Vinnerliste

Oppfølging på førsteinntrykkene etter å faktisk ha tatt teltet i bruk på tur: Oppsett Teltet er utrolig enkelt å slå opp, og det eneste som tar noe tid verdt å nevne er å plugge ned alle bardunene skikkelig (10 stk. totalt). Ferdig oppslått føles teltet temmelig urokkelig. Det var helt vindstille på testturen, så noe vindtest ble ikke gjort, men ut i fra det jeg har sett og følt på teltet er jeg rimelig sikker på at det meste kan kastes på det uten problem. Plugger Alle de 20 medfølgende pluggene blir brukt om man plugger ut duken langs bakken. Dette er nok ikke strengt nødvendig, men bidrar til strammere duk og sannsynligvis mindre blafring i vind. Stramt telt er bra telt, pleier jeg å si. Pluggene føles som tidligere nevnt veldig gode. Teksturen på de gjør at de sitter veldig godt, men er sikkert ikke så morsomme å vaske rene etter å ha stått i jord. I relativt hard snø var det null problem å kun bruke originalpluggene. Jeg står likevel ved at jeg synes pluggene er overkill, og kommer nok til å bruke DAC V-Pegs fra Fjällräven-teltene mine istedenfor (hey, 4,5g mindre per plugg 😁). Innertelt Jeg trodde først det var noe galt med innerteltet da det etter et stramt og fint yttertelt-oppsett hang veldig slapt, spesielt i bredderetningen. Etter litt prøving og leting fant jeg til slutt ut at ved de 5 festpunktene langs bakken mellom inner- og yttertelt var det mulighet til å stramme opp festet for å dra innerteltet nærmere ytterteltet. Disse ser man ikke uten å snu teltet på hodet, eventuelt stikke hånda under duken for å kjenne etter. Etter stramming av disse punktene ble innerteltet herlig stramt og ga en mye bedre romfølelse enn det som først var tilfellet. Dette er egentlig en litt undervurdert funksjon i teltet som jeg godt skulle sett i fotenden på de andre tunellteltene mine. Det er ikke alltid man får til en perfekt "pitch" med yttertelt godt strukket ut i lengden (avhengig av terreng), og det kan forplante seg ved at innerteltet i fotenden blir slapt og skråningen i taket (for oss som ikke har rette endevegger) blir mye lavere enn det burde være. Med slike strammere kan man i hvert fall sørge for at romfølelsen i innerteltet ikke lider om det utvendige oppsettet ikke er perfekt. Det var god plass til et Exped Synmat 7 LW oppå et Therm-a-rest Z-Lite og takhøyden virket bedre enn først opplevd ved stueoppsettet. Jeg kunne bevege meg overraskende mye rundt i teltet uten å føle at jeg måtte senke hodet/ikke kunne sitte rett. Sitter jeg helt rett oppå liggeunderlagene sneier jeg borti taket i blant, uten at det føles som en hindring. Merkelig nok ga teltet en romfølelse som føltes bedre ut enn Abisko Shape 2-teltet mitt, spesielt i takhøyden. En vesentlig faktor til dette er nok at den ekstra plassen i innerteltet på siden går i en stor bue opp til taket. Det gir en ganske stor effektiv plass til å bevege seg på. Liggende var det nok av plass til mine 183cm og stor dunsovepose. Soveposen sneier nok litt borti siden/enden av fotenden. Siden ventilasjonslukene sitter såppass lavt i innerteltet mistenker jeg at disse fort kan bli delvis blokkert av stor sovepose hette/fotende. Jeg synes ventilasjonslukene i innerteltet burde vært der lommene i endevegg/tak er plassert. Da hadde man effektivt fått unna kondens fra pust (liggende på rygg) rett ut av innerteltet, istedenfor å stirre rett på en lomme. Kanskje dette blir en fremtidig DIY-fiks. Apropos lommer så er det 6 stk av de, men kun de to i sideveggen ut mot inngangen har plass til noe så lite som soveposens pakkpose. Resterende 4 minilommer kommer nok ikke til å bli brukt for min del. Diverse Glidelåsdrager-dingser på inner- og yttertelt dører er selvlysende i mørket. Det er jo litt kult. Jeg prøvde for moro skyld å sove med helt lukket innertelt-dør (ikke mesh-åpning), og åpne ventilasjonsluker. Ikke overraskende nok ble det temmelig vått i innerteltet og på soveposen, siden det var fullstendig vindstille. Spent på kondenshåndteringen (ventilasjonen) ved litt mer bevegelse i lufta. Noen ting ved teltet som virket spesielt kjipe og billige: - Bardunsnorer, bardunstrammere og tørkeline (samme type snor) føles superbillige ut - Tror ikke det kommer i veien for å være stormsikkert, men kommer nok til å bytte ut med Fjällräven Dyneema-barduner eller Hilleberg's barduner for feelingen sin skyld. - Tørkelina har ingen strammer og henger slapt "out-of-the-box". Kan knyte den strammere. - Kroken for å hekte på de ytre ventilasjonshettene på endebardunene virker veldig tynn og skjør. Absolutt ikke hanskevennlig. Kommer nok til å bytte ut med noe annet. - Strikker for å feste dører ved bruk av "toggles" virker veldig tynne og kjipe. Jeg regner ikke med at de holder elastisiteten sin i mange år. - Fester i innertelt for lampe, dør, etc. Kjennes superkjipe ut i forhold til resten av innertelt-materialet som har en ganske god kvalitetsfølelse over seg. Nedpakking Et ganske stort kriterium for meg personlig er at jeg kan pakke ferdig sekken fra innsiden uten å gå ut av teltet. Dette gikk heldigvis knirkefritt i Vern 1. Det er nok av plass til å romstrere med sovepose, liggeunderlag og sekk og utstyr uten å bli våt fra den kondensvåte innertelt-duken. Pakkposen er som nevnt tidligere unødvendig (i mine øyne) stor og uten kompresjonsmuligheter. Men på tross av dette synes jeg åpningen på pakkposen ikke er stor nok. Her kommer jeg nok sterkt til å vurdere å skaffe meg en Abisko Shape 2-pakkpose eller tilsvarende for Vern 1-teltet😅 De pakkposene er både mindre, har gode kompresjonsmuligheter og har stoor åpning for å få teltet nedi. Oppsummert Alt i alt er jeg veldig positivt overrasket og fornøyd. Det er utrolig mye telt og kvalitet for pengene og sånn sett en "no-brainer". Hadde teltet vært Hilleberg-dyrt ville de små tingene av mindre god opplevd kvalitet vært litt hårreisende. Med en annen type kvalitetsbarduner er mye gjort for å løfte teltet der jeg synes det burde være. Jeg aner at det blir lengre mellom solo-turene som Shape 2 får blir med på fremover i hvert fall Fotos Innertelt før oppstramming: Innertelt etter oppstramming: Strikk i tvilsom kvalitet: Krok i tvilsom kvalitet: Innertelt-feste for lampe/dører i tvilsom kvalitet: Dette er det du ser om du ligger på ryggen (lomme som burde vært ventilasjonsmesh):

