Søk i nettsamfunnet

Siste dagen, Lørdag 21. juli

Mye bra info her: http://www.dagbladet.no/dinside/2007/06/23/504323.html

Dama, ei venninne og jeg har nylig tilbrakt én velgjørende uke i Femundsmarka. Dagen før vi kom hadde det lavet ned med snø og dekket terrenget med 15 cm. Mye hadde smeltet da vi ankom, men de høyeste partiene var vinterlige og nesten deilig hvite. Etter et sånt snøfall ville kanskje ingen trodd at alle våre syv dager der oppe skulle gi oss sol fra blå himmel og masse varme. Da vi dro, mørknet det derimot i vest, torden rullet inn over Femunden og lyn flerret himmelen. Farvel! Vi kom med buss til Elgå fredag 15. juni og dro tilbake til Oslo torsdagen etter. I løpet av uken hadde vi kjølige netter med frost, dager med tusen fluer og mange mygg, lammende varme og et velgjørende bad på en hvit strand i Nedre Roasten. Vi møtte vennlige mennesker nesten hver dag, men marka var likevel relativt tom, ’relativt’ fordi ruten vår gikk fra Elgå til Grøtådalen over Svuku, så ned til Krokåthåen, Roasten og langs Røa til båten – altså det området som er absolutt mest besøkt. De som lå på Grøtåsætra bød oss en dag på pannekaker. Og de var feite (altså pannekakene)! De to jentene jeg dro sammen med hadde gitt uttrykk for sitt savn etter søtt da vi møtte på dem, en skikkelig hyggelig gjeng med fluefiskere (takk til alle dere: Glenn, Tor-Egil, Thomas og ’Melbu’!). De lærte oss også en del fisketriks og fikk meg (selvsagt ikke damene... men hvorfor?) interessert i deres store lidenskap (som ihvertfall var stor den uken de tilbrakte på Grøtåsætra...) – fluefiske. På Røvollen ble vi kjent med en som har vandret i Femundsmarka i 30 år, en nå pensjonert journalist ved navn Roald, men som ikke var mer pensjonert enn at han var der for å skrive artikler, noe som kom oss til gode i og med at han gjorde oss til tema for en. Dessuten testet han ut Forsvarets nye feltrasjoner (et velassortert produkt fordelt på frokost, lunsj og middag, de bestod alle av en del tørket fôr og søtsaker, til og med kaffe, produsert av Drytech, som vi vet også står bak Real turmat), og siden han ikke var spesielt glad i sjokolade, fikk vi dem, hvilket jentene var veldig glade for (jeg var bare litt glad...). Typisk, under hele turen var deres største glede å spise, særlig søtsaker. Vel, en halv sannhet, for i tillegg til å dytte i seg, satte de stor, stor pris på naturen. Og tenk det, etter én uke i telt var de ikke lei! Med unntak av myggen, da. 'Hadde det ikke vært for den, kunne jeg blitt en uke til!' sa den ene da vi ventet på båten. Med pent vær hver dag og ekstradoser med søtsaker gitt av gavmilde mennesker, var det jo også den beste introduksjonen de kunne ha fått. Det må dog nevnes at de har vært på tur før og ikke er nevneverdig pripne.

Planlegger på en liten travers rundt 21 juni jeg, men får se hva som skjer mtp været, har ikke lyst til å gå den på vått fjell. De fleste fly er mekaniske, og det var en C-172 jeg fløy i går. Mye av den følelsen man får på fjellturer får man også i flymaskinen, kanskje vanskelig å tro, men bare vent til den dagen du sitter bak spakene selv Skal nok prøve å stave riktig heretter, eaa. Tindebestigning. Hvorfor skal man bestige topper? Det finnes like mange grunner til å bestige en topp som det finnes mennesker. Enkelte lar seg fascinere av utsikten man ellers bare får se fra en cockpit, andre lar seg fascinere av dyrelivet og enkelte lar seg fasinere av utfordringen det gir. Det finnes mange andre grunner til å gjøre det, og å ikke gjøre det, men det er til sist du som sitter med svaret. En liten kommentar da jeg prøvde å rekrutere til en topptur på Larstinden, men dessverre ingen påmeldte på den heller..... Vi var ikke så dyktige fotografer som vi håpte på i går når vi fløy, så bildene jeg fikk tatt i romsdalen ble vi for uheldig med lysmessig, men over Aursjøen er de ok.

