Vinnerliste

En liten rapport etter 3 netter i mitt nye Big Agnes Copper Spur HV2 Expedtion. Turen gikk på Hardangervidda, fra Haugastøl til Mogen. Må si jeg var litt spent på et amerikansk 3-sesongers med løs ytterduk. Har et Staika fra før so for meg blir referansen for et 2-manns fjelltelt. Med en god del vind de 3 første dagene, anslagsvis i området opp til nominelt 8-9-10 ms, ble det grei test på vindegenskaper og jeg har vel fått bekreftet at valget av Expedition utgaven var det riktige - for meg. Forskjellen mellom Expedition og non-expedition utgavene (foruten en vektforskjell på ca 1 kg) ligger i at Expedition bruker hel duk i innertelt, har kraftigere stenger, kraftigere duk osv. I tillegg er altså innerteltet i Expedition "hel ved" og ikke kun mesh. På Expedition kan du heller ikke bruke yttertelsdøren som "Baldakin". Det blir litt vektforskjeller mellom disse versjonene, Expedition til venstre. Mitt eksemplar veier inn på akkurat 2.4kg: Det skulle fort vise seg at akkurat tett innertelt var lurt - med ventilasjonspanelene helt åpne trakk det merkbart når det blåste som mest. Med litt justering av åpningene ble det etterhvert riktig så lunt og fint inne i teltet. Argumentet om at "det er greit å ha god sovepose, for det trekker mye i innerteltet" (klarer ikke å finne igjen den kommentaren fra en annen tråd) ble viktig for mitt valg av modell. Teltet takler vind forbløffende bra! Litt positivt overrasket - konservativ som jeg er, har jeg nok vært noe skeptisk til "rakkelverket" av et stangskjelett, men innså ikke at "edderkoppen" med stangkryss i midten faktisk utgjør to relativt avstivede trekanter, med den stivheten det innebærer, kontra tradisjonelle buer som krysser. Innerteltets innfesting, med klips over stengene, bidrar også til avstivningen. Resultatet er at teltet leer seg knapt i vindkasta, ihvertfall i de styrkene jeg opplevde disse dagene. Oppsett i vind gikk greit: jeg plugget ned innertelt først, med fotenden opp mot vinden (hodeenden er den halvdelen av innerteltet som innerteltsdørene åpner for). Teltet har grå og røde koder for fot- og hodeende. Sett opp stangskjellettet og tre de på plass i maljene sine. Hekt på klips til innertelt og fest tverrstanga til slutt. Så kneppes de grå klipsa på ytterteltet i fotenden fast. Hold duken samlet og fest borrelåsene som sitter under hvert bardunfeste rundt stengene. Dette er viktig, ihvertfall i vind - du forankrer bardunen til stanga på denne måten, slik at bardunen ikke bare er festet i ytterteltsduken. Fortsett "medvinds" til du har kneppet fast duken i de røde klipsene. Stram så opp ytterduken i hvert av de fire klips-festene. Deretter barduner. Av en eller annen uforståelig grunn har BA valgt å sende med 10 plugger, riktignok av god kvalitet, mens du egentlig trenger 12. Merkelig sted å spare penger - det kan kanskje diskuteres om du egentlig trenger de siste 2 - for utspenning midt på endeveggene, men allikevel... Jeg valgte å ta med Hillebergpluggene mine - i hovedsak fordi de er noe lettere. Som det skulle framgå av bilder er det grei plass - til 1. Hvordan noen ser for seg at dette skal være et 2-manns telt er litt uklart for meg. Det finnes ikke mindre enn 12 +1 små og store lommer i innerteltet. +1 er dekslet for lufteluka rett over hodeposisjon -hvis den er lukket, dobler den fint som lomme, men hvis luka er åpen, forsvinner den muligheten. Kjempedigg med så mange lommer! Her har Hilleberg noe å lære! I tillegg finnes det hemper for tørkesnorer "overalt". Sømkvaliteter og generell finish er bra. Innerhøyden er ok, men ikke mer. litt lavt til å stå på kne på underlaget og ta av og på klær, men det går. Har ikke fått testet teltet i regnvær, så jeg skal ikke si så mye om hvordan det vil arte seg, men jeg er kanskje noe overrasket over mengden kondens på innsiden av yttertelt på morgenen når jeg skal leggge sammen teltet. På en teltkonstruksjon av denne arten, med åpne skjørt hele veien rundt, og med masse vind og luftbevegelse, hadde jeg forventet mye mindre av denslags. Innerteltet var helt tørt alle dagene. Den løse ytterduken har jo også den fordelen at jeg ka ta av duken og riste den nesten tørr før jeg pakker den ned. det er litt verre med Staikaen - det kan gjøres, men det blir mer fomlete... Ellers er det grei plass for Jetboil'en - ingen angst for å komme for nær telduken. Lite og ingen effekt av oppvarming i teltet fra matlaging, antar den varmen bare er for kråka. Jeg hadde nok ikke stastet på dette teltet på tidspunkter hvor oppvarming ble viktig - da ville jeg hatt noe med duk helt ned til bakken, tror jeg. Alt i alt har dette teltet vært i overkant av hva jeg ventet - veldig godt fornøyd! På morgenkvisten ved Lågaros Ved Ørteren Grei plass for å fyre opp en liten Jetboil Tomannstelt? Neppe! Sittehøyde med et chairkit er ok Ved Lågaros

