Vinnerliste

Startet måneden med 10 dager i Sulisfjellene (Junkerdal Nasjonalpark). Mye snø igjen i fjellet. Så ikke ett eneste vak. Folk var heller ikke å se.

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Lett, men ikke så pakkbar. Grei utnyttelse av plassen om man har noe å stappe oppi den dog...

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Kom over en Aclima Femunden (Lars Monsen serien) Woolshell jakke til halv pris under en helgetur til Røros. 28 grader og stekende sol, men det blir vel kaldt igjen en gang.

Kvistbrenneren er genial. Plukker med oss kvist på turen over tregrensa. Nok til både kveldskosen og morraskaffen. Her fra en tur i forrige uke. Men tidligere i sommer blåste det så mye at jeg for første gang ikke fikk kokt opp kaffekjelen. Det var fyr nok i brenneren, men vinden gjorde at ilden blåste sidelengs! Og til slutt gikk jeg tom for kvist og ga opp.

Hehe. Forhuden drar du fram når du oppbevarer teltet, for å få en romslig pose. Bare klipp den av, ganske enkelt. En omskjært pose får du da.

Jeg kan forresten nevne at man får sommerdyne fra 75kr på jysk. 100 gram lettere enn min sommerpose: Warmpeace Viking 600, og 100 ganger mer behagelig på varme sommerturer. Stoffet klistrer seg heller ikke til klam hud, og den går lett ned i ett kompresjonstrekk for sovepose. Sekken er uansett lett på varme sommmeren, så dette går fint. Det billigste mikrofiber sengesettet fra er også ypperlig å ta på liggeunderlaget, og veier svært lite. Dersom man vil unngå klamt og knirkete liggeunderlag. (Jeg bruker det på DNT-hytter. Ypperlig) Eksempel: https://jysk.no/soverom/dyner/fiberfyll/fiberdyne-135x200-fondsbu-sval?utm_source=google&utm_medium=cpc_shopping_brand&utm_campaign=5. JNO - Shopping - BG (Brand generic)&utm_content=All products -&utm_term=4046350&gad_source=1&gad_campaignid=1046816145&gclid=EAIaIQobChMI-YrtsJvBjgMVx1KRBR33Czl5EAQYASABEgL0I_D_BwE

Nå har Explorer Pro Lofoten 3 vært i bruk på 2 turer, så her er en mini-anmeldelse. Jeg kan konkludere med at det er plass nok med ørlite grann godvilje. Den fulle høyden i hele lengen i Ravneskaret (og lignende telt) er selvfølgelig kjekt, men det er klart at noe må ofres for redusert vekt og pakkestørrelse. Man kan alltid ønske seg enda mer, må bare huske at telt er ikke som Tardis 😛 Det springende punktet var den lave fot-enden. Jeg synes ikke den tar bort særlig mye romfølelse, men så var det dilemmaet med potensiell kontakt mellom ytter- og inner- telt med fukt i innertelt som resultat. Jeg minsket sjansen for dette ved å bruke en kjepp (på tur 1) og en gåstav (på tur2) for å løfte den bakre bardunen og dermed skape litt mer rom mellom dukene. Staven dobler også som holder for den bakerste pluggstroppen slik at denne løftes opp og lager ekstra god lufting. Jeg har sett at noen telt har en hempe som kan holde den delen av duken opprullet, så dette er DIY versjonen av den. "Dessverre" var det bare litt yr én dag så har ikke prøvd dette i skikkelig regnvær, men jeg har trua. Å sette det opp går lekende lett. Med ravneskaret var det en kamp å få stengene inn i de trange kanalene, og en ny kamp når de skulle ut (nok til at artrosene protesterer). Her er det null motstand og strev; stengene sklir lett på plass og ut igjen. Smart med strammere for stengene på den ene siden. Den lysegrå fargen i innerteltet er behagelig. Forteltet er ren luksus. Bunnduken med PU belegg er ikke spesielt glatt, ting sklir ikke runt der. Glidelåser, ventiler, barduner, sømmer - alt ser ut til å være av god kvalitet hva angår både materialer og arbeid. Jeg har også det tilhørende footprint'et og det synes jeg var fint, med "gulv" i forteltet og tryggheten med beskyttelse av bunnduken. Jeg kan selvfølgelig tenke meg et par småting som kunne ha vær gjort litt annerledes, men sånn er det med alle ting. M.a.o. er jeg ganske fornøyd med dette teltet

