PopulĂŠrt innlegg Megalep Skrevet 27. mars 2021 PopulĂŠrt innlegg Skrevet 27. mars 2021 NĂ„r man av ulike grunner ikke fĂ„r farta til fjells sjĂžl for tida, men abstinensene river i kroppen, er det Ă„ mimre over tidligere sprell en god substitutt. I det herrens Ă„r 2010 (a.k.a. mitt tidligere liv: uten unger, jobb, hus..) hadde ei venninne og jeg en fin tur over Hardangervidda i februar. Denne turen var ikke «bare» for forlystelsens skyld - Ane, som gikk 2.Ă„ret friluftslivsstudie trengte en egenferd i studiepoenga â derav tittelen. Jeg takka ikke nei til en ukes pause fra transkribering og diktanalyse pĂ„ engelskstudiet mitt. Her kommer turrapporten! Hvis over 10 Är gamle turer er for utdatert til Ă„ skrives om, fĂ„r den slettes. SĂžndag 21.feb stĂ„r vi klare ved sĂžrenden av SĂžnstevann, Imingfjell. En overlessa Fjellpulken Snerten og en tilsvarende overlessa, lettere modifisert barnepulk fra 70-tallet er vĂ„re fĂžlgesvenner for de kommende dagene. SjĂ„fĂžren fĂžlger oss et stykke nordvestover fĂžr han Ăžnsker oss god tur og snur tilbake til bilen igjen. Vi labber vestover over vannet og slĂ„r opp turens fĂžrste leir pĂ„ neset som stikker ut i Vikvatn. Fytti sĂ„ tungt, og kaldt og jĂŠvlig. Kroppen min streiker helt, jeg er kvalm og svimmel. Ei natt med frysing og kaldsvetting gir lite sĂžvn, og jeg tar meg i Ă„ savne transkribering og diktanalyse. Her er det nĂždvendig Ă„ gĂ„ litt tilbake i tid for en forklaring. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra en to ukers studietur i York i England - les to ukers «pub-til-pub-vandring», hvor bĂ„de frokost, lunsj og middag gjerne ble inntatt pĂ„ pub (billig pint!), i vĂ„rlig klima. Vi tok jo den kulturelle delen av studiet pĂ„ alvor, mĂ„ vite. Jeg var knapt edru da flyet landa lĂžrdag morgen, vi hadde hatt en heidundranes avslutningsfest kvelden fĂžr. Mye var ferdigpakka fra fĂžr vikingraidet over NordsjĂžen, resten ble hivi i pulken innimellom noen sĂ„rt tiltrengte powernapper. Egg, bacon, hamburgere, chicken curry og usunne mengder Ăžl ligger som en tung stein i magen og formen er antakelig pĂ„ sitt bunnpunkt for tjueĂ„ra akkurat nĂ„. Det er litt flaut Ă„ innrĂžmme at jeg faktisk er fyllesjuk. Ny dag, nye muligheter â vi fortsetter vĂ„r labbing vestover. Havrebomber fra fryseren (rester fra SvalbardpĂ„ske to Ă„r fĂžr) som lunsj gir den ustabile magen litt Ă„ jobbe med... Ved SoltjĂžnnhovda fĂ„r vi Ăžye pĂ„ en liten villreinflokk oppi lia, kjekt! Vi glir nedover mot MĂ„rbu og kveldssol-strĂ„lene glitrer i snĂžen. Det oppstĂ„r en liten interessekonflikt; jeg er sterkt frista til Ă„ tilbringe natta inne pĂ„ hytta, nĂ„r vi nĂ„ likevel er her rundt leirslagingstid. FĂ„ tĂžrka den fylleangst-svette-nedisa posen min og nyte litt ekstra komfort. Ane er skeptisk, hun har sett for seg en egenferd av det edle slaget. Etter litt om og men (og mulig noen tĂ„rer fra meg) ender vi opp med Ă„ innta herberget. Kvelden avrundes med en yatzy-runde, og yatzy med seksere mĂ„ selvsagt dokumenteres. Morgenrutinene vĂ„re pĂ„ tur er godt innarbeida. Vi kjĂžrer «slaveordning» av matlaging og snĂžsmelting, med vaktskifte etter frokost. En annen fin greie er omhyggelig fordeling av rosiner i frokostblandingene. Jeg hĂŠler ikke rosiner, men rakk ikke (orka ikke) Ă„ pelle ut alle rosinene fra mine «God Dag Frukt»-frokostrasjoner under mellomlandinga fĂžr turen. Disse plukkes derfor omhyggelig ut, og omplasseres til Ane sin frokost. Repeat hver morgen. Det