Vinnerliste

Nok en helg på Hardangervidda. Med turmakker uten særlig ski/pulk-erfaring ble det en bra rundtur for det meste i kvistet løype fra Halne og ned til Stigstuv, oppover mot Dyranut igjen før vi skjærte av for å rette oss mot Halne igjen. Ca. 31 km. Jeg ble første besøkende på Stigstuv i år! Lever lenge på den 😁 De åpnet vel bare noen timer før vi ankom for en kaffe og lunsj. Turmakker brukte sitt Sydvang Skaring 2p UL-telt, og dette fikk testet seg godt. Natt til lørdag var værmeldingen oppe og nikket på 19 m/s i vindkastene. Det blafret nok litt, men teltet stod helt fint. Det er bare å gjenta at Sydvang Skaring UL er et veldig godt kjøp om man ikke har lyst å brenne av store summer på et lett og godt telt. Jeg brukte Fjällräven Keb Endurance 3 som jeg i det siste har fått dårlig samvittighet for å ikke ha brukt nok. Spitsbergen-teltet er blitt prioritert for ekstra plass når det ikke bare er jeg som skal sove i det. Godt å være tilbake til et telt som ved en del vind "uten å prøve" kun lager litt rolig durelyd istedenfor blafring Snømelding: Det er et veldig tydelig skille fra typ. Øst for Halne på Hardangervidda som er vesentlig mer snøfattig enn vestover. Snøen fredag og lørdag var helt panser i de fleste områder etter sol, regn, vind og minusgrader som har herjet om hverandre i det siste. Ikke det kuleste føret å gå i, men helt perfekt for god teltstrekk. Graver man hardt nok igjennom de harde lagene kommer man omsider langt nok ned til å kunne stå oppreist i forteltet. Natt til søndag kom det et snøfall på 1-2 cm som gjorde seg godt for hjemturen, selv om det ikke tok lang tid før det ble klabbeføre i solsidene. "Ser østover" til et mye mer flekkete landskap: Stigstudalen: Parkert på Stigstuv Snøfall natt til søndag:

Dagstur på ski rundt Tysfjord, med kvistbrennerkaffe og klisterføre. For en 9 år gammel hund er det lite som er mer stas enn en formiddagslur i lyngen.

Ei lita veke med nordisk slede i Rondane på meg og @Sig Man, som første litt lengre tur for to unghundar på 7mnd og vel halvanna år. Start Måndag vart forskyvd til Tysdag grunna matmors behov for litt kiropraktisk assistanse før ei veke med kjørebeltet på. Med ein hund mindre i hushaldninga enn ved inngangen til vinteren, og to skiløparar på ein slede, var målet kos og hygge, god tid til samvær og innarbeiding av langtursrutinar hjå dei unge. Planen var Høvringen - Vetåbua - Øksendalen. @Hammer hadde ein dag mindre til disp, og gjekk oss i møte frå Venabygdsfjellet Med ein binding som rett og slett losna heilt frå skia, og medførte ein kveldstur med snørekjøring til Venabu for å leige eit par ski, tapte vi endå ein halv dag. Vi enda difor opp med Høvringen - Jammerdalsbu - Øksendalen. Ein veldig flott tur med mykje god tid og godt samvær. Vi har hatt alle sortar føre, og eg har sjeldan vore så glad for xplorebinding og stive Lundhagsstøvlar som eg har vore denne veka, i skarpe unnarenn med sterke bikkjer framfor sleden. Liten stemningsrapport under. 20250327_130056.mp4

I turberedskapens navn tørket vi 38 bananer i går. Det ble 1072 gram ferdig tørket. Lagt til lageret for tur og andre uforutsette hendelser... Dagen før speket, tørket og røyket vi 64 reinsdyrhjerter. Også dette til lageret for tur og andre uforutsette hendelser. Kjekt med eget røykeri...

