Vinnerliste

Litt sent ute med denne turrapporten, men hadde lyst å skrive en om denne flotte turen, så da blir det slik, når frister stresser litt for å få unna søknader ! Hvem skulle tro at det var solkrem det gikk mest av?!? Saltfjellet!!! Endelig skulle jeg få oppdage dette fantastiske fjellet som vi har kjørt over på vei nordover flere ganger. Forelsket meg mer hver gang, og lurte på hvordan det skulle bli når jeg kommer meg unna «sivilisasjonen»… ! Sekkene og kløven var pakket, bilen klar, så vi la i vei den lange turen nordover. Fantastisk vær i sør, ble kaldere når vi krysset «grensen» til Nordland… Yeah, bare 844 km igjen En overnatting ved Hattfjelldal, så videre for å kjøpe fiskekort, mat og finne parkeringsplass. Morgenutsikt over fjellet (Børgefjell mon tro??) Maten ble pakket og fordelt, så var det på med kløv og tunge sekker. Trodde jeg var lettvekter, men men… skulle jo gå i 10 dager og nord for polarsirkelen må man vel regne med kalde dager selv i juli? Opp opp opp vi gikk, tung start, men vel oppe så var det fint å gå med sola i ansiktet og se seg rundt. Gikk i et par timer, siden vi startet sent på ettermiddagen, og fant oss en fin teltplass, lagde mat og nøt solnedgangen. Litt bekymret for bikkja som ikke spiste hverken frokost eller kvelds i dag… men satser på at hun spiser når hun blir sliten. Neste morgen ble vi vekket av sola som stekte på teltet… varmt ja! Tok det rolig, spiste frokost, pakket sammen og startet videre. Målet var lunsj på polarsirkelen og så videre til Bjøllåga som neste teltplass. Lunsjplassen ved Polarsirkelen - glede! Langbuksa ble rask brettet opp og t-skjorte forsvant… det var deilig sommer i nord ! Lunsjen ble inntatt med fantastisk utsikt og glede over å være her nå. Jo nærmere vi kom elva jo flere små bekk måtte vi krysse… litt redd med tung sekk og etter stygg erfaring sist sommer, men må man så må man. Og ble tryggere etter hvert. Slå opp teltet ovenfor elva, var slitne etter en varm dag med tunge sekker, og hadde heller ikke lyst å stresse. Dyret hadde spist lunsj, men nektet kvelds… nå var jeg virkelig bekymret. For turen og om det var noe gærnt med ho. Men siden hun spiste lunsjen sin (kjøttkaker for hund) så vi håp… blandet en av de i fôret… og da spiste hun litt mer. Ikke lurt å bli matlei på fjellet, hvor det ikke er noe å ta av. Maten vår er rasjonert, og det samme er hennes… Tredje dagen var det en i følget som var VELDIG klar for å prøve fiskelykken, så turen i dag ble kort. Ned til brua og finne teltplass. Tok oss ikke lang tid. Verre var det å få Tira (dyret ) over brua – den var skummel ja. Slo opp teltet i nærheten av brua og siden det var tidlig på dagen og allikevel allerede varmt, fikk hunden sitt eget lufte-skyggetelt Det var fortsatt varmt og sol fra skyfri himmel og elva var fin. BADING neste! Deilig og kjølig. Så var det solings og etter lunsj dro han ut med fiskestanga. Så på en liten stund men fant ut at dyret måtte få seg en tur . Hadde en fin topp rett foran oss (Tespfjellet), så pakket lille sekken med det store kamera, nok vann og en vindjakke og dro avgårde uten kart, men med GPS. Oppover gjennom kratt og i stekende sol. Ble en del fotostopps, fantastisk utsikt utover dalen. Fant noen hjerter på fjellet! Kom oss opp og rundt og ned igjen. Her merket vi oss en ting vi ikke må glemme på neste tur: Walkie-Talkie. Veldig greit å vite hvorfor den ene er forsinket, slik at man ikke setter i gang leteaksjon uten grunn… Denne gangen gikk det veldig fint, selv om GPSen slo seg av halvveis og jeg dermed ikke hadde peiling på klokkeslett. Det ble fiskemiddag ikveld, deilig. Hadde med potetmos og det ble aldeles nydelig. Tira fikk restene (blandet med tørrfôr) og spiste! Lille luringen. Avsluttet dagen med kveldsbad og vasking av klær. Våknet enda en gang av et utrolig varmt telt og en hund som ville ut og drikke. Enda en skyfri og veldig varm dag! Begynte å bli bekymret for om vi hadde med nok solkrem… . Deilig. Pakket sammen og la i vei nordover, med fiskestanga klar, vi skulle følge elva nordover. Ikke lang tid gikk så kom han med en fin ørret… den skulle bli middagen til Tira. Satte oss etter hvert litt ovenfor elva i skyggen for å spise lunsj og nyte utsikten. Og tenk om det ble noe å se på. Plutselig bråkte det noe forferdelig og før vi skjønte noe suste 4 jagerfly forbi oss… rett over elva. Kunne se piloten gitt! Kjempegøy! Dessverre ingen kamera i nærheten… Nå gikk turen gjennom skog og kratt, det var varmt og mye mygg. Gikk derfor litt raskere enn de andre dagene, siden vi fortsatt gikk i shorts. Kom til Krukkistua, det frista litt å sove der pga myggen, men der var det ikke lov med hund og jeg liker meg best i telt. Gikk mot elva og fant en flott plass der, det blåste litt og lite mygg som plaga oss der. Så var det opp med teltet mens fiskestanga prøvde lykken igjen . Et kort bad før sola forsvant bak fjellet og så var det middag igjen. Tira fikk fisken som hun nektet å spise… Da ble det igjen kjøttkake blandet med