er kaldt Ă„ komme i gang i dag ogsĂ„, men kroppen lystrer noe bedre, og vi har fint vĂŠr. PĂ„ vei mot Austre Hettehove fĂ„r jeg en sĂ„nn «ÄpenbaringsfĂžlelse», en rus, som av og til slĂ„r til i mĂžte med naturen. Fjellet er opplyst av morgensola, vi gĂ„r fortsatt i skygge. Jeg kan lukke Ăžynene og fortsatt kjenne tiltrekningskrafta fra fjellet. Blir helt satt ut av hvor stort det er, og hvor liten jeg er i mĂžte med det. FĂ„r frysninger pĂ„ ryggen som ikke skyldes temperaturen eller formen. StĂ„r sĂ„nn og bare nyter tilvĂŠrelsen en stund, inntil fĂžttene gir klar beskjed om at her er det bare Ă„ gĂ„ pĂ„ videre for Ă„ fĂ„ varmen. FĂžlelsen forsĂžkes foreviget med kamera fĂžrst, som vanlig uten Ă„ lykkes helt. ' "The smaller we come to feel ourselves compared to the mountain, the nearer we come too participating in its greatness. I do not know why it is so..." Arne NĂŠss sr.  "Jeg stĂ„r i morgenlyset pĂ„ hĂžgda, aleine med mitt eget spor i nysnĂžen. Stillheten kimer i Ăžrene mine, -jeg kommer liksom sĂ„ nĂŠr meg sjĂžl. SĂ„ midt i sentrum at det nesten gjĂžr vondt." - Hans BĂžrli  Et glimt av Gaustatoppen i det fjerne!  NĂ„ fĂžlger vi SĂžre Nordmannsslepa, og pĂ„ vei over til Viuvatnet dukker det opp to enslige rein i lia. Vi slĂ„r leir helt i vestre ende av vannet, bardunerer godt â her ligger vi utsatt til. Det blir heldigvis en rolig natt, men ogsĂ„ den kaldeste i lĂžpet av turen. Dag fire setter vi kursen mot LĂ„garos â der har jeg aldri vĂŠrt fĂžr. En stund skrĂ„r vi litt for mye sĂžrover, men sĂ„ finner vi riktig kurs, og kan innta en noget hustrig lunsj pĂ„ utedassen til hytta. Vi ser en skilĂžper langt ute pĂ„ Bjornesfjorden, fĂžrste tegn til Homo Sapiens-liv sĂ„ langt her pĂ„ vidda. Vi fortsetter litt vest og ser spor etter en stĂžrre reinsflokk ved SĂžrtjĂžnnhovda. Videre dreier vi sĂžrover i FlysjĂ„dalen, og slĂ„r leir ved den lille hytta Skardbu. Her dukker turens antakelig stĂžrste faremoment opp; en sulten rĂždrev! Mens vi smelter snĂž og forbereder middag hĂžrer vi plutselig krafselyder utenfor teltet. NĂ„r Ane fĂ„r opp yttertelt-dĂžra ser hun rĂždreven; den gnager pĂ„ pakkposen hennes med matrasjoner for resten av turen. 70-tallsbarnepulken har bare Ă„pning bakerst, reven har klart Ă„ gnage hull i stoffet der framme hvor pakkposen lĂ„ inni. Den blir jaga vekk, og pakkposen blir med inn i teltet for natta. Neste morgen er rĂždreven der fortsatt, den er ikke akkurat folkesky. Sikkert litt av hvert av matrester Ă„ fĂ„ tak i her ved denne hytta, den brukes vel av jegere om hĂžsten. Vi sier farvel (den fĂžlger etter et lite stykke) og begir oss oppover motbakkene i Skardbu-TjĂžnndalen, over TjĂžnndalstjĂžnnane og ned i Kvennedalen. Kvenna â den har vĂŠrt min store frykt. Jeg er den heldige eier av en fullstendig irrasjonell, nevrotisk frykt for islagte vann. Respekten for elva Kvenna er stor, men antakelig noe malplassert i februar. Ane tilbyr seg raust Ă„ gĂ„ fĂžrst, og jeg tasser etter pĂ„ sĂ„ lette skritt som mulig. Vi kommer oss helskinna over â selvfĂžlgelig. Her er det sannsynligvis solide mengder stĂ„lis under snĂžen. Skuldrene synker og pulsen nĂŠrmer seg normalt ski-labbings-nivĂ„ igjen â den labre formen (som forklart innledningsvis) tatt i betraktning. Livet er atter herlig og bekymringslĂžst! Jeg overtar modig stafettpinnen i front bortover lia ved sĂžrsida av Gunleiksbuvatnet. «DrĂžnn!» - der raser snĂžen under meg â og jeg ser rennende vann! Noen febrilske