Vinnerliste

Solgløtt på Haugalandet i dag!

For en tid siden etterlyste jeg bindinger til et par ski og det var ingen problem for dette forumet å hjelpe med. Så nå er det bare snøen som mangler. Takk for hjelpen Eirikw..

Bålkos ved Nedre blanksjø i Nordmarka i dag. Fine forhold for fotturer i Nordmarka, mindre bløtt og vått enn Østmarka. Blåtimen. Mørket kommer raskt nå.

Fikk en hiker+ til jul så jeg måtte jo teste den litt nå som jeg har fri. så langt: Litt driftspeoblemer et par ganger. Har ikke fått noe guffe i den og flamme slukker lett. Mulig jeg hadde litt lite bensin på tanken. Rart om noe skulle være tett siden den er helt ny. Med mer bensin og god forvarming har den fungert fint. Digg at alt er ferdig koblet så den er rask å håndtere. Et minus for vekt så klart men jeg viste jo det i forkant. en kjapp test: Prøvekjørte den mot Omnifuel og Optimus Vega. Gjort innedørs med en liten stålkjele. Begge fuelflasker var ca halvfulle. Vega på vanlig gassboks, nesten ny. koketid 0,5 liter vann vega 3,46 omnifuel 3,00 hiker 5,50 Hiker brukte klart lensgt tid her selv om Vega gikk i økonomimudus. Egentlig ikke så overrasket ettersom jeg har sett at det er klart mer distansemellom brenner og kjelestøtter enn de 2 andre. Hiker har ca 3,5cm, Omni har ca 2 cm. Vega målte jeg ikke men den er omtrent som Omni. mulig det blir jevnere med en litt større kjele. tok en liten varmetest mellom Omni og Hiker. Satt på en tom panne og satte på svak varme. Så lot jeg den stå ca ett minutt. Poenget her var ikke se hvem som ble varmest men å se hvem som fordelte varme best. Hiker hadde da 150 grader i midten og 130 grader i kant. Omni hadde 180 i sentrum og 110 i kant. Så varmespredning blir da en del bedre på Hiker. Panner med teflon er sikkert "glade" for å havne på en Hiker. så langt fungerer Hiker fint , hvis jeg løste problemet med lav effekt med å ha nok bensin på tanken. får jeg legge til litt mer info etter at jeg har fått brukt den en del mer.

Det er naturligvis en holdning du gjerne må ha. Men den kommer vel ikke trådstarter ved. Start din egen tråd om emnet ELLER kjøp bøkene og send dem til trådstarter. Jeg synes det er for langt ute, at det ikke er muligt at spørge efter en brukt bok eller henvise til biblioteket uten at skulle forsvare eller forklare sig. Det er jo ikke likefrem en forbrytelse.

Mulig skiene tidligere ble produsert i Norge og/eller Kina, men i dag blir skiene produsert i Sverige og Tjekkia. Amundsen = Tjekkia Amundsen Expedition = Sverige Gamme 54 = Sverige Nansen = Tjekkia Ingstad = Tjekkia Cecilie = Tjekkia Holmekollen = Sverige Fabrikken i Sverige som produserer "Amundsen Expedition", "Gamme 54" & "Holmekollen" heter Åre Skifabrikk. Denne videoen viser hvordan den "nye" Gamme skien blir "tillverkad" i Åre Skifabrikk.

Eldstegutten på 3 og et halvt later til å være et klatrevidunder, og naturtalent til alvorlige høyder! Har innvestert i det meste av utstyr spm skal til! Men sliter med å finne klatresko som passer ham! Blir et todelt spørsmål! Er det nødvendig med klatresko til barna når de er så små!? Hvor kan jeg evt få tak i str 25? Takker for svar:)

Jeg tror vi lar det være det siste ordet

Dro med fire gode venner til Gråvåhøe i Lom kommune (fra Brimi fjellstugu). Så sola for første gang på 3 uker, så selv om det var mye(!) vind var det god stemning. Litt for mye flater for årets første tur med rennened-ski, men vi fikk vinden i ryggen på vei tilbake og kunne seile hjem igjen.

Jeg fikk et tips om en gjennomsiktig pakkpose med feste for hodelykt. Den rommer ulltøyet du trenger i teltet, og gir da et ok spredt lys med hodelykta. Da trenger du ikke en ekstra dings for å lyse opp teltet. Jeg husker ikke hva den heter, men stikker innom i morgen for å se hva det heter og hva det koster.