Lørdag kom med ruskevær og snudde vårklare Oslo på hodet. Værmeldingen meldte 20-30 cm snø, og ned mot 10 minusgrader i Sørkedalen. Da var det bare å tusle ned i kjelleren for å vaske av gammel klistermorro fra skia og legge blå ekstra i flere lag. Søndag stod vi klare fra morgenen. Målet var skitur fra Skansebakken via Smedmyrkoia mot den forgjettede Stuevassdalen. Her kjøres ikke skispor, pusten fra jagende trikåkledde stravaister er forsvunnet som dugg for solen og sjelefreden kan senke seg (dette ble svulstig gitt). Fra Stuevannet fulgte vi en nå nedlagt rødmerka løype vestover opp og rundt Stueåsen og Gjelleråsen, før vi tok lunsj ved Grevehytta. Grevehytta/Gjelleråskoia er en lemkoie. Slike koier besto av ferdigproduserte vegger som ble slått sammen på stedet der de skulle stå. En original holdt hus fra 1929 til 1961. Sigurd Sørensen het han, var visstnok bankmann, hva som drev ham til å søke skogens ensomhet vet ingen lenger. Området er i dag naturreservat, og hytta forfaller. Flere har ønsket å pusse opp stedet, men da det ikke kan bygges uthus eller utedo i reservatet så blir det med ønskene. Etter lunsj fortsatte vi opp på Oppkuven. Det var et fantastisk klarvær, både Norefjell, Blefjell og Gaustatoppen kunne skimtes i horisonten. Retur til Skansebakken etter standardløypa på gnistrende føre. Denne turen kommer jeg til å leve lenge på. Fantastisk skiføre, ordentlig villmarksopplevelse og et vær man vanligvis bare drømmer om.

