Søk i nettsamfunnet

Jeg bestilte også 02. april. Min ble sendt 03. april, fra Sverige. Mottok hentemelding på eftan 08. april. Sentralt i Innlandet, for min del.

Enig i at Amundsen er raske ski, i løssnø derimot, er de ikke de som er raskest, da liker de seg best bak den som brøyter. Jeg heller kanskje litt mot BC, støvlene er varmere og tåler mer. Har enda tilgode å finne langrennsstøvler som ikke blir våte etter en stund. En 5mils tur blir tross alt på noen timer.

Godt du tar hensyn til været og heller er fleksibel med tanke på rute. Viser god holdning og respekt for vidda synes jeg. Ca halvparten av gangene jeg har gått over Hardangervidda har turen gått som planlagt, og ca halvparten har jeg endret rute nettopp pga været. Må legges til at jeg kun har gått på Hardangervidda på vinteren. Ikke sikkert jeg hadde gjort endringene på sommeren. Husker den forferdelige (værmessig) påsken 97. Gikk fra Finse med retning Haukeliseter med min kjæreste (senere kone). Ble liggende værfast på Sandhaug 2-3 dager. Lensmannen hadde kontakt med Sandhaug og "beordret" alle til å bli på hytta. Når været endelig slapp litt så var vinden snudd 180 grader, og vi fant fort ut at vi istedet for å gå til Litlos snudd helt rundt og satt retning mot Lågaros og Mogen. Vi endte opp mer eller mindre alene på Lågaros med en kjent polfarer som var ute å testet seg og utstyret. Ble en hyggelig kveld med veldig interessant samtale. Jeg er ikke fremmed for ekspedisjoner selv, men det for min del er det fjellklatring og vi hadde mange erfaringer å dele. Hadde vi tviholdt på å gå til Litlos hadde jeg aldri stiftet denne bekjentskapen.

Grattis Marius! Jeg har tenkt samme tanke selv og holder ett halvt øye med Finn i fall noe skulle dukke opp i nærområdet. Nå har jeg alt to par eldre Nansen med kortfell, en med BC og en med 75mm, så jeg tenkte ikke svi av alt for mye på ett 3. par med fjellski (selv om det sikkert er nybegynner-tall her på forumet). Løypeskiene er for lengst byttet ut med smørefritt, og jeg savner den enkelheten på fjellet.

Har en Tamron 70-300mm til mitt Nikon kamera. Perfekt størrelse for 95% av det en tar bilder av på tur, trenger ikke lenger sekken halvfull med forskjellige objektiv.

Som nevnt av de andre, jeg bruker stort sett solbriller/brebriller når jeg er i bevegelse eller ingen briller dersom lite lys (Skibriller er på ved mye vind & snø som piskes opp, eller nedoverskikjøring). Ift skibrilller så frister det å teste ut Julbo sine reactiv 0-4 glass når de en eller annen gang kommer på saftig tilbud. F.eks. Julbo Lightyear Reactiv 0-4 High Constrast frister å prøve ut for min del, mulig den også passer ditt behov? Fotokromisk linse som øker kontrastene. Lysgjennomslipp: 80-7% (Fra kveldskjøring til full sol) Linse som enkelt dyttes fram for ekstra god ventilasjon Enkelte skibriller, snøskooterbriller, DH/Enduro sykkelbriller har også helt klar linse som man kan bytte til dersom høyt lysgjennomslipp er viktig.

