Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 29. aug. 2019 i alle områder

  1. Litt bittert å tenke på at 16 av 18 vindkraftanlegg som nå bygges i dette landet er helt eller delvis eid av utenlandske investorer fra Tyskland eller Sveits. I Sveits er det for tiden negativ rente så hvis en investor kan klare å ta ut en til to prosent på sin investering i Norge så har de gjort det bra i forhold til å investere i eget land. Sist gang Tyskerne kom hit så kom de med våpen i hånd og da gjorde folk hva de kunne for å stoppe dem. Vi vet hvordan det gikk. Men nå er de tilbake, ikke med våpen, men med penger som de legger på bordet til ordførere og kommunestyrer langs vår langstrakte kyst. Da får kommunene penger til ras sikring av veier, ny skole eller svømmehall og da blir alle veldig glade, skulle vi tro. Men sånn er det ikke. Selv om ordførere og kommunestyrer blir bestukket med penger så reiser folket seg i protest, akkurat som sist de var her. Ingen ønsker dette svineriet i sin bakgård, men akkurat som da tyskerne var her første gang så er det noen som ser sitt snitt til å tjene lette penger og "fienden" trenger arbeidskraft. Dette liker lokalbefolkningen dårlig, og sist gang ble disse folkene kaldt for "rotter", i dag kalles de entreprenører som bare utfører en lovlig virksomhet. Men selv om arbeidet beskrives i fine termer så er det ikke så stor forskjell. Dette svineriet må stoppes før den siste rest av norsk uberørt natur er borte.
  2. Da var en delvis vellykket tur i boks. Kom meg fram til målet på dag 2 av turen, en strand nederst i Nedre Hellevatnet. Hjemturen derimot ble ikke så vellykket, den skulle også deles i to etapper, men med svært liten matlyst, småkvalm, og lite søvn tok jeg tak på turen ned mot bilen i en smell. Ruta gikk derfor fra teltplassen mot Hellevassbu til jeg traff stien for så å gå ned mot Ulevå/Haukeliseter. Den turen tok meg 11 timer, med mange pauser og en stans pga oppkast. ila meg selv kjøreforbud når jeg kom ned til bilen, så kjørte bare det lille stykket bort til Haukeliseter fjellstue og leide et rom der til neste dag for så å kjøre hjem etter en god frokost. Fisk? tja, ikke noe å skryte av... Ble en liten på 150gr. som fikk svømme videre. Traff flere hyggelige mennesker på turen også, overaskende mange som var på tur. Så selv med litt motgang, konkluderer jeg med en vellykket tur! Utsikt mot målet, steinstranden ca midt i bildet: Teltplassen, ganske perfekt sted!
  3. Etter fjorårets ubetingede suksess med trekanten i Trollheimen fant vi ut at årets hytte til hytte tur fikk bli en annen trekant, denne gangen i Tafjordfjella. Værmeldingen antydet at det nok kunne være lurt å ha med regntrekk til sekken, og avreise fredag kveld etter jobb tilsa en overnatting på tur opp. Plukket opp turselskapet på Eidsvoll verk stasjon før vi vente nesa nordover, overnatting ble ved Muen. Ganske så våt natt, og lørdag morgen opprant relativt grått og overskyet så vi fant ut at svipptur opp på Muen var bortkastet tid og kjøre videre mot Reinheimen. Etter en passe lang grusvei, hvor vi fant ut at det var sabla kjekt at vi kjørte helt til enden fant vi parkeringsplassen på Tunga. Deretter litt omorganisering og pakking før vi la i vei innover mot Pyttbua langs den nedre stien. Fin tur i oppholdsvær inn til hytta, hvor vi møtte en hyttevert og 3 andre gjester. God plass med andre ord. På vei inn til Pyttbua Pyttbua i kveldssol Dagen etter var det strekningen Pyttbua – Reindalsseter som stod på planen, eller sær og folkesky som undertegnede er sikta vi oss inn på ubetjente Jacobselet. Så ikke et menneske hele dagen, eller kvelden for den del med unntak av 2 stykker som passerte på stien forbi hytta. Fin dag med noen meter oppover, og mange meter nedover, mest overskyet men både pause i lyngen og en regnskur fikk vi også i løpet av dagen. Turfølget hadde noen ca. 30 år gamle minner fra forrige besøk i Tafjordfjella om et skrekkelig bratt snøfelt med utlagt tau, var litt spent på den. Om vi skal skylde på klimaendringene eller årets store snøsmelting er noe uvisst men de taua var nå for så vidt kjekke å ha for å komme seg opp fjellet også Snøfeltet man har gruet seg til i flere timer Utsikten fra navnløs topp (1544 eller