Vinnerliste

Dette skal handle om min andre natt alene i skogen. Ei lang og ensom natt, men for å fortelle om den må jeg nesten ta med litt om den første. Jeg var vel 12-13 år eller noe sånt, og løp meg vill under et orienteringsløp. Det var treningsløp en ukedag, og dermed tok det ikke så lang tid fra jeg gikk meg vill til det var mørkt. Det ble mange kalde og livredde timer i tynt treningstøy før jeg til slutt ble funnet skjelvende og gråtende en gang langt utpå natta. Det var haugevis av folk ute og lette etter meg. Skrekken satt i kroppen i flere år, og jeg klarte ikke å dra ut i skogen alene. Jeg likte allikevel å fiske og være ute sammen med kamerater, så jeg var desperat etter å komme over denne redselen. Flaut var det også, og jeg hadde nok problemer med å innrømme at jeg var redd. Det er ikke greit for en ungdom på bygda å innrømme at han er redd i skauen. Så da jeg var omtrent 17 var dette blitt så vanskelig at jeg bestemte meg for å komme over det. Dette måtte fikses, og den eneste medisinen jeg kunne tenke meg var å dra på tur alene. Jeg hadde ikke hørt om psykologer eller eksponeringsterapi, men hadde en slags intuitiv forståelse av at ei natt alene i skogen var det som skulle til. Vettskremt pakket jeg sekken en sommerdag, sa hjemme at jeg skulle på fisketur med en kamerat, og syklet i vei. Jeg måtte så langt at det ikke var mulig å gå hjem i mørket. Etter en halvtime på sykkelen var jeg ved en skummel nok skog, og jeg gikk vel en time innover. Det virket i alle fall sånn den gangen. På forhånd hadde jeg bestemt meg for ikke å ligge noe sted det var sjanse for å komme folk, så jeg fant en bekk og fulgte den til et tørt sted å sette opp teltet. Det var enda lys, men jeg var allerede på gråten. Det var ikke utsikt til noe annet enn skog, og det var lyder over alt. Flere ganger var jeg overbevist om at det kom elg tråkkende langs bekken, men det var bare småfugl som hoppet rundt på bakken. Jeg pustet bare med toppen av lungene, og pulsen gikk sikkert i 200, og enda var det ikke blitt mørkt. Sommerkveldene er lyse i Norge, men mørket kom krypende. Jeg visste ikke hva som var verst, sitte ute og se på de stadig større og mørkere skyggene mellom trærne, eller ligge inni teltet og høre på lydene rundt. Ikke så mange år tidligere hadde det vært ulv på disse traktene, og det var nok den jeg var mest redd for. Og elgen. Den hadde jeg møtt før og blitt skikkelig skremt av. De er store. Jeg aner ikke hvor mange ganger og hvor høyt jeg gråt, og en gang måtte jeg til og med stikke hodet ut av åpningen for å spy. I løpet av natta løsnet det likevel litt, og jeg klarte å få ned pulsen ganske mye. Tror kanskje jeg nådde et punkt hvor jeg ga blaffen i om jeg overlevde eller ikke. Lydene var verst. Bare litt tassing et sted i skogen, og jeg lå i fosterstilling. Til slutt puttet jeg bomull i ørene og trakk lua ned over både øyne og ører. Å ikke høre hjalp faktisk mye, og jeg klarte å roe meg gradvis. Jeg tror ikke jeg sov noe den natta. Husker da jeg tok ned teltet på morgenen og gikk tilbake mot og sykkelen. Roen kom gradvis og da jeg nådde sykkelen husker jeg ikke annet enn glede. Jeg skal ikke si at all skogskrekk var kurert, men den natta var et vendepunkt i forhold til å være ute i skogen alene på dagen. Det var ikke så mye å være redd for lenger.

Et år er gått og jeg er som alltid takknemlig for det gamle. Jeg har samlet et knippe bilder fra våre turer rundt om i Hurum, og vil gjerne vise frem det vi har å by på. Dette er kun et lite utvalg - vi har så mye mer! Kom til Hurum! Værsågod. Nyt 4 minutter av flotte Hurum akkompagnert av Johann Sebastian Bach - Air.

Tidlig morgentur i skogen, lykta hadde fått nye batterier og da så jeg faktisk hvor jeg gikk Men akk og ve, ikke alltid godt lys hjelper, plutselig satt ene foten min blegg fast i et myrhull som var helt usynlig under nysnøen. Jeg halte og dro, men foten og skoen ville ikke rikke seg. Husbond kom raskt med en hjelpende hånd, men her måtte det sterkere lut til. Et skikkelig Heimlichgrep ble løsningen, og med ett løsnet foten fra skoen og vi ramlet bakover begge to, og vi kunne ikke annet enn le. Så var det å finne skoen nedi myrhullet, jeg lette i et hull, men ingen sko og husbond i et annet, og dypt nedi kjente han kanten på skoen. Begge hender måtte til for å frarøve myren sitt bytte, og den jamret fælt og sukket dypt da den måtte gi slipp på skoen. Heldigvis var vi rett ved Dreiers Minne og kom oss raskt inn og fikk fyr på ovnen. Den var ikke særlig medgjørlig, men med åpen koiedør ble vi iallfall ikke kvalt av all røyken. Og ja, det røyk fra pipa ute også, så noe røyk trakk rette vegen. Ivrig leting etter tørre sokker i sekken var resultatløs, dagstursekken har sommerinnhold enda, Men jeg fant en ekstra lue, så to luer fikk være sokker på hjemturen. Det funket ganske bra i våt sko, heldigvis er det ikke lange biten å gå til bilen! Det har kommet nysnø, såpass at det er skiføre, men yr sier at fredag blir det regn, så her får vi nyte det hvite mens vi har det.