tørket reinhjertet. Raring. Merker på hun at hun har lite energi, legger seg ned hver gang vi stopper opp og holder seg veldig i nærheten (pleier ellers å stikke litt hit og dit når vi er på tur). Blir kanskje litt kjedelig å lese dette om igjen, men neste morgen våknet vi igjen tidlig på grunn av stekende varme i teltet, skyfri himmel og enda en fantastisk dag ! Mens vi pakket sammen etter frokost fikk vi enda en gang besøk av jagerfly. Denne gangen 3 på vei sørover, som etter kort tid kom tilbake. Moro! Og vi som trodde dette skjer bare en gang. La i vei og kom forbi Saltfjellstua. Rett før hytta kom jagerflyan enda en gang på vei sørover – maken til traffikk altså. Ellers fortsatt ikke truffet et menneske på turen vår – deilig ! Lunsjstoppen var ved søndre enden av det lille Bjøllåvatnet hvor det skulle fiskes. Ble ikke mye fisking, fordi akkurat i det vi hadde slått oss ned og tatt frem maten kom det motorbråk fra fjellet. Og kort tid etter kom det to fjellfinna på hver sin firehjuling som prøvde å krysse elva akkurat i utløpet… de klarte det til slutt og fisken var bortevekk. Må si jeg ble litt oppgitt – da går vi i 4 dager for å komme oss unna folk og alt som er motorisert og så dette. Synes de skulle klart seg med hest jeg . Eller til fots som vanlige folk . Menmen. Gikk videre til neste leirplass, som var et sted mellom begge vann, noen kilometer nord for Midtistua. Her var det fint. Ble kveldsbading i dag også, samt fisking. Neste dag var hviledag, bursdag, fiskedag. Gjør hva man hadde lyst på. Sola og været var med oss, så på med bikini, frem med boka og ligge i sola, må jo vise at man har vært på ferie i nord ! Fikk en bursdagssang og beste gaven – Tira spiste hele frokosten sin (en hel pose tørrfôr blandet med reinhjertet)! Ble enda bedre, vi lagde bacon til lunsj og da fikk hun to skiver – himmelrike for en hund! Da gikk enda mer fôr dit det hører hen. Bortsett fra små turer langs elva var det lite gåing i dag. Avsluttet dagen med en super middag med nøye utvalgt vin til . Kosa oss til sola forsvant bak fjellet. Dagen startet igjen med sol og varmt telt, men så kom det i løpet av dagen noen mørke skyer i nord. Lunsj ved søndre delen av det store Bjøllåvannet, der var det folk som ikke hadde vært så heldige med fisken. Vi fikk heller ikke noe. Vinden blåste sterkere og det ble flere og flere skyer, det regnet langt unna. I tillegg var min kjære turkompis usikker på om han orket å gå 4 dager til, slet litt med ryggen og ville gjerne ut litt før. Uff. Ble til slutt enige om at vi krysser fjellet bak oss (Storpåskfjellet) slik at han kunne fiske litt i Follådalen og så sørover igjen til Saltfjellstua og så til Lønsdal. 2-3 dager istedenfor 4. Det kunne jeg bli med på. Siden gråskyan hadde kommet til oss var det på med jakkene og opp og frem. Satt kursen på Bevertjørna og tenkte å finne en plass der i nærheten, langs elva. Var litt av og på med regn, ikke mye, i tillegg var det fortsatt veldig varmt. Når vi kom til Follådalen, var sola fremme igjen. Vi fant en flott teltplass og det ble kveldsbading i dag og, samt kveldsfiske, uten lykke. Ja, og neste morgen var det ikke sola som vekket oss. Det regnet. Skikkelig gråvær, men ikke kaldt. Pakket sammen, spiste frokost og begynte å gå. Dessverre hadde lite fisk samt litt regnvær kombinert med vond rygg satt en demper på turgleden hos mister fisker… han ville ut av fjellet. I morgen. Så istedenfor å gå sørover ble det nordover og tilbake til Bjøllåvannet, målet var å sove i Bjellåvasstua, på grunn av ryggen. Var litt variert vær i dag, frem til lunsj en del regn, etter det letta det. Så kom vi opp på fjellet igjen og da kom sola frem J. Det be så fint at jeg fikk igjennom at vi skulle sove på fjellet i telt i natt. Fant et vann nord for Sundvatnan som var perfekt. Super utsikt og en flott plass. Det var masse vak utover kvelden så mens jeg gikk rundt med kamera gikk han seg en tur med fiskestanga. Lykke for begge. Litt vemodig siden det var siste kvelden på fjellet (selv om jeg liker å få viljen min skjønte jeg at løpet var kjørt her…). Siste dagen startet med sol og fin temperatur, ikke så varm som hele uka før, men fortsatt nydelig. Pakket sammen og tok farvel med fjellet. Fulgte stien nesten til hytta, kryssa så over langs fjellkanten og gikk via Kjørdalen (ifølge GPS) mot Bleiknesmo. Så var det bare å få tak i en taxi for å komme over fjellet tilbake til bilen. Ikke så veldig lett skulle det vise seg, men fant til slutt en som kom hele veien fra Rognan og kjørte oss til Bolna. Takk til Saltfjellet, jeg har kosa meg ! Og så heldige vi var!!! Har ikke fått brukt ulltøyet som var pakket med, mens shorts og bikini fikk brukt seg. Kommer helt sikkert tilbake hit, så mye jeg ikke har sett. Vil veldig gjerne over mot Beiarn, mange fine topper der, ser det ut til. Det var denne turen. Det ble litt mange bilder, og enda var det vanskelig å velge... jeg håper allikevel at noen får glede av denne rapporten. Jeg kommer til å leve lenge på turen!

