Vinnerliste

Ta den varrme, stapp den i en sort søppelsekk og dytt dette oppi sekken. Så stapper du resten av det du skal ha med deg oppå der. I stedet for å komprimere soveposen med soveposetrekket, lar du da soveposen komprimeres av det du ellers stapper oppi sekken. Alternativt dropper du søppelsekken, eller stapper alt det andre også oppi søppelsekken. Da får du plass til alt, og du får faktisk utnyttet plassen i sekken bedre enn hva du gjør om du på død og liv skal bruke soveposetrekket.

Jeg hadde lovet meg selv at det var slutt på kjøp av turutstyr for en periode, men jeg endte opp med en Amok Draumr og en ny sekk. Venter også en helinox stol og diverse andre småting. Tror jeg må holde meg unna denne tråden så jeg ikke blir fristet til flere impuls kjøp. God helg

Båttaxi er kjekt ja. Bare ring Jonasvollen. Stort sett der jeg har parkert og tatt ferga eller båttaxi. Ikke så dyr parkering og de selger fiskekort for marka sør for Røa. HUsker ikke distanse men mener Haugen-Grøtådalssetra er ca 16km. Så det er ikke så langt men samtidig perioder som er tunge å gå. Jeg var ikke oppe og gikk kl 0900 nei Fisket litt på morgenen, gikk midt på dagen og fisket til kvelds. HEr er en turrapport jeg skrev her på turen i 2017 som er mye av samme rute dere skal.

En tur med noen små overraskelser. Alle var enige om at det skulle bli en lett tur på onsdag. Bare noen kilometer. En lett tur inn til Norskeplassen og muligens en tur innom sukkertoppen, og om alt klaffet, en tur litt innover. Etter hvert ble det il at noen ville holde seg hjemme, mens andre bare skulle inn til Norskeplassen. Bestyrerinnen og Anne Margrete gjorde alvor av bare å ta en kort tur. De ville til Norskeplassen, ta Lavendelstien et lite stykke, og så gå opp til stien mot «Dalen» og så tilbake til Natural Park. De fulgte planen, men med en forlengelse ned til Balito og så opp bakken. Bare en liten kilometer ekstra. De fikk en tur på omtrent 8 kilometer. Likevel en grei tur mente både Bestyrerinnen og Anne Margrete. Vi tre – Sigbjørn, Edvin og jeg, tok ut litt etter Bestyrerinnen og Anne Margrete. De hadde antakelig 8-10 minutters forsprang på oss (mente vi....) Og vi ville jo ta de igjen før Norskeplassen? Det gikk med et nødskrik. Bare en iherdig innsats de siste minuttene, og en liten snarvei, gjorde at vi kom først inn til Norskeplassen og fikk satt oss nede. Og prøvde å se ut som om vi hadde vært der en god stund. Ingen lot seg lure, ikke en gang tilsynelatende... Jentene tok ut, og vi diskuterte hvor turen skulle gå. Sukkertoppen ligger nå der, en kilometer og 100 høydemeter over Norskeplassen. Vi nådde opp, etter en litt hektisk jobbing. Det ble litt diskusjon om hvem som skulle komme først opp. Vi var klar for «Eivinds plass». F ra Sukkertoppen er det mulig å se bort til der stien trar av fra veien mot Cortadores. Vi hadde startet tidlig, og selv om det var flott vær, var det få folk ute. Vi kunne se noen på veien, men ikke mange. Da vi tok til venstre fra veien (og litt sørover – ikke kjerreveien nordover) ble vi fort alene. Det gikk i et greit tempo i den slake nedoverbakken mot Eivinds plass. Vi nådde Eivindsplass etter nok en kilometer. Fra Natural Park og til «Eivinds plass» er det 8 kilometer. Etter å ha notert navnet vårt i protokollen, og kikket oss rund, kom Edvin med forslaget om å ta mot demningen som vi så vidt kunne skimte lengre nede mot Puerto Rico. Avstander er vanskelig å bedømme, spesielt om det er en fordypning i terrenget mellom der du står og stedet du skal til. Det så langt ut – ned til demningen. Stien nedover var i hvertfall tydelig å se – det første stykket. Fra demningen var planen å gå oppover og tilbake til Norskeplassen for så å ta mot hotellet. Edvin, som hadde gått her før en gang, kunne forsikre oss, to forsiktige sjeler, om at det var greit å komme fram denne veien. Ingen bratte partier – uten om en knaus vi måtte rundt. Vi sette kursen nedover. Det var grei sti det første stykket. Etter en stund går lett nedoverbakke over i mer småbakker og løs grus. Helt greit å komme fram, men det går litt senere. Nede ved elveleiet er det grønt og flott, men her blir stien vanskeligere. Da vi nærmet oss demningen, ble det «ikke lett», det vil si at stien gikk over knauser og kanter med piggtrådgjedet nedenfor. Her var det nærmest litt klatring, og jeg slet buksebaken en plass. Det ble ganske greit da vi sto på veien ved siden av demningen. Nå skulle vi bare opp til Norskeplassen.... Opp, var ordet. Det var jo «vei», men bratt likevel. Det ble noen meter oppover før vi nådde stien (og veien) fra Moto Grande. Vi fulgte denne til stien til Norskeplassen. Det er mange stier fra Norskeplassen til Natural Park. Denne gangen gikk vi «dalen» det er muligens den «enkleste» stien og gå for å komme til Norskeplassen fra Natural Park. Den er likevel omtrent en kilometer lengre en stien som går rett opp fra hotellet. Rundturen med «Eivinds plass» som vendepunkt, var på omtrent 12 kilometer. En grei tur, men ikke den lette og korte turen jeg hadde planlagt. Knausene nede ved demningen var en utfordring for meg, men jeg kom da fram... Les hele artikkelen

