil, med primus-middag på siste topp. Starta med Klemetsrud Kirke, og gikk mot Oppegård og Ski, landeveien bort mot Stunner og endte opp ved Vik i Enebakk. Gleder meg til jeg skal palde (og "henge meg")... borte ved Langen-Våg om ikke alt for lenge

Skitur til Kjerrfjellet med kaffe på toppen og utsikt til Stetind. Nesten vindstille og skare hele veien.

Ble et par netter på et par koller oppi Kodalheia i skikkelig vårstemning med god temperatur og fuglekvitter. Kongeørna kom også på besøk, det ble en skikkelig bonus. Godt å være på riktig side av året igjen 👌

@GrimnerFugleidioter unna hunder? Hundefugler unna idiotleik ? Eller leikehunder unna fuglefugler?

Hvis du allerede har en vinterpose kan du vurdere Halite overbag som nå er på 30%. Da vil du få en del ekstra grader ved å kombinere de to, samt fleksibilitet over et større temperaturspenn ved at du kan bruke enten den ene eller den andre. Ellers er Denne og denne poser som skulle holde til de skisserte temperaturene. De kan være verdt å sjekke ut.

Har du prøvd å bruke et varmeskjørt? Jeg bruker både varmeskjørt og dun-knickers. Begge hjelper.

Dette blir veldig individuelt, men jeg hadde turer ute i år i -12 til -14 ish med min Rago X-trem og hadde ingen problemer med varmen så lenge skulder-strammerne (?) og hetten er dratt til godt for å forminske varmetapet ut av posen. Jeg ligger kun på et skumgummi-underlag, men hadde et reinskinn under teltet i fotenden også + en varmeflaske. Som nevnt over her så er det viktig å få posen ut av kompresjonstrekket tidlig og få ristet godt på posen så den er god og "puffy" før man legger seg. Ellers så opplever jeg Rago-posen til å ha ganske godt fordelt dun i kammerne sine, uten å ha så mange andre dunposer å sammenligne med.

Jeg har laget et kart som viser vandreruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert i det. 😊

Jeg hadde først en nødpeilesender (PLB), men har nå gått helt over til bruk av inReach Mini, rett og slett fordi den har flere funksjoner som kan forebygge en lete-/redningsaksjon. Eksempel: Jeg var på tur denne uken til en DNT-hytte hvor jeg ikke hadde vært før, og jeg kom til å gå ca halve turen i mørket. Før avgang så la jeg inn koordinatene til hytten på inReachen slik at jeg i verste fall kunne klare å finne frem til den om jeg havnet helt på villspor. Før jeg gikk fra bilen så satt jeg inReachen på sporing. Det gir muligheten til å senere kunne sette den i TracBack om jeg vil gå tilbake der jeg kom fra (f.eks. hvis det blir dårlig vær, eller jeg blir skadet eller dårlig og ønsker å snu, så har jeg en veldig enkel retur). Da viser inReachen en pil i retning man skal gå til forrige sporpunkt helt til man er tilbake der man startet. I tillegg så vil de hjemme kunne se nøyaktig hvor jeg er når jeg har sporing slått på. Det kan gi de en trygghet å se at jeg kommer frem på hytten, og det gir meg en trygghet å vite at det er noen som kan følge med. En SOS-knapp eller nødpeilesender virker bare om man er i stand til å slå den på. Skulle jeg være uheldig å ramle ned et fjell eller lignende så vil det gjøre en redningsaksjon enklere når sporingen viser nøyaktig hvor jeg er (ikke sikkert man lever på det tidspunktet, men det gjør uansett lete/redningsaksjonen enklere). Før avgang har jeg også sagt ifra om hvor jeg skal gå og når jeg forventer å være tilbake. Jeg sender da også en melding når jeg er tilbake til bilen. Men hvis jeg blir forsinket, f.eks. pga. vær, så har jeg mulighet til å sende melding med inReachen hvis det ikke er dekning og fortelle at jeg blir forsinket. Da unngår jeg unødvendig bekymring hjemifra og i verste fall en unødvendig leteaksjon. I tillegg til dette så bruker jeg inReachen jevnlig til å lagre plasseringen av ting, f.eks. leirplassen hvis jeg skal bevege meg bort fra den i mørket. Og så har man selvsagt GPS-koordinatene som kan stilles inn til å matche koordinatsystemet på papirkart slik at man enkelt kan se hvor man er. Den store styrken til inReach Mini, som gjør at den ikke er sammenlignbar med SPOT eller en nødpeilesender er at den har toveiskommunikasjon. Så i tillegg til å være en sikkerhet så gjør det livet enklere når man ønsker å kommunisere og ikke har dekning. F.eks. hvis man har parkert langt inne i en dal uten dekning og ikke får start på bilen etter tur, eller har mistet bilnøkler eller hva det måtte være. Når det er sagt så bruker jeg smarttelefonen til både navigering så lenge det er batteri og til kommunikasjon så lenge det er dekning. Og det hadde sikkert vært nok i 90% av tilfellene, men for meg gir en inReach Mini en ekstra trygghet som også øker turgleden. Men hvis du vet at det er dekning der hvor du ferdes så er det kanskje mer enn nok med en mobil og en eldre backup (i tillegg til kart og kompass). Hva som "holder" er jo helt individuelt.