Tidlig på’n. ”Morn du! ” sa vi til hverandre, der vi møttes i nattemørket. For det er vel det man sier når man treffes, og det fortsatt er morgen? For morra var det til gagns da en blid Nils ankom Biri v/ Mjøsa etter 2,5t kjøring, og klokka var ennå bare 01:00! Vi hadde bestemt oss for tidlig avgang, med de to store fordelene dette gir, nemlig opplevelsen av gry og soloppgang over fjellene, samt en tidligere retur og kveld. Opp langs Bøverdalen formelig krydde det av hjort på bøene langs vegen, vi så vel en 15-16 stykker, og blant bena på dem pilte og skvatt gråhvite harer i yr og kåt vårlek i skumringstimen. ”Sjå - Heh he! ” sa vi fornøyde, og pekte opp på kvitryggene på Kjelhøe og Storgrovhøe, som allerede nå hvitnet ovstore mot himmelranda, mens Jupiter som eneste ”stjerne” ennå hang igjen blek og fjern, lavt på himmelkvelven mot vest. Våre mål var Jotnene innover fra Juvasshytta, nemlig Kjelhøe/2223, Galdhøe/2283, Vesle Galdhøpiggen/2369 og Portpiggen/2250. Vegen til Juvass var ikke åpnet ennå, så utgangspunktet måtte bli Raubergstulen/1010. Snøforholdene så bra ut oppover lia derfra, mens vegen som skulle åpnes kommende helg slynget seg bar og svart videre fra bommen, der en diger traktor sto skråparkert tversover vegbanen. Lirypesteggene skjerret og steilet på buede vinger langsmed vegkanten, orrhanene hveste og sjoet i furuskogen nedunder oss, og et tungt sus av smeltevann lød gjennom dalrommet mens vi pakket ski og sekker ut av bilen. Nils kikket på klokka idet vi gikk fra bilen, og sa: ”Ja - 04:34, ikke gæli det gitt! ” Så tok vi fatt på høydemetrene på beinhard skare opp bjørkelia mot sør, mens høgdene på motsatt side av Bøverdalen stadig ble lysere og lysere i vårmorgenen. Da vi var vel oppe på snaua nådde sola Høgset/2105 ute i Hestbrepiggene, der breene hvilte jamne og snøfulle mellom bergbrattene. Etter hvert krysset vi Juvassvegen øst for høyde 1547, og dreide så litt vestlig og gikk på oversiden av vegen i retning Kjelhøe/2223. Videre i den retningen lå det svært lite snø. I nordvest derimot, på motsatt side av Bøverdalen, glødet storskavlene som lysende gullbuer i den gulbleke solrenningen over Breheimen. Østafor ruget Glittertind/2465 skapelig helhvit, mens Ryggjehø/2142 like ved siden av, var nesten helsvart og bar! Vi krysset imellom stenraene bortetter, men måtte til slutt ta av skia, og valgte så å gå vegen til fots til den dreier venstre og sørover rundt Juvasshøe/1894 i retning Juvasshytta. Der trådte vi av vegkanten, og tok en fem-minutter for en liten matbit. Foran oss lå nå hovedstigningen opp til Kjelhøe/2223, ei overveiende helkvit fjellflanke på gode 420 hm til dagens første 2k-varde… To verdener Vi vant jamt høgde opp snøbratta mot Kjelhøe, og det samme gjorde sola østafor oss. Da hørte vi et par biler som kom malende opp bakkene mot Juvasshytta, med skibokser på taket. Vi kikket på hverandre og sa: ”Ja, de åpner ratt vegen nå, når vi endelig har tygd alle høydemetrene til Kjelhøe!” Men det kom ikke flere, så det var nok folk i embeds medfør til Juvass dette. Litt om litt åpenbarte flere jotner seg i sørøst, og endelig begynte det å flate ut mot toppunktet på Kjelhøe. Samtidig forsvant snøen. Fra varden der framme og videre langs ruta mot Galdhøe/2283 og Veslepiggen/2369, så vi nå at det i praksis var sommerføre! På selve Kjelhøe var det ikke et snøfnugg, og den nesten svarte stenflata sto i grell kontrast til Breheimens lysende silkelandskap bakenfor. ”Jøss” sa vi høgt, ”det her er jo som to forskjellige verdener!” Idet vi topper ut ved varden, tikker en sms inn fra Morten, som med ønske om god tur også bekrefter fin tur til Veotinder dagene forut. Jeg forsøker å svare, men mobilen sier bare ”Sending mislyktes” gjentatte ganger, så jeg gir opp. Noen andre som har registrert dette også? At man med sterkt antennesignal og innkommende meldinger likevel ikke får sendt ut? Har sett dette mange ganger. Men akkurat denne gangen så fikk Morten svaret likevel! Litt rart, men mobil som sikkerhet er vel ikke akkurat noen garantiløsning i høgfjellet, er jeg redd… En kald sno stryker inn fra nord her oppe, så vi tar pausen i ly av varden. Der kjennes solvarmen allerede godt, enda klokka ikke er mer enn 09:00. Vi går så svartura videre mot Galdhøe, mens vi bærer skia. Stortoppene Galdhøpiggen og Veslepiggen steiler opp over høene foran oss, og vi trekker ut på brekket mot Styggbreen for å sjekke ut høydepunktet 2238 på kartet. Kun en unnselig kul dette, uten PF av noen betydning. Snart når vi også Galdhøe/2283, og skuer tilbake på stenørkenen på Kjelhøes vestside. Nesten underlig hvor snøløs og asfaltsvart den er, i forhold til de omliggende fjell som lyser illkvite i solskinnet. Herfra ser vi også et menneske på veg opp stadandardruta mot Galdhøpiggen, og en annen nede på snøflatene retning Juvasshytta. Men på ”vår” side finnes bare oss. Vi ser samtidig an veivelget for returen herfra, idet vi vil unngå de snøfattige partiene som omgir Juvasshytta, samt områdene nord- og vestover fra denne. Vi konkluderer med at vi skal kjøre ut Styggebreen, så sør for Juvasshytta retning dalbrekket mot Visdalen, og satse på å finne snøleier i de østvendte hellingene derfra og tilbake til Raubergstulen. Donaldklyving og luguber sikring Veslepiggen frister mer og mer der fremme, så vi strener raskt videre mot denne. Like før Løyfte, lavbandet mellom Galdhøe og Veslepiggen, tar vi av fra Galdhøe, og ned ura på harde snøleier til Styggebreen. Her er det på igjen med skia, og vi rusler