stavtak seinere stĂ„r jeg pĂ„ fast snĂž igjen. Ane gĂ„r i en bue litt ovenfor, og kommer fint over. Det er antakelig sideelva/bekken MerakkĂ„i som spilte meg et puss. DĂ„rlig gjort overfor en med solide nerver fra fĂžr. NĂ„ venter en drĂžy stigning opp mot Saurflott. Vi slĂ„r kveldens leir rett sĂžrĂžst for Brasfetnuten, ca 1300moh. Det har skya litt til i lĂžpet av dagen. Middagene er et av dagens hĂžydepunkt â her er det ingen REAL turmat, nei! TĂžrka fisk og kjĂžtt, tĂžrka grĂžnnsaker, og ris, potetmos eller pasta til. Ane kokkelerer med godt humĂžr i ytterteltet. Kroppen har fĂ„tt akklimatisert seg bĂ„de til vinter og et aktivt liv nĂ„, og jeg fĂ„r en god natts sĂžvn. Dag 6 fortsetter vi sĂžrvestover, gjennom Urdeskard. Under lunsjpausa i Ăžstenden av store Urevatnet drar Ane fram ei pakke fra pulken â krydderkake med sjokoladetrekk! En orgasmisk opplevelse for smakslĂžkene, knekkebrĂžda og brunosten mĂ„ pent finne seg i Ă„ vente litt. "Nu er jeg stĂ„lsatt, jeg fĂžlger det bud der byder i hĂžiden at vandre! Mit lavlandsliv har jeg levet ut, her oppe er vidde, frihet og Gud der nede famler de andre." -Henrik Ibsen  Temperaturen har Ăžkt litt, sĂ„ det gĂ„r an Ă„ sitte litt ekstra lenge og nyte. Litt hopp og sprett fra en stein blir det ogsĂ„. Store Urevatnet blir en psykisk pĂ„kjenning for meg, og nok en gang «bor» jeg rett bak pulken til Ane. Nedfarten til Nedre Hellevatnet blir en utfordring â det er flatt lys og vanskelig Ă„ se godt, og mange «terrengvariasjoner» som ikke kommer fram pĂ„ kartet. Vi prĂžver Ă„ gĂ„ parallelt med elveleiet i syne, men der er det for bratt. Terrenget ned mot vannet bestĂ„r av flere «hyller», og det flate lyset gjĂžr det vanskelig Ă„ se hvor bratt og langt det er ned bakkene. Min indre Ludvig dukker opp â «Êkke detta fali, a?» De fleste turvennene mine er mer av Solan-typen, som gyver lĂžs pĂ„ det meste uten sĂŠrlig bekymringer. Ane er intet unntak. «Neida, dette gĂ„r bra â vi prĂžver her!» Typisk nok blir disse karaktertrekkene ofte forsterka i mĂžte med hverandre, en interessant studie i gruppedynamikk. Ved kanten pĂ„ en utforbakke setter jeg meg pĂ„ bakbeina â ned her skal jeg ikke! Jeg gĂ„r litt bortover langs «hylla» for Ă„ se om det blir slakere der, mens Ane prĂžver seg. Det er ikke sĂ„ langt bortover jeg gĂ„r, og omsider finner jeg en nedfart som egner seg bedre for folk fĂždt og oppvokst i Indre Ăstfold. Jeg gĂ„r i retning av der Ane mĂ„ ha kommet ned, men ser ingen. Roper â hĂžrer ingenting. Fytti, for ei tabbe Ă„ dele seg sĂ„nn. At jeg ikke bare turte Ă„ henge meg pĂ„. Det er antakelig ikke mange minuttene jeg gĂ„r der og leiter, men de fĂžles lange â og jeg rekker Ă„ tenke gjennom de fleste mulige katastrofale scenarioer. Jeg har teltet i min pulk â hun har den fora jervenduken i sin. Varmt vann har vi begge, og godt med klĂŠr. Joda, vi tĂ„ler det om vi ikke finner hverandre umiddelbart. Der dukker hun heldigvis opp! Lenger bort enn jeg trodde. En Solan med litt mindre rak rygg, og et bekymra blikk. Det var et ikke ubetydelig dropp ned fra den skavlen hun dro utfor, og da hun landa i bunnen kom pulken etter og traff ene skuldra, som er bra vond. Vi er alvorstynga under ferden videre mot Hellevassbu, hendelsen setter en stĂžkk i oss. Det er full enighet om at ei natt pĂ„ hytta er helt innafor. Her tĂžrker vi soveposer, ullkartanker (vi bruker det inni Varg Polar skisko) og pleier ski og kropp. Ane har en stygg blodblemme pĂ„ en hĂŠl, og skuldra er vond â men hel, heldigvis.  