Vinnerliste

Alt begynner med en plan. Denne var enkel; starte fra Halsjøen i Våler/Hedmark, laste 2 pulker med mat og utstyr, og ta en dag av gangen med stø kurs mot sola ei ukes tid. Det ble seks dager hvor vi i hovedsak holdt oss i nabolandet, med en del mer snø enn vi hadde bedt om, 30 grader forskjell på dag og natt, åpne myrer i motlyset, åser kledd med barskog så langt vi kunne se, en studie i jakttårn og skogsbilveier, kontakt med velvoksne elger, overnatting i gamle skogsarbeiderkoier og stopp ved gjengrodde finnetorp, og til slutt en sjarmøretappe langs en velbrukt scooterled inn i gamlelandet. Her er en liten rapport i form av et "billedbrev". Haldammen, sør i Halsjøen. Her ble det fløtet tømmer frem til 1981, og tømmeret kom etter hvert ned i Glomma og videre til Borregaards anlegg. Bestefaren min jobbet 50 år som skogsarbeider, han fortalte at det lå så mye tømmer på Halsjøen vinterstid at isen bøyde seg. Årets høydepunkt var da dammen ble åpnet om våren og alt tømmeret skulle nedover elva. Vi skal imidlertid ikke dit, men oppover lia mot Juvberget, ikke helt til topps men opp mot finnetorpet med samme navn. Det er 6-7 km og tar 4 timer i bratt motbakke og med masse nysnø som har kommet i løpet av den siste tida.Vi følger den gamle kjerreveien opp Juvberget, og kjenner hvordan det må ha vært å være hest. Eller boende her oppe, for eksempel på plassen Gunnarshaug som det kun er tufter igjen av. Det er bratt og tungt, men vi finner en god rytme etter hvert. Ingen av oss har mye pulkerfaring, men det er som kjent bare én måte å få erfaring på. Dessuten vet vi at DNT-nøkkelen fungerer i Juvberget, og vi gleder oss til å nyte den første kvelden foran svartovnen på det gamle bruket. Det nærmer seg skumring når vi er framme på tunet på gården Juvberget, den ligger på norsk side av grensa. På Juvberget finner du Finnskogens bratteste partier, og en flott gård som ble ryddet av Liitiainen-slekta rundt 1670. Vi finner etter hvert nøkkelboksen og takker eierne for at de lar deler av huset du ser her, være tilgjengelig med DNT-nøkkel. Kvelden blir god med fyr i ovnen og velfortjent mat. Grensegata er et imponerende syn der den deler skogen i to mot sør. EU til venstre, moderlandet til høyre, ingen passkontroll. Under krigen kunne denne grensa bety liv eller død for nordmenn på flukt. For oss akkurat nå betyr den bedre muligheter for å finne scooterspor. Vi innser at det blir i overkant strabasiøst å dra pulkene i terrenget, så vi trekker over på svensk side. Scootersporet vi finner er langtfra ferskt, men ikke overraskende starter det akkurat ved grensegata. Jeg kjenner at motviljen mot oppmykning av scooterreglene blir en anelse mindre når fremdriften umiddelbart blir bedre. Gapahuker er det mange av på Finnskogen, og de er solid bygd av skogskarer, i kortreiste materialer. Når det er mye snø, er de ekstra gode å finne, ikke minst når det nærmer seg lunsjtid. Dette utmerkede eksemplaret befinner seg ved Hundbäcken på vei sørover mot bygda Järpliden, og passet perfekt for lunsj. Finnskogleden (merket sommerrute) passerer her, det er åpent og fint terreng gjennom furuskogen. Stemningen blir ikke dårligre av at bikkja får tiurer på vingene og at mattermosen er full av varme middagsrester fra gårsdagen. Kursen videre går mot den gamle skogsarbeiderkoia Nolbyholen. Koielivet. Hjemmekoselig inne på Nolbyholen, åpen koie som drives av såkalt Hembygdsförening. Godt med ved og i det hele tatt en fin plass å overnatte, når vi først fikk gravd frem inngangen. Tviler på at det hadde vært folk her på flere måneder. Jeg vekker Anne med Jularbo-vals neste morgen. Siden vi er på skauen har jeg byttet ut goretexjakka med ullgenser denne dagen. Det tar ikke så lang tid før det blir for varmt. Kursen settes mot Järpliden, bygda der Calle Jularbo skrev Livet på Finnskogane og Drømmen om Elin. Vi følger en skogsvei inn mot bygda, jeg liker det ikke helt, ser at det blir for fristende å gå der det er letttgått fremfor å følge myrer og høydedrag. To elger traver 150 meter foran oss på skogsbilveien, så vi får uansett valuta for veivalget. Bikkja bruker nesa mer enn øynene, og enser ikke elgene før han når frem til sporet. Det er mange år siden butikken i Järpliden stengte dørene for godt. Disken og vekta står igjen på innsiden, ellers er det stille i den gamle Jularbo-bygda. Noen har kjørt et ferskt scooterspor sørover langs Finnskogleden. Vi lar oss ikke be to ganger, og henger oss på. Gleden varer kun noen hundre meter, før sporet stopper. Det blir to km over myrene med snø til knes. En fin opplevelse, det går sakte, men kjennes godt. Vi bruker langfeller like så mye som kortfeller. Pulkene veier mellom 20 og 30 kg, i terrenget er det helt greit å ha skikkelig feste. Gapahuken ved Höcklingbäcken blir husvære på vei mot bygda Medskogen. Termometeret viser 18 minus, og det blir en kjapp skitur på morgenkvisten for å riste kulda ut av føttene. Neglespretten slipper taket etter hvert, og mens vi sitter der og koker morgenkaffe kommer endelig sola. Og den holder oss med selskap også de neste dagene. Lav morgensol ved Höcklingbäcken gapahuk. Med vårsola i