Vinnerliste

God jul til alle friluftsfolk, eller forresten, det spiller ingen rolle, GOD JUL til alle.

Jeg ble utfordret til å komme med ett bidrag til julekalenderen, og da gjør jeg selvfølgelig det. Takk for tilliten Jeg har laget en video fra en dagstur jeg hadde med kajakken tidligere i desember. I denne videoen får dere se soloppgang, blåtimen, sjøfugl, undervannsfilming og padling gjennom is! Turen ble litt over 2 mil lang og begynner på Steinseide, ved Hanøy på vestsiden av Askøy. Det er her jeg bor, og for å komme til sjøen ruller jeg kajakken 100 meter ned til en betongflytebrygge. Luksus! Området på vestsiden av Askøy går langs Hjeltefjorden, med Davangervågen som mitt utgangspunkt. Det er mange holmer, skjær og sund å padle gjennom, lite bebyggelse langs sjøen, bra med dyre- og fugleliv, og flere store fuglereservat. Ett fantastisk område, virkelig nydelig! Denne dagen begynner jeg tidlig om morgenen før solen har stått opp, og det er så godt som vindstille. Temperaturen er kanskje ett par minusgrader, det er ikke en lyd ute og solen har så vidt begynt å lyse opp horisonten. Jeg har pakket med telt, sovepose, liggeunderlag og litt mat. Greit å kunne ta seg en liten strekk i løpet av dagen vel 😉 Så mye mer er ikke nødvendig å si, jeg lar videoen ta seg av resten. Finn fram kaffekoppen og sett av 8 minutter til å se videoen 😊 Når dere ser denne filmen bør dere sørge for at videokvaliteten i youtube står på maks, og se gjerne på en større skjerm enn på smarttelefonen for å kunne se sjøfuglene bedre. Er ikke særlig mye zoom på ett GoPro med vidvinkel linse, og noen ganger kan fuglene være ett stykke unna 😉 Husk lyd! God jul, håper dere liker videoen. I morgen har jeg bursdag! 😊

En rask tur utover fra Rørvik til hytta ved Langvatnet i Vikna, nesten blitt en juletradisjon: Det var isete i stien, men jeg gadd ikke stoppe for å ta på broddene som lå i sekken - så dermed falt jeg selvsagt så lang jeg var. Tok derfor en stopp like etterpå, ved "Einarhytta", og satte på noen Grivel-brodder som jeg aldri har prøvd før. Grove saker som funket knall - eneste aberet er at de er litt tunge. Så ble det en tur opp på Vattatua, videre til gapahuken i Bardalen (der jeg skrev meg inn i boken), før ferden gikk videre til hytta ved Langvatnet. Skikkelig flott og tykk is jeg gikk på det siste stykket - det var vel -8°C i natt, og fortsatt rundt -6°C da jeg ankom ved lunsjtider. Fyrte opp i både kjøkkenovnen, og peisovnen på stua, temperaturen kom raskt over på plussiden, og kaffen var nytrukket da jeg satte meg ned for å skrive litt i hytteboken. Der avsluttet jeg skriveriene på samme vis som jeg gjør her: God jul!