Etter den fantastiske første jaktturen i september, hadde jeg ekstremt lyst til å ta en ny tur opp til samme område i nord-Troms litt seinere utpå høsten. Denne gangen traff vi ikke så sabla godt med været, for å si det sånn. Regnet regelrett hamra ned i perioder. Voldsomme nedbørsmengder. Glad jeg brukte tid på å impregnere lagsteltet mitt, og sette inn alle sømmer med Seam Sealer i fjor. Jaktmessig var det generelt meget vanskelige forhold. Rypa viste seg kun glimtvis, og var veldig "skjær" (lett på vingene). Det ble ikke mange jakttimer disse dagene totalt, men til gjengjeld mye særs bra tid tilbragt med vedovn, reinskinn, god mat og drikke i telt. En av de relativt korte oppholdsperiodene i været Tett skodde i fjellet ga vanskelige jaktforhold *** Denne turen ble gjennomført i midten av november, på Kvaløya utenfor Tromsø. Nok en tur hvor hagla var med, men den ble vel tilnærmet som dødvekt å regne. Til dels veldig mye fugl å se fjellet, men veldig vanskelig å komme på hold av (som flere turer denne seinhøsten). Ingen fugl ble med ned, men man fikk seg igjen en ny fantastisk tur i fjellet. Det har ingen prislapp. Natt til søndag falt det snø, som farget hele landskapet hvitt. Atter et tegn på en vinter i anmarsj.

Som nevnt i tidligere innlegg så sliter jeg med ryggen, så også denne søndagen.. Men når det endelig kom et par minusgrader og klarvær kunne jeg bare ikke la vær og ta en tur Heldigvis bor jeg slik til (Sandnes) at det bare er og hive seg i bilen, kjøre i 30-40 minutter og så er en plutselig ute i mer eller mindre uberørt natur. Tok ferja fra Lauvik over til Oanes i Forsand, 5 minutts kjøring og ut med sekken..Som sagt var ikke ryggen helt i hundre denne søndagen, så det ble til at jeg ikke gikk lengre enn at jeg ikke hørte noe mer til trafikken og ikke så noe bebyggelse.. Men det var nok til og få et par fine døgn og en strålende nattehimmel med massevis av stjerneskudd Bål 20151214_152632_Rotated10534.mp4

Trenger ikke å spørre deg hvordan du tar av plaster :)...

Fint, takk for tips alle sammen! Da tenker jeg at forkjellen ikke er stor på posene, men at litt mindre vekt ++ går til fordel for Storfjorden. Satser på den!

Lørdag ettermiddag alene med Hengekøye til Bærum / Lommedalen og til Øyervann. På tjern: -6 grader på solrik toppen: 2 grader I dag vi ( @hesthov, og kollega og @Xperiment ) hadde en spektakulære turene til Mørkgonga, en smal kløft som snor seg opp i bergveggen. Stien begynner Åsaveien rett i vannkanten av Steinsfjorden og parkerningsplass er snart på veien. Vi gå først til mørkgonga-sti men det er for mye is for gå opp. Så vi tok andre stien til toppen. Mørkgonga er en dyp kløft som skjærer gjennom åssiden. En faktisk utsikt på toppen! Takk for at du var med!

Landet noen myke pakker iløpet av natten. Så da dro man rett ut for å teste den nye hodelykta og skiene. Meget fornøyd.

Ikke fjelltur, men det har gått oppover i alle fall I dag har vi (prøvd) å gå gamle stier ... men det kan nok fort hende stier er lettere å finne igjen om sommeren enn om vinteren. Har en gammel setersti fra gården og opp på fjellet som hadde vært artig å finne igjen. Nå fikk jeg lagt inn sporet på inreach-appen for så å bruke telefonen for å se om vi fant den. Kom forsåvidt et stykke på vei, men måtte snu før vi begynte på den virkelig ukjente biten, er ikke så kjekt å rote rundt oppe i disse liene i mørket (er bare sånn passe bratt her). Men vi var nok ikke helt på rett vei, for vi har gått endel steder i dag hvor de umulig kan ha klart å få krøtter opp, selv om de var lettere til beins før om åra (kuene altså) Men men fin tur ble det da likevel, rota rundt i gammelskogen, tok ikke med kamera så mobilen måtte gjøre jobben, og det går jo bare så som så. Får prøve å finne stien igjen til sommeren Har en plan om å kunne gå rett ut av døra og opp på fjellet. Hvor går stien? Ingen store topper i dag, men fant da litt utsikt lell. Ingen vet hvor haren hopper, men noen av dem hopper i alle fall i Nore