fjeset og nydelige snødekte åser, blir det en flott dag. Vi finner et bra scooterspor som fører oss til Medskogen, på veien har vi rastet ved en ungfuruskog der en hel flokk elger må ha beitet de siste dagene. De er nok ikke langt unna når vi kommer. Skogsfugl ser vi ikke så mye av, antagelig ligger fugla i dokk etter at det kom 15 cm nysnø første natta. Godværet har satt inn, og vi har hele Finnskogen for oss selv. Det beste med pulk er at man kan ha med mye. Jeg har vært på et par "gramjegerturer", dette er i andre enden av skalaen, med mye god mat, sjokolade, kjeks, solide rasjoner, bacon til frokost hver dag osv. Isbor har vi også med, men det kommer aldri i bruk. Det er mye tømmerdrift på svensk side av Finnskogen, og vi passerer et par tømmerbiler i arbeid. Fristende å gå på skogsbilveien som er oppkjørt frem til hogstfeltene, men med en del grus i veien, sliter det på skiene. Herresokojan, noen har glemt å installere "ring hytta varm". Det blir den etter hvert, selv om vi i starten sliter med å få trekk i ovnen. Når 300 kg støpejernsovn først blir varm, da varer det ei stund. Skillet mellom brennkammeret og askeskuffen er borte, så det blir dobbelt brennkammer. Fersk mat og kaldt øl fra Ica på Bograngen, dette blir ren luksus. Med null måne og ingen andre lyskilder i mils omkrets, blir det en stjernehimmel av de sjeldne over Herreso. Tidlig morgen siste dag, solstrålene sniker seg inn mellom furuleggene. Været har stabilisert seg på iskalde netter og solfylte dager. Bretonen Hero nyter det frie livet på skauen, og vi begynner så smått å tenke på at det skal bli godt å komme ut av de dype skoger også. Siste dagen blir en ren sjarmøretappe i godvær på scooterspor som til slutt ender ved innsjøen Tysken. Der haiker jeg tilbake til bilen (det er en annen historie, som vi ikke skal ta nå...) Prøver meg på en liten omskrivning av et gammelt værtegn. "Når mer enn halve jakttårnet er skjult av snø, da blir det sein vår" Finnskogen vinterstid kan anbefales.Et perfekt scooterspor. På den måten at det går dit vi skal, det sparer oss for masse krefter, og - best av alt - det er helt fritt for scootere. Faktisk møter vi kun 3-4 scootere under hele turen, og med en av scooter-gamlekara fra Skråckarbärget blir det en veldig trivelig prat. Noen fakta: Tur fra 11-16 mars 2018. Overnatting i Juvberget (DNT), Nolbyholen (åpen koie), Höcklingbäcken gapahuk (kjølig), privat stuga på Medskogen, Herreso (åpen koie). Anne og Egil i sin beste alder, puss en sprek breton som fikk slippe kløv pga store snømengder. Proviantering underveis i Bograngen (velutstyrt Ica). Kan også anbefale DNT Finnskogens karthefte med rutebeskrivelser, mye nyttig info. Utstyr: Fischer fjellski med lang- og kortfell, en ombygd barnepulk og en pariserpulk med stivt drag, lett sekk i tillegg. Matlaging på bål/ovn, droppet primus, to solide termoser derav en mattermos, stor bålkjele pluss kaffekjele. Aller viktigst var det å ha med en kraftig spade med langt skaft. Mye åpent terreng, mange skogsbilveier, lett å orientere. Mye finnekultur og historie fra finneinnvandring, krigen, flyktningeruter mm for den som er interessert. Ingen trengsel eller kamp om overnattingsplassene, her er det knapt andre folk på tur vinterstid. Sporsnø hele veien; veldig mye elgspor, hare og rev, ingen som vi med overbevisning kan hevde tilhører ulv eller andre av våre store rovdyr, og relativt lite kontakt med skogsfugl, men tipper de ligger i dokk. Heller ingen orrelyder å høre om morgenen, vi skulle gjerne hatt ei natt ute med fugleleik, men det får bli neste gang. Det samme gjelder isfisket. ----------- Bildene nedenfor her er mer i tilfeldig rekkefølge, men gir noen flere inntrykk fra "Livet på Finnskogane". Forøvrig kan man si mye om Calle Jularbos låter, men når Drømmen om Elin først har festet seg mellom ørene, så må det to elger til før valsetaktene forsvinner. Mye snø. Antagelig hadde det vært lettere å ta alt på ryggen fremfor pulk, men artig å prøve noe vi ikke har så mye erfaring med, og dessuten er det artig å holde seg til den planen man har. Fischer fjellski med kortfell. Angret ikke på at jeg kjøpte nye både kortfeller (Fischer bred type) og langfeller til turen. Blåswixen ble aldri brukt. Konstruksjonsfeil, røyken skal opp mot himmelen, ikke inn i husværet. Bikkja stakk av, mens andre søkte ned mot gulvplankene for å overleve. Vårsola varmer, Finnskogenlivet gir mersmak. Liker du ikke dette, så har du neppe noe på Finnskogen å gjøre. Her er ingen spektakulære topper eller frådende fossestryk, men slake, skogkledde åser, blåner så langt du kan se og en ro som du kun finner på skauen. Velbrukt bolig ledig for ny sesong. Innflyttingsklar, noe rengjøring må påregnes. Utrolig bra hund; klager aldri, er alltid i nærheten, tar den maten og den liggeplassen han får, blir aldri sårbeint. Tar i mot all kos og gode ord med stor takk. Ikke fri for rampestreker, men ber alltid om unnskyldning. Konklusjon: får være med neste gang også. Juvberget, gammel storgård der du kan overnatte med DNT-nøkkel. Inne på Juvberget. Vi fyrte kun i det miste rommet, og lot det store være lager- og pakkeplass.

