Vinnerliste

"På sparket" tur med hunder og hengekøye i nærheten av der jeg bor, kun for ei enkel overnatting for kosens skyld. Fem ganger i løpet av natta gikk alarmen fra hundene: "Pass på, pass på!! Uvedkommende i leiren!!". Hver gang hadde jeg nesten sovnet, så jeg var såpass i ørska at jeg aldri fikk sett hva det hva for besøk. Men jeg stoler på vaktmannskapene når de sier at det var masse skummelt der ute i buskene i natt. Og at de SELVSAGT gjorde sin plikt og jaget dem så langt bort at de sikkert ikke har stoppet enda. ..og det var den helga..

Sørvest i Etnefjellene tilbrakte jeg helga

Fin kveldstur til 234 - Hodnafjell. Kommunetopp på Rennesøy. En gedigen utsikt over Ryfylket !

Last Saterday I went back to my igloo on the Tellglacier to see if it was still standing. Surprise for me, it was still standing, also the second floor was there, only it was to low to sleep there, so I slept on the first floor. Amazing to see that after 5 months the igloo is still up. It will melt down in 3-4 weeks On Sunday morning I took this picture:

Litt forsinket 17.mai tur rapport, da feberen har herjet kroppen i noen dager! Tradisjonen tro, skal 16-17 mai feires i det fri! har vel gjentatt suksessen siden 1998! De siste årene har kone og unger hengt med, men i år satte sykdom en demper for det! Jeg satte avgårde i kveldinga, med fiskestang, fotoapparat, og god mat! hadde peilet meg en liten øy på flekkerøya, hvor jeg lå an til å få fred fra 16 mai-festivitas. (etter tråling frem og tilbake fant jeg den eneste plassen som var liggbar:) Jeg satt opp leir, og fikk igang kaffevann! Mens jeg satt og tok inn skjærgårdsintrykkene, begynte sjøørreten å danse! Fiskestangen ble montert, og første kastet fløy utover! Istedenfor det vante plasket, kom det et tsjock! og sluken satt fast i en sprekk på ei lita holme! Typisk! (Ble ingen sjøørret på meg, men torsk til kvelds ekke dårlig det heller:) (utsikt mot Øksøy fyr på natta) (ble en godplass:) Hurra for 17 mai

Hei naturfrelste mennesker. Jeg har iløpet av denne vinter og vår laget en liten naturdokumentar. Jeg har filmet elg, orreleik og tiurleik, pluss mer. Håper den kan være av interesse og til undeholdning. Det er den første naturdokumentaren jeg har laget (om ville dyr og slikt) og setter stor pris på tilbakemeldinger om hva som er bra og hva som er forbedringspotensiale.