langs morene- og skavlekanter mot innsteget på egga opp til Veslepiggens nordlige skulder. Her passerer vi høyde 2194 på kartet, toppen på en liten morenerygg langs brekanten innunder Galdhøe. Innenfor moreneryggen ligger et lite tjenn, høyde ca. 2190. Ingen flomdam dette, men et permanent lite istjern, som nok må være et av landets høyest beliggende vann overhodet? Vi vagler så på en skavlerygg så langt denne går opp i fjellsida, og tar igjen av skia. I den lune solveggen der oppe legger vi fra oss sekkene og tar en god rast. Foran oss stiger nå et 60-70 meters parti med enkel "Donaldklyving" opp ei lita egg til toppryggen mot Veslepiggen/2369. Bak oss ser vi den brutale vestlige avslutningen på Galdhøe, en diger svart bergvegg over hengetunga på Storgjuvbrean, som danner starten på det som laaangt der nede blir elvejuvet til Storgjuva. Pokkerivold nede i dalbunnen skimter vi Sognefjellsvegen som snirkler seg fram opp Bøverdalen. Vi trår utpå eggkanten mot nord, og skuer vestover mot Storgjuvbrean, langsmed et skyggelagt råskinn av en stupvegg, som er Veslepiggens kampedigre nordside. Uten den lille egga opp fra Løyfte, hadde Veslepiggen virkelig vært en seriøs utfordring, uansett fra hvilken retning man måtte komme! Men egga er enkel, lett klyving med gode tak og fotisett. Vel oppe, er det bare å rusle de siste 130 hm til topps på Norges 6. høyeste fjell. Vel, er den ikke 7. da, idet Styggedalstindene har PF25 og er begge høgere? Eller teller kun PF30 i den lista? Underveis mot Veslepiggen imponerer Skardstind/2373 med sine enorme øststup over Storgjuvbrean. Nåla står som en svart knyttneve ute på sørskuldra, og bak denne rager tinde på tinde, helt til Hurrunganes massive profiler langt der ute i den tynne blåslørede landdisen. Foran oss blokkerer etter hvert Galdhøpiggens nordvegg det meste, men gjennom Porten, bandet mellom Galdhøpiggen og Veslepiggen, sees Urdanostind sin hvite nakke i det fjerne over slagskyggene. Innunder Veslepiggens østside lyser brebratta illkvit og isblank i motlyset, har tydeligvis vært godt med mildvær eller regn på breflatene inni her. Og djupt der nede på bunnen av verden, i skyggenes dal under Galdhøkjempen, ligger den unnselige Portpiggen/2250, som er vårt siste mål for dagen. Toppen på Veslepiggen er kul. En liten egg ender ute på et punkt litt nedenfor varden, omgitt av storstup på alle kanter. Her får man virkelig følelsen av overhøyde, der man står midt i smørøyet blant landets høgeste fjell. Det auler av stortopper over 2200 og 2300 moh omkring én, og de kaster alle sine takkede slagskygger langt utover de massive bregulvene imellom dem. I sannhet et storslagent skue! Vi peker og prater, fotograferer og verifiserer, til det meste er både registrert og dokumentert. Vi nyter stunden i lange drag, og har det slett ikke travelt, for klokka er ennå ikke mer enn 12, og kun en liten topp gjenstår før returen ned Styggebreen. Nedatt til sekkene følger vi døgngamle fotspor etter… tja - Yeti kanskje? Fotefarene var i hvert fall 10 cm lengre enn mine ! Men heldigvis hadde de ikke klør, men avtrykk av Vibram-såle i stedet. Og nedatt egga til Løyfte finner vi et par gamle slynge- og taurester. Og den ene besto av en slags lampeledning ! En 2,5 m lang mager kabelstump påslått ei kjerringknute eller to. Ikke akkurat sikring da, idet et rykk langs en slik kun vil dra strømpa rett av kabelkjernen. Men glisende konkluderte vi med at én formildende omstendighet skulle dog anføres til eiers forsvar; ledningen var da i det minste jordet! Nedfart alá creme Fra Løyfte traverserte vi så det isblanke bratte brehenget under Veslepiggen, for å unngå å tape høyde. Måtte nesten hogge stålkantene inn i underlaget for ikke å rutsje iveg ned hellinga her. Men vi tok oss greit over, og nærmere porten var snøen mer solvendt, så det ble mjukt og fint etter hvert. Og det var klapp vindstille her nede, og så varmt at det ble nesten lummert. Her nede med kjempeveggene både foran og bak oss, tuslet vi så opp på Portpiggen/2250, en liten PF13 nær bunnen av Porten. Særlig Velsepiggen er imponerende herfra, med et vanvittig stup i delvis overheng sørvest mot Storgjuvbrean. Og den rått tilhugde egga utover mot Storgjuvtind/2344 ser nesten avskrekkende ut. Videre mot vest svartner den digre veggen under Nørdre Bukkehø/2100, og langt bakenfor kryr det av Smørstabber foran de fjernblå Hurrungane, som avslutter det hele ved horisonten. Og Skardstind må ikke glemmes. Så lekkert, så vakkert, så kjært – Mission accomplished ! Endelig kan vi plukke av fellene, og som to tomflasker skyter vi fart utover isskaren på Styggebreen. Denne er relativt hard selv såpass utpå dagen, men totalt jamn og skavlefri. Vi skrenser oss i vide buer ned flatene, og er nesten øyeblikkelig nede ved breavslutningen. Vi sikter oss så inn på det planlagte vegvalget vi stakk ut oppe fra Galdhøe, og over de snøfattige flatene retning Visdalen klarer vi oss faktisk med å krysse et enkelt 15 m bredt steinra, før vi i et eneste langt renn koser oss på solmjuk snø helt nedatt til Raubergstulen (med unntak av en vegkryssing da)! Ca. 10 t 45 min etter avgang er vi tilbake ved bilen, en solblank maidag og fire 2k rikere. I dalvarmen og med sola i fanget kjører vi så stadig trøttere hjemover. Jeg tar over kjøringa på Frya omtrent, så Nils får en dupp før vi skiller lag på Biri, hvorfra vi haster videre mot atter en hverdag og hver til vårt. Men minnene har vi felles, og våre spor står tilbake side om side over fjellflyene…