og min erfaring er at turmaten smaker bedre i felt en hjemme

Jeg sendte engang en epost til Hilleberg og foreslo at om de hadde hatt en liten buet glidelås midt på langsiden i innerteltet på motsatt side av inngangen, så kunne en hatt det som bagasjerom også. Som nevnt her, om en forlenger pluggfestet og drar bardunen godt ut, så er det veldig god plass på motsatt side av døren en faktisk ikke kommer til med minde en går utenfor teltet og stapper ting under duken. Tipper en sånn glidelås hadde veid et par titalls gram, og det hadde doblet bagasjeplassen i forteltet/forteltene. Fikk aldri svar

Drømmedag på turskøyter☀️ Franklin i Rollers hadde lagt ut en invitasjon til nybegynnertur på skøyter på Tyrifjorden. Det kom nesten 40 stk, og ble heftig til å være en nybegynnertur. Etter fellesturen gikk Karianne, Nils og My oss en tur mot Bønsnes. Dette var årets flotteste tur med skøyter selv om sesongen ikke er over enda. Bilder er tatt av Karianne Mortensen, Nils M. Huseby og meg selv.

Mottok i dag mitt Hilleberg Allak og sitter igjen med et spørsmål. Finnes det et telt som er enklere å sette opp? Det var en ren glede å sette det opp på et par minutter i stua 😀 Tror jeg skøyt gullfuglen med valg av telt for min del. Konge telt for meg og hunden og de gangene vi er 2 får hunden sove ute. Nå er det bare å teste det på tur 😀

Se, så fin! Ikke selvkjøpt, men noen i nær relasjon har handlet og forært. Perfekt størrelse for lita damehand og med sperre slik at man ikke skal gli og skjære småfingrene. Full tang og perfekt fasong på bladet til bukspretting av småørret og pølsepakker. Barberknivkvass (har en blank flekk på underarmen som bevis). Godt at det straks er påske og tid for pølsepinner og anna småspikking: Påleggspakken på kveldsmatbordet blir aldri heilt seg selv igjen og det var nummeret før jeg skar inn bumerke i bordplata. I følge giveren er tilsvarende kniv ikke å få kjøpt for penger!

