Vinnerliste

Hvorfor ikke holde ting enkelt: Fyll en kjele med vann (alu, stål eller titan), fyr opp brenneren, sett kjelen på brenneren, vent til vannet bobler, ha i kaffe. Så lenge det ikke tørrkoker er det ikke så nøye hva slags kjele eller brenner som brukes.

Da hører du med feil øre, for det finnes ingen ulemper med å være i god fysisk form! Men å utnevne en gitt idrett/sport som målestokk for hva som er god fysisk form blir litt feil i min bok, selv om det ofte kan være en peikepinn 👍🏻

God fysisk form er bra det men vel så viktig er vel erfaring og kunnskap, riktig bruk og rett utstyr ikke stresse men beholde hodet kaldt se fremover så kommer man langt med god viljestyrke og sunn fornuft. I min tid i forsvaret var jeg heldig fikk være med på vinterøvelser med alt fra elever fra befalsskole, krigsskolen , ingeniørvåpenet og som instruktør for Royal Marines skulle lære de kjøre og bruke beltevogn om vinteren og vinterkrigføring generelt. Britiske soldatene var bra fysisk form forhold til mange av oss norske soldater og greit utstyrt for vinter men klare seg i vinter miljø var de dårlig på hørte ofte "it's fucking freezy cold" .Vi var da oppe i Mjølfjell skytefelt det var fin og mild vinter . Jeg var da vanlig menig soldat sammen med noen andre meninge og et befal som var utvalgt til vinterkurse de men de britiske soldatene trodde vi var spesialstyrker fordi vi holdt ut det de mente var ekstremt. De betalte godt for en nato genser og undertøy jeg hadde bakvogn på Bv full av brennvin og sigaretter etter endt øvelse 😂 Ser ofte på dagstur folk med ingen sekk og lite klær her som raser opp mot toppen skulle tru f selv jaget de, ja det er nærme byen men bedre ha respekt for fjellet og været ha med seg en sekk og litt ekstra så kan kose seg på tur og ha rom for vind og regn været snur fort selv om er blå himmel man starter. Nullværet med vind regn/sludd her på vestlandet er mye verre tar knekken på en fortere enn stabil kald vinter jeg vokste opp med i Gudbrandsdalen enklere kle været ute der. Tror mange bommer på ser seg blind på gradestokken tenker ikke nedkjøling av vind og fuktighet derfor mye redningsaksjoner på egentlig noe som skulle være grei tur de er i god nok form men ikke nok utstyr/klær har planlagt dårlig.

Ut fra de eksemplene du nevner i innlegget jeg har sitert kort fra så tror jeg ting som erfaring, god vurderingsevne, og sunn fornuft er vel så viktig som god fysikk. 😊 Beste alternativet er alltid å unngå en "uheldig situasjon" i stedet for å måtte håndtere/mestre en uheldig situasjon.

Ikke dumt - tror jeg massebestiller med fjellforumlogo på! 83 g går også for lettpakkere burde man tro

Å være i god form er aldri feil. Men du er ikke bedre rustet til å ta smarte valg vedr. sikkerhet i fjellet kun ved å være i god form. Men, skulle man være i god form fysisk og i tillegg ta smarte valg , ligger verden åpen og vel så det. Må jo legge til at jeg var badevakt i Kr.sand svømmehall i en årrekke og tror vel @tklami er i stand til å ta gode valg i tillegg til å være i form

Og dette leder meg over til min egen kjepphest; det merkelige fokuset på å ha fryktelig lett sekk og skotøy når en går i norsk fjellterreng. Ja, støvler med svært god ankelstøtte veier en del og er litt tunge å gå med. MEN DU VRIKKER IKKE ANKELEN OG BLIR LIGGENDE. Ikke veldig lett, i alle fall. Og ja, du klarer å pine en ukesoppakning ned i en 50l sekk. Men du har ikke nødvendigvis så mye å gå på.

Rabdomyolyse er en følge av idioti, ikke Crossfit Crossfit er slettes ikke dumt, men mange av "coachene" er dessverre det.