Du skulle heller kjøpt min kombi i 7x57R. Bedre brekkbørse kaliber enn 6,5x55. Men nå er det forsent, siden den er solgt. Min svoger kjøpte en drilling i 30-06 , og etter to sesonger fant han ut at blodtrykket ikke hadde godt av rillepatron i en drilling ,og brukte en liten formue på å få den omkamret til 30R Blaser. Ikke kjøp kombi/drilling i ett rillepatron kaliber.Du kommer til å angre.

Her selv nettopp kjøpt randoneè utstyr fra Sport-Conrad. Undersøkte også på Telemark-pyrenees, men fant ut at Sport Conrad var noe billigere - totalt sett. Har kompiser som har brukt Diamir i flere år - uten noe problemer. Valget for meg ble derfor Fritschi Diamir Freeride Plus 06/07 - til 239 Euro, noe som er er besparelse på ca 1700,- fra norske priser. Valg av ski var verre og tenkte på Rossignol B3 evt B2, men valget falt tilslutt på Atomic Snoop Daddy til 350 Euro. Litt bredere enn B3, men en god del lettere og egner seg godt til toppturer. B2 og B3 selges for tiden på salg ved Oslo Sportslager for 3499,- Snoop Daddy er også på salg der til kr. 4499.- likevel ble det er besparelse på kr 1600,- ved å kjøpe skiene hos Sport-Conrad. Skovalget falt på Scarpa som jeg har prøvd tidligere og som passer mine føtter. Fikk kjøpt demo sko av Scarpa Spirit 3 til 250 Euro. Skoene ligger på kr 4999,- i Norge og altså en besparelse på nesten 3000,- Når jeg var så godt i gang, kjøpte jeg meg nye feller også til 99 Euro - 600 kr i besparelse der også. Kom over din grense på kr 6000,- men ser du bort fra fellene, så er det ikke mye over. Og frakten....kom på hele 20 Euro - altså billligere å sende alt utstyret til Sverige, enn å sende primus fra Oslo til Tønsberg. Ski kan du evt. kjøpe til en ganske billig penge i Norge, men på bindingene og støvlene er det sjelden salg, men er du medlem i f.eks DNT gis det i div butikker opp til 15 prosent avslag. Støvlene koster likevel ca 4000,- i Norge etter dette avslaget, så det er mye penger å spare.

