Vinnerliste

Hyggelig at du spør a_aa Det ble tur i helgen! Og det ble en mine beste turopplevelser hittils! Og som gammel speider er det ikke få turer;) Vi var to stykker som reiste til en hytte på Filefjell torsdag og inn til Fondsbu fredag morgen. Fredag var det liten storm i kastene og regn hele dagen så vi holdt nede i dalene. Ble 8 timers rundtur. Vått og kaldt, men med litt aquavite i pausene så holdt vi varmen:-) Så lørdag ble den store dagen. Meldt knallvær med blå himmel og vindstille, og det var akkurat det vi fikk. Vi bestemte oss for Langeskavltinden da den visstnok skulle være ganske grei å bestige for oss med lite klatreerfaring. Det som var artig med denne toppen er at man kommer raskt opp på rundt 1500meter på Langeskavlen, så går man på toppen i en times tid med fantastisk utsikt til alle kanter. Husker ikke alle toppene vi så, men det var ihvertfall Falketind, Uranostinden, Galdeberget etc. Selve toppen var enkel og grei å "bestige". Største utfordringen var egentlig bare at alt var islagt etter gårsdagens regn som gjorde det tyngre å gå. Her fungerte brodder med ispigger veldig bra! Ellers er stegjern en fordel og mye raskere. På toppen stod vi å så på de som gikk på Uranostinden rett over dalen, kunne nesten vinke til hverandre:-) Uranos frister VELDIG for neste tur!!! Lørdag kveld var det avslutning på DNT Fondsbu med band og full fest. Klokka ble halv seks før vi fant dyna;) Klokka ni var det morgen bad i brevannet (jeg har fast søndagsbad hele året og måtte jo få det her også). Gir en fantastisk levende og tilstedeværende følelse:-) Litt slitne på søndagen så ble det kun en liten tur opp til det såkalte "Utsikten" på Fondsbu før vi kjørte hjemover. Selv om jeg er greit trent så var toppturen likevel krevende fysisk. Det ble 8-9 timers gange enten oppover eller nedover på stein. Men jeg koste meg og tror jeg smilte omtrent i alle de 8-9 timene Så nå vurderer jeg en ny tur 15-18 oktober, men usikker på hvor det er greit å gå, enten det er bart eller snø. I samme området tror jeg det er for tidlig for ski, men kanskje sko og truger kan være en fin kombo. Fondsbu er jo stengt så da blir det å finne en annen hytte. Tar gjerne i mot forslag! Og blir gjerne med på tur evt, om noen vil hive seg på min:-) https://www.dropbox.com/s/g2smkzrksal3q6f/2015-10-03%2014.41.16-1.jpg?dl=0 https://www.dropbox.com/s/lemvfqt1376shuf/2015-10-03%2013.29.00.jpg?dl=0 https://www.dropbox.com/s/acgdf1lb12r3zvh/2015-10-03%2013.00.11.jpg?dl=0

Her er en liten godbit til Fjellforum sine lesere. For seks år siden la jeg ut et spørsmål om det skulle være fysisk mulig å se ut til ytre Oslofjord og Færder fyr fra Hovdehytta som ikke ligger så langt fra Asker sentrum, oppe på åsen sør for Sandungen. Endelig fikk jeg igjen muligheten til å besøke hytta en høstdag og dessuten en høstnatt. Søndag kveld stod vi ute på tunet og skuet mot sør. Tre svake lys skimtes ute ved Breidangen eller den lille fliken man kan se av sjøen utenfor Drammensfjorden. Plutselig kommer et ganske sterkt lysglimt, fulgt av to kraftige lysglimt fra samme kilde. Det tar ganske lang tid før det gjentar seg, jeg antok rundt et halvt minutt. Så bærer det hjem, for å sjekke kartografisk informasjon fra Sjøkartverket. Karakteren for Færder fyr er Fl(3) W 30s. På godt norsk, tre hvite blink hvert halve minutt. Både Aurora Lucia, jeg og husets tredje gjest Knut ser at det blinker der nede i horisonten. Mysteriet er løst, vi har sett blinkene fra fyrtårnet 92 kilometer sørover. Helsing Heine