no) på vei fra Pyttbua til Jacobselet Jabobselet, ubetjent hytte Dagen etter var det Jacobselet til Veldalshytta som var målet og nå kom det regntrekket til nytte. Mulig det er fin utsikt der, ikke godt å si. Fotograferinga ble av typen «nærbilde» tåke og regn så å si hele dagen. Men vi la inn en tur bortom Fieldfarehytta på veien og kom da etter hvert frem til Veltdalshytta også. Helt greit å bli møtt av hyttevert og varm hytte der. Hadde en del å tørke kan man si. Ganske så grått og trist, så ble "nærfoto" som ble dagens tema ... Fieldfarehytta Fra Veldalshytta gikk turen tilbake til Pyttbua i regn og tåke via Radiovatnet og uendelige mengder stein. Litt mer mennesker (6) på Pyttbua når vi ankom denne gangen, men fortsatt god plass. Trivelig kveld. Stein, stein, stein .. så langt øyet kan se ... de stavene jeg gikk og dro på de første dagene kom nå godt med til slutt ... Siste etappe gikk fra Pyttbua ned til Tunga, denne gang over fjellet i nydelig vær (så vi faktisk endelig fikk se toppene vi må tilbake og besøke en annen gang)
  4. En siste rest av sommeren? 12 kilometer på 4 timer. Det høres ikke spesielt vanskelig ut. Legg til 4-500 høydemeter og mye stein, så blir det likevel en langtur. For meg.... Det har blitt en tur i året de siste åren, rundt i Madlandsheia. Det er en tur jeg helst tar i fint og tørt vær. Det er nettopp hva vi har hatt de siste dagene. Nesten for fint vær. Hjemme har det vært opp mot 26-27 grader midt på dagen og avisen har nevnt «tropenatt» - over 20 grader hele natta. Yr melde om værendring på torsdag. Det skulle bli regn, vind og mye kaldere. Det skulle fortsatt være godt over vanlig temperatur for datoen, men altså mye kaldere enn det har vært. Her var det bare å finne fram sekken, sjekke skoene, og – ikke minst – bestemme hvor turen burde gå. Det var ikke vanskelig å la rundturen i Madland bli dagens turmål. Jeg er blitt mer og mer «vanskelig» å komme meg på langturer, og spesielt turer jeg ikke går så ofte. Det er mye enklere å ta turer som er kjente og som jeg går ganske regelmessig. Midt i uka, en onsdag, det var ikke en kjeft uten om meg. Jeg var alene fra jeg startet til jeg kom tilbake. Det var to biler utenom min, men det tror jeg var folk som hørte til i en hytte rett oppe i bakken. Værmeldingen var klar på at onsdagen ville bli den siste «sommerdagen» i denne omgang. Det var snakk om regn i dagene som kommer. Jeg hadde mer problemer med varmen enn med regn på turen... Heldigvis ligger bakken opp fra parkeringsplassen i skygge. Det samme gjelder bakken opp til Høylandsskaret. Jeg fikk derfor en helt grei start på en varm dag. Det tok ikke lang tid før jeg heiv av bluse og fortsatte turen i en kort treningsbukse og sko. Helt øverst var det igjen bluse-vær, men da var jeg tross alt over 800 høydemeter oppe. Nedover mot Rolighetsvannet ble det igjen varmt. Med vinden bakfra gikk det helt greit. Det er en kjekk tur rundt Madland. Øverst er det hei. Ikke et tre, mye myr og stein. Jeg har alltid syntes denne turen er flott. Denne dagen var det kjekt å stoppe opp for virkelig å nyte naturen. Så sent på sommeren har de fleste småfuglene forlatt oss, det er derfor stille. Bare vinden i gresset lager lyd. Det er så nær stillhet som det går an å komme. Nede i Maribakken var det tid for pause. Jeg fant fram saftflaska, og den ble tømt omtrent i en slurk. Med vind og varme, merker jeg ikke helt at jeg svetter. Det var virkelig kjekt å sitte i sola, sent i august, og kjenne varmen. Kunne se ut over et landskap som fortsatt har mye sommer i seg. Det er blader på trærne nedover mot Oltedal. Myrer og gressbakker er fortsatt grønne, men vinden har med seg brune bjørkeblader og sola står lavt. Det var tid for å nyte den – muligens - siste sommerdagen i 2019. Og for en dag, og for en tur. Jeg var stiv i beina da jeg sto ved bilen, men likevel var det trist å avslutte turen. Dagen hadde vært kjempefin. Les hele artikkelen
  5. Telt er gøy. Hilleberg Akto Hilleberg Niak Hilleberg Allak Hilleberg Keron 3 GT Fremtidig teltplan: Kanskje selge Akto. Kanskje erstatte Keron 3 GT med Allak 3 når utslitt, (men man skal jo stå på litt for å bruke opp en Keron:-)). Kanskje legge til en Keron 4 GT, for turer der man er 3 + hund.