Kveldstur i bakgården. En times gåing til det første vannet (Djupdalsvatnet), og halvannen til vann nummer to (Nedre Sauvatn). Den fineste delen av Junkerdal nasjonalpark, som ikke fikk være nasjonalpark likevel. Her bugner det med fugleliv og ikke minst planter, for de som interesserer seg for det. På tur opp på fjellet. Solvågtind og Båtfjell åpenbarer seg da jeg kom ut av skogen. Her hadde "Evenesdalfolket" sti til fjells. Nå er stien så godt som borte. Bak meg stikker Satertind opp som en enslig majestet. Jeg bor nede i dalbunnen til venstre i bildet. Djupdalvatn. Fikk en liten ørret. Artig lite vatn, men lengesiden jeg fikk noe stort der. Et lite fjellvatn, som tidligere huset stor ørret, men virker som det er langt mellom de nå. Nedre Sauvatn, med Solvågtind og Båtfjell i bakgrunnen. Hvis man går ned mellom fjellene kommer man til Junkerdal. Kjip kveld. Røya veide 940 g. Den ligger litt rart på steinen, så den er ikke så rund som den ser ut som. Første ordentlige fjellfisk med SilverCreek-stanga, som jeg har laget en egen tråd om her på forumet. Midnattsol over et av Tjelmavatna. Her ligger det flere små fisketomme vann, men der både svømmesnipe, storlom og krikkand plaska i overflata. At jeg ikke går denne turen oftere... 🤔🤯

Jeg er jo en skikkelig Arcteryxhore og har absolutt ingen problemer med å innrømme det. Jeg liker klærne deres tvers igjennom, alt fra farger, passform(Jeg er stor, så deres loose fit er fantastisk, funksjon etc. Når de da frister med 15% ekstra rabatt oppå min allerede faste rabatt så passet det greit å bytte ut min nåværende som begynner å bli greit slitt på skuldrene fra sekker og da ikke like vanntett lenger. Ned fra 9000kr til 4000kr. I posten er da altså en: Arcteryx Ski Guide Pro jakke i Dynasty II (Rød)

Et reisbrev/video fra Jotunheimstien fra Sognsvann til Eina. Fin tur i variert skogsterreng. Mindre tilrettelagt enn jeg trodde. I de minste brukte områdene har både sti og merking forsvunnet i tette plantefelt med gran. Veldig myrlendt og mye vassing i myr fra Bruvoll til Eina. Distansen er ca 130 km i følge reisebeskrivelsene fra ut.no. Etappe 1, 2, 3 og 4. Søk opp på ut.no eller i ut-appen for mer detaljer om etappene https://ut.no/kart/tur/1111444/jotunheimstien-etappe-1-oslofjorden-bekkestua#11/60.1048/10.8864

Jeg har nok veldig få klokker, men jeg har noen flere brennere i samlinga da, heldigvis. Som denne Svea 123 (ikke-R) som gjør seg utmerket godt til – blant annet – kaffepauser under fisking 😉

Vi har padlet mye på Helgeland og i Sverige, men har hatt noen års pause. Nå har "ungen" blitt 18 år og vil faktisk på kajakkeferie med sin mor igjen Sånt sier man selvsagt ikke nei til. Vi har lyst til å prøve oss på noe nytt, og funderer på sørlandet, kanskje med utgangspunkt i Mandal eller der omkring. Vi er ikke kjent i området i det hele tatt. Kart er bestilt, men har enda ikke ankommet. Setter pris på alle tips eller ideer.

Flott rapport! 👍

Jeg har opplevd dette på E-bay. E-bay refunderte meg til slutt, men selger nektet. Det var visst MIN oppgave å informere om at de måtte sette mitt lands VOEC nummer på pakken (men dette stemmer ikke jf. ebays retningslinjer til selgere). Så fra nå av skriver jeg alltid melding i ordren til selger: «PS!!! Please remember to mark the package/waybill clearly with the correct VOEC-number for Aliexpress/Ebay shipments to Norway!» eller tilsvarende melding.

Tirsdag 8. juli Fondsbu er veldig stille for øyeblikket, noe man kan se av bare ett eller to par sko i inngangen til soveplassene. Hva kan man si om Fondsbu som ikke allerede er sagt. Alltid en varm velkomst og utmerket mat. Hytta er veldig godt drevet, og det slutter aldri å forbløffe meg hvordan Solbjørg husker navnene på enkeltpersoner selv om tusenvis av gjester passerer her hvert år: Falketind igjen?!! Man kan ikke ha for mange bilder av et vakkert fjell. I forgrunnen er Kaldedalsvatnet: Falketinds fetter Uranostinden, som bor på den andre siden av Uradalen, så meg ta bildet av Falketind og spurte meg om jeg kunne legge ut et bilde av ham på Fjellforumet også: Sen ettermiddagsstemming i nedre Uradalen. Hurrungane si hei: Skogadalsbøen - en liten juvel på kronen av Jotunheimen. Hjertet mitt slår en salto hver gang jeg ser denne hytta:

Fikk levert en Cumulus Panyam 450 nå akkurat, gledes å prøve den ut! Men blir nok par uker til ettersom jeg er blitt forkjølet… Bestilte den 24.06, så gikk fort:) Valgte å få den bredere, deilig med litt bedre plass i posen:) Prisen ble 4684kr + import 1378kr

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Mitt veide 2179 men jeg synes den "forhuden" til pakkposen til teltet er unødvendig lang. Hva er den godt for egentlig? Det hadde sikkert gått an å krympa 100g bare med litt tynnere materialer i pakkposer.

Måtte selv reklamere 2 ganger på en mnd. med Lawson explorer G3 hvor tuppen knakk. Fikk tilbud om ny tupp på den tredje, men kasta stanga og kjøpte en shimano forcemaster. Den har holdt i 5 år nå med samme bruk. Kan være jeg er uvøren, men synes det er påfallende at begge shimanostengene mine har holdt i 5-6 år nå.

Praktisk, billig og funksjonelt men akk så usexy sammenlignet med en lekker sovepose med 850 cuin dunkvalitet....

Ble til at jeg kjøpte denne. Bare testet i kjelleren så langt, men virker veldig bra. Takk for tips 👍🙂

Jeg gjør det samme som de forrige talerne. Jeg blander i porsjonsposer med 60-70 gram havregryn, to skjeer melkepulver, en liten neve rosiner, litt sukker og kanel. Og så har jeg med meierismør i en liten boks til smørøye

Finns i detalj beskrivet av mig tidigare. Slutsats Fixa bästa möjliga fysisk form och frisk från tex förkylning osv och ta lärdom från tidigare utmaningar tävlingar utbildningar osv. Alltid händer det något oförutsett i naturen om vågar utmana sig själv och lämnar TV soffan eller gaming stolen.

Hardangerjökul vatten ca 1-2 dl ca 500m från jökulkanten med redan sediment som sjunkit dvs gott klart vatten resten kokt.

Jeg opplever NULL kondens i Hilleberg Unna. Og masse i tunnelteltene mine. Dekk til bakken i forteltet, det hjelper mye. Mye av kondensen kommer fra bakken der. Tesa vindusfolie er vel det letteste og billigste du får til den bruken. (Clas ohlson). Tåler overraskende mye.

