Vinnerliste

Ble en natt på en topp jeg virkelig liker å slå opp teltet på. Er akkurat plass til 1 telt her og utsikten er upåklagelig. Lofoten skuffer sjelden bortsett fra i sesongene da det er alt for mye folk her Kvalvika, Lofoten

8 oktober. Dagstur til ........assa nå tror jo alle at jeg ikke kan gå annet enn til Blåhøa Like fin tur som sist. Jentegjeng på skravletur, så bra det er et par motbakker som gjør pusten såpass tung at vi holdt kjeft ei lita stund! Fantastisk vær. Og litt mere snø enn for 14 dager siden. Når har jeg sittet og siklet på Gjevilvasskamman nøyaktig 3 ganger, så nå skal jeg dit før jeg skal på Blåhøa igjen. Men det blir til neste år. Takker for meg for denne gang, og lar skifolket ta over

Tok turen til Gullfjellstoppen 987 moh i Bergen / Samnanger i dag. Det var veldig veldig lenge siden. Jeg gikk ikke vardeveien / korketrekkeren som jeg mener er kjedelig (å telle ned vardene, nei takk) men opp Ronamanen ved fossen, så ned Tjørna / Kinndalen. De har faen meg bygget ny dam uten å si fra! Fjellet var tørrt, mange av de små innsjøene oppe var ikke til å finne. Is en del steder. Brukte LaSportiva Core GTX. En utrolig sko som kunne vært perfekt om den hadde vært mer gjennomtenkt. Bra: - Passer perfekt for guttene de som ikke har barbie føtter, og som ikke kommer i Inov8 sine sko - Fortsatt vanntett etter mye myr og 15km tur - Utrolige lette. Borderline joggesko Dårlig: - Gummi i front løsnet veldig fort. - Lite beskyttelse på sidene, og siden man sitter "høyt" i støvlen, merker man godt steiner. - Den delen med den øverste, metall lissefeste er for høy og gjør vondt når man går ned bratte partier.

"Varmest i dag, det var det i Bergen - her kom vi helt opp i en 14,7° og ikke en sky på himmelen", sa statsmeteorolog Kristian Gislefoss på slutten av Dagsrevyen i kveld Fullt så varmt var det nok ikke i 18-tiden, skyggene var da blitt lange, men jeg og en turkompis (og en hel del andre) hadde en likevel solfylt tur over Lyderhorn i ettermiddag: Gikk fra Vestkanten opp Grøvledalen, videre til Lyderhorn (med nok trøkk til at melkesyra svei i lårene) og ned til Skålevik der vi hadde parkert en bil før vi startet - flott tur i supert høstvær

Søndagsturen vår skulle egentlig være trasking i lyngen, men plutselig innså jeg at "selv om det går masse folk på tur, så kan det vel være elgjegere uti skauen?!". Og siden hverken jeg eller hundene hadde på oss refleksvester så holdt jeg meg på sti/grusvei. Så da endte vi opp med den ganske så standard "rundt Skillingen" turen. Det er sti langs nordsiden, så om man går gjennom Rødputtdalen så kommer man seg unna med bare omtrent to km på grusvei. Selv om det var så kort så rakk vi å nesten bli smakt litt på av en husky med eier som raste forbi. Ellers var det bare en eneste stor kosetur i nydelig vær. Sjokolade og kaffkaoen var med (for de som vil ha både kaffe og kakao på tur, men ikke gidder ha to thermoser).

Ble en tur i det flotte Bergensværet i dag også. Opp Damsgårdsfjellet, så over til Olsokfjellet med en lang pause der jeg bare nøt solvarmen. Deretter bar det over til Holefjellet og videre til Gravdalsfjellet - der stoppet jeg og fyrte opp spritbrenneren (DIY Fancee Feest, 14 gram som fortsatt ikke har brutt sammen) og lagde meg en god kopp kaffe. På turen nedover, da jeg nærmet meg Nipetjørna, oppdaget jeg at jeg bare hadde 13 minutter igjen til bussen skulle gå fra snuplassen i Nipedalen. Og det var én time mellom avgangene. Ergo ble det løping i ulendt terreng (bratt og masse røtter) - men jaggu kom jeg fram halvannet minutt før bussen skulle gå. Bussen sto parkert på andre siden av veien, og hadde ikke startet opp ennå for å kjøre fram til holdeplassen. Andpusten, varm og silsvett fant jeg fram mobilen og kjøpte bussbiletten, og ventet på at bussen skulle starte og plukke meg opp. Og ventet og ventet. Og ventet. Bussen nektet å starte, gitt - flatt batteri elns: Snakket med sjåføren som mente at han snart ville få hjelp eller ekstrabuss - men etter 15-20 minutter bestemte jeg meg for å gå fjellene hjem igjen i stedet. Det var jo fortsatt strålende turvær - og å utvide fra en 2,5 timers tur til en 4 timers tur på en sånn dag var egentlig null heft. Så da bar det oppover Gravdalsfjellet igjen, denne gangen tok jeg den litt luftige ruten opp ved nordenden av Nipetjørna - der må det litt klyving til. Etter å ha passert Gravdalfjellet og kommet opp på Holefjellet (som jeg skulle gå nedover), begynte magen å komme med mishagsytringer - klokken var blitt halvfem, og det eneste den hadde fått så langt i dag var to kopper kaffe. Ny pause i solen, denne gangen med litt frukt fra sekken. Hadde en Realpose der også, men det ventet entrecote hjemme, så den ble spart Fortsatte nedover, og konstaterte at akkurat i disse dager - mens vi har en periode med kjempevær - er høstfargene på sitt utpregete og fineste

Etter noen strålende dager på Ustaoset var jeg nå etter noen timer i bil i Alvdal. Fjellene her er høye, men slake åser dekket av mose og lav. Reinlav og Kvitkrull finnes det mye av her som gjør at selv på sommerhalvåret kan man tro at toppene er dekket av et lite snølag. Om nettene her i Alvdal var det minusgrader nå, dermed er de fleste mindre og grunne vann frosset. Første tur ble denne gangen til en topp som er nærmere 1500 moh, Snøfonnhøa. Les rapporten her!

@Gittiamo @qwer993 tusen takk for svar! Da tror jeg at jeg tar en prat med xxl og ser om de ikke kan bemidle meg med et par nye sko. Takk for hjelpen

Betennelse i føttene kan komme uansett sko. Skoa trenger ikke være synderen. Det kan like gjerne komme av uvant bevegelse, og mye av dette. Men om du er vant til å gå mye i terrenget og aldri opplevd en sånn betennelse, så kanskje vurdere andre sko. At det bare er en fot som blir betent er helt normalt det også. Føtter og hele kropper er skeive, så det vil aldri bli lik belastning på føttene.

