Vinnerliste

Et lite spark til de som designer dagens boliger, hvis vi skulle ha noen av den typen her på forumet. Nå er jeg sikkert ganske heldig som har et stort hus med mye plass å boltre meg på, men jeg er en smule bekymret når jeg ser hva slags boliger som bygges i dag. Jeg startet min yrkeskarriere på et arkitektkontor på slutten av 1970 tallet og da kunne vi bygge hus, men hva slags boliger er det som bygges i dag? Små trange leiligheter hvor det stort sett ikke er plass til annet enn å sove og spise. Lagerplass til turutstyr, ski, dykkerutstyr, julepynt, barneleker, barnevogner, akebrett, hagemøbler, grill, sykler, bilhjul etc. etc. er det visst ingen som tenker på. Hvordan skal dette ende!? Er dette kanskje en direkte trussel for det norske friluftslivet? Ps. Et lite tips til de som kanskje er så heldige at de har et ekstra rom som kan brukes. Jeg er nettopp ferdig med en liten oppgradering av snekkerboden min, og da jeg, for noen måneder siden, hjalp en bekjent med å skifte kjøkken, så tok jeg vare på noe av den gamle kjøkkeninnredningen som han skulle kaste. Den passet akkurat inn i snekkerboden min og bidro til en vesentlig økning av husets lagerkapasitet. Det står ofte fine kjøkkenskaper på finn.no, og ofte helt gratis.

Her!

Hvorfor kalle folk hyklere osv. Fordi at de i ene øyeblikket gjør en innsats, og i et annet ikke gjør det? I barnehage og skole lærer barna at det er bedre å bidra der man kan, enn å la være å bidra. Vi er da blitt så «ekstreme» i alt vi skal gjøre. Hva skjedde med den gyldne middelveg? Alle monner drar. Men, de store svinene er det kapitalismen som rår. Og slik som verden er nå, så er desverre det meste som omhandler miljøvern, miljøfyrtårn osv. Kun et spill for galleri og en reklame de kan selge mer med. Førstehånds erfaring med dette, desverre!

Fjellduk! Dette blir midt i blinken for din far og vesentlig mer allsidig enn enn "noe å ligge skadet på". Har har du le og varme til pauser. Tak mot regnvær og en hel haug med bruksområder som omtrent bare fantasien begrenser. Jeg bruker en Jervenduk som heter Hunter. Den er det helt greit med isolasjon i. Den er også veldig stor slik at bruksområdene blir flere. Du får Hunter Mini også - den har jeg til ungene samt anbefalt til til venner som er sånn såvidt over 170 og nedover. Fordi Mini er en del lettere enn den fulle størrelsen så låner jeg en av ungene sine når jeg er på dagstur på ski. Da blir den både nødpose og kan tas på og brukes som le og varmereflekson under spisepauser osv. Jeg har brukt den som minitarp ved et par anledninger også, bruker den som bare underlag om det er litt fuktig på høsten og man vil ligge i lyngen osv osv osv. Kan også benyttes som ekstra islolerende gulv i telt, på post under jakt osv. OBS: Disse fåes i en flere farger og med både stein (fjell)- og skogskamuflasje. Om den i all hovedsak skal kunne fungere som nødpose osv vil jeg faktisk anbefale å kjøpe den knall orange. Det er lite hensikt å kamuflere seg mens man venter på å bli funnet

Glimrende underlag til turbruk ja Og kjapt å pakke opp/ned med votter Eneste jeg angrer på med mitt er at jeg ikke kjøpte det før

Veldig enig i dette, "ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt" og litt er bedre enn ingenting. Og hvis alle gjorde noe små enkle grep hadde nok effekten til sammen blitt ganske stor sånn i hverdagen. Ser stadig denne argumentasjonen: Om vi gjør slik og slik i Norge har ingenting å si for vi er så små i verdenssammenheng likevel, men det har jo det .. mange bekker små osv. Også har vi sikkert alle forbedringspotensiale, jeg har i alle fall det. Men en ting syntes jeg alle kan klare, om man ikke klarer å utslette alle spor etter seg selv på tur så: Klarer man å bære saker inn klarer man å bære søpla ut.

Det er praktisk med bolig over flere plan og romslig trappeløp... I varmt oppholdsvære får det meste henge til tørk fra den flyttebare galgen å verandaen...

Jo meir plass ein har, jo meir å rote på. Eg har eit heilt tun, ein kjellar, melkerom, kontor og fjøs etter nedlagt mjølkeproduksjon. Eg har aldri hatt så dårleg system. Den einaste gongen eg har hatt full oversikt var når kidsa var små, me var åleine og budde i leilighet på 90 kvadrat. Golden days Det som då bestemmer kvar teltet vert tørka er meir kva dyr som er ute på streif for øyeblikket, av kattar og bikkjer. Teltduk og katteklør har eg erfart er ein dårleg match.

Jeg bor i en liten bygård i Oslo og har veldig god plass til tørk av telt i kjelleren. Bare jeg er grei og holder orden. Tørka hestedekken der også jeg. Går så fint så. Og ingen ting i leiligheten blir berørt av tørkingen 😀 så ja enig man trenger ingen stor villa (selv om det er digg) Men klart man må ha respekt for naboene og holde god orden hele tiden også.

Lagring er ikke ukjent og tenker at homo sapiens mange år som sanker/samler har innpoda genomet vårt til at alt som er kjekt å ha som regel blir tatt vare på. På vegne av mine eventuelle etterkommere har jeg stilt meg følgende spørsmål, etter selv har hatt gleden av å rydde etter slekt: Er det blitt brukt siste åra? Er det noen sjanse for at mine etterkommere vil ha det? Vil jeg belemre mine etterkommere med å kvitte seg med det? Om nei på alle 3 så har du svaret . Jeg har nå ryddet en større eiendom etter mine foreldre når de flyttet til leilighet. Bistått mine svigerforeldre i to flytteprosser, vært med i flere venners flyttedugnader og tatt over ett overfylt småbruk. Kan trygt si at 80% av "kjekt å ha" kan kjøres kjørt bort til gjenbruk, leveres som søppel eller legges ut på finn.no, dersom enn ikke unner sine arvtakere slike inspirerende runder da ..

