Vinnerliste

Startet måneden med 10 dager i Sulisfjellene (Junkerdal Nasjonalpark). Mye snø igjen i fjellet. Så ikke ett eneste vak. Folk var heller ikke å se.

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

Fredag, 04 juli, 05:00: Suletinden 1780moh: Utsikt på vei mellom Sulebu og Kyrkjestølane: Hurrungane kikker mellom skyene:

I går så var jeg på Måtinden 408 moh. på Andøya. Lengde t/r ca. 6-7 km, oppstart fra stranda ved Bleik(Solsvatnet). Dette er ei perle av en topp. Måtinden er en topp du må på Her er Måtinden: Litt nærmere: Fra Måtinden mot nordvest. Her kommer havtåka lurende: Mot sør: Her er jeg på tur tilbake fra Måtinden:

Søndag 13. juli. Nørdstedalseter > Sota Sæter. Dette var den siste turdagen på turen min, som startet ved Breistølen. Ruten var Breistølen > Sulebu > Slettningsbu > Fondsbu > Skogadalsbøen > Sognefjellshytta, deretter en omvei Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta og videre til Nørdstedalseter > Sota Sæter. Jeg valgte denne ruten for å fullføre MASSIV-turen, som jeg startet som en skitur i mars i fjor og måtte avbryte på grunn av skade. Et andre forsøk som skitur i mars i år måtte også avbrytes på grunn av en lengre periode med dårlig vær med skredvarsler, samt to mindre, men gjenstridige, benskader. Avreise fra Nørdstedalseter klokken 05:00 (det er en lang tur!): Morgenlys i bakkene ovenfor Fivlemyrane i Nørdstedalen: Jeg er vanligvis veldig forsiktig med å ikke forstyrre ville dyr, men denne rypemoren kunne ha valgt et bedre sted å bygge reiret sitt. Det var bokstavelig talt en støvellengde unna den merkede stien. Ungene, selv om de nylig klekket, trengte ikke å bli fortalt hva de skulle gjøre: de løp i dekning så fort som mulig: Rypemoren spilte det vanlige teateret for å lokke meg bort fra ungene sine: Det høyeste punktet på ruten over Fortundalsbreen (ca. 1570 moh). Jeg valgte den direkte ruten over breen, som jeg kjenner godt fra skiturer, fordi jeg gikk den vanlige sommerruten via Illvatnet for noen år siden og syntes den var tøff. Siden jeg var alene, brukte jeg en søkestang for å teste tykkelsen på snøbroene over sprekkene – selv om jeg bare fant noen få sprekker under snøen: Denne lille tjørnet «Heksegryta» er tydelig markert på kartet, men jeg har aldri lagt merke til den før på skiturer. Den må ha vært helt fylt med snø: Hyttene på Sota Sæter ligger i den nærmeste enden av Liavatnet og kan sees ved å zoome inn: Den sjarmerende lille sentrale hytta på Sota Sæter. Hver hytte har et navn, men jeg kan ikke huske navnet på denne: Som med alle de betjente hyttene jeg bodde i på denne turen, nøt jeg en varm velkomst, godt selskap og utmerket mat. De betjente hyttene er en ære for den norske turistnæringen, og nettverket av selvbetjente hytter er noe jeg aldri har funnet noe annet sted.

Kveldstur i bakgården. En times gåing til det første vannet (Djupdalsvatnet), og halvannen til vann nummer to (Nedre Sauvatn). Den fineste delen av Junkerdal nasjonalpark, som ikke fikk være nasjonalpark likevel. Her bugner det med fugleliv og ikke minst planter, for de som interesserer seg for det. På tur opp på fjellet. Solvågtind og Båtfjell åpenbarer seg da jeg kom ut av skogen. Her hadde "Evenesdalfolket" sti til fjells. Nå er stien så godt som borte. Bak meg stikker Satertind opp som en enslig majestet. Jeg bor nede i dalbunnen til venstre i bildet. Djupdalvatn. Fikk en liten ørret. Artig lite vatn, men lengesiden jeg fikk noe stort der. Et lite fjellvatn, som tidligere huset stor ørret, men virker som det er langt mellom de nå. Nedre Sauvatn, med Solvågtind og Båtfjell i bakgrunnen. Hvis man går ned mellom fjellene kommer man til Junkerdal. Kjip kveld. Røya veide 940 g. Den ligger litt rart på steinen, så den er ikke så rund som den ser ut som. Første ordentlige fjellfisk med SilverCreek-stanga, som jeg har laget en egen tråd om her på forumet. Midnattsol over et av Tjelmavatna. Her ligger det flere små fisketomme vann, men der både svømmesnipe, storlom og krikkand plaska i overflata. At jeg ikke går denne turen oftere... 🤔🤯