Har ikke peilling, men tenker at grunnen til at du opplever mer kondens i 1UL kontra 2UL er at det blir hakket større temperatur forskjell ute/inne i teltet siden teltet er mindre? Har selv Ringstind 2UL og opplever av og til mye kondens, men det avhenger av temperatur, vær og vind. Det er noe begrenset muligheter, men om det er lite vind, tørt og fint vær, så pleier jeg ikke alltid lukke helt inngangen i ytterteltet (mygg og knott kommer inn uansett), da vil det ikke bli så mye temperaturforskjell inne og ute. Om du bruker footprint, kan du fint skippe den om bakken er tørr. Det blir tørt under, men ikke over. Jeg kjører alltid full guffe på ventilasjonen, regulere den for å få det "fint, varmt og koseslig" i teltet er ingen vits.

Ser nydelig ut. Ble det for varmt i Souloen? (Ser du ønsker mesh innertelt..) Jeg skaffet mesh til Unnaen min. Stor forskjell 👍

Mjøsa er jo berømt for storørret året rundt. Så en kar som dro opp 3 stk på mellom 6-8 kilo hver i løpet av en enkelt ettermiddag i romjula. Men ellers så er det jo gode muligheter i Glomma. Jeg kjenner ikke de lokale forholdene men du er omgitt av gode muligheter for å få ørret i alle størrelser. Der er feks folk i nærheten av ditt område som stadig vekk legger ut videoer fra skogsvann med svært godt fiske.

Flere dører, mer netting, høyt under taket hjelper men noe av det beste er om du klarer å få opp en tarp over teltet. Det finnes blant annet tarp som er laget i reflekterende materiale, altså at det har en tynn alufolie som en del av tarpen som reflekterer bort varmen.

Litt for mye fra nordnorsk villmark her? Her er en spenstig en fra villmarka langt sør i landet! Med packraft i Setesdal Vesthei

Jo har sett på den. Absolutt en spennende pose, men i grunnen forkastet pga kun 1/8 glidelås. Ønsker minst 1/2 lengde på glidelås. Hva er din erfaring med glidelåslengden?

Gøy at du nevner det, for jeg leste nettopp en artikkel fra Asgeir som jeg syntes var veldig interessant: https://sportenbeitostolen.no/topp-20-wobblere-fra-duo-til-fiske-etter-fjellorret/ Så, ut fra det jeg leste tenker jeg å faktisk kjøpe wobblere fra 7-21gr for å dekke et bredere fiske.

Bare å reklamere, siden det er innenfor 2 år vil selger ha skylden med mindre selger kan bevise at det er din skyld.

"Nærområdet" mitt jo 😊 Hvor går turen?

Må bare vente til sommersesongen er over så vi ikke får et renn med folk som plutselig skjønner at det er ok nordpå... 😉

Jeg har alltid og er fremdeles av den meningen at de få grammene man kan spare på å kutte en tannbørste i to ikke er verdt det. Men jaggu har det kommet en tannbørste spesifikt for gramjegere. Så slengte en slik en i kurven. Det sagt irriterte fargevalgene meg, kjedelig med en kamuflasje tannbørste som man plutselig ikke finner igjen på tur. Liker bedre sterke farger så man lett kan finne de

Fredag, 04 juli, 05:00: Suletinden 1780moh: Utsikt på vei mellom Sulebu og Kyrkjestølane: Hurrungane kikker mellom skyene:

Og her har det blitt kjøpt hytte i dag 😁

Fikk prøvd nye teltet + første turen alene. Alltid vært på tur med fattern eller andre, så var på tide å ta steget! Lifjell igjen, ikke langt å kjøre når man bor i Sandefjord:) Gikk fra bilen på Jønnbu rundt 1045, allerede da var det rundt 18 grader. Merket svetta rant godt når gikk oppover bakkene, men deilig å være på tur igjen. Brukte rundt 2t opp til hvor jeg satt opp teltet, greit å bruke noe mere tid mtp varmen for bikkja. Mot kvelden så begynte vinden å ta seg opp, spesielt på natta. Merket det røska godt til i duken, bare herlig å høre lyden. Naturlig sovemedisin(?) Så nå er det bare å finne ut hvor neste tur går hen! På vei oppover Varmt for Bitten, deilig å kunne unnslippe sola inne i teltet Magisk stemning på himmelen rundt 0345 Blåser godt IMG_0716.mov