Fryktelig enkelt å stue vekk ting! "sett det på bua" "sett det i låven" "sett det ... " Jeg har en låve, et stabbur, en veabod og 2 rom i huset smekkfullt av allverdens rot og skrammel som de fleste med litt dårligere plass hadde kastet med en gang istedet for å mellomlagre på div. steder. Klart for storopprydding .. til sommeren .. kanskje ... Men når jeg tenker meg om har jeg et baderom som ikke er i bruk, der kan jeg vel tørke telt .. ute av rekkevidde for hunder og katter .. må bare rydde litt først Et prosjekt for helga muligens ...

Tja, jeg bor i blokk i Oslo Ser rett inn i Nordmarka når jeg åpner gardinene på soverommet. Kan ta på meg ski bak huset Bruker vel knappe 5 minutter på å gå før jeg er omringet av skog. På en anne side så bruker jeg 20 min på å komme meg til sentrum, 7 min gange til kjøpesenter og 3 min til nærbutikken. Så sentralt til alt egentlig. Bare opp til meg selv å velge hva jeg vil gjøre Oslo er en bra by å bo i for min del

Vindsekk eller fjellduk med isolasjon. Saman med spade, eit halv liggeunderlag og sovepose kan det berge liv.

Tørking og luftig av ting foregår på lekerommet her. Er ting rennende vått så må det en runde innom badet først. Selv om jeg har relativt god lagringsplass andre steder så har gjesterommet blitt mer mer bod for turutstyr. 120 cm skap som jeg laga hylle over for soveposer og sekker + oppheng under hylla som forsetter ut fra skapet. Samt 3 komoder og en reol. Siden det fortsatt er plass til en seng der så kalles det enda for gjesterommet. 😁 Men digg å ha rom til friluftsutstyr rett innenfor inngangsdøra. 😀

Godt det er frivillig om man vil bo i by eller bygd, og (i hvert fall til en viss grad utfra lommebok og sted) kan velge type bolig. Ville vel vært smått utfordrende å gi samtlige nordmenn eneboliger/store leiligheter med veldig mye bodplass. Men har ikke de fleste (i hvert fall mange) blokker og leilighetsbygg større bodarealer i kjeller/loft? Enebolig langt på landet her. Enormt mye lagringsplass og ingen partner som kan finne på å irritere seg over telt og turutstyr som henger til tørk eller mellomlagres her eller der. Telttørkeutfordringer har jeg imidlertid likevel. Det må tas høyde for katter som elsker lyden av teltduk og jakter på alt som ligner en snor. Badet er eneste gode plassen, i hvert fall om teltet er dryppevått.. For de små teltene fungerer det ok, men for Spitsbergen blir det en hinderløype å komme seg innpå badet og bruke det. Litt upraktisk når det er eneste bad/toalett i hus. Tenker jeg må få hengt opp en snor eller to i taket som jeg kan få hengt teltet opp på et vis i slik at rommet i hvert fall kan brukes. Gleder meg til de ringer fra Hamar, for da skal jeg få pusset opp kjelleren og få stort tørkerom der!

Et vanlig thermarest z-lite sol liggeunderlag (brukes også som ekstra underlag til soving) kombinert med en fjellduk/vindduk (som man uansett bør ha i sekken når man er på tur)

Nå er jeg så heldig at jeg har både et stort loft og en kjellerstue hvor jeg kan tørke det meste, og i tillegg så var huset mitt utstyrt med en diger oljefyr da jeg kjøpte det. Denne oljefyren er selvfølgelig fjernet til fordel for nyere teknologi og da ble det plutselig ledig et rom som tidligere hadde vert fult opp av oljefyren, men som nå bare har en stor tank med varmt vann. I tillegg så har dette rommet en pipe som ikke er i bruk lenger pluss en kanal utenfra som leverte forbrenningsluft til oljefyren. Hvis jeg åpner hullet der oljefyren var koblet til pipen så blir det så god gjennomtrekk at jeg kan tørke det meste som går inn gjennom døren og som ikke er over fire meter langt. Men det har ikke alltid vert sånn. Min kone snakker enda om den gang da vi leide en kjellerleilighet og jeg slo opp telt på kjøkkengulvet. Kjøkkenet hadde gulv som tålte vann og jeg syntes at det egnet seg godt til å slå opp et vått telt på. Den gang jobbet min kone på en oljeplattform i Nordsjøen og hvis jeg reiste på tur mens hun var på jobb så var det ingen problemer, men men med to uker på jobb og vekselvis tre og fire uker hjemme så var det ikke alltid like enkelt å beregne turene slik at det passet når hun var på jobb. Bardunene ble festet i skuffer og skapdører og det var, forståelig nok, ikke alltid like populært å komme hjem til et kjøkken som var okkupert av et vått iglotelt som tok opp hele gulvplassen på et lite kjøkken.

"Hva har du kjøpt nå"-tråden er en av de mest populære på Fjellforum. Noen ganger tenker jeg at å kjøpe ting til hobbyen egentlig er hobbyen.

Jeg er ofte forbi Dale, da jeg kjører mye sykkel på veiene i området. Så jeg skal ha meg en tur eller to til fabrikken å se litt. Syns alltid det er spennende å se godt håndverk og gamle tradisjoner på kloss hold. Men hva som er den ultimate turkniv er veldig vanskelig for meg å definere. Jeg har noen perioder øks og mindre kniv, andre ganger har jeg samekniv og lommekniv. Ja, jeg blir aldri helt enig med meg selv og liker å ha en del å velge mellom. Men jeg har ingen kniver i samlingen min som ikke blir godt brukt. Slike pyntekniver på veggen har jeg ingen interesse av. En god kniv skal brukes

Mange telt kommer uten låser på posene, spesielt de til plugger og stenger. Disse må knytes. Om dette er for å spare penger eller vekt vet jeg ikke, men i noen tilfeller tror jeg det er vekt, for å må målet komme under en magisk grense feks 2,0 kg. Når ting er utslitt/ødelagte, og skal resirkuleres. Så sjekker jeg alltid om de er clips, reimer eller låser på disse. Votter-hansker-sekker har ofte slike. Disse tar jeg av og har i en eske i boden. Da har jeg et lite utvalg når noe skal lages eller forbedres. Har du ikke et lite lager kan de kjøpes på ebay for ca 2-4 kr stk. 2 hullstypen typen. Vær OBS på hvilke materiale de er laget av om du kjøper på e-bay, finnes i metall og div plast typer. Da slipper du å knyte disse posene. Bruker også 8-talls knute på tråden, slik at den kan enkelt knytes opp om jeg må bytte eller trenger tråden på turen.