Forstår ikke helt hva du mener med din første setning. Setter du likhetstegn mellom vedtatte sannheter av samtidas vitenskapsmenn (i.e. jorda er flat, bakterier finnes ikke, kroppen er laget av galle, blod og slim, verden har 4 elementer osv osv..) og vitenskap så er premisset i seg selv feil. Din siste setning er jeg sterkt uenig i. Medisinen omfavner nytenkning, og baserer nettopp hele sitt vesen på evidens og forskning (i motsetning til alternativ medisin, som ikke har endret seg stort). Problemet er jo at Rolf Luneng IKKE har klart å utfordre etablert medisin. Hadde han klart det ville saken stille seg annerledes. Enkelte leger tenker sikkert prestisje, med medisin som vitenskap gjør ikke det, og endrer seg i takt med ny viten. Av det har vi utallige eksempler.

Hei! Her følger en turrapport fra Lomsdal-Visten august 2013. Rapporten ligger også i sin helhet på www.dorgerundt.com, og der kommer det også en liten filmsnutt etter hvert. Fjols til fjells: Lavvu i Lomsdal-Visten Lomsdal-Visten er landskapet der du angrer på at du ikke planla bedre, men angrer enda mer på at du ikke stoppet mer underveis - i ren ærefrykt. «Har ni varit vid Elgviddvatnet?! Ja, dit måste man ju bara åka, åtminstone en gong i livet», sa den første stemmen vi hadde hørt på to uker...utenom hverandres. Da vi ankom Storbørja og Lomsdalselvas utløp, etter å ha krysset den nedre delen av Lomsdal-Visten nasjonalpark, møtte vi nemlig to turkamerater, en svenske og en trønder, som har trasket traktene i en halv mannsalder. Jovisst, vi hadde vært ved Elgviddvatnet, i nydelig vær og mutters alene på fjellet. Men som man ofte gjør, uansett hvor vakre omgivelser man går i, trodde vi at det beste fortsatt lå foran oss, og stoppet ikke mer enn et par timer der. Det var tydeligvis et feilgrep. Eller kanskje det var et riktig grep, for det er jo nok en unnskyldning til å legge nye turer til det vi - uten forbehold - vil kalle noe av det vakreste Norge har å by på av natur. Vi har fortsatt mye ugjort i Lomsdal-Visten. Veien til helvete er brolagt med tunge sekker Solnedgang i Stavassdalen Planen vår, kokt sammen i løpet av vårparten, var å følge samme prosedyre som vi har gjort i mange år på rad; spare litt mer enn et par ærlig fortjente ferieuker, pakke sekken og komme oss så langt unna folk som det er mulig. Etter et overmodig – men tross alt vellykket - prosjekt for et par år siden, der vi gikk fra Gällivare i Nord-Sverige til like utenfor Bodø, tenkte vi at «i år skal vi ikke gå så hardt, og få mer tid til å kose oss, fiske og sånt». Og mens vårdagene rant unna, ble vi enige om at «jo, lavvuen må vi ha med, det er jo så kos», og ditto med rundbrenneren, vadebukser, brennevin, kilovis med kamerautstyr, fiskestenger og så videre. Enhver luksus vi kunne komme på ble ført opp på pakklista. Lite visste vi om at vi skulle til gramjegerens rike! Kvitfjellet sett fra Neversletta Vi landet i Mosjøen, tok buss til Trofors, og satte av gårde. Sekkene ga sikkert bagasjemannskapene på flyplassen hekseskudd, og sikret oss en beinhard start på turen. Etter tips fra lokalkjente bestemte vi oss for å gå opp Stavassdalen til Neversletta, runde Kvitfjellet og gå inn Mosskarddalen. Terrenget var så langt relativt lett (med unntak av 100 meter nesten rett opp på grensen til nasjonalparken), men klam luft, mygg, steikende sol og tung bør gjorde at etappene i starten ble ganske korte. Rapadalen i miniformat Mosskarddalen var den første strekningen som lå innenfor nasjonalparkgrensene, og den brakte umiddelbart tankene til Rapadalen i Sarek, Sverige, som vi var innom to år tidligere. I noe mindre format, riktignok, men med de samme bratte, grønne fjellsidene og den grunne, snirklende elva i bunnen. Et ordentlig eventyrlandskap. Åpningen inn til Mosskarddalen markeres dessuten av et ganske spektakulært vann, Litlskardvatnet, som ligger i en bratt skål, omhegnet av spisse fjelltopper. En elgku med kalv kom seg kjapt på trygg avstand, og det var det eneste tegnet til landlevende liv vi så, før mange dager senere. Enden av regnbuen Leir ved Litlskardvatnet Innover i Mosskarddalen skjønner man etter hvert at elva egentlig blir til underveis i dalen, og for hver bekk vi passerte, krympet elva inn. Helt innerst kom vi til turens første virkelig bratte stigning, og fulgte restene av elva opp på rundt 800 moh. Oppe på platået ligger Mosskardvatnan, en serie med vann hvor det vestligste ligger klemt inn mot fjellene, akkurat som Litlskardvatnet. Der fant vi en bitteliten grønn flekk, antagelig den eneste opplagte leirplassen i flere kilometers omkrets, med en 360 graders utsikt man kan bli religiøs av. Turlivet var herlig, og brukbare fiskefangster ble til både sushi og fiskesuppe. Leirplass ved Mosskardvatnan Noen kilometer nedenfor lå Elgviddvatnet badet i sol, og vi følte oss tvunget til å ta tidlig lunsj, prøve fiskelykken og nyte været. Ruta, som vi fant på nettet og bare omtrentlig fulgte, gikk nå hele veien rundt vannet for å følge elva som renner videre på motsatt side. Det fant vi ikke ut før dagen etter. Med det som føltes som livet som innsats, klatret vi ned fra vannet på feil side, og ble så paffe av den flotte fossen som faller sikkert femti meter rett ned, at vi kastet bort enda litt mer tid på foto, bading og posttraumatisk stress etter nedstigningen. På vei ned mot Elgviddvatnet Sti for viderekomne Det er forresten to typer feil man kan gjøre i Lomsdal-Visten: Det ene er å ikke stoppe ofte nok for å ta inn det mektige landskapet. Det andre: Å undervurdere hvor mektig utfordrende landskapet er. Ting går med andre ord ikke som planlagt når man setter sine bein der. Iallfall gjorde det ikke det for oss. Vi hadde jo fortsatt ikke møtt svensken, og reflektert over hvilket paradis vi nettopp hadde besøkt. Vi presset bare på videre. Nå som vi var nede i vassdraget som ender opp i Lomsdalselva, tenkte vi at rutevalget ville bli greit. Bare å følge elva. Kjempelett. Med store strabaser klarte vi å bakse oss ned til Grunnvatnet, men der sa det bom stopp. På vår side av elva møttes vann og fjell i nitti graders vinkel. Bare en ting å gjøre: vade over. Det gikk ganske greit for oss, vannstanden var lav, og vi hadde vadebukser i sekken. Men det er likevel fristende å rette en advarende pekefinger mot andre som skal samme veien: med så glatte, vegetasjonsfrie fjell som det er i de traktene, kan en helt vanlig regnskyll få vannstanden til å stige forbausende mye! Om du har tenkt å vade tørrskodd, må du enten stole på flaksen, vente, eller belage deg på å utsette hele vadingen til lengre ned - hvis det går. Veien videre mot Nedre Grunnvatn var omtrent akkurat like strabasiøs, men nå var vi i et fandenivoldsk humør, og stoppet bare der for å drikke litt. Vi SKULLE ned til Lomsdalen samme dag. Før vi fortsatte, sendte vi noen vennlige tanker til Turistforeningen, som tydeligvis har avstått fra røde t-er i dette området. Redningsmannskapene ville fått hendene fulle – dette er stier man går på egen risiko. To mil, vannrett regnvær og noen nestenulykker senere, satte vi opp lavvuen ved vannkanten øverst i Lomsdalselva. Fiske Joda, det er fisk her. Vi fikk en del, men det var fjellvannene som bød på brukbare størrelser, mens elvene var fulle av småtterier. I de nedre delene av Lomsdalselva går det både sjøørret og laks, og vi fikk se noen imponerende eksemplarer av sistnevnte leke seg i elvemunningen. Storhølen, rett over Storbørja Lomsdalselva var på mange måter målet for turen, der vi skulle slappe av og hadde håp om å oppleve sjeldent god fiskelykke. Sånn sett skuffet Lomsdalen litt, men det kan ha vært vår uflaks. Storhølen, en kjempedyp og smaragdgrønn kulp noen kilometer over utløpet, var vel verdt besøket, men akkurat som med landskapet, lå de aller største perlene bak - eller over - oss, ved Elgviddvatnet. Lasse fisker i Lomsdalselva/Henriksdalselva Beregn god tid Hvis du har tenkt deg inn i Lomsdal-Visten selv, er det et par tips i denne turrapporten som det er verdt å merke seg: Stiene er vanskelige, været uforutsigbart, og landskapet helt fantastisk. Alle tre er grunner til å beregne ekstra god tid. Som oppsummering kan vi også slå fast at lavvu er uegnet til bruk i Lomsdal-Visten, men velegnet til å imponere andre turgåere med. Kanskje grunn nok i seg selv til å ta den med neste gang også. Storbørja - fjordarm fra Velfjorden, og vendepunkt for turen «Det e jammen en ræspektabel tur dokker har gådd», sa trønderen vi møtte ved Storbørja. Joda, vi har vært borti verre, men det var noen slitsomme etapper. Med en dag eller to til overs, hadde vi nok tatt turen over til Vistenfjorden også. Men den får være en gulrot som gjør at vi drar tilbake. Svensken hadde rett: «åtminstone en gong i livet»! Kjekt å vite De nærmeste flyplassene er Mosjøen og Brønnøysund Det går buss til Trofors, Tosbotn og Hommelstø fra begge steder, men få avganger i helgene. Fra Hommelstø må man ta seg videre med båt. Fra Tosbotn og Trofors kan man gå til fots. Noen kommer seg også inn Vistenfjorden med båt. Minimal til ingen mobildekning i store deler av Lomsdal-Visten Uforutsigbart vær Turrapport uten formateringsproblemer, samt oppfølgingsinnlegg og en kommende filmsnutt, finnes på www.dorgerundt.com