Jeg er ikke misfornøyd med å ha rukket en telttur etter jobb i går, få opp teltet før solnedgang og være tilbake på jobb til vanlig tid i dag (omvei via hjemme for å dusje og henge opp utstyr inkludert)😎 Turen gikk opp Barlindåsen i Lillomarka. Heldigvis var det mange før meg som har gått til fots her i det siste, så det var fin og hard sti på snøen hele veien. Om noen få uker er det nok temmelig vått før våren kommer for fullt og tørker opp. Med ferdigkappede ved-stykker hjemmefra ble det easy-peasy å kjøre kvistbrenner for litt pølsegrilling på kvelden.

Helga ble brukt på en testtur av ny slede - en Polaris Nordisk lagd av Gösta Karlberg i Sverige. I tillegg hadde jeg med en lånehund som supplement til mine to huskyer. Furuskogsterrenget på Hamarøya er trivelig om vinteren. Åpent nok til å se fjell, men lunt og med innbydende mengder bålved. Kjørte opp med hodelykt fredags kveld. Mye vind første natta, og lørdagen var preget av et polart lavtrykk som medførte særdeles skiftende vær. Det ble mye kos med primusflamme, bok og kaffe i teltet, før jeg tok en ettermiddagstur på ski med huskyene. På kvelden ble det derimot vindstille og temperaturen sank til -15 C. Søndagen var alle spor visket ut og hundene fikk jobbe i usporet løssnø på hjemturen

Tja, vi her i Finnmark har lagt merket til at bruken av terminologien "3-sesongs..." kan være noe unøyaktig når man samtaler med folk fra f.eks "Arendal" og derfor fort lager forvirring. Derfor har vi laget en oversetter:

Jeg mener det er et tegn på intelligens og sunne verdier. Nå har jeg det kun på telt, men derimot har jeg også hatt det på kamerautstyr, barberutstyr, sykler og kajakker. Jeg er derfor takknemlig for at jeg ikke har vært interessert i biler, båter og flerkoneri.

Stor takk til alle dere som tar dere tiden til å legge inn innlegg her 🙏 Er så digg å lese og se bildene fra turene deres. Og ikke minst bidrar innleggene både til inspirasjon og til å korte ned dørstokkmila mi !

Halla folkens! Er en atund siden jeg postet her sist, men jeg prøver meg igjen jeg er ute etter en såkalt generell "campingkniv". Litt spikking, lettere hugging av tynne busker for å skaffe treverk til bålet etc. en kniv som holder seg skarp lenge og eller en som er lett å slipe. Ja jeg har lest en del om stålkvaliteter og sannheten er at jeg har en Helle "samekniv" som jeg ser dem selger også i dag. Denne kjøpte jeg faktisk i millitæret så den er ca. 28 år gammel. Dog ble den bare brukt det året i militæret og noen random turer ett par år når jeg kom hjem. Jeg dro den fram fra skuffen her om dagen og ga den litt pleie og den er nesten like god som ny. Den har jeg åpnet hermetikkbokser med, rørt i bålet med, hugget små trær med samt brukt som matskje etc. denne er like skarp i dag som da den var ny. Jeg kan ikke erindre at jeg har slipt den noen gang.... MEN denne er hakket for stor. Jeg vil ha en litt mindre kniv som tåler noenlunde samme juling. Det kommer derfor kanskje ikke som noen hemmelighet at jeg er svak for Helle sine kniver. Er stålkvaliteten på alle knivene til Helle den samme som på denne "samekniven"? Er vel 12C27 stål? Jeg har hatt noen dyrere kniver også. En Cold Steel Hunter til over 2.000 kroner, men denne ble fort sløv og fikk skader i eggen. Jeg hadde igså en slik Bear Grylls foldeknif med sort blad. Bare driten. Ble hakk i eggen ganske fort. Så derfor sikter jeg mest i retning Helle. Men er åpen for forslag. Jeg er dog ingen jålebukk når det kommer til kniver, så rundt 1500 spenn er absolutt maks. Så sant ikke kniven er såpass bra at den faktisk er verdt mer.....:)