  6. Her er en artikkel fra Knivbladet for de som er interessert.
  7. Tom42

    Hjemkomst

    "Takk for meg" 2016. Jeg er på hjemvei, og det er sen kveld. Hele dagen hadde jeg tilbrakt i teltet, det regnet og en kraftig vind fra sør, motvind, gjorde at jeg ville vente med å gå. Og nå hadde jeg søkt ly bak en stor stein. Der og da fikk jeg en innskytelse: «Ta en selfie» Og der på bilde så jeg en trett, sliten, sulten og våt, og lykkelig Tom, som etter litt hvike ankom Synken i fint driv. 2019: Ennå en gang var jeg på hjemvei, det var strålende vær og ingen vind, men jeg trengte ikke å ta en selfie for å dokumentere situasjonen: Ulykkelig. Og som om ikke det var nok, min trofaste følgesvenn gjennom mange år var avlivet. Egentlig begynte turen så bra, riktignok var det en endring. Det som begynte som et lite mirakel 6 april, med en stram gelpakning surret rundt kneet, som gjorde at jeg igjen kunne gå uten smerter, endret gradvis karakter - til det verre. Til tross for at jeg har gått ned 9 kg. Men da jeg gikk ut fra parkeringsplassen ved Synken, ved Mårs bredd gikk det overraskende bra. Og ikke minst sendte jeg en takk til @ost som så sterkt anbefalte gåstaver. Tror aldri jeg har gått så raskt opp Mårshallene noen gang. Snart bikket jeg toppen og så mot målet Holken. Ennå lå vannet skjult , ennå, ennå og ennå. Jeg kom visst ikke så høyt at jeg så speilflaten. Og "vei" oppe gjorde jeg den genistreken og ta av meg sekken for å finne et par kvadratmeter til teltet. Men fant jeg den igjen? Nei da, Joda, til slutt. Heldigvis så jeg blinkingen fra SPOTen. På dette tidspunktet var jeg sliten, grusomt sliten, men jeg hadde minimalt med vond. Jeg krysset bekken og en ur i mørket, og snart var jeg på vei mot teltplassen. Og nok en gang talte jeg antall dyregraver som lå kloss inntil stien. Og det er nå elendigheten starter. Ifm med teltoppsetting, gjorde at jeg måtte ned i knestående. Og da ødela jeg alt. Joda, jeg hentet ved, jeg lagde en stol og bord av steiner, men hovedretten heretter var Paralgin Forte og Paracet 1 gr. Gjett om ikke jeg hadde treg mage! Ennå engang et joda, joda jeg tok frem stang og snelle, "Truet" meg rundt vannet, men så la jeg fiskesakene vekk for godt, og ble sittende ved bålet. Og heller ikke det som jeg elsker ble den store susen. Litt sus forresten. Jeg elsker sjokolade, men spiser den opp med en gang. Nå kjøper jeg en boks Nugatti. godt på maten og god som kaffesnacks. Og så kl 03 ett eller annet fikk jeg nok. Rev teltet og pakket sekken og satte nesa hjemover. 40 skritt, så pause, så var det på`n igjen. Men så kommer det rareste. Vel hjemme, henger, jeg alt vått opp til tørk. Vasker opp kopper og kar – og så legger jeg alt på plassen sin – klart til ny tur. Men jeg har en, min fru hustruen, som står over meg. PS. Har et håp: I morgen skal jeg på Smertepoliklinikken i Drammen, og der kan, håper jeg, få et innplantet, likt en pacemaker som skal blokkere nervesmertesignalene til hjernen.