Brungmarka Ja da var det fisketur som skulle gjennomføres via Hissi turgruppen. Vi endte bare opp med tre stykker men denne turen var bare for spennende som måtte oppleves. Været var ikke meldt til å bli det beste men det skulle vise seg at dette kom til å bli en skikkelig flott tur. Vi endte bare opp med gutter på denne turen Ruben, Tommy og meg som skulle utforske den ukjente Brungmarka. Hadde vært inne i dette terrenget en gang i fjor og hadde en flott opplevelse med pent fiske vann og villmarksopplevelser. Turen startet på Brøttem der vi gikk over elven som renner ned fra Selbusjøen, her er bruen som det er bom på for å skille av området til kun hytteeiere som har tilgang til å bruke transport middel inn i området. Vi fulgte veien til vi fant stien som går rett igjennom området og ender opp ved Storvatne som ligger midt i området i Brungmarka. Det var her jeg var i fjor da jeg var å utforsket området og opplevde en bra fiske opplevelse. Turen opp til Storvatne tok rundt to timer i fra parkeringsplassen, her var det fortsatt noen kilometer som var planlagt å gå. Været var 20 grader og perfekt vandre vær men med en sekk som veide ganske mye så begynte svetten å renne ganske godt hos oss alle. Da vi kom frem til bestemt fiskevann så satte vi opp telt å begynte å fiske med både marka og spinner, dette var vist plassen som det lønte seg å fiske med mark pga her tok Ruben opp første ørrett som ikke var større en mark boksen, men som de sier «Noe er bedre enn ingenting» hehe. Mørket kom fort så det var bare å fyre i bålet og forberede oss for en kveld med mat stekt over åpen flamme og mye god drikke. Her ble det fortalt mye jakt og fiske historier som man har opplevd og gav hverandre forskjellige tips og triks. Vi overnattet i telt ved vannet og våknet opp til solskinn og herlig vær så det var bare å kaste duppen og sluken ut. Det tok ikke lang tid før Tommy fikk en fisk som nesten stakk av gårde med fiskestanga, den lå på bakken da den plutsetlig begynte å bevege seg ut mot vannet. Dette viste seg etter en lang kamp å være en flott ørrett på 7 hg som smakte meget bra til frokost. Vi ryddet området etter oss og pakket våre saker og begynte turen nedover til Brøttem. Denne turen brukte vi bare litt over to timer på å komme oss nedover til bilen med slitne føtter. Dette var en herlig gjeng å dra på tur sammen og gleder meg til neste tur allerede. Takker til Ruben og Tommy for en gal gjeng og gode turkamerater. Finner flere rapporter og flere bilder på min blogg : Mitt Villmark Noen bilder fra turen :

Hei! Trivelig tur-rapport! Flott at flere bruker Brugnmarka! Var i andre enden av Storavatnet på søndag, men så dere ikke... Sirklet tilbake og gikk mot Sikatjønna på veien ned. Møtte fiskere og teltplass der, men altså ikke dere. Bruker Brugnmarka ofte, men møter sjelde på folk. Geir, her med utsikt over Sikatjønna

Flott rapport fra vakre Saltfjellet! Ja, de lappan, de lappan: Vi verner stadig flere fjellområder for all mulig slags aktiviteter, så spinner de rundt på motorsyklene sine og hevder sine rettigheter(??!!) som (tullt)urbefolkning!

Forsøk å hold tema. Akkurat Flått og friluftsliv - opptar veldig mange på forumet, men diskuter saken. Det er jo et spennende tema, men er usikker på om vi i forumet har den rette bakgrunnen for å mene noe bastant den ene eller andre veien. Jeg har det ikke, men de ulike synspunktene kan jo være spennende i seg selv, men det betinger at man holder seg til emnet.

Langhelg med mye arbeid Denne helga ble det ikke tur "som vanlig". Rett nok gikk vi inn til Blåfjellenden på torsdagen, men det var ikke meningen å gå noe særlig denne helga. Innover ble det broderen og jeg. Vi fikk en helt grei tur innover. Det var tørt i marka, det blåste lite, og vi tok det med ro. Litt tyngre sekker enn vanlig. Jeg hadde med mat og utstyr for hele helga. Det veier litt, og "kjekt å ha nissen" hadde en fin dag... På hytta ble vi møtt av en skoleklasse. Ungdommen var på skoletur med lærere. Høyt lydnivå, mye frem og tilbake, men ungdommen av i dag er ikke hva ungdommen var i tidligere tider. I dag oppfører de seg skikkelig. Ikke noe hærverk og greie å ha med å gjøre. Men det blir brukt utrolige mengder dasspapir og det er vanskelig å holde vannbøttene fulle. For vår del gikk kvelden fort, med hyggelig prat og godt samvær med de "voksne". På fredagen startet jeg å bære ut lemmer til å legge i myra nedenfor hytta. Det var tungt arbeid. Det ble å legge lemmer fra der de var frem til der de skulle brukes, og så bære, og til slutt ta opp de utlagte lemmene. Myra var tung og våt. På hytta lå det også en del utstyr som skulle ned. Alt i alt ble det likevel en god tur til sammen. Jeg setter mer og mer pris på å ha aggregat og verktøy på hytta. Det er enklere å skru med drill enn å slå i spiker. Nå trenger drillen opplading, og de ble derfor noe tid til vanlig vedlikehold. Det vil si vask av dass. Fredagen ankom en god del lærere, med et lass mat og drikke. Det ble helst litt for mye av det gode. Nå var det ingen andre som ble forstyrret av gjengen, men likevel gikk det litt over støvleskaftet. Fredags ettermiddag ble det vær. Mye vær. Regn og torden. Det rant over alt en stund. Ånå steg med minst en halvmeter. Fredagskvelden ble ikke like bra som foregående. Gjengen med lærere oppførte seg ikke like bra som elevene fra torsdagen. Det ble litt for mye og litt for lenge. Lørdagsmorgen gikk jeg i gang med gangveiene, og fikk gjort de ferdig. Det var offisiell - høytidlig - åpning med en gjeng som skulle til Sandvatn. Det kom ikke så mye folk på lørdagen som jeg hadde trodd. Vi ble bare ca 30 til sammen. Nok en hyggelig kveld. Morgenen etter ble det å få hytta i orden og komme seg av gårde. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Idag ble det topptur til Fongen i fantastisk høstvær Det bygges ved Ramsjøhytta