Syns nå det begynner å høres ut som at dere mener at det å være i dårlig fysisk form er bedre enn å være i god fysisk form, for da tar en smartere og bedre valg. Jeg er nå ikke i tvil at så lenge jeg har mulighet til å velge god form eller ikke så velger jeg god form. En kan alltids diskutere hva som er god form og hva er den beste type form å være i for å ha de beste mulighetene til å komme ut av en gitt situasjon. Det vil alltid avhenge av den situasjonen en er. Noen ganger er det styrke som trengs, andre ganger er det utholdenhet, eller bare klare å holde hode kaldt og ta smarte avgjørelser. Sannsynligheten for å ta smarte valg blir ikke dårligere av å være bra fysisk

Jeg kan ta meg selv i å gapskratte av noen CrossFit utøvere! De gjør til tider så mye dumt/farlig (skade) at man må enten le eller gråte 😉 de er uten tvil godt trent, men jeg har sett elite utøvere kaste inn håndkle etter 1 runde i en brytekamp på matten! Ikke mye imponerende fysikk da?

Turen gikk inn på hytten igjen i dag, ikke alt for mye aktivitet enda bortsett fra alle varene til og fra bilen, samt snømåking! Håper å få brukt helgen på ski 👍🏻

Joa. Under antagelse at Lompa nå hadde lengre sko og dermed måtte flytte bakbindingen så ville bakskien ift skoens midtpunkt bli kortere og fremsiden bli lenge, samme også om man justerer bindingen for en større sko. Om skien i utgangspunktet var satt opp slik at anbefalt midtpunkt på ski matchet midtpunkt på sko for en sko med sålelengde på 20 cm, ville skoens midtpunkt bli flyttet 1 cm bak skiens midtpunkt om man bytter til tilsvarende sko med 22 cm sålelengde så lenge posisjon på frambindingen forblir uendret. @Lompa, hvor mye kortere sålelengde (oppgitt i mm) er det på de nye skoene ift de gamle? Hvilke bindinger har du? Her et et eksempel på at man kan montere en binding forskjellig og få forskjellige egenskaper ut av en gitt ski: NB. Jeg kjenner ikke den skien du har ift hvor mye egenskapene påvirkes av x cm forskyvning av skoens midtpunkt ift skiens midtpunkt, bildet er ment som en illustrasjon.

Dagens beste etter mitt begrep. Eg har sett i praksis ved to høver, mennesker i knallform, som mistar evna til å t gode avgjerder. Den eine sa det sjølv, gjennom klaprande tenner, framfor ein vedomn "....hadde du ikkje vore her i dag, er eg usikker på korleis dette hadde gått, det er dine avgjerder som har ført oss fram i dag" Som forløper hadde eg meinholdt på ei oppakning som iflg enkelte andre i turfølget var unødvendig. Uten den er eg usikker på i kor stor grad eg kunne bidrage med fornuftige avgjerder. På den andre side hadde eg ikkje lagt i veg utan. Eg har også eingong vore prisgitt at andre skar gjennom, eg fekk eit uventa og kraftig astmaanfall/allergisk reaksjon. Det var kring 40 effektive minus, og sjølv om anfallet ikkje var kritisk, var det viktig å handle fort så eg ikkje segna om i snøen under slike temperaturar. Då var det godt at ei av dei eg tura med forstod kva som skjedde. Eg vart effektivt "tvangsmedisinert" (hennar medisin) og beordra inn så snart teltet var oppe. Eg tok til å virre å bygge mur etc fordi eg trudde sjølv eg var i tipptopp form att 😂🙈

Mange flotte innlegg her. Passiv sikkerhet starter med øving, godt utstyr og god planlegging mm. Aktiv sikkerhet er de valgene man selv tar, og jeg mener dette er den største og viktigste variablen. Det mange bommer på er å ta avgjørelsen om å ta en natt ute tidlig nok. Når ikke fingrene og huet spiller på lag under nedkjøling, er det overhode ingen trøst å være i god form, ha husket kart og kompass eller tatt det skredkurset. Valg underveis! På engelsk er det noe som heter at : real estate has three rules - Location,Location,Location. Jeg vil si at sikkerhet og friluftsliv har 3 helt klare anbefalinger: smarte valg underveis X3!