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Fordi Helsport Fjellheimen 3-camp er et kanonbra 1-mannstelt! Fordi det er sykt digg å ha med seg nok drivstoff til å fyre primusen i timesvis inne i teltet når det er dritvær. Fordi godteri og brus og øl og vin er godt. Fordi at man skal slippe å engste seg for å gå tom for bruk dersom man sliter en sluk eller 20. Fordi fiskemiddagen blir så mye bedre hvis man har med rikelig med godt tilbehør. Fordi kokekaffe er bedre enn pulverkaffe. Fordi man har med en ekstra ullgenser og longs sånn at man skal slippe å fryse når været blir kaldere enn meldt. Fordi frysetørket ferdigmat ikke er noe godt og kun er med som nødproviant.

Mange morsomme momenter her. Prøver du E85 på en gammel bil så går det bra.... en stund, men så sveller gummislanger og pakninger, og du får masse problemer. Optimus prøvde med T brenner å tilpasse til sprit som et av di T(re) brenselsalternativene. Mange fikk problemer med pakninger etter å ha kjørt på rødsprit. For sikkerhetsskyld ligg unna E85 og sprit på tanken hvis ikke produsenten anbefaler det. Alkylatbensin (miljøbensin) eller primusbensin, colemanfuel eller heptan går alle bra på bensinbrennere. Miljødiskusjonen holder jeg meg unna. En gang i blant går det å ta litt blyfri bilbensin hvis du ikke har noe annet, men det legger igjen mer "skitt" i systemet. Bilbensin bør ikke oppbevares over lang tid i brenneren da det hender det blir et gummiaktig belegg som skaper problemer. dsk

Fin serie. For det meste så likte jeg programmet, men det er en uting at Nævra fortsatt dikter opp dramatiske historier som han presenterer som dokumentar, som f.eks elgen som kommer bort fra moren og så et elgekadaver fra en annen årstid og et annet område som presenteres som den samme. Typisk amerikansk naturprogramregi.

https://tv.nrk.no/program/DVNA52003115/norges-villmarker-skogen Det var et utrolig flott program de presenterte i kveld. Det er vel bare å glede seg til fortsettelsen. Litt kuriosa - men ser i introvideoen at de fløy over Golvertinden og mot N Biseggvatn - Biseggskardet i Introen. Artig å kjenne seg igjen. Ellers er det vel best at de fleste stedene de har filmet forblir en hemmelighet - f.eks. bjørnen som kommer ut av hiet,

Høsten er forøvrig den fineste tiden av året å dra på tur synes jeg. Spesielt i et område som Skrim med alle fargene, bålfyring og null mygg God tur!

