Jump to content

Leaderboard

  1. Marius Engelsen

    Marius Engelsen

    Aktiv medlem


    • Points

      7

    • Posts

      3,049


  2. Skogens Stønn

    Skogens Stønn

    +Sponsor


    • Points

      4

    • Posts

      1,170


  3. Kjell Iver

    Kjell Iver

    Administrators


    • Points

      4

    • Posts

      9,717


  4. Hammer

    Hammer

    +Sponsor


    • Points

      4

    • Posts

      790


Popular Content

Showing content with the highest reputation on 09/01/2021 in all areas

  1. De fleste støvsugere kan settes på utblåsing. Det funker egentlig ganske bra, men kanskje litt drøy metode. Vi bruker selv en 200W skotørker av og til og jeg syns ikke denne er spesielt hard mot skoene. Når det er sagt så har jeg tørket fjellsko i sola eller på varmekabler også uten at jeg helt kan se at det har skadet skoene noe nevneverdig. Det spørs jo som med alt annet om hvor varmt det egentlig blir. Avispapirtrikset er sikkert bra det, men nå om dagen har man ikke avispapir så alternativet kunne jo være å trøske telefonen ned i skoen og ringe svigermor.
    4 points
  2. Det er kapitalismen i praksis dette. Og vi har jo sett over tid at nisjeprodukter blir kommersielle. Kvalitet går ned, kvantum opp. Før produktene etterhvert sakte men sikkert blir prikket inn mot massene og bedriften inn i et stort konsern som eier store deler av verdikjeden. Enten etablert selv, eller kjøpt av noen andre. Dessverre et løp man som forbruker (og miljø) er dømt til å tape. Men vi kan alltid klamre oss til entusiastene som gang på gang etablerer nye foretak for å produsere nisje produkter. Disse vil nok alltid være der, men konkurransen for de blir også hardere siden de store konsern alltid vil ha innkjøpsfordeler i form av kickbacker, bonuser, prioritering av leveranser osv. osv. i tillegg til en ekstremt stor markedsandel. Som igjen gjør at nisje produkter av entusiaster blir veldig dyre for at de skal klare å leve av det. Dessverre er det begrenset hvor lenge en kan leve av og være entusiast. Det værste er vel at vi er skyld i det selv, menneskene altså. Alltid billigste produkt som kjøpes, man leter alltid etter rabattkoder. Kan man kjøpe fra utlandet for å spare noen kroner gjør man det. Bedriftseierne er slue nok de, men det er søren med forbrukerne også.
    3 points
  3. Hvis jeg skulle prøve det ville jeg nok heller gått for ullprogram og med lav temperatur, maks 30 grader, helst bare kaldt vann. Men personlig ville jeg nok ikke forsøkt å putte lærstøvlene mine i vaskemaskina. Utenpå børster jeg av løs skitt med en børste, eventuelt under ei kran med kaldt vann for å få vekk alt. Deretter bruker jeg såpe beregnet for lær (jeg bruker Otter Wax Saddle Soap). Inni skyller jeg godt med lunkent vann (~20 °C) og fyller så støvelen med lunket vann og litt passende såpe (er det membran i støvelen, så bruker jeg såpe beregnet på dette). Etter ~10 minutter skyller jeg flere ganger til all såpa er vekke. Så lar jeg støvelen tørke helt i romtemperatur (flere dager til alt kjennes tørt ut) og behandler den deretter på vanlig måte med lærpleiemiddel (jeg bruker Otter Wax Leather Salve og til slutt Otter Wax Boot Wax). Vanlige joggesko derimot, de går rett i vaskemaskina. Jeg kjører på et hurtigprogram som tar et kvarter og gjør det heller litt oftere. Det er også enkelt å håndvaske joggesko.
    3 points
  4. Norrøna anbefaler vanligvaskemiddel til goretexklærne sine, eller spesialvaskemiddel (valgfritt). På Alfa sin side står det om skovedlikehold, jeg tror det var det jeg plukket opp tipset om Zalo antibakteriell innvendig. Zalo skummer mye da, så må skylles godt. Du kan dobbeltsjekke på Alfa sin nettside, du finner det nok der.
    2 points
  5. Ja, det har jeg. Det er GOD plass til to voksne menn. Da er det også plass til mye ting inne i teltet. Det hadde også gått an med tre, iom at det er så stort yttertelt. Har ihvertfall ligget der i fem netter med to barn (5 og uten problemer (med bagasje utafor). Bivuakken er meget allsidig, har satt den opp i mange forskjellige konfigurasjoner, også uten trær over tregrensa i Femundsmarka. VEldig fint å kunne åpne en, begge eller ingen av sidene. Man får et stort areal uten å være avhengig av at det er padde flatt på hele området.
    2 points
  6. Jeg ville ikke slengt fjellstøvler av skinn i vaskemaskinen. Vask heller i vasken eller en bøtte med Zalo Antibakteriell (den skal visstnok hjelpe på tåfislukt, men har ikke prøvd selv enda), la de ligge en stund før du skrubber med en oppvaskbørste. Og skyll de gjerne under vasken med en børste før du slenger de i bøtten, sånn at du ikke vasker de i skittent vann. Utfordringen er å tørke de etterpå. Tørker du de med en kraftig skotørker krymper skinnet, tørker de for sakte så blir det sur lukt innvendig. Så der må du finne en mellomting. Smør læret når de er tørre.
    2 points