Litt mere om turen: litt data og utstyret som ble brukt. Veldig fin erfaring å teste utstyret på en slik trygg rute. Anbefales for de som vil ta en "brake-In test" av sitt utstyr. Total lengde ifølge GPSen ble 133 kilometer og 3193 høydemeter opp /3207 høydemeter ned. Helsport Patagonia 3 med doble stenger, et meget bra telt til vinterbruk, blir av mange omtalt som et bomberom. Lett å sette opp alene, står veldig bra i vind, men har ikke fortelt og er relativ lite, men flott for en til 2 som legger vekt på å gå på ski, og ikke skal bruke det som basecamptelt. Har gode ventiler også. Hadde med 8 stk 50 cm plugger, 4 snøanker og 10 stk 31 cm snøplugger med senterfeste. Brukte bare 6 plugger og ei ski som regel, siden jeg hadde med doble stenger. Altfor kraftig til denne turen, men ønsker å teste det utstyret jeg har som blir brukt på vidda. Kunne brukt hva som helst av telt på denne turen. Et telt jeg har blitt veldig glad i. På en slik tur er det tre ting som er viktig, det er soveposen, liggeunderlagsystemet og brenneren. Jeg har en Western mountaineering Puma GWS long og et Mammut Bamse skumunderlag som brukes sammen med et Expeed Downmat 9 lw. Det fungerte fint selv i minus 30. Soveposen har -32 og underlaget -38 grader, så det er fortsatt litt å gå på. Tror selv at minus 40 går, med varmeflasker og alle triksa i boka, og forsatt sove greit gjennom natta. Brenner jeg bruker til snøsmelting er en MSR XGK EX som er brenneren som gir minst CO ifølge tester, ikke et feilslag på hele turen. Trangia kjele 4,5 l, Pathfinder Bush pot, og Primus litech kaffekjele 0.6 l. Smelter snøen i den store kjelen, og koker den opp i den lille som har håndtak, og helletut, blir minst vanndamp da. Har også med en egen kaffekjele da jeg ikke ønsker kaffe smak på alt. Skia jeg har er Åsnes Amundsen med kortfellsystem. Dette er de bredeste skia som går ned i normale trikkeskinner, selv om jeg i et område opplevelse at de passet dårlig. Trikkeskinner er normalt 60 mm, men det er også steder hvor de bruker 50 mm som passer bedre til joggepinner. Har to sett med feller til skia, mohair som ble brukt på turen og syntet som kun ble testet på klabbeføret. Liker ski med stålkanter, slik at det bremser bedre i nedoverbakker. Swix fjellski staver med store kringler/trinser, for bruk i løssnø og scooterløyper. Fjellpulken Xtreme 150 med helstivt drag og expedisjonssele. Veldig dyrt, og veldig bra. Liker best stivt drag i oppkjørte løyper, og taudrag utenfor. Særlig når du må av og på med skia, er taudrag flott. Kobler ikke av sele på draget, men tar av hele selen, karabinsystemet til Fjellpulken er litt knotete, spesielt med votter, tapet alle justeringer, bortsett fra hoftebelte. Helsport Patagonia kommer med en pulkpose som faktisk er stor nok, og veldig lett å bruke. Artic bedding som er impringert. Matvalg - Fjordland til 7 middager og Lyo food/Real til de andre. Real frokostblandinger, og feltrasjoner med snacks etc. Hadde også med en god del smågodt til pauser, og peanøtter. Hadde ikke så veldig lyst på kvikk lunsj og sjokolade på turen, så det meste ble med hjem igjen. Det blir mindre tørrmat på neste langtur, og heller mere tørket kjøtt/snacks. Det er vel den viktigste lærdommen jeg har fått på turen, er at når jeg blir sliten, mister jeg litt matlyst. Så forskjellig mat er viktig, og gjerne med litt smak. Når kulda blir langt nok ned, virker det som smaken blir borte på mange ting. Men tror jeg har brukt mye energi, har vært sulten i hele dag, på tross av bra inntak av mat - etterbrenning? Garmin 64S GPS med oppladbare batteri, men i kulda funka lithum batteri mye bedre. Neste lengre tur, blir uten de ladbare Garmin batteriene. Hadde håpet at Garmin kom med en 64 serie GPS med 18650 batteri. Strøm Anker powercore+ 26800 mAh med QC3.0 hurtiglading, lader seg opp på 6,5 timer. Hadde igjen 10% på denne etter 10 dager. Ladet den i en time på Lygnaseter mens jeg hadde pause der. Hadde også igjen 60% på Sonim xp7 telefonen, det er nok til 3 dagers normalt bruk, selv med dårlig dekning, og 50% på Iphone X. Har ikke spart på strømmen på turen. Gammelt skilt på jernbanen med telefon - Ser veldig rart ut i dag! Ting som ikke ble brukt på turen, men som var med som sikkerhet: Ekstra tøy Repsaker Ekstra brenner Førstehjelpsaker Satelittelefon med SOS (Inreach SAR) Iridiumsystemet Batteribank på 3350 mAh Det eneste som må repareres etter turen er bittelitt sying av en glidelås på Artic beddingen til utstyrslommene. En ledning til tempmåleren som blir veldig hard i kulda, og som knakk ved innfestingen. Burde hatt en bedre løsning på den -trådløs ? Har også en remspenne som bør byttes/ og ei rem som må snus. Ting som jeg skulle ha løst er: Solkrem som du kan ta på selv om det er minus 25 grader. Måtte varme den jeg hadde med. Tips på dette mottas gjerne! Lurer på om tiden er inne for å få tak i en dampsperrepose til å ha inni soveposen, når turene blir så lange. Usikker på hvordan dette føles i praksis, har aldri testet dette. Hadde alle løyper vært på gamle jernbanelinjer hadde det vært enkelt å gå langt. Hva ville jeg gjort på en annen måte om jeg tok turen på ny: Ingen ting slik som turen var tenkt, bortsett fra matvalget og Garmin oppladbare batteri. Skulle turen vært gjort enda enklere, hadde det blitt med et depo på Lygnaseter og et på Grua/Harestua slik at mat og fuel kunne senket vekta på pulken. Et lett telt Kunne også vært lagt inn en overnatting på Lygnaseter for dusjing og tørking av sovepose etc. Men da hadde langtursfølesen blitt mere borte tror jeg. Her var villmark med scooterspor akkurat passe, for pulktur😀 Edit: La inn litt bilder som jeg ikke har brukt.