Sammen med bestyrerinnen og broderen. Det måtte bli tur til Blåfjellenden denne helga. Bestyrerinnen har ikke vært på hytta siden siste skitur i år. Så mye har kommet i veien, men denne uka stemte det meste. Og i hvert fall værmeldingen. Etter en del om og men, slo den seg endelig til ro med at det ville bli bra vær - skikkelig bra vær - både lørdag og søndag. Om ikke hele lørdagen så store deler av dagen. Det ble ingen stor diskusjon på fredagen, og ut på kvelden ga broderen beskjed om at han også kunne tenke seg å bli med. Godt selskap er halve turen. Vi regnet med at det ville bli rimelig fullt på hytta. Lørdagskveld og god værmelding og første helga i høstferien. Turen innover startet greit, men vi fikk fort melding om at det var andre på vei. 40 stykker ble nevnt. Og det skulle komme en god del folk fra Flørli… Nå viste det seg at noen av disse 40 var på dagstur, og at andre, med små unger snudde. Vi ble likevel 53 som overnattet. Nå var vi ikke spesielt bekymret om det kom mye folk. Det har vi vært før, over 60 bare på den gamle hytta. Og vi - dvs bestyrerinnen og jeg, har eget rom. Broderen fikk ta til takke med benken i stua. Vi har i høst hatt noen strålende morgener på Blåfjellenden, og denne føyde seg pent inn i rekken. Vindstille, sol og i hver fall ikke frost - det var rim på plankene. De ble spinnglatte. Etter en rolig frokost var det vask og rydding. Vi var nesten sist ut av hyttene, og da så det ikke så verst ut. Under pakkingen av sekkene kom bestyrerinnen med det revolusjonerende forslag at vi skulle ta den gamle stien tilbake. Og på den måten gjøre en rundtur ut av det. Både broderen og jeg er gamle stabeist i vår beste alder, ingen endringer i rutiner takk… Heldigvis fikk bestyrerinnen overtalt oss. (Beslutningen var tatt …) Om det ikke kommer ut: vi har aldri i løpet av 30 år tatt den veien tilbake til Hunnnedalen… Og det ble en riktig fin tur. Stor takk til bestyrerinnen som fikk oss med på dette. Det er selvsagt stigning opp til Leitesvann. Bratt til og med, men som alltid, vi kommer jo opp. Og det var jo greit å se på barmark stedene der vi har gått på ski så mange ganger. Nå ble det jo litt leting etter stien, og enkelte plasser var vi litt utenfor - opp den bratte bakken i solhålå fant vi lite spor av folk og sau. Stien på østsiden av Leitesvann går langs vannet. Her er det ingen ting som skygger for sola. Vi hadde den i ansiktet og vinden i ryggen. Da må det bli behagelig. Det var også en dag for å få med seg naturen og utsikten. Blikk stille vann med fjell og trær speilende. Nydelig, men vanskelig å fange med kamera. På dårlig merket og delvis “forsvunnet” sti ble det ikke den dagen det gikk fortest, Det var helt i orden. Dagen var så perfekt for heietur, som det går ann å få det. Det var en av de turene der det virkelig var kjekt å være på tur, hvor det ikke gjorde noe om det var bakker, sekken noen kilo tyngre enn nødvendig, glatt stein og våt myr. Og så fikk vi sett terrenget uten snø. Takk til bestyrerinnen som fikk oss med på eventyret. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Du foreslår Fjellräven, og da tolker jeg deg dit at du vil ha en sekk for både hverdag og dagsturer. For det første: den sekken du foreslår er for liten for fjellturer vår og høst - og også om sommeren. Husk at det kan begynne å snø i fjellet i juli. Du trenger en tykk genser i reserve. For det andre: du ønsker å ha mulighet for avlastning ved help av hoftebelte. OG bryststropp. Tro meg. Mitt forslag er noe i nærheten av Burton day hiker 25l. Den finnes i utallige varianter. Den er stor nok til at du får plass til den voluminøse genseren du kan trenge vår og høst, mens stroppene gjør at den kan tas inn litt. Du får lett tilgang til det du trenger, med glidelåser rund baut. Det blir ikke vanntett, så du vil trenge et regntrekk (som lett går ned i en lett tilgjengelig sidelomme). Snag'en ved denne sekken er, bortsett fra manglende vanntetthet, at hoftebeltet ikke er postret. I en fjellsituasjon er det ikke ideelt, sammenlignet med polstrete versjoner, men i hverdagslivet gjør dette at du kan stue bort disse remmene. Denne modellen er kanskje for lang i ryggen for deg, men tenk over momentene her. Det er mange andre produsenter med lignende sekker, så du finner nok en som passer for deg. Hoftebeltet gir deg anledning til å bytte litt på vektfordelingen mellom skuldre og hofter. Dette er gull verdt, om du skal gå et stykke. Særlig om du kan justere mens du går (uten stans). Tilsvarende gir bryststroppen deg mulighet for å forskyve vekten litt hit og dit - du vil forstå verdien av det når du har prøvd - også uten veldig tunge sekker (jeg antar her opptil 6-7 kg). Om du finner på å skulle gå på ski med sekk, så trenger du bryststoppen, for å få bevegelsesfrihet for armene.