  7. Noen snutter fra Forbrukertilsynets sider om bruk av førpris: https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/forbrukertilsynets-veiledning-om-prismarkedsforing#chapter-2 "For å unngå at salgsmarkedsføring med henvisning til førpris blir villedende, må førprisen være reell." "Som regel vil det være nødvendig å kunne dokumentere at den samme ytelsen har blitt solgt i et visst antall, for førprisen, i forretningene markedsføringstiltaket gjelder, i perioden like før salget." "Det er tilstrekkelig dersom det har vært normal omsetning av varen til førprisen de siste ukene før salget starter. Etter tidligere praksis la man til grunn seks uker som et utgangspunkt, men Markedsrådet har uttalt seg kritisk om dette og bl.a. understreket at en lengre periode med relativt lav, men jevn omsetning, kan oppfylle kravene." (Et EU-direktiv definerer førpris som laveste pris i siste 30 dagersperiode, men det tydeligvis ikke tatt inn her ennå.) Det holder altså ikke at prisen har vært satt opp noen dager. Det må ha vært normal omsetning til denne prisen de siste ukene før det er lov å annonsere med denne som "førpris". Alt annet er villedende markedsføring. Og ja, det gjøres hele tiden.
    2 points
  8. Betyr det at du dropper teltet? Jeg har mang en natt uten telt, men når regnet høljer ned og og vinden uler er dt ingen ting som å dra glidelåsen ned på innerteltet. DEt er som å slå på en bryter. Godt og lunt. Slik jeg etablerer meg trekker jeg et modifisert tarp på 3 x 15 over Aktoen, og fyrer opp kvistbrenneren. Den plasserer jeg på en flat stein, slik at jeg kan flytte den dit jeg vil om myggen er plagsom. Og er den ekstra plagsom hjelper det å legge på litt fuktig mose eller barkvister.
    2 points
  9. Vær og forhold på topp. Sommeren er nesten over, og høsten lurer like rundt hjørnet. Det er snart september. For mange har det vært en sommer uten en skikkelig varm og flott periode, og derfor en ikke helt god sommer. For meg har det vært så pass bra vær at «godt turvær» liksom er det jeg forventer og er det som jeg oftest får. En ting er sikkert det har vært tørt, og temperaturen har ikke vært stort over 25 grader. Verken i heia eller hjemme. En skikkelig sommer ha alltid noen dager med skikkelig varme. Dette året mangler disse dagene. Likevel har altså sommeren hatt så mye bra vær at jeg forventer flott turvær på den ukentlige turen innover mot Blåfjellenden. Det skulle liksom bare mangle. Yr var optimistisk, og værgudene fulgte opp med tør og varm bris, og med sol, selv om den forsvant bak hvite sommerskyer av og til. Nok en gang var det mulig å gå innover heia med bare lave sko – uten å være redd for å bli våt på beina. Det er skikkelig kjekt å gå innover heia i godt vær. Tørt i myrsøkkene og lite vann i bekker, gjør det enkelt å komme fram. Det var lett å komme i godt humør. Det var enkelt å komme innover mot hytta. Meningen var å ligge over, men med sosiale forpliktelser hjemme, fant jeg det best å ta nok en dagstur frem og tilbake til Blåfjellenden. Det er nok å gjøre der inne, men denne uka får jeg bruke tid hjemme. Heia var likevel litt annerledes en midt på sommeren. Småfuglene mangler, og det er stillheten som gjør turer på denne tiden til en litt annen opplevelse. Uten vind, og uten fugler og dyr er det lite som lager lyd. Stillheten får meg til å stoppe opp, ikke for å lytte, men for å se. Vann og tjern ligger omtrent speilblanke. Det er fortsatt noe grønt, men mye av bakken har alt fått en gyldenbrun farge. Høstfargen kommer tidligere i tørt vær, og dette året det har vært tørrere enn vanlig. Sauesankingen er i gang, antakelig noe tidligere enn vanlig, nettopp på grunn av at det er lite mat for sauene i heia. Nede ved Blåfjellenden var det varmt. Trekken fra nord, ble mye mildere, og siden jeg ikke hadde planer om å bare snu i døra, gikk jeg ned til elva. Det er en liten kulp rett under brua. Sola står fortsatt så høyt at den når ned, og denne og fjellveggen opp mot brua var varm av sol. Det passet bra med en liten dukkert. Det var faktisk så pass varmt i sola at jeg ble sittende en god stund og bare nyte de siste rester av sommer. Jeg tror ikke det blir flere dukkerter i fjellvann dette året. Oppe ved hytta var det tid for mat, og en strekk på benken. Jeg lå en stund, tenkte på returen. Det er 8 kilometer og 300 høydemeter til Hunnedalen fra Blåfjellenden. Jeg hadde brukt litt over to timer inn, og mente det burde være mulig å gå tilbake i omtrent samme fart. Jeg kunne starte på returen etter 7 og fortsatt være nede ved bilen i god tid før mørket. Det ble likevel til at jeg startet i fire-halv fem tiden. Sola skinte fortsatt, selv om det var noen hvite skyer. Oppover bakken ble det – som vanlig – varmt, og svetten rant. Etter hvert ble det mer og mer kveldslys og sola kom lavere og lavere på himmelen. Fortsatt var det varmt, sol og stille. Det ble igjen en skikkelig flott tur tilbake til Høgaleitet i Hunnedalen. En flott og fin dag i heia.
    1 point
  10. Kristian J. Vabø