Uten snø og nesten ikke frost. Bittelille juleaften og lørdag. Det måtte bli tur. Av en eller annen grunn hadde ikke bestyrerinnen anledning til å bli med. Vi skal bare ha 10-12 gjester på juleaften. Det kan da ikke hindre tur. Det er jo tross alt hele to dager igjen til gjestene kommer og pinnekjøttet skal stå på bordet. Det hindrer i hvert fall ikke min tur, selv om Bestyrerinnen nok syntes jeg burde føle meg «skyldig» i ett eller annet. Jeg skjønner jo selvsagt ikke hva det kan være. Den siste tiden har det blitt lite «langturer». Det har helst blitt turer på under to timer. Denne lørdagen hadde jeg tenkt å prøve meg på en litt lengre tur. Kunne akilleshælen tåle nesten et par mil og tre-fire timer på beina? Jeg tenkte på turen mellom Hå gamle prestegård og Varhaug gamle kirkegård. Dette er den faste vinterturen når andre steder er dekket av is og frost. Det ville antakelig være mulig å komme rundt Li-fjellet, men forrige gang jeg tok den turen, tok bakfoten «kvelden». Nå var det jo en stund siden jeg hadde gått denne spesielle turen. Og det er en kjekk langtur, uten noen form for utfordringer – utenom lengden. Lite bakker og god sti eller gårdsvei. Jeg har i mange år forsøkt å unngå å ta denne turen før jul. Det har i alle år kommet en helg der andre turer syntes vanskelige, og denne turen best. I år kunne jeg muligens ha klart det. Det er snart jul. Lørdagsmorgen våknet jeg til hvit plen og julestemning. Ikke mye snø, men litt melishvitt. Det var så vidt et par varmegrader. Snøen som sakte dalte ned, ville antakelig forsvinne i løpet av morgenen. Så lenge det varte, var det flott med julestemning... Det var ingen ting som hastet på morgenen – utenom å handle inn matvarer til jul for et betydelig beløp... Jeg kom meg avgårde en time senere enn vanlig. På Hå gamle prestegård var det en bil, og et par som startet mot Obrestad rett før meg. Jeg så ingen andre før jeg kom til Bodle. Ute i sjøkanten var det ikke spor av snø. Det var varmegrader i lufte og det hadde bare så vidt vært frost om natta. Bakken var tørr og det var helt greit å gå. Det er slike forhold som gjør at jeg velger å gå denne turen når forholdene ellers er vanskelige. Akilleshælen gjør at jeg ikke får beveget foten skikkelig. Jeg halter mer enn jeg går... Det går ikke like fort som til vanlig. Denne dagen var det helt greit. Selv om det var overskyet og bare et par varmegrader, så var det nesten vindstille til å begynne med. Tørr bakke gode klær og rolig tempo, gir normalt en flott tur. Jeg var langt fra sikker på om jeg kom helt til Varhaug gamle kirkegård, før jeg måtte snu. Det ble til at jeg satte delmål. Kunne jeg komme meg halvveis før jeg måtte snu? Eller hva med Bodle?. På Bodle kunne jeg se til Varhaug, og kirkegården. Jeg kunne jo fortsette og se om det ikke holdt.... Det ble ingen stopp på kirkegården. Jeg snudde med en gang og fortsatte mot nord. Det hadde blåst opp litt, og jeg tenkte å ta en pause etter en stund på tilbakeveien. Litt drikke ville antakelig bare gjøre turen bedre. Det ble aldri noen pause. Tilbakeveien ble en tur i jevnt og greit tempo. Med vinden i ryggen ble det i hvert fall varmere. Det ble til at jeg måtte lufte ut, og i tillegg hive av både topplokk og vanter. Det gikk ikke fort, men greit på tilbaketuren. Det ble en skikkelig fin «langtur». En tur til å bli i godt humør av. Les hele artikkelen

Neimen om jeg vet hva som innspirerte meg. Jeg kan huske da jeg som veldig liten så havet for første gang. Det syntes jeg var utrolig spennende. For jeg hadde hørt sjøfolk snakke om livet til sjøss og om fremmede havner. Jeg kan også huske første gangen jeg så nødekte høyfjell om sommeren. Det var også noe som rørte ved noe inni meg. Som om det var i fjellene jeg egentlig hørte hjemme. Veldig rar følelse. Men det som etter hvert ble det mest inspirerende var det totale fravær av sivilisasjonen i negativ forstand. Fravær av lite hensynsfulle ledere på arbeidsplasser, fravær av krav om å snyte kunder og fravær av press fra arbeidskoleger som ville snyte arbeidsgiver osv. Fravær av stress og klokke. Fravær av absolutt alt som kunne tenkes å være negativt. Et slags sivilisasjonsvakum hvor man kan være seg selv hundre prosent. Et sted hvor tiden ikke spilte noen rolle. Men hvis navn må nevnes så tror jeg faktisk Jack London's historier fra Alaska er de som jeg husker best. Det er mange år siden jeg leste dem men jeg husker dem fremdeles.