Kjøpte ikke nytt vinterjakke, men sydde isolert fôr til en sommerjakke som jeg bruker alt for lite. Fôret har jeg arvet, og har ligget i skapet i flere år.

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Det gjelder ikke skistøvler etter min erfaring. Jeg opplever at mine har blitt litt romsligere sideveis etter mer bruk. Jeg har bc binding, du har 75? Sånn jeg har skjønt det, er lesten lik, kun såle som er forskjellig. Passer de på lengden, tror jeg du blir happy m disse😊 Ellers enig i at lesten er greit forskjellig fra fjellstøvla, mine i samme størrelse er knøttsmå i forhold til skistøvla😊

Hei! Hvor har du kjøpt disse? Er det gratis returfrakt? Jeg er veldig interessert i de, men har ikke tatt meg sammen til å kjøpe pga. styret det fort kan bli når man ikke har fått prøvd størrelsen på forhånd - som jeg skjønner du har fått kjenne på.

Et annet forslag kan jo selvfølgelig være Flensmarka, men det er kanskje mest aktuelt når man kommer nordfra. Flensmarka har stort sett samme nydelige terreng, med steinur, krokete furuer, og fjellandskap med spredte bjørkeklynger. Fisket er også utmerket, og det er et mindre trafikkert område har jeg inntrykk av. Jeg har vært flere turer i Femundsmarka og Flensmarka, og for korte turer på 2-3 netter er Flensmarka favoritten, da jeg føler jeg får mer ut av en kort tur der. Men som det sies her, båttaxi er ikke dyrt, spesielt ikke hvis flere deler på regninga, og da er det jo ganske overkommelig. Storvika er godt utgangspunkt for Røvoltjønnan, Roasten-vanna og Grøtådalen. All naturen rundt Femunden er flott, både i øst, vest og nord. Jeg hadde ikke planlagt ruta for nøye. Landskapet rundt Femunden er ikke snøkledde tinder og dype kløfter; det er rolig, med lange drag i terrenget. Det er et landskap som gir deg følelsen av at tiden står stille. Det er ikke et område man stresser gjennom. I Femundsmarka tar man det rolig, slapper av og nyter et lite kaffebål. Jeg hadde ikke prøvd å se mest mulig - du får ikke sett alt, og får garantert lyst å dra tilbake uansett - men heller lagt opp til korte dagsetapper, gå dit fiskestanga peker nyt idyllen. På en så kort tid trenger ikke base camp et sted å være dumt heller.

