Vinnerliste

Liten svepptur til Lofoten 22-24 august Bildene er tatt fra Torsfjordtinden Teltplass: N 68'04.598 E 013'06.837

Neida, detter er ikke en rapport fra en 4000 meters topp. Kun en markering av at dette er innlegg nr. 4000 på Fjellforum Kunne sikkert ha sløyfet 80 % av dem, spesielt dem rett fra levra. Tar natta i hagen i test nr. 2 av nytt telt. Test nr.1 foregikk i går inne på kjøkkenet. Trening på hurtigoppslåing. Godsaken på 1,12 / 1,32 kg ser bra ut så langt da, men det skal kjørt seg i løpet av vinteren...

Siden høsten går altfor fort og de nærmeste helgene er okkupert, bestemte jeg meg for å ta med noen nye synkemaur imitasjoner og besøke en pytt i Oslomarka jeg ikke har vært i på en stund. At jeg vet om kantareller i nærheten, var selvsagt heeelt tilfeldig.. Det var ikke plagsomt fullt på den første bussen til Skar denne søndagen. Men da jeg kom opp til Øyungen, var det som vanlig, masse folk. Gledelig å høre så mange unger rundt vannet. Jeg gikk videre, men valgte en annen rute enn vanlig, mot første mål. Litt usikker stoppet jeg opp når jeg "følte" at jeg var i nærheten. Det viste seg å stemme: Du skal skimte noe gult ovenfor, men det er lettere på dette: Etter en kjapp drikkestopp her: Gikk jeg rundt vannet til høyre og mot neste mål. Da kom regnet. Med øksa fikk jeg raskt et krypinn hvor lunsjen ble inntatt: Da de verste regnbygene var over skulle fluene prøves. De ble refusert, 2 ganger, av en overraskende fin ørret. Så fisken uteble, men hva gjør vel det: I`ll be back!

Hadde en nydelig tur opp til trolltunga i slutten av juli. Jeg og dama hadde kjørt fra jotunheimen og tenkte at vi kunne overnatte på odda camping før vi tok turen oppover til trolltunga. Men det viste seg at det var stappfult, men vi fikk nå beskjed om at det skulle være mulig og sove ved sjeggedal på en liten gressplen. Vi fant plenen og klarte og få skvist på plass teltet mellom alle de andre telta som var der. Bilen ble plassert på parkeringsplassen som var i overkant dyr om du spør meg. jeg skulle jo stå der i 5 dager, og det kom på den nette sum av 1200 kroner. Fant på en eller annen nettside at det skulle være mulig å kjøpe årskort som kosta i underkant av halvparten, men da fikk jeg bare beskjed om at det gjalt bare for de som hadde hytte i orådet. Syns nå det burde vært en eller annen kvantumsrabatt, men nok om det. Dagen etter var det bare å pakke sekken opp med det som trengtes av mat og proviant, selv om fiskestang skulle være med, er en nå ikke alltid garantert denne fisken. Vi starta turen oppover og bestemte oss fort for å ta den nedlagte banen i bruk. Masse små trappetrinn, men det gikk nå ganske radig oppover, på det bratteste føltes som den gikk så og si loddrett, men en fin opplevelse i seg selv. Være var fint og sola gjorde sitt for at en måtte være påpasselig med å drikke gode mengder med vann, svetten rant så og si hele tida. Vi kom oss opp til toppen og tok oss en velfortjent liten pause og litt nøtter for å få ekstra energi. Turen fortsatte flatt i en kilometer før det var og ta fatt på neste store kneik, med stor og tung sekk så var det bare og la de som kom uten sekk eller bare med et fingerbøll av en sekk rase forbi, og heller bare holde seg til et rolig og fornuftig tempo oppover. Da vi nådde toppen av denne ganske så harde starten på vår tur fikk vi satt oss ned spist litt ordentlig mat. Skoa ble tatt av, blir fort veldig fuktig inni der, greit å få lufta tæra litt da. Etter en halvtimes tid fortsatte vandringen innover mot trolltunga. Turen fra toppunktet og innover gikk egentlig ganske greit, ikke store stigningene og en nydelig utsikt med folgefonna alltid som det hvite lokket i det fjerne. Da vi kom fra til tunga så fant vi et fint sted og sette opp teltet. bare noen få meter unna vandrestien, men var alikevel overraskende alene der, veldig positivt. VI tok turen bort til tunga for å ta de obligatoriske bildene, kan jo ikke være der uten å få med dem. Prøvde å fiske litt i vannet som var der både med flue og sluk, men fisken virka veldig lite interresert i hva jeg hadde og presantere, hadde kanskje napp, men kan og ha vært bunnapp, så ble ikke mye å skryte av, så da ble det real til middag. Når mørke kom så ble det kvelden siden fiskelykken ikke akkurat strålte. Dagen etter var det å stå opp få i seg litt mat før en skulle vandre videre innoverpå vidda. Dagens mål var satt og det var ikke så veldig langt dit vi skulle og noen timer senenre endte vi opp på området vi skulle være de neste tre dagene, veldig fint der rett og slett. Fiske startet med en gang teltet var slått opp og litt mat fortært, men var ikke så mye napp og få. Men det var vak i vannet, så fisk var det her, så var det bare å klare å lure den på stanga da. Utpå kvelden så ble det endelig fisk, det var dama som dro den opp på en spinner, 600 grams ørret, det gjorde at det begynte å bli riktig så koselig på tur. klokka var blitt så mye at den ble spart til middag dagen etter. Dagen etter våknet vi opp og så fisken varigang igjen og dama fikk fisk på første kast, en fin 450 grammer, og hun begynte og bli litt cocky siden hun hadde fått to mens jeg stod der tomhent enda. Deretter kunne jeg se i horisonten at drittvær var på vei innover og det var bare å pakke så mye en kunne inn i teltet. Det gikk vel ikke mer enn 20 minutter fra en så drittvære komme til det kom over oss med full styrke. Lyn, torden, kraftig regn og selvfølgelig masse vind. det var noen interresante minutter, teltet så ut som om det prøvde og lette fra bakken. den kraftige vinden var der nok bare i en ti minutter før den løya ned til et levelig nivå. Jeg var veldig glad for at jeg hadde vært nøye med teltoppsettet. Etter et par timer gav regner seg og vi kunne komme ut fra vår lille hule og finne fram stengene igjen. Resultatet ble 3 fisk på meg, fra 400 til 550 gram, mens dama fikk en bitte liten pinne. Neste dag var det ikke så mye å rope hurra for, været så ut til å kunne bli verre så vi tok avgjørelsen på å gå ned fra fjellet igjen. Tilbaketuren gikk veldig fint fram til vi kom til trappene som skulle ta oss ned igjen, har vel aldri hatt bein som har skjelvet så mye før, var ikke mange stegene vi kunne ta før beina ble håpløse å stå på, men en morsom erfaring. så etter 8 timers vandring klarte vi å komme oss ned til bilen igjen. Det var en veldig vellykka tur med fin natur og gode fiskeoppleverser.