Kort dagstur hjemmefra, til et brukbart fiskevann i Junkerdal nasjonalpark. Molta begynner å modnes. Flott fjellrøye! Ferdig sløyd var de akkurat 1 kg til sammen. Før turen søkte jeg litt her på forumet om holdbarheten til Real Turmat. Jeg endte opp med å ta med to poser kylling i urtesaus gått ut mai 2017. Jeg kjente ingen forskjell. Litt grått i fjellene, og området er kjent for å være trekkfullt, men hverken regn eller vind la en demper for turen. Heller motsatt, i og med at alle plagsomme insekter ble holdt borte.

Ble en tur fra Haugastøl og sørover til Mogen, over Ørteren, Krækkja, Halne, Rauhelleren, Lågaros før avslutning og båtreise fra Mogen. Totalt ca 80km. Bra tur for en "gubbe" på snart 60. Det ble sein start; ankom med tog til Haugastøl på ettermiddagen og brukte et par timer og vel så det på å komme meg opp på fjellet. Slo leir ved Ørteren etter omtrent 8km - der oppe blåste det relativt friskt. Var egentlig litt småsurt. tipper frisk bris - rundt 9-10 m/s. Mye nytt utstyr som skulle fungere og testes for første gang: alt fra støvler til sekk, sovepose, kokegreier, underlag og ikke minst telt. Startvekta, med tørrmat for 4 dager+, var på 15kg. Fikk plass i en Bergans Helium55 med bare bittelitte greier på utsida Litt luksusartikler ble med: Et Exped Chairkit, en Kindle Paper White og en batteribank på 20 000mah. Grunnen til siste var at jeg satset på bruk av iPhone GPS med TopoGPS app. Hadde papirkart med i backup, men hadde det aldri framme. Kunne nok ha klart meg med halvparten av batterikapasiteten. Teltet, et Big Agnes Copper Spur HV2 Expedition på 2.4kg lot seg egentlig greit sette opp i vinden - hadde prøve-montert i hagen hjemme før avreise, men der var det vindstille - på Stranda ved Ørteren var det plutselig noe annet. Resten av kvelden var nokså begivenhetsløs. Temperaturen droppet til 5 grader inne iteltet i løpet av natta, men i min nye Cumulus Panyam450 var det null problem. Veldig OK sovepose med veldig lav vekt og pakkvolum! 840gram totalt med trekk. Underlaget var et Exped Synmat HL LW på rundt halvkiloen. Sammen med stoltrekket ble det ca 1.1kg totalt. Helt konge å kunne sitte inne iteltet mens jeg styrte med mat eller bare leste på Kindlen. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før??? Dagen etter var det klart for ettappe 1 til Halne og båten Halnekongen. 13km i lettgått terreng, dog med en god del stein. Merrell-støvlene, nye av året, er lettvekts (Veier halvparten av mine Crispi Skarven) og gir ikke egentlig noe særlig støtte. Har Vibramsåler og godt grep, men er ikke mye mer enn en litt kraftig joggesko. Gikk hele turen uten antyding til gnag eller ubehag - det er slett ikke dårlig av splitter nye sko. Båtturen over Halnefjorden forløp uten dramatikk - nye 13km ventet i sørenden før dagens mål Rauhelleren ble nådd. Underveis ble det litt småjustering av rygglengde og reimer på sekken, og da satt den plutselig bra - denne sekken tåler 15kg vesentlig bedre enn min forrige "lettvekter" - en