Det er fargetid i nord, og jeg klarte såvidt å komme meg ut i går selv om det ikke er så mange timene man har å gjøre på. Fikk prøvd ny tørrdrakt også, eller "ny" - den var jo brukt en gang da jeg kjøpte den. Resten av bildene ligger HER i bloggen.

@Marius Engelsen: Jeg gjorde som du oppfordret; skjenket meg en kaffekopp og hadde en rolig morgenstund sammen med samboer mens vi så filmen din. Nå byr jo ikke innlandet på Hedmark på de samme mulighetene, men vi har jo Mjøshavet Noen ganger savner jeg å bo kystnært hvilket jeg har gjort i store deler av livet, men fordelen her er jo kort vei til sentrale fjell- og villmarksområder. "Så stilig" samt " Det der kunne jeg ha tenkt meg!" var min samboers umiddelbare kommentarer rett etter at 8:41 min. var over Jeg var udelt enig. Takk for et stemningsfullt og fint bidrag, og for at du laget filmen for oss på FF. Fint med de sekvensene da du filmet under vann og man så bunn og svaberg speile seg i overflatehinne og tynt islag. Med dette ønsker jeg deg en riktig god jul og en fin bursdag i morgen.

Jeg tror nesten jeg har lest alle vilmarksromanene til Jack London :) I en periode leste jeg veldig mye. Den første boka jeg leste mener jeg hadde tittlen "der guldrushet raser" eller noe slikt. Om Storm og Shorty som gikk fra Skagway til Dawsen for å lete etter guld. Jack London hadde nok evnen til å la seg inspirere han også. Det er veldig lett å leve seg inn i bøkene hans. Det er noe spesiellt med sjøen som ikke helt kan forklares. Lyset, været og bølgene skifter hele tiden. Havet er på en måte levende. Det å sitte i en kajakk og se bunnen langt under gjennom det grønne vannet eller å sovne til lyden av bølger som bryter mot svabergene gir fred i sjelen.

🎅God jul🎄 og snart snart godt nytt uteår til fjellfolket. 🌟 Husk å leke nok i romjula og hele neste år! 🌞

Julepynten min i år består av ei snødekt furu ute i hagen. 1. juledag bærer det avgårde til Finnskogen. For meg er samvær med folk jeg bryr meg om samt julemiddagen (liiiitt dedikert der, må jeg innrømme) som er det viktige. Planen min er å kose meg i flere timer på kjøkkenet mens jeg nipper på noe vin. Verden er litt annerledes nå som jeg ikke har hjemmeboende barn. En av de fineste julaftene jeg har hatt var da jeg, bikkja teltet og koste oss langt inne i Nordmarka. Magisk!

Flott video - perfekt underholdning for oss landkrabber 😊

Riktig god jul @REs og alle andre forummedlemmer

God jul ja

I årets julekalender vil jeg fremme "nærturen". Klimaproblematikken er såpass komplisert at jeg velger å stole på konsensus blant forskerne, så kan andre gjør andre valg. Men som en konsekvens av mitt valg, har vi kvittet oss med bilen. Vi bruker sykkel, buss og tog så mye vi kan (selv om vi er medlemmer av Trondeim bilkollektiv og kan booke oss en bil hvis vi må). Som en konsekvens av dette, sitter det rimelig langt inne å kjøre til Dovre, Trollheimen eller lignende. I stedet bruker vi rutetabeller og kart (spesielt Openstreetmap som har bedre informasjon om stier i vårt nærområde enn statens kartverk) og laget turer utifra det. Dermed har dagsturene blitt mye i nærområdet, deravr "nærturer". Utifra det har vi oppdaget mange skjulte perler innimellom bebyggelsen her i Trondheim. Men bedre halvdel som gikk 50 mil i oktober og november på denne måten kan rapportere om mange fine steder som jeg ennå ikke har fått med meg. Riktignokk må en tolerere både blokker og boligfelt og asfalt innimellom, men opplevelsen er fine. En annen positiv effekt er at en ikke trenger å ende opp der man startet. Så dermed blir oippfordringen: la bilen stå og bruk buss og tog og kart og finn dine lokale perler. Som Henry Thoreau skrev i "Walking": ... Dessuten er 22. desember bursdagen min.... Se mer i bloggen min. Og så noen bilder (kanskje til inspirasjon):

Utrolig flott, takk for turen!