For å sitere en kjent fotoskribent: "De 3 beste rådene for skarpe bilder er: 1. Stativ 2. Stativ 3. Stativ " "Fordelen" er at du ikke MÅ ha et tung og stødig, men kan velge et lavere og lettere til turbruk. Ellers så er det lurt å skjønne at i lang tid enda så er det DU som er begrensningen for de virkelige blinkskuddene. Ikke utstyret. 😉 Det som pleier være mitt personlige råd er å lære, se, øve og forstå komposisjon av bilder. Det er gjerne god/riktig/fornuftig komposisjon som hever opplevelsen av bildet. Normal følger jeg opp med tipset: Rydd bildet! Dette vil i turbildegategorien ofte si at du bør fjerne elementer som ikke bidrar positivt til bildet. Så som plastposer, matrester, ting som ligger og slenger av fysiske ting. Samtidig vil det si at du også "rydder innenfor bilderammen" ved å ta et utsnitt eller vinkel som gjør at du bare får m,ed elementer som har verdig for bildet og ikke så mye annet, Jeg bruker ofte setningen: "Hvis oppgsaven er å ta bilde av postkassa så har det ofte liten hensikt å få med hele nabolaget" Turfototips: Når det gjelder turforto så vil du sikkert finne en rekke steder der folk svarer følgende på spørsmål på hva som er det beste turkameraet: "Det beste kameraet er det du faktisk tar med deg og bruker". Og for å sikre bruken er det lurt med oppbevaring som sikrer at du har kameraet tilgjengelig mest mulig av tiden. Jeg har brukt et tungt speilreflekskamera mye og har derfor sørget for at det er tilgjengelig på brystet. Du får også hurtigklips som lar deg klikke kameraet fast på skulderreima f.eks. Flere tilgjengelighetstips her: Ellers så er det lurt å gjøre seg opp noen tanker om hva du faktisk skal bruke bildene du tar til. Om det stort sett er personlig bruk og sosiale media i små formater så slipper du unna med "enklere utstyr" enn om ambisjonene er fototapet... Flickr.com er et fint fotosted for å se, prate om og lære litt fordi veldig mange inkluderer Exif-data i bildene de laster opp slik at du kan se hvilke lukkertid, blenderåpning, ISO osv som er brukt. I tillegg til hvilket kamera eller objektiv (eller linse/lense som noen kaller det) som er benyttet. Du kan også sortere ut for å vise bare bilder som er tatt med et gitt kamera osv. Det vil gi deg en pekepinn på hva ditt utstyr faktisk kan få til om det benyttes rett. Og så er det lurt å finne ut typen bilder man vil/ønsker ta. Noen øver på "alt", mens andre spesialiserer seg på kun turbilder. Personlig driver jeg med mye rart innen foto, men for tiden går det mest i fugl (klikk på bildet for fuglealbumet på Flickr):

Takk for svar og oppklaring @ASI og @Marius Engelsen 😀 Fikk prøve noen gamle «vanlige» ski som hadde en eller annen form for kabelbinding forrige helg. De er noen år gamle, men hadde sånne sko som er litt «firkantet forran» for at de skal passe i bindingen. Jeg hadde et fall og opplevde da at det ble mer vondt i tærne siden de ble strukket mer enn når skoen kun er festet fremme på tuppen med en metallstang (BC binding?). Er dette en «vanlig» problemstilling med slike bindinger, eller er det fordi skoene (som også har en god del bruksår bak seg), var veldig myke?

Eg tenkte eg skulle bruka tilboda rundt omkring no med den svarte fredagen, til å sjå på vintersovepose til (snart) 13-åringen. Han har ein Helsport Rago Down damepose til tresesongs, men han treng ein eigen vinterpose. Sidan han er enno ikkje har blitt tenåring, så er ikkje ryggen hans av dei lengste. Dvs at han framleis bruker Osprey Ace 50 liter som hovudsekk og der skal sovepose, liggeunderlag, telt, stormkjøken, kle og kosedyr med. Og gjerne litt mat i tillegg. Så no lurte eg på tips til vinterpose til han. Sidan han er liten, så er både volum og vekt avgjerande og eg tenker dunpose. Han har vore på telttur no i helgja i -10 grader med min Mountain Equipment Glacier 1000. Han var varm og god og likte posen. Den posen er på tilbod med 49% rabatt, men er det andre posar eg skal ta med i vurderinga?

