Vinnerliste

Jeg vil bare skryte litt av Bergans. Jeg har vært trofast kunde hos de i noen år nå. Jeg har nesten aldri opplevd problemer med tøy eller tur-utstyr. De få gangene det har skjedd noe har de ordnet opp. En gang vasket jeg en dunjakke. Den ble så stygg etter vask. Fikk ny. Nå sist leverte jeg inn jakken min som jeg har brukt nesten hver dag de siste to-tre årene fordi den har begynt å lekke litt i heftig regn. Fikk ny... Andre produsenter har jeg opplevd mye mer tull med, og der får jeg ofte beskjed om at garantien er gått ut, det er slitasje, feilbruk, at jeg ikke kan regne med at det skal holde tett hvis det regner for mye osv. God service gjør at man får lyst til å handle der igjen. Tips er å kontakte Bergans direkte hvis det er noe problemer. Enkelte butikker kan være vanskelig å komme noen vei med. Så lenge man har kvittering kan du sende varen direkte til Bergans når du har kontaktet kundeservice. Den fikser også turutstyr og klær rimelig hvis man har vært uheldig eller noe er slitt.

Bergans sidelommer 2x2 pakning...drøyt 600,- . Øker Heliumen med 18 liter (360g) når tre er montert for lengre turer/ pack-raft(bæresystemet tåler greit drøye 20 kg).

Hadde ikke vært mye outlet om det kosta fullpris vel

Nei, det er vanskelig å si hva som er hard bruk og ikke. Men hadde det vært tydelig spor etter skade (for eksempel dyp ripe i sålen utover mot stålkanten) så hadde jeg ikke reklamert på skiene. Men her så sendte jeg flere bilder som viste at det ikke var slike skader. Når avslaget så kommer, med begrunnelse at det er ytre skader som er årsaken, da sa det meg mye om policy'en til Fischer. Men ellers har jeg vært meget fornøyd med skiene.

Takk, da forstår jeg at det nok er best å legge sekken slik de fleste gjør det når de har spruttrekk. Bestilte med spruttrekk samt flåte med litt lengde å gå på. Så nettopp en film av en som underveis på ferden sin viste hvor mye vann som samla seg på trekket etter en tids padling. Altså kun "drefs" fra årene, ikke fra regn eller bølgeskvulp. Så fordel med spruttrekk ja.

Det tror jeg blir en umulig øvelse å lage en generell regel på. Oppå en stor bre vil du kunne ha samme fart som ellers i terreng, men i sprekkområder kan du risikere å måtte snu og ta lange omveier her og der.

Hvis du kjøper båt med spruttrekk, har de fleste en fast del foran som ikke kan tas av. sekken må i tilfelle stå rett opp. Det blir alltid litt vann i båten, så et poeng med å ha den oppå er at den holder seg tørr. Når jeg drar på småtur har jeg helt vanntett sekk, slik at jeg kan ha den nedi. Dess lenger frem vekten kommer, dess mindre vinglete blir den. Personlig (til mitt bruk) synes jeg det er nyttig å gå opp 20 cm fra "akkurat lang nok" for å ha litt ekstra plass og fleksibilitet til å pakke litt ulikt alt etter turbehovet.

https://apps.apple.com/no/app/collins-bird-guide/id868827305

Jeg har dette fra Urberg som nå koster 999,-. Det har 28W og to utganger i tillegg til et amperemeter så man kan justere vinkelen på panelet for å få mest mulig umph! Jeg bytta fra et mindre Goal zero panel og er knallfornøyd. Jeg bruker det sammen med en Andersson 20.000mah. https://www.fjellsport.no/urberg-solar-panel-28w-black.html?q=solcelle

Jeg kjøpte mine første Fischer fjellski i 1976, og har fortsatt med det . Først røde og hvite Europa med kandaharbindinger, deretter grønne, blå, og de siste hvite. Nå har jeg både E 99 og E109, og har ikke vært plaget med brudd i stålkanter. Innimellom har jeg hatt Madshus, der fikk jeg brudd på en stålkant - men det var nok brukerfeil - ublidt møte med en stein. Bruksområdet har stort sett vært kystfjell på Helgeland. Bratt og mye skare/is på senvinter, og dessverre en og annen stein som stikker opp. Velger å kalle det ganske hardt bruk, og har ikke hatt noen problem med noen av Fischer skiene.

Rakk en fin utstyrstest før det varslede regnværet satte inn. Holdt meg i hjemlige trakter på en blanding av asfalt og grus. Kort pause med pølsesnabb og kald drikke etter å ha tråkket rundt mesteparten av Langsjøen. Ble litt knot for å komme over til veien på den andre siden av vannet. Mer pølse på dagens siste pause før kursen ble satt hjemover.

I andre deler av landet der det er langt mellom hyttene ville en gapahuk på veien nok heller høstet applaus!

Merlin Bird ID fungerer svært godt. De har vel samarbeid med swarovski på en kikkertmodell hvis jeg ikke husker feil. Regner derfor med at de er relativt gode uten at jeg har brukt de veldig lenge.

For identifikasjon av fugler ut fra sang og varsling anbefaler jeg appen BirdNet - du får resultatet på engelsk, men det er en imponerende løsning som treffer på de fleste forsøk og gir en selvangivelse på graden av sikkerhet i resultatet.