Starten av årets påske ble tilbrakt på Hardangervidda. En flott 3-dagerstur fra Halne til Imingfjell: Halne til Imingfjell (01-04.04.07) Heldigvis kom vi oss ned før uværet satte inn skjærtorsdag, men langfredag var vi oppe igjen for en kort topptur: Borgsjåbrotet (1485 moh) (06.04.07) Turhilsen

Har jeg hevet meg over noen? Ting er ikke svart-hvitt, er de vel? Vi har det godt her i landet, og før slet folk seg i hjel. Levealderen blant alle i den vestlige verden går jo opp - også i Norge. Gjennomsnitts forventet levealder peker rett til værs og det er jo det som betyr noe. Jeg stoler altså ikke på hva en lokal pressemann på Hamar sier om dette. Tok en kjapp sjekk på Statistisk sentralbyrå om saken: http://www.ssb.no/emner/03/01/helseforhold/

Doktoravhandling? Vet jeg er pratsom innimellom , men noen slik har jeg ikke hørt om? Please explain... Ellers har jeg sett på bildene dine Coni, i full størrelse på min 21" widescreen (1600x1050). Og det gir sannelig trøkk med motiver som dette! Spesielt "Fløta5" er et kongebilde, og "Fløta6" gir følelse av flukt og høyde så det holder! Sol, løs tørrsnø, lett snødrev, kaldt og blå himmel - kan det bli bedre? Sukk - gjett om jeg ble skisjuk nå'a Apropos "Fløta5" - er "sprekkene" i snødekket kryssende gamle skispor, eller er de vitterlig brister i snødekket? Ellers brukes vel ikke gromskia så mye på street'en som navnet tilsier, skulle jeg mene..! Takk for stor inspirasjon! Vi har allerede en turplan for vårvinteren til dette Svein og "gi" sitt rike... Det blir en ny erfaring som vi gleder oss til. Men jeg aner låra surne alt nå, bare ved tanken alene – Og til slutt: Du har en tydelig mørk flekk i bildene mot høyre bildekant, ca. 40% ned fra øverkanten, og ca. 10% inn fra høyre bildekant. Særlig synlig mot lys bakgrunn i bildene "Fløta2,6,7" (men den er der på alle). Muligens noe skitt på optikken (så korte faktiske brennvidder som dette er følsomt for slikt), eller i verste fall noe bøss på bildebrikka (dog mindre sannsynlig grunnet ikke utbyttbar optikk).

Hei igjen Jacobsen, Du skriver at du startet med å rapellere på egen hånd, og det kan man nesten se av det du skriver.... Det kan virke litt rart, men de fleste klatre ulykker skjer på veien ned, ikke på veien opp. Å kunne trygg rapellering er derfor en vesentlig del av det å klatre, og læring av dette bør derfor tas alvorlig. En ulempe med å gi og motta råd om et så viktig område på nett, er at den som gir råd, ikke vet så mye om den som spør, og den som spør ikke vet så mye om den som svarer. Du etterlyser hvilke feil du gir i dine svar. Jeg har allerede pekt på en: Du sier at dette er noe som ikke er så farlig og som man kan lære seg på egenhånd. En annen feil er at du sier at prusik ikke er nødvendig, en tredje at man skal feste karabinen i alle hempene på selen (og en fjerde at man må kunne åttetallsknute for å rapellere...). Dette med at prusik er unødvendig mener jeg er en alvorlig feil av flere grunner: 1. Er man uerfaren er prusiken en veldig fin måte å stanse rapellen på. Det kan skje om man blir redd eller om man får et illebefinnende. Og om du er usikker og ønsker finne ut hva som skjer om du slipper taket f eks om du skulle bli truffet av en stein? Har du prusik kan du henge trygt og kjenne trygghet i at sikringen fungerer - og at man kan fortsette rapelleringen i sitt eget tempo. 2. Siden du er en erfaren klatrer (?) vet du at det er et sentralt punkt i metodelære for klatring at man alltid søker å ha to uvhengige sikringer. Dersom hempen på selen skulle ryke eller karabinen åpne seg eller gå til h....... så henger du på prusiken. 3. Om uhellet skullet være ute og tauet er for kort slik at du må klatre opp igjen, da henger du på prusiken mens du monterer slynger for å klatre opp igjen på tauet. Det hadde du visst om du hadde startet karrieren din med et kurs. Jeg ser med glede at han som startet denne tråden - bernt 21 - har bestemt seg for å starte med litt instruksjon og inneklatring, han bor i Stavanger og da bør det være god råd å få på Apeberget klatresenter.

Hei sjekk ut www.jarletraa.no for info ang toppturer. DEt planlegges tur til Elbrus den 09.juni til 21.juni. Påmeldingen er allerede i gang.

Har fleire Høvik 41, meir enn 10 Optimus 111, nokre Radius 21 og Optimus 10. Er heller ikkje tom for Optimus 00. Primus 210 og så pass variert utvalg elles at eg skulle greie meg resten av livet

Ja vi trenger noen effektive vintere som på slutten av 8o tallet. Men med de nye sommertemperaturene vil jeg nok tro at trenger ivertfall 3 slike vintere på rad for at det skal gå i pluss. Nytter ikke hvis vi bare har annethvert år med mye og lite nedbør på breene. Lurer på om de store snømengdene fra vinteren 04-05 rakk og omdanne seg til is i noen særlig grad, om noe av den snøen vil gi positiv effekt på f.eks Briksdalsbreen om få år, eller om 06 ødla alt overskuddet? Men denne vinteren lover godt for høyfjellet og breene, men da selvsagt ikke for lavlandet. Det virker mer og mer sannsynlig at vi får mange flere slike vintere framover, med vår i lavlandet og metervis med snø i fjellet.