Versjon 2.0!

Her er for øvrig kart over ruten jeg gikk:

Ville og ha valgt å gå vest for Einafjorden som @jenspetter også anbefaler. Og Hadelandsåsene via Lygnaseter istedet for Brandbu. Du kan og vurdere å krysse over til Nordmarka via Grua. Les ellers om turen min, uten pulk og telt vel og merke, på http://tarjeiskrede.blogspot.no/2013/02/gjvik-oslo-pa-ski.html.

Jeg også må si jeg liker bedre de underlagene som brettes. De som rulles er litt knotete rent praktisk, spesielt når det har vært rullet og du skal forsøke å få de til å ligge på bakken uten å rulle seg tilbake igjen

Hei Pendlerrennet går fra Gjøvik til Oslo. Årets utgave ble gått for en drøy uke siden. Ruta ligger tilgjengelig på hjemmesiden. Personlig ville jeg valgt å gå på Vestsiden av Einafjorden. Litt mer villmarksfølelse der tror jeg God tur! jenspetter

Veldig bra. Gjør det samme selv og har også samlet et greit utvalg av diverse låser og spenner. Tar også vare på web reimer som skjæres av fra kassabelt utstyr. Kjekt å ha.

En jeg kjenner konstruerte noe smart når han bygget hus for endel år siden. Han laget to små rom ved siden av hverandre og monterte en kjøle enhet i veggen mellom rommene. Da fikk han et fint kjølerom på den ene siden og et smart tørkerom på andre siden (Overskuddsvarmen fra kjøle enheten varmet opp det andre rommet)

For mange skal heve seg selv over andre i dagens samfunn... Se her på meg, hvor flink jeg er, men med en gang noen ikke ser på eller de kan få oppmerksomhet rundt sitt "engasjement" så driter de 100/0 i det de nettopp sto å hylte for! Et av de bedre eksemplene vi har på dette er når halve Norge gikk i Fakkeltog mot mobbing. Men ja, alle monner drar, gjør alle litt går vi sakte i riktig retning. Men når fokuset blir på å vise verden at jeg gjør litt, i stede for å faktisk gjøre litt... ja da er du hykler

Jeg må si jeg blir litt imponert over Helle, jeg har av ukjent grunn sett på de som «billig» kniver av ymse kvalitet! Men når man gjør litt research og kikker på de mange knivene deres, ser man helt klart skogen for mer enn bare trær 😉 jeg kjøpte ny turkniv til fruen i hus, å gleder meg stort til å holde Utvær i hånden! Det får bli godt jobba gave til meg selv 😂

Dag 24 skulle bli en hviledag, som for meg nå bare betød at jeg gikk kortere enn vanlig. Jeg blir rastløs av hviledager egentlig, så da valgte jeg å bare gå femten kilometer til Uwajima med et håp om å bli underholdt av en større by i resten av dagen. Jeg fikk med meg en god del av Uwajima hadde å by på, som var fint og burde ha gjort meg fornøyd, men til syvende og sist var jeg litt misfornøyd når dagen gikk tom for minutter. Fra Tenshaen-hagen i Uwajima. (Shikoku Henro) Dag 24: Iwamatsu - Uwajima

Ikke brukt, men kjøpt privat via finn - så en kobberkjele i fjor med en kul kopp som lokk på en tur i fjor høst. Forelsket meg litt i den, men eneste jeg klarte å finne i butikk her kostet skjorta + litt. Dukket opp en maken i helga til en veldig hyggelig pris. På andre siden av landet, men med snill søster som hiver seg på bybuss og henter så går jo alt fint. Og ikke helt nylig, men gjorde noen kjøp jeg var særs fornøyd med i fjor: Bergans skibukse med Dermizax. Knapt brukt, betalte vel 300,-- lokal kjøp/salg-gruppe på FB Bergans turbukse (Breheimen 2 - Dermizax) på Fretex sin popup-butikk på Rondaståk. 200,- Kjøpte også en velbrukt eldre fjellpulken med drag og sele på Kjøp og salg på FB i fjor. Og så startet jo jeg hele fjellforumhistorien min pga et bruktkjøp også. Jeg hadde funnet ut at jeg og ungene skulle bli friluftsmennesker men da trengte vi et telt. Oppdaget et til salgs her inne, og Akka Dome-teltet til @Humbug har fått vært med oss på mange fine turer de siste (snart) 3 årene.

Rett før vinterferien fikk jeg tak i et par ubrukte (?) Alpina BC skisko i lær. De fikk jeg stor glede av i vinterferien. Jeg som ikke er noen racer på bortoverski fikk veldig god støtte i disse. De virker veldig solide. Og prisen var 300,- så jeg har fått skisko for resten av livet her. I dag fikk jeg en Bergans skallbukse med lappene på fortsatt. Har veldig lenge lett etter en bukse med mer bevegelsesfrihet for toppturer enn min gode urgamle Norrøna-bukse. Fikk de for 750,- så er mer enn fornøyd nå 😀

Nei @Epletre det er helt feil. Firmaer skor seg på forbrukerne, som ikke bruker sin makt. Det er vi som forbrukere som skal stå opp for verden og verdiene. Det er vi som skal styrer de. Ikke gi de skylda for egen «latskap».

Tur fra lørdag til mandag. To fjellforumere på tur i Troms😊 Fra Signaldalen til Gappo. Rapport etterhvert. Et fantastisk fjellområde😄 Det hadde vært gøy om vi fikk til et forumtreff i nord snart:)

Jeg har i flere år ønsket å gå denne turen, men lite snø har ikke gjort det mulig. Nå har jeg mulighet til å reise på fredag og har ca 10 dager på meg. Men sliter litt med veivalget Bør jeg gå Toten eller Land siden? Via Brandbu eller Hadelandsåsene? Hvor bør jeg krysse RV4? Harestua eller Hakadal? Hvilke vei til Kleivstua som er lettest med pulk? Noen som har litt tips?