Du sier at du vil ha et firesesongs telt til soloturer, at vekt og pakkevolum er viktig, og at det skal tåle endel vind. Fra de kriteriene, så er det Hilleberg Akto på 1.7 kg som passer, om vi bare ser på Hilleberg-telt. Men du ser på et tomannstelt, så plass er egentlig også et viktig kriterium? Jeg vet ikke hvor lang du er, men i mange år brukte jeg et Hilleberg Nammatj 2 på soloturer, for å ha god plass i innerteltet. I likhet med Nallo 2 så har det skrå innervegg og 220 cm som innvendig liggelengde, og for meg som er 185 så er det litt for kort, fordi soveposen kommer borti innertteltet og ytterteltet, og trekker til seg noe kondens i fotenden, normalt ikke noe stort problem, men litt irriterende. Det neste teltet mitt ble et Hilleberg Akto, for å få noe lettere enn 3.0 kg for Nammatj 2. Det duger fint til turer i fire sesonger, men er litt klaustrofobisk, og er ikke selvstående. Har du vurdert kuppeltet? Med kuppeltelt er det flere mulige teltplasser enn med tunneltelt, det er lettere å plassere et kuppeltelt spesielt i høyfjellet. Eller hva med å sette opp teltet på et fint svaberg eller en bar kolle? Det siste og nyeste teltet mitt er et Hilleberg Soulo, jeg kjøpte det for å ha et høyfjellstelt (flere muligheter til å finne teltplass, tåler mye vind), men jeg bruker det på de fleste turene mine, også i lavlandet, medmindre jeg skal gå langt i mange dager. Soulo er like lett som Nallo 2, så vekta er sikkert akseptabel for deg? Det var en overgang å gå fra tomanns til solotelt, men jeg vente meg fort til det, og har lært meg å holde det ryddig teltet Hilleberg Soulo er ikke stort og romslig, men for meg er det stort nok, selv på turer hvor jeg er mye i teltet. Alle telt er kompromisser, men for meg er Soulo det nærmeste jeg kommer et idealtelt

TS. Virker som du testet dette hjemme og da er det kanskje naturlig å tenke på å annrette maten på/i noe annet. Men poengt her, er at du trenger ikke kopp/talerken for å spise slik mat. Og en sparer oppvask. Med lang skje er det bare å flatpresse posen og lukke låsen, etter at maten er fortært, så er det ikke noe søl. Dette er Restavfall. Tror du bør helle på med kokende vann (ikke 90 grader), litt over fyllestreken, røre rundt, lukke posen og la maten trekke 2 -3 min. lenger enn det som er anngitt på posen. Vinterstid noe lengere.

Sammis jente på 5&yorkie gutt på 10mnd🐶🐶

Side 39 og 45. Ser ut som lengden øker: http://www.utedepot.no/exped/katalog-prisliste

Du kan også observere at ulike varianter av Real har ulik "trekketid". Denne tilberedningstida står helt øverst på posen, dvs på den stripa du har revet av og stappet i søpla før du begynner å tenke på hvor lenge maten skal stå og godkjøre seg... #designfeil

Det er mer enn sterkt nok, men snøret er så tynt at det vi skjære seg inn i spolen når det blir sterk motstand, og du ender opp med århundrets tufse på snella. Selv går jeg aldri under 0,12mm av den grunnen. Skulle du få tvinn eller andre tufser på snella, er det også ett helvete å få opp når det blir så tynt.

Kan jo gå for tykkere, også...så kan du løfte opp bunnen og plukke fisken!

100% enig. Derfor jeg nevnte de merkene i mitt forrige innlegg Spiderwire har f.eks laget braid mye lenger enn Berkley

Takk for flott respons.😀 Litt mere opplysninger om turen og forbruk etc. På turen hadde jeg med en garmin 64S GPS hvor jeg hadde sporet fra pendlerrennet lagt inn. Fulgte dette til jeg svingte av ved Grua. Brukte de helt enkle karten som jeg har fått fra skiforeningen, la dette i en Zip-lock pose og hadde i lomma. Grønn var planlagt, rød er faktisk gått. Her var det ikke så mye alternativ og det var merket tydelig med Gjøvik -Oslo. Kryssing av Nordmarka. Skiforeningens App iMarka ble også brukt, den har også en offline funksjon. Men da må du huske å laste ned karta mens du enda har dekning. Den anbefales 👍 Hadde med bedre kart og kompass men ble ikke brukt på turen. Har veid pulken når jeg kom hjem, og den veier 48,5 kg inkl det som er igjen av mat og drivstoff. Tipper startvekt var ca 15 kg mere. Har spist mindre enn forventet på turen, har spist snacks/tørket kjøtt, små godt og nøtter til pausene på dagen. Hadde også med til en dag ekstra. Så har igjen 13 real og 4 feltrasjoner, samt 10 kvikklunsj. Alt av solbergtoddy og kakao er drukket opp. Startet med en 5 literskanne som jeg fylte litt ekstra på og hadde fulle fuelflasker, tilsammen ca 6,5 liter, har igjen ca 2,8 liter dvs ca 3,7 dl i forbruk pr døgn. Lite kosefyring på turen. Mest unødvendig jeg hadde med på turen var denne myggolja, som hadde sneket seg med i en pose. Er nok litt vestlending i meg som @Tessatroll så jeg fikk meg ikke til å kaste den. Så nå ser det ikke ut her, med tørking og vask av utstyr og klær. Spørs om Konemor må få en blomst i dag! Teltet er alltid det værste å tørke syns jeg.