Slira til øksene har det med å gå i stykker med tiden. Landa på neverslire. Samme prinsippet bruker jeg til kniver og saks, verktøy som skjærejern, syl m.m. Ljåen fikk og ei hylse nå nylig. Da går det med en del never. Link til oppskrift der det går an å laste ned PDF fil; https://husflid.no/neverslire/

Her var det mye interessant jeg kan ta med meg ved en eventuell "oppgradering" av mine egne førstegenerasjonstelt. Når det gjelder bardunene og forvåvidt også pluggfestene, har jeg sett at sistnevnte har røket når det har blitt forsøkt å dra de opp av frossen mark, så her er det utvilsomt forbedringspotensialer Kan også bekrefte at pluggene må sand blåses etter bruk, da jordrestene sitter usedvanlig godt fast Ellers så synes jeg og at både dette og storebroren ser interessante ut. Vern 2 leveres også med pipeduk, og jeg leker med tanken om å kjøpe en slik med tilhørende ovn, samtidig som jeg forbanner min lett-påvirkelighet når det gjelder telt. Jeg telte altfor lite til å forsvare behovet for kjøp av flere, men sånn er det jo med n+1 syken Flotte bilder var det og 👍

Stemmer! Har ikke brukt den kjempemye. Mest noen dagsturer her og der. Fungerer fint til et lett oppkok og det er lett å sette sammen og tar tilnærmet null plass i sekken. Men til tross for litt lite bruk så er det allerede litt tydelige tegn på deformasjon, se i bildet over på ene sideveggen som bøyer seg litt ut mot fronten. Det kan være fordi jeg ikke alltid har brukt krysset i midten som ville gjort at hele brenneren holdt en bedre struktur (men dermed ikke kan mates med store stykker).

Jeg var i samme ærend som deg tidligere i vinter, og bestilte opp masse forskjellige kniver ( tror jeg bestilte kniver for 15000 kroner, men returnerte jo det aller meste og fikk pengene igjen). Mitt behov er å klyve vedkubber, kviste bjørk, sløye fisk og ryper etc. jeg fant ut at knivblad på 13 cm var riktig for meg, og endte tilslutt opp med hellekniven didi galgalu. Den er en fryd å batonere vedkubber med, men litt for stor til å gjøre opp en hare med. Jeg er storfornøyd med valget.

@tshansen Kan sikkert svare, han liker den type kniver. Cold steel er forøvrig dårlige, men ofte kule kniver. De er også veldig dyre i Norge. Men hvis du vil ha kvalitet så er det andre merker som gjelder. Og det finnes stål som er langt bedre enn 12c27 med tanke på holdbarhet..

Ca 1 time kjøring fra Flesland. Her finner du egentlig alt du snakker om. Søk på Stølsheimen

Det er vel sånt løsningen Rett i kartet fra Kartverket er laget for Kjempekjekt om folk melder inn hvis de kommer over sånne feil.

Jeg tror kartgrunnlaget i Utladalen burde vært oppgradert... Stien som går fra Vettismorki til Sletterust viser elvekrysning 2.5km lengre opp enn den nye brua som er ved stølene "Fremre Hjelledalen". Stien på "Vettisiden" er gjengrodd, brua er borte og kommer du deg til elvekanten er det kun myr ned til der brua er, for ikke å snakke om at det er mye opp igjen..