Står under generelle kjøpsbetingelser: "Kjøper er den forbrukeren som foretar bestillingen, og betegnes i det følgende som kjøper/kjøperen. Mittfiske.no AS selger fiskekort for grunneiere / rettighetshaver og har ingen egne fiskekort." Det kommer flere og flere løsninger for digitale fiskekort, inatur kjenner jo de fleste en annen er Perfish som er en app for å kjøpe fiskekort. https://www.perfish.no/fiskekort/

Jeg har veldig sansen for artsdatabankens Artsorakel https://play.google.com/store/apps/details?id=no.artsdatabanken.orakel den gir en veldig god indikasjon men kan jo selvsagt vise feil noen ganger. Fungerer på viltlevende arter både planter og dyr. Ellers: Skogbrukets kursinstitutt - Treslag i Norge https://play.google.com/store/apps/details?id=no.skogkurs.treslaginorge234348 Gyldendals store fugleguide (kjøp) https://play.google.com/store/apps/details?id=com.natureguides.birdguide Nord Universitet - Bird ID https://play.google.com/store/apps/details?id=phoot.pimms.hintbird Jeg bruker Android, og lenkene er til google play store vet ikke om de finnes for Iphone.

Mat lagning sker ju sällan på max effekt utan endast snösmältning tex.men som tid skrivit så är det många nya anv som ej vet hur kök ska anv som får problem. Jag körde nog aldrig för full efekt på min GB 74 på 16 d tur i höstas.(sämre smak med vidbränt och mer disk) Höga effekter på kök från vissa märken är för att märkas i tester på vatten kokning men i praktiken så är anv.vänligheten och underhåll betydligt viktigare tex material val och ljud och hållbarhet.

Jakt reguleres da vitterlig av andre hensyn enn grunneiere, grådige, eller ei, og kapitalen. Det offentlige, fra kommunene og, i noen tilfeller, helt opp til departementet, er sterkt involvert i regulering av jakta. Når det gjelder jakt utenfor jaktsesongen, så vil jo det være snakk om tjuvjakt, og skal selvfølgelig ikke forekomme. Gjør det det, så er det straffbart. Når det gjelder elgforvaltning, så kan en sikkert mene mye, men ti-gangeren på kvotene ville neppe være spesielt bærekraftig. Muligens noen få steder, ganske lokalt. Jeg har jaktet i snar 30 år, men denne villmannsskytingen, du refererer til, har jeg ikke opplevd så mye av. Men, det er klart, skulle vi ta ut 10 ganger så mye elg, så ville vi nok vært nødt til å skyte på alt som så ut som det rørte på seg, så da ville den kanskje komme😉

Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!

Sånn så det ut klokka 4 om morgenen på Vortungen i Rømskog den 18. mai:

Hadde meg en dagstur opp til Holmvann i Åse-Vøllestad skogene på Søndag for å utforske og sjekke området, da jeg har planer om fiske- og overnattingstur dit i pinsa. Og dette lover bra, fint område å gå i, spesielt langs vannkanten, fint for både telt og hengekøye! Masse fisk som vaket, men dog av den mindre sorten. Men jeg trenger ikke stor fisk, så lenge den kan fylle en steikepanne. De større ørretene er der nok..så får se om den kan lures neste gang man er der. Som vanlig tar jeg alt for mange bilder, kom hjem med over 200, så her er kun et bittelite utvalg av turen: På vei opp, og tar bilde ned mot Gjerstad, i bakgrunnen ligger Risfjell og deler av Solhomfjell: Første stopp og første vannet man kommer til etter å ha gått et par kilometer på grusvei: Vannet som skal utforskes: Beveren i området har vært nøye på måla, disse stokkene lå langt fra hverandre, men var nesten på cm like lange. Perfekt lengde som gåstaver! Måtte selvsagt prøve fiskelykken. Det gikk ikke helt bra i starten, selv om det vaket mye overalt. På turen tilbake snudde fiskelykken, fikk 3 stk, og flere som jaget både sluk og et par som satt på men glapp fort før man fikk tatt de inn... Flott fisk, kanskje litt tynn enda. Får satse på den feiter seg litt opp de neste 2 ukene.. Måtte ha en pause før jeg dro hjem. En "jeg vil være her lengst mulig før sola går ned"-pause. Deilig å nyte stillheten her med fiskevak og gjøken som lagde lyd i det fjerne. Flotte velholdte grusveier å gå på. Vaket MYE fisk ved dette tjernet, men den var ikke så stor... Ble en del timer på tur, men utrolig herlig at tursesongen opp her endelig er i gang. Nå er det bare å glede seg til pinse! Fulgte vannkanten hele veien inn, så ble mye inn og ut, fram og tilbake på halvøyer og holmer som var tilgjengelig til fots:

Takk for masse gode svar! Tror nok et en stor vanntett beholder/pakkpose vil gi enklere pakking enn det jeg har nå. Har aldri vært ute i mer enn 5 dager, så jeg kommer til å ta notater ift. utstyr som eventuelt kan sløyfes ved lengre turer.

Hei dere. Jeg bruker Photon buksen fra RAB til en del forskjellig i kaldt vær. Den er ok, men har ikke noe stramming i livet eller seler. Vet noen hvor jeg enter får tak i Rab sine bukse seler, Eller om det er andre seler som passer bra til denne buksa. Eventuellt kan jeg skaffe et belte, men det må være max 3 cm bredt. Jeg greier ikke finne noe bra belte som har denne bredden. Noen Tips ?? Erik