Gå til innhold

kvitebjørnen

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    52
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om kvitebjørnen

Nylige profilbesøk

422 profilvisninger
  1. kvitebjørnen

    Klabbing og smørefrie ski

    Takk, skal prøve dette. Er det lett å ta på? Bare å gnikke på med svampen, uten at man trenger noe avansert utstyr?
  2. Hei Prøvde meg på ski på Fløyen i Bergen i dag, men det gikk rimelig elendig. Jeg har smørefrie ski, og vanligvis fungerer det helt greit. Men i dag klabba det sinnsykt mye. Måtte stoppe omtrent en gang i minuttet for å hakke løs snø fra skiene. Det var sikkert plussføre og litt våt snø, men ingen andre hadde sånn problem som jeg. Er det mulig å gjøre noe med dette?
  3. kvitebjørnen

    Iphone gps app erfaringer?

    Høres ut som det er et problem med den appen du bruker, men det finnes jo veldig mange apper som kan gjøre dette. Du kunne prøvd med en annen app også.
  4. kvitebjørnen

    Gruvedrift og deponi i Førdefjorden

    Det har vært mest fokus på fjorden i media. En annen negativ ting er at dette ikke dreier seg om ei tradisjonell gruve der man graver seg inn i fjellsida. Istedenfor skal hele den øverste delen av fjellet kappes av. Høres skikkelig ille ut. Virker som dette fjellet er et flott turområde i dag.
  5. kvitebjørnen

    Oversettelse av ordet "peak"

    Takk for svar Jeg jobber med et program som viser data fra geonames.org. Det er en database som har en rekke stedsnavn fra hele verden med klassifisering av hvilken type sted det er. Der finnes det både peaks, mountains og hills. Så hadde jeg tenkt å la brukerne få velge hvilke type steder de er interessert i. Men viss jeg oversetter "peak" med "topp", så sliter jeg med at "mountains" og "hills" også er topper. Så om mulig hadde det vært bedre med en enda mer spesifikk oversettelse. Problemet blir ytterligere komplisert av at bidragsyterne til databasen ofte ikke følger definisjonene som ligger bak. Så det ser ofte veldig tilfeldig ut hva et punkt er klassifisert som.
  6. Hva vil dere oversette ordet "peak" med på norsk? "Peak" er definert som følgende: a pointed elevation atop a mountain, ridge, or other hypsographic feature Ordbøkene gir så mange alternativ at jeg ikke har peiling på hva jeg skal velge.
  7. kvitebjørnen

    Tur-GPS, mobiltelefon - Hva funker?

    Jeg har en sånn på sykkelen: http://www.xxl.no/sykkel/sykkeltransport/sykkelvesker/spokes-styrebag-m-transparent-mobiltelefondeksel/p/1096538_1_style Da får jeg ikke vann på telefonen, så det er ikke noe problem, nei. Jeg har ikke brukt den i skikkelig høljeregn da, men i moderat regn er den i alle fall bra. Det er imidlertid ganske tungvint å trykke på den plasten, så å skrive noe blir håpløst. Men bare for å sjekke kart-appen så funker det greit. Det finnes sikkert noe lignende som ikke er ment for sykkel?
  8. kvitebjørnen

    Tur-GPS, mobiltelefon - Hva funker?

    Det finnes noen plastlommer man kan legge telefonen i, der man kan "touche" gjennom plasten. Det blir ikke like bra som å bruke fingrene, men er bedre enn å ikke kunne bruke telefonen i det hele tatt.
  9. kvitebjørnen

    Datasett over norske fjelltopper

    Det er vel bare for 2000-metere? Topper over tusen meter har jeg et brukbart datasett for allerede Det høyrest interessant ut. Viss ein kunne laste ned alle data som ligg i vanlege kart, hadde det vore fantastisk. Eg skal sjå på det!
  10. kvitebjørnen

    Datasett over norske fjelltopper

    Et datasett er lister med masse informasjon Peakbook har en del data, men de er ikke åpne. Jeg må ha noe som er åpent for allmenn bruk.
  11. Hei Lurer på om det er noen her som vet om det finnes noen flere åpne datasett over norske fjelltopper med gps-koordinater. De beste jeg har funnet er disse: Norske fjell over 1000 meter http://www.erikbolstad.no/geo/noreg/norske-fjell-over-1000-meter/ Geonames.org http://download.geonames.org/export/dump/ Den første er ganske bra, men har bare topper over tusen meter. Den andre dekker alt, men er mangelfull og fryktelig unøyaktig. Noen som vet om andre steder man kan finne fjelltoppdata?
  12. kvitebjørnen