Vakkert! God jul og gratulere med dagen når den kjem

Takk for flott video - så ut som en flott tur!

Når det kommer til å droppe bilen så har jo mye med hvor man bor. Jeg har Lillomarka/Nordmarka rett bak huset og kan gå MANGE mil i nærmiljøet uten å kryssse egne spor ! Men, som @whistler nevner så kan det jo være greit å bytte turterreng innimellom og da er jo bil veldig behagelig

Hvis det er snakk om sykkelruter så vet jeg at Apple sin egen kart-app fungerer slik hvertfall.

Tror jeg skal være litt anderledes og faktisk si min far Han lærte meg fra tidlig alder å gå på ski, plukke bær, fiske, samt tok meg på turer året rundt. Vi dro mye til østfold der vi besøkte familie og der ble det mye fisking. Gammern er snart 86 år, går morratur på drøye 1 time i skauen og en tur på drøye 1,5 timer utpå dagen. Balansen er vel ikke helt den samme som den var men gleden med å komme seg ut i skogen er den samme som for 75 år siden. Vi har bilder av han og min onkel i mønetelt rett etter krigen samt bilder av hjemmelagd kajak som de padlet rundt i på tidlig 50 tall. Han har vel slik sett ingen meritter slik mange andre kjendiser har, men for meg så har han vært ett forbilde på å bruke skog og mark i over 45 år. Så han er mitt forbilde

Nope !

Det har vært et magert turår for meg i år siden hyttebygging tok de 9 første månedene av 2018.. Men nå er den fix ferdig og turstøvlene har kommet i bruk igjen. Det har blitt en del kommunetopper på østlandet med Midtre Sølen som høydepunkt. Det var i juli med over 30 graders varme. Likeså turen til Mount Ida på Kreta. Hvis du en gang må til Kreta så må du også opp på høyeste toppen, 2456 moh. Tok leiebil fra Rethymnon opp til fjelllandsbyen Livadia og derifra en svingete men asfaltert fjellvei opp til parkering. på ca 1550 moh. Her viste temperaturen 32 varme men sank etterhvert som toppen nærmet seg. Gikk i underbuksa opp men måtte på med litt mer på toppen for der tok vinden godt. Heldigvis får en si for insektsvermene på fjellet er beryktet. Gedigen utsikt på toppen og et lite kapell for den som har behov. gikk vel 3 timer opp og 2 timer ned. Traff på to på veg opp og 5 på veg ned så overbefolket er det ikke. En flott tur til avveksling fra strandlivet..😂

Trykker du på lås skjermen knappen går skjermen i dvale, men appen jobber i bakgrunnen! Du sparer batteri i forhold til skjermbruk, samt at telefonen ikke lommetrykker noe mens den legges vekk

Hva mener du med at den er på hele tiden? GPS og ruteanvisninger bruker ganske så mye batteri. Det finnes innstillinger på telefonen som slår av skjermen etter x antall minutter(søk på autolås i innstillinger) og det finnes innebygd strømstyring i iPhonen som skal begrense strømbruken. Men utviklere av slike apper som det overstyrer ofte en del av strømsparingsfunksjonene, som kan bety at skjermen ikke slår seg av automatisk.

Hmm kanskje vi skulle hatt en tips og triks til redigering i fototråden?

((((((Beklager OT 😁)))))))))

Er ikke dette mot rettighetene til utlendingene iht. EØS avtalen? At man ikke kan forskjellsbehandle. I tillegg blir det helt umulig å overvåke, samt en kjempekostnad. Det eneste som virker er å fjerne motorisert ferdsel i utmark. Hele verden er overfylt av veier, vi trenger de få fristedene som finnes hvor slikt ikke tillates.