Nei hva som gjør det... jeg er faktisk ikke helt sikker. Jeg har egentlig aldri satt meg så dypt inn i knivene deres, samt materiale og produksjonen de har. Hver gang jeg har lest noe om Helle, er det folk som har fått kniver som ikke burde gått gjennom kvalitetskontrollen (full av hakk, ujevn egg og halvferdige over hele linja) også en del kniver som har brukket. Når man bare leser så vidt om slik, uten å sette seg inn i hvorfor knivene knekker osv... blir man litt påvirket uten å vite om det. Men siste dagene har jeg lest meg litt opp på hva Helle står for, hvordan de holdt på gå konkurs, hvordan de klarte å snu det til suksess, hvordan de produserer knivene sine og hvilke kvalitetsmateriale de benytter seg av. Å jeg er imponert

Skjønar ikkje heilt kvar denne oppfatninga av at Helle er dårleg kjem frå, Heller har jo relativt lange tradisjonar for produksjon. Sjølv har eg som favoritt ein av dei eg ser at @REs har som favoritt, Helle Harding. Eg har også brukt Nying ein del til allroundbruk. Finn ikkje at desse står tilbake for andre knivar i noko grad. Men eg er ikkje utprega knivnerd, så mogleg det er mykje eg ikkje skjønar her altså

Da jeg trengte dette sendte jeg en mail til Helsport, 2 dager etterpå lå de i postkassa.

Fantastisk er det vel ingen som har påstått at det er? Men mye enklere å håndtere enn typen man ruller. Er vel en av de mest solgte foamunderlag gjennom mange år så at det er "for tiden" har ikke jeg fått med meg

Fikser ikke kjøpesenter selv jeg. Men man klarer fint å bo i en bygård bare man er innstilt på det. Veldig lite å vedlikeholde er det også. Aldri snømåking og sånt. Ergo mye mer fritid. Og jeg gjør en real innsats på å komme meg vekk fra betong og asfalt for å få frisk luft. Har heldigvis en godt skjermet hage også. Og greie naboer. Bortsett fra hun som har sans for Energy Radio eller hva det heter. Scooter er ikke innafor å spille for et helt nabolag 😂

Har heldigvis fellesvaskeri i kjellern med stort tørkerom og vifte For 10-15 kr så er teltet tørt på en drøy time. Og ett låsbart stort rom på loftet hvor både telt og tarp kan henge så lenge det passer Ikke bare ille å bo i blokk slik sett

Det er samme høyde på Nova, Nova+ og Polaris. Polaris passer i nova-adapteren, men det mangler et hull i vindskjermen som må lages hvis den skal settes inn i Trangia stormkjøkken. Samme hull som må til for å få inn primus sine onmni-lite/-fuel brennere. Det er nok det som er grunnen til at det ikke står i databladet, da det ikke passer uten modifisering. Du må være utrolig forsiktig med primpaden, den tåler ikke at du ser på den når den er brukt. Jeg pleier å lage en ny i carbonfilt so dekker hele bunnen, syns det virker bedre, da forvarmingsflammene er lavere. Her er både Omnilite, Omnifuel og Trangia x2 (som mangler kran, men som passer uten ekstra hull) @Blaser har du bygget om?

Liggunderlag, eller et stort sitteunderlag, er veldig nyttig å ha med på skitur! Fortrinnsvis i skum. Z-lite, mammut bamse, etc. Jeg forbanner meg selv de gangene jeg glemmer å ta det med. Om jeg skal på lengre dagsturer på f.eks. fjellski tar jeg gjerne med meg en isolert jervenduk også. Det er mest for komfort. På topptur er det dunjakke, vindsekk og sitteunderlag som er tingen.

Jeg tok de kjapt ut. Synes de var alt for stive. Jeg går ikke pent og pyntelig avgårde 😂 jeg er høyt (som du ser av bilde) og lavt. Og syntes det virka som de ville være noe bevegelseshemmede og irriterende. Kan fint bruke padding på knær. Brukte knebeskyttere når jeg stod (les: ramla rundt) på brett. Men disse var myke og tighte. Ikke stive og i veien. Kanskje jeg heller skal strikke og tove noe selv? 🤔 Men mer interessert i å finne en løsning for å smale inn bukseleggene. Tips? Ellers sitter buksa perfekt på og den virker å være akkurat hva jeg lette etter mtp stoff og bevegelighet ellers 😀👍🏻

Må sjekke de lokale butikkene jeg også om noen har, skulle som deg fått kjent den i hånden. Du må gjerne oppdatere her hva du syns

Fikk beskjed fra Løypekjøreren at det hadde overnattet en hel skoleklasse fra Bærum ved den nå i natt. Det varmer et iglo-hjerte❤️ Ser også at det er mulig å ta enda flottere bilder av den. Insta-igloo Denne ser ut til å ha blitt bygget med blokker.

Å handle masse skrot fra Kina er i hvert fall ikke veien å gå. Handler lite selv, men ble litt i fjor. Men handler helst brukt. Og alle kjøp er godt gjennomtenkt. Og det er lov å rydde opp etter andre på tur også. Ikke bare etter seg selv. Ta med søppel du ser på veien. Men som en poengterer, så er det å følge stier som allerede er etablert for å ikke spre belastningen utover. Så slipper man motorveistier. Samme gjelder hyppige brukte bålplasser 😉

Har en skadet nakke og skulder, så tok en veldig kortreist tur fra søndag til mandag. Tok banen opp og plasserte meg med flott utsikt over Bergen by

Eg har ofte funder på dette med fukt. Eg har nemlig aldri opplevd det som eit stort problem, hverken på lange eller korte turar, i vekslande til tilhøver. Ved rim på posen ristar eg det av før det smeltar. Ved MYKJE rim i innertelt kan eg fnne på å børste vekk før eg fyrer, men nøyer meg som regel med å dekke til soveposen med eit eller anna. Synes eg at det er overlag mykje fukt så trekk eg brennaren i innerteltet i 3 minutt etter ferdg med snøsmelting så er det meste ok. Trur så gjerne at akkumulert fukt er ei problemstliiling i områder som til dømes Patagonia og havisen, men elles opplever eg at eg med sunn fornuft og god utnytting av solglyttar og fine tørkevindar sjeldan/aldri endar med eit slips av ein pose. Eg tenkjer også at dersom eg skulle stressa veldig over dette med fukt og dunpose, så hadde det ødelagt litt for meg, litt mykje omstendelig mikkmakk? Så mitt spm vert; på vanleg vintertur, over nokre dagar med litt vekslande ver der de har teke dykkar forhåndsreglar i grove trekk, har de opplevd monge gonger å ende opp med ein ubrukeleg sovepose?