(Jeg skrev opprinnelig en lengre turrapport, men når jeg skulle lagre den så feilet det og jeg mistet det jeg hadde skrevet. Så her kommer det en kortere og raskere skrevet rapport). Istedet for å gå meg vill i mylderet i Oslo sentrum velger jeg heller å 'flykte' til Nordmarka og gå meg vill i mitt eget lille enmanns 17. Mai-tog der, i det som vårt land kan være stolt av, vår natur. Så fredag før dagen tok jeg sekken på ryggen og la i vei fra Hakadal. Kveld ved Søndre Måsjøen. Selv om det fristet med bål så valgte jeg å holde bålforbudet, istedet hengte jeg opp lanternen min som ga et hyggelig lys i mørket. Fra Hakadal gikk jeg forbi Elvannet og Kroksund før jeg slo opp telt ved Søndre Måsjøen og nøt en stille og rolig kveld ved siden av vannet. Rotvelt Avenue. Blåstien langs østsiden av Hakloa bærer preg av skogsdrift, rot og mange falne trær. Slitsomt å gå igjennom. 17. Mai våknet jeg opp til blå himmel. Etter at frokosten var inntatt var det på med sekken og starten på mitt lille 17.Mai-tog gjennom marka, i sekken vaiet det et lite flagg. Tanken var å gå til Spålen, men det viste seg å bli litt for ambisiøst, da jeg hadde noen planer om å gå innom noen kjentmannsposter på veien (Plaga og Høyde 614 øst for Søndre Branntjern). Jeg endte opp til slutt opp ved Vesle Sandungen, så ikke så veldig langt unna der jeg startet fra. Men på veien hadde jeg vært innom Trehørningen, Haklokalven (spiste lunsj der, hvor den blå himmelen hadde endret seg til grått og litt småsurt), Skinnskattberget og Branntjernhøgda (hvor jeg møtte på snø verdig et besøk av Tom Stensaker). Jeg hadde tenkt å gå over Branntjernshøgda til Katnosa, men det var fortsatt en god del snø der og ønsket ikke å vasse i den pga min tunge sekk. Utsikt fra Branntjernhøgda. Store Sandungen nedenfor. Lengre ovenfor var det mye snø. Fant en fin teltplass ved Vesle Sandungen i det solen viste sine siste stråler før den forsvant bak en sky og til slutt horisonten. Småfisk gjorde salto opp av vannet og ned igjen. En hyggelig kveld etter en lang tur i marka. Ved Vesle Sandungen. Søndag var det lett dis og overskyet, men klarnet helt opp når jeg satte kursen nedover igjen. Turen gikk videre til Langli og Sørkedalen hvor jeg plukket opp en ny kjentmannspost på veien (Salthulsbroen). Strålende vær og varmt. Kom ned til kaféen hvor jeg ble hentet av bussen, jeg var ikke den eneste på bussen med flagg i sekken på vei tilbake. Søndag og flott vær ved Vesle Sandungen på vei ned til Sørkedalen. Ruten: Fredag: Hakadal - Elvannet - Kroksund - Søndre Måsjøen. Lørdag: Søndre Måsjøen - Trehørningen - Sølvvika - Østre Hakloa - Haklokalven - Skinnskattberget - Store Sandungen - Branntjernhøgda - Store Sandungen - Vesle Sandungen. Søndag: Vesle Sandungen - Langli - Sørkedalen. Tarjei

In December 2013 I took a Full Moon picture at my campsite. Of course I had to take a Full Sun picture at my campsite last Sunday. Look at the text on the ski"s .......... I also re-opened my snow cave, it was still possible to sleep in it.

17. mai tog på 18. mai. Bynuten i finvær, men ikke alene. Det har blitt en del turer til Bynuten opp gjennom årene. Sjelden helt alene, men det har forekommet. På denne turen var vi ikke alene. Normalt vil det være tre fire biler på parkeringsplassen ved Seldalsheia når vi kommer. Denne gangen var det nærmere 20. Og været får ta mye av skylda. Sol, lite vind og høy temperatur. Vi var ikke mye i tvil om at det ville bli varm i bakkene oppover. Kort ullbluse var påkrevd. Egentlig kunne vi ha tatt på kortbuksa også, men det kan være betydelig kaldere helt øverst. Så sånn for sikkerhets skyld gikk vi i langbukser. Og godt var det, for vi hadde antakelig blitt solbrent på lår og legger – det får være trøsten. For varmt var det. Vi hadde selvsagt bestemt oss for å ta det med ro opp bakkene. Og med så mange på tur var det også noen som startet rett før oss. Vi holdt nesten samme rolige fart som et par, men tok forsiktig innpå. Etter en stund var vi i ryggen på paret, og skulle normalt ha glidd forbi. Det ble ikke slik, farten ble satt opp og vi måtte da enten presse oss forbi, eller bli etter. Og ikke overraskende, vi presset på. Det fikk også innvirkning på resten av turen. Startes turen i god fart, blir det litt fart i sakene videre. Og vi for forbi en god del folk oppover mot toppen. Nå var det forhold til å gå fort. Tørt i bakken og på steinene. Øverst oppe trakk det litt, vi snakket med en kar som satt og spiste, men hev i oss saften (kald denne gangen) og snudde på hælen. Nedover møtte vi selvsagt de samme som vi hadde passert. Og vi tok også igjen noen som hadde startet på nedturen litt før vi kom ut til toppen. På nøyaktig det stedet der jeg hadde sagt vi ville ta de igjen. Litt nede i bakken gikk vi på kjentfolk, og fikk en liten prat om hei og tur. Det er alltid hyggelig å treffe fjellfolk igjen. Alt i alt var det bare hornorkesteret som manglet for at det skulle være et forsinket 17. mai tog. Alle som kom imot oss var ikke i like god form. Noen er tydelig kjørt alt før de er kommet halvveis. Mens andre bare kjører på, og helst springer opp bakkene. Og hyggelig nok. Det var mange hunder med, og de aller fleste ble holdt i band. På slutten av turen ned de siste bakkene, var ikke beina like myke som da vi startet, og det ble bare å holde jevnt tempo. Nede på veien kunne vi telle over 80 biler, det er ikke mange gangene vi har vært på tur til Bynuten i selskap med så mange folk. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Fredag til lørdag på Vigelandsvannet i Aust-Agder. Med kjæresten og en kompis. Det ble tatt tilsammen 24 fisk det den største var 230g så ikke noe stort, men samtlige var fine og rød.