Dag 7 har jeg ingen bilder fra, det er en klassisk «hette-dag» hvor det verken frister Ă„ dokumentere noe som helst, eller stoppe opp for pauser. Seinere fĂ„r vi vite at forsvaret avbrĂžt og fikk ut soldater pĂ„ vinterĂžvelse litt lenger Ăžst for oss denne dagen, pĂ„ grunn av vĂŠret. Lunsjen blir inntatt i rusletempo. Vi treffer vĂ„rt fĂžrste Homo Sapiens pĂ„ nĂŠrt hold, en nederlender som skal gĂ„ Norge pĂ„ langs. De faste strofene om vĂŠr, fĂžre og rute blir utveksla. Et staselig mĂžte! Vi Ăžnsker hverandre lykke til pĂ„ resten av ferden. Turens siste leir slĂ„s opp ved Ăžstenden av Mannevatn. Satelittelefonen blir tatt i bruk for Ă„ ringe hjem til min mamma som har bursdag denne dagen, 27.februar. Litt unĂždvendig kanskje, men det mĂ„ jo vĂŠre bra stas Ă„ bli sunget for fra Hardangervidda over satelittelefon! Siste dag er en ganske kort etappe, men med like dĂ„rlig sikt og flatt lys (heldigvis mindre vind) enn de to foregĂ„ende dagene tar det sin tid Ă„ komme seg ned til Haukeliseter. Her er det ogsĂ„ mange terrengvariasjoner som ikke kommer fram pĂ„ kartet, og lumske skavler. Vi bruker god tid og kjĂžrer for det meste Ludvig-strategien. Den siste nedfarten, fra store VenaretjĂžnn og til fjellstua, skriver seg neppe inn i historiebĂžkene hva stil angĂ„r, her handler det bare om Ă„ berge kropp og utstyr ned helskinna.  Omsider er vi der, ved porten. Egenferden er i boks! Totalinntrykket er godt; dette var en bra tur. Glemt er frysing, gnagsĂ„r, overdimensjonert frykt, melkesyre og bakrus; tilbake stĂ„r lyset, fjellene, villreinen og krydderkaka. Rart med det der! Vi er fullt klar over at vi ikke lukter godt, men inntar spisesalen likevel â fullstendig uten dĂ„rlig samvittighet. Vi burde vĂŠre mer enn kvalifisert nok til Ă„ fĂ„ spise pĂ„ en fjellstue! Burgerne smaker fortreffelig, og studieturen til York er et sĂ„pass tilbakelagt stadium at en iskald Ăžl ogsĂ„ settes stor pris pĂ„.  Takk for oss, Hardangervidda!  Vis rapporten i Turkartet Vis stĂžrre kart 38 6 Siter
Megalep Skrevet 27. mars 2021 Forfatter Skrevet 27. mars 2021 Oi, det ble langt đłÂ sĂ„nn kan det gĂ„, nĂ„r man mĂ„ leve pĂ„ gamle turminner 𬠠2 Siter
Prebb Skrevet 28. mars 2021 Skrevet 28. mars 2021 (endret) Fin turrapport! Det som overrasker meg etter Ä ha stilt klokken i natt er at den skulle stilles sÄ langt frem at 2010 er 20 Är siden! Steike sÄ tiden flyr! Endret 28. mars 2021 av Prebb 1 2 Siter
Kjell Iver Skrevet 28. mars 2021 Skrevet 28. mars 2021 Takk for en herlig og godt skrevet turrapport! God lektyre pÄ en sÞndags morgen. Om du plotter Hvor gikk turen sÄnn noenlunde kommer den inn i dine turrapportert.. Jeg kan fikse det for deg om du ikke fÄr det til.. 1 Siter
+rayun Skrevet 28. mars 2021 Skrevet 28. mars 2021 Ingen ting er som lange turrapporter og det er sjelden de blir for lange. Nylig gjennomfÞrt, eller ei, spiller ingen rolle. Tur er tur sÄ takk for at du delte. 1 Siter
Megalep Skrevet 28. mars 2021 Forfatter Skrevet 28. mars 2021 Kjell Iver skrev (1 time siden): Takk for en herlig og godt skrevet turrapport! God lektyre pÄ en sÞndags morgen. Om du plotter Hvor gikk turen sÄnn noenlunde kommer den inn i dine turrapportert.. Jeg kan fikse det for deg om du ikke fÄr det til.. Hmm, hvor finner jeg "Hvor gikk turen?"-funksjonen hen? Siter