Her kjem statistikken Peder K spør etter. Som det er spesifisert under, så har desse tala ei rekke avgrensningar og visar ikkje nødvendigvis eit reelt "bilde". Trådar med flest innlegg Her kan det vera verdt å merke seg at det bare er antall innlegg som er talt. Lengden på tekst i innlegga er ikkje tatt med, noko som fører til at ein del trådar med mykje tekst, men med færre postingar, kjem lågare rangert. Motsatt, trådar med mange innlegg og lite tekst kjem høgt rangert. Det er også slik at ein del tema er diskutert over fleire "parallelle" trådar, medan dette ikkje er tilfelle for ein del andre. Dette vil sjølvsagt også påverke resultatet. 1. Fjell-quiz (posts: 1854 views: 71446) 2. snøscooter (posts: 605 views: 29276) 3. Innvandrer på Fjelltur ? (posts: 592 views: 20546) 4. Vestlands-fjellquiz (posts: 370 views: 21849) 5. Toppturer, et utdebatert tema (posts: 282 views: 14910) 6. Blokkleiligheter på Tyin (posts: 206 views: 5836) 7. Nerde-fjellquiz De Luxe #1 (posts: 177 views: 5667) 8. Savnet person (Sist sett på Spiterstulen) / missing person in Jotunheimen (posts: 175 views: 19721) 9. Nå vil de merke ruta over Knutshøe med røde T-er (posts: 167 views: 8103) 10. Lengde mellom synlige fjelltopper (posts: 164 views: 22066) 11. Privatisering av vann på Hardangervidda (posts: 160 views: 16575) 12. "Bedre på Besseggen" (posts: 157 views: 9569) 13. Fjell-quiz UTLAND (posts: 151 views: 9240) 14. Ti-meter-topper over 2000m (posts: 123 views: 3695) 15. Hund på DNT-hytter (posts: 115 views: 9795) 16. Teltforbudsona ved Spiterstulen (del av Bompengar i fjellet) (posts: 110 views: 4249) 17. Vertskapet på Leirvassbu oppsagt (posts: 110 views: 12439) 18. Hvorfor er ikke Jotunheimen nasjonalpark større??? (posts: 108 views: 3592) 19. Kjært barn, mange navn (posts: 107 views: 6326) 20. Digitale kameraer (posts: 105 views: 7892) 21. Vil tvinge flere fosser i rør / energipolitikk (posts: 103 views: 3793) 22. Når fjellet er det beste du vet...er du kanskje fra Oslo... (posts: 102 views: 3959) 23. Vindmøller langs norskekysten (posts: 102 views: 4496) 24. Boikotting av "breA"-navn (posts: 101 views: 5737) 25. Føring til Storen / Diskusjon rundt føring og betaling (posts: 99 views: 6354) 26. Olabukse på tur (utskilt) (posts: 96 views: 5094) 27. Det uberørte Norge (posts: 95 views: 3736) 28. Dobbeltmoral ? (posts: 93 views: 4758) 29. OT: Kvinnesyn - Debatt (posts: 92 views: 3714) 30. Husk kart og kompass! (posts: 90 views: 6078) Trådar med flest visninger (views) Imidlertid inkluderer dette visninger frå robotar/indekseringsdatamaskinar. Antall treff frå slike stig veldig om det postes mange lenkjer på eksterne sider, men det kan også vera meir eller mindre tilfeldig kor ofte ein tråd har blitt indeksert. Samme brukar vil også kunne generere mange visninger innanfor kort tid ved fleire sidelastingar (cache-innstillinger kan påvirke dette i begge retninger). Tala oppgitt her vil difor ikkje nødvendigvis vise kor mange personar som har lest tråden. 1. Fjell-quiz (posts: 1854 views: 71446) 2. snøscooter (posts: 605 views: 29276) 3. Lengde mellom synlige fjelltopper (posts: 164 views: 22066) 4. Vestlands-fjellquiz (posts: 370 views: 21849) 5. Innvandrer på Fjelltur ? (posts: 592 views: 20546) 6. Savnet person (Sist sett på Spiterstulen) / missing person in Jotunheimen (posts: 175 views: 19721) 7. Privatisering av vann på Hardangervidda (posts: 160 views: 16575) 8. Toppturer, et utdebatert tema (posts: 282 views: 14910) 9. Turmat!! (posts: 86 views: 14879) 10. 2000 meterssamlere - Presentasjonsrunde (posts: 47 views: 12704) 11. "Dagbok" - Bok om 2000 m topper (posts: 67 views: 12586) 12. Vertskapet på Leirvassbu oppsagt (posts: 110 views: 12439) 13. Hund på DNT-hytter (posts: 115 views: 9795) 14. proviant på fjelltur (posts: 66 views: 9783) 15. "Bedre på Besseggen" (posts: 157 views: 9569) 16. Fjell-quiz UTLAND (posts: 151 views: 9240) 17. Hva har du på beina på tur? (posts: 55 views: 8681) 18. Innbinding i klatresele (posts: 54 views: 8657) 19. Nå vil de merke ruta over Knutshøe med røde T-er (posts: 167 views: 8103) 20. Digitale kameraer (posts: 105 views: 7892) 21. Fotokonkurranse m/ premie (posts: 56 views: 7806) 22. Kjøp av ny tursekk. (posts: 36 views: 6916) 23. Fjellforum.net, en introduksjon og netikette (posts: 1 views: 6819) 24. Julia og Morten - Gratulerer med en fantastisk bok. (posts: 69 views: 6737) 25. Kilimanjaro (posts: 53 views: 6728) 26. Galdhøpiggen: Vertikalhøyde blir 2475 meter fra oktober (posts: 68 views: 6715) 27. aleneklatring (posts: 39 views: 6712) 28. Feil i Fjellforums navn (bør rettes opp) (posts: 71 views: 6457) 29. Jerven fjellduk til overnatting? (posts: 31 views: 6451) 30. Føring til Storen / Diskusjon rundt føring og betaling (posts: 99 views: 6354) Mvh, Ragnar fjellforum.net