Tilbudet gjelder fortsatt. Prisen blir bare ikke satt ned før du har lagt varen i handlevognen på nett

Du har lagt merke til det du også ja ... Tror kanskje ikke det er noe sjakktrekk å ha på akkurat den hetta dersom man f.eks. skal møte noen for første gang, nei. Men varm, ja definitivt.

Heisann Alex! Skikkelig fin film du har laget, liker veldig godt den "langsomme" måten å filme på. Det begynner å bli sjelden vare i vår generasjon. Artig at besøkte Hærfangkjerka, vært mye i det området da jeg er fra Fetsund. Er veldig nysjerrig på Hølvannet naturreservat, hadde planer om å padle der for noen uker tilbake men veien inn var bommet så jeg fikk ikke kjørt inn kanoen så da ble det Rømsjøen istedet. Men uansett, kjempe film! Håper vi ser mer fra deg fremover. PS: Du får bare rope ut hvis du er gira på en tur (hint: hølvannet naturreservat) Vennlig hilsen Magnus Likte forresten "Frustrasjon" delen, litt "behind the scenes/rett fra leveren" hører alltid med haha

Og hetta på WM Flash får jo enhver person til å se helt Awesome ut Det er forresten salg på den danske outnorth siden, så man kan få tak i WM Flash jakken til 1149 danske kroner (+ fortolling inn til Norge om du liker slikt... ) Bare gå til outnorth.no - forandre til dansk versjon og sorter på merker - western mountaineering

Fiskars Extract SW73 tursag til 299,- på Plantasjen (tok den med i farta da jeg kjøpte jordbær, blåbær og tomatplanter i stad) Missing Link dunvest til 499,- på Obs!

En fin runde er grov skissert opp Røavassdraget til Rogen, inn til Revsjøen over Gråvola til Nedre Muggsjø og deretter følge ned Mugga. Det er en rekke åpne buer som er verdt en overnatting langs dette strekket også, avhengig av hvor mange dere er. Myggmessig er det et veldig fint tidspunkt dere har tenkt å ta turen. Gisle

Da var vi på samme plass, men vi startet turen tidligere på dagen. Rene 17. mai tog oppover, manglet bare et hornorkester. Og over 80 biler på parkeringsplassen da vi ko ned.

Endelig ble kanosesongen innledet med en tur mellom spredte isflak på Målselva.

Da jeg kom hjem i går, lå det 3 stk pakker til meg i postkassa, som jeg ble ferska med av Hun-som-må-adlydes mens jeg åpna dem i furtebua mi... Konemor blir direkte muggen noen ganger når man kjøper nytt turutstyr...vel....når sant skal sies er det jo egentlig fullt i furteboden, så en viss forståelse for at det reageres har man jo. Og man er jo ikke altid overstrømmende positiv selv når nye sko og handvesker dukker opp...klin like de ørten andre parene som står i skapet og aldri blir brukt... I alle fall, sånne reaksjoner er jo ikke moro, når man har gått og siklet rundt postkassen i en ukkes tid i forventning og lengsel etter det nye utstyret som er på sin langsomme ferd gjennom et langstrakt land... Så jeg tenkte at en tråd her hvor man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg, samt sladre om hvor man har kjøpt det og til hvilken fantastisk tilbudspris som forsvarte kjøpet av din ørtende jaktkniv, eller gamassjer med grønn glidlås isteded for sort som du gadde tre av fra før...gjør seg...så post hav du har brukt dine surt ervervede penger på til turutsyr, eller gi utrykk for din beundring, missunnelse eller hva som helst over andres kjøp... Mine kjøp var: 1 stk Molle bag til Nalgene flaska mi med Ollicamp space saver krus - Ebay- 11 $ 1 stk 16gb minnekort - Ebay 7$ 1stk rødspritbrenner (trangia-kopi) med kjelstativ som passer i solo kokesettet mit.10$ Alt inkludert frakt fra Hong Kong!