Etter et mislykket forsøk på å gå fra Glitterheim til Glittertind lørdag, var tiden kommet for en tur fra Brimi Fjellstugu i retning Søre Koppe på søndag før retur til Trøndelag. Herlig terreng å gå i fra starten, men etter hvert ble det litt brattere og pulsen steg mens svetten silte. Etter ca 1 1/2 time var vi ved Steinbui ved Kopptjørni og fikk litt mat i kroppen. Tåka hang nedover og Søre Koppe ble droppet til fordel for en tur opp på bandet sør for toppen. Det var greit å komme opp dit, men da vi prøvde å følge stien sørover over noen lavere topper fant vi fort ut at steinene var temmelig sleipe etter som laven var godt oppbløtt av regnet i det siste. Vi burde ikke vært spesielt overrasket etter som det var samme problem som sammen med tåka stoppet oss på vei opp til Glittertinden dagen før, men stilen oppover sto nok ikke til 20. Det var litt trøblete å finne en god plass å krysse bekken fra Kopptjørni etter at den nærmet seg fossen så vi måtte litt opp før vi fant noen passende steiner, men turen nedover gikk ellers greit så det var en tilfreds gjeng som satte seg i bilene og dro nordover. I det første bildet skjuler Glittertinden seg i tåka(helt oppe til høyre?) Bilde to er et tilbakeblikk mot Tesse og Brimi Fjellstugu og det siste viser turgjengen på vei oppover.

Lei av å vente på at værmeldinga skulle love sol og skyfri himmel igjen så bestemte meg for å dra på vidda tross litt ymse værmelding. Tok halve dagen fri fra jobb og parkerte ved Tinnhylen klokka seks på fredagskvelden. Gikk innover mot Sandhaug på godt trådde stier, greit med en enkel og kjapp transportetappe. På vei innover husket jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe fiskekort på inatur, så måtte innom Sandhaug en tur og ordne kort før jeg gikk videre ned mot osen til Laken. Klarte akkurat å komme fram før det ble for mørkt til å se stien. I det jeg holdt på å sette opp teltet begynte regnværet og det var bare å krype inn i teltet og lage seg en kjapp middag før det var natt. Det regnet endel i løpet av natten og mitt gamle Stetind var bare nesten tett. Det ble heldivis bare en liten vannpøl helt framme i innerteltet og soveposen og alt annet holdt seg tørt. Morgenen etter var været lettet endel og det ble en flott formiddagsøkt med fluestanga, men dessverre dårlig med fangst. Utover dagen varierte været mye. Opplevde både hagl, regn og kraftig vind. Gikk turen nesten helt ned til Bjornesfjorden og fisket av alle småhølene nedover uten at det ble noe fisk på land. Om ikke annet så var det ihvertfall fint å rusle langs med elven. Da jeg kom tilbake til teltet igjen begynte det å regne ganske kraftig samtidig som det blåste opp så jeg krøp inn teltet og leste en bok mens det regnet fra seg. Etterhvert roet det seg og jeg fikk en drøy time med fluestanga igjen før det ble mørkt. Været klarnet godt opp, men det var rimelig kaldt ute så lue og pulsvarmere måtte på for å holde varmen. Morgenen etter våknet jeg i grålysninga. Etter en kraftig frokost med egg og bacon til forrett og havregrøt til hovedrett pakket jeg sakene og la i vei tilbake igjen. Virket til at Sandhaug fremdeles sov når jeg ruslet forbi der i 8-tida. Fint vær på mesteparten av turen tilbake igjen, noen få regndråper, men ikke mer enn at det gikk ann å gå i shorts. Når jeg kom til bilen kl 11 så jeg at det bare var 7 grader i luften, men en går seg jo varm. Alt i alt en kjempeflott tur

Må i såfall være noe helt spesifikt, eller spesielt friluftslutstyr. Her i mitt distrikt kan man helt gratis, gjennom Friluftsrådet Vest, låne lavvoer, kanoer (på henger), bålpanner o.a. Bra kvalitet også. PS! For å låne slikt utstyr i Haugesund kontakt Haraldsvang skole v/Per Andreas på tlf. 52865160 (så fikk jeg reklamert for det også) PS2! Her er full oversikt over Friluftsrådet Vest sine baser for utlån av utstyr i min region (Sunnhordland og Nord-Rogaland)