@whistler @Tor-Erik-L-77 @Marius Engelsen @Anders_G

Juletur på sørvestlandet. Før jeg startet min blogg (Johnsens turlogg) noterte jeg mine turer i noen små notisbøker. Disse går tilbake til tidlig 90 tall. Altså nesten 30 år. Og med mulighet til å sjekke hvor jeg gikk og hva jeg opplevde, er det riktig kjekt å sjekke hvilke turer jeg normalt går i julehelgen. Desember for noen, er is og snø, ski og frost. For meg er det oftest regn og 10 grader.... Det hender at landskapet er dekket av litt snø, at det er noen få kuldegrader, og da som oftest sammen med sol og fint vær. Det gir skikkelig fine dager og flotte forhold. Nesten like ofte er det vind og regn som dominerer. Det gir også mineverdige turer – av og til. Vind ute langs kusten kan være skikkelig storm. Da holder jeg meg som regel hjemme, eller finner en skog å gå tur i. Gjennom 30 år eller mer, har jeg selvsagt opplevd det meste når det gjelder vær. Gjennom mange turer. Nå kan det stilles spørsmål rundt det å gå de samme turene i så mange år. Årsaken ligger først og fremst på uvilje mot å gå på snø og is. Jeg har aldri tatt unødige sjanser på tur. Å gå alene – som jeg ofte gjør – betyr å gå forsiktig. Som omtrent alle andre turgåere, har jeg hatt mine opplevelser med glatte steiner og fall, eller ubehagelige overraskelser hvor alt ser helt greit ut. Alle som er så heldige å kunne gå tur i terrenget, etter fylte 70, vet også at balansen ikke er hva den en gang var, men hos meg har den aldri vært det. Det blir med andre ord, ofte tur langs sjøen når det ligger snø og is andre plasser. For nordmenn som ikke er oppvokst på flate Jæren – og det er jo de fleste – må landskapet være «eksotisk».Havet i vest og fjell så vidt synlig i nord og øst. Det er enkelte plasser mulig å se langt utover, omtrent som på høyfjellet eller vidda. Juleturen frem for noen er fra Reve havn til Friluftshuset på Orre. Her har jeg tråkket mange julehelger. Det passer greit å ta turen mellom en god frokost og en julemiddag. Dette er ingen lang tur, og krever ikke lang kjøring. Det tar bare 10 små minutter å komme seg ned til Reve havn, hvor jeg normalt starter turen. Den går først over noen marker før det bærer ut i sanden. Her mellom Reve havn og Revestranden, er det ofte folk i sjøen – på surfebrett. Sandstranden byr på valgmuligheter. Det er mulig å gå oppe i kulene, blant marehalmen. Eller nede på flate stranden- Nede kan det være bløt tung sand eller også rullestein. Oppe i sanddynene går det opp og ned – en meter elle to i høyden. Begge deler kan være tungt nok etter et par timer. Midtveis går stien rundt selve revet. Her står det fortsatt en bunker fra krigen, og litt inne i landet fra revet var det et par stykker ble hengt for strandrøveri. De hang antakelig en stund for de ble kalt «spekemennene på Reve». Det passer bra med en liten pause Ved Friluftshuset. Det er oppe på søndagene, men i julen, møter jeg stengte dører. Tilbaketuren går som regel oppe i dynene. Jeg velger oftest å gå helt ute i vannkanten på vei sørover. Sand og vann i stede for snø og is, er for min del valget i julehelgen. Og det har jeg holdt på med i noen år.... Utenom julehelgen går turen som oftest fra Hå gamle prestegård til Hå gamle kirkegård. Det er en tur helt uten sand og strand. Turen følger den gamle ferdselsveien og går litt inne i landet. Ett stykke fra selve sjøkanten. Denne turen er omtrent 8-9 kilometer en vei. Begge veier tar opp mot tre timer og er en skikkelig tur, selv om det ikke akkurat er mange bakker. Denne turen går forbi en del steder, med sin egen historie. Både prestegården og kirkegården er nevnt, men i tillegg går stien forbi Obrestad havn med rester av vikinghuser, og med sin egen historie fra krigen. Litt lenger borte ligger Kommedelen med hulvei og god utsikt. Her blåser det – alltid.... Stien går også forbi Reimebukta. Også her er det lett å se gamle tarelaer, hvor det ble tatt opp tare for å tørke og senere brenne. En grei ekstrainntekt i gamledager. Les hele artikkelen