I dag så ble det tur til fjellet Kati 933 moh. i Sørfold kommune. Lengde ca.12 km t/r, tok 5 timer. Kati er midt i bildet med snø: Nesten oppe på Kati: Mot nord: For de som holder på med klatring så er det kanskje noen kjente topper i panoramaet under: Sjunkhatten til venstre for midten, Trolltinden nesten midt i, Strandåtinden litt til høyre, Husbyviktinden til høyre i bildet. Mot sør:

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

Volandstinden ble dagens turmål. Det er en liten topp på 457 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde ca. 5 km t/r, tok 3 timer. En enkel tur i pent vær ble det. Volandstinden: Retning sør: Mot nord, tettstedet Ramberg: Retning øst:

Ble en langhelg i nærområdet. Godt med et par regnværsdager og litt kjøligere vær.

5 dager på Varangerhalvøya med Durston X-dome 2.

Tirsdag 8. juli Fondsbu er veldig stille for øyeblikket, noe man kan se av bare ett eller to par sko i inngangen til soveplassene. Hva kan man si om Fondsbu som ikke allerede er sagt. Alltid en varm velkomst og utmerket mat. Hytta er veldig godt drevet, og det slutter aldri å forbløffe meg hvordan Solbjørg husker navnene på enkeltpersoner selv om tusenvis av gjester passerer her hvert år: Falketind igjen?!! Man kan ikke ha for mange bilder av et vakkert fjell. I forgrunnen er Kaldedalsvatnet: Falketinds fetter Uranostinden, som bor på den andre siden av Uradalen, så meg ta bildet av Falketind og spurte meg om jeg kunne legge ut et bilde av ham på Fjellforumet også: Sen ettermiddagsstemming i nedre Uradalen. Hurrungane si hei: Skogadalsbøen - en liten juvel på kronen av Jotunheimen. Hjertet mitt slår en salto hver gang jeg ser denne hytta:

I dag så gikk jeg opp på toppen av Torghatten. Etterpå så gikk jeg gjennom hullet. Her kommer noen bilder: På tur opp mot hullet: Store dimensjoner: Fra toppen retning Brønnøysund:

Jeg har alltid og er fremdeles av den meningen at de få grammene man kan spare på å kutte en tannbørste i to ikke er verdt det. Men jaggu har det kommet en tannbørste spesifikt for gramjegere. Så slengte en slik en i kurven. Det sagt irriterte fargevalgene meg, kjedelig med en kamuflasje tannbørste som man plutselig ikke finner igjen på tur. Liker bedre sterke farger så man lett kan finne de

Da er jeg på Lygna og har gått de første 79 km av Jotunheimstien fra Sognsvnn, Oslo. Biten fra Grønland til Sognsvann og fra Gjendesheim til Liomseter gikk jeg i fjor. Merkingen er ganske varierende så kart-app må brukes flittig. Tilretteleggingen er fra veldig god til helt fraværende, dvs må regne med mye vassing i myr og å brøyte seg gjennom tett granskog fra Øvre Høvera mot Vassbråa var stien helt forsvunnet og det kan ikke ha vært merket og kvistet på 20-30 år. DNT bør vurdere å legge ruten langs grusveien. Det er ingen rute om det ikke er mulig å finne den. Hadde tenkt å overnatte på Sagvollen, men jeg hadde dessverre ikke lest i gjennom detaljene. Hytta (DNT) leies og reserveres per dag og er da ikke tilgjengelig for andre, men de som var der var snille og greie, og vi fikk komme inne og varme oss og ble servert kaffe før vi gikk videre til Malsjøen hvor teltene ble satt opp