Nå til helga, lørdag 3. mars, kan man fra hele Norge se en total måneformørkelse. Den opptrer på lørdagskvelden og natta. Er det klarvær der du bor er dette noe som er verd å få med seg. Jeg så selv en måneformørkelse for en del år siden, og det var en fin opplevelse. Spesielt fint er det selvsagt om man er ute i fjellheimen uten all lysforurensningen fra byene. Denne gangen skal jeg være langt til fjells, og håper på klarvær. Formørkelsen starter kl. 21:18:11. Totaliteten begynner kl. 23:44:13, når sitt maksimum (er mørkest) kl. 00:20:56 og slutter kl. 00:57:37. Les om måneformørkelsen på astronomi.no: TOTAL MÅNEFORMØRKELSE 3. MARS 2007

Her oppe i nord er det vel helst sola som står for de kraftigste signalene om at våren er i frammarsj. Når jeg må bruke solskjermen i bilen på vei til jobb (ca. kl.06:30), DA er det vår.

Data fra www.visveg.no: Oslo (by/sted) - Norefjellstua Krødsherad: 111,7 km / 2:28 timer Drammen (by/sted) - Norefjellstua Krødsherad: 88,8 km / 2:06 timer Fakta kan ødelegge enhver god diskusjon

Jeg leste nettopp en interessant artikkel om hva som egentlig kan regnes som vinterbestigning: http://mounteverest.net/news.php?news=15383 Det var egentlig nytt for meg at man regner vintersesongen fra 21.des. Jeg trodde i min uvitenhet at vinteren startet 1.des.... Overført til norske fjell: Prestasjonsmessig tør jeg påstå at det er en større utfordring å klatre et teknisk fjell i midten av desember kontra slutten av mars (både hva gjelder lys og snøforhold). Det er vel derfor at det fleste første vinterbestigninger er registrert nettopp i mars. Jeg ser også at bestigninger gjort f.eks mellom 21.mars og 31.mars også regnes som vinterbestigninger i Norge, ja endog bestingninger til langt uti april måned. Da blir jeg ytterligere forvirret. Kan dette egentlig regnes som vinter, hvis man regner 3 måneder fra 21.des?

Selvfølgelig er det forsatt lov å drømme om noe i Norge i motsettning til å utføre kriminelle handlinger. Det satses altfor lite på overvåkning og straffeforfølging av slik galskap her i Finnmark og bøtesatsene er ikke skremmende nok. Høyere bøtesatser og 21 dager beting må til.

Dette bildet er tatt rett nedafor Hallingskarvet, 21. november 06. Utrolig lite snø ser man. Så har du dette bildet av Geilo skiannlegg 19. nov 06. Ifølge skiinfo.no, så er det 0 cm snø i Norefjell, mens det i Ål er 40 cm på toppen. Geilo har 30 cm. Følg med her hvis du vil ha bilder fra området rundt Geilo. Mange flotte bilder, og man får også et visst inntrykk av hvor mye snø det er på fjellet i dette området. Kom over den siden for en god stund siden, og er innom gjevnlig.

HVSKS kan sikkert gi deg info om hvor du skal henvende deg, kanskje kan de svare deg direkte også Heimevernets Skole- Og Kompetansesenter 2660 Dombås 61 21 75 00