JA, det er vel omtrent halv pris i forhold til de dyre kjelene så godt kjøp (Linken er eksempel i farten. Jeg var vesentlig mer heldig med prisen da jeg handlet min ifm at jeg byttet ut de største kjelene mine til lettvektskjeler)

Solkrem på tur er noe dr****t. Helt enig med deg. Men helt uunngåelig på vintertur når man bikker utover våren. Jeg kjøper små flasker med sunblock på apoteket og har dem på brystlomma i jakka. Ikke opplevd at de fryser. I tillegg bruker jeg stift på leppene som jeg syntes fungerer veldig bra. Ingen grunn til å dra med seg store flasker med solkrem ihvertfall

Når det er minus 25-30 grader, ønsker jeg ikke å ha kjøleelement i verken jakke eller soveposen........er kaldt nok som det er. Da er det mer fokus på å holde seg varm og i live for min del. Løste det med å fylle en Nalgene flaske med varmt vann og pakket den inn sammen med solkremen en times tid. Men det tar på tid og fuel og bruke den metoden. Ha på solkrem er noe klisset herk, som jeg prøver å unngå så fremt det går, blir ett eller annet grunnleggende - langt inni meg som ikke liker det.

Satser på knotten holder seg unna denne helga

Kuppeltelt for 3 pers, en ekstra pulkbag, isøkser, lett dunjakke, og garantert en del ting til som man "skulle hatt". 🙃 Isøksene var det close but no cigar på. De ble kjøpt, og pengene trukket fra konto, deretter mail fra butikk om at de likevel ikke et på lager. Ganske irriterende, og likevel bittelitt tilfredsstillende å ikke bruke de pengene nå. 🤣

Ja, og kamera kan jo evt lades opp fra en batteribank som igjen kan lades opp av solcellepanelet på dagtid Jeg har ladet både kamera, tlf og hodelykt med Anker panelet på tur. Lader opp hodelykt og batteribank på dagtid og lar batteribanken lade kamera på natta

Flott rapport 👍 Takk for at du deler dine opplevelser.

Innkjøp av kart er ikke lett. Har du litt ønsker blir det vanskelig å finne det du ønsker av info på nettet. Helst bør en være i butikken for å se karta. Kartverket har jo også print on demand filer med det er kun ferdige filer som printes ut. Så her har ikke verden gått fremover. Det jeg ønsker på turkart er: Plastkart (Tyvek) Både sommer og vinterruter på samme kartet med avstand på Om det er bommer på veien og om det er bompenger Om vinterbrøyting er normalt på veiene Bitte litt info om hytter og stuer Dnt helgeåpent etc Meridianlinjer Lengde og breddegrader inne på kartet Kjente svake partier på is Skredutsatt område Burde være rimelig enkelt å lage et oppsett, hvor en krysset av på hva en ville ha med og så printet det ut, men dagens teknologi. Føles rart og bruke mange kilder for å håndtegne på kart i 2018....

Ingen erfaring med dette produktet, men Shug snakker litt om sin nye termometer som går til -50 celsius. Ca 6:11 inn i denne Mulig at dette er samme produktet https://www.amazon.com/ThermoPro-Hygrometer-Thermometer-Humidity-Temperature/dp/B06XKH666P/ref=sr_1_2_sspa?s=lawn-garden&ie=UTF8&qid=1521715314&sr=1-2-spons&keywords=ThermoPro&psc=1

Sant nord referansen bruker jeg sammen med kompasset og kompangserer for misvisningen. Bruker kun gps som ekstra sikring, navigerer hovedsaklig med kart og kompass. Jeg kunne nok blitt bedre på å bruke gps, men liker kart og kompass og er vant å navigere med det og da blir kartet ikke brukbart for meg når kun UTM nettet er tegnet opp.

Testa ut dette for mange år siden før de kom i vanlig handel. Vi brukte 2 sorte søppelsekker som vi teipet sammen med gaffa. Rune Gjeldnes brukte vel den hvite tynne plasten de lager rundballer med. Og teipet det sammen med spinnakerteip. En billig og enkel måte å teste ut om behovet for dampsperrepose er noe for en

Takk for svar! Jeg har også tenkt at kombinasjonen solid og kjølig fjellstøvel er umulig å få til. Jeg fikk ihvertfall testet dem litt mer i går, en tur på 5 timer i snø med 20kg sekk. De er fortsatt varme, men jeg var faktisk helt tørr på beina da jeg var hjemme igjen! Jeg leste også om gtx surround, og det kan faktisk hende det er mer en bare markedsførings-mumbojumbo!?..... Jeg ble ihvertfall positivt overrasket (Nucleo har også gtx surround). Jeg kjente også følelsen av kaldt vann på siden når det var vått, noe som var forfriskende Alfa stod også på listen, men jeg hadde ingen mulighet til å få testet dem. Tror uansett jeg beholder disse, tviler på det blir veldig mye kjøligere og lettere uten å gå ned på stivhet og kvalitet.

