Søk i nettsamfunnet

Laget det til slik at jeg hadde to tau på hver side fremme, som jeg festet med et halvstikk rundt skiene ( ved bindingene), vinden gjorde at det blåste seg opp:) Jeg gjorde akkurat det samme bak, altså festet jeg en tau på hver side til skistavene. Helt greit, men ikke noe telt å ligge i under slike forhold. Jeg måtte besøke noen av de andre ( vi gikk 21 i følge på denne privatturen over Josten) og varme vann og spise middag hos dem:) Et tips: Lag til en ekstra teltstang som du bruker på den andre siden. Da blir det litt bedre "boltreplass" i teltet. Skal du på tur med kajakken, har ihvertfall ikke tyngen noe å si:)

Fjøsblues i Utladalen. Dette var topp nå i helga, Årdal bluesband spilte skikkelig rå blues og vi fjellfolka digga rått.Noen andre her ute som var oppi dalen nå i helga 24-26-06-05 Været var bra ,kun litt duskregn inneimellom.Litt sur vind men ellers toppers Var oppi dalen der i fjord også vakkert sted med masse flotte topper innover i jotunheimen.Gikk ruta fra parkplass og opp langs fossen.Skikkelig bratt og vått.Fossen var kraftig flott nå.Vi gikk en skikkelig fin runde og inn mot toppen av vettifossen.Denne fossen er helt praktfull så den fra nedsiden i fjor og nå på toppen.Fantastisk ligger den der med sine 275 m i frittt fall.(Nordeuropas høyeste i fritt fall)

Vinteren på vei ja... Synes ikke det er lenge siden den slapp taket i fjellet jeg. Men, det der var ikke mye, og den bør nok ikke bli liggende. Nysnø på toppene skjer jo rett som det er. I fjor hadde vi en flott tur på nordre Knutsholstinder 24. juli i godt sommervær på tørt fjell. Neste morgen var det nysnø ned til 2000 meter. Forøvrig husker jeg september 1996. Var på Austabotntind 21. sept, og nysnø fantes knapt ennå da. Håper på en sånn september til!

http://www.vildmarks.no/ http://www.eratukku.fi/eratukku_norge.htm Eg har tinga 2 sett med jaktdress hjå Vildmarks på Kirkenær. For den stuttjukke fjellbamsen eg er, er det ikkje mange produsentar som har klær i storleiken min. Vildmarks kunne tilby klær til meg i XXL, for folk med livvidde 114-119 cm. (eg er 125-130 kg., og 175 cm. høg), og endå hadde dei ein storleik større (XXXL, 119-147 cm.). Vildmarks fortalde at dei har opplevd at kun 1 mann ikkje fekk på seg den største buksa. Etter ei tid kan eg sjølv notera mine røynsler med desse jaktdressane. Eg tinga Vildmarkssettet, og Jahti PRO-06. Er det nokon som har brukt desse jaktdressane? Kva røynsler har de med desse jaktdressane? Helsing Stuttjukken.