(Dette innlegget er lagt inn av Kjell Iver på vegne av @Tom 42 - med utgangspunkt i et Worddokument.) At den er ny og lettere kan jeg stå inne for, men om den er forbedret tviler jeg på. Men , jeg setter den sammen på 30 sekunder og flatpakker den på 10 så det er en forbedring. På den andre siden om tiden var avgjørende så hadde jeg vel lite på fjellet å gjøre. Men hensikten med den nye kreasjonen var at den ble skrueløs, at jeg slipper å holde orden på 8 skruer – i lyngen. Om du vil bygge den tar det ikke så veldig lang tid. Det som tok tid var all prøvingen og feilingen. Og ikke minst; det har vært en morsom prosess Den originale feltovnen finner du her på lenken "Gjør det selv" I morgen skal jeg ha en «natt ved bålet» tur og da skal den testes. Siden jeg ikke har et bilde av den «in action» legger jeg ved et bilde fra Hardangervidda sist augusr. Da dette bildet ble tatt regnet det voldsomt, men under baldakinen var det tørt og trivelig. På ovnen ligger en stein og godgjør seg. Til natten skal den pakkes inn i et klede og varme frosne tær gjennom natten. Den første utgaven som fungerte meget godt, bestod av i alt 5 løse deler som ble skrudd sammen ved hjelp av (vha) 8 plateskruer. For å lette skruingen hadde jeg montert en vingemutter på hver skrue. Se «Gjør det selv Tommetrix nr Feltovnen har overtruffet alle mine forventninger. Siden den ble et fast inventar i sekken bruker jeg den i 90% av tilfellene. Fordelen med ovnen vs bål er at med ovnen brenner mye bedre enn et bål. I tillegg har jeg også bålkosen. Likevel, ønsket jeg å konstruere den skrueløse feltovn. Og nå har jeg endelig kommet så langt at jeg kan presentere prototypen. Den settes sammen på 30 sekunder og demontere på 10. Og så slipper man å holde styr på 8 skruer. Vekten av ovnen er kun 145 gram, og materialet er blikk fra gamle malingsbokser, som jeg har fått av en lokal malermester. Det er litt arbeide med å fjerne malingsrester, men det går. Og når ovnen fyres opp blir den helt ren. Kona holder på med å bake til jul, og av henne fikk jeg et stikkord: kakebokser! Kanskje jeg sniker meg ned en kveld og----- UTSTYR OG MATREIALER Blikket i malingsspann er ca 0,4 mm tykt. Det er lett i vekt, lett å klippe i med en vanlig saks og det brenner ikke opp, i motsetning til f eks aluminium Du trenger en syl/skrue for å slå ut hullene. Dette gjør at boringen blir mer presis En drill og ett 8mm, 5 mm og et 3mm bor. Å bore så mange hull gjøres lettere med en søyleboremaskin. En skrustikke og 2 stk 15 cm lange vinkeljern for plateknekking. En hammer Saks. En blikksaks er også nyttig. Biltemakvalitet er OK Poppetang og popnagler eller maskinskruer. Poptang kjøper du billig på Biltema Kontaktlim på sprayflaske for å lime malen til metallet. Et trestykke 10 cm bredt, 14 cm langt og 20 mm tykt. Brukes ved boring av naglefetene Plaster. Her er ovnen avbildet med bunnplate og endeplatene. Endeplatene er festet med 3 mm popnagler til vingene på bunnplaten. NB! Påse at endeplatene kan felles inn. Klipp om nødvendig litt ekstra av vingenes skråkant Utfordringen var å få ovnen like kompakt som første utgaven , 14 cm lang, 10 cm høy og 10 cm bred. Dette løste jeg ved å lage den ene endeplaten litt bredere øverst enn den andre, slik at de overlapper hverandre når den flatpakkes.. Endeplate 1 har en bredde på 10,2, oppe og nede. Endeplate 2 har nederst en bredde på 10,2 cm, men for at de skal overlappe hverandre er bredden øverst 10,5. cm ARBEIDSBESKRIVELSE Skjær av bunn og topp på malingsspannet. Først borer jeg et 8 mm hull ved bunn og topp, og skjærer med en elektrisk stikksag, eller bruker blikksaks/saks Tegn opp delene på et ruteark Lim dette fast til platen vha kontaktlim. Klipp platen litt større enn risset viser Vha sylen slår du ut 8 hull på utenfor selve risset. For feste ved boring. Skru platen fast til en plankebit Slå «ledehull» for boringen vha sylen Før boring skru en skrue fast i midten av platen. Dermed blir platen helt «død», og ligger fast under boringen. Bruk kvalitetsbor og bor i vei ved lav hastighet. NB!! Ikke bor uten at platene er skrudd fast. Jeg har gjort det en gang og måtte sy 8 sting i hånden, fordi platen plutselig roterte, da boret satte seg fast. Etterpå skrur du platen løs og vha hammeren slår du vekk gradene på baksiden Skru fast platen i skrustikken og knekk iht risset Når alle hull er boret og nødvendig klipping er utført, plasser trestykket inne i bunnplaten. Plasser endestykkene på plass og lås dem fast vha en lite tvinge Slå hull for popnaglene/skruene og bor et hull på 3 mm Etter at endestykkene er montert settes sidestykkene på plass. Juster om nødvendig Og så er det bare å fyre opp og koke din første kopp kaffe på selvlaget ovn. Bunnplaten med vinger som skal knekke 90 grader oppover og lepper på endene som skal knekkes 90 grader nedover. Utfør all boring før platen gjøres ferdig. Riss av bunnplaten Målene på platen er 10 x 14 cm. Langsidene har to vinger, 1,5 cm som skal knekkes 90 grader opp. Disse vingene danner støtte for sideplatene og feslet for popnaglene til endestykkene. På begge kortsider er det to lepper. Disse skal bøyes 90 grader ned, og skal fungere som stopper for endeplatene. Uten disse leppene vil ikke endeplatene stå riktig når ovnen er montert. Leppene bidrar også til å løfte ovnen litt opp, slik at trekken kommer inn på undersiden. I midten av bunnplaten har jeg boret et 8 mm hull for gassbrenneren til Trangia stormkjøkken Endestykke 1 Ilegget Endestykke2 har kun luftehuller Riss av erndestykkene Endestykkene er tilnærmet like, men for at ovnen skal kunne flatpakkes må bredden på endeplate 2 være 10, 5cm øverst Begge har vinger som er 1,5 cm brede. Legg merke til at vingene øverst er klippet litt kortere øverst fordi vingene på sideplatene vil bygge litt. Øverst på endeplatene.Skravert felt er er 5 mm høyt. Denne knekkes i skrustikka og bankes flat. Hensikten er å forsterke endestykket. Nederst et det en leppe som er 10 mm høy. Da det også er nødvendig å forsterke nedre del også skal den 5 mm som er skarvert knekkes og bankes parallelt med selve leppen Helt neders bores et hull, 3 mm, i hver vinge, . For å også bore gjennom bunnplaten har jeg tilpasset et tresstykke, 10 cm bredt, slik at det er lett og bore huller til popnaglene. Popnaglene. Ikke bruk popnagler av aluminium. De brenner opp. Ponagler av stål fås i en velassotert jernvareImaskinforretning. 3 mm mutterskruer kan også brukes. Jeg har også gjort plass til Trangia gassbrenneren. Denne skrur jeg fast med en mutter på undersiden. Gjengene på brenneren er litt spesielle, meg siden jeg ikke hadde originalmutter kjøpte jeg en stålmutter med fingjenger og «truet» den på, slik at det ble nye gjenger. Eller hvorfor ikke bruke en colaboxovn. Sideplatene er tilnærmet like, bortsett fra at den ene har flere huller for trekkens skyld, og et sideilegg, mens den andre siden bare har luftehuller opp og ned lik den ene endeplaten. Dette for å ha en side som kan settes «mot vinden» Sideplatene monteres på utsiden, med vingene inn. Nederst på sideplatene har jeg klippet bort et rektangel, slik at den nederste delen kan plasseres på innersiden av bunnplatens vinger. Og nå skal jeg pakke sekken ferdig.