Flåtten har ikke øyne, så farge på klærne har ingen ting å si for flåtten. Den bruker i stedet sanseorganer på forbeina for å registrer om et mulig vertsdyr nærmer seg gresstrået eller busken den sitter på. Sanseorganene kan registrere temperatur, luftfuktighet, duftmolekyler og vibrasjoner. Når den merker at et vertsdyr nærmer seg, strekker den ut forbena for å være klar til å hekte seg fast når vertsdyret eller mennesket streifer borti vegetasjonen den sitter på. https://flattsenteret.no/fakta-om-skogflatt/#hvordan-finner-skogflåtten-vertsdyr? Men FHI anbefaler lyse klær for eventuelt lettere å oppdage flått på klærne: https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/edderkoppdyr/skogflatt/?term= Men når det gjelder klegg så har mørke farger noe å si i følge FHI, som du har erfart: https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/fluer-og-mygg/klegg/?term=

Jeg har brukt Helium på flere 5-6 dagers sommerturer med telt, fullt utstyr for å sove ute og mat for 5 dager uten å ha noenting stroppet på utsiden av sekken. Tror heller ikke de store, elastiske sidelommene er medregnet i de 55 litrene. Hvis brukeren er en eldre dame er det neppe aktuelt med en veldig stor og tung sekk

Hehe. Forhuden drar du fram når du oppbevarer teltet, for å få en romslig pose. Bare klipp den av, ganske enkelt. En omskjært pose får du da.

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Lett, men ikke så pakkbar. Grei utnyttelse av plassen om man har noe å stappe oppi den dog...

finnes vel ikke bedre plass å sette opp sitt nye telt 🇳🇴😂

Jeg padler nok havkajakk mer enn de fleste. Egentlig ca. hver dag nå om sommeren. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Stykket fra Bergen til Selje var i en kajakk med ror (Norse Freyja): Resten av strekningen i en kajakk med senkekjøl, en Njord som jeg har laget selv: De som sier at ror er dritt, eller senkekjøl er dritt, prater bare dritt. Det må du ikke høre på, begge deler fungerer like bra, og har litt fordeler og ulemper. ———- Freyja kunne aldri hatt noe annet enn ror, for det er en retningsstabil kajakk som reagerer svakt på kanting. Den trenger ror for å svinge i vind og varierte forhold. Kan fint padles med roret oppr når man padler mot vinden eller det er vindstille. Njord reagerer bra på kanting. Den har for så vidt nok retningsstabilitet til at et ror kan fungere, men da må man padle med svakt skråstilt ror i eks. sterk sidevind og sidestrøm, så her er senkekjøl det rette og utvilsomt mest energieffektive. Den er relativt nøytral i vinden, men dras selvsagt litt imot vinden. Med senkekjølen kan jeg finjustere kursen, og den går snorrett uten å kante mot vinden. Jeg vil ikke anbefale hverken det ene eller det andre (ror vs. senkekjøl), fordi begge deler fungerer helt eksemplarisk i alle forhold når det er montert på den rette kajakken! Du blir en like god padler med begge deler. ———— Når det gjelder stabilitet: ikke bekymre deg for det. Omtrent Alle vanlige havkajakker med bredde over 50 cm er så stabile at du blir vant med kajakken din uansett. Jeg har 51 cm bred kajakk, og tar både bilder og spiser lunch i urolig sjø. Rundbunnete havracere kan nok være utfordende. ————- Det jeg kan si er at jeg anbefaler absolutt å velge en kajakk som har passelig volum for deg. Ikke for stort! Med din vekt og høyde, og ønske om en rorkajakk, kan jeg varmt anbefale Norse Freyja. De er relativt lette i vekt, selv for glassfiberkajakker å være (finnes og i carbon). Den er rask, har smalt åreisett og lavt fordekk, glir gjennom krappe bølger uten å miste fart og rett og slett en utrolig god havkajakk for både tur og trening! Bagasjeplassen er ikke den største (fordi den har lavt volum). Men jeg klarer å pakke alt jeg trenger for en liten uke på tur i den, medregnet mat og 10 liter vannpose (fyller vann hver tredje dag, har da 2 liter camelbak på ryggen i vesten, og en liten drikkeflaske til bruk i camp og ved pauser ila dagen slik at jeg slipper å dra fram hele vannsekken når jeg skal lage mat/kaffe underveis). Den er dog veldig retningsstabil på godt og vondt. Skal du bare sitte og humpe og bumpe i bølger, og ikke er ute etter å komme så langt avgårde, er nok en kortere og mer manøvrerbar kajakk bedre. Da kan eks. søsteren, Norse Idun, være et godt valg. Den er kortere, mer lettsvingt, reagerer bra på kanting, og har derfor senkekjøl. Den går mer over bølgene enn gjennom, så det blir mer opp og ned som gjør at du ikke får like god framdrift mot korte krappe bølger, men så dykker den heller ikke like lett i medsjø. Den surfer enormt lett i medsjø, noe som er gøy. Har også noe mer volum og bredere åreisett. Ikke samme glid og effektivtet som den mye lengre og litt slankere Freyja. Gode kajakker begge to, men jeg liker personlig Freyja best av de to. For jeg liker å komme langt avgårde med minst mulig energiforbruk og ha en effektiv padlestilling. Det er nok mange andre merker som har lettsvingte kajakker som er minst like gode som Idun, utvalget her er ganske bra. Men det er ikke mange lavvolum-kajakker som er både raske og effektive på lange distanser som slår Freyja, synes jeg! 😀