Sitter en tidlig morgen i Spania - og drømmer. Klokken er litt over 0700 og det er mørkt ute - og +24. Om tre fire timer går turen til stranden, hvor jeg truer meg til å være ca en time. Dette er nok drømmen for mange, men her jeg sitter går nok drømmene mer nordover enn til stranden. En del av drømmen er å bla i mappen FRILUFTSLIV, en av to viktige mapper, og langt nede støtte jeg på begrepet syvsteinersovnen. Men siden jeg kun hadde et bilde googlet jeg litt og fant: Natursekken.no: Sjusteinovn www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1400068&within_tid=... En sjusteinovn er som navnet tilsier, en ovn laget av syv steiner eller heller, ... Tenkte kanskje at dette kunne interessere flere enn meg, for neste gang ved "vann???" (De fleste vet hvilket) skal jeg lage en slik. Og overraske meg selv med rykende ferskt brød ---------------------- Og siden jeg er i syden, har jeg fått et myggstikk. Egentlig en katastrofe for meg, for her er jeg reagerer jeg allergisk så det holder. Og ingen ting av remedier har hjulpet meg, inntil jeg leste om bakepulver. Blandet ut litt i vann til den deig, og la det på stikket. Og kløen forsvant. Gjorde dette også for noen dager siden, med godt resultat. Nå vil vel ikke dette tipset være brennaktuelt for dere der hjemme i drømmelandet, med kulde og bålkos, men det går jo an å arkivere tipset til neste års ekspedisjoner. For ordens skyld, dette er et bilde jeg har lånt på nettet, Mine bål er nok mer reduserte, men det holder for meg, til nytte og til kos. Ja, ja, en time har gått. Jeg fikk hvert fall litt utløp for drømmen, men 30 november endres drømmen til realitet.

Jeg har hatt en skikkelig grisete helg. Lørdag dro vi til Valdres og Leira for å være med på buføring av gris. Noen hundre griser befinner seg hele sommeren ute på setra for å gjøre seg fete, men nå som jula nærmer seg så var det på tide å få de ned fra fjellet. Igår tok vi en pulje på ca 100 gris som vi førte ned de 7 km fra seters til gård. Så skal dere ha god juleribbe fra bingefrie griser, så sjekk ut Fjellgris. Det var mye folk med og mye vasing, så jeg begynte med å gjete folk først. Men sånt har jeg ikke tålmodighet med, så jeg valgte å ta over elitegrisene i tet og føre de nedover. Perfekt jobb for en som meg, som antagelig var en border colli i mitt forrige liv. Og for noen herlige og vennlige dyr. Sosiale og bare glade men de ble varme og kom de over en sølepytt var det mageplask og alle bremser på. Det var energikrevende å holde deres motivasjon oppe hele veien, men de var jo så greie allikevel. Etter at griser var plassert på gården, så stakk jeg og noen venner opp igjen til fjells og slo opp telt. Gribbe het stedet sånn omtrent. Og fra camp hadde vi en helt latterlig vakker utsikt mot Hurrungane og Jotunheimen i solnedgang. Er det rart man blir lykkelig av å være ute? Fikk grilla marshmallow på bål og tatt noen slurker whisky også gitt. Søndag våkna vi opp til rimfrost og etter hvert begynte det å snø. Ble en kort men fin tur i deilig snøvær. Jeg blir jo helt tussete glad av sånt To liggeunderlag og to soveposer gjorde susen og selv om det ble -7 på kvelden så frøys jeg aldri. Men jeg er amatør når det gjelder å sove ute i kuldegrader. Å tine tannkrem kom jeg på litt vel sent

Tok en #nattinaturen på Fløyen i natt. Utrolig deilig å stå opp med solen skinnende midt i fleisen! Turfølget sov i hengekøye. Jeg skulle egenlig sove i solotelt, men hadde visst glemt både stengene og pluggene.... Så da ble det under åpen himmel! Brukte teltduken som bunnduk under madrassen. Tok ikke med speilrefleksen, så kvaliteten er så som så...

Finnes det noe bedre (varmere) vinterunderlag enn reinskinn? Jeg har ikke tall på antall vinternetter jeg har tilbragt på reinskinn, noen ganger ned til minus 20 og vel så det. Det tar litt plass og veier litt, men mindre enn 2 syntetiske underlag. Jeg klipper skinnet slik at det blir rektangulært, i passe bredde, og kutter også bort ørene. Det tåler litt vann, delaminerer ikke, lukter godt og som en bonus får du hår i maten

Hadde en tur med samboeren til Besshøe på lørdag. Viste seg og bli en nydelig dag og utsikten fra toppen gikk det ikke ann å klage på 😊 Dagen begynte med litt skyer, men sola viste seg litt rundt om på toppene Etterhvert forsvant skyene og varmen fra sola kunne kjennes På toppen var været klart å fint og vi kunne ikke fått bedre utsikt Mot slutten av dagen begynte mørke og sige på uten at det gjorde noen ting

Her nylig opprettet en Facebookside til bloggen hvor alle kan gå inn å få oppdateringer når innlegg kommer ut og informasjon om bloggen. Slik kan du lett følge med og holde deg oppdatert:) Du finner Facebooksiden her!

Topptur til Litj- og Storsvenuken. Sol fra nesten skyfri himmel, men iskald vind over tregrensa.

Så, idag blev den av - tur till Sulefjellet strax nordväst om Hemsedal. Skulle ha gjort den förra helgen men ställde in på grund av dåligt väder. Startade i god tid vid Eldrevatn med cykel. Massor av uppförsbacke, men till slut kom jag till sjön i änden på vägen. Satte cyklen där och drog upp till vad jag trodde var toppen. Fin utsikt, men hade den inte varit bättre för höjden lite längre i väst? Klockan var bara halv 1 och jag hade gott om tid, så jag gick vidare. Väl värt besväret, en riktigt fin tur med utsikt ned till östlandet åt ena hållet, långt ut på västlandet åt andra hållet. I princip hela Jotunhemien i norr och Lodalskåpa långt i fjärran i nordväst. Det mesta av jotunheimen från Austabotntind i väst till Mugna och Rassletind i öst. Hurrungane. Lodalskåpa kan skymtas i fjärran. Go west... Sjön där vägen slutar... Eldrevatn på väg tillbaka till min lilla röda bil.

Nydelig tur til toppen av Raudhammaren fra Pantslåtten ved Røros i dag. Ny topp på Røroslista kan dermed avkrysses. Jeg har aldri noen gang sett et fjell som er så gjennomhullet av gruver. Overalt hvor jeg gikk var det en gruveinngang. Bildet er tatt på returen og vannet heter Djupsjøen.