Ja, fisken skal ikke løftes. Mange bruker sene som man nesten kan heve Blücher med Noe som resulterer korte kast. Når jeg fiska karpe så brukte jeg fortom som tålte 15 lb. (6,8kg) Flere kompiser har fått fisk på godt over 20kg på fortom med bruddstyrke på 6,8kg

Det skal gå helt fint å dra i land fisk tyngre enn bruddstyrken på sena. Så lenge du kjører fisken riktig vel og merke.

Til fjellørret bruker jeg 0.10 maks 0.12 Fireline. Har forsøkt diverse andre merker, men som sagt tidligere her holder de ofte ikke mål. Jo tynnere sene jo lengre kan du kaste lette sluker/spinnere.

@a_aa Mange takk for info, og ikke minst "advarselen"! Synes uansett Orion virker til å være et veldig gjennomtenkt telt. Snakket nettopp med Fjellsport angående Fjellreven Abisko Dome 3 - Det viste seg imidlertidig at Abisko Dome 3 er utgående modell i følge vedkommende jeg snakket med på Fjellsport. Han syntes selv det var litt rart og trodde det ville komme noe nytt snart. Kom ikke teltet i 2017?

Jeg må si er imponert over 18650 batteriet, her i en-tall. Det holdt med et batteri på hele turen, selv om det ble både kaldt og mange timer. Det at lykta kan dimmes slik jeg vil er gull verdt. Hadde med en ekstra lykt, siden jeg ikke var helt sikker på hvordan det nye systemet funket. Men heretter blir det bare 18650 batteri og den nye lykta. Hadde med alle tre batteriene. Det at batteri blir varmet opp av lykta må hjelpe veldig mye.

Jeg løste endel av denne rykkinga på mitt acapulca drag ved å feste noen kraftige strikker der hvor karabinerne festes i hoftebeltet. Dette utgjorde en stor forskjell og ingen rykking og nøkking i festene lenger.

Nikons speireflekser er ganske batterigjerrige dersom du slår av eller forkorter forhåndsvisning. Helgetur går i alle fall helt greit på ett batteri. Ett ekstra batteri kan derfor være et greit alternativ om du ikke skal på lengre ekspedisjon.

Der er vi nok forskjellige! Jeg klipser bare av selen hver gang jeg skal noe, og pulken er alltid på en trygg avstand bak meg, og ikke snikende forbi før den RYKKER til og RIVER meg i fillebiter nedover fjellsiden. Mulig jeg overdriver litt, men det føltes slik ut i fjor. Men jeg har nesten alltid med meg taudraget likevel da. For det er helt overlegent om du skal dra pulken med noe annet enn hoftene.

Ta ein titt på Helsport fonnfjell. Mitt fonnfjell pro 2 veger 3,1kg på kjøkkenvekta. Bra takhøgde, lang liggelengd med ganske rette vegger og eit enormt fortelt også med rette vegger. Her kan det kokkeleres med rikelig avstand til teltduk

Men! Nå er jo ikke du helt tam heller da! (dog, skjønner litt hva du hinter til. Jeg går som oftest med selen helt løs nettopp pga. det du nevner) Brukt store skiver om du ender opp med å bruke popnagler. Det er fint så lenge de sitter godt. Men ryker de, så ryker de. En evt. slarke med skrue, mutter og skiver vil holde meget godt likevel. Du kan jo evt. fylle i epoksy rundt skruen. Artig og være entusiast

Eg brukte stive drag i helga få eg trekte ein annan sin pulk nokre km. Eg vart nett like rasande som sist. Oppleves som ei lite fleksibel tvangstrøye, så det trur eg handlar litt om vane

Dette stemmer ikkje heilt. 2.5m^2 er berre for innerteltet til Unna. Med å nytte barduner på langsidene får ein mykje meir plass i Unna en det ein skulle tru. Om ein klipsar av begge hjørna langs døra får ein faktisk også veldig god plass til arbeidsgrop. Som vist på bilete: Eg kan laga gropa så brei at eg får plass til ein 65L sekk med ryggen ned. Og i frå innsida: Sjølv om ein tapar litt plass i innerteltet med å klipse av begge hjørna så har eg framleis minst 70cm i bredda å klare meg med til soving. Dessutan kan eg også nytte tilsvarande ytterteltareal på baksida. Her får ein i alle fall plass til sko og kanskje ein liten sekk. Ellers trur eg ikkje det er noko tvil om at Soulo er meir stabilt i dårleg vêr. Begge telta har sine styrker og svakheiter, men når det kjem til plass så meiner eg at Unna er best

Jeg har montert mitt med popnagler, siden di presser seg fast. Er satt på oversiden. Har også brukt skiver på undersiden. Ps: Kantene på mitt parisbrett var veldig skarpe, tok en kniv og fjernet det værste, før jeg gikk over med en fil. Har også prøvd med tau, som @Prebb. Har samme erfaring. På våren hvor det ofte er isete er det helt pyton, men i løssnø på vinteren er det ok. Du kan jo fortsatt ha tau i hullene på de turene det passer best.

