Vinnerliste

En flott tur i godt vær. Etter som årene går blir det til at jeg ofte besøker de samme hyttene, og helst de som ligger lagelig til og bare en kort tur fra vei. Både Sandvatn og Tomannsbu har i mange år vært faste turmål. Helst da frem og tilbake på dagen. Noe som etter hvert har blitt en skikkelig langtur. Mens det kunne bli nesten ti besøk i året til Sandvatn tidligere, er jeg godt fornøyd med tre nå. Tomannsbu ble besøkt mindre. Turen inn til den hytta er nok kortere enn turen til Sandvatn, men den er noe mer opp og ned. Det har ikke blitt en tur til Tomannbu hvert år i de senere årene. Støle, som ligger innenfor Tomannsbu, ble «gjenoppdaget» for noen år siden. Før pandemien, gikk Bestyrerinnen og jeg innover, og vi var da enige om at turen kunne godt gjentas. Nå hadde vi ikke vært innover fra Skreå siden den gangen. Det var på tide med et nytt besøk. Bortsett fra at Bestyrerinnen har ødelagt en fot, og holder seg stor sett hjemme. Det fikk bli en tur alene for meg. Yr melde sol og varme. Mye sol og mer enn vanlig sommervarme. Det var snakk om over 25 grader, men heldigvis litt vind, som kunne gjøre det levelig. Det var varmt da jeg startet fra Skreå. Nå var jeg ikke helt klar over hvor langt veien innover var laget, men da jeg fikk se oppover var det klart at det ville bli trasking på grusvei helt opp til Grunnetjørnet og brua. Det er mulig å gå den gamle stien i enkelte strekninger, men jeg valgte å holde meg på veien. Det tok en god time – i godt trav, og litt opp og ned – mest opp. Kjedelig, men raskt. Det var et lite stykke fra enden av veien til brua uten merking. Stien på siden av veien, var merket med en pinne – en «fyrstikk» med rødt hode. Jeg tror det går kjappere å gå stien det siste stykket mot brua, enn å gå veien og så finne fram over myrene. På brua står skiltet som viser vei videre, 7,5 kilometer til hytta og 5,5 kilometer tilbake til bilen. Fra brua og videre ville det bli tur på sti. Det første stykket opp og ned, over myrer og stein. Det er svaberg og stein en liten kilometer, og her er det ikke alltid lett å holde stien. Den viser ikke alltid likegodt over svabergene. Her gjelder det å følge med på merkene. Etter nok en kort kilometer over en flate på Flæet, og forbi stidelet mot Tomannbu, går det litt over haug og hammer langs kanten av stupet. Stien er helt greit bygd opp, og for mange er det helt fint å komme over og mot Øyestøl. For meg er det en utfordring å gå på en smal sti med bergvegg på den ene siden og stup på den andre. Som alltid kom jeg over og ned til Øyestøl uten problemer. Denne gangen var ikke myrene ved Øyestøl tørre eller våte, men litt våte og litt tørre. Jeg var glad for fjellsko med Gore-Tex, men det hadde vært bedre om myra var helt tørr. De siste to-tre kilometerne inn mot hytta går over flate myra, hvor det er mulig å se enden på dalen langt der framme. Det er flott å gå slik i terrenget, med sol og fjell og blå himmel, men det ble varmt. Det gjorde godt med en stopp og litt å drikke halvveis over myrene. Det var folk på hytta, jeg fant meg en plass på hemsen, og fikk «besøk» av to jenter som kom fra Stavtjørn – en tur på 18 kilometer. Etter en flott kveld og fin morgen, ble det retur i samme spor som innover. Været var om mulig litt varmer, men vinden til gjengjeld sterkere. Det gikk greit opp til Grunnetjørn. Selv om det – igjen – ble høy puls over de mest «vanskelig» punktene med stup til høyre. Ved Grunnetjørn ble det stopp for drikke og bading. Det var direkte herlig å dukke ned i det kjølige vannet - flere ganger. Jeg er fortsatt litt irritert på meg selv for ikke ha brukt mer tid på badingen og solingen. Det ble en time på vei mot bilen. Det ble fort kjedelig.

https://www.northernplayground.no/nb/shop/t-skjorte?fit=men Hatt to stk i to år nå. Good shit. Mementomori er enig. https://www.tur1.net/2022/07/13/northern-playground-t-shirt-etter-ett-ar/