Høsten er nær. Vel hjemme fra syden, må det bli en tur i heia. Nå var hjemkomsten sent lørdag, og jeg hadde ikke fått snakket med broderen. En telefon ordner det. Vi avtalte tur til vanlig tid søndags morgen. Men værgudene var så avgjort ikke på vår side søndagsmorgnen. Regn, vind og temperaturer under ti grader. Broderen har ikke fått til en tur til Sandvatn så langt dette året. Det var ikke lett å nå fram med at Blåfjellenden ville passe bedre. Broderen mente vi hadde gått nok den stien. Og nå er turen til Sandvatn lettere, og litt kortere. Og vi har gjort den turen i skikkelig dårlig vær før. Det ble Sandvatn. På parkeringsplassen var det en del biler. Vi så noen folk på vei innover heia. Det viste seg å være dagsturister. Vi traff også en kar uten sekk. Også han på dagstur. Med andre ord kunne det ikke være så mange som hadde overnattet på hytta og parkert ved Lortabu. Vi hadde regn på bilruta oppover. Det var regn i lufta da vi startet – med jakke på – fra parkeringsplassen. Ikke langt oppe i bakken, kom sola fram. Det ble lettelse i antrekket og jakken i sekken. Jeg synes det er en god start å få opphold i bakkene. Denne dagen fikk vi beholde godværet et stykke lenger. Etter å ha passert et par som var på vei innover, og snakket med noen som kom fra hytta, fikk vi heia stort sett for oss selv. Men ikke med godvær. Det siste stykket frem mot hytta, som ligger på 910moh, ble det mye vær. Vi fikk vinden i fleisen, det regnet, og kulden kom krypende inn under jakken. Det ble heller surt. Nå er det ikke uvanlig med regn og godt under ti grader i august. Vi har gjort samme turen under verre forhold. Mer vind og lavere temperatur, og i tillegg i juli. På hytta var det ikke fyrt i ovnen den morgenen. Det var ikke direkte kaldt inne, men heller ikke varmt. Vi fyrte opp, og forsøkte å tørke klær. Hjemveien startet med samme drittvær som vi kom til hytta i. Men ikke lenge etter starten snur stien mot sør, og vi fikk været i ryggen. Og det er mye bedre enn å få det i fleisen. Regnskodda hadde lagt seg som et vått teppe over heia. Det var vått, men det ble nærmest opphold etterhvert. Og i skarene i helningene mot sør lå det fortsatt noen snøflekker. Det er ikke alle år snøen ligger til september. Det som muligens skilte denne turen fra en god del andre var at fjell, stein og ikke minst sorpa, var usedvanlig glatt. Det var omtrent som å gå på is. Og det ble et par utglidinger og et fall underveis. Heldigvis uten skade på annet en selvtilliten. Etter en rolig start fra hytta, og etter at vi hadde kommet opp de fleste bakkene, ble det vanlig fart på tilbakeveien. Og det betyr pratetempo. Nede ved bilen ble det tatt av mye vått tøy. Vaskemaskinen kommer til å gå noen runder. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Samlet mer eller mindre ved et uhell en kommunetopp i går. Tror det er en perfekt hobby for meg - å samle dem mer eller mindre ved et uhell. Tok en tur med fattern rundt "Rambergrunden" ute på Jeløya. Jeg gikk den runden i våres også, men da enten la jeg ikke merke til skiltet med teksten "Rambergåsen 20mtr ->" eller også var ikke skiltet der da. Uansett - lite visste jeg om at Rambergåsen med sine 140 moh er Moss kommunes høyeste topp

Jeg tror ikke vi trenger å bekymre oss for at verden skal gå under, for det gjør den nok ikke så lenge vi mennesker er her. Vi mennesker derimot er nok kanskje i ferd med å sage av den greina vi sitter på og når vi er borte så blir nok verden et langt bedre og fredeligere sted for de som blir igjen.

Jeg legger merke til at det til stadighet dukker opp problemer med produktene fra Norrøna, både her i forumet og andre steder. I tillegg til opplevelsen på vidda i vinter det fortelles om her, så har jeg hørt om et par lignende episoder også. En ting er at noe kan bli endret, at passform er bortglemt i jaget etter å kutte kostnader, og andre mangler og designfeil. Men når man står midt på vidda med hull i klærne fordi de faller fra hverandre, så hjelper det svært lite at Norrøna også i mine øyne har en veldig god service. Norrøna har blitt et enda større snobbemerke enn tidligere, og prisene har gått steilt oppover bare på noen få år. Jeg antar at størsteparten av kjøperne aldri er i nærheten av steder der vi forventer at klærne skal fungere og dermed ikke opplever noe brysomt med utstyret. Da er det kanskje lett for Norrøna kun å skru prisene opp uten å bruke inntektene til annet enn fargevalg og kulhetsfaktorene? For egen del så finner jeg at pris og passform ikke passer til mitt bruk. Heldigvis finnes det fortsatt leverandører som bruker friluftsfolk til både test, evaluering, utprøving og utforming før utstyret blir satt i produksjon og sendt ut i butikkene.