En ting du bør tenke på er hva du ønsker å gjøre i feriene. Med flere hunder blir det straks vanskeligere å ta med alle. Har du noen som kan ta seg av dem hvis du skal bort ei helg? Å finne noen å samarbeide om slike ting med er lurt. Når det gjelder antall hunder er min erfaring at overgangen fra 2 til 3 føles større enn fra 1 til 2. Og hvis du har 2 voksne og anskaffer valp skal du både gi de voksne trening og valpen trening som passer. Det å ha f.eks 2 hunder selv og ha mulighet til å låne flere er en fin løsning. Og kanskje du til og med hjelper den du låner av med å trene hunder? Du er nok i ferd med å gå i den klassiske trekkhundfella... Selv hadde jeg 1 for et år siden og skulle ikke ha flere. Nå har jeg 3... Vil tro du finner en del av interesse her: https://www.facebook.com/groups/355637888256/

Jeg går bare sammen med folk som har sekkevekt mellom 18,5 og 21 kg, ferdig snakka!

har selv Osprey Talon 33. Hadde den på dagstur forrige helg. Da innholdt sekken gassbrenner, gassboks, liten kaffekjele, kaffe, matboks, kopp, ekstra sokker, liten førstehjelpspakke, dorull, fleecejakke. Da blir den sånn passe full. I tillegg hadde jeg drikkeflasker i sidelommene , kamera i lomme på hoftebeltet og en microlight vindjakkt i stretchpanelet bak på sekken. Tror det hadde blitt trangt i en mindre sekk. Jeg liker at det heller er litt plass igjen i en sekk enn at den er veldig stuffed. Slike små og lette sekker får en tendens til å bule mot ryggen hvis de blir stuffet for mye, det liker jeg ikke gå med. Sekken i seg selv veier ca 800gr så det er ikke en tung sekk uansett. Fine detaljer på den og god å bære.

Mange kloke svar du har fått allerede her. Når det kommer til økningen fra 1-2 hunder, så vil jeg personlig mene at det ikke utgjør noen dramatisk forskjell. Man kan gå tur med begge to i bånd med eller uten kløv, man kan sykle med de, ha med i kano osv. Forutgiftene blir marginalt forskjellig og fordelen er at de har selskap av hverandre når du/dere er på jobb etc. Siden du har et barn til på vei, så tror jeg at jeg ville vært forsiktig med å legge for mange planer for utvidelse videre utover før du vet hvordan den nye hverdagen blir. Du sier du har mulighet til å låne hunder, og da er det kanskje greit å eksperimentere innenfor de rammene. Se hvor ofte du faktisk får tid til å trene, hvor ofte det blir turer etc. Skjønner at du begynner å få et greit innblikk i hva dette dreier seg om, men uansett om man skal kjøre løp eller "bare" dra på tur, så ligger det mye trening bak et godt spann. Men du skriver at planen er et godt 4 spann du kan kjøre 43 km med, ikke det at jeg skal nekte deg å bruke 5 år på det, men har man hundene er dette gjort godt før juletider med moderat trening. Spørsmålet blir mer, tenker du tur med hele familien? Tenker du nomeslede eller pulk? Skal sies at skal man ha med hele familien på tur trenger man langt mer trekkraft enn 4 hunder, 6 hunder kan gå hvis de er godt trent og terrenget er snilt, 8 så begynner det å bli sus i serken, 10 og oppover så er det høvlig. Så det spørs helt hvor man legger listen. På spørsmålet ditt om du holder på å bli junkie, så må jeg dessverre meddele deg om at du nå har møtt på "de dårlige vennene" foreldrene dine advarte deg mot. Under så har du en "familieløsning" med 8 hunder og 2 sleder.