    Vann på tur

    Bruker BeFree selv, og gikk for dette blant annet fordi det har god gjennomstrømming. Mange av testene og reviews jeg så nevner dette med at de tetter seg fortere enn Sawyer, men at det og er veldig avhengig av kilden man tar vannet fra. Er det fullt av skitt, sand osv så vil jo det påvirke hvor fort det kan tette seg. Jeg skyller mitt ofte ved bruk, gjerne hver gang jeg skal bruke det. Jeg er ikke så redd for at mitt tetter seg sååå fort som det kanskje kan gjøre for en "thru-hiker" i USA som bruker det i skitne vanndammer kontra elver, bekker og vann i Norge... Har prøvd LifeStraw Go, den ga jeg fort opp. Tung og klumsete, og man må suge ganske hardt for å få opp noe vann, dvs for dårlig gjennomstrømming for min del. Liker og å ha muligheten til å velge om jeg skal bruke filter eller ikke, så løsningen her ble en Nalgene Oasis 1l-flaske og Katadyn Befree 0,6l. Da kan filteret pakkes lite og legges stort sett overalt, topplokket på sekken, jakkelomme osv. og lett taes fram ved behov. Eller man kan og fylle den om man skal gå strekninger der man kan ha behov for mer vann enn det er i vannflasken på 1l. Vekt totalt for "settet" mitt er ca 200gr.
    1 point
  11. Til orientering får man faktisk fortsatt kjøpt aviser i de fleste butikker/bensinstasjoner. Eller så kan man ønske seg en avis eller to i julepresang, bursdagspresang, bryllupspresang eller bare overraskelsespresang av nettopp svigermor. Men om forholdet deres ikke er bedre enn det du antyder, spørs det om du får ønske ditt oppfyllt.
    1 point
  12. Dere vil nok måtte ta jevnlige turer for å se på tilstanden ja. Jeg har hytte i fjellet, og må se til snølast på taket på den gjennom vinteren. så en tøygamme vil ha betydelig større behov. I værste fall har du en meter med tung nysnø på duken. Da kollapser nok både ramme og duk fort.
    1 point
  13. Fotposer er jo et alternativ når man er i ro. Spørs på tempt du ønsker. Jeg har brukt et par forede jaktstøvler på jakt. Det gikk fint på stillesittende post i 4-5 minus. Men jeg vil egentlig ikke kalle det vinterstøvel siden det fort er kaldere på vintern. Har og type støvel med uttagbar innerstøvel. De er varme men blir ikke så gode å gå i. Fordel er at det er lettere å tørke de siden innerstøvel kan taes ut. Vinterstøvel. Det jeg bruker som vinterstøvel er Icebug Sorix Bugrip2. Det er støvler med pigger, blir fort litt polert på stiene her i Oslo siden mange går der. Støvlene er ratet til -40 men alikvel lette og sitter godt på så de er gode å gå i. Om den modellen finnes lengre vet jeg ikke men de har sikkert en arvtager evt. Dette er sko som typisk brukes i kalde omgivelser ved snøscooterkjøring. Aldri blitt kald på beina i de. Dog er de såpass varme at det blir svett å bruke de nærmere 0 grader.
    1 point
  14. Lundhags har modeller med uttagbar filtsokk. De kan være verdt å ta en kikk på. Bedre å gå i enn de fleste av modellene til Kamik/Baffin/Sorel.... Personlig så synes jeg svært sjelden kulda er noe problem så lenge jeg er i bevegelse, så vanlige, kanskje litt romslige, med plass til litt tjukkere sokker, med fotposer/overtrekkstøvler til bruk i rolige perioder, ville vært mitt forslag. Men det høres ikke ut som det er det du etterspør.
    1 point