November er en flott tid for å være ute på tur, med fine farger i fjellet og mange steder en overgang mellom høst og vinter. Jeg hadde noen dager fri og uten andre planer tidlig i måneden og bestemte meg for å gå noen dager på tur. Etter litt kartlesing og tips fra en annen her på forumet valgte jeg å legge turen til Luksefjell. Luksefjell er et stort sammenhengende skogsområde i Telemark, Vestfold og Buskerud med noen fjellpartier. Mest kjent er kanskje Sauheradfjella og Skrimfjella, som utgjør Skrim og Sauheradfjella Naturreservat. Mitt inntrykk er at det er få som går lengre turer i dette området. Den sørlige delen av Sauheradfjella (med bla. Narefjell) og de østlige delene av Skrimfjella (med bla. Styggmann) ser ut til å være godt besøkt, men nordover i Sauheradfjella og lenger vestover i Skrimfjella, samt hele området mellom disse fjellpartiene virket for meg å være lite besøkt. Turen startet tidlig en tåkefull mandag morgen. Det hadde vært svært mye nedbør dagen i forveien, så jeg visste at terrenget ville være vått. Demningen man går forbi ved Svanstulvannet gav en viss indikasjon. Turen gikk langs grusveien rundt Svanstulvannet. På nordsiden av vannet begynte jeg på turen over Sauheradfjella. Jeg droppet å besøke Narefjell (den høyeste toppen, fint mål for dagsturer) og la opp ruten ganske direkte over midten av fjellpartiet. Slik så ferden over ut: På tross av en del myrområdet (som var mye våtere og større nå som det hadde regnet så kraftig) går turen over Sauheradfjella ganske greit. Det går jo litt fortere når man kan følge sti og blåmerking. På dette bildet ser man både et par klopper og et stort blått merke: Når man kommer helt nord i Sauheradfjella så møter man på en bratt nedstigning mot Eiangen. Mens man ennå er oppe i høyden tar man da rett østover i retning DNT-hytta Sommerseter. Der møtte jeg noen storviltjegere som slepte rundt på en elg (det går grusvei opp til hytta, ligger i en lomme som sniker seg innpå grensene til naturreservatet). Jeg følte jeg hadde gått langt nok og tok kvelden her. Neste dag var en litt mer kjedelig dag og egentlig en ren transportetappe. Ingen fine fjellpartier, ikke noe særlig utsikt. Det var bare å følge en krøttete og ganske dårlig merka, stedvis litt gjengrodd sti i retning Solum, hvor jeg tok kvelden. Neste dag der igjen var litt mer spennende. Jeg hadde bare gått rundt tre kilometer før jeg fikk første blikk av Skrimfjella langt der borte. Nå var det også begynt å bli en del kaldere i lufta, og de partiene i terrenget som ikke får mye sollys var dekket av frost. Beverne jobber selv i kulda! Jeg fikk forbi flere trær som så ut som om de akkurat var blitt tygget ned, så jeg satte fra meg sekken og snek meg innover langs vannet for å se om jeg kunne se beverne i aksjon. Det fikk jeg, men de var selvsagt på andre siden av vannet (i et svært utilgjengelig område), så jeg så bare noen bevegelser litt unna mellom all vegetasjonen. Men de holdt på, og jeg hørte plutselig et brak da en bjørk falt i bakken. Morsomt! Jeg slo opp leir for natten og var noe sløv med oppsettet av tarpen. Den burde jeg strammet bede opp, for denne natten snødde det. Neste morgen var det kuldegrader og årets, for meg, første snøfall. På dag fire av turen ankommer jeg Sørmyrseter, en DNT-hytte rett sør for Skrimfjella. Dette var kun en kort marsj fra der jeg sov natten før, og jeg ankom rundt lunsjtid. Planen var å sette igjen sekken der og ta en avstikker opp til Styggmann, det høyeste punktet i Skrimfjella, for så å gå ned igjen til Sørmyrseter og sove der denne natta. Jeg la imidlertid de planene på is(!). Det var veldig tåkete og en del snø i terrenget med delvis is og glatte fjell under, og veien opp og ned til toppen fra hytta er ganske bratt. Så jeg lot det hele være og får heller komme tilbake og gå opp på toppen en annen gang. Koste meg heller på hytta hele ettermiddagen og kvelden. Neste dag var det, som jeg var blitt vant til, tett tåke på morgenen da jeg startet på turens siste etappe. Tåken lettet imidlertid ganske tidlig og det ble en superfin tur i flott vær, med blå himmel og fantastisk natur. Det gav energi, og jeg endte opp med å gå mye fortere enn jeg hadde trodd. Kom inn i en skikkelig bra flyt. Snøen gjorde det tidvis umulig å følge den blåmerka stien, ettersom den smale stien ofte ble usynlig og mange av merkene forsvant, så her var det bare å dra frem kart og kompass. Ikke noe problem, i fint vær er jo det bare gøy! Jeg gikk i sørøstlig retning til jeg traff fylkesveien hvor jeg ble plukket opp. Dette var en kjempefin tur som jeg gjerne anbefaler folk å ta. Kan gås i begge retninger og er lett tilgjengelig om du bor i nærheten. Vil man pakke lett er det mulig å droppe telt, sovepose, liggeunderlag og slikt og gå den som en ren hytte-til-hytte tur. Da blir dagsmarsjene rundt en mil hver.