    Medkilaheia i Harstad

    Jeg trur stien opp Medkilaheia må være en av de mest brukte turstiene i Harstad. Og det er med god grunn, for dette 526 meter høye fjellet er en skikkelig godbit. Det er raskt å gå opp, det er fin natur, og man har god utsikt i mange retninger, ikke minst mot sentrum. Ellers er kanskje «Heia» mest kjent for den DNT-hytta som heter «Maistua». Når det er mørkt i jula tennes det lys her, og Maistua lyser som om den var ei julestjerne høyt oppe i lufta. På vei opp Medkila I går skulle jeg også bli en av de mange som brukte denne stien. Jeg suste oppover Medkila på sykkel, og tok av på sideveien inn til idrettsanlegget ved den såkalte «Krafthallen». Her er det en stor parkeringsplass om man kommer med bil, men med sykkel kunne jeg fortsette litt til. Kraft-hallen Stien starter rett over fotballbanen. Det er to stier her som begge for så vidt går opp til Heia, men stien til venstre er den korteste og mest populære. I starten er den flat og grei å sykle på, men da bakkene starta måtte jeg parkere sykkelen og gå videre til fots. Parkert sykkel Det er mange som pleier å gå her, så stien er ofte veldig gjørmete. Men denne dagen var det faktisk knuske tørt. Det meste av veien går stien under strømledningene som fører opp til Maistua. Her har man hogd en del trær for å få plass til stolpene, noe som har resultert i at man har god utsikt hele veien. Men sjøl ville jeg kanskje helst sett at trærne hadde vært der likevel, så hadde jeg følt meg nærmere naturen. Man blir nok litt andpusten når man går oppover her, for det er relativt bratt. Men om ikke så altfor lenge kommer man fram til den hytta som er turens første mål: Maistua. Denne hytta ligger ved 310 meters høyde, like under skoggrensa. Opprinnelig var dette et radioanlegg, men nå er den overtatt av turlaget. Utsikta er flott herfra, men har man først gått hit opp, skal det godt gjøres å ikke gå helt opp til varden på toppen. Maistua Over Maistua er det endelig slutt på strømledningene, og man føler seg nærmere naturen igjen. Det er imidlertid minst like bratt som lenger ned. Rundt stien vokser det fortsatt en del bjørk, men her oppe er de små som busker. Når man kommer helt opp på fjellplatået, ser man at det er bygd mange varder her. Ved den ene varden er det ei postkasse med gjestebok, der man gjerne kan skrive navnet sitt. Og samtidig kan man ta et par ekstra beundrende blikk på den fantastiske utsikta men får herfra. Men turen er ikke komplett ennå. Toppunktet ligger nemlig en halv kilometer lenger bak. Postkasse med gjestebok Nå er det imidlertid ikke bratt lenger, og man kan enkelt småløpe oppover de koselige bergene, myrene og lyngheiene som gjenstår. Til slutt står man endelig oppe på toppunktet, og kan da skue ut over alle de andre herlige fjellene i Middagsfjellområdet. Harstad Middagsfjellet
  13. kvitebjørnen

    Korleis finne namn på namnlause toppar

    Viss man leiter lenge nok, finner man til slutt ut av ting: http://www.bt.no/lokallokal/arnaogosteroy/turtips/Haugland---Vardegga---Vikinghytten-1927775.html#.U5nrHShpcl0 Hålihøgda it is
  14. kvitebjørnen

    Tupptur - En ny farsott?

    Se der, ja. Ikke mye som skal til før tuppturer blir en farsott nå Selv om jeg foretrekker topper best sjøl, så er det noe magisk med tupper også. Som på turen i dag. Jeg satte meg ned ved et vann, og først etterpå la jeg merke til at jeg faktisk var på en tupp. Riktignok bare en 3-4 meters tupp, men jeg kunne jo ha satt meg innerst i vika også. Er neppe tilfeldig at det var tuppen som ble valgt. Godt poeng! Det trenger ikke nødvendigvis å være nord, sør, øst og vest, men på ei øy er det uansett lettere å bestemme hva som er innover og utover enn på fastlandet.
  15. kvitebjørnen

    Tupptur - En ny farsott?

    Det er det man skulle ha gjort. Dessverre er jeg enda ikke helt sikker på hvordan man kan måle tupper i praksis, ettersom man ikke har noe gitt referansepunkt. For topper er det enkelt. Tyngdekrafta bestemmer hva som er oppover og nedover, og sentrum av jorda er et naturlig referansepunkt. Det er ikke like lett å si hva som er innover og utover. Innover og utover må være i forhold til et bestemt punkt, og jeg er neimen ikke sikker på hvor det egentlig er.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.