Ja da har sommerferien gått, og det er dags for en liten oppdatering med bilder. Jeg startet ferien med å kjøre oppover til Finnmarksvidda, hvor det skulle jaktes storørret. Så mye storørret ble det ikke. De planlagte 10 dager ble redusert til 6 pga ekstrem varme. Blikk stille og 35-40 grader i skyggen var ikke noe særlig, for å si det sånn. Det gikk utover både fiske og søvnkvalitet. Vi marsja i mange mil innover vidda, i områdene mellom Kautokeino og Karasjok. Mulighetene er enorme, og avstandene er ikke til å undervurdere. Jeg måtte skjære hull i Alfa-støvlen min for å berge turen når vi var lengst inne, pga en betennelse i ankelkula. Insektene var igrunn ikke noe problem. Noe mygg, knott og klegg var det naturligvis. Men det håndterer man. Andre utfordringer var en rekke vassdragskryssinger. Blant annet måtte vi krysse Akkhanasjohka to ganger. Det endte nesten gæli den ene gangen, men man kom fra det. Ellers er det generelle tipset om Finnmarksvidda, å navigere i de HVITE områdene på kartet. UNNGÅ det grønne så langt det er mulig, pga myr, myrbekker og tidvis nesten ufremkommelig kratt. De hvite områdene er knallfine å gå etter. Tørre moer med spredt lav bjørkeskog. Da sluker man mil. Fiskemessig var det som sagt elendig. Gjedder, abbor og hektosørreter var beholdningen. Noen bilder fra Finnmarksvidda: Antall mil vi marsja har jeg ikke peiling på, men de var mange. Siste bildet er etter at vi gjorde unna en siste 8-timers marsj fra siste teltbase og innover mot der vi hadde parkert bilen. Følger på med egen oppdatering etter at vi forflytta oss til vest-Finnmark for å oppnå et litt mer levelig klima og kanskje også bedre fiske.

Før Gore-Tex brukte jeg bomullklær (feltantrekk liknende)og tok på regntøy. Alltid for sent, for det var et styr å få på regnbuksa, slik at jeg stort sett var gjennomvåt før regntøyet kom på. (Dette er nøyaktig hva enkelte anbefaler i dag)Med GT holder jeg meg tørr en stund, og våt og varm stort sett ellers. Det er å foretrekke frem for våt og kald. Grunn til at man "må" ha Gore-Tex er selvsagt at vi ALDRI kan stole på været. Enten har det nettopp regnet eller så vil det regne om ikke så lenge.

Det var millioner av de døgnfluene.. Helt enormt. De hang i klaser på bardunene til teltet og tarpen, hvert gresstrå og hver gren var dekket av de der. Men det ga null og niks utslag på vannet i form av bevegelse/vak. Kommer med en oppfølger fra når vi flytta oss til vest-Finnmark..Så bare følg med!

Jeg tenkte også at Wiglo hadde for høy vekt, men så testet jeg i helga og er helt frelst. 6 kg fordelt på to voksne er ikke krise for vintertur i mine øyne i hvert fall, men jeg har jo også med meg minst ett barn, og da er det bare utrolig deilig med all den plassen både inni teltet (eller hva det skal kalles) og i forteltene. Jeg er også imponert over hvor enkelt det var å få opp; vi var to voksne som aldri hadde gjort det før og som hadde glemt bruksanvisninga hjemme, og klarte det på 5-10 minutter. I nærmest stummende mørke.

Skal dere bære teltet på turer om vinteren lønner det seg å velge et telt som ikke veier mer enn nødvendig, mye av det andre utstyre som også må være med, veier også mer enn sommerutstyr, så totalvekten kan bli litt i tyngste laget om teltet er for tungt. Dere må også vurdere om dere skal flytte leir hver dag, eller ligge fast på ett sted, da er det noen vurderinger i forhold til type telt dere bør ta: Et tunelltelt fungerer fint om vinteren, men kan lettere bli tynget ned av snø om dere er lenge borte fra teltet og det snør kraftig. Et tunelltelt er lett å sette opp, veier forholdsvis lite og gir god plassutnyttelse i forhold til vekten. Tunelltelt finnes med ett eller to fortelt, noen modeller har enten ekstra stort fortelt eller ett lite og ett stort. Med to fortelt har dere alltid en inngang i le, og det vil være tilnærmet lik takhøyde i hele lengden, dessuten er endeveggene rette slik at ikke soveposen kommer i kontakt med teltduken og blir våt. Et kuppeltelt tåler bedre å stå i mot større snølast, kan være litt vanskeligere å sette opp enn et tunelltelt, veier som regel mer enn et tunelltelt med like stor innvendig plass, noe av den økte vekten kommer av antallet stenger. Et kuppeltelt vil være høyest på midten, men på grunn av skråvegger kan noe av den innvendige plassen bli "borte", kuppelteltene finnes med en eller to innganger. Et annet moment i forhold til totalvekt på et telt om vinteren er hvor mange plugger teltet har, en snøplugg veier fra ca 60g (30cm) til 95g (50cm), da betyr det litt om teltet trenger 18 eller 25 plugger. Ski og staver kan selvsagt brukes, men skal teltet stå på samme sted i flere dager, så er det stor sannsynlighet for at der skal bruke skiene og stavene. Det er veldig greit at takhøyden på et vintertelt er såpass god at det går å sitte oppreist i innerteltet, da fortrinnsvis oppå liggeunderlaget slik at det ikke blir kaldt å sitte, er dette 7-9cm høyt må dette tas i betraktning i forhold til takhøyden. Dere trenger kanskje litt mer plass i teltet på vinteren enn på sommeren, det finnes 2 manns telt som sikkert er store nok, men 3 manns gir litt bedre plass og Comfort og burde være stort nok. Ser det er noen som foreslår Wiglo, det er et flott telt, men er mye større enn strengt tatt nødvendig, 6kg er også litt mye å bære på, et Svalbard 5 veier over 5kg, det samme gjør Svea 4. Svea 3 veier ca 4.5kg, men har i følge Helsport "mange plugger og bardunfester", noe som ikke bare er en fordel og gjør at totalvekten blir ganske høy på grunn av dette. Et telt som Hilleberg Nammatj 2 veier 2.3Kg, Nammatj 3 veier 2.6Kg, med stort fortelt veier Nammatj 2GT 3kg, og Nammatj 3GT 3.3Kg (vekt uten plugger) Dette er noe av de letteste og sterkeste tunellteltene som finnes som er egnet til vinterbruk. Alternativer med 2 fortelt fra Hilleberg er Kaitum og Keron, Alternativer for kuppeltelt er Jannu, Staika og Tarra som alle veier et stykke under 4kg. Hilleberg teltene koster litt mer, men har høy kvalitet og styrke, fra tid til annen selges de med 15-20% rabatt om dere venter og ser litt.