Vi er et par stykker som har gått 2003/04/05/06 fra Ulstein (Sunnmøre) til Hallingskeid (4 sommeruker). Nå står bare finalen eller sjarmøretappen, igen: (Hallingskeid-Bergen). Det er kanskje slik at denne delen er den minst opplagte av Oslo Bergen? Mye rart å lese om merkelige veivalg langs riksveiene - fy så kjedelig! Vi planlegger slik; 1. Hallingskeid - Ulvik. Turlagssti og deretter via buføringsvegen m. stiskille i Ossete (lengste etappe kan muligens deles?) Overnatting: Bragenes hotell? 2. Ulvik - Granvin. Fjellveier/sti, greie overnattingsmuluigheter i Granvin 3. Granvin - Rong. Fjellveier/sti. (Driver å sjekker Rongastovo for overnatting) 4. Rong - Torfinnsheim (th). Greit fjellterreng delvis uten sti. Turlagssti siste halvdel. 5. Torfinnsheim - Vending, (ny th) turlagssti, fjellveier, greit fjellterring delvis uten sti, turlagssti.. 6. Vending (th) - hviledag 7. Vending - Høgabu. turlagssti 8. Høgabu - Gullbotn. (overnatting - ikke avklart, tips her?) I en nesten rett linje mot s.v. lengre sør enn Herfendalen. Bra fjellterreng? (lang spennede etappe) 9. Gullbotn-Redningshytten-Liavarden- Totland, Kubakkane, Nesttun. Sti/turveg hele veien. Litt asfalt i Fana. (Privat overnatting ) 10. Nesttun - Bergen sentrum. Gangveg.. sjarmøretappe Når en ikke har tilgang på privat overnatting kan en gå etappe 9 via Osevatn m. overnatting i Arna - samt dag 10 over vidden - mot Fløyen til Bergen. Kan gi nermere beskrivelse av resten av turen og disse etappene 2007 på epost..? Spennende om noen har kommentarer til denne traseen.. God tur..

Heisan! Ser at flere er interessert i detaljert beskrivelse av en vandre-trase mellom våre to største byer. Vår tur startet i Oslo via Tryvann, pause i Sørkedalen og første overnatting på Løvlia i Nordmarka etter 8 timer. Pause 2. dag: Norderhov kirke og Museum 2. overnatting: Hovinkoia Pause 3. dag: Grønnknutkoia 3. overnatting: Krødern Kro og Motell (toppsuiten) Pause 4. dag: Noresund 4. overnatting:Høgevarde Pause 5 dag: Toveseter (her sluttet Eirik & Eirik sine hyttebokskriblerier - se innlegg over) 5. overnatting: Haglebu Pause 6 dag: Sverigesetri (via en snarvei over fjellet til Dalabu) 6. overnatting: Dalabu (beste selvbetjente hytte syntes vi) Pause 7 dag: Langedrag 7. overnatting: Dusehesten Pause 8 dag: Torsetlia 8. overnatting: Ulvelilegret (meget spartansk) Pause 9 dag: ingen 9. overnatting: Rauhellern Pause 10 dag: Sandhaug 10. overnatting: Hadlaskard Pause 11 dag: Fagradal 11. overnatting: Stavali (herfra og til Bergen skal du ha gode knær) Pause: ingen 12. overnatting: Kinsarvik Camping Ferje over til Kvanndal, buss til rett før Fyksesund bro (livsfarlig å gå på en smal riksvei 7 langs Hardangerfjorden). Seigthseeingbåten Peer Gynt inn til Botnen innerst i Fyksesund. (denne båtens rutetider fåes ved å kontakte turistinform på Norheimsund, båten går nemlig ikke så ofte) Herfra bratt opp til dagens pause ved Hamlagrø. 13. overnatting: Høgabu, via Li (Alexander Grieghytta er ikke åpen for privatpers.) Pause 14. dag: Vassenden nedenfor Kvitingsvatnet 14. overnatting: Bjørkheim Motell ved riksvei 7 helt innerst i Samnangerfjorden - etter 13 km på asfalt Pause siste dag: Gullfjelltoppen (ta av fra riksvei 7 ved Gullbotten Turistheim - bratt stigning) Fra Gullfjellet gikk veien ned til Unneland og opp til "Vidden" og Ulriken og ned til Bergen. Vi bodde på DNT hytter hver natt og medlemskontingenten tjente vi inn bare etter et par netter. Sekkene veide 10 og 14 kilo - vi hadde som mange andre i fjor sommer noen herlige dager - kun 3 timer med regn i løpet av 14 dager, og godt og varmt vær. Vi hadde selvfølgelig med oss klær for all slags vær fjellet kan by på - men det gikk mest i shorts og bavac-trøyer, så sekkene var nok noen kilo unødvendig tunge selv om vi ved Høgabu kl. 01 på natten måtte trekke på oss stillongs, ullundertøy og regntøy. Sovepose, liggeunderlag (for varme sommernetter under åpen himmel) og lakenpose - en liten primus og noe mat/snacks og drikke som vi handlet inn underveis var fint å kose seg med på dagens pauser. Dagsetappene ble 7-9 timer, unntaket var etappen fra Rauhellern via Sandhaug til Hadlaskard på 13,5 timer. Jeg har hørt om folk som har gått på asfalt langs Hardangerfjorden til Norheimssund over Kvamskogen, ned til Trengereid og Sørfjorden ved Osterøy og via Indre Arna og opp Byfjellene til Fløyen. Denne siste biten er nok en flott tur, men distansen før dette, på mange asfaltmil er drepen) Tror vi valgte en fornuftig og variert og stort sett den korteste veien, synd at vidda ble forsert så alt for fort. Arnt J. Cederholm

Noen som så Top Gear i dag? 21. januar. I innslaget om Audi RS4 kjørte han omkap med to klatrere. Nydelig terreng. Fikk ikke med meg navnet på plassen, men det er i sør-Frankrike