Tidligere i år investerte jeg i dette teltet og er genrelt svært fornøyd med vekt, volum og funksjon. Etter å ha benyttet det både rolige sommerkvelder i lavlandet og vindfulle kalde dager på hardanger vidda har jeg gjort meg noen erfaringer som gjorde at jeg har modifisert litt på teltet. Hovedproblemet er at Helsport har spart litt vel mye på barduneringer noe som kan gjøre teltet lite fleksibelt og sette opp på varierende underlag. Shoppet derfor litt utstyr på ebay og hos helsport og tenkte kanskje dette kunne gi litt inspirasjon til andre også Det finnes jo ikke et perfekt telt men man kan fikse litt selv! 1. Det første problemet (og største), her mener jeg rett og slett Helsport må få ordnet opp til neste versjon! Ytterduken ved hodeenden kommer i kontakt med innerduken uansett hvordan man setter opp teltet. Sier seg selv at når disse klistrer seg sammen ved regn eller fuktighet så blir det ubehagelig i teltet og vått om været er skikkelig ille. Dette løses ved og feste et ekstra bardunfeste i senter på nedkanten av ytterduken, deretter fester du en stump med bardunline i denne. Så tar du rep kittet som følger med teltet og teiper de to delene fast og trer ene enden opp i bardunfestet. På denne måten løftes duken klart opp ifra innerduken og du vil også få bedre ventilering. 2. Ytterduken på sidene blir veldig ofte slappe, spesielt om det er litt varierende underlag. Jeg festet derfor totalt fire bardunfester og line til hver av dukene. På denne måten blir alle dukene stramme og finne og de vil heller ikke blafre i vinden. Samtidig får du bedre plass i forteltet. 3. Bardunlinene som "henger" sammen på hver side kan ofte være vanskelig å få satt opp optimalt, endret derfor dette slik at jeg isteden fikk 4 uavhengige bardunfester. Dette gjør teltet lettere å stramme opp riktig og ungår og trekke ytterduken ned mot innerduken når du må stramme mye. Viktig å beskytte duken med en bit sølvteip eller lignende før du setter på bardunfestene til duken! De ekstra bardunfestene brukes ved behov og kan droppes helt hvis du finner en jevn plass å sette opp teltet Legger ved endel bilder som viser resultatet av modifiseringen

Sko er vanskelig... håper du finner noe som passer bedre nå.

Rart det der.......man skylder på krona og dollarkursen når plaggene settes opp. Hvor mange tipper at plaggene blir billigere når krona blir sterkere og dollaren svakere? 7000 for ei bukse....det kan da ikke være nødvendig for " vanlige " folk?

Turer på lav og mosedekte topper i Alvdal Etter noen strålende dager på Ustaoset var jeg nå etter noen timer i bil i Alvdal. Fjellene her er høye, men slake åser dekket av mose og lav. Reinlav og Kvitkrull finnes det mye av her som gjør at selv på sommerhalvåret kan man tro at toppene er dekket av et lite snølag. Mye Kvitkrull og Reinlav Om nettene her i Alvdal var det minusgrader nå, dermed er de fleste mindre og grunne vann frosset. Første tur ble denne gangen til en topp som er nærmere 1500 moh, Snøfonnhøa. På vei oppover mot Snøfonnhøa Etter å ha kjørt opp til Strålbergsætra gikk jeg to kilometer opp til Vesle Masjøen. Her så jeg båter på land, som er et tegn på at det er fisk her. På denne turen hadde jeg ikke med fiskestangen, og det tror jeg var like greit, for det var is på store deler av vannet og fisken er nok ikke like bitevillig. Etter en kort pause her gikk jeg videre oppover i fjellet, hvor stigningen begynte. Jeg gikk opp til ryggen som går mellom Marsjøfjellet og Rundhøa, dette kalles «Bandet» og ligger omtrent 1300 moh. På veien opp fant jeg noen nydelige, reine og kalde fjellbekker hvor jeg forsynte meg rikelig. Nydelig og herlig fjellvann smaker herlig Mot Rundhøa fant jeg et restene av et reinsdyrhode med bra gevir. Endelig oppe på Rundhøa som faktisk ligger en meter høyere over havet enn toppen jeg hadde som mål å bestige (Snøfonnhøa). Etter et kvarter var jeg oppe på platået som førte meg opp til toppen. På 1420 meter over havet føler du deg som en konge! På toppen av Snøfonnhøa Jeg hadde utsikt i alle retninger, blant annet så jeg Rondane mot vest, og Sølnkletten (1827 moh) mot sør. Utsikt mot Rondane Sølnkletten Etter flere timer med gåing kjente jeg nedstigningen mot Triklokkhøa godt i beina. Flatt og enkelt å gå på toppen! Jeg gikk opp på denne toppen som ligger på ca. 1300 moh og videre ned på andre siden hvor jeg traff stien som skulle føre meg ned til Strålbergsætra igjen. På vei opp til Triklokkhøa På veien nedover langs Gruvkletten gikk jeg forbi en gammel malmgruve. Det er nesten hundre år siden den var aktiv, så den var litt gjengrodd og forlatt. Da jeg hadde kommet meg ned måtte jeg krysse Marsjøåa som renner ut i den større elva Folla. Over her var det greit med høye jaktstøvler, vanne rakk akkurat opp på leggene, ikke noe problem. Etter nesten to mil, var det ekstremt godt å sette seg i bilen og hvile litt! Jeg kan love at utsikten på toppene, spesielt Snøfonnhøa var verdt litt svette og slit. Til våren har jeg lyst til å prøve fiskelykken i noen av vannene som frister i området. Jeg var på mange flere litt kortere turer her i Alvdal, så jeg viser nok noen bilder fra andre turer og topper innimellom i innlegget. Jeg er på Veslevola og skriver meg inn i toppboka Veslevola Trompetlav Har hatt fine dager med fint vær i Alvdal. PS. Takk til supre hytteverter som foreslo flotte turer i området:) Les tidligere turer her:)

Hei Nå er det sådan at GTX membranen i sko begynner å lekke etter noen år - som regel over tærne. Men her har jeg erfart ganske stor forskjell på holdbarheten etter fabrikat av støvlene. Noen er altså flinkere enn andre og det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom dette og pris, piratmembran og lignende. Er det full lær støvler med GTX er det vel bare å smøre de som lærstøvler og fortsette med dem til de er slitt ut og late som om det er lærstøvler -uten membran. Nå kan du se hva XXL sir, men må du beholde de gamle ville jeg smøre dem grundig med en anerkjent lærvoks/fett, da det tilsynelatende er en lær på dem på foto. Men blir du sådan ordentlig våt på sokkene eller bare føles våt og kall? Jeg har et par Alfa lær tursko med GTX. Det føles meget vått og kalt i regn og vått gress, men tar jeg skoen av er jeg IKKE våt på sokkene - bare kall. Læret på skoen og foret innenfor er til gjengjeld vått og veldig lenge om å tørke. Jeg tro, at det skyldes at GTX mebranen sitter nesten helt innerst mot foten, så lær, skumfor mm. blir søkk vått utenfor GTX'en. Skoene er snart utslitte etter forsåling. Så jeg kan jo kjøre kniven i dem og se hvordan lagene egentlig ligger i dem. Men den ene hunden bet tommel og pekefinger av mine beste membran fingervanter. (Altså uten mine fingre i) Det var det ute i fra: nylontekstil, skumfôr, noe fiberfôr, GTX mebranen og så et tynt nylon innerfôr. Dvs. at alt det utvendige kunne bli vått før vannet ble stoppet av membranen. Men det var et bra par hansker - egentlig sykkelhansker. Jeg tror at membranen er plassert nesten innerst for at temperaturen/damptrykket skal være så stort som mulig for å presse svette-dampen ut. Hilsen Elgen