Altra50 jeg hadde som hytte-til hyttesekk. På Rauhelleren ble det camping inne på vollen og en dusj - og middag. Tidlig kveld - kjente jeg hadde gått langt. Neste morgenvar det tåke og småfuktig luft - riktig surt. Startet dagen med med fingervotter og Goretex, men varmen kom etterhvert og det ble litt mer levlig. Byttet skalljakke med Bergans Microlight, som er favoritten å gå i. Turen til Lågaros ble på over 23km og de siste 5 ble drøye, med endel opp og ned og tilslutt på vollen utafor hytta blåste det på nytt friskt. I nesten 1300 meters høyde var det bare å få opp teltet og skalke lukene. Selv i såpass frisk bris som ved Lågaros stod teltet overraskende stødig - hadde kanskje litt lave forventninger til denne type telt på forhånd, så der fikk fordommene mine seg en liten en. Lite blafring i duk, lite støy og generellt lite opplevelse av været inne i teltet. Med et innertelt som er lys grått og begge forteltene i samme duk-farge, ble inne miljøet i teltet veldig ok. Ikke noen bisarre fargeskift å slite med! Min nyinnkjøpte Jetboil Stash fungerte strålende - kjapp som fy i forhold til det jeg er vant med fra før. Med presskanne-innsats ble det ordentlig kaffe også! Men totalt har jeg altså bare brukt 14gram gass! Kunne fint nøyd meg med en 100 grams boks (som jo får plass inni Jetboil-kjelen) istedet for 230gram'eren jeg hadde med! Stash i seg selv (brenner + kjel + lokk + kaffepresse-kit) veier bare 267gram! Siste dagen kom sola - og myggen. Ble en virkelig fin dag ned forbi Gjuvsjåen og over myrene der, før siste nedstigningen til Mogen ned forbi Bergbekken. Der er det alstå noen skikkelig fine rasteplasser med små kulper å dyppe varme og slitne føtter i... På Mogen var det masse dagsturister som reiser frem og tilbake med båten fra Skinnarbu/Frøystul-sida. Business as usual og lite restriksjoner å øyne med tanke på Covid. Tilbake til Porsgrunn ble det taxi til Rjukan og deretter buss og tog den siste biten. Med det var årets (første) besøk på Hardangervidda unnagjort! Et lite lass med bilder: Ved start på Haugastøl Første camp ved Ørteren Stusset fælt på hva dette var, inntil jeg så skiltet: Flott vær andre dag over Ørteren - Hallingskarvet i bakgrunnen: Litt forbi Krækkja: Halne og Halnefjorden: På vei mot Rauhelleren strekker myrulla seg utover<: Flotatjønne og Langesjoe, rett før siste nedstigninga til Rauhelleren: Surt i vinden på Rauhelleren, men inne i kroken var det visst lunt og fint i sola Når du kommer mot Rauhelleren sørfra er det 5km igjen når du ser hytta... Brua over det som etterhvert blirt Numedalslågen i Geitvassdalen. Litt usikker på hvor langt opp den blir kalt Lågen? Ved Lågaros på omtrent 1300 moh Morgenstemning før nedpakking . Sola skulle snart bryte gjennom og det ble riktig så fin dag! Sørenden av Gjuvsjåen byr på ordentlig sandstrand! Siste nedstigning ned til Mogen. Flott rasteplass med en deilig kulp å dyppe såre tær i : Og så venter vi bare på avgang med Fjellvåken retning Frøystul og Skinnarbu.