Nyinnkjøpt telt (tilbud på Fjellsport til 4299) for halvannen uke siden, samme dag jeg fikk det var jeg borti en park og monterte innerteltet. Så ventet jeg på footprint, der gjorde jeg et varp: sjekket målene på Ringstind 1-2 og den var på 70% hos Helsport til nette 172,50. Jeg har litt indre motstand mot footprints, teltets bunnduk bør være såpass solid at så lenge en tenker over plassering og sjekker underlag så skal teltet tåle normal bruk. Jada, jeg vet om kondens, og det kommer vi tilbake til snart. Fortsatt er det veldig tidlig vår / sen vinter, og denne testen bærer preg av dette. Jeg kommer tilbake med oppdatering når jeg har fått testet teltet i mer sommerlige forhold. For noen år siden kjøpte jeg et Ringstind SL 2, som jeg solgte igjen raskt, fordi takhøyde. Etter det har jeg fått inn Exped Mira II HL (1,65 kg inkl footprint, 110 takhøyde), som er et skikkelig sommertelt med nesten bare mesh i innerteltet, så jeg sleit litt på de kaldeste nettene oppi fjellet. Etter litt om og men gikk jeg til innkjøp av Helsport Reinsfjell SL 3, senere nedgradert til 2, fordi takhøyde 105 og fast duk mot kalde netter. Men herregud så tungt, 2380 gram uten footprint på 350 gram, dette teltet kjøpte jeg ganske nylig til hyggelig 50% avslag hos Helsport sine, 5250 og footprint til 510. Men herregud så tungt! Jeg drar mest alene på tur, og de gangene. jeg drar med flere vil jeg gjerne drasse med en tarp (Sydvang SL 3x3, 540 gram inkl barduner), og da blir det bare for mye å drasse på. Jeg er ikke veldig gramjeger, jo litt, men jeg akter ikke å bære meg ihjel. Og jeg sover alltid alene i telt! Ettersom jeg er villig til å drasse med meg Reinsfjell opp der trær ikke vokser så er behovet et lite telt jeg kan putte i sekken og dra opp i skauen (Nordmarka, Østmarka etc) et døgn eller to. Inn trer altså Ringstind SL 1. Jeg har lett og lett etter tester av det, men det er stort sett 1-2 det går i, samt en eller annen skotte eller waliser som tester i finværslavland på de britiske øyene. Jeg har selvsagt vurdert alle mulig andre løsninger, men Hilleberg koster skjorta og de midlene er jeg ikke i besittelse av, samt at de aldri når ned i de hyggelige 1038 grammene som kjøkkenvekta mi viste etter at jeg hadde lagt på løkker på pluggene. Hilleberg letteste, Enan har bærevekt på 1,2 kilo, men koster for tiden 10 KNOK, og det akter jeg ikke betale. Så da vet vi det, Ringstind SL 1 klokker inn på nette 1038 gram. Skal en slenge på en footprint blir det ytterligere 220 gram, men det nøler jeg altså med å drasse på, heller ikke på denne testen. Apropos andre telt, jeg gidder ikke disse amerikanske greiene der en må sette opp innerteltet først (slik som på min Exped Mira, der jeg hittil har hatt dritflaks og aldri har måttet sette det opp i pøsregn), der det jeg nettopp skrev i parentesen er hovedproblemet. Jeg er ikke en amerikansk trailhiker, jeg ferdes i nordisk-arktisk klimasone og vil ha telt som funker her. Men kom til pointet da, mann! Jeg dro opp i Nordmarka i Oslo, labbet til vannet Øyungen, fant meg en fin og tørr leirplass som var ledig. Når jeg nå har blitt vant med selvstående telt slik mine to andre er så ventet jeg at det skulle bli litt trøbbel, men neida, på 5 minutter sto teltet pent på rent og tørt underlag. Rulle opp dørene, joda. Her synes jeg disse opphengsgreiene til Helsport er litt løse, de kunne med fordel fikset en stramme- eller strikkløsning. Minste lille vindpust eller bevegelse inn og ute av teltet så henger det og slenger. Hvor mange gram ville dette lagt til vekta? Jeg tipper 0, maks 10 gram. Glidelåsene funker