En aldri så liten førjulstur ble det tid til på en fridag fra jobben. Dro fram kartet og fant et lite tjern som lå litt bortgjemt. Omgitt av av mer eller mindre høye åser på alle kanter tror jeg ikke det er det mest besøkte tjernet i kommunen. Ingen tekst, bare noen minutter med film.

Desember og Januar er de viktigste måndene med trening av bikkjene i gjennom en sesong. Kom hjem fra Fjellet i går og reiser opp i morra igjen. Vi hadde 40 mil på bikkjene fordelt på 3 dager, ikke så veldig gøy når man trener så langt men det er en jobb som må gjøres. Stort sett dårlige forhold i hele Norge nå, men det var helt greit føre i Rauland Som dere ser bruker jeg sitteslede som er utrolig behagelig når man skal trene så mange mil

Dro fra jobb i to-tiden for å få litt sol og naturgløtt inn på netthinnen igjen Valgte lave sko med stålpigger og små lette gamasjer og såpass tynt kledd at jeg måtte ha litt tempo for å holde varmen (riktignok med en ekstra ullskjorte sammen med kameraet i hoftesekken). Her er Askøy, Byfjorden og Sandviken sett fra Damsgårdsfjellet: På dette bildet er masten på Rundemanen til venstre og masten på Ulriken til høyre - og midt i mellom er "Vidden", som så ut til å ha minst like fint turvær som på Olsokfjellet, der jeg befant meg: Og her er varden på Olsokfjellet, med Fyllingsdalen, Flesland, Raunefjorden og en synkende sol i bakgrunnen: Flott tur!

Nå husker jeg. For mange år siden møtte jeg elg ved Møsvatn. Også da tenkte jeg på hva nå om elgen angriper? Så jeg gjemte fluestanga mi i et kratt.

MSR Whisperlite på rensa bensin. Den lille soten som blir av forvarminga, tørker du bare vekk med papir eller en spritserviett når det er behov. Knallbrenner som alltid fungerer, og som leverer effekt til varme og matlaging så det holder.

Ikke dumt og gjøre seg til kjenne hvis man bevisst vil unngå møter med ville dyr. Noe av sjarmen med å gå i skauen/fjellet, for min del, er disse små, ofte korte, tilfeldige møtene med dyra som lever der. Har møtt på elg mange ganger uten at jeg har hatt brukt for alternativene dine, men samtidig har jeg hørt historier om folk som har måttet klatre opp i et tre og blitt sittende en time. Tror reaksjonsmønsteret ved slike agressive møter er situasjonsbetinget. Avstand, terreng mm spiller inn. Etter å ha bli jagd av moskus, kan jeg love deg at hjernen tenker på høygir og jeg hadde flere planer klar iløpet av sekunder. Har aldri tenkt så mye på så kort tid

Godt slike møter som oftest ender godt Og når det ender godt sitter man igjen med minner som ikke slettes. Har sjøl blitt jaget av en grinebiter av en moskus i Dovre, så kjenner igjen det du skriver. En svært spennende og minnerik tur.

Jeg red rett på ei ku med kalv selv. Heldigvis for topptrent sportshest med fart i beina. Det var ikke gøy og både hest og jeg kom blodige ut av skogen etter å ha løpt i og på trær og ned en steinrøys. Det ble en minnerik ridetur om ikke annet.

