Gå til innhold

Onatopp

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    8
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Onatopp

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Nødpeilesender - McMurdo Fastfind 220 PLB. Slår ett slag for sikkerhetsutstyr, her med info om nevnte nødpeilesender. Finnes mange varianter over tema, dette er på ingen måte ment å være reklame eller noe nært beslektet, dette er info om det produktet jeg kjenner og bruker. I korte ordelag: Ny i Norge koster omkring 3000-4000 kr Egen PLB er kjøpt fra Grønnland for endel år tilbake for under halve prisen (var gunstig kronekurs på den tiden). Omprogrammering til norsk kallesignal (kan være) nødvendig. Selv fikk jeg gjort dette hos Siemens i Trondheim for noen hundre kr mens jeg ventet, dette er 5-6 år siden, så er usikker på om denne tjenesten fremdeles er tilgjengelig on the fly. Registrering gjøres i Norge hos Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), for året 2019 kunne vel ett årsabonnement koste i underkant av 400 kr året. I tilfelle kjøp av PLB fra utlandet uten omprogrammering i Norge, så vil jeg anta at forskjellen ligger i forsinkelsen mellom landet hvor den er registrert og tiden det tar før lokasjonslandet får beskjed., men dette skal du ikke ta for god fisk på noe måte. Meg bekjent, så er Norge en av de få land i verden hvor det koster å registrere en slik PLB (der kom den). Vanntett (men flyter ikke), uten at jeg har prøvd akkurat dette på min egen. Batteri varer ca. 6 år, utløpsdato står på baksiden av PLB, batteri kan byttes i Norge (nevner ikke firma) for ca. 2500 kr. Selv så sender jeg til UK og får dette gjort for 81 GBP inkludert testing og returfrakt. Da slipper jeg styret med registrering og omprogrammering av ny PLB. Hjemmesiden til Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom). https://www.nkom.no/teknisk/ekomutstyr/personlig-nødpeilesender/tillatelse-til-bruk-av-personlig-nødpeilesender Her ett bilde av min private McMurdo 220 sammen med en lighter. Hetten er rød på toppen, akkurat på dette bildet vises ikke dette. Her med antennen ute, nødknappen (on-knappen) kommer til syne når den røde hetten er tatt av.
  2. Outdoor Research Alpine Bivuakk. Her en slik bivuakk, brukes for det meste på sommerstid, men også en sjelden gang på vinter. Det som er meget irriterende med denne og de fleste andre bivuakker for helårsbruk at de ikke har glidelås langs hele lengden, det er selv på sommerstid ett sant styr å komme seg inn i denne. På vinterstid så er det i tillegg meget kronglete å unngå at sne og dens like følger med inn i kokongen mens akrobatikken pågår. Modifisering: Kan det finnes noen som vet om noen som kan sette inn glidelås langs siden på en slik en ? Her må jeg ta litt forbehold om at det ikke er kommet noen ny modell for helårsbruk som har denne muligheten. Ser for meg to muligheter her: En glidelås langs hele siden, må i så tilfelle bytte ut den som allerede er der. To glidelås, den originale + en som går langs hele siden. Der glidelåsene møtes (i front), kan det lages en flaps/løs t-formet stykke som kan festes med kneppelås ett sted på bunnduken. Selve bunnduken er såpass høy at det ikke skulle være problem med vanninntrengning av betydning, i hvert fall for de av oss som ikke sover i myr. Her ett illustrasjonsbilde av nevnte bivuakk. Litt om dette konseptet, se forøvrig helt bort i fra den opprinnelig forståelsen av produktet.
  3. Takk takk, skulle egentlig gå for de samme bindingene, Voile 3-pin Traverse, men etter litt fundering og etter en test av Riva 3 på nevnte Åsnes Nansen, så fant jeg ut at sistnevnte fungerte greit for mitt bruk. Her skal vell skoene også ha sin del av æren for veldig god gå-komfort/stabilitet. Noen notater jeg gjorde underveis i valg av binding. Dette er grovnotater og ikke nødvendigvis like matnyttig for alle, info på de enkelte bindingen bør du i alle tilfelle sjekke og ikke ta dette for god fisk (e-bein). Binding til fjellski, 75mm: Rottefella Riva Chili, gnager på tuppen og læret på siden (!) - bra til plaststøvler - ute av produksjon, men finnes brukt å få tak i. Rottefella Riva 3 (uten 3-pin), bedre stramming på R3 enn R2), ute av produksjon, enkelt å få tak i brukt. Rottefella Riva 95 STD (uten 3-pin). Stramming på siden, hel vidje. Rottefella Riva 412 STD (uten 3-pin). Som gamle kandahar, stramming i front. Rottefella Riva Z Comp (uten 3-pin), kraftigere binding, stramming bak, hel vidje.halve bakre del av vidje justeres (kan ha med ekstra vidje som sikring). Rottefella 75mm med wire og 3-pin,helst såletykkelse mellom 12 og 15 mm. Vidje kan hektes av, stramming bak. Voile 3-Pin cable telemark binding, vekt 810g, denne har også vidje, strammer på siden, kan ta av vidje. Voile 3-Pin Traverse m/10mm plate, (veier nesten 1kg). Rangert fra mykest til stivest: Rottefella Riva 3, Riva Z, Riva 412 og Chili (hentet i fra ett tidligere innlegg i fra dette forumet). Sitat: Det enkleste og beste tipset for å få en bra tur er jo å være i god form så man har overskudd til å både nyte turen og leke underveis. Dessverre følger jeg ikke mitt eget tips.