Noen ganger blir ikke ekspedisjoner så vellykket som de så ut til å bli i planleggingsfasen. Årets ukestur ble i denne kategorien, takket være feber, hetebølge, betydelige mengder stikkende og bitende insekter og delvis fisketomme vann. Det kan være veldig frustrerende når en tur ikke går som den skal, men som regel lærer man litt underveis og kan ta noen grep i forkant ved neste anledning. 28 grader varmt i villmarka. Her har vi en kaffepause eter noen timers vandring. Forflytning i skog når det er så varmt byr på utfordringer. Man er et vandrende koldtbord for alle skogens insekter, og å ta pauser underveis er ikke så lystbetont som kroppen vil ha det til. Det ble ikke bedre av at undertegnede var satt ut av influensa og tilhørende feber. Sol, måne og blikkstille vann i svensk sameland. Turen med kompis Rune ble som vanlig planlagt i god tid gjennom en lang vinter, og nest siste uka i juli utforsket vi et område like innenfor svenskegrensen. Utgangspunktet var Vouggåtjålme. Mange fiskevann i alle retninger. og noen gode elver også hadde vi hørt. Pilen marker et godt utgangspunkt for fine villmarksopplevelser hos broderfolket. Tilfeldighetene ville det slik at det var en fantastisk varm og fin periode for alle som liker sommer og sol. For fjellvandrere med fiskestang var det tvert i mot et utfordrende vær. Vi fristet likevel lykken i håp om et væromslag underveis. Bøy i stanga første kvelden. Les resten av turrapporten på Ørretjakt og fine turer i Salten

Jeg har en Optimus 111T, med stillebrenner. Den hvisker bare

Det høres veldig fint ut at vi kan selge kraft til Europa slik at de kan redusere egenproduksjon av kraft fra kull- og atomkraftverk. Det er like naivt som å tro at trøndere slutter å lage brennevinet selv hvis de bare får et vinmonopol. Etter at USA begynte å produsere billig skifergass til eget bruk så begynte de å dumpe kullet sitt på det Europeiske markedet. Kull ble kjempebillig og det vil alltid være prisen som bestemmer.

http://www.aftenposten.no/meninger/Den-norske-ulvelognen-7418550.html#.Ur9Z5ZZAOGe.facebook

Jeg tror setningen din høres litt anderledes ut oppi hodet ditt enn oppi hodet til de som leser den. Jeg oppfattet den likt som REJOHN. Forskjellen er vel at jeg gadd å se på setningen lenge nok til å se hva det var du mente, det kommer REJOHN aldri til å gjøre Men nå er det vel nok snakk om hva bønder tjener, dette er en tråd hvor ulv skal diskuteres.

Når det gjelder gnagsår bruker jeg tensoplast, sportstape på kroppen løsner av svette , det er iallefall min erfaring

Hyggelig at du spør! Turen ble ikke så lang som planlagt, men du kan lese om den her: http://www.fjellforum.no/topic/29484-flott-høsttur-i-indre-sogn/

SSB opplyser i sin inntektsmelding for landbruket 2011 prosentvis fordeling av inntekt Det framgår av dette to forhold Storfe kjøtt og sau tjener omtrendt likt men sauebøndene ligger heller under enn over Storfe melk derimot tjener langt bedre. Den som ikke vet forskell på melk pg kjøtt vet ikke mye om landbruk Inntekt 0 0 100 100 -400 400 -+ Storfe kjøtt 30 35 30 5 Storfe melk 5 10 60 25 Sau 35 40 20 5

Hvordan gikk turen?