Har og planer om å til Femundsmarka i løpet av de neste 4 ukene, og kommer til å ta utgangspunkt fra Synnervika. Har heller ingen plan om hvor man skal gå, men jeg har alt for mange plasser jeg gjerne vil til, feks Nedre Muggsjøen og det området, Revsjøen, nedover Grøtådalen, Øvre og Nedre Roasten, innom Oasen osv.. Men det blir en laaang tur om jeg skal innom alt det, så får vel begrense meg litt om det blir tur. Så da frister det nesten ikke å legge noe spesiell plan, bare sette en kurs mot bestemte vann og ta det derifra. Eneste målet er å nyte og kose seg uten stress og ta ting som det kommer Men jeg kan på det sterkeste anbefale å sjekke alle Femundsturene til @Bjarne H.S. i bloggen hans! Den er lagret som favoritt her, og kjekk å kikke på for mye flott inspirasjon. https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2020/07/femundsmarka-2020-muggavassdraget.html Youtube er også en fin kilde til inspirasjon om hvor man kan gå, ved å se andre sine turer, feks turen som Andrè Blænes hadde i fjor. Den ruta ser veldig fin ut, og man trenger jo ikke gå hele, man kan jo velge ut områder/vann på ruta. Alle episodene finner du her: https://www.youtube.com/user/anbl8535/videos

Uten å avsløre for mange detaljer, så tror jeg både skandinaver og amerikanere skal bli fornøyd med løsningen vi har kommet frem til 😉 Men må nok holde dere på pinebenken litt til før jeg røper stort mer. Nå er det jo ganske stor forskjell på liten kuling og stiv kuling. Ekspedisjonstelt for ekstrem bruk venter vi med til neste runde. Det samme gjelder superlette telt for gramjegerne. I første omgang er det telt for hvermannsen vi utvikler. Men, når det er sagt så har vi selvfølgelig testet teltene både til fjells og i vindtunnel, og kan bekrefte at kuling i utgangspunktet ikke er noe å bekymre seg over. Må nok opp i storm før det begynner å bli kritisk, men da er det nok uansett på tide å dra hjem 😉 Funfact: Den ene vindtunneltesten for én av modellene (som vi fortsatt jobber med, og som dessverre neppe blir klar til neste vår) ble avbrutt da vi bikket orkan styrke, og teltet sto fortsatt like stødig. Men da snakker vi tross alt også et ideelt oppsatt telt, med jevn vind fra én retning, så det er jo ikke direkte overførbart til den virkelige verden til fjells. Uansett artig å se!

Takhøyde og inneplass er det vi har prioritert i denne omgangen, så det kommer litt an på hvor stor bikkja di er og hvor stort selskap du har tenkt å kokkelere for. Selv er jeg 197 cm og kan fint både sove og sitte komfortabelt i teltene. Begge modellene vi lanserer neste vår er symmetriske, altså at de har inngang og fortelt på begge sider. Mvh Gear Bear

Hei. Jeg har i flere år laget tørket turmat selv og har nå beskrevet mine erfaringer på en webside til nytte for dere. Vær så god: http://lindasturmat.simplesite.com Moderator edit, ny side: https://lindasturmat.wordpress.com/ Kom gjerne med innspill i denne tråden om det er noe som mangler. Websiden er på ingen måte kommersiell og derfor håper jeg at det greit å lage litt reklame for den her.