Hva er "god fysisk form"? Menneskekroppen er imponerende tilpasningsdyktig, og irriterende spesifikk i den tilpasningsevnen. Det vil si at når det gjelder teknisk kompliserte ting som f.eks jogging, så vil store deler av tilpasningen gå på å bruke mindre ressurser på joggingen, ikke til å øke ressursene. Det samme er kanskje enda mer tydelig i kraftsport, hvor man gjerne blir veldig mye sterkere de første månedene for så å stagnere i styrkeutviklingen når den begrensende faktoren er faktisk muskelstyrke og ikke nervesystemets evne til å aktivisere musklene. Det jeg i korte trekk forsøker å si er at man kan være helt rå til å jogge uten å egentlig være i spesielt god fysisk form. Man er bare flink til å jogge

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig, si? 🤪

Jeg har denne: https://www.vpg.no/exped/114759/exped-bivybag-event-pu Ble brukt Under lettvekstreffet 2017. Fungerer fint, det blir ikke kondens. Ettersom det ikke er glidelås langs siden, må man ha litt teknikk for å komme seg inn. Posen er romslig. Når du har behov for myggnettingen må du spenne opp hode enden med tau til ett eller annet. ( Det er en wire der, men synes at den ikke løfter hode enden nok) Gir nok en 7 grader i økning med å ligge inne den.

Er ganske sikker på at @Blaser har en Exped bivybag, men jeg er ikke sikker på om den er laget 100% med eVent. Selv har jeg også en bivybag med eVent overdel, mens underdelen er ikke-pustende materiale - det er en Borah Snowyside eVent Bivy (Link). De syes etter bestilling, og jeg fikk økt lengden på glidelåsen med 12 tommer (nedover siden) for å gjøre det enklere å komme inn/ut (uten tilleggskostnad). Sømmene er ganske fine og tette ved leveranse, men vil man ha dem helt garantert tette, må man sømforsegle dem selv. eVent-stoffet puster ualminnelig godt . Har ligget i bagen flere ganger i nedbør og rundt 0 grader, med glidelåsen så vidt åpen for litt ventilasjon. Jeg blesvært positivt overrasket, fuktigheten fra pusten min trakk rett ut gjennom stoffet uten å kondensere. Det blir imidlertid kondens på underdelen, men siden det meste av den dekkes av liggeunderlaget, spiller det ikke så stor rolle. Har hatt bagen et drøyt år tror jeg, og merker litt svekkelse i pusteevnen, men pusteevnen funker fortsatt bedre enn jeg forventet da jeg kjøpte den

Prøvekjøring av 442'en i -8 innendørs Flammespredningen er ganske vid, selv med en 1.5l kjele kommer flammene ut på siden av kjelen. Med 0.5l væske var simringen litt kraftig, men et "spiralunderlag" gjorde susen og det ble akkurat passe! Brant fint med akrylat til 19.90 literen fra Rusta i Sverige, angrer på at jeg ikke kjøpte mer enn 2liter..

Takk for svar begge to! Var innom Oslo sportslager, og de mente nok også at en fjellski som f.eks Cecilie eller Tonje ville være et godt sted og starte. Allikevel så endte jeg opp med et par Falketind, da det ikke virket som om det var helt håpløst det heller, dersom jeg ønsket bedre kjøreegenskaper på bekostning av gåegenskaper. Er ikke fremmed for at jeg starter i feil ende her altså, men jeg ble litt fristet til å prøve.. Så det blir spennende og se, dersom jeg bommer helt og jeg synes det er håpløst å gå med, får jeg bare bite i det sure eplet og gå for noe mer gåvennlig neste gang. Regner med det er mulig å få solgt skiene igjen, og støvler og bindinger kan jeg jo ta med meg videre uansett vil jeg tro. Valgte for øvrig Scarpa t4 støvler og voile 3-pin binding, da det virket som det var en grei kombinasjon med de skiene. Gleder meg til å teste ihvertfall, om ikke annet kan jeg få meg en god latter over mangel på selvinnsikt og impulskontroll

Hahaha.... ja, du kan så si! Men kan bli ensomt å bare gå på tur alene hele tiden Nei, fra spøk til alvor.... Man må slutte å være så forbanna snill hele tiden. Spør folk om å få være med på tur, bør man sette noen grunnregler for bekledning, utstyr osv. Det er mye selvhjelp i å hjelpe andre

Hvilket igjen leier ein over i neste tema: valg av turfølge, og innsikt i turfølget.