Utladalen gir meg gode minner om en skikkelig tung tur sommeren 2021. Den stien i kartet på vestsiden av Utladalen, fra Stølsmaradalen til Skogadalsbøen? Den finnes nærmest ikke. Jeg tror jeg aldri har brukt så lang tid på å bevege meg ~8km i luftlinje som her, og heller aldri før måtte ta en powernap midt på dagen under en tur. Vi snakker en evig kriging igjennom høyt bjørkekratt og ned stupbratte steinura i "kyrkjestigen", som for øvrig er gjengrodd av bregner så du aldri ser hvor du setter foten. Nede i dalen var det nærmere 30 varmegrader og fullstendig vindstille. Her gjaldt det å navigere seg igjennom en tett skog av bregner som når opp til brystet. Først på østsiden av Utla kom jeg til stier som faktisk eksisterte, men da var det også også en tung opp-ned-oppklatring på noen hundre meter å gjennomføre . Her er en smakebit på "stien", ned bratte Kyrkjestigen: Turen fra Hjelle og opp til Avdalen og videre til Stølsmaradalen kan likevel varmt anbefales, men vurder heller den vesentlig lettere ruta på Vetti-siden om planen er å gå lenger inn langs dalen.

https://www.xxl.no/real-turmat-tacogryte-turmat-oransje/p/1222706_1_Style Real Turmat Tacogryte, 70 kr.

Ikke bare i Finnmark. Også til fjells i innlandet i på Østlandet kan temperaturen falle ned til 0 grader om natten i juli og august. Opplevd det i Femundsmarka, Rendalen, Jotunheimen, Hardangervidda og Vassfaret

Det var strålende forhold på søndag 😊

Bedre å ha en som er varmere enn nødvendig. I fjor bruke jeg rago down winter midt på sommeren uten problemer. Kan jo bruke den som ei dyne også. Den har comforttemp på ca -10 men har brukt den i nesten minus 15 uten å fryse.

God tur, vil tro det blir en uforglemmelig opplevelse.

Tusen takk for forslag Har utsatt turen litt for da har jeg muligheter for å låne bil, så skal se nærmere på Langsua.

Sjøørret fiske både i går og i dag. Årets første turer og det er deilig å være i gang. Lite fangst men hadde flere på, deriblant en godt over en kilo. Den var oppe og vaket, og var en god halvmeter oppe i luften så årets første vak blir kanskje også det beste jeg ser. Kastet på vaket så gikk den på med en gang men var av igjen etter 3-4 sekunder. 🥲 Så også flere som svømte rett fremfor meg og den største må ha vert bortimot 3 kilo. Men selv om jeg legger sluken rett ved siden av dem så takket de høflig nei og stakk..🙄 Men kaldt i vannet og ørreten var helt ekstrem i hvordan den jaget men samtidig så bommet de hele tiden. Har hørt at ørret bommer nesten 60% av gangene de angriper når det er 5c i vannet og bare 10% når det er 10c i vannet og det kunne du virkelig se i dag. Store bølger etter sluken og 3-4-5 tilslag på rad men så klarte de rett og slett ikke å treffe. God start på sesongen, godt og komme seg ut igjen. 😁

Om du er på turer som varer flere overnattinger, blir posen litt fuktig og etterhvert skitten som gjør at den ikke holder temperaturgrensen. Etterhvert som posen blir brukt stiger også temperaturgrensen. Velg for all del en litt varmere pose, enn det du tror du trenger. Man angrer alltid på en akkurat varm nok pose… En pose som er akkurat på Comfort limit er egentlig bare akkurat varm nok når den er helt ny, tørr og ren, sammen med ett veldig godt underlag, i ett vindstille telt, og med ett lag ulltøy på. Har posen full glidelås er den helt fin som dyne.