Det er fristende å referere til Odd Børrezen sin sang om måser: skal ha, skal ha, skal ha……Siden 70-tallet er det det private forbuket som har stått for mesteparten av økningen i energiforbruket på land i Norge. At vi har flest kvadratmeter pr.pers boligareal å boltre oss på i Europa og at vi bygger stadig større hytter med dusj, badstu etc. viser vel at vi nok har mer å hente på å forbruke mindre enn å prudusere stadig mer kraft. Det er ikke så veldig mangen år siden energiinnsatsen til produksjon av solcellepanel var større enn den energien man kunne hente ut i løpet av solcellepanelets levetid. Da er ikke forurensningen under produsjon tatt med (hente kull og kvarts fra andre siden av jorden, frakte til produsjonsstedet, produsere silisium metall, raffinere dette vhj a kjemikalier for å fremstille enkrystaller av Silisium, for så å kunne lage det endelige produktet- solcellepanel). Pr. i dag går vel solcellepanelet i pluss, men fremstillingen av det er på ingen måte en skånsom prosess for naturen. Vindturbiner har nok en sammenliknbar histore. Jernmalm og kull skal hentes fra andre siden av jorden og fraktes til produksjonsstedet. Er vi heldig blir jernet fremstil i en lysbueovn basert på vannkraftforsyning. Ellers er det masovn som gjelder, og i den brukes kull både som reduksjonsmateriale (fjerner oksygenet fra malmen slik at vi står igjen med reint jern) og som energikilde (brenner kull for å produsere varme). I tillegg må metallet raffineres og legeres (tilsettes andre metaller) for å kunne tåle den mekaniske belastningen. Og sjøl om energibalansen skulle gå i pluss (altså den energien vi putter inn i produksjon av vindturbinen i forhold til hva den produserer av energi i løpet av sin levetid) vil vi i løpet av produsjonen ha sluppet ut CO2, CO, svovel pluss lokal forurensning av kullstøv, sot, støy etc for å nevne noe. Etter mitt syn skal det altså mer til enn en positiv energibalanse, for å kunne kalle det for miljøvennlig energi. Men det er klart mer miljøvennlig å produsere både solcellepanel og vindturbiner i Norge enn feks i England. Produksjon av vannkraft forurenser nok minst og gir nok mest tilbake i forhold til energiinnsatsen (om vi holder kjernekraften utenom), men er slett ikke bra for naturen- i allefall ikke i områdene som rammes direkte. Den mest miljøvennlige energien vi har er den vi ikke bruker. Gå til jobben, la vær å dra til Syden to ganger i året, kjøp mindre plastikkdritt til ungene, ikke kast så mye mat, kjøp utstyret på Finn.no og la vær å pusse opp huset 2.hvert år. Beklager å være slik en gledesdreper, men jeg klarte bare ikke å la være.

Hei! I sommer gikk jeg (og frøkena) langtur. Ruta var i grove trekk: Åndalsnes-Sunnmørsfjella-Dovre-Rondane-Vestfjell Alvdal-Tynset-Femundsmarka Med meg tok jeg med speilrefleksen og har her forsøkt å lappe sammen et knippe av høydepunktet fra denne fantastiske ruten. I alt brukte jeg 3 uker.

Jeg anbefaler at du legger inn navnene på disse "underbetalte" sauebøndene på denne siden, tipper du blir sjokkert...https://www.slf.dep.no/no/tilskuddsbase . Sammenlignet med timeforbruket til en bonde som driver med matproduksjon av betydning, altså en storfeprodusent, har mange av disse sauebøndene en latterlig høy timelønn.

En meget god kommentar i aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/Den-norske-ulvelognen-7418550.html#.Ur7TwPTuK9E

Jo, det var sånn det var i starten, vi reduserte produksjonen vår om natta og brukte kull- og atomkraft, og solgte litt "overskudd" på dagtid. Men så fikk våre politikere for seg at all produksjon skulle på "børsen", og da startet elendigheta. Noen av de store magasinene våre var ikke ment å brukes kommersielt, de skulle kun brukes i nødstilfelle i ekstra tørre vintre, i dag tømmes alt som er for å tjene mest mulig penger, og regninga er det vi forbrukere i Norge som må ta. Produksjonskostnadene på de nedbetalte vannkraftverkene våre ligger på 4-5 øre kWh, noe å tenke på når regninga skal betales... Produksjonskostnadene på disse fordømte propellene er så høy, at de aldri vil bli nedbetalt, vi må betale subsidier for denne strømmen i hele levetiden til disse anleggene. På toppen av det hele, er dette strøm som vi overhodet ikke har bruk for, det eneste disse anleggene bidrar med ,er død fugl og andre miljø-ødeleggelser.

Eg e 'øvegidde' som me sieier på vestlandet. Tenk å få kritikk for å ønske å kjøpe ei bok til redusert pris. Jeg mener bestemt å ha sett at flere her på nettet ønsker å kjøpe brukte ting. Jeg har også sett at noen prøver å lange brukte saker på uskyldige medlemmer av forumet. Jeg må inrømme å ha gjort det selv. Huff og huff.

No er vel innkjøpsordninga til biblioteka ein rosin for forfattarane som mange ønskjer. Vil da tru dei ønskjer at bøker kjøpt av bibliotek skal bli lest også?

Lykke til dersom du skal greie deg utan Kina-produserte varer. Når det gjeld Åsnes-ski, står det på heimesidene til Åsnes kvar dei ulke modellane vert produsert. Eit raskt overblikk over tilfeldige modellar, fann eg at dei stort sett vert produsert i Tsjekkia og Sverige.