fint. Ytterteltet bæres av to stenger i motsetning til det gamle 1-2. Yay. Ventil høyt oppe ved inngangsdøra, og i fotenden. Hadde bare ikke natta vært totalt vindstille, men det kommer vi tilbake til. Fiffig løsning med at ventilene i innerteltets fotende ligger på langs, slik at det eventuelle vindbårne pøsregnet må svinge i 90 graders vinkel om det skal gjøre meg søkkblaut! Veldig greit å strekke ut teltet slik at duken er stram og fin. 9 plugger så er det oppe og værfast. Bardunen i fotenden er temmelig kort, her kan en vurdere å finne seg en lengre løsning for større valgfrihet i oppsett. Forteltet har nok plass til min 70-literssekk og sko og sånt, helt greit. Innerteltet har helt grei standard bunnduk for Helsports superlight-telt, 40D med 3000 vannsøyle. Føler meg trygg på den etter å ha brukt det i Reinsfjell SL de siste tre årene. Grei lomme ved siden av inngangsdøra. To hemper oppe der taket er på sitt høyeste, fin å henge teltlampe i. Prøvde med ei snor, men altså, dette teltet er allerede lavt nok om ikke nesa skal feste seg i ei snor når en reiser overkroppen. Jepp, da kommer vi til målene. 85 høyde er ikke mye altså. Jeg er 183 og må bøye nakken når jeg reiser meg. Å skifte klær innebærer at innerduk, meet ytterduk, hyggelig å handshake og utveksle væsker, ikke sant? Lengden inni der er 230, så mer enn langt nok. Mitt LW liggeunderlag fikk fint plass, 2 meter langt og opptil 65 bredt. Innerteltet har en 'spiss' på innerste langside slik at en i tillegg har plass til litt rot inni der, og kan strekke ut arma når en er nærsynt bokleser. Ok, jeg monterte meg opp, fikset noe middag i leir og tok tidlig kveld, for dette var ei kald natt. Da sola gikk ned sank gradene med stormskritt. Jeg målte aldri, men det var cirka 9 grader da jeg ankom i 18-tiden, sola gikk ned cirka 19 og klokka 20 var det frysepunkt. Og utpå natta skikkelige kuldegrader, tipper 3-4 minus. Heldigvis R4,2 på underlaget og soveposekomfort minus 9, så jeg følte aldri at jeg var døden nær. Lå og hørte radio og leste til jeg sovnet i 23-tiden, helt greit med nok plass til den aktiviteten, men en kan altså aldri sitte i dette teltet, som heler ikke var meningen, jeg leser fint liggende på siden. Etter et par timer våknet jeg av skikkelige drønn i isen på vannet, dette har jeg aldri vært borti før (jeg er ikke vintertelter, jeg er tresesongersfyr). Så kjente jeg drypp i ansiktet, slo på lyset og innerteltet var søkkvått på innsiden. Denne natta var helt vindstille, det var ikke den minste antydning til blafring i noen teltduk noe sted, så ventilasjon var ikke-eksisterende. Jeg åpnet døra, og registrerte at innsiden av ytterteltduken var nesten heldekkende hvit. Jeg fant meg ei file og tørket på innsiden av innerteltet, men dette førte til at der jeg ikke tørket så dryppet det overalt. Ah, natta si det, ja! Heldigvis har dunposen vannavvisende yttertrekk, så jeg ble ikke veldig kald, men kjente frykten ta meg der jeg lå og skalv som et snøfnugg ville gjort om det hadde vært litt vind! Fikk sovnet igjen mellom drønningen, men noget trøtt når sola omsider kom og reddet situasjonen med varmegrader og litt solvind mens jeg kokte kaffevann fra liggende stilling. Solstrålene og vinden sørget for at teltet tørket ganske greit mens jeg lagde frokost og nøt litt slaraffenliv i solveggen. Forøvrig mener jeg at Karthago må ødelegges og lover å oppdatere når jeg har testet teltet i noe som er mer min årstid for slike aktiviteter. Bilder? Jeg hadde dessverre ikke åndsnærværelse nok til å fotografere den verste kondensfadesen, men ok, her følger noen.