  15. Hei Veldig vanskelig å svare på noe om støvler fordi passform er alt avgjørende! Min dessverre alt for ange erfaring tilsier, at det er varmere med en romslig støvle - særlig om forfoten - hvor tær og fot kan bevege sig. Mye bedre enn å stappe sig med flere lag tykke sokker. Man må rett og slett prøve med de sokker man tenker bruke. Pris?? Jeg bruker selv et par lette Alfa fjellstøvler som er godt brede med halvtykke sokker og filtsåle som vinterstøvler - også på hundesleden. Ryktet sier at Alfa er blitt smalere i passformen?? Overtrekkstøvler er bra på Skuter og slede, men ikke nødvendigvis sterke nok i sålen til lengere vandringer. Alfa Gaupe ser tillokkende ut, men har aldri prøvd de. Meindl fremstiller støvler av høy kvalitet, Jeg bruker selv Meindl Island Pro Wide modellen som fjellstøvler, men ikke til vinterture fordi de er i min vanlige størrelse og egentlig ikke varme i sig selv, men altså kjempebra til alle fjellturer. Meindl har ulike vintermodeller og mht til sokker ville jeg kanskje gå 1,5 størrelse opp her da Meindl kan være bittelite små i størrelsen. Ellers har https://www.widforss.no/vintersko-og-stovler et ganske bredt utvalg av vinterstøvler inkl. Meindl, men vær obs på bredden. Enkelt lags støvler som Lundhaugs fiolin kasser er sikkert også bra varme med en tykk filtsåle, da der er ganske romslige. Jeg hadde selv et par Baffin/Kamikk/sorell? støvler -husker ikke - på prøve, men kunne ikke en gang få dem på, selv om det var overstørrelse 47! Så støvler og føtter er vanskelig å rådgive om, fordi passformen er avgjørende. Elgen
    1 point
  16. Finnes vel et 4. alternativ også.... Man kan kjøpe overtrekkstøvler som man drar utenpå annet fottøy... Selv har jeg slike, samt at jeg er veldig fornøyd med Alfa Gaupe A/P/S som XXL dumpet til 900 kroner paret når de måtte tømme lageret... Har disse i en størrelse større enn det jeg vanligvis ville brukt, og da får jeg fint plass til en tynn sokk, dampsperre samt tykk ullsokk. Om jeg skulle finne noe å utsette på dem, måtte det være at de av og til er litt for varme...
    1 point
  17. Da tar man de til 85,- for det ser mest proft ut og høyner aktelsen fra utstyrsnerder opptil flere hakk... Husker en jeg var på tur med for flere tiår siden som fikk se et Hilleberg-telt (som jeg bare drømte om få råd til den gangen). Han kjente på bardunene, så på teltet og deretter på meg: "Plæntelt" sang det på trøndersk med forakt i smilet. Jeg holdt kjeft. I dag har jeg tre "plæntelt".
    1 point
  18. Kunne like gjerne strøket forbeholdet, ja. Røverkjøp (fra røverbutikk 😉).
    1 point
  19. En MRS Microraft L er definitivt noe av det beste jeg har investert i, omtrent på nivå med leilighet😁. Geografi og sporlegger-nerden i meg har virkelig blomstret i år. Drømmen var å ta hele Vorma, tog til Eidsvoll, taxi til Mjøssamlingene og cruise ned til Årnes, men strake kursen der, ville bli ca 35 km. Det hadde gått fint på en dag det, men det er jo stas og ta litt avstikkere også, så ble start ved brygga ved siden av stasjonen. Får helle ta fra Minnesund med litt Mjøscruise og ned til Svanfoss f.eks ved senere anledning. Går det buss/tog.... I'm there. #Ruter/VY... I LOVE YOU😍. Alltid kult å padle under bruer man har vært over, og forrige helg, sykla jeg fra Lillehammer og hjem (skikkelig DIGG.. 21 mil😁😁) Første avstikker, var inn Andelva til fossen ved Bårlidalen (?)