Skulle på tur i går med en venn. Målet var Grotbreahesten og Austre Glittertindoksle. Plukket henne opp og kjørte til parkeringa i Veodalen. Ved bommen sto det to biler, og ut av dem kom 6 venner til! Det var da jeg fant ut at vi hadde begynt på utdrikningslaget mitt... Det ble en fatastisk tur til to topper ingen av oss hadde vært på før, og kvelden ble ikke sånn halvgæren den heller

Joda. Man vet at antibiotika har effekt på borreliose. Derfor behandler også norske leger borreliose med antibiotika. Diskusjonen her dreier seg om såkalt "kronisk borreliose" og langvarig, bredspektret behandling med cephalosporiner. Dette har ingen beviselig effekt på en sykdom som ingen har klart å påvise. Vi vet ikke altfor lite. Vi vet mye og nok om antibiotikaresistens. Multiresistente bakterier dreper 50 000 europeere i året. Da spiller det ingen rolle med pasienthistorier og tabloid-uttalelser. Dette handler om forsvarlig og framtidsrettet helsepolitikk. Og å "ikke stole på vitenskapen", slik visse her skriver, er en så karikert påstand at den ikke engang egner seg for respons. Det som jeg imidlertid er kritisk til, er jubelresponsen fra Aavitsland og kompani når Luneng mistet autorisasjonen. Lite gjennomtenkt og det skaper overhodet ikke tillit i en allerede sårbar pasientgruppe. Kanskje uttrykk for lettelse, berettiget sådan, men det er lov å bruke hodet.

Det foreligger ingen evidens for at langvarig behandling med antibiotika faktisk fungerer - å ikke risikere masser av antibiotikaresistente bakterier på noe som ikke ser ut til å ha noen virkning er ingenting annet enn fornuftig. Og Lars Monsen kommer aldri til å bli noen legevitenskapelig autoritet, samme hva han føler på kroppen.

Om Monsen er frisk eller ei er irrelevant for debatten, medisinen kan ikke drives av pasientanekdoter fra han eller andre. Det dør flere av antibiotikaresistens enn av bilulykker (!!!) i Europa i dag. Tygg litt på den alle dere ukritiske. Fortsetter vi med uansvarlig forskrivning uten belegg i medisinsk forskning er vi ansvarlige for våre barn og barnebarns dødsfall grunnet infeksjoner med multiresistente bakterier. Jeg undres også hvorfor i all verden Luneng ikke har forsøkt seg på en pilotstudie med sine pasienter, for å få litt vitenskapelig belegg for det han driver med? Jfr fanen "forskning" under hjemmesiden til Norsk borreliosesenter. Kanskje fordi det overhodet ikke hadde hjulpet han, da det er gjort massiv forskning på området allerede. @Borgern: Noie av det som er bra med medisinen, er at den er i stadig utvikling. Den endres i takt med nyere viten og forskning. Det er forsket mye på borreliose (selv om flere påstår noe annet, gjør et søk i Pubmed.gov), og samtlige sammendrag (såkalte metaanalyser) tilbakeviser Lunengs praksis. OM det skulle dukke opp annen viten vil saken stille seg annerledes. Men man må basere seg på det man vet nå. Skolemedisinen har vist gang på gang at den ikke har "trynefaktor", slik enkelte hevder.

Arroganse fordi Helsetilsynet mener at Luneng skal forholde seg til forskning og drive forsvarlig behandling av sine pasienter? For øvrig skremmende at folk heller stoler på Lars Monsen enn vitenskapen.

@Villmarksmannen83 Fin turrapport fra et område jeg ikke kjenner til, takker for det. Flott skogsterreng med høstfargene godt igang.

Kven har rett til å uttale seg da? Legestanden som fornekter borreliose eller alternativsida som vil køyre på med antibiotika. Overdreven bruk av antibiotika har konsekvenser for oss alle og difor har vi også rett til å uttale oss. Du veit heller ikkje kva ballast vi har til å uttale oss. Det er sikkert fleire her som kjenner/er i slekt med eller til og med har/har hatt borreliose. Istaden for å irritere deg over debatten bør du sjå det som ein moglegheit til å auke kunnskapsnivået. Mykje interessant informasjon her. Alternativsida har nokre poeng i at vitenskapen kan ha tendensar til å henge att i gamle sannheitar men i debatten framstår alternativsida enda mindre tillitsvekkande. Inntil videre sett eg min lit til legestanden og deira argumentasjon. Men den dagen vitenskapeleg veldokumenterte forsøk tilseiar at alternativsida har rett og vitenskapen/legestanden har benekta og motarbeida dette på grunn av stoltheit skal eg stille meg fyrst i toget for å henge ut/krossfeste dei ansvarlege. Udokumenterbare enkelthistorier er ikkje nok til å vende meg mot vitenskapen. Og ja, med det meinar eg blant anna LM. Ta eit søk på noceboeffekt.