Høsttur med klubben i oktober, med eller uten overnatting. Det ble i hvert fall skikkelig høstvær og fabelaktige lysshow underveis. Her et bilde fra returen. Det var valgfritt med overnatting på Guvåghytta eller ikke, men ingen gadd dra allerede fredag. Så her møtes vi på selve Guvåg hele gjengen, for å ta turen innover Hellfjorden. (Kart kommer lenger ned i innlegget.) Vedkommende som eier den nærmeste kajakken har her kjørt i møte med maten sin, som kommer med i annen bil. Maten lå nemlig igjen hjemme – og siden det var et samarbeidsprosjekt var det plutselig to stykker som manglet maten… Nuvel, vi skal ikke gni det mer inn enn som så, det ble jo en fin tur. Vi ble faktisk en liten gjeng på tur i dag. Eirik, Alexia, Leif Hermann og Berit i tillegg til meg, underveis dukket det opp enda en kar til – per motor faktisk. Her har vi akkurat begynt å padle innover Hellfjorden. Her er det ingen veier, så man har den som regel ganske for seg selv, det er også noen holmer å snirkle imellom innover. En vakker fjord, særlig i høstskrud synes jeg. Vi fikk særdeles vekslende vær, som jo hører høsten til. Men vind ble vi høvelig skånet for, det var mest små byger med nedbør som traff oss et par ganger. Det tåler vi fint når vi er godt kledd – og når sola kommer fram som her, så er jo nedbøren allerede (nesten i hvert fall) glemt. Seriøst fint! Vi er for øvrig på jakt etter en 10 på skjæret-post innerst i fjorden. Her har vi Pikstauren som troner høyest, med Bornan til venstre. Nå nærmer vi oss posten, snart blir det pause inne i fjorden. Det må til på dagstur. Det var ganske stor flo, så vi kom oss et lite stykke oppover elva, men sjøen hadde såvidt begynt å falle så vi kom oss ikke riktig så langt som jeg hadde håpet. Her var det bare å snu. Baugene peker nå nedover og utover igjen – på tide å jakte på en pauseplass. Ikke den aller beste ilandstigningsplassen, men her var det le for det skitsure lille vinddraget, så vi gikk i land her likevel. Motorbåt til høyre, var en kar Alexia hadde med seg. Han fant oss etter hvert. Ups, en eling – med ekte hagl. Da hadde vi hatt det også, og det var vel rimelig jackpot. Her er trackinga fra turen. Leif og Berit holdt varmen i Jervenduken de også. Humøret på topp, tross litt bygevær. Vi har jo klær. Etter påfyll av mat og varme drikker tok vi fatt på returen igjen. Også nå hadde vi god tid og tok oss tid til litt utforsking – noen øvet også på litt teknikk. Skyene ble stadig mer dekorative lenger fram. Rett og slett vakkert! Det er nesten så man må slippe åra, bare ligge her og se. Guvåghytta er jo også en 10 på skjæret-post, så vi måtte innom der for de som ikke hadde samlet den ennå. Planen var å dra hit etterpå, noen til fots og noen per kajakk, for overnatting til dagen etter og mer padling. Utsikt fra hytta, mot Hadseløya. Videre til Guvåg. Alexia tok bilen og føttene fatt til hytta, mens Leif og Berit dro hjem, Eirik og jeg padlet tilbake til hytta. Men der var det så mye haloi og folk at vi padlet i retur og dro hjem vi også. Vi bor så nært at vi kan heller dra tilbake en gang det er mindre folk og roligere der. Knall tur! Fikk ikke helt til å smelle det inn på forumet, bildene ble litt små. Men nå må jeg av gårde, så det må bare være sånn, om noen vil se bildene større så er de klikkbare i bloggen. http://padlemia.blogspot.com/2018/12/hellfjorden-hsttur-med-klubben.html

Det er på tide å konkludere. Du trenger TO sekker!