Det er kjekt å endelig å få en tur i heia. Selv om jeg nettopp hadde gått tur ut fra Sælandsskogen, så fristet turen rundt Ristøl og Lauvlia så pass mye at det var den turen jeg tenkte på. Jeg snakket med broderen. Han trodde at den lange turen rundt Ristøl og Lauvlia, ville bli for tung. Han tenkte antakelig på bakken opp fra Bjødnali. Den bakken tak ikke jeg i hurtig tempo, og ser i grunnen heller ikke helt fram til å «klatre» opp over. Nå er det bare noen ganske få meter som er bratte, men de krever at i hvert fall jeg, bruker hendene. Broderen og jeg ble enige om å treffes på parkeringsplassen og gå i hvert fall til Bjødnali sammen. Ingen ting var endelig avgjort, så det kunne lett bli endringer i planene. Vi tok oppover mot Støsletta og Vindskaret. Den vanlige veien for oss. Selv om det er en lang bakke opp, så gir den god trening, og broderen trenger nettopp det. Denne dagen var det sol. Høytrykket som YR mente skulle dekke landet, lå over oss og det var ikke en sky på himmelen. Når det i tillegg er ganske tørt i bakken, så gir det gode forhold. Som vanlig var broderen litt skeptisk. Det hadde vært frost om natten, og han lurte på hvor mye is det ville være i stien. Ikke mye viste det seg, og helt greit å gå. Nå var det også andre på tur denne dagen. Parkeringsplassen var nesten full da vi kom, og vi gikk forbi en del familier som var på tur. Oppe på Stølssletta satt det også et par. Litt underlig så møtte vi en del som kom i mot og antakelig var ferdig med dagens tur da vi bare så vidt hadde startet. Oppe ved Bjødnali, var broderen klar på at han «bare» ville ta den korte turen om Sjelset, og ikke utvide til å ta med runden rundt Engjavatnet. Det ble derfor til at jeg satset på å gå opp bakken mot Ristølnuten og Ristøl. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg og broderen la opp nødlinger i denne bakken. Da var stien nærmest usynlig, og jeg hadde litt problemer med å finne frem. Nå er stien godt synlig, og oppover har noen lagt arbeid ned i få på plass flere nødlinger. Det er i hvert fall ikke mulig å gå feil. Skogen er tett nederst, men ikke langt oppe i bakken blir det «hei» med lyst brunt gress, myrer og lite grønt. Det er skikkelig kjekt å kunne se ut over fjell og hei, og tenke på kjekke turer som antakelig vil komme til sommeren. Bakken ned til Ristøl er bratt, og jeg tar denne ganske forsiktig. Denne dagen var det ikke folk på stølen, så jeg tok kjapt videre mot Lauvlia. Nå er det mulig å gå ut til «veien» og så til Lauvlia, men det er en omvei, og jeg tar over – eller mer korrekt – på siden av myra og bort til restene av en gammel utløe. Der går det et tråkk over myra mot en skogdott, og på andre siden er det «sti» mot Lauvlia. Fra Lauvlia til «Skogen» går det merket sti, og fra stien er det greit å få med seg utsikten bakover mot Røyrvatnet, Sikvalandskulå og Edlandskulå. Det er en bratt bakke ned til «Skogen», som må ha vært en stølsvei en gang i tiden Nå er den delvis rast ut, men det er likevel greit å komme ned til veien mot «Skogen». Der fra ble det den vanlige stien rundt Engjanevatnet og opp til Jærbuskaret og ned til Sjelset. Fra toppen av Jærbuskaret og tilbake til bilen er det antakelig nesten tre kilometer, og alt på vei eller opparbeidet sti. Litt kjedelig, men likevel flott, en god dag i mars med sol og blå himmel.