Også alltid med meg for mye. Men så er jeg vant til å dra på tur med store hester som brått kan finne på å brekke bein, bli kvalt og miste ryttere ned steinrøyser og sånt. Det gjør noe med en 😜 man er forberedt på det verste og nesten litt overraska hver gang det går bra 😂 men uansett hvor forberedt man er på det verste så er man ikke det. De merkeligste ting kan se. Ting man virkelig aldri i sin villeste fantasi ville tro kunne skje. Så da er det greit å faktisk trene opp evnen til å handle og å tenke rasjonelt om en situasjon skulle oppstå.

@Tessatroll Her kommer jo også en annen viktig ting inn i bildet... Lederstil eller evnen til å lede, ta valg og ikke minst samle folket skjære gjennom å ta et valg, selv om valget ikke nødvendigvis er det beste (sett i ettertid) er det fortsatt slike avgjørelser som redder folk og ikke minst motiverer folk til å ta seg sammen, skjerpe seg nok til å yte det lille ekstra. Noen av mine venner flirer alltid når jeg kommer på tur. Jeg er vel den eneste av oss som går med 40 liter sekk, har med "nok" proviant og har utstyr til å takle de mest nødvendige situasjoner. Men jeg baserer mine turer på egne erfaringer. De komdomdress fantastene som stiller i løpejakker, tights, lave joggesko og en rumpetaske med litt vann og en energibar.... Ja de kommer kanskje først på toppen. Men de kommer seg ingen vei når været snur

Akkurat. Derfor er jeg også veldig glad i variert trening. Og man kan godt le av CrossFit-utøvere, men treningsformen har noe for seg. Spesielt mentalt.

etter egne opplevelser er det to ting som teller ved vanskelige og farlige situasjoner: flaks og erfaring. Og med erfaring mener jeg erfaring med den type "vanskelig situasjon" som du er oppe i. Flaks: Å se snøscooteren helt uanmeldt komme, langt inne på fjellet med ansvar for en skadd person. Erfaring - to -tre timer i regn, vind og to grader - husk ta på mer tøy.... Jeg hevder å være en rimelig "rasjonell" person, hva gjorde da ryggsekken på ryggen da jeg skulle opp 5-600 meter med brukket fot? Og i situasjonen med regn, vind og 2 grader, vet jeg med meg selv at jeg ikke var "rasjonell".

Jeg skilte dette ut som et eget emne fra den kuldetråden. Gode poeng og veldig godt tema. Jeg har selv gang etter gang sett at god fysisk form ikke alltid er utslagsgivende. Når jeg var i forsvaret måte vi gå 1 mila og 2 mila på tid. Det hadde jeg ikke sjans til å klare, men 3 mila hadde jeg ikke noe problem med, når det ikke gikk på tid. Alle i min tropp brøt tremila - og de var i toppform. Såkallte "joggere" (et skjellsord blant enkelte soldater den gangen på 80 tallet.) En annen gang gikk jeg sammen med noen ungdommer en 19 timers ganske hard fjelltur. Jeg går jevnt men tar ikke korte pauser, og de kom til meg etterpå at hadde ikke jeg holdt igjen hadde de aldri klart den turen. Man må posjonere kreftene over tid. På Kilimanjaro har middelaldrende damer i 40 årene større suksess enn topptrente. Vegard Ulvang kollapset også i høyden. (begge disse siste eksemplene er noe flåsete, men bare nevnt som et eksempel som er mye nevnt) Dvs - god fysisk form er ikke nok. Man må kunne yte jevnt over lang tid. Jeg er litt usikker på dette med en egen sikkerhetstråd. Mulig vi kunne opprette en for sommer og vinter, men dette er ekstremt individuellt. Jeg har i hvertfall helt andre preferanser enn mange andre, og det er ingen fasit i det hele tatt..

Eg har eigentleg aldri forstått kva eit friluftsmenneske er, så det lyt du no eventuelt sjølv avgjere kva du tenkjer Eg meinar heller ikkje at fysikk ikkje kan vere ein viktig faktor, tvert om, eg stadfesta lenger oppe at eg er samd i at det er ein faktor. Men eg er ikkje samd i at det er den viktigste for tryggleik. Andre faktorar tronar over, slik eg vurderar det.