Husker en gang jeg og turfølget gikk i bjørkebeltet i Glitterdalen, Rondane i september og plutselig lå det ei ku med kalv bare 10m fra oss. Kua reiste på øra og hevet brått hodet, instinktivt gikk vi langsomt bakover alle tre. Pulsen steg noen hakk, må innrømmes.. Kua fulgte oss med argusøyne men forlot aldri liggestillingen, heldigvis! Hadde vi kommet mellom kalven og kua kunne denne episoden sett annerledes ut....

Endelig skulle jeg på tur igjen. Sist jeg var av gårde var ca 15 august, hvor jrg vaklet de siste kilometerne med en skadd Akilles. Etter Mr og sykehusdbesøk, og en kirurgs kostbare pekefinger faretruende nær min nese, og med worst case trusler, hadde jeg ikke noe valg. I lang tid fikk jeg ikke ta lengre turer enn til Fjellforum. Men siden det var en stund siden jeg kastet krykkene tenkte jeg - nå dra jeg. Et lite skjær i sjøen er at legen min lurer på at jeg har en skjult lungebetennelse, men jeg måtte jo teste min nyeste kreasjon "lett feltovn" Og så var jeg på vei, men det var totalt chrash mellom ønske og en utrent kropp. Jeg må visst lære meg at jeg ikke er 72 lenger. Første dag gikk jeg ikke lenger enn til en gamme hvor jeg slo meg til for natten, men neste dag skulle det skje. Og igjen var jeg på vei, og hadde tenkt meg et sted hvor jeg skulle ha "en natt ved bålet". Vel, det gikk ikke som jeg hadde tenkt, godt å ha en hodelykt å skylde på, men jeg kom skikkelig ute av kurs. og da jeg samtidig måtte hvile for hver 50 meter, så slo jeg leir. Så var det frem med sagen og ut å sanke brensel for natten. Og da det etter hvert, alt er relativt, brant tilfredsstillende var turen kommet til mat. Og da var det ordentlig deilig å ta frem feltovnen. Etter tredve sekunder var den klar og hadde jeg vært en større løgner selv til sportsfisker å være, for jeg hadde jeg tenkt å skrive at snart flammet bålet opp, men sannheten var at også løgnen har en grense. Jeg tilstår, jeg monterte gassbrenneren, og den også fungerte meget tilfredsstillende. Nå skulle jeg selvfølgelig tatt skrytebilder, men å ta frem fotoapparatet -----, jeg skal gjøre det neste gang. Men uansett en tur som ikke stod i forhold til kondisen, gledet jeg meg likevel. Jeg kom meg på tur, jeg fungerte sånn nogenlunde tross dårlig trening, utstyret fungerte, det var deilig å ligge ute. Deilig er vel et for svakt uttrykk; så jeg opp, så jeg inn i den stjernehimmelen, og til venstre et livskraftig bål. Og så sov jeg jo litt inni mellom. Og nå etter å ha blitt ønsket velkommen hjem med et smil, roast beef og te, har jeg allerede begynt å planlegge neste tur, men først skal jeg ta noen turer i pensjonistløypa.

Ryfylke er en flott plass. Her er det lett å finne seg en privat perle.

Veldig flotte bilder og musikk. Hvilken seter er den i filmen?

Ja, og sånn langt i ettertid en alt for kraftig dose også. Burde nok ha tatt det litt etter litt..

Jeg ville ikke anbefalt Soto da det står i manualen at den ikke bør brukes under -20 grader da pakningene blir harde og kan lekke bensin. Primus og MSR har jeg gode erfaringer med flere modeller. (Omnilite, Whisperlite og XGK EX) -Magne

Hei Jeg har dessverre litt primusdilla og bruker følgende: MSR Dragonfly på Miljøbensin om sommeren og en eldre MSR XGK på parafin om vinteren. Alternativt Optimus 111 bråkebrenner om vinteren til koking og matlaging. 111`n er tung så da er det greit med pulk.

Variert og fin sammenstilling av bilder. ikke ulikt et år i Vestfold dette

Talon 11 og 22, Zip toalettmappe samt ultralight stuffpack fra Osprey. Den Stuffpacken er Scheeenniaaaal! Talon 11 til sykkelturer, 22 liter til dagsturer i fjell og mark samt lengre sykkelturer.

Som flere ovenfor har jeg mange brennere for vinterbruk, deriblant Soto Muka. Brukte mye Soto Muka for 4-5 år siden men på de siste turene mine har jeg brukt MSR Whisperlite. En av ulempene med Soto Muka er at den bruker spesielle brenselsflasker. Litt vanskelig å kontrollere flammen også tross avanserte justeringsmuligheter. Og det siste trekker også ned. Den virker litt for avansert med mange knapper og deler. Men skal du bare smelte snø tror jeg ikke det er mange som slår effekten til Soto Muka! Whisperlite er god til både å smelte snø og koke men den har også en ulempe; det blir mye sot. Jeg har etterhvert brukt rødsprit til forvarming og det reduserer sotdannelsen.

Et vakre innlegg med mange glad bilder. Takk

Har Tempelfjorden. Innerposen der er nok ikke helt ulik Storfjorden, sånn bortsett fra glidelåsen. Får den glatt ned i kompresjonstrekket til Alta. Er mer volumiøs enn Alta, men ikke voldsomt. Min er et par år gammel og er litt tyngre og antagelig større enn dagens Tempelfjorden. Forøvrig samme kombi som tg_ran, men har dm istedenfor sm. Har til gjengjeld hatt noen grader kaldere.