Helsports fjelltelt tåler vind. Og der er luftingen kontrollerbar. Best på de med stormmatter. Undrer på om noen av dere har vært i slike telt, når det blåser kulig i kastene, eller mer...

Er ikke fargene litt vel sterke til å bli brukt i byen? Har selv blitt fortalt at jeg så ut som en appelsin... Slik jeg ser det har Norrøna rettet seg mer mot nye segment. Til frikjøring på ski så er f.eks. Lofotoen serien helt banebrytende, og sterke farger er viktig pga sikkerhet. Så har man fått mer fokus på lett vekt (Bitihorn serier). Lett vekt betyr ofte mindre robusthet. Hadde en bre/klatretur opp til vesle galdøpiggen for noen år siden. Pga alt for sen start fikk vi rappellen ned og turen over breen tilbake i mørke. Skled litt på rompa på breen - det er noe jeg ofte har gjort med goretex...men fjellräven vidda buksen jeg hadde på meg likte det ikke. Han jeg gikk sammen med hadde en packlite bukse fra Haglöfs...som så ut som en sil etterpå. Jeg synes ikke problemene vi fikk med plaggene skyldes produktet, men heller at vi ikke brukte det til tenkt bruk: packlite er kort og godt ikke sterkt nok for klatring, og g1000 tålte tydelig nok ikke min bruk. Hva tenker jeg om Norrøna? For meg har de perfekt passform. De har løsninger som gjevnt over passer veldig bra til mine aktiviteter (topptur på ski, og dagsturer med lite baggasje). Andre er bedre på vekt, og det er sikkert de som har mer robuste produkter - men synes de har truffet et godt kompromiss. Synes generelt sett at det er dumt at jakker som brukes om vinteren i norge ikke har klaffer over glidelåsen - det gir en ekstra trygghet dersom noe skulle skje....men det virker som om den tid er forbi.

Med tanke på at det er sommerbruk du ser på og det kun er til deg selv, hva med Tarptent Moment DW med helt innertelt? Masse lufting, både i endene og høye ventiler som kan brukes selv om det regner. Du kan flytte på innerteltet slik at du har god plass til å lage mat også. Tipper at med helt innertelt er du på rundt 1kg. Jeg har selv en Scarp 2 og ville ikke nølt med å kjøpe et telt til fra TT. (Faktisk så har jeg lyst på Moment DW, mest sånn fordi...)

Nei man ser kansje litt trend og marked utifra kolleksjon. Bare fargene tilsier jo at primærmengden av det som selges kommer til å bli brukt som regnjakke i byen Da trengs det ikke legges så stor vekk på slitasje på skuldre etter tung sekk. Har jo vært slik en tid. LIksom kult å ha glidelås i annen farge istedenfor å ha stormklaff, sistnevnte hvertfall det jeg foretrekker. Mye har og blitt så lett at det vanskelig kan ha god slitestyrke til aktivt bruk. Slike plagg er altfor dyre for meg til å skaffe ny hver sesong pga nye kule farger og at det er utslitt på et år. En liten digresjon. KJøpte første membranplagg for over 10 år siden. Et sett bukse og jakke av merket Steelhead for den store sum a kr 700,-. LItt vinteraktid med dobbel snømansjett på beina, langsgående glidelås, jakka hadde avtagbart for og snøskjørt bla. På jakka gikk det en søm i nettingfor etter 3-4 år men det var lett å fikse. Etter mange vask gjennom årene begynte membran å "flasse" litt nederst i hetta og i overgang til nakke. Det skjedde først for 2 år siden. Men brukes sette enda en god del enda. Så når noe til en slik pris holder bra burde hverfall Norrøna, Bergans og slike "kvalitetsmerker" holde mange år med aktiv bruk.

Grattis. (Det er svensk og betyr gratulerer)

Til sjøen i dag, både med og uten fiskestang, men uten nevneverdig fangst.

Så hvis vi skyter en gaupe som jakter på innmark blir den så redd at den ikke går mer i innmark, men holder seg til utmark?

Jeg misliker sterkt på at noen plutselig dukker opp over horisonten og skal kline teltet sitt innpå mitt. Såfremst det ikke tilfeldigvis skulle være tvillingene Thybo som dukker opp, så pakker jeg ned og stikker asap. Når jeg er i fjellet, så er jeg der for å være alene og kun ha naturen og elementene rundt meg. Så enkelt er det med den saken.