Jeg har et kriselager med vann i fryseboksen i form av et tykt lag med snø og is på veggene. Ved krise (les:strømstans) går fryseren automatisk over i vannproduksjonsmodus. Mistenker at vannet ikke vil smake spesielt godt, men er det krise så er det krise.

Heilt ening! I disse krisetider bør man heller dra på tur så mye som mulig og ikke utsette det til 2027. Dra på tur som det er den "siste" og bli glad for at du kan dra på tur dagen eller uka etter Mase fra myndighetene om å ha beredskapslager, handler bare om at du må klare deg selv i par dager i tilfelle "krise", så kommunen slipper å ha deg klorende på døra på kommunehuset på dag 1, fordi du mangler dasspapir eller ikke har noe varmekilde til å varme opp toro suppa du hadde kjøpt inn for 2 årsiden. Når den virkelige krise kommer, som kan komme i morgen, neste uke, om 5 år eller 100 år (ingen som vet) . Da er vi alle bøtt fu..kt uansett hvor mye du har preppa. Her er det vell mer snakk om flaks eller uflaks og hvor du lenge du holder ut. Hvis ikke krisa tar deg og du har flaks, sovner du inn for godt på sofaen når du har bikka 80. Har du uflaks, så tar en hissig kreft livet av deg lenge før det, eller du blir kjørt over av en som fylle kjører. Ingen som kan forutse dette eller være forberedt på dette. For de som sitter inne og tenker på dette eller har angst. Få heller litt annet perspektiv på livet. Vi mennesker har en tendens til å se på oss selv om "evige", men sannheten vi er bare en "fis" i vinden om man ser det fra jodens perspektiv, fra universets perspektiv tipper jeg vi snakker om et milli/nanosekund. Ja livet er skjørt, men livet og virkeligheten er brutal. Aksepter dette og lev mer i nuet.

Det er en stund siden jeg har vært på vintertelt tur, da jeg har oppusset hus mm. Så det ble en liten 2-3 dages tur forleden i nærområdet: Veståsen, Ål, fordi der da er snø der. Jeg bruker ikke pakkeliste, men pakker etter hovedgrupper: Sove (telt, underlag, pose), spise (Trangia m brenner, fuel, kopp mv, + selve maten) klær inkl. toalettsaker. hunder (oppstalling, mat, rep.sett, felles nødhjelp). I alt vel ca 20-25 kg inkl. hundemat og oppstallingskjetting. Skulle det være en hel uke ville det bare være maten + evt fuel som økte. Litt evaluering av det veltjente utstyr: Jeg valgte det gamle Helsport Rundhø telt, der har ny bunn, og 2 innganger og man ligger på tvers, hvis hundene skulle med inn. (ca 4 kg inkl. plugger mm). Ulempen ved tversliggingen medfører, at man får kondensrim både i hode- og bein. Bamse underlag med 7 cm Exped fiber luftmadrass, så ingen kulde nedenfra. Stol til underlag er også behagelig å ha med. Stolen kom til bra nytte om morgningen til frokost i solen med beina i en gravet grop. 2-posesytem med Trestles 0 F = - 18 C+ en fiber sommerpose ca. 0 C. Trestles 0 posen var beste vekt-isolering-pris jeg kunne få da den ble kjøpt etter å ha opplevd våt dunpose = meget kalt! De - 18 C må være ekstremtemp. Komfort temp ligger vel på ca. - 8-10 C. Jeg har sovet i den i -22, men da med både dunjakke og -bukser. Jeg bruker et sett arbeids termoklær ("vaffeltypen") som pysj utenpå ullunderklær, fordi det er glatt, isolerer og er vindtett, hvis man skal tisse om natten. Det var faktisk ganske kalde netter ca. - 15 C, men var ganske behagelig varm, men hadde ikke fått planert hulet snøen godt nok, så sov litt dårligt pgr. av ryggen oppover. Sover egentlig best i hengekøyefasong! Men 2- posesystemet krever en del akrobatikk i min alder - det samme all teltkrabbingen, så det er bra trim. Hundene lå ute i oppstallings kjetting. Den ene er en rotekopp og lå i lang tid utenfor underlag og teppe. Den annen danderte sig pent. Neste morgen lå begge pent på underlag og med teppe, men rotekoppens underlag var selvsagt bitt i stykker!! Så der er litt syarbeide. I alt en utmerket prøvetur for å se om det gamle korpus stadig kan gjøre sådan. Og hvordan det egentlig funket å pakke hundeslede med sådan last. Kjører jo ellers nesten hver dag med hundene, hvis været (og snøen i år ) tillater. Har kjørt med 25 kg barnebarn i sleden, så jeg vet den tar vekten, men blir tyngre å styre. Elgen