47 kg på langtur er altfor mye, det vil bli kun et sabla slit og du vil ikke få glede av etappene i det hele tatt, og sjansen for akutte belastningskader på knær etc vil være stor og turen blir ødelagt. Det min mening såklart, men har erfaring med tung sekk og vet hva det kan innebære. På min første langtur veide sekken min 36 kg og det var ikke gøy, etter det bestemte jeg meg for å aldri bære så tungt over lenger tid igjen. Så trivselsvekta for meg er mellom 20-25 kg på langtur, det går greit og sekken blir lettere for hver dag også når man spiser og drikker opp medbragt. Det kommer an på din fysiske form og da. Det er mange som velger langt lettere sekk enn det såklart, typisk mellom 12-18 kg. Men da velger man meget lett utstyr og er veldig bevisst på vekta av tingene man har med seg. Så jeg vil si at du burde strebe etter å komme deg ned til rundt 22-25 kg på totalvekta og få en fin turopplevelse som ikke innbærer slit og enda mer slit Lykke til.

Unionsleden er påbegynt og her kommer del 1 Første del tar for seg starten i Moss og til teltplass i de dype skoger i Våler.

Helt tynn sommerull kan du egentlig ikke regne med holder så mange sesonger. Jeg holder meg til Devold, Brynje og Aclima på ull, gode erfaringer med alle, men styr unna "design" plaggene. Skal du ha noe som varer lenge må du etter min erfaring kjøpe noe som er ullblanding eller noe som er litt tykkere. Forresten gode erfaringer med ull fra dovrejell fra magasinet.no også.

Trenger ikke bli det i det om man spenner opp en tarp mellom et tre, eller mellom staver eller stenger eller på et gjerde (om det er campingplass ) - et stykke unna teltet der man mener morgensolen kommer. Funker veldig bra. Har også brukt bilen og spent tarp der - da unngår man det problemet på campingplass selvsagt.

Dette med hjørneforsterkning (tie out reinforcement dersom du skal lese deg opp på reddit/myog eller backpackinglight.com) tenkte jeg også mye på. Jeg har ikke rukket å teste det ut selv, men kom frem til følgende etter å ha brukt mye tid på å lese meg opp og undersøke: 1. Poenget med å forsterke er å ta av stress fra hovedstoffet og overføre til et sterkere/tykkere forsterkningsstoff. 2. For å få til dette må du bruke et stoff med samme strekk, gjerne samme stoff bare i ett eller flere lag (silnylon strekkes mer enn silpoly), ELLER: 3. kutte forsterkningsstoffet 45 grader på vevretningen. Årsaken er at ripstop-mønsteret er vevd i firkanter og strekkes minst i «tråretningen». Bardunene i hjørnene vil nesten alltid strekke 45 grader på dette. Hvis forsterkningsstoffet kuttes 45 grader av hovedstoffet vil ripstopmønsteret her følge strekkretningen. Gir det mening? 4. Fordelen med et tykkere forsterkningsstoff i nylon er at det i teorien skal tåle mer. 5. Hvis du hadde brukt nylon som forsterkningsstoff og lagt ripstop-mønsteret i samme retning som hovedstoffet i Silpoly ville bare nylonet strukket seg (mens silpolyen ikke ville gjort det), alt stresset ville havnet på hovedstoffet i silpoly og hele poenget falt bort. Som du sikkert skjønte valgte jeg å forsterke med nylon og lege ripstop-mønsteret 45 grader på det av silpolyen. En annen grunn er at PU nylon ikke glir så mye og det er derfor lettere å sy det på, sammenliknet med noe som har silikon-coating. Legger ved et bilder for å illustrere dette med orienteringen av ripstop-mønsteret.