Det ble ei langhelg i Rago. Jeg har vært noen runder i Sørfoldfjell før, men selve nasjonalparken var ny for meg. Mye snø igjen i fjellene. Utsikt fra det vestre Sølvskarvatnet. Fossen nedenfor Storskogvatnet. I nasjonalparker er kvistbrenner ekstra fint. Her er den jeg fikk av @Tom42 for en del år siden. Utsikt fra Nordskaret. Godt turselskap. Godt med en strekk i lyngen etter å ha klatret opp og ned steinur i Ragos lettgåtte landskap. Gråvær.

Jeg slår som alltid et slag for tørkede bananer som tursnacks/energipåfyll. Sist jeg tørket så ble 30 bananer redusert til 960g ferdig tørket tursnacks:

Har en Garmin Fenix 7x Sapphire Solar, dvs versjonen før 'pro' versjonen. Oppgraderte fra en Garmin Fenix 2, så man kan jo si at det var litt av ett sprang opp. Oppgraderte kun fordi jeg var veldig fornøyd med å ha kart på klokka, men Fenix 2 hadde begrenset lagringsplass, så jeg måtte prioritere hvilke kartblad jeg hadde installert, og etter en kanotur til ett vann som ikke hadde kommet med, så ble det kjøp av ny klokke. Stikker fortsatt litt, for Fenix 2'en er fortsatt i nesten mint condition, selv etter mye juling. Solcelle greia er mer en gimmik, føler jeg, for etter å ha brukt klokka både i Afrika og Sør Amerika der den har blitt eksponert for sol hele dagen, så mister jeg ca like mye strøm. Det kan også ha noe med høyere temperaturen. (iPhonen, f.eks., suger sykt mye mere strøm her i Afrika enn hva den gjør i Norge) Det ble klokke med solcelle siden den var billigere en modellen uten. (Tilbud) Om/ når jeg skal kjøpe ny klokke, så blir det ikke avgjørende om den har solcelle lading eller ikke. Batteriet på klokka er jo veldig lite, og den lades veldig kjapt opp fra f.eks. ladebank. Jeg kunne tenkt meg å oppgradere til Fenix 8 Amoled grunnet digg skjerm og at den har høyttaler. Vekslet tidligere mellom å bruke en Garmin Venu 2 Plus i hverdagen og Fenix 7 når jeg var på tur, men så var det en brasilianer som følte han trengte Venu 2 Plus'en mere enn meg, så nå er Fenix 7'en i bruk hele tiden. Savner skjermen og muligheten til å svare samtaler på klokka (tlf ligger ofte i sekken eller sykkelveske) Det sagt, klokken jeg har, har mye mer funksjoner enn hva jeg noensinne kommer til å bruke, men det er en del av pakken med en slik klokke. Jeg bruker klokka til å logge tiden på treningsstudio (Tredemølle, romaskin, cross-trainer og styrketrening), kanoturer, packraftturer, fjell-vandreturer, skogs-vandreturer, toppturer med og uten ski, skiturer, turer i slalåmbakker, sykkelturer på asfalt, sykkelturer på grus, sykkelturer på stier, gåturer under helgeturer utenlands, etc. Det eneste som var positivt med at Venu 2 Plus klokka ble stjålet fra armen min, er at jeg nå får alle turene mine nå logget i Garmin Explore appen, i tillegg til Garmin Connect appen. Venu 2 Plus klokka var ikke kompatibel med Explore appen, og jeg brukte den til å logge alt av turer utenom turer av litt lengre karakter (2> netter). (Device Compatibility With the Garmin Explore App https://support.garmin.com/en-US/?faq=o2VcUgraJX4twZzO1ME7z9) Det er superenkelt å bruke explor appen til å tegne en rute og så synkronisere mot klokken. Eller å bruke nedlastede gpx filer, feks før skituren over Hardangervidda i april, så lastet jeg ned gpx filene fra ut.no på tlf, åpnet de i explore app'en slik at de ble lagret der, og så ble det synkronisert til klokka. Har gjort det samme med gpx filer fra Trailguide (sykkel) Kjøpte skjermbeskyttelse til klokka fra AliExpress, så skjermen er fortsatt som ny og uten riper, men kassen har noen riper her og der. Kort summert, jeg er veldig fornøyd med min Fenix 7.