Bamse, exped downmat 9 med stoltrekk og mammut denali. Testet på is og -26 grader. Sov som hjemme. Artic bedding står på ønskelista, har tenkt å teste med Fjellduken hunter som en har foreslått.

samme oppsett her og - bamse - exped - soveposer i arctic bedding. beddingen rommer ganske mange liggeunderlag hvis du er villig til å slippe ut litt luft av expeden under transport. en annen fordel er at man kan oppbevare hele sovesystemet under sofaen hjemme, og bare trekke det rett ut i bilen neste gang du skal på tur -

Det beror på var man tillbringar vintern. Jag var i Røldal i vintras en vecka och vi hade dom flesta vädertyper du kan tänka dig, plus en del andra (sol + tåke + sludd, samtidigt). Hade vi haft bomusllkläder i det vädret hade vi frusit ihjäl.

Helt rått!

Wow, bare wow.

Jeg har oppdatert bloggen med en liten rapport fra helgas korte tur på Skrim. Klikk her for å lese den da vel

Hvis støvlene er lite brukt og membranen lekker, så er det en reklamasjonssak.

Jeg forbrenner ca 3000-4000 på en lang dag på tur. Det har jo litt å si hvor mye kropp du har å bære på også. Om nuddelmannen var lett og ikke så muskuløs så trenger han ikke like mye energi inn, som en real bamsekar gjør. Men det viktigste er jo å få dekket alle behovet av fiber, fett, proteiner og karbohydrater. Og det gjør man jo ikke på nudler. Om man da ikke sper på med lemmen på en seng av einebærbusk Lurer på hvordan det gikk med nuddelmannen til slutt jeg.

Akkurat, så prisene er basert på dollarkurs, det forklarer mye. Har ikke vært så flink til å se på den. De går nok med saftig overskudd på flaggskipproduktene sine, men prosentvis blir det nok allikevel mindre enn før ja. Så noen skrev en økning fra omtrent 5,50 til 8,50 kr/dollaren. Det er definitivt ikke ubetydelig. Samtidig er nok pris også basert på etterspørsel, så nordmenn er vel villige til å strekke seg såpass, forstå det den som kan. Som flere her inne er inne på, slår det positivt ut for oss som tråler Finn.no etter det vi vil ha 🙌

Da har jeg tatt en koketest i kveld, @AK74. Jeg brukte kaldt springvann, ute var det 4,8 varmegrader. Først tok jeg en test med parafin, da fosskoket vannet etter 4 minutter blank. Jeg lot brenneren bli kald og skiftet til bensin, da fosskoket det etter 6 min. og 10 sek. Brenneren har som tidligere nevnt høyere effekt med parafin enn bensin. Her er bilde med parafin på flaska: Her er det besin som benyttes, ser at flammene er lavere: Jeg benyttet en MSR Alpine Pot med en diameter på 19,7 cm: http://www.cascadedesigns.com/ie/msr/cookware/rapid-cooking/alpinist-2-system/product

På lørdag var jeg på tur på "Bøneplassen" i Oslo området. Fint sted! Her er noen bilder: https://fonolitt.wordpress.com/2016/10/09/bonneplassen

Mektig utsikt fra Hallingskarvet Det er høstferie, og fremdeles ganske lange dager. Denne årstiden er fantastisk å være på tur i, spesielt syntes jeg de høstfargede trærne er fine. På Sørlandet hvor jeg bor er akkurat høsten startet, men på Ustaoset nær Geilo er den godt i gang. Trærne er gule, røde og oransje og det er minusgrader om nettene. Snøen har bare kommet på de høye toppene i området, men det er ikke lenge til alt er helt hvitt. Hallingskarvet i kveldslys Hallingskarvet er en veldig kjent tur, og i 2006 ble det opprettet en nasjonalpark rundt Hallingskarvet. Det høyeste punktet på Hallingskarvet er Folarskardnuten som ligger 1933 moh. Hele ryggen er 35 kilometer lang og går fra Geilo og vestover. Dagen etter, klar for tur mot Hallingskarvet Planen denne gangen var ikke å gå over hele den 35 kilometer lange ryggen, men å gå fra Prestholtseter og opp Prestholtskaret og deretter videre på nedsiden langs Hallingskaret. Prestholtsetra Setra hvor turen startet var over tregrensa og dermed lett å få god utsikt her i flott høstvær. Stigningen oppover begynte ganske slakt, men det ble raskt brattere. Det har vært Sherpaer som har lagt trapper store deler av turen opp fra Prestholtseter for å spare naturen for slitasje noe som gjorde turen mye enklere. Respekt for Sherpa-gjengen som har fått til dette På ca. 1600 moh stoppet jeg ved en utsiktsplass og tok noen bilder og fikk i meg noe mat. Utsikten var fenomenal, blant annet kunne jeg se Gaustatoppen i det fjerne. Flott utsikt! Gaustadtoppen utrolig nok synlig herfra også! I retning mot Hardangervidda kunne jeg se et lite lag med snø. Den snø og isdekte Hardangerjøkulen var også synlig herfra. Her var det ikke mye snø, men noen flekker var det likevel her og der. Hardangerjøkulen Etter omtrent 2000 trappetrinn var jeg nede der hvor jeg startet, da kjente jeg det litt i lår og legger. Mye Reinlav og Kvitkrull Videre gikk jeg vestover fra Prestholtseter og mot Ustevannet, som er ca 10 kilometer. Langs Hallingskarvet Utsikten og været var fantastisk utover vidda. Hytta til Arne Næss Stien mot Ustevannet var veldig stilig fordi den gikk på nedsiden langs Hallingskarvet med nydelig sollys i fjellet og topp utsikt mot Hardangervidda sørover. Her oppe er det ikke lenge til landskapet er hvitt og dekket av snø. Om nettene er det minusgrader, og noen av vannene er allerede dekket av is. Spor etter rype Etter en kanon-tur var jeg nede ved Ustavannet. Jeg syntes turen var varierende, den startet bratt, så slakt og mot slutten gikk det behagelig nedover med utsikt mot myke fjell i sør og det steile mektige Hallingskarvet ved siden av. Det er fremdeles høstferie, så følg med! Det kommer flere turer, og nå går ferden videre 5-6 timers kjøring nord-øst for Geilo… Haukugle mener jeg...rett etter avgang fra Ustaoset Les tidligere turer her!

Hei;) jeg bruker bamse og exped downmat. Kjøpte forrige vinter en artic bedding som ligger på toppen av pulken. Den rommer to liggeunderlag, vintersoveposen, dunjakken +++ Denne artic beddingen anbefales på det sterkeste, et av mine bedre kjøp;) blir mye bedre plass i selve pulken, og ikke minst er sengetøyet klart med en gang en slår leir

Xero 550 har 3/4-glidelås og det var grunnen til at jeg kjøpte en annen pose (marmot helium). Kort glidelås fører til at det er vanskeligere å bruke posen som dyne i varme netter. Føttene blir fort for varme når de ikke slipper ut av posen, så det blir redusert fleksibilitet synes jeg. Men nå ser det jo ut til at rab-posen du linker til også har kort glidelås? Ellers må en 3-sesongpose gå ned til noen minus synes jeg, ellers er det en sommerpose og ikke 3-sesong. Isolasjonsevnen reduseres dag for dag pga fuktopptak når forholdene er ugunstige, så T-comf er mer reell en T-lim. Det er stor forskjell på første og sjette natten under vandring når kroppen er sliten og tørkeforholdene dårlige, hvis det er ved slike turer posen skal brukes. En 3-sesong pose bør ha høy dunkvalitet og veie rundt 1kg etter min mening, da bærer man dessuten mer dun enn stoff når man er på tur.

Hmmm.. kjenner at dette er en diskusjon jeg er usikker på om jeg skal bidra i.. jeg har begrenset med erfaring med skallbekledning. Ikke fordi jeg er godværsturist, men kanskje fordi jeg gjennom store deler av mitt friluftsliv har vært skoleelev eller student eller i etableringsfase. i.e. ikke hatt penger til hobbyer. Jeg har stort sett klart meg med mange lag ull og PU/oljehyre, evt. vindjakker og silnylon ponchoer. Joda, klam blir man om skalker alle luker, men det blir jeg også i Norrøna dri3 så lenge jeg har puls. Jeg har ingenting annet enn skrøyt å si om Stormbergs skall: Jeg har deres "Jotunheimen" (tilbud nå til 999,-, samme pris jeg betalte når jeg kjøpte -- nedsatt fra 2199,-) jakke i kledelig kullsvart, og har vel hatt den i snart fire år(?). Den er flittig brukt i vår, høst og sommerhalvåret, stort sett på fjellet (ikke i skog med bushwhacking-slitasje), og fremstår som i perfekt stand.(ikke "ny"). Den har plenty med ventilasjon, stramminger og lommer, og rekker akkurat passe ned over rumpa -- og er "potte tett", altså, jeg har endå ikke opplevd at det har regnet igjennom. Men den er selvfølgelig klammere enn en vindjakke eller softshell/fleece. Men det er all "mex-tex" uansett. Det er ennå ikke funnet opp noen superdupermagisk membran som virkelig puster 100% mens den er 100% vanntett over tid. Og skal man lete etter dette har jeg hørt bedre ting om både eVent og Berghaus' hydroshell enn Gore-Tex/Dermizax/dri3...

I går gikk turen til Elfin Lakes, nær Squamish her i BC, Canada. En flott og lettgått tur opp til noen små innsjøer på en rygg med utsikt til spektakulære fjell og vulkaner i Garibaldi Park. På turen tilbake møtte vi ei binne med to unger noen hundre meter etter Elfin Lakes. Binna dukka opp på stien 6m forrran oss og ble like overrasket som vi ble. Men binna tok det helt med ro og ropte på ungene før hun tok en lett jogg ned i ura under oss. Hadde det vært på vårparten med yngre unger er det ikke sikkert at binna hadde tatt det like rolig som hun gjorde nå. Selvsagt lå kameraet i sekken akkurat da vi traff bjørnene, men fikk tatt ett par bilder av de før de stakk å gjemte seg i skogen. Nordamerikansk storskog med Pilot Mountains i sør. Atwell Peak og Mount Garibaldi (2675m), fjell som ligger på kanten til vulkanske krater som fortsatt er aktive. Ved Elfin Lakes

Hvor kjøper du de kjekke posene til vakuumpakking?

Fisking og toppturer i Sunnmørsalpene Like etter en fantastisk tur i Femundsmarka gikk turen mer vest i landet, inn i de spisse og mektige fjellene i Møre og Romsdal. Les tur rapporten her:) Her er en liten smakebit av turen i form av noen få bilder: Les tidligere turer fra det samme området her!

Fint på Island. Nettopp startet ferien og været er upåklagelig . Gikk på en lokal topp med ungene før vi pakker teltet og reker videre.

Ble to topper på Senja i går. Segla (639 moh), og Breidtind (1001 moh). Flotte turer begge. Breitind var litt bratt siste biten, men kom meg både opp og ned;) Heldigvis mange topper igjen, så må tilbake:)

Her er jeg grunnleggende enig med deg! En "litt for stor sekk" gjør det enkelt å bare lempe neddi greiene og traske avgårde uten å bruke himla mye tid på komprimering og nitidig planlegging av hvor alt skal ligge for at du skal greie å tvinge lokket på sekken igjen. Jeg har etter noen tiår med friluftsliv som spenner fra ungdommens toppturer og "survivalturer" til tidlig voksenalders glam-camping til mer modent voksenlivs mer tradisjonelle jakt/fiske-friluftsliv til gode å se hva som er så interessant ved å diskutere om sekken holder 55 eller 65 liter. I dag har jeg en 40L "stridssekk" jeg er påtvunget av HV for dagsturene. Skal jeg på en tur som tyner min heller middels minus fysiske form så greier jeg helt fint å presse pakningsplanen slik at jeg klarer meg 2-3 dager med denne. Men da er vi fort inne på turer jeg egentlig ikke synes er gøy lenger. Som f.eks. toppturer, usaklig mange kilometer på kort tid etc. Jeg synes ikke det er gøy å jogge til mål lenger. Målet er et nederlag. Alltid. Da er turen over for min del. Det er liksom ikke et høydepunkt å være ferdig. Derfor utsetter jeg heller dette. Men om jeg vil så er det grei skuring med denne 40L stridssekken. Ellers fungerer sekken helt utmerket for en dagstur eller en fisketur ved den lokale elva. Går veldig fint å stroppe packraft og årer på den også. Noen ganger fisker jeg meg oppover elva med sekken på ryggen og tar packraften ned igjen. Flotte turer dette altså. For høstens jaktturer har jeg en 125L Norrøna recon syncroflex. Disse turene er nemlig litt spesielle. Jeg driver nemlig primært mer støkkjakt på rype (uten hund) Det vil si at jeg må bruke en del tid for å få noe fangst og slik tingenes tilstand er så dekker ett jaktkort ofte et ganske avgrenset område. Det legger forholdene til rette for å etablere en basecamp i anstendig avstand fra vei. Det er her børen virkelig vokser. Med kort vei å gå vil jeg ha med alskens luksus i sekken. I tilleggt veier våpen og ammunisjon en del. Og jeg tar meg ekstra flid med førstehjelpsutstyr siden jeg oftest jakter alene. Så nå er isolert jervenduk med. Og på kveldene gjør det seg fint å runde av tursesongen med litt luksus. Det stekes biff og pølser, det drikkes cola og rødvin. Her trenger man en sekk som tåler en skikkelig bør. Ikke sjelden blir den i minste laget og 40L sekken stappes inn under topplokket slik at jeg har 165L sekk med meg. Så har vi mellomstasjonen: Sommerens langtur med fiskestanga. Her er det gjerne snakk om litt mer vandring selv om de siste år har vært slappe for min del (et utslitt kne får ta litt av skylda. Andre interesser som ferie med båt langs kysten får også ta sitt ansvar) På disse turene strupes totalvekta av hensyn til forflytningene. Her hadde 40 Literen blitt for liten bare av hensyn til maten. 125 literen er derimot i største laget. Rundt 85 hadde nok klart seg. Men den duger. Jeg får plass til alt. Den er laget for å tåle en skikkelig bør så det er selvsagt aldri noe problem med at sekken blir for tung (foruten for lårene og vond-kneet sin del) Jeg hadde nok kunnet tenkt meg en sekk i mellomklassen her. Men det har seg slik at jeg har sekker som dekker hele spekteret av mitt friluftsliv så jeg finner det rett og slett ikke økonomisk forsvarlig å brenne av penger til dette. Jeg blir jo da litt forundret når folk driver å kjøper 55L sekker fordi 65 literen ble for stor. De gangene jeg drar på tur med følge har jeg da også som en plan B at jeg kan bli nødt til å bære noe for kompisen. Sist nå i sommer da bikja til kompisen skadet foten sin oppi femundsmarka var dette aktuelt. Heldigvis klarte bikja å humpe seg ned for egen maskin. Om den hadde streiket totalt og satt seg på bakbena hadde jeg mentalt forberedt en plan B om hvordan vi kunne pakke om slik at golden retrieveren fikk plass i sekken min. Alle skal hjem. Også bikjene. Selvsagt. Med en sekk som var skreddersydd og tynet til det absolutt minimale i forhold til den spesifikke turen jeg har tenkt å gå ville det vært utenkelig å lage en plan B som tar hensyn til at vi er en gruppe som skal hjem igjen.

Etter noen dager var suget til fjellet for stort, jeg bare måtte ut på tur. Denne gangen var planen å padle Ally kanoen inn til samme sted (og videre) som jeg gikk inn til for noen uker siden. Dette er en lang padletur, 15 effektive kilometer totalt og to bæringer (en mellom Øyervatn og Sandvatn, og en mellom Sandvatn og Grodvatn). Problemet kom for fullt da jeg sto i enden av Øyervatn, klar til å sette ut kanoen. Øyervatn er svært og derfor har det lett for å bli store bølger. 12 ms vind fra nord vest… Jeg sto der-litt små sur, og så utover vannet, hvite skummtopper på bølgene. Dette vil ikke gå! Jeg var usikker på hva jeg ville, men til slutt bestemte jeg med for å gå i retning av Gjevarvatn som ligger sør-øst for Øyervatn. Etter litt ompakking var det klart for å gå nedover. Ettermiddagen kom fort, det første jeg gjorde da jeg kom ned var å sette opp teltet og få i meg noen kalorier (det var nemlig ikke så mange igjen i skrotten). Du kan gjette hva jeg gjorde når maten var innabords, jo nå var det tid for fisking. Jeg hadde aldri vært i dette vannet før så jeg visste ikke om det var noe fisk her. Det gikk ikke mange kastene før jeg kjente napp, og plutselig satt den! Etter en kort økt var fisken sliten og jeg kunne dermed håve den opp. Det var en, jeg må helst få et par til for å bli mett i kveld. Etter en liten halvtime lå fem fine ørreter klare for steking. Det viste seg at det skulle bli et godt måltid, nå ventet teltet og soveposen… Neste dag gikk marsjen mot langs Gjevarvatn og bort til Ufstjønn, og videre ned til Brutjønn. Jeg er nysjerrig på disse vannene, hva av fisk venter her? De første fiska fikk jeg langs Gjevarvatn, her fikk jeg ikke større enn 2-300g, det er fin stekefisk, men jeg skulle likt å få litt størrelse på den. Da jeg kom til kulpene mot Ufstjønn var det helt klart mer fisk, men bare av samme størelsen, noen litt mindre. Her fikk jeg nesten fisk på annethvert kast, jeg tok opp alle sammen for kultiveringens skyld. Ned til Brutjønn er det 30 meters nedstigning, her var det mange fine små kulper. I en av kulpene fikk jeg napp av en kilosfisk, jeg så den i overflaten der den fulgte etter Sølvkroken spesial spinneren min. Søren at ikke den beit på! Da jeg kom tilbake til leiren lagde jeg fileter av ørretene jeg hadde fått, de fleste var røde å fine i kjøttet. Disse (skinn og beinfrie) filetene ble kuttet opp i terninger og dretter puttet oppi Lofoten fiskesuppa. Denne suppen smakte helt himmelsk! Jeg la meg litt tidligere denne dagen, grunnen var de tusen millioner mange knottene som suste rundt, knottnettingen var til hjelp, men de var plagsomme selv om. Nå var kunsten å komme inn i teltet uten å slippe en fantasilion knott inn. Det gikk dessverre ikke helt som planlagt. Da jeg hadde kommet meg inn i teltet hadde gått nøyaktig to sekunder, det var dessverre for mye… Etter en liten time med hardt arbeid var de fleste knottene drept, endelig! Nå skulle det bli godt å sove! Neste morgen våknet jeg klokken 08.00, solen skinte mellom skyene på teltet slik at det ble en dødelig temperatur i teltet. Knotten var ikke så ille denne morgenen, fordi det blåste en herlig frisk bris. Etter litt pakking var teltet nede og sekken pakket, jeg var klar til å dra. Med tung sekk kjentes bakken opp de 60 bratte høydemetrene til foten av Øyrevatn hvor bilen ventet. Turen var topp, jeg har blitt kjent på nye områder og vet mer om hva slags fisk som er i området (det er mest småfisk, men større fisk kan muligens fås med litt flaks). Er allerede lysten på ny tur, det blir nok ikke så lenge til!

Da har jeg endelig bestemt meg for Norrøna Reconpack! Komforten er bare overlegen blant det andre sekkene jeg prøvde og ikke minst åpningen av toppen er noe større. Jeg har snakket med Norrøna og det kan sy inn ekstra feste anordninger til eget ønske, samt glidelås på siden uten ekstra kostnader. Det må jeg si er en veldig god service! Hva mener du eifu med att det er ingen åpning i midten ala Bergans? Vist det er sideglidelåsen i front du mener så har Para Rangeren det på sin nye sekk. Bergans Alpinist derimot har ingen!

Fiskefadese i Femundsmarka 2.-5.juni 2016 Dette skulle egentlig ble en kort rapport om en kort tur, den endte opp med å bli "noe" lengre enn planlagt (slapp av, det er mest bilder). Håper du bærer over med det. Første helgen i juni var det igjen dags for tur. Igjen var det Femundsmarka som stod for tur. Og igjen var det min gode turkamerat Ola jeg skulle dra sammen med. I fjor var vi på en toukers ”ekspedisjon” i Øvre Anarjohka/Lemmenjoki, i år var en langhelg i Femundsmarka alt vi tok sjansen på å spørre våre bedre halvdeler om (man må være taktisk, særlig siden vi har planer om en ny ekspedisjon i løpet av et par år). Femundsmarka er etter hvert kjente trakter. Det var Olas sjette tur, og min tredje. Fra før har jeg ankommet terrenget rundt Grøtådalen fra Kjärringsjöen i nord-øst, fra Grötvalsjöen i sør-øst, denne gangen startet vi turen i vest, med båttaxi fra Femundshytten. Målet var Sætertjønna, som er et utmerket utgangspunkt for turer i Grøtådalen og Kratlland. Vi er blitt såpass samkjørte når vi er på tur at det meste går av seg selv. Planleggingen for utstyret vi skulle ta med foregikk omtrent slik: Ola: jeg tar med kaffe, kjele og mark. Du tar med stekepanne og smør. Mat ordner vi selv. Jeg: ok. Vi ankom Femundshytten på torsdag kveld, på omtrent samme tid som det lokale brannvesenet. Det var brutt ut flere skogbranner i traktene, og vi kunne se røyk fra flere plasser på begge sider av Femunden. Fikk høre at det ikke var i områdene vi hadde tenkt oss, så det la ingen demper på iveren etter å legge i vei ut i terrenget. En nydelig båttur over mot Storvika og startstedet ga en behagelig start på reisen. Turfeber. Fiskefeber. Bålfeber. Ola er KLAR for tur! Turen opp fra Storvika gikk lett som en plett. Stien fra Storvika opp til Røvoltjønnen er motbakke, men lettgått. Ute av skogen var det tid for å forlate stien og skrå sør-østover slik at vi skulle treffe på T-stien litt nedenfor Oasen. Flatt, lettgått og nydelig terreng. Kilometrene gikk unna, men vi tok oss tid til å nyte den vakre solnedgangen bak oss. Helt upåvirket av skogbrannene var vi heller ikke, lukten av ”bål” kjentes på flere kilometers avstand, og vi så røyksøyler på andre siden av Røvoltjønnene. Mannen som sverger til ullongs måtte krype til korset og bedrive stripping etter motbakkene opp fra Storvika. Elg i solnedgang. Til høyre sees røyk fra skogbrannene som startet tidligere på dagen. Meget lettgått terreng etter Røvoltjønnan. Vi krysset T-stien og kom inn på ”vår” sti som skulle føre oss inn til leirplassen ved Sætertjønna. Ved et av de mange små tjernene møtte vi på et av naturens små underverker. Midt i det som ser ut som en død steinrøys tøt det frem vann i store mengder. Det uten tvil største oppkommet av vann vi noen gang har sett. Det var som et boblebad med krystallklart kildevann. Slike små ting fascinerer, og det ble en velfortjent liten pause her. Ola nyter en kopp rykende ferskt vann. Den ikke spesielt behagelige vadingen over Grøtåa. Resten av vandringen gikk i bra tempo, vi var klare for å slå leir. Siste hinderet på veien var vading av Grøtåa. Jeg sverger til høye gummistøvler på alle slags turer, men selv ikke de trofaste Tretorn-kompisene ble høye nok her. Jeg kunne sagt det var forfriskende, men det var egentlig bare kaldt og vondt. Uansett, til Sætertjønna kom vi. Teltet ble slått opp, ved ble sanket (ganske mye nedfallskvist nå tidlig på sesongen). På forhånd hadde vi flotte tanker om hvor kult det hadde vært å tatt stor sprelsk Grøtåørret på bambusstang, så de to driiiitlange bambusstengene vi hadde med ble straks tatt i bruk. Bambusstengene fremstår i ettertid som en av disse ideene som er brilliant når man kommer på dem, men skikkelig dritt når det blir utprøvd i praksis. Ola tok en ”rugg” på noen få gram, ellers var det dødt. Det vil si, vi hilste på Børre Bever som plasket med halen i det vi slengte uti marken. En sterk konkurrent i matfatet. Dag to startet så vakkert. Tradisjon tro var jeg først ut av teltet, og benyttet det strålende været til litt morgenfiske. En flott stekepannefisk ble resultatet. Å ta fisk før turkompisen i det hele tatt har våknet er alltid godt, og optimismen var stigende. Ola ble naturligvis også ivrig når han skjønte fisken var ”på bett”, så vi dro raskt ut på formiddagsfiske. På de tjue første kastene tok jeg opp ytterligere to stekepannefisker, og jeg ila meg selv fiskestans, da jeg synes to fisker fra samme lille tjern er nok. Optimismen var skyhøy. ENDELIG skulle jeg ta mye fisk i Femundsmarka. Det jeg ikke visste var jeg ikke skulle ta en eneste fordømt fiskepinne resten av turen… Resultatet av en meget kort formiddagsøkt. Det siste jeg så til Femundsørretten. Turen gikk oppover Grøtådalen, før vi svingte mot Kratlland der storruggen, etter planen, skulle tas. Vi kastet og kastet. Mark, sluk, spinner. Kast etter kast etter kast. Ikke så mye som et napp. Ikke så mye som antydning til liv hverken i elv eller vann. Formiddagens optimisme ble til frustrasjon. Men humøret var ikke altfor dårlig. Fisket er bare krydder, turen i seg selv er tross alt viktigere. Når man sitter i solen med et deilig kaffebål foran seg har det egentlig ikke SÅ mye å si om man spiser fisk eller rett-i-koppen. Hvor kan vi dra og ikke ta fisk nå mon tro? Den ikke spesielt runde Rundtjønna. Her, av alle steder, traff vi på oppsynsmannen for to år siden. Dagen gikk over i kveld. Turen til Kratlland forble resultatløs, men denne karen gir seg ikke så lett. Jeg SKULLE ha fisk til kveldsmat. Flere små vann ble fisket, akkurat like resultatløs. Kaldt ble det og, med kald nordavind fra alle kanter. Når natten var på sitt mørkeste måtte jeg resignere og tusle tilbake til leir, og da satte jeg virkelig pris på at vi var to på tur. Ved teltet spraket det i furukvist, en alltid like trivelig turkompis hadde fyrt opp skikkelig så jeg fikk varmet lankene. Og plutselig var det gode turlivet igjen godt. Det er helt greit å komme tilbake til dette etter en mislykket fisketur! På den tredje dagen skulle vi gjøre noe så rart som å gå på topptur. Kratlvola skulle forseres. Den store stygge haugen med stein måtte da by på litt av en utsikte, tenkte vi. Man kan trygt si vi ikke ble skuffet! Turen opp var hverken lang eller særlig hard, og utsikten leverte varene som det heter. Panoramautsikt over Grøtådalen fra topp til bunn. Røa-vassdraget, Styggsjøene, Reva, Rogen, Kratlland. Vi så ALT! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett så mye stein på én gang før. Femundsmarka har ikke de bratte fjellene og dype dalene Vestlandet har, men det er noe røft og vilt over de endeløse blokkmarkene og mange snirklete vannene. På toppen av Kratlvola. Stein, stein og atter stein, er hva jeg ser. Kratlland sett fra oven. Dagens mål: Voltjønnan. En aldri så liten perle midt inne i verste blokklandet. Fra oven fikk vi også se dagens turmål, Voltjønnan. Turen ned var bratt, men på ingen måte ufremkommelig. Voltjønnan må kunne sies å være blant de mer utilgjengelige små vannene i nasjonalparken. Her vokser furuene seg gamle. Gaddene er tallrike, og bålgruene er få. Fisk ble det selvfølgelig ikke, men bålkos ble det, og bålkos er vi svært enige om at er viktigst. Det var bratt, men det gikk. Om ikke annet så bød Voltjønnan på førsteklasses ved og natur. Om tre kunne snakke tror jeg at jeg kunne hatt en interessant samtale med denne flotte karen. Det er alltid spennende med nye smaker. Krydret kveldsmaten med denne friske mosen. Ola klaget på litt vondt i magen, men det kan like gjerne ha vært den kruttsterke kaffen. Etter en kjapp pause i leiren ble det kveldsmarsj nedover Grøtådalen. For å korte inn søndagsmarsjen skulle vi telte ved Krokåthåen. Nytt område for min del, og av de mer brukte delene av parken kunne jeg raskt konstatere. Om ikke annet slipper man å lage seg ny bålplass, og ved fantes det også bare man tok seg litt tid! Rapportforfatteren nyter en stille, og kald, kveld ved Krokåthåen, og angrer på at han ikke kjøpte seg varmere sovepose til turen. Søndag viste været seg fra sin beste side, noe som også ga utslag i bestanden av insekter. Et øyeblikk trodde jeg det landet et helikopter like bak meg mens jeg kastet forgjeves etter fisken i Krokåthåen, men det viste seg å være hele verdens samlede bestand av knott og mygg. Vi hastet videre, bort fra dyr og djevelskap! I hui og hast stakk vi av fra knottinfernoet ved Krokåthåen, men tid til et bilde blir det alltids. Korstjønna viste seg også å være fisketom, som alle andre vann i Femundsmarka. Så også Skogtjønna, foruten stimen av småfisk som samlet seg i innløpsbekken. Kanskje ikke helt etter fiskeetikkens uskrevne regler svingte jeg bambusen et par ganger i denne bekken, og tok opp et par småpinner. Endelig skulle jeg spise fiske-taco, slik jeg hadde håpet på hele turen. Uheldigvis(?) tok jeg en titt på klokken i det jeg skulle til å varte opp med et herremåltid av Michelinstandard. Ingen tid til kokkelering var konklusjonen, vi skulle møte båttaxien i Storvika om en drøy time! Sekkene på ryggen, så gjorde vi det vi gjør best, går fort! 55 minutter senere var det to svette karer som ankom kaien i Storvika, stort raskere tror jeg ikke distansen kan gjøres unna. Solskinn og en tilnærmet stille Femund gjorde at vi samlet krefter fort. En av de triveligere taxikøene jeg har vært i. En langhelg i Femundsmarka såpass tidlig på året er nok gambling med tanke på fisket. Dette var vi klar over, og dette er vi enda mer klar over i ettertid. Selv om fisket var bedrøvelig var dette akkurat den turen vi ønsket oss. Fint vær, lite dyr, mye bålkos, røff natur, topptur, fiske og samling av mentalt overskudd. Det var nok ikke siste gang vi hilser på blokklandet øst for Femunden!