Det verste med oppdrettslaksen er ikke hva inneholder, men hva produksjonen gjør med miljøet. Soya fraktes jorda rundt for å fore den, og de får slippe ut kloakk og næringssalter urenset tilsvarende utslipp fra 17 millioner mennesker. For ikke å snakke om hva lusemidlene gjør med miljøet. Rømminger underrapporteres konsekvent, og lakselusa tar knekken på smolten som skal ut i havet. Oppdrettslaksen er fremdeles regnet som trygg mat, men kan ikke måle seg med villaksen på næringsinnhold. Fakta fins i massevis for den som gidder å lese. Hvis det gjør meg til urban godhetsposør å boikotte denne dritten, så værsågod!

... men ikke en kombinasjon av begge deler! Sebrastriper har utviklet seg til en svært effektiv måte å holde de små jævlene unna. Som en anerkjennelse av dette har en kinesisk produsent av friluftsklær introdusert en drakt som hevdes å være svært god til å motvirke klegg osv.:

Jeg har identisk erfaring som @peik med samme ryggsekken. Ingen problemer med å telte med denne. Pr nå er det egentlig denne jeg bruker til omtrent alt fra hytte-til-hytte til telttur. Også enkelte dagsturer. Jeg bruker aldri regntrekk selv. Liker de ikke særlig. Blir det dårlig vær så kommer vannet til uansett, og vinden får det til å bråke som jeg har et fly på ryggen 😁 Jeg bruker bare pakksekker. Har noen fra Silva og noen fra Osprey. Aldri hatt problemer. Er det meldt helt jævelig så er solid søppelsekk kanskje det aller sikreste alternativet, men samtidig er jeg kommet der at ser værmeldingen helt forferdelig ut så utsetter jeg bare turen litt. Litt regn bryr jeg meg ikke om, men jeg gidder ikke oppsøke det verste været hvis jeg kan unngå. Dette er en sekk jeg kan anbefale alle

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Kom over en Aclima Femunden (Lars Monsen serien) Woolshell jakke til halv pris under en helgetur til Røros. 28 grader og stekende sol, men det blir vel kaldt igjen en gang.

Kvistbrenneren er genial. Plukker med oss kvist på turen over tregrensa. Nok til både kveldskosen og morraskaffen. Her fra en tur i forrige uke. Men tidligere i sommer blåste det så mye at jeg for første gang ikke fikk kokt opp kaffekjelen. Det var fyr nok i brenneren, men vinden gjorde at ilden blåste sidelengs! Og til slutt gikk jeg tom for kvist og ga opp.