Driver og lukter på et lignende prosjekt selv, sånn at jeg omsider får brukt den symaskina jeg har stående. Kom da til å tenke på hjørneforsterkningene dine, som er i 70D PU Nylon – vil det kunne bli problematisk at dette er såpass ulikt hovedmaterialet, altså at de to materialene vil strekke seg ulikt over tid? Da tenker jeg altså i hovedsak over tid, da jeg ikke ser for meg at dette er noe som får umiddelbare følger, men de er jo gjerne i søm mellom to ulike stoff at man kan få slike problemer etter min erfaring. Om jeg ikke tar helt feil, så er det vel dette som er vanligst som forsterkning ved plugg- og bardunfestene på telt såvidt jeg vet (i alle fall på mine), at man legger dobbelt/trippelt med samme materiale. Mulig dette kommer mer til uttrykk ved nylon som hovedmateriale i stedet for polyester? Gøy med slike prosjekter, hvor man får tenkt litt mer enn bare å velge en ferdigløsning

Jeg har gjort dette med Warmpece Viking 600 posen min flerer ganger. Den blir bedre enn ny for hver eneste vask MEN, en ting jeg synes er lurt er å stappe den inn i kompresjonstrekket, åpne den under vann i badekaret, og løfte den forsiktig over til vaskemaskinen. Da slipper man en stor våt luftballong som vaskes. Dette er jo en ganske medium-lett dunpose. Min EE revelation Quilt har hysterisk tynt stoff, den ville jeg aldri turt å ta i maskinen - tror jeg. De viser på youtube hvordan man vasker i badekar. @Sovjetunionen - Å vaske i badekar/stamp er ett alternativ om man ikke har vaskemaskin som er stor nok. Dunimpregnering kan brukes som wash-in i badekaret/stampen etter vask, om man ønsker.

Har god erfaring med skjorter fra Mons royale, disse er er blanding mellom meriono og kunststoff.

Jeg har gått denne ruten sommer og vinter og vil tro du vil slite med et par elver - f.eks å krysse over til Gaukaren (unødvendig?) vil jeg tro vil bli utfordrende. Storskavlbekken og elva ned fra Biseggvatnet kan være vanskelig også. Hvis målet er å gå rundt - oppå Kvigtind så ville jeg lagt om kursen og gått Tomasvatten, sløkskardet, Kuvatnet rørskardvatnet og krysse over til Biseggvatnet og legge kursen slik at vadingen blir et minimum. Mange fiskevann og stor fleks til å endre kurs - returnere osv.. Personlig liker jeg ikke innfarten til Orrekskardet, lang trask.. Fjellstyret i Namsskogan la ut et bilde fra Jengelskardvatnet den 29/6 - gir en pekepinn - helt normal sesong, men kleggen er på gang.. Vil forresten også tipse om muligheten for å spare en km trasking og litt motbakke ved å parkere på Hesjarvollen - samme parkeringsavgift som nede ved tomasvatn.

Om du ynskjer å reise attende til Sunnmøre så er jo der mange fleire fjell i same “leia“ som Slogen? Eg kan ikkje ramse opp alle, men kan no gi nokre forslag til flotte turar av ulik lengde; Råna, Jakta, Lisjetinden, Kjerringa, Nøre Sætretind, Fjella kring Molladalen, Vassdalstind, Grøtdalstindane, Hellefjellet, Litledalshornet, Dalegubben, Skruven, Fjella kring Trandal, Smørskredtindane, Romedalstind, Fingeren.

Og da er det klart for del 2 Mygg og Knott sikrer tidlig avreise så jeg dropper frokost og tenker å innta frokost ved en passende anledning.

Skal på tur fra Juni til Juli i skog og fjellterreng. Har regnet vekten på sekken og den blir på i rundt 47 kilo med ekstrautstyr som kamerautstyr, solcellepanel og Powerbank på 5 kilo totalt. Maten veier 16,4 kilo og regner med å få fisk underveis. Trenger noen tips eller erfaringer før turen min til meg og bikkja som bærer sin egen kløv.

Om 1 manns telt er bra nok eller ikke varierer, det finnes også store enmannstelt som er på størrelse med tomannstelt. Og tomannstelt som egentlig er laget for en person. Feks er Hilleberg Niak basert på Hilleberg Unna, Unna er 1 person ,Niak er 2, men det er bare 10 cm forskjell på dem. Og Niak er egentlig beskrevet som 1.5 altså at man kan være 2, men det er egentlig ment som er komfortabelt 1 mannstelt. Det er bare 10 cm forskjell i bredde på de to teltene. På samme måte finner du 2 manns telt som faktisk fungerer bra til 2 personer. Og andre telt som virkelig ikke gjør det.