Tja, jeg må si det var veldig behagelig å kunne pakke alt* utstyret for meg og 2 åringen i en 50 liters sekk. Det gjorde at jeg faktisk kunne ta sykkelen i bruk med knetta i sykkelsetet når vi var i østmarka i helgen som var. Nå hadde vi bare 1 overnatting, men utstyrsmessig hadde det ikke spilt noen rolle om det var en 4-5 dagers tur. Jeg hadde fortsatt god plass til mat, drivstoff og bleier for disse dagene. Med litt finurlighet, (og godsnakk med knetta slik at vi kanskje kan droppe kosebamsen og litt av det andre hun skal ha med) så tror jeg faktisk jeg kan få plass til utstyret i bæremeisen også. Det åpner for lengre turer der vi ikke vil være avhengig av hytter. Ihvertfall når det bare er meg og henne på tur og det dermed er jeg som må bære alt. * Teltet var pakket "utenpå" sekken - dvs stappet ned i strikklomma på siden og stroppet fast med den nederste kompresjonsreima på sekken. Som i at de slapper av og bare "ér". I motsetting til "tungpakkeren" som fortsatt har 2-3 timers marsj igjen før han har tilbakelagt samme distanse, og som er så sliten at han ikke vet om han går opp eller ned, bak eller fremover. Personlig synes jeg jeg får betraktelig mer igjen for turen når jeg faktisk kan løfte haka opp og faktisk se meg rundt mens jeg går, da min erfaring er at jo tyngre sekken blir, jo mer konsentrerer man seg om hvor man skal gå, og isteden for å nyte turen mens man er underveis, så surrer tankene litt frem og tilbake om hvor herlig det skal bli å komme til hytta / leirplassen og få lempet av seg sekken og nyte turen da... Men det er jo meg da..

Et tillegspoeng om antall hunder: Det er greit med mange hunder når man skal kjøre, men det er greit med få hunder når man _ikke_ skal kjøre. Jeg har tre, og tror det er maks. når jeg skal _gå_ tur med dem. Hvis jeg hadde hatt flere ville jeg vært avhengig av å kjøre vogn/slede hver gang de skulle ut på tur. (Et mindre problem hvis man kan starte hjemmefra, men et større hvis man må laste inn hundene i bil/henger hver gang. Jfr. innlegget til Gisle Uren) En annen utfordring er plass i bilen. Jeg får plass til tre i bagasjerommet på X-trail'en, men 4 hadde blitt vanskelig. Evt. bagasje havner i skiboks eller i baksetet (jeg er gammel og grå, så baksetet er ikke okkupert av 3 små Med flere bikkjer må du enten kjøre med henger, skaffe deg større bil eller egen hundebil. Tre bikkjer er greit for å kjøre pulk, men for lite til slede. Min løsning har vært å egle meg innnpå andre som er villig til å låne bort bikkjene sine. Da har jeg tre bikkjer til daglig og et skikkelig spann når jeg skal kjøre.

Jeg er jo nyfrelst turgeek som egentlig trodde jeg ikke ville campe på høsten, men jeg må også si at været, fargene og fraværet av mygg gjør dette til den beste årstiden så langt

Fredag etter jobb bar det rett hjem for å hente ferdigpakket sekk. Transporten foregikk som vanlig i buss oppover i Maridalen. Tidenes vondeste teltplas To timers fiske første kvelden ga disse fiskene. Største 4 hg. Bra kvalitet. Frokost blanding med verdens beste tilbehør. Enkel middag Lørdag klarte jeg å lure en liten ørret på maur, den fikk friheten tilbake. Hjemveien tok sin tid. Oslomarka er fin!

Jeg har vært i Vatnestraum i Iveland og pissa i vannet de tapper Voss-vannet fra. Nå må det kanskje bli litt bre-pissing også? Dette er noe av det dummete jeg har hørt. Håper de får masse negativ miljøomtale, slik at prosjektet skrinlegges.

Revejakt min gode mann(?). Det er snakk om revejakt. Ikke det at jeg liker å skyte rev, og jeg har foreløpig vært en svært liten trussel mot revebestanden. Men jeg har et skogsfuglterreng som jeg prøver å forvalte etter beste evne. Nå liker jeg uansett ikke å skyte skogsfugl heller, jeg synes rett og slett det er litt trist å ta livet av så flotte fugler. Men jeg liker å jakte på dem, for skogsfugljakt er en suveren ute-aktivitet på høsten. Som sist helg, to døgn langt til skogs, nydelig høstvær og mye fugl. Klarte ikke å skyte noen av dem. Topp vellykket mao

Nå er det kun igjen en liten rød prikk der flåtten satt. Formen er topp, og mange turer i skogen venter.