  4. Hei igjen folkens. Nå skjer det ting & tang. Etter at jeg begynte å se litt på utvalget av ski, sko og bindinger til mitt bruk (se opprinnelige innlegg), så fant jeg fort ut at det er en sann jungel der ute, både av utstyr, tester og meninger, det spriker gjerne i alle retninger, bare det leses og letes lenge nok. Trodde planen over utstyr var mer eller mindre fastsatt, men slik ble det ikke. Bindinger. Fikk en 3/4 aha-opplevelse etter å ha lånt ett par Åsnes Nansen med kortfeller og Riva 3-binding. Overgangen fra mine 12 år gamle Fischer smørefrie BC og Alpina lærstøvler var formidabel for å si det meget forsiktig, skigleden var atter en gang i ferd med å komme tilbake. Turen, turen var bare 7 km på flatmark, men det var tilstrekkelig for test. Skoene og Riva 3 fungerte utmerket, veldig god gå-modus, det måtte bli Riva 3. Fant fort ut at Riva 3 bindinger var gått ut av produksjon for lenge siden. Fikk tak i lite brukte Riva 3-bindinger fra tidlig 2000-tall som jeg kjøpte og fikk eier til å skru av skiene, trengte bare bindingene. Sko. Planen var opprinnelig Crispi Svartisen, men da jeg kom over brukte Andrew St.Moritz til halv pris, da måtte det bli disse. Nå skulle jeg egentlig hatt noe å sammenligne disse skoene med, men min tilårskomne Alpina (ukjent modell) er liksom ikke helt i samme liga til denslags. Ski. Planen var egentlig Åsnes RABB 68, men etter litt undersøkning, så ble valget Åsnes Falketind 62, mest fordi jeg fikk ett inntrykk av at førstnevnte kanskje er hakket mer for de som setter pris på nedoverbakke, selv så har jeg aldri tatt to svinger i nedoverbakke etter hverandre på fjellski. Alt henger sammen med alt Ski: Åsnes Falketind 62, 180 cm (ny) + Åsnes X-skin Mohair 58mm (kortfeller). Sko: Andrew St.Moritz (brukt) Bindinger: Rottefella Riva 3 (brukt). Staver: Mine gamle aluminiumsstaver m/runde trinser (brukt). Summa Summarum: Sånn ca. 7300 kr. Første tur: Bortoverski på tynn skare med sne over, merkbart hvor lett skiene flyter på underlaget, her vill jeg normalt sett gått i stampe med mine gamle ski, uten at dette, i rettferdighetens navn skal sammenlignes. Konstaterer bare at det har vært en formidabel utvikling på skifronten siden jeg kjøpte mitt forrige skisett, nå kjenner jeg at skigleden atter en gang er i ferd med å komme tilbake. Kanskje kommer det en mer utfyllende (what) rapport etter en litt lengre spankulering m/innlagt nedoverbakke. Sist, men slettes ikke minst, takk til de sjeler som har bidratt med innspill i denne tråden. ...og hvordan gikk det med mine gamle Fischer-ski & sko? Ski med bindinger gav jeg bort til noen som visstnok kanskje muligens en gang i fremtiden kunne ha bruk for de bindingene, skoene sendte jeg tilbake hvor de kom i fra (første bilde). Åsnes Falketind 62 med Rottefella Riva 3 (i stua for tillpassning av sko til bindingene). Andrew St.Moritz (bruker vanligvis størrelse 44 i sko, disse er 45, men passer utmerket, litt luft i front til tærne)
  5. Boggabogg & venner. Staver: Her tror jeg at jeg holder meg til mine litt eldre trinsestaver (aluminium) inntil videre, det er tross alt ikke stavene som til nå har vært den helt store prøvelsen på nedovertur til nå, men har fått med meg slike stavers fortreffelighet for eventuelle dedikerte toppturer. Feller: Mohair kortfeller er notert som ett alternativ. Åsnes Falketind 62 versus Åsnes Rabb 68 (tidligere Falketind 68). Som tidligere nevnt i tråden, så er Åsnes Falketind 68 erstattet med Åsnes Rabb 68, selv om begge disse skiene er å finne på oversiktskartet til asnes.com. Her er forresten en interessant artikkel om forskjellen mellom Åsnes Falketind 62 & Åsnes Rabb 68 (tidligere Falketind 68). https://www.telemarktalk.com/viewtopic.php?t=2453