Lørdag kveld møtte jeg Erling på Lom. Han hadde hele dagen rast rundt litt lenger vest på MC for å nyte vestlandsnatur, og var nå klar får å få litt sirkulasjon i beina. Jeg hadde foreslått tur til Veobrehesten (2185), Veobretind (2183) og muligens travers av store Memurutind hvis det ble tid og ork til det. De to første toppene skulle vi nå rekke, og det innebar brepasseringer. Særlig bort til Veobrehesten var jeg spent på breen. Den hadde jeg studert i fjor høst fra Veotinder, og lagt merke til den enorme bregleppa sør på breen. Søndag morgen kjørte vi fra Lom i/på hver vår doning. På veien til Spiterstulen ble det et nært møte med skogens konge. 2 elger hoppet over veien foran bilen min (Erling like bak), mens en tredje nølte og ombestemte seg da den så oss. Fornuftig elg det, som vet å passe seg for trafikken! Litt før kl 7 la vi av gårde fra Spiterstulen. Det ble sti nesten til foten av Heillstugubreen (som var helt avsmeltet nederst). I flott vær tok vi fatt på den lange ura opp til Veoskaret, og lagde base camp der breen begynner nord for søre Leirhø (2110). Litt mat og drikke ble det, før vi tok på sele og bandt oss inn i tauet. Veobrehesten Bregleppa åpenbarte seg med en gang. Den var enorm rett bortenfor der vi satt, men noen meter lenger ned sluttet den og det eneste som syntes var små revner i snøen. Var dette skummel snøbro, eller rett og slett ufarlige sprekker i snøen? Vi fant en passering mellom revnene og listet oss over etter sondering med breøksa først. Joda, ved nærmere øyesyn så det nokså trygt ut . Videre kom en bratt snøbakke, som førte oss ned i brebassenget sør for Veobrehesten. Der vi trasket innunder den mektige østveggen på Leirhø, prøvde vi å finne beste vei til topps. Eggen opp fra vest (mot Leirhø) så overkommelig ut, men noen spor som vi gikk i på breen, ledet oppover en snøfonn som strakte seg nesten helt opp litt til høyre (øst) for toppen. Vi valgte til slutt å følge disse sporene og kløv opp på fjell med særdeles god friksjon til var på eggen rett øst for toppen. Herfra så toppen svært luftig ut! Spesielt var det også å sitte på et fjell som var så rødt av rust. Nesten hele Veobrehesten er knall rød, og noe som er minst like fasinerende når man kommer fra sør, er et belte med mørkt fjell som stiger opp fra breen og helt opp på østtoppen. Veobrehesten er en av de mest morsomme og kanskje den mest merkverdige toppen i Jotunheimen. Vel, der hvor fonna nådde nesten helt opp satte vi igjen sekkene, og tok med fotoapparat og tau. Å følge eggen til topps var helt uaktuelt. Svære steiner lå stablet på vippen. Rart de fortsatt lå der. I stedet traverserte vi under toppunktet og litt vestover til en hylle. Opp en kløft med dårlig fotfeste nederst, men brukbart fingertak. Med friksjonen som hjelp dro vi oss opp der og kløv lett til toppblokka. Så var det stopp! Toppblokka hadde jeg lest om. Den skulle være nærmest umulig å komme opp med fjellsko og uten tau/slynger. Og for vår del stemte det bra. Vi strakte armene så lange de var, og fortsatt manglet vi en halv meter til bøttetaket på toppen av blokka. Det var ingen annen utvei enn å lage lasso på tauet og få slengt det opp så det festet seg. Det gikk, jeg dro meg opp i tauet til jeg nådde bøttetaket. Med noen sprell (godt ikke Morten fikk se dette også ) satt jeg der på drøye kvadraten. Snakk om luftig topp! Erling var fornøyd med å ta på toppunktet og var ikke like ivrig etter å danse rundt varden. Noen bilder ble selvsagt tatt, og da Erling rakte meg kameraet sitt tok jeg av meg solbrillene og la de pent ved varden. Men skulle jeg ta de med igjen? Neeeida! Vi kom oss tilbake til sekkene igjen, og nå ville jeg bort på østtoppen. Jeg ville prøve å følge eggen over 2 mindre hammere til nabotoppen i øst, mens Erling fant en mindre utsatt vei lenger ned i sørsiden hvor han traverserte bort til skaret før østtoppen. Det var når jeg var halvveis mot dette skaret det plutselig slo meg: Hvor er solbrillene mine? Rask gjennomgang av de siste hendelser konkluderte med at de måtte ligge igjen på toppblokka. Selvsagt! For en dust! De måtte jeg nesten ha. Jeg kløv tilbake med tauet over skuldrene. Ny lasso ble laget, og ved å knyte løkker nedenfor lagde jeg en taustige og kom greit opp sånn at jeg nådde solbrillene. 2 toppbesøk fikk holde i dag! Jeg kom meg ned til skaret før østtoppen med litt utsatt klyving og aking. En overhengende hammer ble rundet på sørsiden. I skaret der satt Erling og slappet av i solen. Der skulle han fortsatt sitte og se på meg klyve videre. Eggen opp til østtoppen var litt utsatt, men meget fast med gode tak, og veldig kort. Morsom liten egg! Vi kom oss ned til breen igjen ved å gå mer rett ned i sørsiden fra skaret. Mye løsgods nedover. I samme spor gikk vi tilbake til base camp nord for 2110. Veobretind Før vi kom ned til Veoskaret, ville Erling svinge oppom ”grushaugen” 2110, som han kalte den. Og den er ikke akkurat imponerende nei. Den var fort gjort. Fra Veoskaret gikk vi i tau igjen over til skaret vest for Veobretinden. Og det er nok lurt! Her skjulte breen flere småsprekker (10-50 cm brede). Vi fulgte et ferskt spor, og de som hadde gått der før oss hadde tydeligvis tråkket igjennom, om enn ikke faretruende nedi. Den var for smal til det. På vei tilbake tråkket jeg også nedi med et bein, og hørte ”klunk, klunk” da snø og is forsvant nedover. Den var også for smal til å romme en person, men dog. Veobretind ble besteget via den laaange vestryggen, den føltes i hvert fall svært lang. Joda, vi begynte å bli slitne. På vei tilbake til Veoskaret kom noen lette regndrypp. Det hadde vært vekslende, med sol av og til, men først nå kom bygene. Ura ned fra Veoskaret mot Heillstugubreen ble tung. Bare noen korte snøfonner ga noe gratis. Godt slitne ankom vi Spiterstulen litt før kl 21, etter 14 timer på tur. Takk til Erling for turfølget, og for en flott og spennende tur!