  8. Dutton

    Alaska Husky

    Hei! Om 5 uker skal jeg blir en del av flokken til Steffen, men jeg har ikke fått et navn enda.. noen forslag? 🐺
  9. Der er jeg helt enig. Det er mange flotte turer i Madlandsheia. Tverromdalen som et eksempel.
  10. Supert, takker for tipset. Har sendt mail til varri
  11. Jeg kom ikke så langt for jeg gidder ikke å sitte og stille lyden opp og ned hele tiden. Men nå får jeg jo omsider spurt noen som faktisk kan svare - hvorfor så høy lyd på musikken og så lav lyd på det som blir sagt? Når jeg stiller lyden passe på musikken så er det faktisk umulig å høre hva som sies. Blir bare mumling. (Jeg vet det er helt "etter boka" for masse tv-programmer gjør det samme, men da slår jeg av hvis ikke jeg sitter pal og glor så jeg kan lese teksten.) (Bildemessig bra så langt jeg har sett.)
  12. Liten hvil på Hardangervidda. Er svak for masse grønt og små elver/bekker som dette..
  13. En liten video fra superhelg med Aslak Prestbakmo fra Opp Nord. Skikkelig laidback instruktør, men masse masse integritet og rasende dyktig. http://www.oppnord.no/oppnord/Kanokurs.html Her er videoen
  14. XXL har tilbud på Helsport Spitsbergen pro 3 akkurat nå.
  15. Kom hjem i går kveld etter 8 dager på vidda. Inngang fra Tinnhølen. Kaldt vær og mye vind stort sett hele uken, men et fantastisk fiske. Stort sett all fisk vi fikk lå mellom 600-850gr, og gjerne da 4-5 stykker om dagen per pers. På turens siste kast ble også kilosgrensen brutt da dette prakteksemplaret av en ørret hugget til. 2kg og 58cm er ny pers med god margin.
  16. Når Equinor nå får 2,3 milliarder i støtte til havvind prosjekter og rapporter som foreligger viser at dette markedet vil mer en doble seg i løpet av de neste fem årene, noe som igjen vil gi store muligheter for norsk industri, burde vi nå kunne få stanset galskapen med å bygge vindmøller på land. I tillegg vet vi at norske eierinteresser er i mindretall i de landbaserte vindkraft prosjektene og at hjemfallsretten er helt glemt, så ser jeg ingen grunn til å fortsette byggingen på land og raseringen av urørt natur.
  17. Vivassvatnet er en kort tur fra Valldal. Mange fine teltplasser og fiskemuligheter. Menneskene på bilde er små i det storslagne landskapet.
  18. Griffin Mio på 5 år og labradoren Buck på 7 år er mine faste tur kompiser. Begge bærer kløv og trekker. Mio er flinkest, bare så synd han veier 5 kg...😁
  19. For min del er det bare samekniv som gjelder på tur, og jeg har alltid hatt en 8-tommers Strømeng hengende i beltet. Men nå i sommer var jeg innom en butikk som hadde et bra utvalg av samekniver, og jeg falt pladask for en Strømeng 5-tommer. For det turlivet jeg bedriver nå tror jeg dette er en mer praktisk og allsidig kniv enn 8-tommeren. Den er forbausende lett (137 g uten slire, det er lettere enn de fleste mobiltelefoner), og selv om skaftet er mindre enn på 8-tommeren ligger den godt i hånda. Den er naturlig nok ikke så godt egnet til hugging og kvistrydding, men det er en solid og flott kniv, godt egnet til alt fra å smøre på brødskiva til å sløye fisk.
  20. Tom42

    Hva gjør jeg nå?