Da ble det Helsport Ringstind 1, lå på outlet siden, det siste de hadde da dette er en utgående modell. pris 1.499.- 1 kg. letteren enn det teltet jeg har. Jeg må under 10kg på sekken på fotturene til sommeren. Fikk sms fra posten i dag, skal slå det opp i stua når det kommer, så sier nok kona; sitter du her igjen med lekene dine.

Jeg kjøpte storfjorden xt som vinterpose sist vinter. Har 10 liggedøgn i posen. Dette synes jeg er en god og varm vinterpose. I pakkposen blir den ganske stor så evt tar stor plass i sekk hvis du ikke bruker pulk. Jeg bruker et bamseunderlag og synmat 7 under posen. Hadde -25 blå på det meste og var varm og god i posen hele natten. Har ikke ligget i andre posen men tror ikke forskjellen er veldig stor på disse posene. Er en robust, varm kvalitetspose fra helsport som ikke koste skjorta.

Jeg har isfjorden XT. Kun brukt ved en overnatting ved skikkelig vinter. Fungerte fint da, ellers brukt et par ganger i overgangen vinter/vår. Den er forholdsmessig stor. Så stor sekk, evt. pulk er nødvendig. Jeg synes den er veldig trang, men har generelt klaustrofobi når jeg ikke får rørt meg mye. Om det er noe mer forskjell enn at storfjorden har litt dun, 600 gram lettere og noe mindre pakkformat vet jeg ikke.

18 kilometers søndagstur. Det er ikke akkurat tradisjon, men sånn cirka en gang hver høst, sender værgudene snøstorm eller noe som kalles underkjølt regn over våre områder. Veier, stier, steiner - det meste, får et lag med snø eller is over seg, og det blir vankelig å gjennomføre en skikkelig tur. Dette skjer selvsagt helst på en søndag - bare for å gjøre det vanskelig. Dette året valgte værgudene å legge en ishinne over landet. Søndagsmorgen var det så vidt under null, og det var is over alt. De gangene værgudene kommer med disse morsomhetene, er det bare en plass som gir mulighet for en søndagstur. Langs sjøkanten fra Varhaug gamle kirkegård til Hå gamle prestegård. Langs sjøen er det varmere enn bare litt lengre inne i landet. Det er lite bakker, eller helst nesten ingen, og i hvert fall ikke noe klyving. Det er god sti for det meste. Perfekt når forholdene er vanskelige andre plasser. Nå samarbeidet været på en god måte likevel for å gjøre søndagsturen til en fin opplevelse. Det var sol og nesten ikke vind. Broderen ringte som vanlig. Han ville vente med å ta ut. De mindre brukte veien og veiene inne på byggefeltet var skøytebaner. Is og spinnglatt. Han håpet sola ville tine vekk noe av isen. Vi kom ikke av gårde før nærmere 11. Og tok mot Varhaug og den gamle kirkegården. Selv om det var langt på dag da vi parkerte, var sola bare så vidt over horisonten. Og der holdt den seg hele dagen. Det merkes ganske godt at det nærmer seg den mørkeste tiden i året. Det vil liksom ikke bli skikkelig dagslys. Vi fikk sola bakfra på veien mot Hå. Det er ganske greit å gå tur her nede ved sjøen på denne tiden. Markene er fortsatt grønne, det går sauer på jordene, og lite minner om vintervær - bortsett fra at det var forbannet glatt…. Turen er forholdsvis lang - bortimot 18 kilometer. Selv uten bakker og med god sti for det meste, tar det tid. Vi snudde et par - tre hundre meter før selve garden på Hå - for å spare litt tid. På tilbaketuren fikk vi den lave sola i øynene, og kunne glede oss over å kjenne varmen fra solstrålene i ansiktet. Det er greit med sol og varme i desember, selv om det faktisk ikke er mange gradene over null. For riktig å understreke at det tross alt var fint vær og gode forhold med lite vind, gikk vi hele turen i skjorteermene. Ingen jakke på, selv om den var med - i sekken. Det er et godt mål på om turen er bra eller ikke. Jakke av gir en fin tur. Hinnen av is som lå over alt ved start, var for det meste vekk på tilbakeveien. Gjerdeklyverne var greie å komme over, uten å sette lårhalsen på spill. Men sorpe var det. Buksen var skitne til langt oppe mot knærne. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Etter å ha loffa rundt på Gran Canaria i en 14 dagers tid, er jeg igjen hjemme i kalde, mørke Norge, men det nytter ikke å sitte inne og sutre, så tok meg en tur i Estenstadmarka. Må dog innrømme at jeg synes Gran Canaria tar hjem seieren når kalenderen viser nov/des. Mørkt, kaldt og lite snø får ta skylden for det.