Kjell Iver: Jeg mener nå alle mennesker med sunn fornuft kan ta del i en diskusjon rundt et av vår tids største helseutfordringer: antibiotikaresistens. Angående antibiotika for/mot "kronisk borreliose" er det andre som har kommet med oppklarende innlegg her. -Nei, den er ikke påvist. Luneng har virkelig ikke brukt fem flate øre på "ressurser". Han tjener fett med penger på sine telefonkonsultasjoner og hasardiøse behandling. Det at "noen" har blitt bedre er ikke bevis. Det er nettopp det som er snubletråden for så mange. Da kan jo jeg hevde at det er livsfarlig, fordi 2 pasienter nylig døde i USA av langvarig antibiotikabehandling for påstått borreliose. Jeg kan også si at Rolf Luneng feilbehandlet en MS pasient i flere uker, uten å bry seg med å sjekke med pasientens fastlege hva slags sykdommer vedkommende faktisk hadde. Med dette forsinket han behandling og gjorde urettelig skade. Hvorfor nevner ingen dette?? Jeg må si det igjen: Pasientanekdoter er ikke bevis. Det var utrolig mange som ble friske fra syfilis etter kvikksølvbad på 1800-tallet også. "Så lenge vi ikke har en forskningsrapport som forteller hvordan disse menneskene skal bli bra så syns jeg det er fint at noen leger tar dem på alvor og prøver å hjelpe dem." - Så med dette mener du at man bare skal ta helt tilfeldige medisiner og slenge etter mennesker med diffuse muskel og skjelettplager? På hvilken måte vil det hjelpe dem? Er det virkelig å hjelpe dem?Jeg tviler på at det er leger eller øvrige som vil disse menneskene noe annet enn godt. "Om du skulle ende i en situasjon selv hvor ingen kan hjelpe deg, tror jeg du hadde satt pris på om noen ihvertfall hadde gjort et tappert forsøk." - Jeg har full respekt og forståelse for den desperate situasjonen flere av disse menneskene befinner seg i. Jeg begynner å se meg lei på utsagn om "arroganse", "trynefaktor" og "prestisje", i mangel på saklig respons. Og ad hominem utsagn lik det du kom med her kan man vel holde seg for god for i debatten? Forresten er antibiotikabehandling riktig behandling for streptokokkhals. Det var i sin tid med på å utrydde revmatisk feber. Nå til dags er det faktisk ikke alltid nødvendig. At leger kan slurve med antibiotikaforskrivning i så måte skal jeg være den første til å innrømme. Jeg er forsåvidt helt enig med deg at man skal bruke mer penger på å forske frem ny antibiotika. Verden har ikke sett en ny antibiotikatype på mange år, rett og slett fordi det er mer penger i å forske på høyt blodtrykk og hårtap. Hvor tar du dette fra? At operasjonsteknikker og medikamenter er videreføring av flere hundre år gamle tradisjoner? Om du setter likhetstegn med skalpell så er vi kanskje der. Hva er ikke nytenkende med Human genome project? Cytostatika som redder barn som ville dødd av leukemi for bare 20 år siden? Anestesi? Vaksninasjon? Transplantasjon? Nyreerstattende behandling? Behandling av autoimmune sykdommer? Og når vi snakker om det: Antibiotika? Dette er en liste jeg kunne fortsatt på i det uendelige. Er ikke dette nytenkende, hva er? De gangene legen må si "beklager, jeg finner ikke noe galt med deg", er ikke nødvendigvis uttrykk for legevitenskapens mangler. -Og ja, jeg, og oss alle, sitter på massive bevis for at "bruk av bredspektret antibiotika for å kurere borreliose , en behandling som beviselig hjelper de syke, vil ta livet av våre barn og barnebarn?". Du kan gjøre følgende: 1. Du kan slå opp i alle retrospektive studier gjort på antibiotikabehandling de siste årene (studier er sannhetsvitner, i motsetning til ullene utspill om å "støtte kroppens iboende mekanismer"). 2. Du kan slå opp statistikk på antall omkomne som følge av multiresistente bakterier de siste årene. Om du ikke finner det skal jeg gjerne finne det for deg. 3. Du kan besøke et hvilket som helst Norsk sykehus og spørre om hva slags problematikk de har rundt resistene bakteriestammer. Du skriver også at denne behandlingen "beviselig hjelper de syke". For dette finnes ikke bevis. Hadde det gjort dette hadde det ikke vært diskusjon, og Luneng hadde ikke mistet autorisasjonen sin. Dette handler om etikk og å være føre var. Akkurat slik vi vil være i klimadebatten. Antibiotikaresistens tar liv av flere mennesker enn trafikkulykker i Europa i dag. Norge er så og si eneste landet igjen i Europa hvor Penicillin fortsatt er rimelig brukbart. Daglig kjemper sykehus mot multiresistente bakterier som fester seg i lungene til våre barn og våre eldre. Og dreper dem. Også snakker enkelte her om hvilke grupper som "får lasset til å velte". Det mener jeg er helt feil utgangspunkt.

Så kjekk ut den Khufu'n, men jeg er redd den blir litt for liten for meg, spesielt hvis en installerer nettet også. Jeg ønsker å ha det mygg og knottfritt på sommeren. Personlig har jeg Hexamid long tent og lightheart solong6 blant de aktuelle. Hexamid kan jo og ha bunnduk som kan brukes som poncho. Til long utgaven passer twin utgaven som er ganske romslig. Med en slik kombinert med et av de derre aluminiumsfolie teppene (f.eks Asaklitt varmefolie) kunne jeg sikkert latt fjellduken ligge.

Vært en tur i London og foruten en tur i Greenwich Park ble det også tid til en fin rusletur langs kanalen fra Little Venice til Camden Lock. Anbefales om dere skal til London.

0.95 er fristende ja, men på barn i bevegelse så er nok autofokus å foretrekke. Personlig så valgte jeg Zuiko 17mm som er to stopp tregere men en fjerdedel av vekta. Denne kostet meg 3000 i USA. Voiglanderen kostet over det dobbelte. Favoritten i serien er jo zuiko 45. Fikk denne til 2000kr og det anser jeg som å være et røverkjøp.

Jeg vurderte også Hexamid, så er spent på å høre hvordan det funker i norske forhold... Jeg endte med å kjøpe meg et Locus Gear Khufu CTF3. Det er heller ikke noe tungvekter med sine 290gram. Så langt godt fornøyd etter å ha brukt det ei uke på reinsdyrjakt. Tåler bra med vind virker det til. Største utfordringen er at duken skrår veldig mot endene slik at liggelengden blir i korteste laget, så for min del med mine 185cm oppå et xtherm underlag er det kun 2 gåstaver i V slik at jeg kan ligge midt i som funker... Utrolig mye plass inni likevel. Masse på hver side av liggeunderlaget. Også i likhet med Hexamid trengs det ganske mye plugger og justering - noe som kan være utfordrende på høyfjellet

er bare mennesker som ville valgt biff fremfor innmat,problemet med grønsaker er at de tar opp plassen til andre mere potente matvarer,

Bestilte en Bivy fra Sportsnett i dag. Like etter kom det opp at lageret var tomt. Ordrebekreftelse er kommet. Fått den siste på lager muligens http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=5573&cid=605

Ja det finnes, men effekten er desverre veldig dårlig dokumentert

berkley trilene, det snøret er konge har prøvd det meste av multi-liner men jeg ender opp med mono etter relativt kort tid gang på gang (nå bruker jeg fordet meste kun mono/fluor carbon som fortom på fluestanga) Mvh en elev som går på sportsfiskelandslinja

Finnes det medisin mot det å tro på udokumenterte påstander?