Takk for tips, legger inn vanntette votter. Tror jeg dropper å kjøpe inn noe nytt foreløpig da jeg har noen tynne, vanntette eVent-votter jeg kan ha utenpå hanskene. Veier nesten ingenting, rundt 30 g Jeg må ha lagt inn feil type ser jeg. Jeg har nok Style CS for det er definitivt kniv på min.

Lundhags vider seg ikke ut. De krymper heller med tiden, siden de har svinelær i bunndelen. (dvs det har vandrestøvlene. Har ikke sjekket for skoskoene, men jeg regner med de har samme konstruksjon)

Takk takk, skulle egentlig gå for de samme bindingene, Voile 3-pin Traverse, men etter litt fundering og etter en test av Riva 3 på nevnte Åsnes Nansen, så fant jeg ut at sistnevnte fungerte greit for mitt bruk. Her skal vell skoene også ha sin del av æren for veldig god gå-komfort/stabilitet. Noen notater jeg gjorde underveis i valg av binding. Dette er grovnotater og ikke nødvendigvis like matnyttig for alle, info på de enkelte bindingen bør du i alle tilfelle sjekke og ikke ta dette for god fisk (e-bein). Binding til fjellski, 75mm: Rottefella Riva Chili, gnager på tuppen og læret på siden (!) - bra til plaststøvler - ute av produksjon, men finnes brukt å få tak i. Rottefella Riva 3 (uten 3-pin), bedre stramming på R3 enn R2), ute av produksjon, enkelt å få tak i brukt. Rottefella Riva 95 STD (uten 3-pin). Stramming på siden, hel vidje. Rottefella Riva 412 STD (uten 3-pin). Som gamle kandahar, stramming i front. Rottefella Riva Z Comp (uten 3-pin), kraftigere binding, stramming bak, hel vidje.halve bakre del av vidje justeres (kan ha med ekstra vidje som sikring). Rottefella 75mm med wire og 3-pin,helst såletykkelse mellom 12 og 15 mm. Vidje kan hektes av, stramming bak. Voile 3-Pin cable telemark binding, vekt 810g, denne har også vidje, strammer på siden, kan ta av vidje. Voile 3-Pin Traverse m/10mm plate, (veier nesten 1kg). Rangert fra mykest til stivest: Rottefella Riva 3, Riva Z, Riva 412 og Chili (hentet i fra ett tidligere innlegg i fra dette forumet). Sitat: Det enkleste og beste tipset for å få en bra tur er jo å være i god form så man har overskudd til å både nyte turen og leke underveis. Dessverre følger jeg ikke mitt eget tips.

Fest den på utsiden, under sekken eller oppå. Jeg ville nok gått for for den store av de, da det fort kan bli litt kaldere en meldt og en gammel pose med 0 i comfort tåler nok mindre. Veldig kjedelig å fryse på nattan

Mine føles romsligere sideveis etter 1års bruk. Men i lengden har de ikke utvidet seg noe. De er helt klart varme! Jeg bruker kun en sokk, typ Forsvarets raggsokk ( grå) Denne er ikke tynn som en tennissokk, men oppleves kun «tykk» når den er ny(fluffy) Jeg liker denne sokken, og har brukt den i alle år, men blir uvant varm/svett på beina i disse støvlene . Sålenge du ikke butter med tærne, tipper jeg du fint holder varmen med et par sokker. Forøvrig er jo skoa noe «digre/klovnete i utrykk, men jeg blir bare mer og mer fornøyd med mine😊 Lykke til, håper de funker fjell😊

Løp og kjøp. Salg på XXL 😂

Litt avhengig av når og hvor turen går, og hvor lange strekk du tenker å padle, så er det veldig greit med ett par tynne neopren hansker. (vanntette hansker) Når temperaturen er under 10 grader i vannet, så blir i hvert fall jeg kald på hendene etter hvert (og ungene lenge før...) Så jeg kjøpte inn noen 2 eller 3 mm neopren hansker til både meg og ungene. Har ikke veid de, men veier ikke rare grammene. Jeg finner de også kjekke å ha på seg når man skal ut av packraften og må ta seg for på steinete underlag.