Hentet og satt opp teltet i stua nå i kveld. Noen ord og første målinger uten å ha prøvd det i felt enda: Plugger 20 stk (2 mer enn annonsert (18)) 320g (16g /stk) Pakkpose plugger = 20g Virker veldig solide Repkit inkl. Seam seal tube - 88g Uten Seam seal tube - 36g Stenger (inkl. Pakkpose) 611g Stanghylse 13gr Pakkpose 66g Unødvendig stor uten kompresjonsmuligheter Teltduk inner- og ytter 1744g Litt mer enn 1650g som annonsert Totaltvekt: Med originale plugger + repkit uten seamseal + stanghylse 2810g Med 20x DAC V-Pegs + repkit uten seamseal + stanghylse 2702g Sittehøyde midt i teltet virker helt grei, men jeg trodde det skulle være litt høyere. På Exped Synmat 7 LW kommer jeg borti taket, men ikke i noen så alorlig grad at jeg føler jeg må bøye meg ned. For liggelengde er det ganske god plass til overs i fotenden om jeg legger matta helt opp i veggen i andre enden. 15-20cm kanskje? Teltet virker ellers veldig forseggjort og i god kvalitet. Svært lett å sette opp, og selv om stengene virker tynnere enn DAC featherlite-stenger jeg er vandt med så virker de også veldig solide. Litt trekk for at ventilasjonslukene ikke kan åpne seg helt, men at man alltid må ha mesh der. Litt rart for et 4-sesongstelt. Syns hoveddøren burde kunne åpnes mer bortover enn det den kan nå uten å rulle den opp og feste den eller feste den med en av stangkrokene, men vi får se om dette er et faktisk punkt å henge seg opp i etter bruk. Litt avhengig av hvor mange plugger man i realiteten bør bruke til enhver tid kommer jeg nok til å justere i pakkingen, men jeg kommer nok til å bruke DAC V-Pegs fra Fjällräven-teltene mine uansett. De er lettere og solide nok til alt jeg har kunnet kaste på de tidligere. Og dette med seam-seal tuben er jo et mysterium. Nortent påstår det ikke skal behøves, men legger den likevel med... Hva skal jeg med den?

Jeg mistenker at @aico mener at kvaliteten/smaken på Gilde sin turmat er dårligere enn Drytech sin (forsåvidt enig i det). Og dårlig/smakløs mat gir dårligere moral og opplagthet, også for soldater, som igjen vil påvirke stridsevnen. Altså leser jeg det slik at kontrakt med Gilde vil gi dårligere soldater enn kontrakten med Drytech, hvis jeg ikke har misforstått innlegget til @aico. Man spiser jo liksom ikke mer enn man må dersom det smaker høgg. Det er jo også en grunn til at stridsrasjonene inneholder kaffe, tyggegummi og slikt, det er for kosens skyld, all den tid man overlever fint uten kaffe (eller, de fleste da...). Et smakfullt måltid er jo liksom dagens lille høydepunkt på slike dager. Akkurat denne er jeg ikke veldig enig i. For det første, om Forsvaret skal begynne å diskriminere tilbydere i anbudskonkurranser fordi de er plassert i nord, så er det i seg selv uheldig. Forsvaret har størst tilstedeværelse nettopp i nord. I tillegg, så er det ikke slik at om Russland skulle gå til invasjon i nord, så stopper produksjonen av stridsrasjoner helt opp hvis/fordi fabrikken der oppe er satt ut av spill – om jeg ikke tar veldig feil, så kan faktisk Forsvaret (staten) ta kontroll over Gildes produksjon i et slikt tilfelle (på samme måte som de kan rekvirere bilene til folk), man forholder seg liksom ikke til at «nei, Gilde har vi ikke kontrakt med, dessverre» i en krigssituasjon, da er det alle mann til pumpene. Da har man mulighet til å kjøre full produksjon døgnet rundt, uavhengig av om det er bedriftsøkonomisk lønnsomt eller ei, og samtidig prioritere slik produksjon over andre produkter. Vi så jo også under korona-pandemien hvor omstillingsdyktig enkelte industrier var når det måtte produseres mer smittevernutstyr. Vil tro at det samme ville skje dersom Norge skulle bli invadert, for å si det slik, men i mye større omfang. I tillegg vil man selvfølgelig få forsyninger fra andre allierte, om nødvendig.

Da har vi nok det ja. Hva sier en slik lenke uten at jeg klikker inn på den? Nada, hvis jeg ikke allerede vet om AdventureXpert og ExtremeTextil. Og hvis lenka «dør/råtner»? Lenker varer ikke evig. Derfor hadde det vært fint med en kort tekst i tillegg til lenkene da, der du hadde nevnt akkurat det du sier i svaret ditt her. Å legge lenke til f.eks. telt-utvalget på Fjellsport er jo heller ikke veldig informativt i et emne om telt, selv om det er en bra nettbutikk som selger telt og masse annet. Også forumets retningslinjer § 9 er innom dette: Etter mitt skjønn når ikke en lenke uten tilhørende tekst opp til det.