... sykla der på nevnte tur....og ut igjen. Ikke så mange andre stor avstikkere videre, men noen små huker her og der, før jeg gikk til kais ved Svanfoss sluser. Godt å reise seg opp etter 17 km på baken. Spiste matpakke på brygga, bar stæsjet over til nedsiden av slusa, kikka litt rundt og rusla bort til Brårud og kjøpte en en is og en Farris. Det lå i planen, den Joker'n har man besøkt før på landeveisturer. Videre ferd nedover, med noen små avstikkere igjen. Ved en gård jeg passerte, var et en kalv, som var veldig nysgjerrig, rusla ned til vannet, og fulgte meg noen meter. Men enda kulere, itt lenger ned på Nordbyholmen, var det en haug med geiter. Et par av de kom ned fra toppen og nesten ut i vannet... jeg padlet rolig langs øya, og de fulgte etter gjennom busk og kratt... en krabat, gikk langs stranda. De fulgte meg helt til enden av øya,.. nesten så jeg fikk lyst å gå i land og se om de var like tamme som dyra på Hardangervidda, ovafor Lofthus... (koselig med dyr som ikke blir skremt) Ny avstikker, litt lengre denne, inn Hovinevja, til det sa stopp, før man cruiser under E16 ved Vormsund, der har man også sykla (og kjørt over ørten ganger på vei til hytta).. Liten avstikker inn ved Vormsund gård, før siste etappe inn mot Årnes. Der var planen å kjøpe middag i ferskvaren på Mega.. (ikke så mye annet fristende på Årnes for øyeblikket)... så da ble et bedre måltid på rådhusplassen, før en bitteliten sightseeing før toget tok hjem til storbyen. Det fine med turer som dette, er at det igjen gir inspirasjon til ytterligere turer og mer utforsking i forholdsvis ukjent terreng. Romerikets landlige side har for det meste blitt betraktet fra sykkelsetet, men det er så utrolige mye snacks som har blitt lagt til ønskelista, som blir lengre og lengre for hver tur jeg er på. Nå ble jo ikke total-padlinga ikke så langt unna 35 km likevel... ble drøyt 32 km, men det var jo med avstikkere. (7 km til sammen til fots ved Brårud og Årnes kommer i tillegg). Har erfart nå, at med ideelle forhold, som i dag, null vind, og så og si blikkstille vann, er ca 3 mil maks med padling på en dag. Terningkast 100 er kanskje litt for snaut etter en sånn dag som dette. Spor fra turen (google maps suger til turbruk, bruker selv Garmin Oregon med TopoPremium) https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/612d31fdb11d4c1a6bbe7d8f (Noen bilder er feil vei, skjønner ikke hvorfor.. alle er tatt med kamera rett vei. )
    1 point
  20. Hva med 2x4W skotørker fra jula? Det må jo være ypperlige saker å slenge nedi fjellstøvlene til neste dag? Kanskje det er nok til å hindre at skoene tørker så sakte at de surner, og samtidig ikke så fort at de skader læret? Billig å prøve ihvertfall, og lydløse.
    1 point
  21. Solen skinte over Trøndelag i helga, så det passet bra med en fisketur til et vann i Lierne nasjonalpark. Det var litt for lite vind til at det kunne bli noe godt fiske, men en ørret på en drøy kilo lot seg likevel lure.
    1 point
  22. jeg opplever buksene(Mithril, Gere, Brede og Brage) til Klattermusen litt store i størrelsen og bruker derfor Medium. jakkene bruker jeg i Large(asynja,frode,Brede og Brage). jeg er 180cm høy, tynn og elendig med lange armer. Norrønna bruker jeg Medium bukser og Large jakker, samme med Bergans. Håper dette hjelper deg.
    1 point
  23. Lars F