Voknet tidlig - letter kokt, da var det bare -1,8 grader ute og -5 grader inni teltet. Væromslag - vekk fra den trygge kulda. Ser ut til å bli en fin dag. Snøen begynte å reise ned fra trærne og det var både vind og varmere vær, ikke noe særlig å få dette på seg. Ser over til andre siden jeg kom fra i går. Løvlia var stengt, de har en selvbetjening avdeling, ikke mye der.... En brun fin foss inni all snøen. Så ble det sol☀️ Så ble det kram snø... Det klabbet fælt😱 Tok veien opp ca 1,5 km mot Retthellsetera , mye letter enn løypa når det ble nullføre. Så ble det sol og fint igjen Kleivstua ble nådd Alltid fint å se utover Hole og Ringerike. Så da er turen gjennomført innenfor tiden som ble satt av. Det gjenstår rydding og litt status på utstyr, som jeg skriver senere. Har også en del bilder som jeg ikke fikk brukt pga dårlig dekning, får se om jeg lager en rapport med disse. Takk til alle som har fulgt tråden mens reisa har pågått, håper det har vært til glede for dere, slik som det har vært for meg under turens gang😀.

Ta gjerne en titt på Gregory Baltoro 85. Har brukt sekken på alle vandreturene sist sesong. Virkelig god på min kropp. Jeg har large-modellen på 90 liter. Relativ lav egenvekt. Mange gode løsninger i mine øyne. Ser den er på tilbud i en kjent nettbutikk akkurat nå. PS. Jeg har en binding til den aktuelle nettbutikken.

Blant siste turer på bloggen ligger bilder og slikt fra en koietur i Ånderdalen nasjonalpark på Senja. Nesten i fotsporene til @AK74 som var der noen uker tidligere (Du får si fra neste gang du er i indre strøk).

Helsport Dovrefjell overgår fortsatt Fjellheimen hva plass og ventilasjon angår, er min påstand.

På en sånn Soto Muka Stove med pumping, så har jeg sett forklart på video, at kan man få kjøpt deler til vedlikehold og der følger det med silikonsmøring som er ment å smøres rundt en tapp der i enden på denne pumpestanga, kanskje et liknende problem for trådstarter tenkte jeg.

Dette tipset fikk jeg av en vennine som driver med huskey (og aussie) " Canelana sitt racingdekken om de ligger ute. Rent ull om de ligger inne" Har ikke forsøkt dette selv, men planen er å kjøpe inn racingdekken. Nå har jeg ikke normalt sett ikke dekken på de når de vimser rundt ute, kan ikke helt se for meg et normalt dekken ikke vil ta inn snø da uten at du stapper henne i en kondomdress. Ellers veldig enig med @Anders_G og @tubbs

Jeg får slenge meg på jeg også med et bilde av kaffekjelen. Akkurat kaffekjelen er jeg litt nøye på, målene altså. Den minste Trangiakjelen som rommer akkurat den mengden kaffe jeg trenger akkurat da. Men så var det kaffen da, og nå er det nok noen som setter den brune drikk i halsen. For jeg har en kvart kilospose med kaffe, og den er med til det er tom. Om det tar 14 dager eler tre måneder mellom hver gang jeg tar den frem - spiler ingen rolle. Jeg synes den er like god. På den andre siden - kanskje det er derfor de som får en kopp av meg utenfor teltet takker nei til kopp nr 2? Og vi som har levd litt lenger gjemmer aldri kaffe kokt i blikkboksovn, og inntatt med gul kopp fra Egersund fajanse. Jeg har den enda, men nå er det brettekopp som gjelder - uknuselig.

Coffee mate var smart. Tørr melk på tur for meg som må ha melk til kaffen 😀

"Jo mer jeg ser til menneskene, elsker jeg min hund"! Den også. I tillegg elsker jeg min kone, og min båt - og hennes gode bok. For ikke å snakke om fluebinderutstyret. i 14 dager har vi tøffet rundt i skjærgården mye lokalt men også foretatt lengre ekspedisjoner. Hva bedriver vi tiden med? Ren skjær egoisme, eller? Turen uten henne ville ikke bli den samme. Kan godt kalle det egoisme, men vi mennesker er nå engang ikke skapt til å være alene. skapt. Å ha noen/noe å dele tilværelsen er ikke egoisme men mentalhygiene. For turen ville ikke bli det samme uten samspillet mellom oss. På kveldene, i stille uthavner tar hun frem boken og leser høyt for meg, mens jeg både lytter og binder årets utgaver av Klinkenhammer spesial. ---------------------- Om 3 dager legger jeg i vei - på Hardangervidda, med mange Klinkenhamrer i sekken. Dessverre ikke lenger sammen med min kone, av helsemessige grunner, men med lånt hund, Golden Retrieveren Lizz. Og hva vi to opplever kan bare en hundeelsker skjønne, for dette er et utrolig samspill. Når jeg holder på med å sette opp teltet ligger hun(d) bokstavelig talt på "spranget". For hun vet, at når jeg har ordnet utstyret er det hennes privilegium å innta "godplassen" oppå den bløte soveposen. Kall det gjerne egoisme, men da er det å holde seg i live også egoisme. ---------------------- Og mens jeg er inne på liv, noe døde i meg en dag (hentet fra et tidligere innlegg) «Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet: Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”….. ------------------------------- Så leser jeg gjennom, så leser jeg innleggene, og kommer nok engang i tvil om jeg er utenfor topic, men jeg tar sjansen. Litt egoist er jeg jo.