    Egentlig ingen stor opplevelse – men for en opplevelse. Sånn rent turmessig var turen ingen stor opplevelse. Under normale omstendigheter tror jeg at jeg ikke engang hadde skrevet noe om den i det hele tatt. Alt var som det pleide. Enda engang: sekken var altfor tung. Men for meg ble det likevel en mega opplevelse. I nesten to år er det meste jeg har gått ca 300 meter pga sterke smerter. Men for tre måneder siden, nærmest ved en innskytelse tok grep, og plutselig kunne jeg gå igjen. Gradvis har jeg bygget opp formen igjen, og onsdag 18 juli ankom jeg Trondsbu på Hardangervidda vest. Dette fordi topografien på vestvidda er en smule snillere enn på østvidda. Joda, de glante ikke så lite over ekvipasjen, alle de som satt i campingstolene utenfor bobilene da jeg, en eldre herre på damesykkel med varehenger la i vei. men pytt, pytt, det spilte ingen rolle og snart var de 10 km inn til Byen unnagjort. Der parkerte jeg sykkelen, satt på drag og var trekkdyr selv innover traktorslepa. Etter noen kilometer tok jeg av fra «veien», fulgte en sti, inntil jeg nesten segnet om. Jo, alt var som det pleide. Teltet der til neste dag, forlot hengeren og labbet i vei til vannet – en uendelighet langt der borte, hvert fall når gradestokken viste nesten 30 grader. Jeg ble ved vannet i tre dager og ble belønnet med en fin ørret. Og 1000 myggstikk. Hjemturen ble nok et slit, men jeg fikk det jeg var ute etter, og da jeg ved frokost søndag morgen, foredro for min fru hustruen om ukenes bravader, og avsluttet monologen med: «Jeg hadde klart oppstigningen fra Synken». Og der og da innvilget dette eiegode menneske meg, en tur til. Så ca 10 august: Nok en gang: «Holken, here I come»
  21. Første tur, med mine første tursko. Har vasset med disse i bekker og over elver. Fortsatt like tørre. Knallgode sko. Alfa Bever Pro Adv.
  22. Det går også an å bruke fjellduk, ihvertfall så lenge det ikke er altfor kaldt. Jeg "snurper" min sammen i begge ender og fester med to strikker. Funker supert, selv for en skikkelig frysepinn som meg Og mye enklere å få tak i her i Norge...
  23. Nå har jeg pusset og slipt litt og den ble ikke så verst. Langt bedre enn den var i alle fall. Håndtaket kjennes bra ut så da er i hvert fall jeg fornøyd. Nå spørs det bare om jeg klarer å få den kvass. Kniven har tilhørt min kones bror. Han hadde sikkert tenkt at han skulle fikse den selv, men han fikk dessverre ikke tid til det. Han ble bare 26 år gammel.
  24. Det er ca 90 - 100 vindmøller som er synlig fra Synesvarden 359 m.o.h, Time kommune, Rogaland. Er det andre steder i Norge som er like heldige? Kanskje det nå er Rogaland sin tur til å vinne trekningen i NIMBY(not in my backyard) lotteriet. Og for å gjøre det hele fullkomment: Synesvarden er et sentralt sted i Synesvarden Landskapsvernområde. Markedsført som "Den siste del av det brune Jæren"
  25. En egen rengjøringindustri for vindmøller har vokst fram. Ansamlinger av døde insekter kan redusere energiproduksjonen med opptil 50 %, dette i henhold til en forskningstudie fra 2001. Rengjøring foretas med kraner eller helikopter. Hva slags stoff som sprayes på for å rengjøre turbin bladene har jeg ikke sett at har vært framme i debatten. Heller ikke om dette påvirker insekts bestanden.
  26. Altså unnskyld meg men dette er 30-40 år gammel Nordenstam m.m. teori at hundene er så sta og tøffe og skal erobre verden med sin dominans og må løses med dressur. I dag vet man bedre om hund og atferd.Boxeren har som de fleste bruksrasene lidd av avl uten særlig fokus på mentalitet som har gått ut over nervene og dette vises gjerne først og fremst ved nettopp frykt. Når motet ikke står i balanse med resten av nervekonstitusjonen blir det krøll i topplokket. Utstillingsschæferen er et godt eksempel på akkurat dette. Livredd det meste og gnelder. Og hva har nå sauejakt med dette å gjøre? Beklager men følte for å svare på dette, diskuterer gjerne mentalitet på hund men da får det bli i en egen tråd.
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.