Ikke ta en tur du ikke føler deg trygg på. (Selv om jeg er rimelig overbevist om at reell fare er null, så skal man ikke begi seg ut imot egne følelser fordi det uansett vil ødelegge turen. ) Pappa mente han hadde sett bjørn på åsryggen over teltplassen vår der oppe et år (nærmere 30 år siden nå, mens det ennå var laus-sauer å snakke om der oppe). Han turte ikke fortelle det før etter vi hadde kommet hjem noen dager seinere av frykt for at mamma skulle avbryte turen for oss. Jeg ble - og er fremdeles - snurt fordi han ikke fortalte så jeg også kunne hatt mulighet til å se.

Når det gjelder ransaking av sekker og lommer så krever det at man er mistenkt for en forbrytelse med strafferamme på mer enn 6 mnd, så det skjer ikke ved normal jakt. Det er særdeles strenge regler for oppbevaring av våpen. Hjemme skal man ha dem i våpenskap. Om man er på ei privat hytte uten andre enn jegere tilstede så er det en ting, men når man ligger på DNT-hytter må man finne seg i å dele soverom med hvem som helst. Jeg synes derfor det er helt OK om politi/naturoppsyn sjekker hvordan våpen behandles på slike steder. Man kan ikke sammenligne våpen med fiskestang. Det fins ingen regler for oppbevaring og behandling av fiskestang, så vidt jeg vet.. Det skjer ulykker og uhell ganske ofte i forbindelse med jakt, og det er helt flott at det blir foretatt kontroll, synes nå jeg. Da vi ble kontrollert i lavvoen i fjor, så ba vi SNO inn på kaffe. Det endte med at vi fikk konkrete tips om hvor det var mye fugl og lite jegere, og vi fikk faktisk flere ryper på grunn av dem.. Men når alt dette er sagt, det fins selvfølgelig hyggelige og dustete måter å oppføre seg på for kontrollørene også!

Som nevnt IKKE DNT, men den enkelte Turistforening....