Hei igjen folkens. Nå skjer det ting & tang. Etter at jeg begynte å se litt på utvalget av ski, sko og bindinger til mitt bruk (se opprinnelige innlegg), så fant jeg fort ut at det er en sann jungel der ute, både av utstyr, tester og meninger, det spriker gjerne i alle retninger, bare det leses og letes lenge nok. Trodde planen over utstyr var mer eller mindre fastsatt, men slik ble det ikke. Bindinger. Fikk en 3/4 aha-opplevelse etter å ha lånt ett par Åsnes Nansen med kortfeller og Riva 3-binding. Overgangen fra mine 12 år gamle Fischer smørefrie BC og Alpina lærstøvler var formidabel for å si det meget forsiktig, skigleden var atter en gang i ferd med å komme tilbake. Turen, turen var bare 7 km på flatmark, men det var tilstrekkelig for test. Skoene og Riva 3 fungerte utmerket, veldig god gå-modus, det måtte bli Riva 3. Fant fort ut at Riva 3 bindinger var gått ut av produksjon for lenge siden. Fikk tak i lite brukte Riva 3-bindinger fra tidlig 2000-tall som jeg kjøpte og fikk eier til å skru av skiene, trengte bare bindingene. Sko. Planen var opprinnelig Crispi Svartisen, men da jeg kom over brukte Andrew St.Moritz til halv pris, da måtte det bli disse. Nå skulle jeg egentlig hatt noe å sammenligne disse skoene med, men min tilårskomne Alpina (ukjent modell) er liksom ikke helt i samme liga til denslags. Ski. Planen var egentlig Åsnes RABB 68, men etter litt undersøkning, så ble valget Åsnes Falketind 62, mest fordi jeg fikk ett inntrykk av at førstnevnte kanskje er hakket mer for de som setter pris på nedoverbakke, selv så har jeg aldri tatt to svinger i nedoverbakke etter hverandre på fjellski. Alt henger sammen med alt Ski: Åsnes Falketind 62, 180 cm (ny) + Åsnes X-skin Mohair 58mm (kortfeller). Sko: Andrew St.Moritz (brukt) Bindinger: Rottefella Riva 3 (brukt). Staver: Mine gamle aluminiumsstaver m/runde trinser (brukt). Summa Summarum: Sånn ca. 7300 kr. Første tur: Bortoverski på tynn skare med sne over, merkbart hvor lett skiene flyter på underlaget, her vill jeg normalt sett gått i stampe med mine gamle ski, uten at dette, i rettferdighetens navn skal sammenlignes. Konstaterer bare at det har vært en formidabel utvikling på skifronten siden jeg kjøpte mitt forrige skisett, nå kjenner jeg at skigleden atter en gang er i ferd med å komme tilbake. Kanskje kommer det en mer utfyllende (what) rapport etter en litt lengre spankulering m/innlagt nedoverbakke. Sist, men slettes ikke minst, takk til de sjeler som har bidratt med innspill i denne tråden. ...og hvordan gikk det med mine gamle Fischer-ski & sko? Ski med bindinger gav jeg bort til noen som visstnok kanskje muligens en gang i fremtiden kunne ha bruk for de bindingene, skoene sendte jeg tilbake hvor de kom i fra (første bilde). Åsnes Falketind 62 med Rottefella Riva 3 (i stua for tillpassning av sko til bindingene). Andrew St.Moritz (bruker vanligvis størrelse 44 i sko, disse er 45, men passer utmerket, litt luft i front til tærne)

Godt jeg ikke er alene i klubben. Jeg går mest på is, og på fine dager skare som bærer. Smørning biter stort sett for dårlig, den blir fort slitt vekk, og skal man finne teltplasser må man grave en flate med spaden. Men det er motbakker og gjennomslagsskare som bygger karakter! (Og skrubbsår i ansiktet)

Ja, merket det selv. Trente en del mark og slikt i en periode. Kom opp i 150 i mark, men glemte i passe kondisen, så gikk oppp i opp 😅

Deler av denne strategien forsøkte jeg i mange år. Jeg kan avsløre at med godt over 300 kg i knebøy, så føles det meste lett ut de første meterne, men den effekten går raskt over. Særlig i oppoverbakke ….