Har nå en sekk hjemme til prøving. Gregory deva 80 pro størrelse S. Lurer på skulderstropper, hvor langt under armen bør de gå? Eventuelt ikke gå? Sekken passer egentlig greit, skulderstropper legger seg fint over skulderen. Men føles litt korte. De går ikke langt under armen, og f.eks solbrillefeste er ganske langt opp, nesten helt oppe ved skulderen. Men kanskje Gregory har korte skulderstropper? Noen som har erfaring, vet hvordan skulderstropper skal være? På youtube er de fleste langt under armen🙄

Takk for svar. Jeg har både bred fot og høy vrist. Jeg har et par Alfa Free XP og jeg likte dem best av Alfa skoene (prøvde også Alfa Skaget og Alfa Vista), men jeg fikk gnagsår og velig vondt i føttene. Jeg har sett på Utemagasinet. De skriver at noen sko er smale, men jeg har ikke sett at de skriver om sko til bred fot? Jeg har vurdert å bytte fra XP til BC bindning på mine 1 år gamle Tonje Åsnes ski, ettersom jeg tror det er fler sko å velge på til BC. Men Tonje skien er jo bred og kanskje bedre egnet til XP. Uansett så ønsker jeg meg et par ski med sko som gir stabilitet i utforkjøringene og som jeg kan bruke til å gå mellom hytter. Med det utstyret jeg har nå kan jeg ikke gå mellom hytter, ettersom skoene gjør så pass vondt. Det blir nok til å bestille hjem fra nettbutikk. Det er ikke mange butikker som har så mange fjellskisko inne dessverre.

T-Comfort: -0°C, hvor lav temp har du brukt den i?

Kan nevne at jeg fikk nye såler av Rottefella. Etter 9 måneder og endel purringer kom skoa ferdig reparert fra en skomaker på Gjøvik. Merknad her. Skoene er str. 43 så jeg fikk derfor et par såler i samme nummer fra Rottefella. I følge skomaker så var sålene et nummer for små og måtte byttes. Så har du Alfa BC i 43 må du ha Rottefella såle i 44.

Jeg har brukt Xplore i to år nå, og syns det er trist at det er mulig å tråkke inn i Xplore og tro at man sitter fast uten å gjøre det. Dette løses dog enkelt med å vri litt på hælen til du ser at begge sidene på bindingen sitter fast, men det er noe som må læres. Hvis man ikke har skjønt det selv eller fått det demonstrert, så kan man miste skiene/skøytene og jeg ble overrasket på første fraspark med de. Jeg lærte meg dog raskt hvordan jeg skal unngå problemet. Kona kommenterte senest i går hvor super Xplore bindingen er, og hun er en 75mm fan som ikke ville prøvd NNN-BC uansett. Uansett går det raskere å ta den på (eller av) enn 75mm tåbinding, selv med sjekk. Jeg syns også den harde fleksen fungerer nesten overraskende bra til nedkjøringer (men ikke oppover/bortover). Sist helg så var jeg på Storhornet ved Oppdal, hvor nesten alle jeg så kjørte på randonee-utstyr. Turen er også mulig på fjellski, men jeg så ingen på det. Jeg hadde en fin nedkjøring med telemarksvinger på Alfa Free, Åsnes Falketind 62 X og hard fleks. Alternativet er "3-pin with cable" og stødige sko, men utvalget av sko til 75mm minker. Xplore er også bedre å gå med enn 75mm, bortover med standardfleksen og oppover med "free pivot plate" eller standardfleksen, samt uten ski på vei til og fra vann for å gå på turskøyter. Holdbarheten til sålen gjenstår dog å se: https://www.fjellforum.no/topic/60103-alfa-bc-skisko-dårlig-innfesting-av-bøyle/?do=findComment&comment=538252 Problemet med Xplore at man ikke sitter fast kunne kanskje vært unngått under utviklingen av systemet, men det er antagelig for sent nå. Holdbarheten til pinnene gjenstår også å se, men jeg har sett feil på både NNN-BC og 75mm. Uten å få statistikk fra produsentene så kan ikke jeg hevde at noen av de er bedre. Jeg syns dog Xplore virker mindre utsatt for brukerfeil i forhold til 75mm 3-pin og NNN-BC, i tillegg til å være enklere i bruk.

Er noe merkelige greier med denne rabattstigen til Milrab, den burde jo enten ha fungert, eller ikke, på Osprey Aether 85, men i stedet så gir koden M3000 ca 25% rabatt som ikke vises. Det gir allikevel en superpris. 2240 for Aether 85 er en svært god pris så etter litt frem og tilbake bestemte jeg meg for å legge inn en bestilling, til tross for at det egentlig var Aether 100 jeg hadde planlagt å kjøpe.

Gamle Norrøna Sydpolen har 4 store lommer, klaffen over lommene har borrelås. Er jakka tilpasset kroppen i størrelse, går hoftebelte mellom de øvre og nedre lommene. Den har en mindre innerlomme, glidelåsen på den er plassert på utsiden av front glidelåsen, men under stormklaffen slik at det er mulig å komme til lomma uten å åpne jakken helt. Den har lufte glidelåser under armene og toveis frontglidelås, det er fint siden jakka er litt sid kan glidelåsen åpnes nede så det er lettere å bøye seg ned. Den puster kanskje godt i "sin æra", men det er egentlig ikke ekstremt godt, men den er vindtett. Har ikke noe meshfor, kun stoffet. Det blir rim rundt front/halsregionen i sprengkulde, det betyr at det er der utluftingen skjer. Jeg har montert ulvepelskant fra 80 tallet på min ved å sy på en borrelås på den. Den var senest brukt på helgetur nylig, da var det ikke varmere enn -20 på noe tidspunkt.. Brukte kun et lag med Woolpower 200g under. Samme under Norrøna Trollveggen GTX fra forrige århundre. Jeg har også Norrøna Arktis Anojakke i bomull, den er tyngre og stivere, snittet er ganske likt. Er det mye vind bruker jeg den, stivere stoff gjør at den ikke blåser så lett "inntil kroppen" slik at det under mister isolasjonsevnen, fordi luftlaget blir klemt inntil kroppen. Sydpolen er gjevnt og trutt å finne på finn, prisene derimot er omtrent samme kronemengde som nye.. Jeg gav 2 sedler med fisk på for et komplett sett for noen år siden.

Balansepunktet er der pinnen på BC støvlene er. På 75mm er det der de 3 pinnene er. Jeg har også brukt skyvelære, men når kanten skrår og den er avrundet på toppen syntes jeg at jeg brukte for mye tid på å måle, og å måle en gang til.. Derfor kjøpte jeg vinklene, setter den ene på 0 på linjalen. Deretter setter jeg den på er sted litt foran der bindingen havner (linjalen oppå skien), da er det lett og avlese bredden i punktet og merke midten. Så setter jeg den litt bak, gjør det samme og trekker en linje mellom merkene.

Ville sett på Åsnes Gamme. Ok spenn, noko løft I front så artig å køyre, ei god allround ski. Nok breidde og spesifikasjonar til å takle litt snø, smal nok til å vere grei å få på kant og gå i løyper med. Rottefella BC eller xplore, alt etter kva sko som høver foten din og kor mykje peng du ser føre deg å bruke

Kan egentlig ikke være noe annet, må være en stor hannmår. De kan være nesten 2.5 kg og 85 cm så det er det eneste som gir mening.

Var innom søppelfyllinga i fjor høst og der sto det hundrevis av par ski. Flere med 75mm binding. Jeg kastet mine siste med 75 mm for en måned siden da gikk skiene rett i restavfall. Ikke noe gjenbruk eller oppsamling på vår søppelfylling denne våren. Burde kanskje skrudd bindingen av og gitt bort her på forumet. Kanskje ikke død men trist å se at det går som søppel. Litt off topic. Er fornøyd med bc og har gått med Explore siste to sesonger. Var også fornøyd med 75mm den gang. Asolo Morgedal var gode sko etter noen måneder med inngåing. Tore

Dagsbesøk på turistforeningshytta. De siste årene har jeg gått opp til hytta i Viglesdalen en gang på våren. På denne turen, som på de fleste av mine turer, vil jeg gjerne ha godt vær. Denne dagen var det ekstra flott. På morgenen var det omtrent vindstille og vannene jeg kjørte forbi lå speilblanke. Med flotte vårfarger og blå himmel var det kjekt å kjøre innover mot Årdal og inn til Nes. Det hadde blitt en tidlig start på dagen. Ikke mye over ni var jeg på vei, og det tok omtrent en time på de nesten 80 kilometerne inn. Jeg prover å holde en fart som ikke gir trøbbel i en eventuell kontroll. Siden det er motorvei og lange tunnel, blir gjennomsnittsfarten høy. Nå ble det likevel en stopp i kontroll. Denne gangen promillekontroll. Null utslag – selvsagt. Det var andre enn meg som startet tidlig denne flotte dagen. Yr hadde lovet sommer, med temperaturer over 20 grader, og sol fra blå himmel. Det er jo egentlig ganske fantastisk å starte turen med sommertemperatur og sol, med litt vind til nedkjøling. Det er slike morgener jeg gjerne vil ha. Når en av grunnene til å besøke Viglesdalen er for å oppleve – nok en gang – naturen og landskapet, passet det bra denne dagen. Det er mange plasser nærheten av Stavanger som har flott natur, og landskap som fortjener et nærmere bekjentskap. Det er bare å vise til Prekestolen, Kjerag og Mån. Viglesdalen er godt kjent lokalt, men det er ikke mange utenfra nærområdet som tar turen inn til Nes for å gå 7 kilometer og 300 høydemeter for bli kjent med landskapet. Det er som nesen overalt, isen som har formet landskapet, men mye er også gjort av vannet fra isen. Her er det dype juv og stor jettegryter, men også flater med disse rare forhøyningene som ikke er helt enkle å «forklare». Det er Storånå som renner gjennom Viglesdalen. Det er samme elva som renner forbi Nilsebu mye lengre inne i landet. Selvsagt er elva regulert, som nesten alle elver her. Nå i snøsmeltingen er det likevel fortsatt fart og lyd i fossene. Fosser i flertall. Både Sendingsfossen og Hiafossen, og litt lengre inne Granefossene, er imponerende når vannmengden er stor. Denne dagen var det mulig å høre fossene på lang avstand. Det er laget stølsvei for å komme til fjells med sauene. Svenske slusker sto for arbeidet, omtrent som sjerpaer gjør i dag. Det er litt spesielt å gå på flott opparbeidet vei, med stabbesteiner mot juvet og elva. Mellom Hiavatnet og Viglesdalsvatnet er det laget bru. En skikkelig bru for de tre bukkene bruse. Her er det obligatorisk stopp for fotografering. På kartet kan det se ut som om «veien» går langs vatnet, men det er en god del opp og ned før flaten inne i selve Viglesdalen. For min del ble det noen små stopp innover. Her langs Viglesdalsvatnet var første gang jeg fikk se Bergfrue i full blomst, og selv om det antakelig er alt for tidlig på året, gikk jeg og kikket etter. Jeg møtte en del som hadde vært inne i dalen med telt, og det var fortsatt et par telt da jeg kom inn til flaten i Viglesdalen. Her er det ikke vanskelig å finne en passe plass til et telt. Det et flatt og greit underlag for det meste. Det er faktisk så pass åpent og flatt et det kan være vanskelig å snike seg vekk for et nødvendig ærend. Noe av vitsen med turen for min del, var å besøke hytta. Jeg pleier å besøke minst ti forskjellige turistforenings hytter i løpet av året, og nå fikk jeg krysset av en. Det ble stopp med mat og drikke og en strekk på benken før jeg startet på turen tilbake.. Ulempen med denne turen er at det blir samme sti opp og ned, men det er likevel forskjell på å streve seg oppover bakker, eller gå – forsiktig, for mitt vedkommende -nedover de bratte kneikene. Det var helt greit å komme ned til det åpne området en liten kilometer før bilen. Her var det fri sikt utover dalen og ned til parkeringsplassen. Jeg kunne kjenne at jeg hadde vært på tur – i noen timer, og så fram til pepsien i bilen.

Kult at noen er aktive på Flickr fortsatt. Jeg tok selv en pause på 13 år, men er nå tilbake igjen. Så smått.

Alle tre systemene har som nevnt over fordeler og ulemper, og støvlene er den viktigste delen for både støtte, gnagsår, komfort og varme. Det finnes forskjellige tråder her som forteller om fordeler, ulemper og feil på de forskjellige systemene. Uten skikkelig statistikk så vil jeg ikke hevde at noen er bedre enn andre. På Åsnes Finnmark kan du vel bruke det meste av sko, men det avhenger også av ferdigheter og preferanser. På Breidablikk så ville jeg uansett ha sett på en stødig sko. Kongsvoll ser også ut som en artig ski som kan være et alternativ til Breidablikk. Jeg har tidligere brukt 75mm, men byttet til Xplore for to år siden og vil helst ikke gå tilbake. Jeg har ikke brukt NNN-BC. Jeg liker Alfa Skaget for Xplore, som er ganske høy og stødig, men gode å gå med. Jeg bruker de på både turskøyter, Åsnes Ousland og Falketind 62X. I tillegg har jeg i år kjøpt et par brukte Alfa Free til Falketind på brattere turer/hardere underlag, men jeg har også prøvd de på turskøytene med hell (skoene er dyre og passer ikke alle, så jeg ventet en stund før jeg tok sjansen). Det finnes mange alternativer, men litt for mange virker rettet mot raskere/lange turer heller enn støtte for fjellskiturer i varierende terreng syns jeg. Oversikt over alle sko til Xplore: https://rottefella.com/nb_NO/xplore-partnere Til NNN-BC så er vel Alpina Alaska, Crispi Stetind og Lundhags Guide Expedition, samt kanskje Fischer BCX Transnordic sko som gir god støtte. Crispi Svartisen har kanskje litt mer støtte, mens de feste andre er mykere og mindre stødige. På 75mm finns to konstruksjonsmåter, hvor den randsydde som regel er stødigst, men krever ofte lengre inngåing og kan trekke vann inn i bunnen av skoen. De med formstøpt såle virker å være mykere enn tilsvarende NNN-BC sko, så de virker dessverre ikke som noen god løsning heller. Jeg syns også utvalget på 75mm ser ut til å krympe, så på lengre sikt kan de bli vanskeligere å få tak i. Hvis noen har mer innsikt/oversikt så får de korrigere meg.

Hei, mulig jeg skal leie et par ski, Åsnes Ousland fjellski, 200 cm. med Rottefella BC pro bindinger "justert til str 43 +/- montert på skia." (Som utleier formulerer det. Se bilde.) Kan jeg bruke str. 47 på disse skiene? Må man lage noe hull for å justere bindingen til større str, eller kan jeg fint bruke str. 47 slik bindingen er nå? Takker for all hjelp jeg kan få. Jeg har sett andre tråder med samme tema, men det er forskjellige meninger ute og går. Turhilsen fra Thomas.

Okey, dette er jo nyttig kunnskap. Kunne man klart det med en tang, eller ved å varme bøylen over primusen før man skyver den inn med tang? Siden den skal inn i en hylse på en plate, så må den gjerne files før man setter den på plass, om man ikke har skrustikke i repkittet… Jeg så ett forslag på facebook. Han hadde en bolt, som passet nedi bc bindingen (altså samme diameter som bøylen). Denne surret han fast i skoen. Så ut til å fungere ok til å komme seg til siviliasjonen.