Jeg vet ikke om jeg svarer konkret på spørsmålene dine i denne omgang, men dette er i hvert fall ting jeg synes er viktig å tenke godt gjennom. Først må du tenke godt igjennom hvor og hva du vil med hundekjøringen din. Er formålet først og fremst å ha hunder til tur-/friluftsliv eller ønsker du å ha et spann for på sikt å konkurrere i langdistanseløp eller andre løp? Hvis løp er det du higer mot, særlig hvis du etter hvert ønsker å hevde deg i teten, så er det gjerne hunder av en helt annen kvalitet, type og pris du vil trenge enn om målet primært er friluftsliv. En annen veldig viktig avgjørelse å ta er hundehold kontra familieliv. Det er ingen selvfølge at det å på sikt skaffe seg et større antall hunder er det beste for familien som helhet. Du skriver at dette er noe dere gjør sammen, men er både du og samboeren enig om hva som er smertegrensen i antall hunder? Med små barn vil det for det meste være én av dere voksne som kan være ute med hundene om gangen. På dagtid i helgen, når det er fint vær, er det gjerne trivelig for alle å være med, men på ukekvelder om høsten og vinteren er det utopi å tro at hundekjøringen vil være noe som gjelder hele familien. Da er det én voksen, sannsynligvis du, som er ute med hundene, mange timer i uken, uten at familien er med. Tid er rett og slett en viktig faktor i denne hobbyen. Med tre små barn er det ingen selvfølge at du har nok å ta av. For å ha et brukbart trent turspann bruker jeg i snitt to timer fire kvelder/dager i uken på trening/kjøring. Dette varierer selvfølgelig gjennom året og uken, men omtrent det nivået ligger jeg på. I tillegg kommer tiden som går til hundestell som foring, renhold i hundegården osv. Jeg har bosatt meg så jeg kan starte trening fra hundegården hele året gjennom. Må du i bil først og kanskje kjøre noen km i tillegg for å komme dit du skal kjøre, så går det fort en time eller mer ekstra pr tur du er ute. Det er lurt i å begynne forsiktig og med få hunder. Som du er inne på er to hunder i mange tilfeller dobbelt så mye som en. Det kan i mange sammenhenger være like lett med to hunder som en, men akkurat når du minst venter det eller minst ønsker det kan du fort oppleve at to hunder er betydelig mer enn det dobbelte av en. Det er viktig å lære deg å bli komfortabel og trygg med dine to før du øker med enda flere. Om du har mulighet så er det fint å kunne låne seg hunder når du har behov. Da kan du få prøvd om et større antall hunder er noe du (og familien) trives med og vil klare å håndtere. Fire hunder på sikt er fint. Det er et veldig fint og håndterbart spann. Hvis du kjører nordisk stil, der du selv går på ski, har du svært god lastekapasitet og kan få med deg mye bagasje og komme deg på lange fjellturer. Fire hunder er også et fint antall for familieturer. To hunder og pulk på hver av dere voksne med barn og utstyr oppi. Andre viktige ting å tenke på er økonomi. Både hunder, utstyr og hundefor blir merkbare utgifter med flere hunder. Plass er også et tema som etter hvert gjør seg gjeldende. Har du plass nok til flere hunder? Vil naboene tolerere lyden og ikke minst lukten av et større hundehold? Hva gjør du med hundeskitt etter hvert? Det blir nemlig adskillige kg fra åtte hunder gjennom et år. Hvis ser for deg å holde på med hundekjøring over tid, så er det viktig å tenke langsiktig og planlegg deretter. Det er nok av eksempler på folk som har økt for fort, gått lei og så endt opp med å selge unna både hunder og utstyr så fort de klarer. Det er verken personene selv eller enda mindre hundene deres tjent med.

Å gå fra null til en hund er langt større sprang enn fra en til to hunder. Osv. Men det blir jo fler hunder å følge med på mht helse og trivsel og fungering generellt, men det har du nok tenkt over. En viss "fare" for at du kanskje også vil ha valper etter hunder du har på sikt Jeg driver ikke med hundekjøring sjøl så du får nok mer utfyllende svar av de som driver med det her! Så flott at dere har løyper for hundekjøring der oppe! Skulle ønske vi hadde noen hundeløyper her når den tid kommer og jeg får meg hund igjen. Er så redd for at hunden skal få oppleve bevisste og ubevisste slag fra staver fra langrennsfolket i skiløypene, hvilket har skjedd noen ganger for meg - siste hunden jeg hadde ble mer utagerende mot skiløpere etter at hun ble slått bevisst med staver. Rart med det; men til tross for breiere løyper så er det ikke nødvendigvis plass til alle.. Lykke til med hobbyen!

Kunne nok med fordel markedsføre Norge som vilt og farlig enn som barnevennlig og solrikt. Bare å få lagt en skikkelig seig BBC-stemme på de gamle fjellvettreglene og snurre den på turistbussene burde gjøre underverker. Ser for øvrig akkurat samme diskusjonen på amerikanske fjellfora. Til topps med sandaler og en halv liter vann...