Slenger ut noen bilder fra en tur til Store Stølevann i Skrim-traktene i fjor, mest for å komme i gang her inne. (Hei alle!) Fotoapparatet er et Sony a35 med et 18-55mm objektiv. Bildene er utsatt for minimalt av redigering i Photoshop Elements, kun litt justering av lysstyrke, kontrast og skarphet. Har nettopp gått til innkjøp av et 75-300mm teleobjektiv til det samme kameraet. Pris rundt 2000 kroner. Det neste blir stativ og fjernutløser. Og det blir snart! Kan nevnes at Sony ofte har litt billigere objektiver enn andre, da bildestabilisator ligger i kamerahuset og ikke i objektivet. Er generelt sett fornøyd med apparatet, som har mange funksjoner og muligheter. (Min manglende stødighet ødelegger flere bilder enn kameraet, for å si det sånn.) Har blant annet et modus der det tar 7 bilder i sekundet i 3 sekunder, før antall bilder per sekund daler. (Disse bildene blir langt bedre enn jeg hadde fryktet. Gir noen eksempler med en hund som rister av seg vann en annen dag.) Uansett, jeg kan knapt vente med å få testet ut det nye teleobjektivet på fjellet, etter noen "prøveskudd" her hjemme i går. Men her: Før, under og etter soloppgang, Store Stølevann, juni 2013:

Rakk ikke solnedgangen på kommunekulen i Randaberg, 75 moh. Signalhaugen. Sikkert den enkleste så langt bortsett fra kratt og gjerder som måtte forceres. Yrende fugleliv er der til erstattning for mulighet for å sende optiske signaler. Her var det tett.

Veldi go ide til en naturdokumentar.. KJEMPEBRA film

Kjempefin film! Enig i at lyden kunne vært jevnere, men likevel helt super film.

http://coldthistle.blogspot.no/2011/06/tlt-5-dynafit-series-part-i-of-2.html google is your friend.

Det går an å vurdere å starte på Langen Gjestgård og gå via Nordvika og opp til Muggsjølia-koiene eller Nedre Muggsjø på første dag, så er man ikke langt fra området dere er interessert i.

Devold Sport T-shirt - mann og dame. Tilbudspris: 100,- Beste pris funnet på prisjakt.no: 320,- www.gmax.no Veldig gode t-skjorter!

Det stod en 10-12 biler da jeg la i veg 1930. Møtte 4-5 stykker på grusvegen, etter det ingen, så de må ha tatt andre runder. Plassen var tom da jeg kom ned, som ventet. Fin tur. Jobbseminar i Stavanger i dag. Kjedelige greier.

Monofortom anbefales. Jeg bruker albrightknuten og opplever at det fungerer i alle fall ned til 0,08 som er det tynneste jeg har prøvd. Monotykkelsen må selvsagt også reduseres når firelinen blir tynnere. Det kan være flere årsaker til snørebruddene. Vet ikke om du brukte sluklås eller knøyt sluken rett i snøret? Skarp kant på sluken kan kutte fireline lett. For tung sluk i forhold til snøretykkelse kan også være årsak. Jeg ville også sjekket toppringen for evnt skader. Bruk en bomullspinne.