Fire jenter og meg på tur. Vi ble invitert med på en topp-tur. Både Sigbjørn og Kjell tente strakt på ideen. De syntes det ville være kjekt å komme på en ny tur. Med 14 dager på tur blir det ofte at vi tar samme turen flere ganger. Jentene var ikke like begeistret for planene om en topp-tur. Det var snakk om å reise grytidlig, og først komme tilbake til hotellet ut på kvelden. Det kolliderte ganske ettertrykkelig med et ønske om noen timer på solsenga ved bassenget. Edvin sliter fortsatt med halsen, og søvnen har omtrent manglet de siste dagene. Hostekuler hvert minutt. Han var ikke siker på om han skulle på tur i det hele tatt. Jeg var heller lunken til prosjektet «topp-tur». Etter fire turer her nede, hadde jeg fortsatt ønske om en «rolig» tur. Selvsagt er ønske om en rolig tur, bare et skalkeskjul for å slippe en luftig og utsatt tur. Det ble til at Sigbjørn, Kjell og Edvin, tok ut tidlig. De så fram til en 5 timers tur, og med ganske lang transport-tid, ville de ikke være tilbake før sent. Jentene ville til Norskeplassen og videre til krossen over Arquinquin. Fra Natural Park er det omtrent 3 kilometer og tre kvarter inn til Norskeplassen. Og litt avhengig av veivalget, omtrent en kilometer lengre til Krossen over Arquinequin. Det var også snakk om Sjømannskirka, vafler med sylt, og smørbrød. Nå er det et stykke tilbake til hotellet fra Arquinequin, men det finnes både buss og drosje. Det var en plan jeg greit kunne hive meg på. Og om jeg tok følge med jentene til Norskeplassen, så kunne jeg jo eventuelt vurdere en annen tur der. Som vanlig var det samling klokka 10. Som vanlig ble det bakken rett opp fra Natural Park og stien direkte mot Norskeplassen. Det ble også de vanlige stoppene på veien innover. På Norskeplassen var det som vanlig en del folk. Jentene hadde holdt god fart innover mot Norskeplassen. Det ble diskutert hvordan vi skulle komme oss til «Krossen» over Arquinequin. Det er – minst – 4 stier å velge mellom. Rett under Norskeplassen – en bratt bakke nedover omtrent fra porten til Norskeplassen går Lavendelstien. Neste avstikker nedover mot kysten er neste stidele mot sør. Og så er det to muligheter oppe mot «geitefarmen» Her er det mulig å følge «veien» omtrent til «Krossen» Siste mulighet er å følge «miljøstien» som vi gikk på søndag. Vi valgte å ta stien til høyre et stykke fra Norskeplassen. Denne stien var tydelig brukt av syklister, men også av folk med joggesko. Etter en stund kom vi ut på en grov vei, og fulgte denne til vi igjen møtte Lavendelstien. Da var det bratt ned mot venstre og i bunn av bakken, ut i terrenget. Her følger stien, som er ganske smal enkelte plasser, et vannrør opp til veien på toppen av bakken som ender ut ved Krossen. Stien slynger seg rundt bakkene bortover. En sving etter den andre, og etter en stund ble det til av jeg kikket etter veien som vi skulle opp på. Jentene holdt farten opp langs den smale stien, litt avbrutt av en og annen hindring som vi måtte rundt. Å gå veien er litt kjedelig, men det går stedvis en sti litt ute i terrenget, Vi fulgte den. Egentlig er dette en lang brink der det er bratt ned på begge sider. Siden det går vei stor sett nesten helt ut mot krossen, er det ikke problem, men noen finner nok det siste stykket ut mot Krossen litt «spennende». Vi skulle inn til Arquinequin, og tok derfor ned siden mot byen. Det er en bratt sti, med løs grus. Vi tok det med ro, og kom ned uten å få hull i buksebaken. Det er noen kilometer til Sjømannskirka, som gikk greit da vi så fram til smørbrødene og vaflene. En grei pause. Så var det spørsmål om hvordan vi skulle komme oss tilbake til hotellet. Noen valgte buss, og andre valgte å gå. For de som gikk tilbake, først mot Balito og så bakken opp til hotellet, ble det en tur på omtrent 15 kilometer. Noe som må være en grei tur. Les hele artikkelen