Regn og vind, som normalt i desember. Det er ikke mye som minner om jul og vinter rundt Dale og oppe på Lifjellet. Heldigvis. Det er fortsatt varmegrader som gjelder, selv om termometeret langsomt nærmer seg de blå tallene. Denne uka var det 2 grader da jeg kjørte innover mot Dale, forrige uke viste termometeret 3 grader. Forrige uke var det så vidt is på pyttene ved Dale, jeg klarte meg uten denne uka. Det lå riktignok noe hvitt i enkelte søkk bortetter. Hagel fra nattens bøyer. Øverst var det glatt enkelte plasser, men vannene var uten is. Og ikke langt nede i bakken var det igjen bart. Denne gangen var det biler da jeg kom til Dale. Noe skyldes vel at jeg var senere. Men selv om det var bil og det burde være folk, så jeg ikke en kjeft. En ensom tur gjennom skogen, og heller ikke folk utover mot Bjorhabn. På vei mot Einerneset fikk jeg følge av en større lastebåt. Den kom fra Sandnes havn og skulle ut fjorden. Det gikk litt fortere med båten enn med meg. Som sagt, alene på tur. Til alle som synes at aleneturer er tingen, er det bare å ta ut i desember. Ikke en sjel… Det var egentlig meldt om forholdsvis bra vær. Utenom temperaturen, som skulle holde seg lav. Bra vær betyr i denne forbindelse, lite vind og nedbør. Værgudene hadde en annen mening, og sendte både hagel og regn i hode på meg. Det var egentlig ikke opphold før jeg kom over toppen. Ikke mye nedbør, Men sånn litt hele veien. Typisk vintervær for meg. Jeg så ikke lyst på stigningen opp mot toppene. Selv om det ikke er mer enn opp mot 300 høydemeter, har det vært tungt de siste gangene. Dette henger sikkert sammen med at jeg har lagt om treningen, og går tur onsdag og fredag, i stede for å sykle samtidig med styrketreningen tirsdag og torsdag. Det har blitt høy puls og tunge bein med mye syre. Denne gangen gikk turen oppover uten å kjenne særlig til syra, og det selv om pulsen så avgjort var høy i enkelte partier. (Og det var ingen som for forbi denne gangen.). Oppe over skogen, fikk jeg selvsagt været midt i trynet. Det blåste litt - mer enn nede i skogen med vinden bakfra… Det kom både hagel og regn, og jeg så noen snøflak seile forbi. Det sto ikke på så lenge. Nedover mot Revesdal, kom været seg. Øverst var det glatt enkelte plasser, og jeg måtte passe på hvor jeg satte føttene. Det kunne liksom vært enten frost eller vått. Ikke begge deler. Myra var ikke engang frosset. Det måtte et skikkelig tigersprang til for å unngå å havne i myra til lang oppe på leggen. Helt nedunder Dalevann gikk jeg på andre. Et par som også var ute på tur. Det er oss godt voksne som trosser været og drar på tur. 　[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Finfin formiddagstur til Sveio i dag. Ble også to små ørreter på land! Fornøyd da, langt ut i desember!

I natt ble det en skikkelig spontantur Lørdag kveld, vennegjengen har juleverksted, og vi lager noen heidundrandes dorullnisser og julekort. Når klokka nærmer seg halv tolv, sjekker jeg yr på mobilen og ser at skydekket kanskje klarner opp klokken ett. Adresseavisa har nemlig meldt om meteorsverm i natt. "Noen som blir med på å sove ute i natt?" spør jeg etter å ha sittet litt i mine egne tanker. Det hører ikke de andre helt riktig, og svarer at nei, de vil ikke ut på byen i natt. Jeg smiler og spør en gang til, men føyer til at det er meldt meteorstorm. En øredøvende stillhet bryter frem, men denne gangen hører de ikke feil. Stillheten fortsetter, men spørrende fjes skifter ansiktsuttrykk. Noen ansikt blir skikkelig skeptiske, noen smiler stadig bredere. "Ja, dette vil jeg! Jeg har telt", kommer det fra hun som først hørte feil. "Så bra, men jeg har lavvo", sier jeg og legger til "Hvem andre blir med?" Det ender opp med at vi er fire stykker som skal på tur, og vi avslutter juleverkstedet brått. Jeg tar på refleksvest på meg selv og hunden min. Sykkelen står utenfor, og snart er jeg hjemme. Låse opp, kveldsmat til hunden. Hva piper? Alarmen! Sånn. Noe turutstyr ligger i leiligheten, noe nede i boda. Kanskje jeg må ha en stilongs? Litt tau er kjekt å ha. Kniv, sportstape, hodelykt. Kniv ja, da må jeg definitivt ha førstehjelpsutstyr og plaster også. Ned i boda, sekk, lavvo, sovepose. Det kommer en melding "Har du ekstra liggeunderlag?" Det har jeg. Liggeunderlaget går i sekken, enda ett. Ny melding: "Eller to?" Jeg har et skumunderlag i leiligheten, det må jeg huske. Opp igjen. Vannflaske, jervehiet og et dekken, pakkpose med en ullgenser og buff. Votter er nok kjekt å ha. Sånn. Skumunderlaget, ja. Hva har jeg glemt nå? Hvor kaldt er det? Tar med ekstra ullundertøy. Hunden skal jammen få kose seg med en dentastix. Jeg slenger med en pose smash til oss på to bein. Sender melding "kjører nå". Hunden skjønner at vi skal på tur, og halen går som en propell. Tilbake igjen dit hvor juleverkstedet nå er delvis ryddet sammen. I gangen står to kofferter, hun ene skal nemlig ta fly i morgen tidlig. Vi andre forsikrer henne om at det går bra; vi kjører to biler slik at hun kan ta den ene ved morgengry. Bilen blir full, og vi henter bil nr to før vi kjører en 20-minutters tur til Bymarka. Vi er enige om at dette er litt "crazy", men skikkelig moro. Klokka er halv to, fremme på parkeringsplassen og det begynner å snø. Ikke akkurat supre værforhold, men vi er fortsatt glade for at vi var spontane og dro. De vanvittig dårlig pakkede sekkene slenges på ryggen, og vi spaserer de 100 meterne til bålplassen. Idet sekken treffer bakken letter vi på blikket, og sannelig åpner det seg en luke i skyene med glitrende stjerner. Bål tennes og lavvoen settes opp. Hodet peker like mye oppover mot Orions belte som ned på pluggene som må hamres ned i den frosne bakken. Tiden stanser. Livet nytes. En kvart stjernehimmel akkompagneres av bålknitring og lyden av fire trippende glade poter. Livet er nydelig, det er den vakreste kvarte stjernehimmelen jeg har sett på lenge. Etterhvert kryper vi i poser og jervehi. En stakkar av oss står opp bare noen timer etter vi la oss for å rekke et fly, men tekstmeldinger i ettertid forteller at det var verd det. Det tok to timer fra ideen ble klekt til vi var fremme, og det var utrolig moro. Og meteorstormen? Tja. Vi så omtrent 3 stjerneskudd, men det er langt mer enn jeg ville sett fra soverommet i leiligheten. Har kun ett bilde tilgjengelig nå, kanskje det blir en edit med noen flere bilder senere. Edit: Lagt til flere bilder