6 av 24 sør-trønderske kommuner ligger på Fosen, et område som i tursammenheng er et helt ubeskrevet blad for meg. Det var på tide å endre på det! Sist lørdag pakket kjæresten og jeg sekkene med alt vi trengte for et døgn i fjellet, og tok 10-ferga over til Rørvik. Ikke akkurat tidlig, men hallo…. det var jo helg! Vi fortsatte nordover på Fosenhalvøya mot Lonin (via Åfjord) der vi kjørte innover en bomvei i 6 1/2 km.Ved et infoskilt for Inner Vargfossnesa naturreservat startet vår vandring mot Dåapma (644 moh), som er kommunetoppen i Roan. Jeg hadde et ønske om også å sope med meg Finnvollheia (kommunetopp i Åfjord) når vi først hadde kjørt så langt siden den ikke ligger mer enn ca. 3 km. fra toppen av Dåapma (som jeg tror fosningene kaller for Skurven). Fra starten av tuen. Utsikt mot Vargfossnesa naturreservat. Vi startet turen i deilig sommervær. Litt vind, men med 18-19 grader i skyggen, ble det fort varmt i sola der vi gikk med tung oppakning. Turen til Dåapma kan fint gjøres som en dagstur (18,5 km t/r ifølge min gps), men vi hadde lyst til å være i fjellet over natten. Det er tross alt noen mil å kjøre fra Trondheim og det koster en liten formue i bom + ferge, så det var ingen grunn til ikke å «få valuta» for pengene. Fra parkeringen går stien sør for Grønliklumpen i myrlendt terreng, men ikke fullt så myrlendt som naturreservatet sør for stien som består av skikkelig blautmyr og myrtjern. Regnet som har dryppet rikelig over Trøndelag den siste tiden gjorde vandringen til en relativt bløt, møkkete og tung affære. Heldigvis hadde vi iført oss gamasjer som tok seg av «møkkajobben» så buksene våre forble rene og pene. Det går tydelig sti helt opp til toppen av Dåapma fra parkeringen, og stien er merket av Fosen turlag. Ved Kjølåkerbekken er det bygget en stor og stødig bro så man passerer trygt og tørt over på andre siden. Ellers er det et par mindre bekker som må krysses på turen, men disse er enkle å steingå. Etter å ha krysset Kjølåkerbekken forsvinner stien inn i skog før den slynger seg oppover mot snaufjell-lignende terreng. Selv her oppe var det en god del gjørmete terreng å forsere, men det var greit nok om man ikke er redd for å bli møkkete. Etter en stund fikk vi øye på Storheitjønnin; en klynge små og store tjern omkranset av fjell på drøye 500 moh. En liten idyll midt i heilandskapet. Fullt så idyllisk var ikke bakken opp fra tjernene. 100 høydemetre i løpet av no time kjennes godt, spesielt med tunge sekker på ryggen. Vel oppe fortsetter det slakt nedover i retning Skurvvatnet. Vi tok dagens lunchpause her oppe i høyden før vi fortsatte ned mot vannet. Stien går ikke helt ned til vannet, men vi hadde planer om å sette opp teltet her før vi gikk videre mot toppen. Å finne en god teltplass var imidlertid ikke lett. Det ser kjempeidyllisk ut på avstand, men når man kommer nære, ser man at vannet for det meste er omkranset av våt myr. Vi fant til slutt en lyngrabbe som ble vurdert som tørr nok. Litt mer humpete enn ønskelig, men iallefall tørr. I sørenden av vannet kunne vi se mørke skyer nærme seg, så det begynte plutselig å haste litt med å få opp teltet. Heldigvis er det et enkelt telt å slå opp, så vi rakk det med noen få minutters klaring før regndråper trommet på teltduken. Ja, ja.. det var bare å ta det med ro mens regnet fikk gjøre fra seg. Det finnes verre ting i livet enn å ligge tørt og varmt i et koselig telt mens regnet øser ned utenfor. Rett før fem på ettermiddagen klarnet det opp igjen og vi fortsatte med bare en sekk (type betydelig lettere) mot toppen av Dåapma. Tror det tok ca. 50 minutter før vi sto på toppen. Varden er ikke akkurat imponerende, men det er iallefall en kasse med toppbok der. Rett nedenfor toppen er det et par småhytter og inngjerding for rein, men denne kvelden var det verken samer eller tamrein å se. Ønsket om også å få med seg Finnvollheia på denne turen ble skrinlagt på toppen av Dåapma. Det var for sent på kvelden, og nye regnskyer så ut til å trekke inn over oss, så etter en god pause på toppen vendte vi nesa tilbake til teltet. Nok en gang hadde vi flaks. Da regnskyene nok en gang begynte å slippe sine dråper, satt vi trygt inne i teltet og kunne koke vann i forteltet så vi fikk laget oss middag av typen Real turmat. Bygene varte ikke så lenge, men vind overtok for regn, så bålet vi hadde klart å sanke sammen ved til (og det er ikke lett i dette terrenget!), ble droppet. Riktignok er det vel ingen fare for lyngbrann lenger, men det er ikke så hyggelig å fyre bål når vinden tar tak i det (pluss at terrenget rundt var klissvått etter regnet). Kvelden ble derfor tilbragt i teltet med småsnakk og lydbok før vi gikk tidlig til sengs. Som vanlig sov jeg elendig og dormet bare av innimellom. På morgenkvisten tok jeg ut øreproppene og kunne høre at vinden hadde tiltatt i løpet av natta. Ingen sol hadde kommet opp på himmelen heller. Det merker man i tilfelle fort i et telt. Men det regnet iallefall ikke. Da jeg senere gløttet ut av teltet var det faktisk ganske ok vær. Lettskyet, men intet regn og gløtt av blå himmel. Helt fint turvær altså. Vi stresset likevel ikke med å komme oss avgårde, og klokka viste 10 før vi begynte på returen tilbake til bilen. Ved Kjølåkerbekken tok vi en kort pause før vi fortsatte til bilen. På parkeringsplassen er det satt opp en gapahuk, men innen vi kom dit skinte solen fra blå himmel, så vi valgte å ta lunchen på bordet utenfor gapahuken. Kjæresten og jeg kan se tilbake på en flott tur på Fosen denne fine sensommerhelgen. Lite folk å møte i fjellet, så her slipper man å gå i kø. Mye myr og mye tuer, så det er ikke bare bare å finne en god teltplass, men den som leter, han finner 5 kommunetopper gjenstår på Fosen, så det er bare å si på gjensyn! ------------------------------------------------------------------------------ Original turrapport med flere bilder finnes her: https://stifinner.wordpress.com/2014/08/25/daapma-kommunetopp-i-roan/