Å gå topptur er vel noe de fleste på dette forumet holder på med, men har dere noen gang gått på tupptur? Jeg mener, en tupp har jo veldig mye til felles med en topp. I likhet med en topp, så er også en tupp et ekstrempunkt. En tupp har gjerne vakker natur, den er åpen og luftig med meget god sikt. Livet er herlig på en tupp! Hva er egentlig en tupp? Jo, der en topp er høyeste punkt på en ås eller et fjell, så er en tupp ytterste punkt på et nes eller en odde. For å komme til en topp går man oppover, men for å komme til en tupp går man utover. Og der topper måles i høyde, så måles tupper i lengde. Man kan også regne ut tuppens primærfaktor om man vil. Den er rett og slett definert som hvor langt innover man må gå, før man kan begynne å gå utover mot en lengre tupp. På selve tuppunktet er klimaet værhardt. Der vinden river og sliter over toppunktet, er det bølgene som plasker og slår mot tuppunktet. Derfor ligger toppen ovenfor den alpine skoggrensa, der tuppen ligger utenfor den maritime. Så jeg vil gjerne slå et slag for tuppturen. Trur dere tupptur kan bli en ny farsott?

Vet ikke hvorfor det sletna i kastet, har opplevd det sjøl mange gang... men det kan være div årsaker. Den som slet av i botn, den sletna antakeligvis fordi snøret ble sletna av mot stein. Fireline har stor bruddstyrke, men den tåler minimal mekanisk slitasje. Bruk monofortom mellom firelina og sluken så skal du se at du berger mange sluker!

Vindstille, skyfritt og sol. Rett og slett nydelig her på Bynuten 671 moh høyeste i Sandnes kommune klokka 9 på søndagskvelden.

Jeg har en Boxer på litt over 2 år

Tur inn til Svartungen nordvest i Hurdal i dag. Begynte på sykkel, men gikk fort over til fottur pga mye snø. Satte abborteiner i Vesle Svartungen. Store Svartungen var fortsatt islagt! Og det hadde gått greit å gå på ski innover langs sjøen fortsatt.

Cumulus lager gode og lette soverposer uten at de koster altfor mye. Kjøpte selv en Quilt 150 derfor og testet den for første gang nå i helgen. Den er oppgitt til 4 grader komfort, men jeg var ihvertfall god og varm begge nettene. http://sleepingbags-cumulus.eu Vil du ha slitesterkt og relativ lett kan du spesialbestille en fra Roberts med Pertex Microlight. Det er det sterkeste av Pertex stoffene som blir brukt til soveposer. Men normalt sett så utsetter man jo ikke soveposen for så mye slitasje heller da. http://www.roberts.pl

Patina platina? Rust bust! Jeg sløyer fisk, "hogger" og kløyver ved og spikker seljefløyte med min kniv. Så blir den brukt til matlaging, å da skal man jo som kjent ikke sløse med mat på tur, så den slikkes ren Slapp som en gris med renhold og oljing, men tørker av verste driten på buksa av og til Om det så blir noen bakterier på kniven min takker jeg bare for det, det holder imunforsvaret mitt parat iallefall og jeg blir ikke så syk å skrøpelig som jeg syntes mange er i dag. Blir kniven for rusten å dårlig takker jeg for det og, så har jeg en unnskyldning til å kjøpe meg en ny en Men den kniven jeg har nå er helt som ny enda ( Bamse tror jeg den heter).

Hammerfest fra sin beste side i går, 16.mai. Tok en tur på Storfjellet-328 moh mens jeg ventet på flyet ned til sommeren. God og hard snø å gå på. En fin 17.mai til alle Finnmarkinger !

Bomfjellet i Rana 2. mai 2014. 1311moh gir flott utsikt utover stort sett hele Rana

Here are more pictures of my 9 weeks stay on the Tellglacier during December-January-February. Take a good look at my big igloo pictures (you can see the second floor and some of the stairs). I go back next week to the Tellglacier to see what is left over of the igloo. Picture: 1: View (after Christmas) from inside my snowcave over the Tellglacier. 2: Inside the snowcave 3: Spooky landscape with the moon shining through a half cloudy sky. 4: First sun on the clouds, giving the snow a red look. 5: My igloo (before digging in) after throwing up snow: 5 meter width and 4 meter high. 6: The bike-generator inside my igloo. 7: Inside my igloo: Some of the stairs and my sleeping place (on the second floor) under the palmtree. 8: Inside my igloo: Down: My bike-generator. Up: My sleeping room (foot-end side). 9: Full moon at my campsite. 10: Full moon at my campsite. 11:The bike-generator inside the ice-cave. 12: Candles inside the ice-cave. 13: Campfire at the entrance of the ice-cave. 14: Campfire deeper inside the ice-cave.