30-06 er et godt kalibervalg som kan bli enda bedre om du lader sjøl! Bedding er vel alltid hensiktsmessig, dersom det er riktig utført..

Fire menn i 20-årene fra Sandefjord kan vente seg det politiet kaller en kraftig bot for ulovlig snøskuterkjøring i Vinje kommune i Telemark. http://www.dagbladet.no/2015/03/21/nyheter/innenriks/snoskuterkjoring/38332871/

"Den enkle gåturen" bedriver vi så og si hver dag, hundene og jeg. Vi bor slik til at vi aldri behøver å bruke bilen til slike turer her oppe øverst i Songdalen kommune i Vest-Agder. Her er et eksempel på en slik tur (lørdag 21. mars), kopiert fra min Facebookoppdatering samme kveld: Dagens tur ble litt lenger enn vi pleier. Startet som vanlig hjemmefra, slik at slapp å bruke bil. Og hvorfor skulle vi nå sette oss i en bil og kjøre til et annet sted når vi tross alt bor midt i et sted med utrolig mange fine turmuligheter? Videre gikk turen via gamle Eikeli gård og ned til Mannflå og Mandalselva. Der ble den lille rødspritbrenneren vår plukket fram, og kaffen kom på kok. Så ble det kjeks for hunder til hundene, og sjokoladekjeks til mor. Og kaffe med noe godt i. Ja, for vi hadde med oss ei lita lommelerke denne gang. Så bestemte vi oss for å følge veien langs elva et stykke, før vi ruslet rolig langs hovedveien over heia og ned til Breivoll. Derfra var det bare å traske hovedveien hjem til hula vår igjen. Det er faktisk ganske langt å gå den runda. Med innlagte kaffepauser, tissepauser, jakte på mus i veikanten (Neros Buhunds spesialitet), kjefte opp et ekorn og et rådyr og en tiur, litt røykepause med noko attåt, og sånn bortetter, så brukte vi sånn omtrent syv timer. Men du verden så koselig!!

Joda, men utvalget her er ikke stort, er jeg heldig kan 1 stk 30-06 være til salgs i kommunen. Nærmeste våpenbutikk ligger 210km unna, altså 420km tur/retur. Er ikke håpløst å kikke selv da, men blir dagsturer om ikke to døgn må taes i bruk. Nettet er da min venn i slike situasjoner.