Heisann alle fjell og friluftsfolk der ute! Jeg har nettopp snekret sammen en film fra en ukes vandring i Finnskogen. Sakser som vanlig rett ut fra youtube: "Bli med på en tur til den grenseløse Finnskogen, skogen som tar deg med til en annen tid. Her bosatte finner seg på 1500 og 1600 tallet på grunn av uro og kriger under svenskekongen. På Finnskogen fikk de gratis mark mot at de ryddet den selv. Mange av de gamle bostedene og torpene står fortsatt igjen, mens mye er tatt tilbake igjen av naturen og bare restene kan skimtes. Våren 2013 begynte jeg på leden som strekker seg fra Morokulien i Sør til Søre-Osen i Nord. Jeg avsluttet på Fall på svensk side og våren 2014 startet jeg på det som skulle bli en ukes vandring mot enden av leden." Håper dere tar dere tid til å se filmen og kom gjerne med tilbakemeldinger. Sånt er morro! Vennlig hilsen Magnus Rismyhr

Har som mange andre her på forumet, sverget til Norrøna tidligere. Jeg har hatt Trollveggen jakke, Dovre-dress, Falketind-dress m.m. Jeg har opplevd delaminering av membranet på en Forelhogna GTX bukse, denne ble bytta til en Falketindbukse av Norrøna uten kostand for min del, på tross av at buksa var 2 år gammel. Super service! Men - passformen på de siste modellene jeg har prøvd er helt off for min del. Tidligere var passformen på Dovre, ca 2000 modell, perfekt for meg. Siste GTX versjon passet meg overhodet ikke. Alt for trang rundt livet, og alt for lang og vid. Samtlige kompiser som prøvde klagde på det samme. Det samme gjelder Finnskogen og til dels Recon. Nå kan jeg ikke påberope meg retten til å kalles en sylfide, men vil hardnakket kreve å kalles innenfor normalen Jaktkompisen kjøpte Trollveggen jakka som erstatning til en Bergans av ukjent modell. Trollveggen jakka lekket vann, og etter x antall reklamasjoner på jakka via forhandleren, så har han tatt i bruk Bergansen igjen. Konklusjonen min er at der er flere produsenter som tilbyr bedre produkter til samme pris, les bl.a. Arcteryx. Dermed er ikke Norrøna med i vurderingen min neste gang noe nytt skal kjøpes inn.

    Før var det meir frysing pga våte klede. Det var meir klestørk, noko som gjorde det råare og mindre triveleg i hytte og telt. Og det var mykje meir kvieleg å koma seg ut i dårleg vær. Alternativet var pvc-regnklede som ein ikkje kan rekne som særleg behagleg å bevege seg i, og våt vart ein dersom ein var i aktivitet. Må ein? Det kan sjølvsagt diskuterast. Men det gjer at ein kan ha eit langt meir aktivt liv ute!

Det er et Mountain Hardware Direct2 telt. 2 manns telt men kommer vel til mest å bruke det som helårs solotelt. 1.12 kg uten plugger. Har nå god sovepose, liggeunderlag og telt med samlet vekt på 2,5 kg. Skal bli herlig å gå på høsturer nå.

Gikk fra Glitterheim til Glittertind lørdag. Skodde, snøvær og flatt lys gjorde at vi stod på toppen et halvt minutt før vi fant ut at vi faktisk var på toppen Uheldig med været, men alt i alt en fin tur!

Alle produsenter har mandagsmodeller Har prøvd Solomon tidligere, sikkert bra sko men de passer ikke mine føtter.

I avisartikkelen over står det at det dreier seg om en "ungstut". Bildet gir ikke inntrykk av den faktiske størrelsen, men en ungstut kan hende ikke er så veldig stor. Nå er vel høylandsfe også litt mindre enn de svarte og hvite kyrne vi ser overalt ellers. Rein er heller ikke så veldig store, så jeg har ikke noe problem med å tro at ei svære gaupe prøver seg på noen av disse, men avisartikkelen sier videre "etter det som sannsynlegvis er gaupeåtak" - så helt sikkert er det vel ikke at det var ei gaupe alikevel. Kanskje det var en snøleopard fra Russland - det kommer jo mye annet rart over grensa vår østfra (villsvin, mårhund, hjortelusflue etc)

Fin rapport fra et fint område, bare synd ikke fisken ville la seg lure denne gangen

Synd du ikke fant noe fint sted å telte ....

En kompis av meg med x-antall feltdøgn i året gikk vekk fra Norrøna når han opplevde med to jakker (husker ikke modell) at membranen løsna. Den ene jakka fikk han også problemer med glidelåsen på, samt at snøringen/strammingen røk. Kanskje gode, gamle Norrøna er i ferd med å bli mer et merke for bybruk enn feltbruk?