Endelig fått bestilt meg ny jaktdress; Norrøna Dovre! Kan trygt si jeg gleder meg til å komme meg ut med det på.

Har vært på Lukttinden i Vefsn i dag. Et fantastisk fjell for utsikt og skikjøring Slik ser fjellet ut fra parkeringsplassen. Utsikt fra toppen og nordover mot Rana. .

Var på Ekeberg markedet i dag. Der fant jeg meg en godt brukt Optimus 111T(T for tror jeg). Endelig har jeg fått meg denne legendariske brenneren som jeg brukte litt i militæret for noen år tilbake.

Et par fine, første dager i Etnefjellene for sesongen er gjennomført. Flott vær, men kaldt på natta. Fisk ble det også!

Her ble det i allefall fisket. Første turen etter fjellørreten er gjort i helga

Ble en luftig klyve og klatretur opp Hovsnebba (1564m) ved Sunndalsøra i sommerværet vi hadde idag! Voldsomt tidlig en kan gå opp slike topper til fotts nesten uten å måtte gå over snø å is.

Min forrige hund gikk fra meg altfor tidlig, rakk ikke bli 7 år engang. Men i går kom jeg hjem med et nytt sjarmtroll. En 4 mnd gammel Lapsk Vallhund

Jeg har fire hunder! 3 huskies og en gatemiks. Tre av dem er omplasseringshunder og en av dem har vi hatt siden hun var valp. Det beste med hund er det gode selskapet, enten man er hjemme eller alene på fjellet sammen. Og når man en sjelden gang møter noen der man vandrer rundt på fjellet, er det ekstra hyggelig om vedkommende er like glad i hund som meg!

Tenkte det kunne være på sin plass å gi en liten tilbakemelding når første teltturen var unnagjort, jeg vil gi alle de gode tilbakemeldingene og generøse, praktiske rådene fra dere her inne en stoooor del av æren for at dette ble noe av . Med et avklaret turmål ikke altfor langt unna, tok turen fatt i går... Med mange gode pakkeråd fra dere hadde jeg klart å få med meg det jeg trengte og ikke noe unødvendig. Det ble nok litt tung sekk allikevel ettersom jeg skulle bære alt alene, men det gikk fint siden turen til "teltbasen" ikke lå altfor langt avgårde. Med stormkjøkken og bål ble det gode matopplevelser, ei lita LED lampe i taket ga passe leselys om kvelden, ei lita radio bidro med lun og lavmælt selskap når jeg ville ha det. Jeg tok meg selvsagt noen lengre turer i fjellet også, og syns det var fantastisk å komme "hjem" til teltet og basen min etterpå. Duftene fra nedbrent bål og natur var fantastisk å sovne til, og surr fra insekter, fugler og ikke minst sildring fra en liten elv, var vidunderlig å våkne til. Jeg kom hjem med masser av ekstra energi, og ikke minst veldig glad for å ha kommet over "førstegangskneiken" uten å måtte snu og vende hjem uten å ha "lykkes". Slike "husmorferier" blir det garantert flere av, selv om høsten nå står for døren. Takk igjen folkens, Den lysegrønne fjellvandrer er herved igang .

Støtter denne. Jeg bruker gjennomsiktige "Zipper" matpakkeposer fra Topp-its til småsaker, én til førstehjelp/teip/plaster, en til (kompakt) kameraet, en til lommebok/mobil osv osv. Disse posene får du kjøpt på dagligvaresjappa - og de har glidelås. Lett å se hva som er i de, og med en sånn rundt kameraet tør jeg å ha det i jakkelomma selv om det skulle regne/yre litt.

Har hatt en liten tur i skogen rundt Granestua (arendal) med min beste (firbeinte) turkompis. Under slagordet "det er de små turene det blir noe av" tok jeg med tarp, jerven, rett i koppen fiskesuppe og en esbit-brenner på en kort vandring hjemmenfra. Lå et par timer på "lading" og hørte vinden suse i trærne. Når regndråpene trommet lett på "taket" vårt var idyllen komplett. Man trenger jammen ikke dra på ekspedisjon for å nyte friluftslivet!