Ja, inntil vi har dokumentasjon på at antibiotika (langvarig, bredspektret) virkelig har effekt, skal borreliasyke ofres på antibiotikaresistensens alter på lik linje med pasienter som har andre sykdommer vi ikke kan behandle med antibiotika.

Sauer og sånt. Denne gangen ble det en litt annerledes hjemtur fra Blåfjellenden. Starten ble som vanlig. Jeg tok igjen jentene rett der de hadde gått feil. Men de hadde allerede sett at de ikke var på stien og kom etter. Det gikk greit opp bakken både på grunn av sekken, som var adskillig lettere enn på innturen og fordi jeg ikke hadde tatt meg ut dagen før. Oppe på flyene fikk jeg se sauene. De var kommet til Stølsro, og de tok ingen pause. Jeg mente da at jeg nok ville gå på sauene og folka ved stidelet. Jeg kjenner selvsagt folkene på stølen. Etter mer enn 20 år i samme heia er folkene for gamle kjente å regne. Jeg tok følge med folkene nedover. Det tok ikke lang tid før Sigmund forsvant opp lia for å få med noen sauer helt oppe på brinken. Etter en stund det ble til at jeg ble hyrt inn som hjelpegutt. Og etter Saftbekken ble jeg også satt inn som reserve for hunden. Litt springing ut og inn, opp og ned. Etter Ølbakken forsvant junior oppover lia, og da ble vi ikke mer en to til å holde skikk på driften. Navnet Ølbakken kom av at gjeterne i tidligere tider ofte tok følge. De satt på samme lastebil –ikke mange hadde bil da – og gikk sammen oppover. Ved ølbakken skilte de lag, og tok da en øl. Nedover mot Fossebekken gikk det bedre. Her hadde vi gjerde mot Kringlekveven, og kunne slappe litt av. Nede ved Fossebekken fikk vi følge av flere folk som kom ned fra fjellet med sin drift. Det ble nok folk, men jeg tok likevel følge med driften ned til Tangane. Der sa jeg takk for meg og gikk ned til Hunnedalen. På veien ned var det en del som spurte om ikke sauene kom snart, og jeg kunne da selvsagt fortelle at jo vi hadde drevet de ned til Tangane, og de skulle nå bare ta en liten pause før de kom nedover. En litt annerledes hjemtur. Det var kjekt å få lov til å være med på å drive sauene nedover. Det var masse bil nedover dalen, og det tok tid å komme hjem. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Trur det kan vere blomsterlav.

Samfunnet vårt er heldigvis bygget slik at fellesskapet kommer foran individet, dessverre så vil det da dukke oppe situasjoner som denne hvor man må være restriktive med bruk av udokumentert behandling selv om det for den enkelte føles veldig urettferdig og unødvendig. I situasjoner som denne handler det desverre litt om flaks/uflaks.

Det kan høres ut som at de borelliasyke skal ofres på antibiotikaresistensens alter. det kan da ikke være en etisk handling å nekte en pasientgruppe en medisin andre grupper får?

Jeg har en marmot jakke med denne gore tex pro shell, og jeg er superfornøyd med den. Vil si at denne er nærmest 100% prosent vanntett! Jeg har brukt denne flere ganger i skikkelig regnvær til og fra jobb på scooteren uten å se antydning til fukt på klærne under. Og selvfølgelig gått lange turer med den i regnvær uten å bli våt eller klam. Legger ved en link til jakka. http://komplettfritid.no/product/marmot-speed-light-jacket-black

Jeg har også en hund som vanskelig tar i seg næring og vann på jakt og lange turer. Når det gjelder mat så er det ikke krise at han ikke spiser underveis så lenge han spiser han når vi kommer hjem eller frem om kvelden. Men når det gjelder vann ser jeg at ytelsen går ned når jeg ikke får i han noe. Det jeg har begynt å gjøre er å gi han mat med MYE vann før vi starter om dagen. Slik at han får mat og vann i systemet før vi starter dagen, og mat som vanlig når vi kommer hjem. Men for å få i han vann underveis har jeg gjort følgene: Først la han ligge en stund der vi tar pause. Når han har roet seg blander jeg ut vannet med vom (dette kan du bl.a fylle på en spruteflaske og gi direkte), eller ta med pølser fra vom og hundemat og blande disse ut med vann. Da spiser han så vidt. Rått kjøtt og blod er som Elisabeth sier bra greier! Du kan jo se om samme greie virker for din hun?

Sykdommen påvises noen ganger fordi testene som brukes er overfølsomme og gir falske positive svar. At noen har blitt bedre (og kanskje helt bra) er ikke bevis for at det er antibiotika som har gjort dem bra. Det er kun bevis for at noe har hjulpet dem. Og det er vi glade for! Ingen i skolemedisinen går rundt med ønske om at pasienten utelukkende skal bli bra på skolemedisinens premisser (kanskje en sannhet med modifikasjoner...). Men - dersom vi skal akseptere og benytte en behandling for en tilstand må det gjøres fordi det har DOKUMENTERT effekt. Enkelthistorier er ikke dokumentasjon, men ofte en inngangsport for videre forskning på temaet. Så også i tilfellet kronisk borreliose. Kanskje får vi en gang dokumentasjon for at langvarig antibiotikabehandling er veien å gå, og da kommer det til å bli akseptert som gjeldende behandling. Jeg synes også det er viktig at disse pasientene tas på alvor, for plagene er jo i høyeste grad reelle!

Det handler vel mer om det generelle overforbruket av antibiotika (på verdensbasis), og langtidsbehandling av borreliosesyke er desverre med på å fylle opp kvota. Det finnes allerede bakterier som MRSA som er resistent mot alle typer penicillin og som allerede nå fører til at det tas forholdsvis omfattende forhåndsregler når utsatte pasientgrupper tas inn i norske sykehus. Et vedvarende overforbruk av antibiotika i kombinasjon med ofte litt slapp gjennomføring av medisineringen vil i førsteomgang føre til at flere og flere bakteriegrupper vil kreve tilsvarende forhåndsregler, før "demningen sprekker" og infeksjoner igjen vil være en av de vanligste dødsårsakene både i Norge og resten av verden. Slik denne og tilsvarende saker er fremstilit i media virker det nesten som at begrensingen av antibiotikabehandling av borreliosesyke gjøres for å være kjipe mot dem, men her handler det altså om fellesskapets beste og ikke om stolthet og vrangskap.