Jeg har lest "Den første flukt over polhavet" av Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth. Boken er fra 1926 og min mann var så heldig å arve den fra farfaren sin. Luftskipet ble kjøpt i Roma. Mussolini og Norsk luftseiladsforenings formann dr. Rolf Thommessen undertegnet kjøpekontrakten. En fantastisk historie å lese!

Helt enig med det du skriver! Jeg hadde også en plan, men den ble endret litt underveis. @Bjarne H.S. skriver uvirkelig gode skildringer fra sine turer, den siste bloggen hans var artig å lese, siden jeg var i området selv. Videoene til @andré Blænes er også fantastisk bra! Selv har jeg akkurat redigert ferdig 2 av 3 episoder fra min tur der inne med packraft nå i juli, du kan jo se om det er noe inspirasjon å hente der Masse god tur til deg Kristian! Lag et fantastisk eventyr! :) Her er del, og de første dagene av min tur. https://www.youtube.com/watch?v=msZdAAnPZCg

Ikke nærmere, men ikke så veldig mye lengere heller, har man Lifjell, som ligger lett tilgjengelig om man kjører E134.. Rett før man kommer til Seljord, så kommer man til innkjøringa opp til Grimås, der oppe er det stor parkeringsplass. Går man derifra kommer fiskevannene på rad og rekke. Nede ved veien opp til Grimås er det bomvei for å komme opp. Fiskekort: https://www.inatur.no/fiske/519df5e7e4b0b8ce0590c1e0/fjellaure-pa-lifjell-i-seljord (Det er to fiskekort til på Lifjell, et mot Bø, og et mot Notodden). Man kan og kjøre til Bø og parkere på Jønnbu, og gå derifra, men jeg anbefaler Grimås. Virker som det er litt mindre trafikk på den siden av Lifjell.

Både Allak og Staika oppfyller vel alle kriteriene dine. Kuppeltelt har noe mindre "avtrykk" enn et tunneltype. Staika og Allak klarer seg vel med 3x3m, noe som jeg syns kanskje er lettere å finne enn 2x5 ... Jeg har et Staika sjøl, og det har hva jeg vil kalle et romslig innertelt til å være et tomanns og er kanskje et "ekte" tomanns? - med 140x230cm har du god plass, selv til et LW underlag pluss sekk Minuset med Staika er vekt, rundt 4kg. Allak er over halvkiloen (?) lettere, men med noe "lettere" materialbruk. Begge er jo fulle 4-sesongs.

Det enkleste er vel å adressere spørsmålet til de som vet svaret på spørsmålet, politiet.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/M1q7WK/hadde-venstre-haand-over-russergrensen-fikk-8000-i-bot

Hvorfor ikke Kaitum 2 GT? Da får du tunneltelt med rette vegger i innerteltet, og et digert fortelt. Pluss en ekstra inngang og et lite fortelt i andre enden.

Kommer litt ann på hvilken hund du har. Polarhunder eller så kalte trekk hunder kan nesten spise hva som helst. Disse hundene er vant til å få rå fisk. Min muttemix kan spise rå fisk om han er sult nok. Når han var valp gikk alt ned på høykant sulten eller ikke. Nå pleier jeg å koke fiske litt, han er helt vill etter kokt/stekt fisk.

Jeg har kjører fra Oslo. Har oftest parkert på Nordstul siden det er for å gå tur til toppen. Derfra er det et stykke opp,til fiskevann, mange høydemeter. På camp og fiske har jeg parkert ved Blestua. Der er det ikke langt opp til nærmeste vann og det er mange vann i området. Det er den lave delen av Blefjell så det er litt varmere der.