Det er vår på Jæren. Det er lenge siden traktorer med hevdalass kjørte på veiene. Lukta har nesten forsvunnet, og folk har igjen rene biler. Bøndene har alt startet pløyinga og det er sorte fuktige render i åkrene. Vipa, som ofte er det første skikkelige vårtegnet, har etablert seg for flere uker siden. Det er blomster i hagene, og småfuglene er også tilbake. På vei mot Høgjæren så jeg lam på marka, og oppe i høyden var lerka høyt i sky med sin sang. Markene nede på Jæren er omtrent skikkelig grønne, men oppe i høyden er det fortsatt brunt. Det skal ikke mange høydemeter til før det er merkbar forskjell. Nysnøen som kom oppe i heia, er alt forsvunnet på de nærmeste toppene. Bare lengst inne i selve heia er det hvitt. Det må være mange år siden våren har kommet så tidlig. Selv kan jeg huske et år da jeg kom meg innover til Blåfjellenden tidlig i mai. Det må ha vært på midten av nitti-tallet. Oppe på Høgjæren er det brunfargen som dominerer. Det er ikke mye grønt å se. Landskapet ble kaldt «De brune Jæren». Det minker stygt på nettopp dette landskapet. Både på grunn av alle vindmøllene som stikker opp, men også fordi det er blitt mer dyrket mark og flere bygninger og veier. Endringen er stor bare på de 50 årene jeg husker. I det åpne landskapet er det høy himmel og vid utsikt. I horisonten er det fjell i øst og havet i vest. Det er lett å se hvor Garborg fikk inspirasjon til «Det stig av hav et alveland». Han bodde ikke langt fra Synesvarden og jeg kjører omtrent forbi sommerhuset, «Knudaheio», til dikteren. I mange år har jeg gått tur i det som i 1994 ble Synesvarden Landskapsvernområde. Det var dit jeg hadde tenkt meg denne dagen. Det blir som oftest til at jeg bruker parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Her har det blitt noen turer over Synesvarden og ned til Steinkjerringå – og retur samme veien. Denne gangen var planen å gå ned til Holmavatn og så til Steinkjerringå. - og så samme vei tilbake. En litt lengre tur enn bare opp og ned. Denne turen har jeg ment var en langtur, og jeg har ikke gått for mange slike «langturer i vinter. Det kunne bli litt spennende å sjekke formen. Selv om det hadde regnet skikkelig for bare et par dager siden, var det likevel ganske tørt. Problemet er bare at det var noen lange bremsespor flere plasser. Antakelig fra turfolk i helga. Det er ikke noe jeg satser på. Det gikk litt forsiktig nedover bakkene. Jeg hadde vinden i ansiktet nedover mot Holmavatn. Så snart jeg snudde mot Steinkjerringa, fikk jeg sola i ansiktet og vinden bakfra. Det ble varmt oppover bakkene. Det var skikkelig godt å kjenne sola varme. Nesten nede ved Steinkjerringå, satt det en hel gjeng i le bak granene og med sola midt i mot. De hadde funnet en flott plass, og satt der også da jeg gikk forbi på tilbakeveien. Det var ellers ganske få andre på tur denne flotte dagen. Det var mye kaldere å gå mot vinden samtidig med at sola kom bakfra på tilbakeveien mot Holmavatn. Heldigvis fikk jeg igjen vinden stor sett bakfra på vei videre mot Synesvarden. Oppover gikk jeg og gruet meg litt for de bratteste kneikene. De gikk greit, men i den lange bakken oppover mot toppen kom nok pulsen opp i hva jeg vil kalle «rød sone». Det ble en liten pustepause på toppen – for å ta bilder selvsagt. Tilbake ved bilen, var det tid for en liten oppsummering. Totalt er turen 15-16 kilometer. Denne dagen tok det meg omtrent tre og en halv time. Jeg var egentlig fornøyd med turen, selv om jeg har brukt mindre tid før i verden. Det var uansett en flott tur på en virkelig fin dag.