Jeg hadde bange anelser for Hardangervidda fra nord til sør denne uka og neste. Fulgt med en stund nå...temp, nedbør, vind og snøforhold i høyden. Men hetebølgen fra Europa kommer hit, så nå blir det akkurat sånn passe med alt...og vel så det. I tillegg til tre uker før-tia-smelting. Med avreise i morgen tidlig og ti dager med madammen i flott natur, er sommeren "reddet" for denne gang, vil jeg tro. Vi har de siste somrene hatt et par sure turer på Hardangervidda, som har blitt amputert underveis....halvveis og i start. Og egentlig hadde vi lovet hverandre å ikke gå med tung sekk lenger. Slikt kan vi ta i nærområder på Hardangervidda, med fiskestang hvor kanskje noen poteter får lov å være med. Heller hoppe fra hytte til hytte, var tanken. Men da det nærmet seg, var romansen brutt med tanke på å legge igjen friheten til fjells. Telt, kokeutstyr og dertilhørende. Glad det ble slik i år og...selv om sovepose, liggeunderlag og ditto er skåret ned på. Og! Fiskestanga blir hjemme!!! Bare mas, om man ikke velger å ha fisket i sentrum. Heller da en sammenleggbar sak til treskjæring, litt tegnesaker med og noe god ost og spansk pølse. La myriameterne og naturen være mer enn godt nok. Og så er det jo alltids morro med jomfruturer. Denne gangen blir en litt kostbar svenske med....Hilleberg Enan, som jeg har stor tro på. Ikke minst ift kondens, der hode-/ fotende er løftet opp i en kile. Ringstind 1 SL måtte gi tapt etter mang en flott, men uvisse og noe fuktige fjellturer. Datra ville gjerne ta over denne lettvekteren, så da blir det trippel lykke! Vi har falt litt for Vestlandet. Spennet i naturopplevelser er stort. Kulturlandskap i oppstigningsfasen med kanskje noen blå hytter å sveipe innom for litt rømmegrøt, og selv setring litt innover i fjellheimen med historisk sus, gjør inntrykk. Om det blir Dyranut eller Liset som blir startstrek, får morgendagen vise. Eneste skjæringspunkt er Hadlaskard fra tidligere tur på tvers av denne vidda. Ellers blir det nye stier å tråkke ned til Haukeliseter. Uansett latterlig billig med offentlig transport fra litt utenfor Drammen og opp. 275,- med litt tog og noe mer buss. VY er desidert den som tar seg best betalt for kilometerne. Haukeliekspressen merkes med tusenlapp tilbake til østlandet, eller noe mindre med noen hundrelapper mot vest. Godt når sommeren kommer og tar èn...og ikke er den som er mest gjerrig!

Norsk Matterhorn? Da jeg så denne toppen i går, antok jeg at det var Falketinden, siden jeg var i det området. Men nå er jeg ikke så sikker, ettersom jeg passerte den «ekte» Falketind omtrent to timer senere. Dessverre tok jeg ikke frem kompasset for å sjekke retningen, men jeg tror nå det kan være Koldedalstinden. Bildet ble tatt på fjellet mellom Tyinosen og Koldedalen (Breikvam), over den sørlige armen av Trollsjøen sett til venstre (nordvest) av stien. Jeg brukte 10x zoomfunksjonen på mobiltelefonen min. Kan noen oppklare forvirringen? ......og her i normalt perspektiv som viser den sørlige delen av Trollsjøen med strømledningen (trestolper) på den andre siden: Og her den «ekte» Falketind, sett senere på veien til Koldedalen:

Fikk levert en Cumulus Panyam 450 nå akkurat, gledes å prøve den ut! Men blir nok par uker til ettersom jeg er blitt forkjølet… Bestilte den 24.06, så gikk fort:) Valgte å få den bredere, deilig med litt bedre plass i posen:) Prisen ble 4684kr + import 1378kr

Luna 4 år. White swiss shepherd/ evt hvit gjeterhund som de kaller den i Noreg.

Samme her i nord. Jeg har aldri planlagt teltplasser på forhånd. Jeg har gjerne sett for meg vannene/elvene jeg skal fiske i, og så finner jeg meg en egnet teltplass i nærheten. Skal jeg "opp i ura" er det som regel så eksponert for vær og vind, at jeg ikke ser noe poeng med å telte der i utgangspunktet. I de tilfellene blir det ofte dagstur opp og ned, eventuelt at jeg legger igjen sekken lengre ned i terrenget og går med dagstursekk til topps. Når jeg går på lengre fjellturer følger jeg ofte daler, og her er det frodig, med vann i dalbunnen. Den feilen som jeg ofte gjør, er at jeg ikke tar høyde for midnattssola, som plutselig lyser på teltet i 1 tida.. Da vet man at man har en lang natt foran seg! 😅 Det er nok stor forskjell på disse fjellene, hvor toppene ligger mellom 1300 og 1800 moh, og feks Jotunheimen. Dette kunne vært 90 % av mine teltplasser:

Takk for det! Været videre ble heldigvis mye bedre enn meldt, så vi kom ganske tørre frem i leir for dagen😁 Og takk for både husrom og mye god inspirasjon for ruten videre i nord!

Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍

Hyggelig besøk av to spreke vandrende forumere npl’s i går Litt vått i dag og - god tur videre @sneakyowl

Og her har det blitt kjøpt hytte i dag 😁

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Jeg bruker vanntette pakkposer. Regntrekk holder ikke tett hvis det regner lenge

https://www.westsystem.no/produkt/ocean-signal-rescueme-plb1-personlig-nodpeilesender/?gad_campaignid=17191378700 Da er endelig PLB1 bestit. Får håpe jeg aldri får bruk for den. Sendte samtidig søknad til NKOM, det tok under 30 minutter før den ble godkjent.

For dere som kan ha bruk for en ny dagstursekk: XXL har nå Fulu Core 35 til 899 (halv pris av veiledende). Jeg hadde en 45 fra før (kjøpt på XXL til 999 i fjor) og supplerte med en 35 nå. Gode, lette sekker med justerbar rygglengde og bra bærekomfort (i alle fall på min kropp). Eneste minus er at de tar inn vann etter noen timer i regnet, men de kan jo impregneres -- og jeg bruker alltid vanntette pakkposer inni sekken uansett.

Dadler syns jeg er veldig godt på tur. Extra har en type Änglamark økoligiske dadler. Posen har lynlås og det er praktisk på tur.

Jeg kan forresten nevne at man får sommerdyne fra 75kr på jysk. 100 gram lettere enn min sommerpose: Warmpeace Viking 600, og 100 ganger mer behagelig på varme sommerturer. Stoffet klistrer seg heller ikke til klam hud, og den går lett ned i ett kompresjonstrekk for sovepose. Sekken er uansett lett på varme sommmeren, så dette går fint. Det billigste mikrofiber sengesettet fra er også ypperlig å ta på liggeunderlaget, og veier svært lite. Dersom man vil unngå klamt og knirkete liggeunderlag. (Jeg bruker det på DNT-hytter. Ypperlig) Eksempel: https://jysk.no/soverom/dyner/fiberfyll/fiberdyne-135x200-fondsbu-sval?utm_source=google&utm_medium=cpc_shopping_brand&utm_campaign=5. JNO - Shopping - BG (Brand generic)&utm_content=All products -&utm_term=4046350&gad_source=1&gad_campaignid=1046816145&gclid=EAIaIQobChMI-YrtsJvBjgMVx1KRBR33Czl5EAQYASABEgL0I_D_BwE

Jeg har som kjent masse erfaring med Hilleberg Unna og tarp i kombinasjon. Men jeg har mer eller mindre gått helt over til å bruke Exped Orion Extreme 2 på kajakktur, og da blir behovet for tarp noe mindre. Jeg har den allikevel med, fordi det er utrolig kjekt med tak over inngangen. Men på orion kan man ordne seg med en liten baldakin ved hjelp av en snor og døren. Fungerer svært bra, og er kjapt og enkelt å sette opp. Det blir akkurat nok til at jeg kan sitte i Ground Chair i forteltet og nyte usikten i regnet, og det holder regnet unna innerteltet når jeg har døren åpen for utsikt og luft

Ubrukt (i følge selger) Cumulus Panyam 450, med pertex quantum Pro stoff, kjøpt på Finn. Kr. 2200......Må vel være en god deal?

Det er også av stor betydning hvilket telt du har. Et lite selvstående kuppeltelt av typen Hilleberg Unna får jeg lurt inn nærmest overalt. Har du 3-manns tunelltelt med stort fortelt trenger det mye større plass og krever bedre underlag til plugger. Jeg bruker forøvrig også Norge i bilder når jeg planlegger turer, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med den imaginære perfekte teltplassen jeg har sett meg ut.

Bla bla bovaer bla bla. Jeg er så lei av å høre på slik. Vet du at (omtrent) alle melkeprodukter på butikken kommer fra kyr med metanhemmere i seg? Alle driver og syter angående Bovaer, men metanhemmere har vært i bruk lenge i form av Agolin. Det har ikke Facebook mafiaen fått med seg, som nå boikotter Tine og skifter til Røros meieriet. Dessuten står verden ovenfor en klimakrise. Ja, mesteparten av utslipp kommer fra industrien, men vi kan fortsatt gjøre vår del. Og ja, metanhemmere er en del av det. Kyr tar ikke skade av det. Metanhemmere vil ikke redde verden, men alle monner drar.

Camping på Lifjell sin onde tvillingbror; Mælefjell. Mye spennende stein her oppe. Heldigvis en hyggelig teltplass ved Flisetjønnene.