Vet ikke om det er vanlig på sekker med frontåpning, men Cerro Torre kjøpt i 2012 (vet ikke hvilken årsmodell det faktisk er) har innvendige kompresjonsstropper som gjør det vanskelig å sprenge glidelåsene om de er justert rikitg før man pakker inn fra toppen, og kan strammes inn etter innpakking fra front slik at man ikke må gå helt fotballpøbel på glidelåsen for å få lukket sekken. Thunder 70 har ikke slike stropper så på den må jeg nok være litt mer forsiktig, men det går greit for min del siden tiden med å pakke sekken så full at det tyter ut overalt og vekten passerer 26 kg er over. Er 45 og 197 høy så må tenke litt på ryggen og framtiden, så løsningen er å pakke mer minimalistisk og med litt lettere utstyr som jeg har anskaffet. Skal jeg på en mer eller mindre ren padletur kan jeg bare pakke med 45 literen i tillegg om det skulle bli nødvendig.

Hvis du kjører til Killingskaret (forbi Veggli skisenter) så er der fine parkeringsmuligheter og fiskevann en halv time sørover.

Husky jeg hadde fikk rå ørret stadig. Sik og røye noen ganger. Abbor ville hu ikke ha. Var ikke så kjempeglad i tørrfor på tur så greit å spe på med litt fisk, det var favorittmaten. Fjernet hue og involler på fisken først.

Min erfaring at du bare har dekning i nærheten av bebyggelse eller på fjelltopper. Det gjelder både Telenor og Telia (ICE har jeg ikke erfaring med). På topper er du avhengig av sikt til nærmeste "TV-mast", mot vest enten Brossviksåta eller Gleinefjellet, eller mot nordsida av Sognefjorden i nord. Å streame lydbøker/musikk mens man går er bare å glemme med mindre du skal gå nede i dalfører med bebyggelse (og selv der er dekningen sterkt varierende).

Oj. Telt nissen..... Det er mange snille barn her på forumet. 🎅

1. Motsatsten til aktivt fiske er ikke ståsnøre, men statisk fiske. Noe man bedrinver om man parkerer agn og stang 2. Med mindre du poster de aktuelle fiskereglene så er resten sysnsing fra alle... 3. Oppsynet er normalt drillet i de forskjellige reglene for vassdraget og er dermed de beste til å tolke de aktuelle reglene. Når man er tatt med buksa nede i å ikke ha gjort godt nok grunnarbeid er det dårlig kotyme å spille krenket i diverse nettfora for å hente støtte...

Når barna spør om jeg kan lage posjonspakker så de kan plukke det de selv vil til tur, da blir mor glad. Så i dag hadde jeg mye ledig tid og kunne kose meg med dette. Skal gjøre dette med mye forskjellig i ledige stunder. Vi skal ikke på noen langtur, men ideen var så hyggelig at jeg tok utfordringen tvert. Måleenhetene er med ting vi alltid har med oss slik som f.eks spork og kopp, derfor disse litt rare enhetene. Kanskje det var et lite sommertips til andre også.

Lovende lesning. Jeg har tre dagers bruk av mine så langt, og håper de vil holde lenge!