Det kan jeg gjøre . Jeg skal på jobb i 2 uker nå. Håper jeg får en tur med den når jeg kommer hjem. Jeg er å fornøyd med bergans. Men kjøpte padje egentlig mest pga mere plass 😊

Hønsehauk hann? (Nede til høyre). Bredere hofter og hette. Spurvehauk hunn er ganske lik, men smalere hofter, uten hette og kortere stjert.

Hør hør! Noen ting trenger man rett og slett ikke øve på 😂😂🙌🏻

Sikkert koselig for folk uten spedbarn og småbarn og kun seg selv å tenke på 😄

"Vinterdøgn i Troms" nå ute på veidemannsblod.no Et kort sammendrag av tekst og fotos fra vinterturer med lavtempo rypejakt og isfiske.

Jeg har laget min egen variant for å bruke på turer der jeg bruker pulk. Den står stødig og jeg har laget mulighet for å sette bunnen inni lokket for å få brenneren litt høyere opp. Alternativt kan jeg bruke lokket til en ekstra brenner eller til å sette kjeler oppi. Den er laget av 0,7 og 1,0 alu plater fra Biltema og en 4mm kryssfinèr i bunn og lokk. Lakkert med grunning for aluminium. Jeg har latt det være litt ekstra plass for å montere inn en boks for reservedeler og verktøy. Har bare ikke funnet den boksen jeg ønsker enda. Før jeg lager den neste skal jeg ha et TIG apparat klart og sveise hjørnene i stedet for nagling og liming.

Alkylatbensin inneholder ikke benzen, aromater eller polysykliske aromatiske hydrokarboner. Fra det jeg husker fra kjemi 1 så var det stoffer man ikke ville ha i seg, men jeg har ikke noe kjempekompetanse på dette feltet. Bilbensin kan ha opp mot 1% benzen tror jeg og i tillegg er det mer aromater i bensin. For de som ikke har hørt den så anbefaler jeg podcasten med Knut Skårdalsmo i podcasten uteliv. En hel episode om bensin 😅

Denne episoden fra Podcasten Uteliv er fri for følelser men full av fakta. Det nerdes ved hjelp av en innhentet ekspert på området. Knut Skårdalsmo som er sivilingeniør, drivstoff- og motorspesialist. Med over 25 års erfaring innen drivstoff- og motorteknologi. Han driver Skårdalsmo Fuel Consulting. Fin å lytte til mens man driver med noe kjedelig. https://shows.acast.com/podkasten-uteliv/episodes/bensin-til-primusen-med-knut-skardalsmo

Opfølgning; jeg endte med at tage Allak 2 med på vidda og lade Kaitum 3 gt blive hjemme. Efter en kort solotur med Kaitum 3 gt i det sydlige Jotunheimen i uge 7 og en tomandstur i Rogenområdet i uge 9, var min oplevelse, at teltet er for stort til en person og at det er besværligt at skulle ind og ud af inderteltet efter udstyr hele tiden. Med allak som solotelt er det muligt at bruge den ene apsis til pulktaske med udstyr og den anden som indgang med køkken og kunne nå alt udstyr uden at skulle ud af inderteltet. Allak er også meget varmere. Allak 2 var modificeret med 10,25 mm DAC buer, pløkfæster midt på alle sider af oversejlet, og karabiner til monobardunering af de 6 dobbeltbarduner. Ulempen ved allak er den manglende mulighed for at åbne en ventil væk fra vinden for at undgå fygesne ved fyring i teltet. Teltet stod stabilt i vind over 20 m/s med kast af større styrke. (kolonnekørsel over RV7 kørte fast, så der var meget vind). Jeg vil ikke vælge allak til længere soloture en anden gang - nok et Nammatj 3 gt og så leve med skrå endevæg i fodenden. Til ture i "alpin stil" er allak imidlertid uovertruffent. Her et par billeder: (efter en nats "juling" i rød ripstopsilikonesæk i en tørretumbler med frygesne og + 20 m/s. Teltet stod trygt hele vejen igennem.