For ikke å snakke om den solide psykiske gevinsten god fysisk form gir! Det er også avgjørende i mange situasjoner

Forsøker en rett ut av mobilen fra dagens ettermiddagsskitur med guttungen. Det ble kaffe- og kakaopause på en av omegnens åpne fjellhytter. De som er lokalkjent vil spotte masten på Tyven i bakgrunnen. Et meget kjent landemerke rett ovenfor Hammerfest. Snøens beskaffenhet rundt hytta vil avsløre at det ikke har vært helt vindstille her i vinter...

Da er prosjektet med å bygge en iglo i marka (like ved turpostkassa ved Abboråsen ved Kleiva) i gang, etter litt startproblemer. For å greie å bygge, tok jeg med telt og mat, bensin for 5 dager. Første dagen gikk med til å komme seg ut, da jeg var seint avgårde. Dag 2 fant jeg ikke hovedkoblingen til senterfeste. Fryktet at det var mistet, men kona fant det heldigvis hjemme. Ikke ofte jeg er glad for å ha glemt noe, men ble det nå. Det ble pakking av der hvor den skulle stå, festet senterfeste, brukte også vann slik at det skal sitte fast denne gangen. Var et problem forrige gang. Har også laget 4 hull sikkert at 4 plugger også settes ned. Flytter dette på seg blir at bare tull. Valgte også å vinkle underlaget slik at det skulle bli lettere å få første laget riktig. Alt bygger på at det blir riktig. Veldig løs snø, synker langt ned i. Bygger en på 9 fot utvendig mål denne gangen, opp to fot fra forrige iglo. Kom så langt at jeg er klar til runde 2. Runde 2 og 3 er ganske lette, hvis første laget er laget rett. Har laget en fast plass hvor jeg skal stå å ta bilder denne gangen.

Har vært på utkikk etter vintertelt lenge. Hadde en plan om å kjøpe Helsport Fjellheimen pro, men så la Helsport ut et Reinsfjell X-Trem2 (nytt men brukt i en fotoreklame) nå i kveld for kr 6.000,-. Så da kom jeg i skade for å gjøre vinterens investering på boligfronten... Liker at det har to innganger (en til bagasje og en til primus og matlaging), er selvstående og at det er passe stort, og relativt lett. Så jeg tror det blir bra, og at det er telt som tåler vintervær. Hvis noen har erfaringer, så hadde det vært artig å høre. Så da er det vel bare å komme seg ut på tur : )) Tipper det blir helårstelt for høyfjellet, men har planer om flere overnattinger ute vinterstid enn det har vært de siste årene. http://www.helsport.no/reinsfjell-x-trem

Som med mye annet, lærer man nok å huske det når man har glemt det en gang eller fem - sånn funker det hos meg i alle fall Ellers: Hvis du ikke vil ha en løs metallplate oppå brenneren, foreslår jeg en kjele/panne med tykk og temperatursterk bunn. Ser ikke helt poenget med "fastmontert" tung plate og tynnbunnede kokekar? Mulig jeg har misforstått.

@lompa Lett å flytte på disse skia, da du bruker fabrikk insertene og kan flytte kort, da de er i plastikk for ekstra styrke ift kjernemateriale.

<flisespikkeri>Det er ikke nødvendigvis slik at man får bedre løft i løssnøen ved å flytte bindingen bakover. Endringen i skienes egenskaper hadde vært like store om du hadde kunnet justere bindingen langt nok tilbake som om du må flytte på hele bindingen</flisespikkeri> Personlig hadde jeg benyttet anledningen til å lure inn nye ski og bindinger i budsjettet, men det er jo fordi jeg er en utstyrshore Er du fornøyd med skiene og bindingene tenker jeg at det er kurant å flytte bindingen. Det er vel kanskje begrenset hvor mye man får for de skiene uansett..? Evt varer jo bindinger kanskje lenger en ski, så da kan du jo kjøpe nye ski til neste år

Godt poeng 👍🏻 Er folk jeg ikke har ville dratt på tur med selv om de tilsynelatende er veldig turvante.