Det går løype nesten hele veien. I Karasjok er det bare å starte med en gang, der går scooterløypa tvers igjennom bygda opp etter elva. I Alta må du nok ha biltransport(drosje kanskje?) til/fra Stilla hvor scooterløypene starter. Her er ruteoversikt over bussen mellom Alta-Karasjok: http://www.177finnmark.no/userfiles/Ruteplan%20Buss/105%20Alta%20-%20Kirkenes.pdf http://177finnmark.no/Rutetabeller/buss

Ja vi hadde hytta for oss sjølve. Skiføret var greit ved ankomst, snø i dalen og avblåst på toppane og rabbane, som ein kan vente seg denne tida på året. Labba rundt litt inni dalen der, og det var ok, om enn noko vindherja (1 meter fokk enkelte stader, og bert på dei konvekse formasjonane i terrenget) Mildvær og full storm dei dagane me var der gjorde imidlertid sitt med føret, og når me skulle nedatt var det rimelig glassert skare som gjaldt, og større områder fri for snø. Betre i skogen. Er nok ei stund til det store skiføret er på plass

Mye flott folk får til jul da gitt! Jeg fikk spekepølser og rødvin på plastflasker. Glimrende spør du meg! Snart tomt allerede!

Hei BIpåtur Jeg har ikke gått den turen du tenker på, men med tanke på et hensiktsmessig målpunkt antar jeg at Alta må være bedre enn Karasjok. Ruten er "standard" på Finnmarksvidda så jeg tror du kan regne med skuterspor hele veien uten at jeg kan si noe sikkert. Brage

Glemte å kjøpe avisen i dag. Googlet Aftenposten og Hengekøyetreff - og jammen kom dere ikke frem: Tror kanskje det er bedre du legger ut artikkelen @_Rolf_ :santa:

Synes det var fin artikkel jeg. Fine bilder også. Skulle gjerne sett at den var litt lenger kanskje. Blir spennende å se om vi kan se noe på brukerstatistikken etter dette.

Ulvemor. NÅ var det ikke bare deg jeg siktet til, i mitt siste innlegg. Det er bevist, at det er skutt hybridulver her i landet! Det er også privatfolk, som har inrømmet uttsetting av oppdrettet ulv! Og det har vært utsatt ulv av "myndighetene"! Og noen av disse ulvene, er mistenkelig tamme. At noen tror at et vilt dyr, attpå til et råvdyr og er like tamme og nærgående som nabones katt, er ufattelig. Kan ikke ha mye erfaring med ville dyr! Da begynner jeg virkelig å undre på, de som kommer med uttalelsene om at dette er ville dyr. Streifdyr kan da likegjerne være utsatte. At de streifer, er ikke bevis på noe som helst. Selv tammkatter, kan streife i uker og måneder. Vet ikke hvor du har vokst opp, men det har ikke vært noen ulivespor i Finnrmarka, eller andre steder rundt Vikersund. Men, gaupe streifer innom. Er vel også lite fjellbjørk i Vikersund, måtte være noe i nærheten av Breiflaka det da Undrer på hva du vil med: "....Bjørka forvinner heller ikke...." og resten av avsnittet. Hvis det skulle være en kommentar til, at dyr på beite holder vegitasjonen nede, er det malplassert. Å "holde nede" i denne forbindelse, gjelder ikke bare i fjellet, men også i lavlandet. Uten beitedyr, vil landet gro igjen! Og flere steder/bygder, er dette allerede et stort problem, fordi folk flytter ut og hele bygder gror til. Og problemet vil øke, hvis folk flytter fra områder, som har problemer med ulv. Men, dette er uvesentlig for deg. Hvor mange sau og elg det er i Norge, eller hvor mange km2 det er med utmark, er da urrellevandt. (Har ikke giddet å sjekke tallene dine, det er uvesentlig). Det er i første rekke områdene langs svenskegresnsen (i sørnorge), som er størst plaget. Blir det vesentlig mer ulv, blir det også flere streifulv. Propaganda om innavel i den norske stammen, er tull. Det er bare et forsøk på å villede folk og et ønske om mer ulv her. Stammen (populasjonen) er en del av den svenske stammen, som igjen får blod (streifdyr), fra både Finnland og Russland. Det er umulig å hindre dyr fra Sverige, å blande seg med "den norske stammen". Så, slutt med denne propagandan. Si heller ærlig, at du ønsker mer ulv og det er ok. å ha den meningen. Hvem som dreper mest tam-og villdyr, har jeg ikke diskutert. Å blande inn elg-kollisjoner er også tullete. Redde ulven? Trenger ikke redde den, det er nok av den både i Sverige, Finnland og i Russland. Selvfølgelig har alle stemmerett og talerett. Men noen virker ganske naive og tenker lite på hva deres engasjemet, kan ha for innvirkning på andre folk og hele samfundet, bare de får gjennomslag for sine romantiske forestillinger om natur og naturen. Men de fleste "vokser opp" og endrer holdninger. Ellers er det litt merkelig at enkelte skal redde, ikke bare Norge, men gjerne hele verden, bare det ikke går ut over dem selv.