Ullgenser - har du lettere fleece eks? Sovepose kunstfiber -15 grader - trenger du en så varm og tykk pose nå om sommeren? Jeg ville droppet det som listes opp under: en ostehøvel, en gripeklype, en av kvivene, multiredskap, en gryte uten hank, fyrstikker byttes med ett tennastål og liten lighter, drikkeflaske i aluminium, 1 mobilt urinal (tom flaske), kortstokk, skrivesaker reduseres til en blokk og blyant, lommebok med penger byttes med bankkort (evt plastpose med penger), bytt ut 2 flasker myggmiddel med myggnett, lim flaske, sy saker reduseres til en nål som stikkes i en ørepropp, med noen meter stråd surret rundt, lær impregnering til fjellstøvler (Sifra), , og trenger du gnagsårplaster om du har 800 teltdøgn? Du vet vel om skoene går bra?, lær futural til sluker og spinnere byttes til liten lett boks eller pose, fiskeutstyrs veske til bakpå sekken byttes til en lett pose, 1 snor til å bære fisk i, 1 fløyte om katastrofe, det holder vel med ett kompass?, høydemåler på 100 gram Bare noen forslag. Du tar selvsagt det som du ser en verdi i å bære

For å gå med en slik vekt over tid, bør du være i god form på startstreken og være vant med slike bører. På sekk og skotøy har du lite slingringsmonn. Jeg er enig med samtlige forbehold ellers i tråden. Dette er mulig, men da skal du vite hva du gjør. Pakkliste er hvor du tar jobben med å føre alt du skal ha med deg inn i en liste som inkluderer antall og vekt. Sørg for å veie hver enkelt sak selv. Selve sekken er med i den lista - du har tenkt å bære den, så før den opp... og der bikker vi 50 kg... Ut fra hva du sier, så regner jeg med besparelser i de ca 25 kg du har under "annet" etter mat og kamerautstyr. Antagelig skjuler det seg også mye under "mat". Dropp svinekotelettene!

Jeg ville startet med å dele en pakkliste. De som har stilt noenlunde samme spørsmål tidligere har blitt oppfordret til det samme og fått mye tilbakemeldinger som tilsynelatende har hjulpet dem å dra ned vekta. Er greit å bli utfordret på valgene man gjør i forhold til det man putter i sekken. For alt jeg vet, har du 10 kg vann inkludert i den voksne vekta du oppgir på sekken 😏

@EmeraldFern ett enmannstelt er perfekt for en mann. Men det er størrelseforskjell på de også. Selv bruker jeg Hilleberg Unna, men det er jo bare ett eksempel, det finnes mye annet bra å velge i, til forskjellige priser. https://www.instagram.com/p/CR91bbXsGXe/?igshid=YmM0MjE2YWMzOA== https://www.instagram.com/p/B6bj30XltJE/?igshid=YmM0MjE2YWMzOA==

Koster å kjøre inn veien, gratis å parkere på P-plassen inne ved Tinnhølen. Jeg gikk Tinnhølen - Sandhaug - Besso - Bessevatnet (ved inngangen til Dimmedalen) - Besso - Tinnhølen i fjor. Fin lettgått rundtur rundt Nordmannslågen som kan anbefales

Har ønsket meg en Optimus 111 i lengre tid, men rett å slett ikke rotet meg til å kjøpe en. Ønsket meg en eldre utgave der kassen har logo preget på lokket, endelig dukket det opp en til en kurrant pris. Rep-kit og NRV-verktøy er på vei, skal bli fint å få liv i den! Demontering.Hel kasse uten for mange skader.Sitronsyre, zalo og varmt vann gjør jobben. Mange gamle minner blir borte, men nye skal lages.Autosol og litt tålmodighet.Nå trenger den bare nye pakninger og brensel på tanken.

Utsikt fra Skyttarbu der jeg satt på trammen og nøt en sundowner mens jeg beundret Skyttarbudalen, for en drøy uke siden. Trodde først at det var en hest jeg så der nede. Men det var en elgku. Trodde ikke elgen vaset så høyt oppe. Kunne sparket meg selv fordi jeg la igjen 300mm objektivet hjemme. Jeg syntes det veide for mye, og regnet ikke med at behovet for det ville oppstå likevel. Heldigvis krysset elgen dalen og begynte å klatre opp lia jeg var i, slik at jeg fikk noen litt bedre bilder. Jeg regner med at det var ett ungdyr, siden det ikke var noen kalv der.