Anbefaler å sette deg inn i hvordan disse forskjellige systemene fungerer og de faktiske tekniske forskjellene, annet enn at de sier noe om nød og Sos i reklamen sammen med en pris. Fks har inReach og Bullit Satelites (Motorola Defy mm) veldig forskjellig antall og plassering av satellittene sine som har veldig mye å si for dekning i daler og steder du ikke har fri horisont mot sør. GPS satellitter har heller ingen ting å gjøre med sendingen av nødmeldingene. GPS brukes kun for å finne din posisjon for å sende den med selve nødmeldingen. Personlig stoler jeg kun på https://www.cospas-sarsat.int/en/

Og......alt er relativt og avhengig av tur. I sommar var eg på 12 dagerstur med familien min i isbjørnland. Me er tilsaman 6 stykker, men minstetausa vart att hjå besteforeldre i Lofoten, så me reiste 5 stk. Til tross for at me la ut depot, var 5 menneskje i eit 4mannstelt, ikkje hadde med noko snacks til oss vaksne, var særs disiplinerte på klesmengder, også til borna, vart sekkane første dagane kring 45 og 55 kg. Dei hadde vore 10 kg lettare kvar, hadde ikkje værtilhøva gjort at starten vår vart lenger sør enn planlagt, og me slik bar med oss første depotet i tillegg til utreisematen. Ungane bar 6 ,7 og 9 kg kvar. Gass, kokeutstyr, overnattingsutstyr, utstyr til isbjørnsikring, kommunikasjons/nødutstyr osv for ein familie på 5 så lenge, pluss dei påkravde sikringsdagane frå sysselmannen gjer sitt til at kg aukar uansett. Det me hadde med av luksus var ketchup, syltetøy på plastflaske, svartkjel, ei flaske solbærsirup, kaffi og ein pakke grillpølser til bursdagsfeiring. Kunne kanskje knepe inn 5-6 kg på luksusmaten, men litt må ein unne seg på tur med born over så lang tid, synes eg. Kunne sikkert knepe inn nokre få kg på andre ting og. Lettare rifle, ingen speilrefleks men berre kompaktkamera osv, men eg tvilar på me kunne kutta meir enn 3-4 kg på dette, utan at det hadde gått på bekostning av trivsel og tryggleik. Klesmessig var det akkurat perfekt. Ungane med to ulltrøyer kvar, ein stillongs, tre par sokkar ei varmejakke og skallkle, skallvottar, vottar og lue, kvar si superlette vindjakke. Den siste rein luksus, men du og du, når me fekk så fantastisk vær som me fekk, var det definitivt verdt dei ekstra 600 gr tilsamman. Dersom me fekk lagt ut depot 1, og hadde redusert dei vekk dei 10 kg med "luksus" vindjakker og svartkjel m.m., hadde vel startvekta vore på kring 35 kg og 45 kg i staden, noko som slett ikkje er verst. Ein kan også velje å sjå det frå andre sia. Hadde me ikkje vore so disiplinerte med kle, sovesystem og matplan, hadde det vegd betydeleg meir. Kvar ein minste luksusartikkel var "vegd og vurdert". Med unntak av glaset med pulverkaffi som sneik seg unna i ompakkinga, og aldri kom over på plastflaske Det agregerte nivå til ein familie på lengre tur er enormt!