Fantastisk turrapport.. Du/dere klarer å gjengi stemninga fra villmarka i mitt nord på en suveren måte. Ser virkelig fram til å lese mer om deres eventyr i landets mektigste landsdel. Man får bare lyst å gi faen i alt som heter jobb og sivilisasjon, pakke sekken og komme seg i felt. Så, hva er problemet? "Mørketida" eller "blåtida" som jeg kaller perioden fra sent november til tidlig februar, er magisk. Antageligvis kanskje noe av det mest spektakulære og unike man kan oppleve, både å leve generelt under innflytelse av, samt å bevege seg ute i ødemarka på. De enorme kontrastene i klima og lysforhold er det som særtegner nordkalotten, og som gjør det så uendelig mye mer spennende og karakteristisk enn de sørlige deler av Norge. Men hva betyr vel det for en klimaflyktning. ***** Heder og ære til rapportforfatteren/ne! Dere har skjønt det.

Bare du ikke når 9999+1, for da går verden helt sikkert under!

Flott tur i Brungmarka, lørdag til søndag. Vi slo leir ved Storavatnet, en ørret ble fangsten. Mye vær lørdag, sol, regn, sol, regn, men utpå kvelden roet det seg og vi fikk fyr på bålet. Bare sol søndag, helt til vi satte oss i bilen på Brøttem, da begynte det øsregne, noen ganger har man flaks!

Jeg har selv en olympus TG2, og synes så langt at det gir gode nok bilder. Og kameraet er med, noe som er avgjørende for i det hele tatt å få bilder. Og uansett kamera, så er det personen bak som tar gode eller dårlige bilder... (Og jeg har gjennom årene brukt MYE penger på analogt Leica utstyr, uten å få "gode" bilder.)

Vi så en hel del rypekull med små kyllinger. Gjerne 4-6 kyllinger pr par. Så det var faktisk rimelig brukbart i forhold til hva jeg hadde forventet.

Jag gick faktiskt och köpte mig en Gopro idag och än så länge är jag nöjd. Det kommer nog ta ett tag innan man är duktig på vinklar och sånt men träning ger ju färdighet. På nästa fjälltur så hänger också min Nikon Coolpix P5100 med som jag hittade i byrålådan. Jag kommer ihåg att den tog riktigt bra bilder förr så jag hoppas att den gör det fortfarande haha. Jag återkommer med en rapport efter fjällturen nästa vecka

Jeg har en fantastisk boxergutt på 5 år Nitro er veldig glad i lange turer, agility og spor Jeg valgte boxer fordi jeg synes de er utrolig morsomme og de har så stor personlighet, en klovn som er snill med alt og alle. Så er de også store og robuste nok til å kunne brukes til både trening og tur

Gaupe som prøver seg på en okse? Virker helt usannsynlig. Dette må være "one in a million" - anbefaler at du holder fast ved ditt tidligere syn på rovdyr i norsk natur.

Et av de få produktene jeg absolutt vil anbefale. Også til vinterbruk. Lett og varm.

Du kan fint klare deg med en sommerpose, men da kan du måtte belage deg på å ligge fullt påkledd på natta (det funker det også). Et godt liggeunderlag er greit å ha med og f.eks. en fjelllduk fra Jerven eller Helsport kan være bra å ha med som ekstra isolasjon i tilfelle kaldvær. Det hender det er vintervær sommerstid i Børgefjell nemlig 15. juli 2013:

Hvis du bruker skoene hver dag gjennom hele året, så vil jeg tipse deg om å ha to par sko du kan bytte på å bruke. Da får skoene seg en pause innimellom der de kan tørke skikkelig. Vil tro holdbarheten ikke blir like god dersom de er fuktige gjennom hele året.

Tatt litt bilder i det siste, ingen andre som har gjort det?

Heftig runde i Photoshop, men slik blir vel godtatt i 2014?

Jakkene har blitt sendt inn til Norrøna og de har vært godkjent som reklamasjonsak hver gang. Kundeservicen er god den, men det hjelper jo ikke hvis produktene ikke holder mål.

Som du ser er det flere veier å gå, men jeg har "landet" på å gå opp Aksladalen. Stigningen fra Jønnebu er temmelig jevn og grei å gå. Når du kommer på "høyde"med Klokksteinstjønna tar du av fra stien og og gå ditt. Oppstigningen til Kloksteintjønna er ganske bratt, men ikke så lang. Fisket kan være fint der, og det er også flere gode leirplasser. Ellers viser jeg til mitt svar av 7 mars. Om du velger Hardangervidda, med utgangspunkt fra Synken er det ikke altfor slitsomt å gå inn til Holken, og slå ler der. Derfra er det kort vei videre til et eldorado av vann; Viktjønnane. I området er det også god mobildekning. Jeg kommer nok til å ta en tur i dette området i august. Ellers er kanskje det enkleste å ta båten fra Synken inn til Mår, og fiske i to vassdrag som ligger rimelig i nærheten av hverandre. Skjorteåe og Kossdalsåe. Meget lettgått terreng. Her må du opp i høyden for å finne mobildekning. For lettere å finne steder med mobildekning, ber jeg bestandig min kone om å sende meg et par meldinger hver dag. Når jeg så ønsker å ringe, slår jeg på mobilen, og plutselig kommer meldingssignalet inn. da er det stort sette bare å fingå å se på "søylene" for å finne det beste stedet å ringe i fra. Noen ganger er dette kontaktstedet så akkurat at forbindelsen brytes om du snur på hodet Bilde fra Holken 1. Sti med dyregrav 2. Leirplass 3. Oversikt .