Prøvde skiene i Nordmarka på lørdagen, men Oslofjorden fristet mer på søndag. Ikke en påhengsmotor å høre. Bare jeg og Nesoddferga..

Tok den, men siden 3-4 kg total vekt vel er målet for superduperlettvektere, så er det ikke langt fra spøk til revolver

Shame on me… Men det er vel bedre seint enn aldri ? Har vært litt for opptatt i det siste så bildene ble helt avglemt. Her er de som ble mest suksessfulle Ruta jeg valgte inn til Hauktjern - ble ca 3 mil Første kvelden. Herlig! Første morgen. Kvelden før hadde jeg for første gang jeg har satt opp en tarp, og det ble som dere ser en suksess - Sat.. hvor jeg knota i mørket med å få satt den opp på en noenlunde fornuftig måte. Tror jeg allerede etter 2 minutter kom til konklusjon om at jeg må nok investere i en som er litt mindre, så får denne være "familietarpen" ( Dovrefjell 3x4 m ) Første morgen. Det hadde nok vært en smule kaldere i løpet av natta enn hva jeg først trodde, hadde lagt seg is på vannet, nedenfor elveutløpet. Andre morgen. Ble vekt av en nysjerrig bikkje som var inne en tur i tarpen hilste på, og eieren som kom like etterpå med full flombelysning. Vi kom i prat, og jeg fikk anbefalt noen alternative ruter som jeg burde sjekke ut, bla en gapahuk som han hadde lagd av natures materialer, da han i yngre dager trålet østmarka. Den skulle etter sigende være i flott stand enda. Hyggelig start på morgen. Etterhvert kom det litt dagslys og siden nalgene flaska jeg lå og ruget på var i ferd med å klekke så var det bare å komme seg opp. Litt trollsk morgenstemning Dukket opp ved Hauktjern litt utpå lørdagen, og hadde ikke fått med meg at leirplassen var "flyttet" på, så etter en kjapp tlf til @tronn så fikk jeg instruksene som skulle til for å finne bålet. Her var det bare @Björn som var tilstede, eller det vil si, etter å ha laget litt lyd så dukket han plutselig fram litt opp i mellom trærne ( se bildet litt lengre nede ) De andre var på nevnte oppdagelsesferd rundt vannet. Igang med vedhogst og lunsjforberedelser etter rundturen rundt vannet. Quiz - Hva er det @ holder i henda sine, som har blitt nevnt noen ganger i tråden Liggeplassene. Scarp Tent 2 Ser dere den ? Her oppi en plass dukka @Björn fram Jugefri sone Hele gjengen som natta over til søndagen Øvde meg på litt bilder med lange lukkertider, og skal fortsette med det Ble bare så jæv.. kald på fingrene, så jeg lærte jo bla at man kan starte å finsjekke innstillinger FØR man drar avgårde på tur.. Har dessverre ingen bilder fra søndagen, bla fordi da jeg var ferdig å ruge på naglene flaska og kom meg ut av posen, så hadde de fleste fått stort sett pakket sammen. Så @Tor Magnus, føl deg mer en velkommen til å tromme sammen slike treff flere ganger, da skal jeg ta meg tid til å få sett mere på hengekøyene Og for å gjenta det atter en gang, Herlig gjeng som møtte opp, og ikke minst hyggelig at @Björn kom helt fra Bergen for å delta WebRep currentVote noRating noWeight

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Type tur: Vandretur på tredemølle i dag Distanse: 21 km (Halvmarathon) Tid: 3,0 timer Fart: 7 km/time Stigning: 5 % Høydemetere: 1050 Last: 15 kilo i sekken Kalorier forbrent: 1840 Væskeinntak: 0,5 liter Væsketap: 1,3 liter Totalt væsketap: 1,8 liter Puls etter 5 km: 130 Puls etter 10 km: 136 Puls etter 15 km: 140 Puls etter 21 km 142 Total pulsslag: 25000 Pulsslag pr meter: 1,19 Moral etter 5 km : På topp Moral etter 10 km: Synkende Moral etter 15 km: På bunn Moral etter 20 km: Sterkt stigende Moral etter 21 km: På topp Negativt: Begynnende gnagsår på venstre lilletå Positivt: Vandreturen gikk i arbeidstiden....