Tittel på filmen: ENOUGHNESS: Restoring Balance to the Economy Kategori: Gode friluftsvideoer fra andre Lagt til: 08 mars 2015 - 21:50 Hr Av: Dalegudbrand Kort beskrivelse: Miljøvern/konsumerisme View Video

Jeg oppretter en ny tråd for Høstens fotokonkurranse. Frist for innsendelse av bilder for blir 21 November. Bildene må være tatt i perioden 5 september til 21 November. Tema for bildet er Høst. Regler: Man kan delta med ett bilde. Send det bildet du ønsker å delta med på epost til [email protected]. Det må være tatt i tidsperioden fotokonkurransen omhandler og Exifdata må være lesbare. Merk bildet med tittel. Skriv ditt brukernavn på forumet og ditt navn og adresse. Bildet må være i liggende format og være i JPG og i beste kvalitet du kan få med ditt kamera. Vi vil kontrollere bildekvaliteten før vi legger bildet ut på forumet. Typiske små mobilbilder går altså ikke. Bør være over 1MB Når vi har mottatt bildet blir det lagt ut i en post som et anonymt bilde med din tittel. Innsendere kan kun delta med bilder de selv har fotografert. Det er innsenders ansvar å sørge for å ha opphavs- og/eller fotorett til bildene og å sørge for at eventuelle personer på bildene har godkjent at bildene offentliggjøres. Det er et krav at man har minimum 5 innlegg på forumet for å kunne delta. Medlemmer som har mer enn 5 innlegg kommer i kategorien "Aktive medlemmer" automatisk. Dere eier fortsatt bildene selv, men godtar at vi i forumet bruker bildet i en kalender eller kanskje på andre effekter/premier. I den grad det er praktisk mulig, vil bildene bli kreditert med opphavsmannens navn. Bildet vil gå til avstemming og de 3 2 beste bildene vil gå til kalender 2015 og bildene vil bli fordelt på de 12 månedene som det passer best Når avstemningen kjøres blir resultatet skjult frem til avstemningen er ferdig (om teknisk finner ut av det . For ordens skyld. Dette er en fotokonkurranse for medlemmer av fjellforum - der medlemmer av forumet stemmer på hvilke bilder man mener er best. Ikke engasjer venner på facebook osv for å registrere seg på forumet for å stemme på enkelte bilder - eller registrere familiemedlemmer osv. for å sanke stemmer til eget eller andres bilde. Jeg sjekker alle Ip adresser til nye medlemmer i mot medlemsregisteret. Ved tvil om at alt har gått riktig for seg - vil vi etterkontrollere avstemningene til alle som er registrert i forumet etter at konkurransen ble lagt ut til avstemning. Premie i Høstens konkurranse blir førstepremien sponset av Helsport - de stiller med en av de nye X-trem soveposene som premie. Kommer tilbake med mer info der. Andrepremien blir 24 pakker Real Turmat

Den varmaste perioden etter siste istid, Dvs ca 11000 år var for omtrent 8000-6000 år siden. Etter dette tyder alle data i noreg på at gjennomsnittstemperaturen har falle ganske jamnt med botn i perioden 1600 til 1900 ( lille istid). Så til tross for at jorda mottek mindre solinnstråling så har temperaturen stige jamnt siden 1880. Høgare temperatur er lik meir nedbør. Berre siden 1980 har nedbøren i Hordaland auka med 21 % og det er i gjennomsnitt 42 fleire nedbørsdagar i året, så ting var litt betre i gamle dagar.

Gå heller for en god gammel Hiker 111. Finner du en i god stand har du bunnsolid brenner i årevis. Alternativt en Optimus 00/Radius 21/Høvik 41 eller lignende, som veier litt mindre og er vel så pålitelig.

Helt riktig. Men prisingen i nettbutikken er uten mva hvis du velger å få varen sendt til Norge. Ellers er prisingen i nettbutikken med moms inkludert (21% eller 25%), og de sender ikke momsfritt til Sverige eller Danmark heller.