Haha jepp. Har selv hatt et par tilfeller av venner som har blitt sjuke. Men det er vel litt personavhengig også. Men som alt så gjelder det å bruke sunn fornuft. Mangler man genet for sunn fornuft så hjelper det hverken med god fysikk eller erfaring eller tilgang på informasjon. Har nå selv trent denne formen i fire-fem år og ikke vært i nærheten av å stressbelaste muskler slik.

Det tok mange år før jeg begynte å skjønne hva god fysisk form er.... Å være god i en idrett eller mestre en sport behøver ikke å ha noe med god fysisk form. Man trener/driller på eventualiteter og er allsidig. En jogger, som har spesialisert seg kan bli ekstremt raskt hjelpesløs når han/hun ramler i vannet og må begynne å svømme.

Dette kan jeg skrive under på, og det er viktig å tenke på. I fjor var jeg ved Vonsjøen i Femundsmarka på vel 800m høyde og vi hadde nattetemperaturer i området 2-4 grader og vind i slutten av Juli. Femundsmarka er en luring, terrenget er såpass flatt at man tror man er i "lavlandet". Jeg måtte på med tynt ullundertøy i min Warmpeace Viking 300 enkelte netter, men det var jeg forsåvidt forberedt på da jeg valgte 300 og ikke 600 pga. pakkvolum.

Tenker vel bare at det er noen som er mye på tur. Utgangspunktet mitt var vel at erfaring var viktigst for å unngå farlige situasjoner. Da vil min vektlegging være 9 til 1. Men når en kritisk situasjon er et faktum, så har jeg som nevnt tenkt at fysikken har størst betydning for overlevelsesmulighetene. Kanskje i forholdet 6 til 4. tshansen nevner psyken. Forskning har faktisk vist sammenhengen mellom fysikk og psykisk helse veldig klart. Det har visst blitt et dagsaktuellt tema. Et typisk senario er at folk som går seg bort blir stresset og begynner å gå så fort de bare orker. De blir våte og sliter seg helt ut. De blir enda mer stresset. Og da kan de falle og skade seg eller faktisk fryse i hel. Siden jeg har gått rundt med slike tanker om slike ting i bakhodet i x anntall tusen timer i mitt liv så hadde det vært interessant å hørt litt mer om bakgrunnen for andres meninger også. Jeg tror ikke at jeg har noen absolutt fasit. Probelmstillingen kan jo være ganske komplekse. Alt etter som hvem man er, hvor man er og hva slags turer man tenker på. Dette er jo et emne som passer godt på et fjellforum. Har ikke sjekket om det finnes en egen "sikkerhetstråd" på dette forumet. Men hvis ikke så kanskje det kunne opprettes? Mye kunnskap om sikkerhet gjør man kan krympe marginene og få mer ut av turen

Tja, paraplyen kunne kanskje festes til den ene eller andre skulderreima, den som går fra skulderen og nedover til magebeltet. Det finnes en molle holder for brusflaske, men denne festes kun på toppen, sånn at paraplyen vil da vippe, men kanskje hvis man bandt tau på den nedre delen av molle holderen for brus, så kunne paraplyen muligens henge der av seg selv tenker jeg. En sånn en: https://www.ebay.com/itm/Nylon-Water-Bottle-Holder-Belt-Carrier-Pouch-Tactical-Hiking-Camping-Molle-Bag-U/391781586355 Det skal bemerkes at festeanordningen til brusflaske (stropp) må brukes på en annen måte for å binde fast paraplyen. Men, en kan muligens benytte bårrelås her fantaserer jeg.

De har det nå enkelte dager oppe ved Krøderen der de holder hus. Må søke de opp på facebook for å finne ut hvilke dager det gjelder og klokkeslett. For hele hurven her ble det 2k.

Legger ved 3 bilder, ett fra Dividalen i herlig vær, et fra Havga og et fra Storrosta. Fantastisk fin følelse å våkne på Storrosta i godvær, når du har kommet dit i null sikt og ikke aner hvordan det ser ut.