Helsport er et godt eksempel på en bedrift som har forstått at det i dag faktisk går an å konkurrere på andre ting en laveste pris i dagens marked! Jeg heier på bedrifter som fortsatt satser på god gammeldags service. Det er kanskje ikke like umiddelbare effekter men på lang sikt tror jeg dette med service vil bli mye mer aktuelt. Det kommer nye generasjoner som er langt mer miljøbevisste etter oss heldigvis, bruk og kast samfunnet går nok mere ut av mote igjen 😍👍🏼😊

Bare tre på en kjekk tur. Yr var full av lovord for været på tirsdag. Temperaturen skulle stige her nede på Gran Canaria, og vinden ville omtrent være borte. Selvsagt er det tørt. Skikkelig tørt, selv om det har kommet noe nedbør i de siste. Med sol og sommer, måtte det bli tur. På tross av lange turer både søndag og ikke minst mandag. Det har blitt så mange turer hjemme i både regn og vind til at en flott dag kan kastes vekk på bassengkanten. Det var noen forslag til hva tirsdagen skulle inneholde, For den kvinnelige delen av følget, sto butikkbesøk på planen. For Edvin ble det en helt rolig dag. Han har vært plaget med en skikkelig lei hoste. For Sigbjørn, Kjell og meg, kunne det passe med en lett tur. Det er noen lette turer å velge mellom, men den kjekkeste og flotteste lette turen er nok å gå til Veneguera. Det er mulig å gå til Veneguera fra Mogan. Bussen stopper i midten av stedet, og bare 100 meter tilbake mot Puerto de Mogan står det et skilt som viser vei. Fra Mogan er det omtrent 3 1/2 kilometer, men med 150 høydemeter og nesen det samme ned. Utsikten, både tilbake mot Mogan og ned mot Veneguera og landskapet rundt, er verdt slitet med å komme opp bakken. Vi ville høyere. Og starte fra topp-punktet på veien mellom Mogan og Tasarte. Rett bak figuren «mannen med staven» Stien Tasarte og Venegura går her, et lite stykke ut på veien. Det går buss, men for vår del valgte vi drosje, og fra Puerto Rico kostet det oss 35 euro. Vi gikk ut av bilen i omtrent 700 meter over havet. Likevel var temperaturen 17 grader og sola skinte fra blå himmel. Omtrent fullklaff når det gjelder turvær. Fra toppen er det fantastisk utsikt nedover dalen med husene i Veneguera som små hvite flekker. Fjellene rundt er svært ulike fjellene hjemme. Skarpe tinder og flotte fjellsider med «palisader» og stein i helt andre farger enn det vi er vandt med. Stien faller raskt, men uten at det blir bratt eller vanskelig noen gang. Stien er en gammel «camino» - sti - som var transportveien i gamle dager. Det er vesentlig mer busker, planter og palmer enn det som finnes i området rundt Norskeplassen. Nede ved Veneguera, blir det omtrent «frodig», med bananplanter, sitrontrær og appelsinbusker. Det er også mye blomster med flotte farger. Vi hører selvsagt haner som galer, bikkjer som bjeffer, og ser katter som sniker seg rundt hushjørnene. Med temperatur godt over 20 grade og sol fra blå himmel, blir sommerfølelsen fremtredende. Det er omtrent 4 kilometer ned til Veneguera. Høydeforskjellen er 400 høydemeter, og vi brukte alt for lang tid. Det var så mye å se på. Dette var en skikkelig sommertur. Og da hører det selvsagt med en stopp på Venegueras serveringssted midt i byen. Det er kjekt å kunne ta en pause, med servering av drikkevarer. Etter en god pause fortsatte vi mot Mogan. En drøy bakke opp, men «bare» litt under 150 høydemeter, før vi var på høyeste punkt. Fra skaret er det lett å få øye på Mogan, 150-160 høydemeter lengre nede. Hele turen er på omtrent 8 kilometer og mye av dette er nedoverbakke, Det kan være tungt nok å gå i nedoverbakke, men det bør være greit for de aller fleste. Spesielt når det er mulig med en lang og kjekk lunchpause i midten. Vi måtte vente 20 minutter på bussen til Puerto de Mogan. Vi kunne godt ha planlagt dette bedre. Vi var godt klar over at den bussen går et minutt over hel time. En kjekk tur. Les hele artikkelen