Morgentur i Bymarka, kun vi og joggerne og 3 hunder, ikke en lussekatt å se! Fred og ro er ikke å forakte i førjulstida, vi fikk en fin start på 3.søndag i advent. Det er kommet bittelitt mer snø, men noe særlig skiføre er det ikke enda.

Nok en tur ved Torghatten. Gutten ville på toppen - jenta ville gjennom hullet! Sistnevnte vant siden det nå er glatt og delvis isete opp bratta der. Fjellet har mange grotter og åpninger som er faste stoppesteder på veien opp. Det ligger delvis tåke inni hullet - en spesiell stemning som ikke de titusenvis av turistene som besøker stedet hver sommer får oppleve. Brunost og Solbærtoddy. Det kommer inn en sur snøbyge. Gutten holder varmen med å rive noen av de hundrevis av vardene som er bygd Vi går ned på sørsiden og det er godt å komme til bilen.

Etter å ha jobbet nesten konstant og sittet mye inne halvannen månde var det virkelig var godt å komme seg ut. Er ingen tvil at å komme seg i naturen er sunt for mennesket.

Siden vi skulle handle likevel på Lade så tok vi frokost og kakao og kaffe på Ladestien først. Utstyrt med brodder i fleng, som vi ikke fikk bruk for. Helt isfritt på ladestien, iallfall der vi gikk, så broddene fikk ligge i sekken. Vi møtte ingen, fredelig var det og frisk luft i massevis. Fint å veksle mellom sjøluft og skogens ro. Kan ikke klage på frokostutsikten!

Egentlig skulle jeg på tur sist fredag til lørdag, for å teste nytt telt og nye ullklær. Men så skulle jeg bare sove litt først… Vips så var det kveld. I går skulle jeg egentlig på tur til i dag, for å teste det nye teltet og ullklærne som jeg skulle teste forrige helg. Men så skulle jeg bare sove litt først… Vips, så var det kveld. Men i dag, i motsetning til lørdag forrige helg, kom jeg meg ut på tur! En kort padletur i frisk vær, sågar hagl i fleisen. Herlig. Resten i bloggen HER.

Mens jeg venter på ekte snø i høyfjellet blir det litt samling av skogtopper i nærheten til Trondheim for tiden. Lite snø under 400m, men blir fort 20-30cm pil råtten snø over 500m. Stemning på Langåsåsen (536m) Blåvær på Vedløset (578m)

Har også brukt broren min sin MsR Dragonfly noen turer og mener å huske den funket bra til matlaging - de siste årene har vi brukt Omnifuel, bråker en del, men er justerbar flamme så syns den er bra. Stort sett er det vel kjelene som setter begrensningene ikke selve brenneren. For å få lett vekt er de alt for tynne til å lage mat skikkelig. Så man må følge mer med og passe på å ta av kjelen/panna underveis for ikke svi maten man lager.

Takk for tilbakemeldinger. Hyggelig at litt enkle skildringer og bilder kan virke inspirerende for lysten til å komme seg utendørs, og ut i den verdenen som for meg betyr mest av alt. Oktober og november 2015 har vært preget av mye turaktivitet, både med og uten overnattinger. Selv om det er høst, tildels ruskete vær og kortere dager, er det ingenting som tilsier at en ikke skal komme seg ut i naturen. Har fått gjennomført noen fine jaktturer i kyststrøkene utenfor Tromsø, samt litt nordover og innover i fylket. Disse bildene er tatt fra en jakttur i oktober, utenfor Tromsø, i et område hvor jeg er i besittelse av et sesongkort som jeg får fordi jeg er aktiv i et fiskekultiveringslag innenfor det aktuelle grunneierlagets arealer. Et snøfall førte til at de hvite rypene hadde trukket opp i høyden, og var å finne helt oppi de øverste "flågan". De var ikke enkle å komme på hold av. Tildels ganske sterk vind på sine plasser forenklet ikke jakta heller. Men det ble fugl i sekken, og det kronet en knallfin 7-timers tur oppi høyden. Denne turen gikk jeg ikke så lenge etterpå. Snøen hadde stort sett smeltet vekk, og hvite (eller delvis hvite) ryper svirret godt synlige rundt omkring. Veldig lette på vingene, og ikke så enkle å komme innpå. Oppsøkte steinurer, og fant fugl nok til at jeg fikk felt to fjellryper før jeg tok del i innsamling av noen villsauer som beiter i fjellene i området. Kommer litt mer påfyll etterhvert.