+Marius Engelsen Skrevet 28. mars 2021 Skrevet 28. mars 2021 (endret) Dette var bra skrevet @Megalep đ Perfekt lesning til kaffekoppen en sĂžndags morgen mens vinden og regnet pisker pĂ„ utsiden, (og ungene krangler đ  ) .   Endret 28. mars 2021 av Marius Engelsen 1 1 Siter
Megalep Skrevet 28. mars 2021 Forfatter Skrevet 28. mars 2021 Tegna inn ruta pÄ bilder av kartet  2 Siter
Kjell Iver Skrevet 28. mars 2021 Skrevet 28. mars 2021 Megalep skrev (20 minutter siden): Tegna inn ruta pÄ bilder av kartet  Flott! NÄr man skriver innlegg i enkelte deler av forumet, spesielt turrapporter, sÄ er det mulig Ä plotte hvor turen gikk i en egen fane. Da kommer det et lite kart til slutt i innlegget, men spesielt kommer det en lenke ved profilen din til dine turrapporter, og turen blir plottet i turkartet ogsÄ. Det er ganske enkelt Ä lete opp turen etterpÄ. Jeg la det til for deg. Jeg syns utstyr er bra, men det at folk deler erfaringer fra turer er enda mer gull verdt. Det som er sÄ artig med slike turrapporter er at de er tidlÞse og like verdifulle om 10 Är.. 1 Siter
+Blindgjenger Skrevet 28. mars 2021 Skrevet 28. mars 2021 Megalep skrev (19 timer siden): Hvis over 10 Är gamle turer er for utdatert til Ä skrives om, fÄr den slettes. Ja, alle vet at Pelsjegerliv var utdatert allerede fÞr krigen Takk for finfin (og fortsatt aktuell) rapport! 2 Siter
+Grimner Skrevet 28. mars 2021 Skrevet 28. mars 2021 LÊrerikt - ikke minst ser vi nÄ endelig hva som er den beste treningen for en uke over Hardangervidda pÄ vinterstid Og turrapporter er som god vin, de blir bare bedre med Ärene. 1 1 Siter
Megalep Skrevet 28. mars 2021 Forfatter Skrevet 28. mars 2021 Grimner skrev (3 timer siden): LĂŠrerikt - ikke minst ser vi nĂ„ endelig hva som er den beste treningen for en uke over Hardangervidda pĂ„ vinterstid  Som du sikkert ser pĂ„ kartet, sĂ„ var det ganske beskjedne etapper vi la opp til. Stort sett rusletempo med nok pust til prating hele veien  à dra bildekk frister mindre enn en ny runde pub-til-pub, hvis jeg skal gjĂžre det samme igjen đ 1 Siter
+sneakyowl Skrevet 2. april 2021 Skrevet 2. april 2021 Herlig turrapport  Det ble morgenlesingen fra teltet đ 1 Siter
Tessatroll Skrevet 2. april 2021 Skrevet 2. april 2021 Flott turrapport, takk! Skikkeleg god lesnad  Og ja, dei variasjonane innanfor hÞgdekurvene nedover mot Haukeli er skumle! Har eit syn for mitt indre auge av mi bestevennine som i sjÞstjerneformasjon fyk utfor ein skavel der, med dreadsa samla i ein ananas rett til vers, og armar og bein ut til sides. Ein slags svorsk, blond variant av Solan. Landinga fÞregjekk utanfor strÄlen av hovudlykta mi, og eg vart noksÄ stressa ei stund. Gjekk heldigvis berre godt, den gongen og.  1 Siter
HegeJohnsen Skrevet 4. april 2021 Skrevet 4. april 2021 Herlig turrapport! Spesielt likte jeg de smĂ„ diktene du krydret rapporten med. đđStore diktere som med fĂ„ ord beskriver fjellivets storhet. En storhet jeg tror alle vi som er glad i fjellet fĂžler pĂ„ nĂ„r vi er ute, men som vi ikke klarer Ă„ sette ord pĂ„ like elegant. 1 Siter
Megalep Skrevet 4. april 2021 Forfatter Skrevet 4. april 2021 (endret) HegeJohnsen skrev (13 timer siden): . đđStore diktere som med fĂ„ ord beskriver fjellivets storhet. Hyggelig at du likte det! BĂžrli er helt enorm pĂ„ akkurat det der, synes jeg. Han har sĂ„ mange fine! Ikke spesifikt fjellet altsĂ„, men natur generelt (og kanskje skog spesielt) Endret 4. april 2021 av Megalep Leif 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nÄ og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nÄ for Ä poste med kontoen din.