Enkelte klokker, bl. a. Garmin Fenix, kan fås med metall-, lær- eller stoffreimer også. Jeg vet ikke om det hjelper noe? Jeg bruker alltid analogt kart og kompass på lengre turer (ja, jeg er av den gammeldagse typen) og bruker Garmin Fenix 3 som supplement til dette. Jeg henter ut UTM-koordinater for å finne ut hvor jeg er hvis jeg er på villspor, jeg bruker det digitale kompasset for å passe på marsjretningen sånn røfflig, jeg bruker høydemåler/barometer som jeg kalibrerer på kjente punkter for å se hvor høyt jeg er i terrenget, og så bruker jeg estimatet for tilbakelagt distanse fra skrittelleren. I tillegg lagrer jeg ofte et veipunkt ved hver leirplass. De nyere modellene av Fenix har vel mulighet for å legge inn kart også, men jeg vet ikke om dette fungerer godt i praksis. I fjor byttet jeg ut den teite Spot-enheten min med en Garmin Inreach Mini, og den har omtrent samme GPS-funksjonalitet som Fenix. Denne har jeg nå alltid med på lengre overnattingsturer i fjellet, så da har jeg et alternativ til Fenix ved behov. Så denne vil jeg absolutt anbefale, hvis du er av den minimalistiske typen. Og så har man jo selvfølgelig mulighet for å sende meldinger over satellittnettverket også, med eget abonnement. Både Fenix og Inreach Mini har innebygd batteri og kan lades med USB, noe jeg ser på som en stor fordel. Jeg har alltid med en batteripakke jeg kan lade all elektronikk med. Ellers bruker jeg bare iPhone med NaVida-appen mesteparten av tiden, og det fungerer veldig godt. Man kan laste ned offline topo-kart på forhånd, og det er også mulig å bytte til flyfoto hvis man har dekning. Ulempen er selvfølgelig at det blir veldig knotete på vinterstid, med ansiktet pakket inn i lue og buff slik at ansiktsgjenkjenningen ikke fungerer og man må stå å knote med pinkoder med tjukke votter på hendene på en klissblaut touch-skjerm.

Ang batterier NM och alkaliska har de flesta NM 1.2v och Alkaliska 1.5v detta borde ha väldigt stor betydelse Vad handhållna GPS kräver vet jag ej men prova i olika pannlampor eller ficklampor så ser ni en mkt stor skillnad i ljus. Sedan faller NM spänning fortare i kyla medan Alkaliska håller bättre. Litsium klarar kyla bättre men tex kamera batteri har man gärna ett i reserv i innerfickan på vintern. Olika märken på batterier har även stor betydelse tex har panasonic jämn hög kvallitet och de som har gallrats ut i produktionen av märkesbatterier säljs under andra varumärken. Tex köpt pirat till min system kamera och efter några år med jämn anv av orginal och pirat litsium så laddas pirat ut mkt snabbare vid lagring. Jag hade alkaliska batterier till min ficklampa nu på vinter turen,det har jag aldrig hemma. Ang täckning på mobil så försvann den helt bara några km in på högfjället i norra dalarna i SV bakom ett berg och skulle aldrig förlita mig enbart på den men,handhållna bra GPS har ju satelit navigering på olika typer och betydligt större och bättre inbyggda antenner än på telefoner

Jeg får til poteter! Skjærer de i 3mm tynne skiver på mandolin, i kokende vann i 7 minutter og så i dehydratoren til de er knusktørre. Fungerer bra i vanlig tørka rett som karbohydrat, men også til frokst som hashbrowns (rehydrerer med å ha på kokende vann, lar stå i 20 minutter. Heller av vannet som er til overs og steker på panna sammen med feks spekepølse). Edit: Kan legge til at jeg først forsøkte å grovraspe potet, forkoke den og så tørke. Det ble en seig ubrukelig masse som tok 16 timer å tørke og den smakte surt.

Hva som ikke fungerer! Prøvde meg på poteter, men det ble noe seige greier. Ellers hadde jeg både sopp og eggepulver som var minst 2 år gamle. Spiste dem i fjor, og i år er jeg ett år eldre

Dersom det er interssent kan du se på en gammel side jeg hadde om emnet i 2017. Mat på tur: "Å - det smakte bra"

Jeg vet at når man har sett seg ut en kniv skal det mye gjøres å endre syn, da er beste alternativet å kjøpe to 🤣 Men til matlaging, rensing av fisk, kutte kjøtt eller grønnsaker bruker jeg faktisk Mora Kansbol.... Denne er etter min mening helt overlegen alt annet jeg har til nettopp slikt brukt. Jeg har forelsket meg helt i små øks og liten kniv sammen med øks.