Godt poeng. Herremin de er jo så fine 😍 (verste er at jeg dønn seriøst ønsker meg 😂)

Ikke kjøpte meg hverken Mountain Equipment K7, Bergans Expediton eller Fjellreven Expediton Down jakke. Selv om jeg har vært mye på blant annet Finn i det siste 🙈 jegharenbrajakkefraførJegharenbrajakkefraførJegharenbrajakkefrafør osv 😂

XXL sa opp sin eneste tariffavtale – fortalte ansatte at LO ville «ta oss» https://e24.no/naeringsliv/i/EWXqL3/xxl-sa-opp-sin-eneste-tariffavtale-fortalte-ansatte-at-lo-ville-ta-oss

Sørg for å ha tørt skift til å ha i teltet/posen. Ta på deg de våte klærne når du skal ut.

Det er også noe forskjell på stoffene som er brukt. Nå vet jeg ikke hvilken som er dyrest, men dunen er hvertfall dyrere i Lithium. Alt annet likt gir Lithium 20% mer volum på isolasjonen. Det er vanskelig å oversette dette til hvor mye ekstra varme den burde gitt, men husk at på disse posene er ikke alt annet likt. Konstruksjon og størrelse vil også ha en del å si. Det er vanskelig å si så mye fornuftig om fra bare bilder, men kanskje Never Summer er trangere? Kanskje lithium har såkalt "overfill"(altså at de har fylt i mer dun enn nødvendig for å oppnå full spenst så man har litt å gå på)? Kanskje gir stoffene brukt i Never Summer også noe ekstra i en slik teoretisk test(f.eks. hvis de puster dårligere)? Når det gjelder slike målinger tar jeg personlig de alltid med en liten klype salt. Det finnes et par produsenter som ikke ønsker å bruke EN-testing da de mener det er ulike resultat på ulike testsentre og at standarden ikke er god nok da det er mulig å spesialdesigne poser for å gjøre det overdrevent godt i testen. Tenk heller at det gir en god indikasjon og se det sammen med størrelse på posen og mengden dun. Never Summer har f.eks. 300 gram mindre dun enn Warmpeace Viking 1200, tilnærmet lik spenst (650 vs 600), men påstår å holde deg varm i kaldere temperatur. Nå vet jeg at Viking 1200 er en stor pose og de virker å undervurdere temp.grensen, så det forklarer nok litt av dette, men det gir meg allikevel en indikasjon på at kanskje Never Summer (eller Marmot generelt?) har litt optimistiske grenser. Ellers hva gjelder spørsmålet ditt om dunspenst er viktig: Personlig for meg er det en teknisk sak uten særlige ulemper med unntak av pris. Ofte velger du sovepose ut fra en spesifikk temperaturgrense og da vil dunspensten hjelpe på lavere vekt og pakkvolum mot at du betaler en høyere pris. På en vinterpose blir prisforskjellen desto høyere og ofte er vekt og pakkvolum mindre viktig om vinteren.