Turrapport fra dag 21 på turen (tyfon-dagen): Ihwaryeong - Mungyeongeup: Tarjei

Kanskje litt på siden, men jeg hørte nettopp at det hos et nomadefolk i Tibet er oppdaget et nytt gen som gjør dem bedre i stand til å leve i høyden. Før mente man at årsaken til at disse menneskene ikke fikk høydesyke var fordi de ikke produserer mer hemoglobin når de oppholder seg i høyden slik som f.eks idrettsfolk gjør, men at det kom av at de hadde et tettere nett av tynne blodårer som transporterte oksygen rundt i kroppen. Dette fenomenet er registrert som en mutasjon / genetisk egenskap som disse menneskene har utviklet etter lang tid med opphold i høytliggende områder. Altså evolusjon. Nå har forskere oppdaget at det faktisk også finnes et eget gen som gjør noen mennesker i stand til å leve i høyden, et gen som rett og slett gir bedre overlevelse på spedbarn og bedre motstandskraft mot sykdommer som f.eks. luftveisinfeksjoner som i noen tilfeller kan være livstruende for folk som oppholder seg i ekstreme høyder. Dette genet gjør dem i stand til å transportere mer oksygen med normal mengde hemoglobin i blodet. Dette genet er tidligere ikke kjent og det er heller ikke alle menneskene i dette området som har det. Dette regnes for å være et nytt bevis på at evolusjonen hos mennesket ikke er stoppet opp, men at de menneskene som ikke er i stand til å bruke legevitenskap eller andre hjelpemidler for å øke overlevelsesevnen til mennesker som, hvis vi levde ute i naturen, ikke ville ha levd opp, faktisk tilpasser seg genetisk til det miljøet de lever i. Man mener at i løpet av kanskje tusen år frem i tid så vil alle disse menneskene være bærer av dette nye genet på betingelse av at de ikke blir utsatt for innblanding av andre gener eller tilført andre hjelpemidler som øker overlevelsen til de som ikke har dette genet. Her er en artikkel på Forskning.no som omhandler denne saken. http://forskning.no/dna/2010/06/tibetanere-har-gener-fjelliv Kapp- og gjærsager

Enkelt og greit: Shimano Beastmaster, 270 lang. Kommer i flere forskjellige klasser med tanke på slukvekt. Har selv en 3-14gram, som har funket utmerket, men angrer på at jeg ikke kjøpte den i 7-21 gram, evnt 10-30gram. Men en i 7-21gram burde dekke behovet ditt her!

I serien "Mange lumens pr krone" og kraftige lykter har du: http://www.xxl.no/sykkel/utstyr-til-syklisten/kraftige-multisportlykter/magicshine-mj-858-1000-sykkel-multisportlykt/p/1104885_1_style Samt "verstingen": http://pages.ebay.com/link/?nav=item.view&alt=web&id=131208180335 Under tollfri grense! Disse bruker jeg til jobbsyling og ski, når jeg vil ha mer enn nok lys. Skigåere som klarer seg med månelyset setter ikke pris på å møte slike lykter...Led-lenser 7.2 brukes til alt annet.... "Verstingen" har litt stort lyktehode til jogging og store hodebevegelser. Sammenligning av noen kraftige og dyre lykter (Polar 7000 er "verstingen"- billig) http://teleskiers.blogspot.no/2013/10/normal-0-21-false-false-false-da-ja-x.html

Finland har også frigitt kart, se nyhetssak fra 2012 her https://nrkbeta.no/2012/02/21/finland-frigjev-kart-og-geografiske-data/

I dag har vi kommet oss litt nord for Minnesund. Vekslende vær - og vi skjønner etter hvert at humør og værtype henger sammen. I kveld ble det veist et innslag med oss i NRK Østlandssendingen (samt et intervju på radioen). Du kan se det ved å følge denne lenken: http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/dkoa99062413/24-06-2013 (spol 10 minutter og 25 minutter ut i sendingen). Les også i bloggen vår

Har ikke besøkt denne hytta selv, men koordinatene til Geitkinn der den etter sigende skal ligge er iallefall som følger: Lat/Lon: 63° 26" 21" N 10° 18" 40" E UTM: Sone 32 Ø565421 N7035212