Mens jeg sitter her og funderer på hva jeg skal benytte denne plassen til kommer jeg på at jeg hadde tenkt til å skrive noen ord om turen min gjennom Femund nasjonalpark i fjor. Jeg var akkurat blitt gangbar igjen etter 5 uker med dårlig rygg og bestemte meg for at jeg skulle koste på meg et gjenblikk. Stedet hadde jeg egentlig bestemt for lenge siden, men ruten var jeg veldig usikker på. Det har gått vel 23 år siden sist jeg var i Femund og de årene vi dro oppover for å fiske i skoleferien, tok vi båten til Røa eller Haugen før vi ruslet opp lia til Roasten og Grøtådalen for å prøve lykken i et par uker. Jeg husket fortsatt turene forbi Store Svuku og Oasen og gledet meg til å se det igjen. Fisking sto ikke på programmet denne gangen; jeg ville forsøke å bare vandre. Med så lite og lett utstyr jeg synes var mulig. Etter noen dager med kart og ruter på nettet, bestemte jeg meg for å gå turen "Langhelg i Femundsmarka" som ligger på ut.no (http://www.ut.no/tur/2.6356/) Dag 0 Transporten - bil fra Moss Tirsdag 12.07.2016 Bilturen oppover til Elgå gikk "bakveien" via Askim og Kongsvinger til Elverum før jeg stoppet i Trysil for å hilse på en bekjent. Etter en pizzapause nede i sentrum kjørte jeg videre oppover til Drevsjø og omtrent 18km før Elgå fant jeg et sted å reise tempelet. Det virket som om myggen sloss med knotten om ledige landingsplasser på kroppen min og da jeg så det jeg mener var en knott som gikk og sugde blod på en mygg - da var det nok. Jeg orket ikke ilddåpen og satt meg i bilen med hodet dinglende ned på brystet - hva i all verden har du funnet på nå....... Dag 1 Starten Onsdag 13.07.2016 Tid 4 timer Dist. 12 km Det kom en skur i løpet av natta, men det var litt drag i lufta så teltet var så godt som tørt da jeg sto opp. Pakket og klart startet jeg bilen rett før åtte og rullet sakte de siste kilometerene til Elgå, hvor jeg hadde lest man kunne parkere hos Femund Fjellstue for 25,- døgnet. De var stengt for en liten renovasjon, men tok imot camping- og parkeringsgjester. Etter at parkeringen var i boks begynte jeg å tenke på frokost, og med kaffe i koppen vurderte jeg mulighetene videre. Regnet hadde startet omtrent med det samme jeg begynte å kjøre, så det var jo litt flaks. Værmeldingen meldte bedre vær utover uka og med det i tankene, sammen med vurdering at det var enklere å ta båten nord til Synnivika, for så å gå sørover enn å gå nordover og nå båten sørover 09.00 den dagen jeg ankom Synnivika. Sånn var logikken min og jeg synes også i ettertid at det var riktig valg å ta. Problemet var bare at båten nordover ikke gikk før 12.30. Båten, Femund II, sjøsatt i Femunden i 1905 for første gang, og med undertegnede som passasjer i både 1992 og 1993, anløper Synnivika kl.15.30. Først ombord og med bagasjen på motordekselet fant jeg plass i salongen. Jeg satt sammen med et par Nederlendere, Femke og Joost, og de skulle ta veien rett over til Nordvika også sti videre øst til Nedre Muggsjøen. Antakelig. Joost var vel bevandret og kom rett fra 6 uker i Svenske Sarek. Femke var førstegangsreisende til Femund. Det virkelig bemerkelsesverdige er at hun lærte seg Norsk da hun jobbet som sykepleier i Voss, mens han bare lærte seg selv det, hjemme i Nederland fordi han er så glad i norsk natur! Jeg var litt usikker på formen og pinglet ut. Vi sa ha det bra og god tur videre på brygga før jeg sto igjen alene. I regnet. Det fortsatte å regne til omtrent 16.00 og de 3km på grusvei opp til Langen var unnagjort etter en snau time. Var jo på tur. Den røde sti begynner på Langen og selv om det var litt dårlig merket på selve tunet fant jeg riktig vei ved hjelp av kartet jeg bar på brystet. Før avreise hadde jeg reist rundt i begge kommunene som utgjør Moss og Rygge uten å finne annet enn Østfold- og Oslofjordkart. Da selv ikke den lokale DNT avdelingen hadde kart, bestemte jeg meg for at de måtte da i det minste ha kart i enten Elverum, Trysil eller Elgå, men i et innfall gikk jeg inn på norgeskart.no og begynte å leke litt. Vipps hadde jeg laget turkart over Femund i 1:50.000 som lå ved siden av meg, printet på begge sider av A4 ark i dårlige farger fra en gammel blekkskriver med lite blåfarge. 3 ark og 6 sider. I ettertid viste det seg at jeg kunne klart meg med 4 sider på 2 ark. Det var skikkelig deilig å endelig gå inn i skogen og merke roen senke seg på ordentlig. Så svær og gammel furu at den har fått navn. Om enn noe Svenskinspirert. Noen ganger ønsker jeg faktisk mer inngrep i naturen så jeg slipper å bli så våt på beina. For det var vått de første 4km. Skikkelig vått. Det hadde vært store mengder nedbør i området den foregående uka og bakken var rett og slett mettet. Ved å være litt forsiktig klarte jeg meg stort sett bra, men måtte uti ei myr før jeg kom meg ned til tømmerrenna. Valget hadde falt på et lettvektsprinsipp som går ut på at man bruker ullsokker i membranløse vandresko/ trail runners. Vann renner like fort ut som det kommer inn og ull holder en varm. Med tørre sokker i sekken er det bare å skifte når man slår leir og de våte sokkene er omtrent tørre igjen til dagen etter. Det er med andakt man betrakter tidligere generasjoners svette, blod og tårer... Like etter tømmerrenna kom jeg over denne farkosten. En spellflåte. Den ble brukt til sleping av «bunter» med tømmer frem til tømmerrenna. Så vidt jeg kan forstå ved at man først rodde ut et svært anker med 200m tau festet til flåta. Så skrudde man skruen rundt og viklet inn tauet før man gjentok prosessen til man var fremme. Det var slitsomt arbeid og det pågikk fra 