Torsdag i forrige uke ble viet til min første topp : http://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-v%C3%A6rt-p%C3%A5-tur-i-dag/page-80#entry339567 Jeg er altså ingen erfaren rådgiver, men jeg skjønner entusiasmen! For meg var vær og føre nesten like viktig som fjellet, noe som igjen betydde at det måtte være ganske nært - og Soleibotntindene er ikke så langt unna Bergen. Jeg fulgte med på langtidsvarselet, og blinket ut torsdagen ganske tidlig - og fikk bufret vekk møter på jobben sånn at jeg kunne avspasere den dagen. Det viste seg å bli fullklaff, gikk hele turen i shorts og t-skjorte uten snø. Det dumme med opplegget er at det ble to tredeler bilkjøring (nesten 9 timer) og en tredel fjelltur (nesten 4,5 timer) - og det kan bli ganske slitsomt dersom bilkjøring eller tur tar noe særlig mye lengre tid (jeg startet litt etter kl 07:00 i Bergen og kom hjem igjen litt før kl 20:30). Uansett, jeg møtte på to karer som hadde snudd på tur oppover (meniskproblemer) og kom i prat med dem - og da jeg fortalte at jeg var på tur opp til min første 2K-topp som jeg hadde hørt muligens var den letteste i landet, ble det protester. Den var muligens blant de korteste, men storsteinsuren gjorde at flere andre var mer lettgått, mente de. Den mest lettgåtte ble utpekt til å være Steindalsnosi, men som begynnerfjell var Fanaråken å anbefale. Skulle du ende opp med å bevege deg over i Sogn, tar jeg sjansen på å anbefale alle de tre nevnte Utsikten fra Soleibotntind var i alle fall noe for seg selv!

Når man først er på kjøkkenvekta med utstyret synes jeg også det er på sin plass å gå på badevekta med kroppen. Fett er også en del av totalvekta man bærer med seg, og hvis det går så langt at man holder styr på grammene i utstyret med excelark, så synes jeg man bør legge litt omtanke i kroppen også.

Veldig enig i det du skriver her! Og det er nok her noe av "kritikken" mot lettpakking ligger, nettopp det med et overveiende fokus på utstyret og hvordan hvert minste gram teller. Utstyret har selvfølgelig mye å si, men det burde ikke være hovedfokuset. Hovedfokuset burde være turen i seg selv.

Jeg er glad jeg klarer å pakke sekken uten å tenke så veldig mye på hva andre måtte mene om meg pga det jeg putter oppi. Jeg er også glad det finnes folk på dette forumet som kan komme med tips og råd når jeg trenger det. Selv da bryr jeg meg ikke nevneverdig om hva andre måtte mene om hvor tungt jeg bærer...

USD 132 for den dyreste versjonen jeg kunne finne, så for all del kjøp i utlandet. Men på den annen side, Para2 er sterkt etterspurt, så bare det at du har den i en butikk i nærheten teller jo litt. Digicam, ikke camo Jo, Izula II er et stykke gjennomgående stål. Ja, den tåler sikkert mer juling, men den er såpass liten at det er begrenset hvor mye vold du får utøvd. Hvis du skal ha noe lite og idiotsikkert, så er Izula'en utmerket. Det er mange kniver i samme klasse som ikke kommer i nærheten av den. Du kunne ikke tenke deg å prøve å definere hva du skal bruke kniven til? Ellers kunne en billig måte å finne ut av det på være en kniv fra Mora - den gjør jobben, og du slipper å "finne ut av det" med ymse forskjellige kniver. To eksempler fra min egen familie: en Cold Steel Master Hunter kjøpt for tyve år siden viste seg å være ubrukelig til å spikke treverk med. Fordi den er laget som jaktkniv med flåing og slakt som hovedområde. Den er i tillegg et slit å slipe. En kort Hellekniv flittig brukt til spikking fikk plutselig jobben med å gjøre opp en hare. Det gikk, men seint.

+1 på Esee kniver, meget god egg og ergonomi. Har en Esee 4, som tillegg til min Cold Steel San Mai Trailmaster. DET er kniven sin det (men muligens litt større en hva du så for deg). http://www.coldsteel.com/Product/16JSM/TRAIL_MASTER_SAN_MAI.aspx

Sjekk ut esee sine kniver. Alt fra små korte kniver til macheter. Veldig bra greier. Ubegrenset livstidsgaranti. Om du klarer å ødelegge den, uavhengig av grunn, får du ny Garantien følger vistnok kniven, så om du kjøper brukt er garantien like god. Det finnes masse slirer og forskjellige varianter. Ganske greie priser på ebay. http://www.eseeknives.com/eseeknives.htm