17. Mai er liksom blitt en turdag og somoftest årets første overnatting ute... Intet unntak i 2013. Verken hunden eller jeg er spesielt glad i å feire denne dagen på en skolegård med 1000 mennesker og 16millioner pølser.. Feirer heller Norge ved å gledes over Norge... Sikkert en rar logikk. I Åfjord er det ikke mindre en 2 sportsbutikker, kjøpte 2 stk 8 liters pakkposer i Ultra-Sil til kløven, ting i kløven har en tendens til å være gjennomvått.. Et strek i regningen var at jeg ikke var ferdig på jobb før 19:30 på kvelden. Men, tippet meg til et sted å starte turen fra, helt uten mål eller viten om området. (Startet fra Bakkan, nord for Åfjord) Gikk opp Bakkdalen og Øst til Minnelidalen. Teltet var oppe 22:00 i et terreng helt uten flate områder... 06:00 var det ikke å få sove mer, Haukugle, duer og småfugler ble nærgående og bråkete. På Kløftfjell-toppen blåste det som bare det, var ikke å gå rett frem, ble sittende en stund å vente på sola som Yr sa skulle være her hele dagen. Før vi gikk videre ned på sørsiden, kartet sa ingenting om det 20+m stupet som går der, men fant en sprekk med noen trær jeg klarte å få både meg og hunden ned. Så ble det en kjapp gange 5km tilbake i Kvisladalen til parkeringen. Totalt ble det 11,5km, 80-403moh., unnagjort på 14 timer.. Fin tur, ok terreng å gå uten sti, men man kan gå mye lengre innover, mange fiskevann.. Decoy digger å gå lange turer, men den vinden på toppen ble litt mye, både ører og lepper blaffret i vinden, han ville videre.. Fra øverst i Kvisladalen sørvest mot Åfjord og Havet.. Ble ikke som jeg planla noenting av denne turen, men ble en finfin tur likevell. Med den letteste sekken jeg noengang har gått med. Alt fungerte helt fint. Knær og hofter holdt mye bedre en de har gjort med sekk tidligere. (Vekta er jo nesten halvert)

Denne da. Heng opp og knyt på en stein så har man lys/strøm http://realitypod.com/2013/01/gravity-powered-lights-embed-vid/

Tok en overnatting i fjellet i hjemtraktene mine, på Kvaløya utenfor Tromsø. Vekslende værforhold, fra pent og rolig til kuling og regnbyger. Kontrastene er store i fjellet! Fikk fiska en del, og landa seks fine steikfisk, den største på 0,6.. Ellers hadde jeg med en ung turkamerat, som såvisst ikke var veldig modig i halv sju-tida imårrest, da vi våkna til et jævla bråk og risting i teltet når kulingen stod på som verst. Rundt klokka 01 på natta: Trøtt valp Steikfisk 350g 0,6

Det er ikke vanlig å kastrere oksekalver lenger siden bøndene ikke får noen kompensasjon i form av høyere kjøttpris etc. Dette blir da bare en ekstra utgift som bonden ikke ønsker å ta. http://www.nofima.no/nyhet/2010/01/kastrerte-okser-gir-mer-og-morere-biff Oksene slaktes som regel når de har nådd en akseptabel vekt, og dette skjer ofte før de er fullvoksne. Dette styres av vektøkning i forhold til fórmengde. Kun dyr som skal brukes i avl får bli så store og gamle at det kan bli et problem, og da holdes de stort sett inne. Det er riktig at mange mennesker i dag har så liten kontakt med husdyr at når de ser et storfe med horn og uten jur så tror de at det er en okse, men det skal jo litt mer til enn dette for å være et hanndyr. Okser har f.eks. alltid en ganske godt synlig sak midt under magen i tillegg til det som henger mellom bakbeina. De har også ofte en litt kraftigere og rettere kroppsbygning, kraftigere nakke og en litt bredere hodeform. Storfe er også, så vit meg bekjent, det eneste dyret som skifter kjønn etter at de er døde ved at de kommer inn på slakteriet som ku og selges ut som okse. Grisunger blir kastrert siden svinekjøttet fra kjønnsmodne råner nesten blir uspiselig. I dag kastreres stort sett griser av veterinær, men før gjorde bonden dette selv og da kunne det hende at det av og til ble igjen en testikkel som av en eller annen grunn ikke ble fjernet. Fikk du en kotelett fra en slik gris så luktet det stramt av grisefjøs når den havnet i stekepanna. Men nå er vi snart langt inne i landbrukspolitikken og det var vel ikke akurat meningen. Her er en liten familie av rasen Hereford, med far, mor og barn.