  6. Da begynner det å fylke seg. Da kan jeg for egen del oppsummere følgende utstyr, sånn til mitt bruksområde, d.v.s. 3/4 bortover & 1/4 oppover, med en og annen toppings etter innfallsmetoden. Ski: Åsnes Falketind 68, 180 cm - akkurat min høyde/lengde på ski, men aller viktigst bæreevne på ski med hensyn på min vekt + moms (tekstiler og dagstursekk). Bindinger: Voile 3-pin Traverse. Sko: Crispi Svartisen. Staver: ja. Kort- og langfeller: Type - her må det undersøkes litt, starter med kortfeller og ser hvordan behovet for eventuelle langfeller kan melde seg etter hvert. Nå er jeg mindre merkebevist, det som er viktig er at kvaliteten er bra. Etter å ha lest mangt & meget så forekommer det meg at det stort sett er Åsnes-ski som nevnes og omtales, finnes det ingen andre merker som kunne tilsvare lengde/vekt/innsving og bruk ala Åsnes Falketind 68 med samme kvalitet (!), hva med Fischer ? Da gjenstår det bare å hanke inn utstyr, får holde ett halvt glassøye åpent for pakketilbud og/eller noe brukt. Har det ikke travelt med innkjøpt enn så lenge, er fremdeles noen måneder med lys & værforhold som gjør mine Fischer smørefrie fjellski (BC Magnum) gangbare, men når våren og solen atter en gang bakom fjello varmer, da satser jeg på litt mer spenstigere takter. Kommer forøvrig tilbake med en aldri så liten bilde- og tekstrapport etter at det har festet seg noen inntrykk etter overgangen fra Fischer smørefrie fjellski til nevnte skipakke. Dette kan ta noe tid, men det kommer. Takk for innspill fra Marius & Omnilite.
  7. Hei Marius og takk for tilbakemeldingen. Ta skigleden tilbake - utenfor trikkeskinnene. Vil tro det er veldig mange i samme situasjon som meg, en fjellski som i all hovedsak skal brukes til bortoverski, men også være stabil i en og annen nedoverkjøring uten (alt for meget) tryning. Ett slikt skisett som kjøpes og kan brukes i mange år uten at utstyret skal skiftes ut. Mine 12 år gamle Fischer 99E smørefrie fjellski duger ikke til annet enn islagte vann, selv etter to lag med glider. Skistøvler. Har veldig gode erfaringer med Crispi sine kraftige lærstøvler, brukt på bortoverski på gamle smørefrie Fischer 99E i nesten tredve kuldegrader, litt antydning til kalde tær, men ikke noe å bekymre seg over (og jeg er en skikkelig froztpinne). Derfor blir det Crispi Svartisen på dette nye settet med fjell- og litt nedoverski. Plaststøvler (Crispi T4) forekommer meg mer for de som verdsetter stabilitet og kjøreegenskaper i nedoverbakke - som i mitt tilfelle vil være litt nu & da og ikke helt aktuelt for primærbruken - bortoverski. Åsnes Falketind 62 eller 68. Da må det nesten bli Åsnes Falketind 68 (med litt mer innsving enn 62) tenker jeg, ofrer gjerne en bitteliten smule bortovergangekomfort mot en litt bedre stabilitet i de nedoverbakkene som måtte dukke opp, spesielt hvis Falketind 62 bare er marginal forskjellig i fra litt litt breie vanlige fjellski med innsving som du nevner. Men hvordan er det med skismurning på Falketind 68, er det noe spenn i disse som gjør dem til smøreski også (på blå dager), eller snakker vi bare feller her ? Bindinger. Her må jeg nesten tenke litt mer på saken, men som sagt, det må bli kraftige lærstøvler av typen Crispi Svartisen med passende bindinger, gåkomfort er 3/4 av gleden her. Her må det jobbes litt mer med tentakkelkoordineringen!
  8. God vinterdag til alle - break a leg! Åsnes Falketind. Fjellski - Åsnes Falketind 62 eller 68 - hva egner seg best til turer med 3/4 bortover og 1/4 oppover, og hva er egentlig forskjellen mellom disse to modellene (smørespenn, stabilitet i nedoverbakke, bortovergange) ? Bindinger: Voile Switchback eller Voile Hardwire, hva passer best til nevnte tildragelse med mest bortovergange og litt oppovertur ? Sist, men ikke minst, hvordan er forholdet mellom lengde på ski og lengde på skigåer på hvor breie ski (hva om skiene er kortere enn skigåer) ? Skjønner at en dyktig snemann vil kunne kjøre selv telemark på lange tannpirkere, der er ikke jeg, har til nå begrenset seg til ploging og fellegåing i nedoverbakke (!), dette tar jeg nå høyde for å endre litt på - med hjelp av erfarne utstyrsbrukere på forumet. Info: Sko: Crispi Svartisen. Energi: Greier 1800 moh-topper med litt strev på sommeren (fra null moh). Høyde/vekt: 1.82m/70 kg. Erfaring: Mye av årets tre sesonger -vinter har begrenset seg til bortoverski - dagsturer og en og annen overnattingstur ute på vinter. Mål: Bli kvitt dødsangsten på ski i nedoverbakke.
Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport

Skitt Fiske
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.