1764 til 1940. Etter flåta forandret stien karakter. Egentlig kan man vel knapt kalle det en sti lenger. Den bar preg av at det er mye trafikk med firehjuling, så jeg antar at det er en del trening av trekkhunder her oppe. Men sånt gjør ikke meg noe, jeg er jo indikert litt lengre opp langt fra noen purist, og når man støkker opp en svær hare i det åpne landskapet kan en ikke klage. Den løp ut 5 meter foran meg, sprang i en bue og satt seg til ro i perfekt siluett. Kjerreeveien var kjempelett og behagleig å ferdes på. Det var tørt og fint og regnet holdt seg stort sett borte. Og da det etterhvert begynte å le mot kveld så det var på tide å finne en leirplass. Den fant jeg ved rett ved en låst hytte som heter Hestbetåsbua og det var også en liten elv med friskt vann der. Bakken var paddeflat, med et deilig lag av gul/hvit mose eller om det er lav kanskje. Deilig og mykt er det iallefall. Teltet har desverre ikke blitt brukt så mye som planlagt og når man ikke engang husker å juster ut begge stavene de siste 5cm fra startoppsett til ferdigoppsett blir det hele litt skjeivt. Med enkle grep kunne myggen holde på mens jeg musestille kokte kaffe og et måltid Real over spritbrenneren. Fantastisk deilig, men jeg var litt sigen og selv om det var lyst, viste klokka at det var innafor å krype til køys. Dag 2 Öppna landskap Torsdag 14.07.2016 Tid 5 timer Dist. 13,5 km Totalt 25,5 km Jeg var oppe og spratt ganske tidlig. Kroppen føltes ok. Med liten og ganske lett oppakning selv i starten av turen holder selv en skranten kropp stand. Stavene hjelper meg også med avlasting og tar ikke minst av for de verste rykk og napp når man sklir eller tråkker litt ujevnt. Leiren ble pakket og jeg fikk meg litt frokost i form av hjemmekomponert frokostblanding med tørrmelk. Ikke akkurat egg og bacon, men det er enkelt. Akkurat i det jeg skulle begi meg avgårde kom det en kar med en polarhund gående. Vi slo av en prat og han fortalte at han hadde gått fra Røros et par dager tidligere og skulle til Ljøsnåvollen og hilse på de som drev stedet. De var tydligvis gamle kjente. Jeg lot han få et lite forsprang før jeg diltet etter bort mot Stallbakken og Stallmyra. Stien var godt brukt og noen av myrene var forsøksvis kloppet. Jeg fløy gjennom terrenget og var nær ved å gå feil da jeg kom til Svartvika, men fant raskt riktig sti og vipps var jeg i Femundsmarka nasjonalpark. Det er ikke mer enn ca 100 høydemeter herfra opp til Ljøsnåvollen, men de var friske nok så jeg tok det veldig pent og rolig oppover og stoppet flere ganger bare for å ta noen bilder og nyte inntrykkene. Vel oppe ved Renstrømyra møtte jeg igjen karen med bikkja. Vi utvekslet igjen noen ord før han fortsatte og jeg overtok pauseplassen hans. Det var et par-tre km til setra så en pust i bakken synes jeg at jeg kunne koste på meg. Jeg hadde jo forsåvidt ikke dårlig tid heller. Da jeg kom til setra var det ingen ute, så jeg tok med litt til rette og pumpet vann fra brønnen før jeg kokte kaffe og hang opp ulltrøya jeg gikk med til tørk i sola. Med kaffe og et par polarbrød i magen, og tørr skjorte på ryggen satte jeg kursen sørover i retning Muggsjøen. Terrenget skiftet igjen litt karakter fra den flate furuskogen jeg gikk i dagen før til åpent fjellandskap. Stien følger en rygg bortover et stykke før den går paralelt med mange småvann og myrer hele veien ned til Muggsjølitjønna. Alt regnet den siste uka hadde gjort de hule stiene til bekker små og jeg gikk praktisk talt og plasket i bekke-sti eller vanlig myr de neste 5km. Da jeg kom ned til Muggsjølia verket det ganske bra i kroppen og jeg var sikker på at føttene så ut som roastbeef. Det er 2 åpne Statskog -koier her og begge var tomme. Jeg valgte den minste i tilfelle det skulle komme en eller flere grupper etter meg, men det gjorde det aldri. Klærne jeg gikk i ble først tørket i solveggen på koia og senere hengt opp i taket inne da myggen begynte å surre. Ved å fyre i ovnen sparte jeg rødspriten den dagen og det ble godt og varmt i hytta. Fint for å tørke klær, men helt forferdelig med vinterunderlag og dunpose. De våkne timene ble brukt til å slappe av med middag, kaffe og hyttebok. Dag 3 Paradis Fredag 15.07.2016 Tid 10 timer Dist. 17,5 km Totalt 43 km Da jeg kom frem til koia dagen før klarte jeg å plumpe skikkelig uti myra på nedsiden da jeg skulle hente vann, så etter en kjapp rekognisering - ville jo ikke begynne dagen med ufrivillig bad - fant jeg ut at stien egentlig svingte av rett før koia. Og for en sti! For en dag dette skulle bli! Jeg var veldig spent på den famøse hvite sanden i Femund som jeg bare hadde sett bilder av, og trodde jeg så den rundt hver sving, men skjønte det raskt at jeg faktisk så den da jeg kom til nedre Muggsjøen. Med kontrasten til det rødbrune vannet og sola fra blå himmel var det en spesiell stemning på stranda. Jeg synes jeg måtte ta et bilde av stokken man går på for å krysse bekken.... ....og mens jeg sto der å prøvde å ramme inn motivet perfekt, fikk øye på Femke og Joost 60 meter unna bak et lite skogholt. De drev å pakket sammen for å gå videre de også. Morsomt at vi tilfeldigvis møttes igjen. Joost ga meg en rask oppfriskning av navigering med kart og kompass (jeg har lært det noen ganger, men bruker det aldri så jeg bare glemmer det igjen). Det viste seg at de skulle ta en annen vei enn meg etter elva Mugga så vi ønsket igjen hverandre god tur videre sa ha det bra. Som nevnt var mange av stiene ganske bløte etter alt regnet som hadde falt over Femund den siste tida, dagen før vasset jeg en del og glemte å ta bilder, så det måtte jeg ikke glemme i dag Man må vade over Mugga. Ikke noe problem, jeg hadde jo med meg Crocs. Jeg pratet med noen jeg møtte dagen før og de sa det var to steder man måtte vade, så da jeg ganske raskt kom til et dypt sted tenkte jeg at dette nok var det ene av de to stedene og skiftet til vade-ensembelet. Vakkert (notér at fargene på alle bildene er justert litt i redigeringen) Å krysse over var jo enkelt nok og jeg bare fortsatte å gå i Crocs til den neste kryssingen, men det drøyde og det varte. La meg si først som sist at å gå barbeint en kilometer i våte Crocs ikke er så morsomt som det høres ut, og spesielt ikke ned den bratte og våte skråningen til den faktiske kryssingen av Mugga. Det er spent opp et vakkert blått nylontau over begge løpene av Mugga så man har noe å holde seg i om man trenger det, og det nordre løpet var grunnere enn det søndre, men ingen av løpene gikk noe særlig over kneet. Vannet var sånn passe sommerlig. Mens jeg viftet vekk noen mygg og klegg og lot apostlene lufttørke, hørte jeg Joost og Femke komme ned stien på den andre siden. De brukte bare gamasjer over ganske høye fjellstøvler og sa de ikke ble så våte. De skulle ta stien vest mot Langmyrbua et lite stykke før Femke skulle prøve å gå lede dem på kompasskurs videre sørover, og jeg skulle følge rød sti til den krysser Volsjøbekken, så nok en gang bød vi farvel. Det var brått en del insekter så jeg forbannet først den plutselige varmen som akkompagnerte det stadig bedre været, men da jeg kom opp til tregrensa ved Volsjøbekken og veiskillet mitt, var det litt drag i lufta så jeg fant ut at jeg skulle ta lunsj her hvor jeg visste jeg fikk være i fred. Lite visste jeg da at det skulle bli min kanskje beste turlunsjopplevelse noensinne. Gjenbruk av Realposer er en selvfølge om man prøver å pakke lett. Turens første middag ble båret i den og resterende dagers middag hadde jeg pakket om i mindre og lettere zip-lock poser. Realposen brukes også til tilberedingen av lunsjnudler. Og det var disse nudlene og deres krydderpakke med smak av reker og lime som der og da var det beste jeg noengang hadde smakt. Har siden smakt igjen her hjemme på kjøkkenet og de er bedre på tur. Og selv om det var her jeg fant ut at "Reeses peanut butter cups" egentlig ikke er så godt (jeg hadde med fem 2-pack for sikkerhets skyld...), så var totalopplevelsen av å sitte på denne steinen, spise lunsj og skue utover landskapet pur lykke. Da jeg begynte å gå igjen kom jeg bare 75 meter. Jeg skulle akkurat krysse Volsjøbekken med kurs mot Røvollen, men det var bare å stoppe med en gang for å kle seg om. Det var blitt skikkelig varmt! Sikkert opp mot tropevarme! - og det fantes ikke kjølig selv i særdeles tynn t-sjorte (72 gram). Terrenget hadde ganske plutselig forandret seg fullstendig. Borte var de flate fine sandette stiene og foran meg var bare stein. Små stein, middels stein og store stein. Etterhvert også steinblokker. Og tidvis var det en del opp og ned også. Og et veldig blidt øyeblikk da jeg endelig får et gjensyn med Store Svuku Jeg tok det ganske pent og rolig, tittet på ting jeg så mens andre tittet tilbake lenge før jeg så dem. Ser du den? Det var en stor bukk med perfekt kamoflasje Oppe på Gråvola møtte jeg en svett eldre tysk herremann som hadde gått fra Haugen samme morgen. Det er langt, og oppover, men han sa han hadde gått i Femundsmarka før og at det gikk bra så da fikk jeg vel stole på det. Selv begynte jeg å merke det i føttene og fryktet igjen hva jeg kom til å finne da jeg kom ned til Røvollen. Jeg hadde først tenkt til å slå leir et sted ved Langeggtjønnan, men jeg hadde så lyst på en boks med Bacalao, og medlemskapet i DNT er jo bortkastet om man ikke bruker det, så da ble det hytte og seng. Dag 4 Falkfangarhøgda over Svuku Lørdag 16.07.2016 Tid 6,5 timer Dist. 18 km Totalt 61 km Etter en sen frokost var jeg endelig klar for å traske videre og i dag skulle jeg endelig gå på Svuku igjen, men før den tid kom det et par opp fra Røa. Tror de hadde kommet med båten på morgenen. Mulig de hadde ligget over nede ved elveoset forresten, men det er ikke så nøye – det som er nøye er at de hadde med seg en boks øl som de delte med meg. Skummende varm bayer i den oransje snyltekoppen med litt kafferester var oppsiktsvekkende godt og jeg fikk allerede da en mistanke om at jeg måtte til Svukuriset for å få meg en kald øl eller to den kvelden. Stien langs Røa fra Røvollen til Nedre Roasten er trafikkert og ikke særlig spennende, det er litt som å dra på tur i det lokale skogholtet mellom byggefeltene hjemme. Men etter at man krysser Røa og stien vender 90 grader, begynner det å ta seg opp. Landskapet åpner gradvis på vei opp mot tregrensa samtidig som skyene gradvis dukker opp i horisonten. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at noen dammer er tomme, men rett på andre siden av stien er det vann. Merkelig fenomen. Og tankene går; er det geolgiske bevegelser på gang? Eller kanskje det er en form for synkehull, men da ville jo normalt ikke bunnen ligge sånn og dessuten er vel ikke grunnen her av sand- eller kalkstein. Kanskje det er grunnvannet som har sunket, men hvorfor bare på den ene siden av stien? Nei dette var merkelig greier og plutselig går jeg rett på Femke og Joost. Igjen. De har tatt seg en fem-minutter og skal akkurat gå videre. Har en følelse at disse tilfeldighetene frarøver meg enhver mulighet til å innkassere en fremtidig jackpot i Eurolotto. Det er liksom ikke flere tilfeldigheter igjen nå. Nå kommer vi garantert ikke til å treffes igjen da de, så fort de er over tregrensa ved Abbortjønna skal de tråkke innover Grøtådalen, mens jeg jo skal over Falkfangarhøgda på Store Svukus vest side. Rett etter nordre stikrysset Haugen-Svukuriset begynner regnet. Og som det regner. Hele veien opp omtrent. Surt og guffent. Jeg har skalljakke, men fra midt på låret og ned er det bløtt. Veldig bløtt. Også blåser det bra, sånn at kulda svir på lårene. Også plutselig slutter regnet hundre meter fra toppen og det er igjen hyggelig. Buksa tørker på de siste 200 metrene opp og over og på baksida blåser det ikke. Jeg har kommet til turens høyeste punkt, ca 960moh og er såpass høyt nå at jeg kan se nordover utover «hele Femund». Nordover Er ganske imponert over meg selv når jeg ser hvor jeg startet og kan følge omtrent hele ruta med blikket. Været jeg var i har allerede kommet seg halvveis til Sverige, men i motsatt retning ser det ut som om det regner i retning Store Sollerøya. Det er riktignok et stykke unna så kan hende det ikke rekker frem. Det er uansett bare vann. Sørover Terrenget nedenfor vestsiden av Store Svuku oppleves som særs slitsomt med morene etter morene å krysse. På fjerde dagen, og med 5-6 mil i joggesko, på stein, begynner jeg å kjenne det i fotsålene. Må innrømme at jeg begynner å få nok av all steinen egentlig. Jeg kan ikke huske at det var så mye stein her på 90-tallet. Ved søndre krysset Haugen-Svukuriset treffer jeg en ung mann med svær sekk. Diger. Sånn 130 liters med topp. Klokka er blitt mange, sånn ca 17-18 og han hadde allerede gått fra Elgå og skulle over til Grøtådalen. Voksen dagsetappe. Håper han fikk bruk for alt i sekken. Kanskje det var stort sett bare myggmiddel i den sekken. Jeg hadde ihvertfall fått nok etter 10 minutter nede i bjørkeriset. Det zummet og buzzet rundt hodet så jeg holdt på å bli gal. Så var regnet tilbake. Med hetta trukket over hodet sa jeg farvel til nasjonalparken for denne gang og de siste 2,5km ned til Svukuriset gikk raskt. Jeg kom inn døra akkurat idet middagen ble servert, og selv om jeg hadde glemt å spise hele dagen, var jeg mest keen på å få av meg det våte tøyet og få meg en dusj. Fikk hengt opp klær til tørk/ lufting på rommet oppe i 2. etg på stabburet og tok et par-tre polarbrødskriver til lunsj/middag før jeg stakk over til hovedhuset for å ta meg den pilsen jeg hadde drømt om hele dagen. Oppe i peisestua satt det noen spredte einstøinger, men det måtte bare én som tørte å hilse på for å bryte isen og få igang praten. Og når jeg kom med en øl var det visst plutselig innafor, for da ble tomme kaffekopper byttet ut. Alle hadde gått litt og bar preg av det med roser i kinnene og gryende gangsperre. Han ene hadde gått en DNT-gruppetur ned fra Rørostraktene om jeg ikke husker feil. Var vel en ukestur som hadde avsluttet på hytta kvelden før. Nå skulle han bli på hytta noen dager frem til neste DNT-tur som skulle være en rundtur sør-øst i Femundsmarka. Og mannen klarte så vidt å gå, men han var ved godt mot og regnet med han var klar for ny tur på mandag etter et par dagers hvile. Imponerende. I forbindelse praten om DNT-turene kom vi over på fottøy og vi var i motsatt ende av skalaen, han med solide fjellstøvler og jeg med joggesko. Jeg forklarte konseptet om lett fottøy og drenering og den eldre damen tvers over for meg kjimet i at endelig møtte hun noen med samme tankegang – hun hadde nemlig gått med vandresandaler i over 20 år og var helt enig i at det var mye bedre enn tunge fjellstøvler. I hvert fall på sommeren. Spenstig. Dag 5 Å f***....bjørn, eller!? Søndag 17.07.2016 Tid 2 timer Dist. 8,5 km Totalt 69,5 km Det ble bare et par pils og en tidlig kveld for en sliten kropp og dermed også en tidlig morgen. Var ikke noe å vente på egentlig, jeg hadde jo en lang tur i bil foran meg også, så jeg var avgårde i gryinga. Dette var bare sjarmøretappen ned til Elgå, men morsomt med ganske annerledes terreng igjen nedover furuskogen. Rett som det er får jeg øye på en hengekøye inn blant furuleggene. Som forventet var det lite aktivitet i den leiren så tidlig. Hengere sover jo sjelden dårlig på tur. Stien er bløt og sleip mange steder og det er stedvis bra kloppet. Både nye og eldre klopper, korte og lange partier, vinglete klopper, godt forankrede klopper, oversvømte klopper osv. Alle kjenner seg vel igjen i det, og derfor ble det marginalt med speiding inn i naturen rundt meg, men jeg løftet blikket innimellom og plutselig gikk det kaldt nedover ryggen på meg; hva var det? Hva var den mørke klumpen oppe i brynet 50 meter unna. Den brune, runde formen med snute i midten og bustete Mikke Mus-ører. Ååå shit. Ehh....hva gjør jeg nå? - stå helt stille? - gå sakte videre? - lage masse lyd – mer enn jeg allerede lager? Jaja, mens jeg vurderer alternativene må jeg ihvertfall få tatt noen bilder! Så beveger klumpen seg og en skikkelse begynner å ta form.... Hahaha. Jeg ler høyt. Det er jo bare en elg med ræva rett mot meg. Jeg ser det nå som det har snudd hodet og ser nedover i min retning. Litt lettet legger jeg ned kameraet og trasker videre mens jeg forbanner den plakaten på veggen i Svukuriset som viser alle dyrene man kan treffe på i Femundsmarka, deribland alle de store rovdyrene i Norge inkludert bjørn. Jeg kommer hjem igjen utpå søndag kveld og er veldig fornøy med turen. Jeg klarte å gjennomføre uten altfor store problemer fysisk. Utstyr og tankegang fungerte optimalt selv om flere av nettene ble under solide tak. Skulle i ettertid gjerne sett av flere ble i teltet, men sånn blir det noen ganger. Tilfeldighetene rår. Siter