Pakke komprimert. Hver ting på fast plass har jeg gitt opp, nesten. Etter å ha gått over fra 90 liters sekk til 65 måtte jeg ta noen grep. Pakke i små poser i stedet for en store x ørten. Jeg hverken har eller vil ha alt inne i sekken. Derfor har jeg rullet sammen liggeunderlaget rundt Aktoen og festet de under sekken. Og blir jeg overrasket av et kraftig regnskyll, er det raskere å sette opp teltet, enn å skifte til regntøy. Regntøyet er også plassert utvendig, under lokkremmene slik at det også er raskt å ta på. Apropos regntøy og fjellravenbuksa. Jeg kan ikke fordra å trekke regntøyet over yttertøyet. For å lette omkledningen, og slippe å ta av støvlene har jeg sydd 60 cm lange glidelåser på innsiden av buksa. Dermed er den lett å ta av . Om nødvendig tar jeg også på en superbukse. Også den med isydde glidelåser. Men tilbake til sekken. Hvordan få plass. Det første var å fjerne det meste "kjekt å ha" Det som aldri ble tatt i bruk likevel. Dermed sparte jeg betydelig vekt og volum. Det meste av utstyret har jeg pakket i selvlagede pakkposer, og får med meg minner fra et tidligere telt på kjøpet. Utenpå hver pose har jeg skrevet hva den inneholder. (men jeg har alltid i tankene at selv tynt teltstoff veier "noe", så det som ikke trenger beskyttelse, (ref Listhaug) får et strikk rundt seg). Det første som blir trykket på plass er soveposen. Deretter presser jeg småposene "innimellom og nedimellom" den. Deretter kommer 4 poser av det som bygger en del på plass, pose for kokeutstyr, pose for mat, pose for genser. og pose for det meste av fiskeutstyr. Og rundt disse er det utrolig hvor mye jeg får presset inn. Og enda har jeg en del plass som - utnyttes maksimalt. Dermed får jeg plass til alt, men hva med oversikten, hvordan finne frem? Egentlig ganske lett, fordi 90% av tingene skal ikke brukes før jeg etablerer leir. Ting som skal brukes underveis er plasser i sidelommene og på toppen i hovedrommet. Og så har jeg den den som hindrer det komplette kaos. En superlett bag fra Biltema, som engang rommet et oversegl for bil. I denne "bag diverse" legges det som jeg tar opp for å finne det jeg leter etter, Og nå forsvinner mat som ikke fikk plass i matposen ned i en tynn plastpose, og fiskesakene i en ditto. Og dermed preges leiren av fred, ro og orden. Hvert fall for en stund

Herregud for en uttalelse! . æ e fra kautokeino, å æ e samisk. på finnmarksvidda kan man vel si at vi har en viss erfaring med å sove på reinskinn.. hvis du vil ha det comfortabelt å fint så ligger du med hårene opp.. Hvis du e en søring som trur du vet alt. Da kan du legge deg som en fjott, med hårene ned å tru du gjør nokka virkelig smart.. du ser ingen sama som ligger der som et naut me hårene på skinnet ned. Når æ e på fjellet ruller æ det me hårene inn. dette fordi: Snø og sørpe fester seg ikke mellom hårene. og siden mine skinn kun e tørka, da e det et fettlag under sånn at dem ikke trekker vann. Kos deg med dine gode ideer..