    valg av lett ryggsekk

    Jeg gikk med en startvekt på 17 kg i min Bergans Helium V5 55L i sommer. Synes det fungerte aldeles utmerket og er veldig fornøyd med sekken.
    1 point
  24. peik

    valg av lett ryggsekk

    Det er en glimrende sekk. Gikk med 19 kg i Vassfaret i sommer (5 dager) og 10 kg på todagers på Vikerfjell. Bildet med to sekker viser ny og gammel modell. Den gamle har påmontert Bergans ekstralommer. Fikk stappet alt unntatt liggeunderlaget i sekken etterhvert. Den rød sekken er pakket med ca 12 kg.
    1 point
  25. Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler
    1 point
  26. Har en Ula Catalyst 75 L. Vekt ca 1.3 kg. Veldig fornøyd. 2.4 kg vekt besparelse i forhold til min Norrøna Stetind 80 l fra 90 tallet. content://com.android.chrome.FileProvider/images/screenshot/1619434936298886596445.jpg
    1 point
  27. Her er mitt bidrag til denne tråden. På bildet ser dere sekk(Sierra Designs Flex Capacitor ), liggeunderlag(Exped Synmat UL M), telt(Six Moons Design Lunar Solo) og sovepose(Rab Neutrino 400) for 3-sesongsbruk. Totalt 3.3 kg. Med litt annet utstyr og mat for 3 dager ender dette opp på behagelige 8 kg. Kan sende hele pakkelista mi hvis noen er interessert.
    1 point
  28. Har bestilt og venter på NorTent sin bivuakk med mygg/innertelt. Spent på å se hvordan det fungerer.
    1 point
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy