Vinnerliste

Et lite spark til de som designer dagens boliger, hvis vi skulle ha noen av den typen her på forumet. Nå er jeg sikkert ganske heldig som har et stort hus med mye plass å boltre meg på, men jeg er en smule bekymret når jeg ser hva slags boliger som bygges i dag. Jeg startet min yrkeskarriere på et arkitektkontor på slutten av 1970 tallet og da kunne vi bygge hus, men hva slags boliger er det som bygges i dag? Små trange leiligheter hvor det stort sett ikke er plass til annet enn å sove og spise. Lagerplass til turutstyr, ski, dykkerutstyr, julepynt, barneleker, barnevogner, akebrett, hagemøbler, grill, sykler, bilhjul etc. etc. er det visst ingen som tenker på. Hvordan skal dette ende!? Er dette kanskje en direkte trussel for det norske friluftslivet? Ps. Et lite tips til de som kanskje er så heldige at de har et ekstra rom som kan brukes. Jeg er nettopp ferdig med en liten oppgradering av snekkerboden min, og da jeg, for noen måneder siden, hjalp en bekjent med å skifte kjøkken, så tok jeg vare på noe av den gamle kjøkkeninnredningen som han skulle kaste. Den passet akkurat inn i snekkerboden min og bidro til en vesentlig økning av husets lagerkapasitet. Det står ofte fine kjøkkenskaper på finn.no, og ofte helt gratis.

Her!

Hvorfor kalle folk hyklere osv. Fordi at de i ene øyeblikket gjør en innsats, og i et annet ikke gjør det? I barnehage og skole lærer barna at det er bedre å bidra der man kan, enn å la være å bidra. Vi er da blitt så «ekstreme» i alt vi skal gjøre. Hva skjedde med den gyldne middelveg? Alle monner drar. Men, de store svinene er det kapitalismen som rår. Og slik som verden er nå, så er desverre det meste som omhandler miljøvern, miljøfyrtårn osv. Kun et spill for galleri og en reklame de kan selge mer med. Førstehånds erfaring med dette, desverre!

Fjellduk! Dette blir midt i blinken for din far og vesentlig mer allsidig enn enn "noe å ligge skadet på". Har har du le og varme til pauser. Tak mot regnvær og en hel haug med bruksområder som omtrent bare fantasien begrenser. Jeg bruker en Jervenduk som heter Hunter. Den er det helt greit med isolasjon i. Den er også veldig stor slik at bruksområdene blir flere. Du får Hunter Mini også - den har jeg til ungene samt anbefalt til til venner som er sånn såvidt over 170 og nedover. Fordi Mini er en del lettere enn den fulle størrelsen så låner jeg en av ungene sine når jeg er på dagstur på ski. Da blir den både nødpose og kan tas på og brukes som le og varmereflekson under spisepauser osv. Jeg har brukt den som minitarp ved et par anledninger også, bruker den som bare underlag om det er litt fuktig på høsten og man vil ligge i lyngen osv osv osv. Kan også benyttes som ekstra islolerende gulv i telt, på post under jakt osv. OBS: Disse fåes i en flere farger og med både stein (fjell)- og skogskamuflasje. Om den i all hovedsak skal kunne fungere som nødpose osv vil jeg faktisk anbefale å kjøpe den knall orange. Det er lite hensikt å kamuflere seg mens man venter på å bli funnet

Glimrende underlag til turbruk ja Og kjapt å pakke opp/ned med votter Eneste jeg angrer på med mitt er at jeg ikke kjøpte det før

Veldig enig i dette, "ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt" og litt er bedre enn ingenting. Og hvis alle gjorde noe små enkle grep hadde nok effekten til sammen blitt ganske stor sånn i hverdagen. Ser stadig denne argumentasjonen: Om vi gjør slik og slik i Norge har ingenting å si for vi er så små i verdenssammenheng likevel, men det har jo det .. mange bekker små osv. Også har vi sikkert alle forbedringspotensiale, jeg har i alle fall det. Men en ting syntes jeg alle kan klare, om man ikke klarer å utslette alle spor etter seg selv på tur så: Klarer man å bære saker inn klarer man å bære søpla ut.

Det er praktisk med bolig over flere plan og romslig trappeløp... I varmt oppholdsvære får det meste henge til tørk fra den flyttebare galgen å verandaen...

Jo meir plass ein har, jo meir å rote på. Eg har eit heilt tun, ein kjellar, melkerom, kontor og fjøs etter nedlagt mjølkeproduksjon. Eg har aldri hatt så dårleg system. Den einaste gongen eg har hatt full oversikt var når kidsa var små, me var åleine og budde i leilighet på 90 kvadrat. Golden days Det som då bestemmer kvar teltet vert tørka er meir kva dyr som er ute på streif for øyeblikket, av kattar og bikkjer. Teltduk og katteklør har eg erfart er ein dårleg match.

Jeg bor i en liten bygård i Oslo og har veldig god plass til tørk av telt i kjelleren. Bare jeg er grei og holder orden. Tørka hestedekken der også jeg. Går så fint så. Og ingen ting i leiligheten blir berørt av tørkingen 😀 så ja enig man trenger ingen stor villa (selv om det er digg) Men klart man må ha respekt for naboene og holde god orden hele tiden også.

Lagring er ikke ukjent og tenker at homo sapiens mange år som sanker/samler har innpoda genomet vårt til at alt som er kjekt å ha som regel blir tatt vare på. På vegne av mine eventuelle etterkommere har jeg stilt meg følgende spørsmål, etter selv har hatt gleden av å rydde etter slekt: Er det blitt brukt siste åra? Er det noen sjanse for at mine etterkommere vil ha det? Vil jeg belemre mine etterkommere med å kvitte seg med det? Om nei på alle 3 så har du svaret . Jeg har nå ryddet en større eiendom etter mine foreldre når de flyttet til leilighet. Bistått mine svigerforeldre i to flytteprosser, vært med i flere venners flyttedugnader og tatt over ett overfylt småbruk. Kan trygt si at 80% av "kjekt å ha" kan kjøres kjørt bort til gjenbruk, leveres som søppel eller legges ut på finn.no, dersom enn ikke unner sine arvtakere slike inspirerende runder da ..

Fryktelig enkelt å stue vekk ting! "sett det på bua" "sett det i låven" "sett det ... " Jeg har en låve, et stabbur, en veabod og 2 rom i huset smekkfullt av allverdens rot og skrammel som de fleste med litt dårligere plass hadde kastet med en gang istedet for å mellomlagre på div. steder. Klart for storopprydding .. til sommeren .. kanskje ... Men når jeg tenker meg om har jeg et baderom som ikke er i bruk, der kan jeg vel tørke telt .. ute av rekkevidde for hunder og katter .. må bare rydde litt først Et prosjekt for helga muligens ...

Tja, jeg bor i blokk i Oslo Ser rett inn i Nordmarka når jeg åpner gardinene på soverommet. Kan ta på meg ski bak huset Bruker vel knappe 5 minutter på å gå før jeg er omringet av skog. På en anne side så bruker jeg 20 min på å komme meg til sentrum, 7 min gange til kjøpesenter og 3 min til nærbutikken. Så sentralt til alt egentlig. Bare opp til meg selv å velge hva jeg vil gjøre Oslo er en bra by å bo i for min del

Vindsekk eller fjellduk med isolasjon. Saman med spade, eit halv liggeunderlag og sovepose kan det berge liv.

Tørking og luftig av ting foregår på lekerommet her. Er ting rennende vått så må det en runde innom badet først. Selv om jeg har relativt god lagringsplass andre steder så har gjesterommet blitt mer mer bod for turutstyr. 120 cm skap som jeg laga hylle over for soveposer og sekker + oppheng under hylla som forsetter ut fra skapet. Samt 3 komoder og en reol. Siden det fortsatt er plass til en seng der så kalles det enda for gjesterommet. 😁 Men digg å ha rom til friluftsutstyr rett innenfor inngangsdøra. 😀

Godt det er frivillig om man vil bo i by eller bygd, og (i hvert fall til en viss grad utfra lommebok og sted) kan velge type bolig. Ville vel vært smått utfordrende å gi samtlige nordmenn eneboliger/store leiligheter med veldig mye bodplass. Men har ikke de fleste (i hvert fall mange) blokker og leilighetsbygg større bodarealer i kjeller/loft? Enebolig langt på landet her. Enormt mye lagringsplass og ingen partner som kan finne på å irritere seg over telt og turutstyr som henger til tørk eller mellomlagres her eller der. Telttørkeutfordringer har jeg imidlertid likevel. Det må tas høyde for katter som elsker lyden av teltduk og jakter på alt som ligner en snor. Badet er eneste gode plassen, i hvert fall om teltet er dryppevått.. For de små teltene fungerer det ok, men for Spitsbergen blir det en hinderløype å komme seg innpå badet og bruke det. Litt upraktisk når det er eneste bad/toalett i hus. Tenker jeg må få hengt opp en snor eller to i taket som jeg kan få hengt teltet opp på et vis i slik at rommet i hvert fall kan brukes. Gleder meg til de ringer fra Hamar, for da skal jeg få pusset opp kjelleren og få stort tørkerom der!

Et vanlig thermarest z-lite sol liggeunderlag (brukes også som ekstra underlag til soving) kombinert med en fjellduk/vindduk (som man uansett bør ha i sekken når man er på tur)

Nå er jeg så heldig at jeg har både et stort loft og en kjellerstue hvor jeg kan tørke det meste, og i tillegg så var huset mitt utstyrt med en diger oljefyr da jeg kjøpte det. Denne oljefyren er selvfølgelig fjernet til fordel for nyere teknologi og da ble det plutselig ledig et rom som tidligere hadde vert fult opp av oljefyren, men som nå bare har en stor tank med varmt vann. I tillegg så har dette rommet en pipe som ikke er i bruk lenger pluss en kanal utenfra som leverte forbrenningsluft til oljefyren. Hvis jeg åpner hullet der oljefyren var koblet til pipen så blir det så god gjennomtrekk at jeg kan tørke det meste som går inn gjennom døren og som ikke er over fire meter langt. Men det har ikke alltid vert sånn. Min kone snakker enda om den gang da vi leide en kjellerleilighet og jeg slo opp telt på kjøkkengulvet. Kjøkkenet hadde gulv som tålte vann og jeg syntes at det egnet seg godt til å slå opp et vått telt på. Den gang jobbet min kone på en oljeplattform i Nordsjøen og hvis jeg reiste på tur mens hun var på jobb så var det ingen problemer, men men med to uker på jobb og vekselvis tre og fire uker hjemme så var det ikke alltid like enkelt å beregne turene slik at det passet når hun var på jobb. Bardunene ble festet i skuffer og skapdører og det var, forståelig nok, ikke alltid like populært å komme hjem til et kjøkken som var okkupert av et vått iglotelt som tok opp hele gulvplassen på et lite kjøkken.

"Hva har du kjøpt nå"-tråden er en av de mest populære på Fjellforum. Noen ganger tenker jeg at å kjøpe ting til hobbyen egentlig er hobbyen.

Jeg er ofte forbi Dale, da jeg kjører mye sykkel på veiene i området. Så jeg skal ha meg en tur eller to til fabrikken å se litt. Syns alltid det er spennende å se godt håndverk og gamle tradisjoner på kloss hold. Men hva som er den ultimate turkniv er veldig vanskelig for meg å definere. Jeg har noen perioder øks og mindre kniv, andre ganger har jeg samekniv og lommekniv. Ja, jeg blir aldri helt enig med meg selv og liker å ha en del å velge mellom. Men jeg har ingen kniver i samlingen min som ikke blir godt brukt. Slike pyntekniver på veggen har jeg ingen interesse av. En god kniv skal brukes

Mange telt kommer uten låser på posene, spesielt de til plugger og stenger. Disse må knytes. Om dette er for å spare penger eller vekt vet jeg ikke, men i noen tilfeller tror jeg det er vekt, for å må målet komme under en magisk grense feks 2,0 kg. Når ting er utslitt/ødelagte, og skal resirkuleres. Så sjekker jeg alltid om de er clips, reimer eller låser på disse. Votter-hansker-sekker har ofte slike. Disse tar jeg av og har i en eske i boden. Da har jeg et lite utvalg når noe skal lages eller forbedres. Har du ikke et lite lager kan de kjøpes på ebay for ca 2-4 kr stk. 2 hullstypen typen. Vær OBS på hvilke materiale de er laget av om du kjøper på e-bay, finnes i metall og div plast typer. Da slipper du å knyte disse posene. Bruker også 8-talls knute på tråden, slik at den kan enkelt knytes opp om jeg må bytte eller trenger tråden på turen.

Versjon 2.0!

Her er for øvrig kart over ruten jeg gikk:

Ville og ha valgt å gå vest for Einafjorden som @jenspetter også anbefaler. Og Hadelandsåsene via Lygnaseter istedet for Brandbu. Du kan og vurdere å krysse over til Nordmarka via Grua. Les ellers om turen min, uten pulk og telt vel og merke, på http://tarjeiskrede.blogspot.no/2013/02/gjvik-oslo-pa-ski.html.

Jeg også må si jeg liker bedre de underlagene som brettes. De som rulles er litt knotete rent praktisk, spesielt når det har vært rullet og du skal forsøke å få de til å ligge på bakken uten å rulle seg tilbake igjen

Hei Pendlerrennet går fra Gjøvik til Oslo. Årets utgave ble gått for en drøy uke siden. Ruta ligger tilgjengelig på hjemmesiden. Personlig ville jeg valgt å gå på Vestsiden av Einafjorden. Litt mer villmarksfølelse der tror jeg God tur! jenspetter

Veldig bra. Gjør det samme selv og har også samlet et greit utvalg av diverse låser og spenner. Tar også vare på web reimer som skjæres av fra kassabelt utstyr. Kjekt å ha.

En jeg kjenner konstruerte noe smart når han bygget hus for endel år siden. Han laget to små rom ved siden av hverandre og monterte en kjøle enhet i veggen mellom rommene. Da fikk han et fint kjølerom på den ene siden og et smart tørkerom på andre siden (Overskuddsvarmen fra kjøle enheten varmet opp det andre rommet)

For mange skal heve seg selv over andre i dagens samfunn... Se her på meg, hvor flink jeg er, men med en gang noen ikke ser på eller de kan få oppmerksomhet rundt sitt "engasjement" så driter de 100/0 i det de nettopp sto å hylte for! Et av de bedre eksemplene vi har på dette er når halve Norge gikk i Fakkeltog mot mobbing. Men ja, alle monner drar, gjør alle litt går vi sakte i riktig retning. Men når fokuset blir på å vise verden at jeg gjør litt, i stede for å faktisk gjøre litt... ja da er du hykler

Jeg må si jeg blir litt imponert over Helle, jeg har av ukjent grunn sett på de som «billig» kniver av ymse kvalitet! Men når man gjør litt research og kikker på de mange knivene deres, ser man helt klart skogen for mer enn bare trær 😉 jeg kjøpte ny turkniv til fruen i hus, å gleder meg stort til å holde Utvær i hånden! Det får bli godt jobba gave til meg selv 😂

Dag 24 skulle bli en hviledag, som for meg nå bare betød at jeg gikk kortere enn vanlig. Jeg blir rastløs av hviledager egentlig, så da valgte jeg å bare gå femten kilometer til Uwajima med et håp om å bli underholdt av en større by i resten av dagen. Jeg fikk med meg en god del av Uwajima hadde å by på, som var fint og burde ha gjort meg fornøyd, men til syvende og sist var jeg litt misfornøyd når dagen gikk tom for minutter. Fra Tenshaen-hagen i Uwajima. (Shikoku Henro) Dag 24: Iwamatsu - Uwajima

Ikke brukt, men kjøpt privat via finn - så en kobberkjele i fjor med en kul kopp som lokk på en tur i fjor høst. Forelsket meg litt i den, men eneste jeg klarte å finne i butikk her kostet skjorta + litt. Dukket opp en maken i helga til en veldig hyggelig pris. På andre siden av landet, men med snill søster som hiver seg på bybuss og henter så går jo alt fint. Og ikke helt nylig, men gjorde noen kjøp jeg var særs fornøyd med i fjor: Bergans skibukse med Dermizax. Knapt brukt, betalte vel 300,-- lokal kjøp/salg-gruppe på FB Bergans turbukse (Breheimen 2 - Dermizax) på Fretex sin popup-butikk på Rondaståk. 200,- Kjøpte også en velbrukt eldre fjellpulken med drag og sele på Kjøp og salg på FB i fjor. Og så startet jo jeg hele fjellforumhistorien min pga et bruktkjøp også. Jeg hadde funnet ut at jeg og ungene skulle bli friluftsmennesker men da trengte vi et telt. Oppdaget et til salgs her inne, og Akka Dome-teltet til @Humbug har fått vært med oss på mange fine turer de siste (snart) 3 årene.

Rett før vinterferien fikk jeg tak i et par ubrukte (?) Alpina BC skisko i lær. De fikk jeg stor glede av i vinterferien. Jeg som ikke er noen racer på bortoverski fikk veldig god støtte i disse. De virker veldig solide. Og prisen var 300,- så jeg har fått skisko for resten av livet her. I dag fikk jeg en Bergans skallbukse med lappene på fortsatt. Har veldig lenge lett etter en bukse med mer bevegelsesfrihet for toppturer enn min gode urgamle Norrøna-bukse. Fikk de for 750,- så er mer enn fornøyd nå 😀

Nei @Epletre det er helt feil. Firmaer skor seg på forbrukerne, som ikke bruker sin makt. Det er vi som forbrukere som skal stå opp for verden og verdiene. Det er vi som skal styrer de. Ikke gi de skylda for egen «latskap».

Tur fra lørdag til mandag. To fjellforumere på tur i Troms😊 Fra Signaldalen til Gappo. Rapport etterhvert. Et fantastisk fjellområde😄 Det hadde vært gøy om vi fikk til et forumtreff i nord snart:)

Da er skyss ordnet, og pakking pågår. Så da blir det tur i morgen ettermiddag. Velger mye av samme trasé som @TarjeiSkrede før jeg må svinge av i Nordmarka. Yr ser ok ut også. Litt snø men ikke regn og mildvær.

Nei hva som gjør det... jeg er faktisk ikke helt sikker. Jeg har egentlig aldri satt meg så dypt inn i knivene deres, samt materiale og produksjonen de har. Hver gang jeg har lest noe om Helle, er det folk som har fått kniver som ikke burde gått gjennom kvalitetskontrollen (full av hakk, ujevn egg og halvferdige over hele linja) også en del kniver som har brukket. Når man bare leser så vidt om slik, uten å sette seg inn i hvorfor knivene knekker osv... blir man litt påvirket uten å vite om det. Men siste dagene har jeg lest meg litt opp på hva Helle står for, hvordan de holdt på gå konkurs, hvordan de klarte å snu det til suksess, hvordan de produserer knivene sine og hvilke kvalitetsmateriale de benytter seg av. Å jeg er imponert

Skomakeren på Åsane senter er veldig behjelpelig og grei pris og, fikset del glidelåser osv til meg kjapp og ☺

Takk for turen! ☺️❄️

Enig, et eller annet lett skumunderlag er utrolig kjekt på tur og er meget fleksibelt i bruksområde. Klart en isolert fjellduk i tillegg vil gi ekstra sikkerhet men da får du fort 2kg ekstra og endel volum så da spørs det nok litt på type tur. Om det er en enklere tur med lettere opppakking med bare sekk så ville jeg nok ofte valgt en tynnere/lettere vindsekk en en tung fjellduk....

Liggunderlag, eller et stort sitteunderlag, er veldig nyttig å ha med på skitur! Fortrinnsvis i skum. Z-lite, mammut bamse, etc. Jeg forbanner meg selv de gangene jeg glemmer å ta det med. Om jeg skal på lengre dagsturer på f.eks. fjellski tar jeg gjerne med meg en isolert jervenduk også. Det er mest for komfort. På topptur er det dunjakke, vindsekk og sitteunderlag som er tingen.

Forresten, jeg la i går merke til en ny knivtype jeg ikke før hadde sett. En snål type kniv angivelig brukelig til flåing av dyr. "Havalon" kniver. Noen likner på en foldekniv, men har i tillegg også et større utskiftbart skalpell-liknende blad i den andre enden som også kan foldes ut. Så finnes det ulike typer blad.

Billig og god: viking warmpeace 600 skulle jeg valgt selv: Enlightened equipment revelation 10 eller katabic gear/nunatak hvis pris er uviktig.

Isklatring @Gittiamo, beskytter knea når du gjør c-momenter! Byggevareforretninger, Biltema og Jula har, du må bare finne ut tykkelsen som passer og klippe til.

Dette var da en grei ansvarsfraskrivelse slik at man fortsatt kan handle masse miljøskadelig ræl på nett !

I dag ankom Ramche 2.0 fra Tyskland, akkurat sent nok til at den kraftigste kuldebølgen har ebbet ut Prisen ble totalt 4518,- (faktisk belastet 3099 for selve jakken, 186 i frakt, 344 i tekstiltoll, 890 i MVA og hyggelige 0 i gebyr - det virker som enkelte frakttyper inkluderer fortollingsjobben, har aldri funnet helt ut av det der). Det blir ca 18% "rabatt" målt mot veiledende norsk pris. Vekten på min XL er 490 gram - det er jeg veldig happy med, det var omtrent nøyaktig der jeg ønsket den Den Norrøna Trollveggen-jakken jeg neeesten slo til på var faktisk mer enn 75% !! tyngre med sine 870 gram - nå skal det sies at den nok er et hakk varmere og to hakk mer robust. For øvrig hadde jeg forventet en tilpasset pakksekk på rundt 10 gram et eller annet sted, men det ser ut som at den ikke lenger leveres med jakken. Bør vel ikke være noen heksekunst å finne noe passende smått. Den lave vekten skyldes jo bla svært tynt stoff, 7D nylon. Og som med alt lett utstyr gjelder regelen: "Det tåler mer enn du tror, men mindre enn du ønsker." Her tror jeg at munnhellet betyr at bruk som pausejakke hvorsomhelst og turjakke over tregrensen bør være godt innafor, men en tur på 50 meter gjennom et viltert krattvillnis bør forbli et ønske uten gjennomføring (evt legg jakken i sekken først). Trenger du en jakke som tåler mye, er denne feil - enkelt og greit. Utseendet er heldigvis mer avdempet enn reklamebildene gir inntrykk av - litt mindre "bulete" og litt mindre alarmerende blåfarge. Store deler av innsiden er i signalrød på grensen til oransje - i en krise kan det kanskje være til hjelp for å bli oppdaget, om man tar jakken "på vrangen"? Størrelsen er nær perfekt for meg. Full bevegelsesfrihet uten at den blir "slarkete". Den er lang nok bak til at jeg kan strekke armene over hodet eller gå ned på et kne og knyte skolissene uten at jakkelinningen bak passerer underkant av belteremmen - med god margin. Den går greit på utsiden av en (outlet-kjøpt) Norrøna Bitihorn dri3 skalljakke, men blir ganske så trang rundt en Arc'teryx Theta AR (begge XL) - og omvendt når jeg prøvde skalljakkene på utsiden, selvsagt. Hetten - som er tilpasset hjelm, som jeg ikke bruker - kunne gjerne hatt litt mer justeringsmulighet, tror en mulighet for å korte inn i nakken hadde vært en forbedring. Det går greit uten, men da må man stramme den ganske mye for å få den til å følge hodet uten å begrense synsvinkel. Justering av hetten etter at jakken er zippet helt igjen er knotete, veeeldig knotete om man har hansker på. Det gjelder å treffe fra start, altså God toveis glidelås, og med trykknapplåsing nederst - fin for lufting. To store håndvarmerlommer med glidelås, og to store innerlomme - en på hver side, den venstre med glidelås. Et hoftebelte kommer i underkant av glidelåsene til håndvarmerlommene, men deler selve lommene i to deler siden de er såpass dype. Innerlommene går derimot helt klar av hoftebeltet. Er ambivalent til ermekanten. Den har løsningen som jeg foretrekker, kombinert elastisk bånd og borrelås - men hempen i borrelåsen er da unødvendig stiv og kantete? (Mulig jeg sitter her i en haug av fliser snart? ) En rask test med litt vann fra springen tyder på at vannavvisningen er god, vannet perler seg pent og renner av uten at stoffet blir fuktig. Det er så vidt jeg forstår kun DWR, ikke noe membran - det tror jeg er beste løsning, jeg ville vært litt skeptisk til oppsamling av fukt fra kroppen dersom det hadde vært en vanntett halvpustende membran der. Tok på meg min aller kaldeste og tynneste t-skjort under jakken og gikk meg en times spasertur nettopp - det er nesten vindstille og i underkant av 0°C her i Bergen. Måtte konsentrere meg om å gå sakte i oppoverbakkene og åpne litt på glidelåsene av og til for å unngå å bli svett. Merket ingen kuldeflekker, jevnt god og varm. Den har gjennomsydde kanaler i ermer, skuldre og hette, mens omtrent fra armhulene og ned er det doble kanaler som er forskjøvet ift hverandre på framside og bakside. Det skal bli temmelig kaldt og vindfullt før det blir aktuelt for meg å traske med ryggsekk og ha denne jakken på - men i pauser ser det ut som den kan være akkurat det jeg ønsket meg. Godt fornøyd så langt altså Tillegg: Et bilde fra 10 mars, da jeg tok "mars-overnattingen" min (Link): Filmavisenstemme: "Det ble i helgen avholdt moteshow på Gravdalsfjellet ved Bergen. Vi ser her en lett dunjakke i sitt rette element, på fjellet i frisk Norsk natur! Modellen veier 105 kg og er tett på 190 cm, og han hevder at jakken passer ypperlig. Merk at modellen har en kroppstype som plasserer en ikke ubetydelig mengde fett rundt over hele kroppen - om De har en tendens til fettansamling kun rundt livet, kan det hende at de vil oppleve denne jakken som trang rundt livet."

Takk for innspill Memento mori. Må nok være litt enig med deg i lydbildet. Klarer man å finne rett musikk, forsterker det inntrykket av stillhet. Det er langt mer krevende å få et godt lydbilde med den opprinnelige lyden. Å bruke enkle lydeffekter er også en mulighet (assosierende jingler). Ofte er kameralyden litt «forurenset» av en eller annen uønsket støy ( vind, skraping mv) som helt ødelegger budskapet.

Eg har ofte funder på dette med fukt. Eg har nemlig aldri opplevd det som eit stort problem, hverken på lange eller korte turar, i vekslande til tilhøver. Ved rim på posen ristar eg det av før det smeltar. Ved MYKJE rim i innertelt kan eg fnne på å børste vekk før eg fyrer, men nøyer meg som regel med å dekke til soveposen med eit eller anna. Synes eg at det er overlag mykje fukt så trekk eg brennaren i innerteltet i 3 minutt etter ferdg med snøsmelting så er det meste ok. Trur så gjerne at akkumulert fukt er ei problemstliiling i områder som til dømes Patagonia og havisen, men elles opplever eg at eg med sunn fornuft og god utnytting av solglyttar og fine tørkevindar sjeldan/aldri endar med eit slips av ein pose. Eg tenkjer også at dersom eg skulle stressa veldig over dette med fukt og dunpose, så hadde det ødelagt litt for meg, litt mykje omstendelig mikkmakk? Så mitt spm vert; på vanleg vintertur, over nokre dagar med litt vekslande ver der de har teke dykkar forhåndsreglar i grove trekk, har de opplevd monge gonger å ende opp med ein ubrukeleg sovepose?

Oppdatert bloggen med dag nummer 23, hvor jeg kom til det tempelet som ligger lengst unna tempelet jeg begynte å gå fra (eller det første tempelet så og så), Kanjizaiji, en liten milepæl i seg selv det. Den ruten jeg endte opp med å gå var ikke den ruten jeg først hadde planlagt eller ønsket, men værutsiktene for de neste dagene var så ufattelig dårlige at jeg tvilte på om det var noen vits i å gjennomføre dem, så jeg måtte endre planene mine. Men selv om planene gikk i vasken var det en ganske så fin dag. Utsikt over Uchiumi-wan bukten fra Kashiwazaka-ruten. (Shikoku Henro) Dag 23: Ipponmatsu - Iwamatsu

Du kommer deg fint frem, opp, ned og bort uansett om du går for bc eller 75mm. Til syvende og sist er det også den oppå skiene som har en del å si for resultatet. Hvis du f.eks hadde prøvd en skøytestøvel på de skiene du har i dag så ville du merket forskjell i stabilitet nedover. Men en skøytestøvel vil være litt "unaturlig stiv" i ankelen om du går klassisk med fullt strammet skøytestøvel. Vekt er en forskjell på BC og 75mm. Jeg har Crispi Svartisen i begge typer. 75mm støvlene veier 150g mer pr støvel i str. 45. En 75mm binding vil også ha litt høyere vekt enn en BC binding. Uten gummifleksen på BC bindingen ville det vært enda mindre bøyemotstand i BC systemet, men den stabiliserer også skien. På en 75mm må hele sålen på støvlen bøyes, hvor mye avhenger litt av hvor stram en har tåjernet trykket ned. Strammes det ikke helt vil motstanden bli litt mindre fordi det blir litt slark mellom bindingen og støvlen. Hvor mye motstand det blir, avhenger av hvor stiv sålen på støvlen er. Altså gåmotstanden er litt mindre på BC. Ser man på gåegenskapene alene: Skal du langt er altså utstyr med BC vektmessig lettere, og du bruker i teorien litt mindre krefter for hver gåbevegelse. Det er 2 BC modeller: Manuell og Magnum (Auto er utelukket). Platen som støvlen ligger an mot er litt bredere på Magnum, det gir litt mer kraft på kanten av skien ved traversering og kanting av skien. Det er egentlig ikke noen grunn til å velge noe annet en Magnum. MEN, BC systemet er avhengig av en vridningsstiv støvel for å bli bra. Er støvlen for myk blir det uansett ikke bedre med BC enn det du har på skiene dine i dag. Jeg hadde tidligere Alfa Skarvet støvler, det er er en mye solgt støvel som heldigvis er gått ut. Den er for myk, og i min verden ubrukelig til alt annet enn islagte vann. Det var som natt og dag å bytte til Crispi Stetind og Svartisen. Plutselig ble BC systemet brukbart. I en 75mn sitter hele fronten av støvlen nedi bindingen, i teorien får du litt mer trykk på kanten, men hvor mye avhenger av hvor stiv støvlen er her også. Bindingen stiver også av den delen av sålen som er nedi bindingen, bindingen har altså sidestøtte når hælen er litt løftet, stivheten i støvlen spiller også inn. Med en 75mm med wire påmontert vil dette gi ytterligere sidestøtte. På BC er sidestøtten best når støvlen ligger nedpå skien, da hjelper det langsgående sporet til dette. Løfter du hælen forsvinner mye av støtten og det er kun stivheten i pinnen foran og støvlen som gir deg støtte. Altså jo stivere støvler, jo stødigere blir det uansett bindingssystem. Wire øker stabiliteten ytterligere. BC kan for enkelte være mer befengt med gnagsår en 75mm. Jeg har 2 "identiske" støvler: Crispi Svartisen. BC modellen gir meg gnagsår på hælen på begge føttene. 75mm støvlene kan jeg ta på meg dagen etter jeg har fått gnagsår, og gå som ingen ting hadde hendt med kun en vanlig plasterlapp på sårene. Støvlene er identiske bortsett fra sålen, det jeg har funnet ut er at BC støvlen er på grunn av såleforskjellen lavere bak ved hælen. Det gjør at foten trykkes ned ved hvert tråkk. Ingen stramming i verden kan stoppe den bevegelsen. Ved å bygge trinnvis opp hælpartiet til 4-5mm bakerst fikk jeg kurert problemet. Til mitt bruk har jeg BC på Åsnes Amundsen. De er for de litt lengre og flatere turene. Skiene er mer gå orienterte og støvlene lettere. Denne kombinasjonen var ikke kjørbar før jeg byttet ut Alfa Skarvet støvlene. Med Crispi Stetind/Svartisen var det altså som natt og dag. Også ved traversering var det et problem med Skarvet som ble kurert ved å bytte. Jeg har Ingstad med 75mm Voile Traverse og Crispi Svartisen. De er for litt brattere turer og når jeg brøyter egne løyper. Sko/binding er litt tyngre enn BC, men gåkomforten med denne kombinasjonen er fenomenal, altså veldig behagelig å gå med, kanskje litt tyngre totalt sett, men det kommer også av skitypen. Svartisen støvlene har litt mykere såle enn utseendet skulle tilsi. Det gir den fenomenale gåkomforten, men de er ikke så stive som de potensielt kunne ha vært. Wiren hjelper på dette, men det er mer å hente med en stivere støvel. Jeg liker best og bruker dette fjellskiparet desidert mest, men det kommer også litt av type turer jeg går Så 75mm trenger ikke nødvendigvis være tungått om litt stivhet ofres. 75mm'en er uansett stivere enn BC med "samme" støvel. Håper du ble litt klokere på forskjeller, fordeler og ulemper.. men for å konkludere er en av de stiveste BC kombinasjonene BC Magnum og Crispi Svartisen. En 75mm som kan fint matche gåkomforten til BC og vel så det, men er ørlite tyngre, er Voile 3pin Traverse og Crispi Svartisen. Økt gåkomfort gir ikke maksimal stivhet som du kunne fått med 75mm systemet, og en enda mer sålestiv støvel, men mer enn god nok stabilitet til å komme trygt ned fra hvor som helst.

Tar en liten pause i TV-tittingen og legger ut: Dag 5. Du trenger ikke vekkerklokke når sola treffer teltet på morra´n. Det blir godt og varmt for å si det sånn. Jeg er våken etter en god natts søvn selv om det tok litt tid før jeg var helt i drømmeland. Teltplassen jeg ble tildelt ligger ganske nær RV7 og det var en del støy fra den og innimellom jernbanen på andre siden av elva. Men jeg føler meg i god form nå og er klar for dagens etappe. Været er helt supert i dag også og jeg gleder meg til å komme i gang. Får i meg en god frokost og pakker sammen og lemper alt på sykkelen. Passerer Ål og tar meg helt forbi Torpo før det blir noe trafikk å snakke om. Et stykke før Gol blir det gang og sykkelvei igjen og det er veldig greit selv om det ikke er mye trafikk. I en innkjørsel står en eldre dame med sykkel og venter på at jeg skal passere. Jeg gjetter at hun skal på butikken siden håndveska ligger i kurven på styret. Jeg hilser, både som et hei og som en takk for at hun holdt tilbake så jeg kunne passere først. Ikke lenge etter plinger ei sykkelbjelle og nevnte dame kommer opp på siden av meg og suser forbi. Jeg kikker forundret ned på computeren. For søren, jeg sykler da ikke så sakte. Holder meg på 7´eren forbi Gol. Gidder ikke svinge oppom sentrum siden jeg har vært her mange ganger både på sykkel og med bil. Trafikken er ikke påtrengende og jeg opplever at de fleste viser stort hensyn til meg. Det er ikke verre enn at jeg nyter turen og flotte Hallingdal. Det er enkel sykling hele veien og jeg når Svenkerud litt tidligere enn jeg trodde. Her velger jeg imidlertid å forlate RV7 og tar heller inn på FV213 som løper parallellt. Det starter med en aldri så liten bakke som trilles og når den er passert er det brått helt stille. Det eneste jeg hører er fuglekvitter og lyden fra gir og sykkelhjul mot asfalt. Et par biler på hele strekket greier ikke bryte den gode følelsen der jeg sakte ruller langs skogteiger og gårdsbruk med elva rolig flytende på høyre side. Snart dukker mer bebyggelse opp og fjellet som hele tiden har hatt steile vegger på begge sider vider seg nå ut og gjør plass til Nesbyen. Jeg sykler over brua og legger turen innom bensinstasjonen for å fylle opp vannflasker. Deretter tar jeg sikte på nærmeste rasteplass på andre siden av RV7 hvor jeg tar dagens første lunsj. Som regel har jeg mer enn en lunsj på sånne turer. Hvor mange og når de tas avhenger av form og terreng. Dette er dagens første og det sier litt om hvor lett syklingen så langt har vært. Jeg nyter brødskiver og Cola og er glad jeg ikke skal opp Rukkedalen som jeg ser begynnelsen av vest for sentrum av Nesbyen. Den syklet jeg, eller det vil si, den gikk jeg i tenårene, mens jeg dyttet min tungt lastede 3 gira DBS oppover. Trafikken har tatt seg opp litt når jeg fortsetter og jeg må ha litt mer fokus på selve syklingen. Det er likevel mulig å få med seg og glede seg over naturen rundt. Et par steder føler jeg meg litt utsatt der veien er smal mellom fjellveggen og elva. Her er noen ubehagelige svinger og plassen innenfor den hvite stripa er minimal. Savner speilet på forrige sykkel og tråkker på det beste jeg kan. Prøver å sjekke avstand til biler jeg har bak meg. Ønsker på ingen måte å bli innhentet i disse uoversiktlige svingene. For å unngå trafikken kunne jeg selvfølgelig ha valgt en sidevei. Det er mulig på flere strekk nedover Hallingdalen. At jeg nå er på RV7 er på grunn av beina og at trafikken ikke er alt for tett. Det er blitt litt mer kupert når jeg nærmer meg Flå og jeg begynner å kjenne meg sliten. Dog ikke så mye som sist jeg syklet her. Det var i 2014 og jeg var på vei hjem etter en tur på Nord-Vestlandet. Den dagen hadde jeg syklet fra Borgund i Lærdal og over Hemsedalsfjellet. En seig motvind gjennom det meste av dagen hadde tæret kraftig på kreftene og jeg lette etter et sted og sove. De siste timene hadde jeg forgjeves prøvd å finne plass til teltet mitt. Alternativet til teltplass var å ta inn et sted. Etter å ha blitt avvist på motellet på Bromma fant jeg redningen her jeg nå er. Stavn Camping stilte den gang opp med dusj og fin hytte til en veldig sliten syklist. Jeg kikker med takknemlighet ned mot campingen i det jeg passerer. Ikke lenge etter har jeg muligheten til å slippe trafikken ved å ta av på FV203. Austsidevegen går som navnet tilsier på østsiden av elva. Jeg har aldri syklet den, men vurderer den som mer kupert en 7´eren og det orker jeg ikke nå. Gjennom siste sving nå og så ned bakken og inn i Flå. Jeg trenger hvile og dagens andre lunsj tar jeg utenfor butikken. Innunder tak, langs veggen på en krakk roer jeg ned med påsmurt baguette og en sjokomelk. Jeg har selvfølgelig mat i sideveska, men lar meg lett friste når jeg er sliten og sulten. Som vanlig smaker et slikt lettvint måltid godt. Jeg fortsetter på RV7 det siste stykket fram mot Gulsvik. Det er mer kupert, mer trafikk og ganske masete, men det er ikke det værste. Nei, det værste nå er at Statens vegvesen har bestemt seg for å lage en masse hakk i asfalten. Disse hakkene er selvfølgelig på tvers av kjøreretning og vesentlig breiere enn den hvite kantstripa. Når så plassen utenfor stripa er begrenset er du tvunget til å sykle på dette vaskebrettet. Det føles ille etter et par meter, men er rene torturen når det telles kilometer. Det er garantert at hverken bilister eller syklister sovner med hjulene på dem. Billister kan unngå ruglene ved å holde seg våken, men for syklisten er det ingen vei utenom. Alternativet til ruglene er å sykle i grøfta, eller langt ute i veibanen og begge deler er like uaktuelt. Så når jeg rett før Gulsvik ser skilt som tar av til høyre inn på FV202 og at det til og med er merket sykkelrute 4 er jeg ikke sein om å forlate ruglene. Her er det flat fin asfalt med fuglekvitter og det er deilig å sykle. Jeg koser meg virkelig her jeg er. Stille og rolig sykling uten rugler og jeg slipper trafikken som haster avsted. Det er litt oppover og jeg triller der det er nødvendig. Et sted passeres noen flotte kulper i en elv og hadde det vært varmere hadde jeg garantert duppet meg. Etter en stund med fin sykling kommer jeg til Søre Veteren og det er slutt på asfalten. Veien er stengt med en bom, men fortsetter på andre siden som grusvei. Den ser ikke mye brukt ut, men ser likevel både fast og fin ut tenker jeg, men er litt skuffet over at asfalten er slutt. Sykkelskiltet her viser avstander til både Ringnes, Noresund og Hokksund og betryggende nok at det er sykkelrute 4 så da manøvrerer jeg meg forbi bommen. Det viser seg at grusen er helt fin å sykle på. Ok, det er ikke helt asfalt, men det jammen ikke mye dårligere heller. Her inne finnes ingen andre lyder enn de jeg lager selv. Dessverre blir grusen gradvis mykere der den etterhvert ser ut til å bestå mer av sand. Det blir tyngre å sykle og selv i små hellinger må jeg av sykkelen. Skogen er ganske tett rundt meg så om bakken er kort eller lang vet jeg ikke før den er overvunnet. Det blir noen av dem før de lange bakkene kommer. Flere steder er grusen også så løs at forhjulet som ikke har særlig vekt sklir ut til siden når jeg dytter. Jeg prøver å begrense forhjulet fra å skli ved å ha kroppen tetter mot sykkelen. For hvert skritt må jeg da vri litt i frasparket for å unngå at pedalen treffer leggen. Jeg har merket venstre kne en stund og burde egentlig ta en pause. Jeg kan kjenne at jeg trenger mat også , men nå er jeg så sliten og svett at vann er det eneste jeg tenker på. Endelig flater det ut og jeg er oppe. Jeg ualminnelig langt ned i kjelleren nå, og forbanner syklistenes landsforening og alle dem som er ansvarlig for sykkelrutene her til lands. Ikke har jeg vann heller. Jeg tok siste rest sammen med noen piller for litt siden. - Nå må jeg ha vann !! Terrenget foran meg er heldigvis fallende og jeg kan bruke pedalene igjen. Kommer så over en liten slette og så er det forsyne meg ennå en lang bakke. Her er vegetasjonen ikke fullt så tett så etter alt jeg kan skjønne må det være toppen jeg ser der oppe. Det gir meg et lite håp, men jeg syns det ser håpløst langt ut. Jeg prøver å holde fokus, men graver meg ned i negative tanker samtidig som jeg prøver å holde tempo oppe for å bli ferdig med denne drittveien. På toppen, som jeg sarkastisk kaller Brennerpasset, men som egentlig heter Bukketalgåsen er jeg endelig oppe. Her er nok en bom plassert og markerer skille mellom Flå og Krødsherad. Til nå har det det vært fin grusvei, grei grusvei og litt løs grusvei. På andre siden av bommen er det pukk. Riktignok ikke stor grov pukk, men uansett pukk og helt uegnet for mine smale dekk. Jeg blir om mulig ennå mer nedtrykt og forbanner for sikkerhets skyld Krødsherad også. Hvor i all verden har de plassert bekken ? Da jeg trodde veien ikke kunne bli verre, ja så ble den jo akkurat det. Pukken varte ikke så lenge, for den var sikkert beregnet som underlag for den sanden som etter en liten stund dekker hele veien i ujevne lag. Vedlikeholdet er ikke kommet langt nok og sanden er ikke blitt kjørt til. Det blir en kamp der jeg prøver å presse sykkelen framover i den løse sanden. Til alt hell har jeg stort sett fallende terreng. Likevel er det vanskelig å sykle og det blir for det meste dytting. Det blir for mye og gal belastning og høyre kne begynner å krangle. Det er nok medvirkende at jeg i oppoverbakken i stad måtte vri benet for å unngå pedalen. Noe lenger fram er det derfor full stopp og jeg må ha ennå mer smertestillende. Jeg har ikke funnet vann og er ganske tørr i munnen. Jeg prøver å samle nok spytt og får svelget pillene. Jeg lar sykkelen stå og karrer meg bort til en stubbe i veikanten. Her setter jeg meg, og blir sittende til jeg begynner å kjenne virkningen. Heldigvis har jeg ingen låsninger, men smerter i begge knær gjør det helt umulig å fortsette. Jeg vurder å finne en plass til teltet, men erfaringsmessig vet jeg hvordan knærne vil oppføre seg de nærmeste dagene. Smerter og problemer med å gå betyr bare en ting, så jeg drar fram telefon. Heldigvis er det signal og jeg ringer kona og forklarer situasjonen. Till alt hell har hun ikke vakt, men er straks ferdig på jobb så avtaler henting. Nå er det bare å komme seg så langt som mulig mens beina fortsatt virker. Endelig er jeg nede av Storekleiva og ser enkelte hus eller hytter og veien blir også noe bedre. Og snart kan jeg bruke pedalene igjen også. I hvert fall på det som er nedover eller flatt. Straks det er det minste oppover må jeg av sykkelen. Bare det å komme seg av og på er vanskelig og vondt. I stedet for å sykle triller jeg heller sykkelen visst jeg ser en ny bakke ganske nært. Og så, rett før jeg får øye på Ringnes gård er jeg ute på asfalt igjen. Er det virkelig mulig å bli så glad av å se asfalt ? Riktig nok er det fortsatt mye gåing, men det er også mye lettere å trille. Ved Møllegården fylles vannflasker fra Ringneselva og det er helt på høyde med det som navnet er mest kjent for. Humøret stiger og jeg tar meg i å rape høyt av velbehag. Heldigvis er RV192 nesten like flat som vannet på Krøderen og jeg kommer fram til Noresund 5-10 minutter før kona. Da har jeg, fra stedet jeg ringte, tilbakelagt 15 km på sykkel og til fots og hun 160 km med bil. Etter at hun har hjulpet meg inn i bilen, stabler hun sykkel og bagasje baki og så settes nesa hjemover. Omtenksom som hun er har hun med både cola og smurt baguette til meg og god og mett sovner jeg før vi kommer til Sokna. Dermed var det punktum for den lange sykkelturen i 2017. En lang rundtur i Sør-Norge, ble effektivt redusert fra 3 uker til 5 dager og 50 mil.. Har jeg dratt noe lærdom av dette? Nei, egentlig ikke, men jeg tror noe av problemet er at jeg er litt rastløs og lett glemmer fysiske utfordringer. Med 3 uker til rådighet skulle jeg egentlig ha all verdens av tid. Og det har jeg, men faktum er at selv med så god tid har jeg en tendens til å presse på. Med fullastet tursykkel prøver jeg å holde samme tempo som på trimturene hjemme. Pausene blir også for korte fordi jeg gleder meg og ivrer etter å tråkke videre for å se hva som er rundt neste sving. Prøver for mye og for lenge i bakkene i stedet for å gå av i tide og la det ta den tiden det tar. For meg er det ikke noe mål i seg selv å jage kilometer, men det er bare det at jeg liker å sykle. Særlig sykle langt, over flere dager. Jeg er heller ikke flink til å gjøre andre ting enn å sykle når jeg er på sykkeltur. Tror jeg må bli flinkere til å gjøre andre ting og rett og slett få litt mer variasjon på turen. Greier jeg det blir det færre sammenhengende timer på sykkelen og derfor ikke den ensidige belastningen gjennom dagen. Jeg må prøve å jobbe litt med disse tingene, for nå er det ikke lenge til ny langtur og du verden som jeg gleder meg.