Tilbake etter noen flotte dager på tur Gikk fra p-plassen ved Tinnhølen - Sandhaug - Besso - Bessevatnet - Besso og tilbake til bilen via Lagareidet. Dvs rundt Nordmannslågen med klokka. Meget flott runde, og å gå fra Besso turisthytte og opp mot Dimmedalen/Bessevatnet langs elva var helt fantastisk flott! Totalt ble turen 54km. Nå går jeg med tankene om å kanskje krysse Hardangervidda via samme rute, da via Dimmedalen og mot Litlos, og til Hellvassbu og Haukeliseter. Men det får bli en annen gang. Noen stemningsbilder: Middagen ble stekt ørret med nypoteter, paprika og rødløk til. På vei ut Tinnhølvegen, med Hardangerjøkulen i bakgrunnen:

Det kommer helt an på hvor dere har tenkt å gå fra. Hvis dere går fra Ådneram og holder dere i nærheten av veien så må dere krysse Dyngjanlona som kommer fra Holmavatn og renner forbi Dyngjane og ned i Valevatn. Jeg har fisket ved Dyngjane og nede i enden av Grytdalen. Inne ved Dyngjane er det en del fisk, men den biter bare hvis det er mye vann i elva. Det pleier å være bra med fisk ovenfor Dyngjanfossen, både i litle- og store Salomonsvatnet. Nedenfor Dyngjanfossen har jeg fått en del fisk, men her nytter det lite hvis det er lite vann i elva. Helt nede ved veien, nedenfor Grytdalslega fisket jeg for mange år siden og da var det mye, men små fisk. Det er en del småvann innover mot Lysebotn, men jeg har ikke prøvd å fiske her. En del av vanna er regulert og det er ikke bra for fiske. Jeg har hørt ar det skal være fin fisk i Langevatn, men har aldri fisket her. Hvis det er riktig at det er fisk i Langevatn så burde det også være fisk i bekken og i Rundavatn nedenfor. En vanlig rute å gå til Lysebotn er å starte ved Lortabu og gå til Sandvatn. Så videre til Langavatn og over Kjerag til Øygardstølen og så ned til Lysebotn. Hvis dere går denne løypa og ikke vil bo på hyttene så kan dere f.eks. overnatte i Mohidler eller inne ved Urdalslega. Fra Sandvatn til Langevatn så går løypa over Strålausheia og her er det både lite teltplasser og fiskemuligheter. Men hvis dere vil gå fra Ådneram og bruke kartrt nord for veien som går til Lysebotn så kan dere komme ned på samme sted hvor Lars monsen gikk i et av disse programmene hvor han ikke viste hvor han var. men da må dere være forberedt på at det kan være vanskelig å krysse elva Dyngjanlona nedenfor Dyngjanvatnet. Det går lettere ovenfor fossen mellom litle og store Salomonsvatnet. Det kan være vanskelig å finne en trygg vei ned til Lysebotn, men hvis du kommer østfra og følger elva ned Lysedalen så burde det vel gå. Lars Monsen hadde store problemer på grunn av at han kom sørfra og møtte lysedalen for langt vest. Det går ei løype nord for Andersvatnet og hvis dere følger denne så burde det gå greit å komme ned til Lysebotn. Hvis dere ønsker å gå i Monsens fotspor, https://tv.nrk.no/serie/monsen-paa-villspor/muhu10000114/sesong-1/episode-1 så mener jeg at han startet fra en holme mellom Botsvatnet og Nutevatnet, nord for Roskrepfjorden, og gikk sydvestover mot post 1 som lå ved Storavatnet. Derfra gikk han til Taumevatn, brukte kano på Holmevatn og inn til Duken, nord i Litle Holmevatn. Så gikk han over Dunsen, ned mot Raudbergtjønn og fulgte dalen sørvestover til Lysebotn. (Det var vel her han kom for langt vest og fikk problemer med å komme ned.) Hvis dette er riktig så har han passert to T-hytter, T-merka løyper og en anleggsvei, men hann kom jo frem til slutt uten å ha funnet ut hvor han var.

Nå finnes det faktisk folk som kjøper telt for å sette de opp i stua, måler opp, veier og tar masse bilder for så å selge de videre igjen. Uten at jeg skal insinuere hvor på internett jeg har lest om dette fenomenet... 😀 Og så har man flippere også..