Undre meg på hva jeg får å se, over de høye fjelle? Slik skrev Bjørnstjerne Bjørnson en gang. Og det han forventet var bare snø. Men det var den gang. Joda, det var nok snø å se, men idet jeg kom over kulen og så ned på det første Sletteidvatni var det første jeg så - en plastbåt. Som i de fleste andre vann. Jeg hater dem. For hvor er fisken? Jo, i rakørretbuttene og ikke i min fiskeveske eller i fiskeveskene til de mange jeg møtte. Den eneste snakkisen vi hadde var at en hadde sett et vak - på torsdag. Endelig var jeg fremme ved 1307, et vann som i har gitt meg så mye, men ikke nå Og snart var teltet oppe, baldakinen spent ut, og fotklutene henger til tørk Første gang jeg så fotkluter var på befalsskolen i 1962. Jeg prøvde dem aldri, men i et anfall av nostalgi kjøpte jeg et ullstoff, klippet en firkant på 45 x 45 cm. For en opplevelse. At jeg ikke gjorde det før. Mye bedre enn sokker, og så kan man bruke dem som duk. Min kone sier at jeg er født 4000 år for sent. Kanskje det er derfor jeg alltid speider etter hellere hvor jeg kan finne ly for natten. Bildet finnes helt nederst. Og her hviler-------. Ikke varmt vann, men innlagt kaldt Av alle de merkelige formasjonene jeg så synes jeg denne tar kaka. Utrolig at den har stått der i 10000 år, utsatt for vær og vind, men likevel blir stående. Nytt av året var å ta med Vestlandslefse. Brakk flakene i to og puttet dem i en isboks (krokan). Så var det bare å væte dem og putte dem i en plastpose til de ble myke. Smør, kanel og sukker. Nam, nam. Da jeg skulle ta bilde var det ikke mer strøm igjen så jeg måtte lade batteriet på kameraet. Men så var jeg så sulten, så jeg klarte ikke å vente, men sparte en. Du finner bildet helt nederst, med garnityr Det er ikke langt fra suksess til fiasko. Obduksjonen ville ha vist at det var pannekaker jeg prøvde å lage. Det var mye ur, men innimellom sto en liten blomst. Fluene var litt sure på meg fordi jeg forstyrret dem midt i ------- Men disse så ut til å bli stimulert av tilskuere En neve dollar har liten verdi i 1300 meters høyde, en neve tørr einer derimot I en lenke her på forumet spør trådstarter om han har en lidelse? Her er et medlem av klubben De som hadde laget denne leirplassen hadde gjort seg meget flid. Lurer på om det også var slipstvang eller om det holdt med nypussede støvler for å komme inn? Men standsmessig satt de Men så skjedde det som jeg fryktet mest. Venstre akilles begynte å murre. Og verre og verre ble det . Og enda hadde jeg to dagsmarsjer foran meg. I 2009 gikk det helt galt og et helikopter ble redningen. Og det som var enda verre; i det helikopteret tok av vaket ørreten som besatt. Men denne gangen skulle jeg heller krabbe enn å fly. Så det var et ynkelig syn som hinket ned fra Holken. Skrittlengden ble kortere og kortere. Ørret ja. Det var langt mellom vakene, men en mørk kveld ventet jeg tålmodig. Og neste gang den var opp - ble den min. Ellers var det nærmeste jeg kom fisk var i frysedisken på Atrå Handelslag. Jeg hadde håpet de hadde frossen ørret som kunne tine på veien hjem, men nei da det nærmeste jeg kom var fiskepinner, og selv jeg ville ha store problemer med å overbevise min fru hustruen om at dette var fangsten Og nå! Akilles eller ikke Akilles i morgen hadde jeg bestemt fisketur, men siden jeg var så dum og gikk til legen ble det krykker, beinet høyt, og et arsenal av Paralgin Forte. i stedet Og i det fjerne kvesser kirurgen kniven og gliser. Jeg tok et farvel med vann 1307 - for alltid, men det gjorde jeg i 2008 og 2012 også. Men her forlede tok jeg med meg på do en utmerket bok om fluefiske og slo opp på side 137 hvor "en Black Gnat landet fjærlett" så vet jeg neimen ikke. Det skal ikke mye til før planleggingen er i full gang ihgjen Og som vanlig ble det litt kluss med bildene