Ikke noe annet enn en anekdote Morsomt. Jeg skrev et innlegg om paraply på tur for mange år siden, minst 20. Het det friluftsnet? I tillegg til meg var spesielt 2 meget aktive. "Lars Petter Jevnaker og ikke ukjente Randulf. Jeg hevdet at paraply kunne være et utmerket hjelpemiddel, f eks om man måtte ut på natten, mens andre, der i blant en som var meget aktiv her på Forumet, og stort sett "snakket" med store bokstaver var sterkt i mot.

Endelig var det på tide med årets første utenatt. Grunnet en hektisk timeplan, ble det lagt opp til en skikkelig lavterskeltur. Værmeldingene viste fine forhold med klart vær og kuldegrader, perfekt for en skikkelig bålnatt. Kursen ble satt mot Rødlandstua. I områdene her kan man finne fin furuskog, og der er nokså folketomt om man beveger seg litt vekk fra stien. Den store "happeningen" på denne turen var at jeg skulle prøve å sove i hengekøye. Dette ble første gangen, og jeg var spent på hvor behagelig, eller eventuelt ubehagelig det kom til å bli. Uansett skulle det bli godt med ei natt ute, det var en stund siden sist. Årets første utenatt. Til tross for at jeg bare skulle være ute i ei natt, var sekken rimelig drøy. En skikkelig vinterpose av fiber får ta deler av skylden, den tok stor plass i sekken. Jeg begynte å rusle rolig oppover i tretiden på dagen, og rakk å finne en fin leirplass under ei stor furu før mørket kom. Her var det mye tørrfuru i området rundt meg, og det tok ikke lang tid før de herlige bålflammene begynte å lyse opp i mørket. Så er det en gang slik at det ikke er så mye spennende som skjer på slike lavterskelturer. Resten av kvelden satt jeg stort sett å glante inn i flammene og spekulerte på alt og ingenting. Bålkos. Etter noen timer foran bålet begynte det som ofte skjer når man sitter sånn å stirrer på flammene, nye turplaner begynte å romstere i knollen. En skikkelig langtur til Canadas villmark har så smått tatt form de siste månedene. Dette har vært en drøm lenge, og jeg er vel ikke den eneste som har lest Pelsjegerliv eller Canada på tvers og kjent på lysten etter det store villmarkseventyret. Dette er jo et forholdsvis stort opplegg, og det kommer nok til å gå noen år før jeg får både tid og penger til en sånn tur. Derfor gikk tankene videre på hva jeg kan finne på i nærmeste fremtid, noe som ikke krevde så mye av hverken tid eller penger. Da slo det meg. Kanskje den mest uorginale ideen noensinne, men samtidig så genial. Noe så enkelt og greit som at jeg skal sove ute minimum i ei natt hver måned i 2018. Joda jeg vet, dette har blitt gjort av mange før, og det høres kanskje ikke ut som det mest spennende prosjektet. Bare det å kalle det et prosjekt er vel kanskje en smule overdrevent, men en sabla god ide tenker jeg det er. Dette kan gi meg litt ekstra motivasjon til å komme meg ut når dagene har vært hektiske, og det egentlig frister mest med "daytime-tv" og slumring på sofaen. Dermed var det opplest og vedtatt. Minst ei utenatt, hver måned i 2018, basta! Leiren i dagslys. Varmeflaske i soveposen var genialt. Bamse skumunderlag, Neoair Xthrem, vinterpose og fjellduk hunter. Her skal det ikke fryses. Natten i hengekøye ble en flott opplevelse. Ikke ueffent å ligge å kikke opp mot stjernene, mens bålflamme blafrer. Jeg merket at med et sånt sovesystem ble jeg mer utsatt for kulden, men med to liggeunderlag, ei varmeflaske i soveposen og en fjellduk holdt jeg varmen stort sett gjennom hele natten. Litt uvant var det, men dette skal prøves igjen. Kanskje allerede på neste tur? Vi får håpe på flere kalde og klare netter her på Sunnmøre de neste ukene, men i skrivende stund plasker regnet ned ute. Akkurat det var vel ingen bombe. Uansett blir det ny utenatt i februar. Shallabais! Se hele artikkelen

Var å hentet herligheten på posten i sted! Jeg er imponert 👏🏻 Artig at de sendte med en liten pakke med plaster på kjøpet 😂😂

Njaaaaaa. Her så kan vi stort sett det fra sent oktober til mai...