Leger er opptatt av sykdom, ikke av helse. Leger kan medisinere og operere, men vet like lite om sunt levesett som mannen i gata. Legevitenskapen blir ikke nytenkende av flere medikamenter og nye operasjonteknikker. Disse er en videreføring av flere hundre år gamle tradisjoner. Det er ikke nytenkning. Legevitenskapen slik den praktiseres i Norge er intervensjonsbasert og spiller ikke på lag med organismens evne til selvhelbredelse. Å dreie innsatsen inn mot å støtte kroppens iboende mekanismer, ville gitt legene mindre makt, prestisje og inntjening. Derfor skjer ikke det. Men DET ville vært nytenkning. Vi er langt borte fra trådens tema. Har du belegg for å hevde at bruk av bredspektret antibiotika for å kurere borreliose , en behandling som beviselig hjelper de syke, vil ta livet av våre barn og barnebarn? Er de borreliosesyke tua som får lasset til å velte?

http://www.fjellforum.no/gallery/image/2079-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2080-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2081-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2083-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2084-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2085-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2086-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2087-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2088-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2115-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2116-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2117-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2120-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2121-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2122-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2123-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2124-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2125-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2126-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2127-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2128-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2129-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2130-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2131-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2132-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2133-dsc00928/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2134-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2135-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2136-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2137-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2138-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2139-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2140-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2141-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2141-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2142-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2143-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2144-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2145-/

"å ikke stole på vitenskapen" har oppigjennom historien vært et premiss for viktige vitenskapelige oppdagelser. Legestanden er konservativ og har stor makt i Norge. Legestanden reagerer kraftig og negativt når den blir utfordret. Dette antyder at nytenkning og innovasjon lider.

Nå har jeg sett med selvsyn, og lest at lovlige traseer ikke funker. Det medfører en eksplosjon av ulovlig kjøring utenfor traseene. Mye tyder på at en så stor andel av scooterførere ikke respekterer lover og regler at det blir vanskelig å gjennomføre dette på en fornuftig måte. Da må i så fall straffene for ulovlig kjøring skjerpes betraktelig og mulighetene for å få tatt de som kjører ulovlig må bedres.

Selvfølgelig er det en kjent sak at forskningresultater avhenger av hva forskeren har valgt å fokusere på, det er jo det som er poenget med forskning. Å bekrefte eller avkrefte en hypotese. To forskere kan komme frem til to forskjellige resultater, og det er derfor man har metastudier. Myndighetene har selvfølgelig ikke stor makt mtp hvilke resultater som skal komme frem i offentligheten, nå er vi over i konspirasjonsteorienes verden.

Poenget er at man faktisk har et grunnlag å uttale seg om det. Forskningsrapporter ligger tilgjengelig for hvem som helst, til og med «fjellfanter».

Jeg følger opp det martin.m allerede har sagt. Jeg har gått gjennom tråden fra A til Å. Dette har ført til en del utskilte tråder. Noen klarte til og med å innse at de hadde avsporet tråden og sluttet avsporingen I resultatet er det blitt fjernet en del innlegg, men også kommet en del nye tråder som følger og noen er morsomme å lese Realisering og skjule utstyr for den bedre halvdel - utskilt Investering i utstyr - utskilt Hengekøye og underlag - utskilt Ny vindjakke/lettpakking - utskilt Zebra billy can - utskilt Gerber bear grylls kniv - utskilt Fjellsport.no erfaringer - utskilt Hexamid solo plus tarp tent erfaring? - utskilt Rypesnare - utskilt Shangri La 5 manns - utskilt 20 l vanntette pakkposer - Utskilt Ally 17 fots kano, posten - Utskilt Rapport regntøy ZPacks - Utskilt Er gass, gass? - Utskilt Klymit Inertia X-Lite oppblåsbart liggeunderlag - Utskilt Lettvektsmat - Utskilt T-skjorter bambus - Utskilt Norskprodusert hengekøye Draumr - Utskilt Sprayimpregnering - Utskilt Dirty girl gaiters - Utskilt Gammel Norrøna Dovre bukse og jakke - Utskilt MLD silnylon trailstar - Utskilt Bardunline med refleks - Utskilt Habanero lucas jerky - Utskilt Boikott av Kina-produserte varer - Utskilt TNF Paramount Peak - Utskilt Exped Doublemat Evazote rapport? - Utskilt Exped liggeunderlag - Utskilt Roberts sovepose - Utskilt Kovea Fireball - Utskilt Innlegg som er avsporinger slettes uten varsel. Denne posten er blitt satt som øverste post på hver side.

Har nå gjennomført denne turen. Må bare takke for kjempefint turforslag. Fulgte turen fra punkt og prikke. Det var en fantastisk tur med mye variert natur. Brukte 3 dager, men turen kunne godt vært utvidet til 5 dager. Det ble i snitt ca 10 timers gange inkludert noen matpauser etc. Hadde varierende vær. Fredagen var noe overskyet, men god temperatur. Vi startet på Haugen i 10.30 tiden og var fremme ved Kløftertjønna i 20 tiden. Da hadde vi hatt en god pause ved Roasten. Dag 2 ble det regn, hagt og mye vind. Nokså kaldt over Skebrofjella, men jammen godt Fautbua var ledig. Fikk fyrt i ovnen, tørket klær og varmet oss godt til neste og siste etappe. Startet dag 3 kl 07.00. Dette for at vi skulle nå båten som gikk fra Røa kl 14.00 Siste dag var fantastisk med sol og flott natur. Vi ankom ferigekaja et kvarter før båten kom. Godt beregnet. Gleder meg til neste tur til Femundsmarka. Da tror jeg jeg vil prøve en kanotur. Igjen. Takk for fantastisk turforslag:) Har blitt hekta på Femunden.......

August. Svartisvalmue. Nikon D600 , Tokina16-28 f2,8 1/1000 s f,3,5 Iso 500

Fikk prøvd teltet en liten tur og så langt er jeg kjempefornøyd, veldig bra med plass!

For meg blir diskusjonen om senevalg litt merkelig.Før i tiden dro man fisk i bøtter og spann på"tau". Har,er fisken blitt mer inteligent med åra? Hvorfor biter den i det hele tatt på det kunstige agnet i enden på snøret? Hva er grunnen til at den skal bli skremt av det som fører agnet gjennom vannet? Jeg er selv påvirket av senevalget. Har ikke allerdens erfaring,men har vel ikke mistet en sluk under bruk av multi. Fisk har jeg fått på begge alternativene.

jeg deler dine synspunkter der nordhauk:) jeg bruker 0.39 fireline til tungt sjøfiske. (større torsk, steinbit og den slags) men monofil ellers, synes ettergivelsen til monofil er fin å ha på lettere fiske.

MS Fæmund II. Fra Revlingen, mens vi ventet på returen etter flotte dager ved Svukuriset.

Jeg kunne heller ikke tenke meg å gå tilbake til "de gode gamle" dager med bomull og tett regndress, men etter noen år med diskusjoner tror jeg skillet på de som ønsker gore-tex og de som ønsker "greiene" pokker i vold, er geografisk. Innlandsklima, uten mye regn og vind - ikke membran. Vestlandsklima med regn og mye vind - med membran.

En død rype legger ikke egg.