Fotografert denne hauken i dag. Men er det noen som med sikkerhet kan fastslå om det er en hønsehauk eller spurvehauk. Jeg heller til det siste etter en del googling. Men ikke lett å fastslå med sikkerhet.

Liten fisketur innerst i Sognefjorden..🙄 14 fisk på 2 timer på 35-50g sluker men størrelsen har ikke akkurat vert noe å skryte av. Totalvekt på alle 14 ville vel vert godt under en kilo. Ikke akkurat det jeg hadde forventet meg når jeg fisker 80-100 meter ute og på 30-50 meters dyp. Men jeg fikk i det minste prøvd den nye stangen min og den er jeg godt fornøyd med. 😁

Denne var ny og av interesse for flere enn de som ønsker å preppe. Noen kg grovsalt er ganske lurt å ha i kjelleren. https://nofima.no/pressemelding/beredskapslageret-ditt-mangler-en-viktig-ingrediens/ Tore

Beredskapskassen min består i praksis av Real Turmat som jeg bruker på turene jeg reiser på til vanlig. Da blir det brukt og erstattet regelmessig. Men samtidig, ting som holder 10 år holder gjerne mye lengre. 50 år gamle feltrasjoner er ofte like fine.

In action, South pole 2 polar.

Jeg slutta jo, så det skal du ikke være redd for. Biter dessuten ikke såå hardt! 😁 Jeg runda akkurat ti år som nasjonalparkforvalter, før jeg gikk over til reindrift. Som @Heriks sier er NP-forvalterne ansatt av Statsforvalteren, mens det er NP-styret som disponerer arbeidstida (oppdragsgiver). Det er overraskende stor turnover på stillingene. Jobben er spennende og oppgavene er varierte, men tror nettopp det at man må flytte på seg, gjør at det ofte blir et mellomstopp før man vil nærmere "hjem". Derfor hadde vi stor utskifting i høst. En annen grunn er nok at mange med denne utdannelsen har oppsynsjobber i enden av kikkerten. I dag jobber tre ex-nasjonalparkforvaltere i Nordland enten for SNO eller fjelloppsyn. Hos oss har Statsforvalteren fått øya litt bort fra mastersyken, nettopp for å ansette personer som man tror vil sørge for kontinuitet. Jeg synes det er fornuftig. Ser at også @Veidemannsblod sin samboer også har bachelor (ble veldig nysgjerrig på hvem i det gamle forvalterkollegiumet dette er! 😅). Årshjulet varierer fra år til år, men jevnt over kan man si at den mest travle tida er fra påske til sommer, og september-oktober. Veldig mange befaringer og samlinger (feltkurs, hvis relevant) legges til barmarkssesongen. Likevel har det ikke vært noe problem å jobbe inn, og ta avspasering hvis man ønsker lengre sommerferie. Jeg har hatt fem uker sommerferie tre år på rad. Og da har jeg også hatt avspasering til elgjakta, jul og påske. Har aldri jobbet i stille uke eller romjul, men har et par ganger valgt å gjøre årsrapportering i romjula (ikke nødvendig, men et eget valg). Jeg innførte også "egenbefaringsdager" hos oss. Disse var tenkt brukt for å gjøre seg kjent i de delene av nasjonalparkene som man aldri fikk anledning til å besøke gjennom ordinær saksbehandling. Dette kan kombineres med helg, og da kan man virkelig komme seg inn i indrefiletene av norsk natur, i arbeidstida. Uansett er det mange andre kule muligheter med en naturforvalter-utdannelse. I mitt kull har de fleste havnet i konsulentbransjen, offentlig forvaltning (både kommune, stat, fylkeskommuner, statlige foretak) eller i naturoppsyn.

For oss som ønsker et solotelt med «stort» fortelt, så vil jeg nok vurdere Snota som meget aktuelt. Vurderer høyden til å være innafor, og blir meget spent på prisen. Utfra det jeg har sett så langt vil nok dette teltet kunne konkurrere med Unna for min del. NB! Ingen knytninger til BO på noen måte😉