Vinnerliste

Gå og ta dere en skolebolle altså! 😁 Håper ikke hvermansen får med seg alle diskusjonene vi "friluftsfolk" har her inne. 🤣 Selv om jeg digger fjelltopper, sjelden gidder å vente på at fisken skal bite, og etter siste opptelling har flere telt en det et dager i uka, så var den mest inspirerende personen jeg møtte i Jotunheimen i 2017 en som til da hadde bodd 3 uker under en biltemapresenning, og skulle fortsette å bo der/slik en god stund til, uten å ha gått opp på noen av de nærliggende høye toppene. Møt personen, ikke utstyret. Noen er toppløpere, andre bygger leir og koser seg, fellesnevneren er at man er ute i naturen og koser seg. Min fullstendig ubegrunnede påstand er at vi som bedriver virtuelt friluftsliv her inne på forumet er mer fordømmende rundt dette en hvermansen som går på tur i marka i olabukse og joggesko. Forøvrig underholdende å lese innleggene her, kjør på videre. Bare ikke la media finne ut hvor rare vi er som frekventerer forumet her. 😂

Ennå klarer jeg 21 kg, men det holder. Har lenge tenkt (ca 10 år) på en slik stol, men det blir 800 gram til å bære. Men kommer jeg opp til Holken, trenger jeg ingen stol.

Folk som flyr på ski på fjellet er snålinger og Helsport er noe møkk! Og jeg fordømmer ingen!!

Noen turer er lettere enn andre. Vekt på sekken, valg av sko, valg av rute og lengde på turen spiller mye inn. Men jeg tror at god fysikk er undervurdert/glemt. Trene litt utholdenhet og styrke gjør sekken og turen din bra mye lettere, billig er det også

Selvfølgelig trenger man 3-4 telt av den beste kvaliteten, det samme gjelder alt annet utstyr også. Har du ikke råd til dette er du pent nødt til å bedrive friluftslivet innenfor tujahekken i hagen. Oppe på fjellet må du regne med at folk spør hvor mye utstyret veier og ikke minst koster. Er ikke "The big Three" under 3 kilo blir du bedt om å snu!

I endel miljøer så har jo topper og høydemeter blitt snobberi også! Nesten konkuranse om hvem som har gått flest topper o.l. Men greit for min del da det blir færre å snuble over i skogen

Det er berre å gå i boden å ta ei opptelling i kroner og øre, så tenkjer eg dei fleste får behov for å ringe forsikringsselskapet og høyne innnbuforsikringa. Litt satt på spissen, men ikkje heilt fjernt heller.

Sitter du for mye på ræva vokser den også

Men her har du problemet igjen med at mange føler de ikke har råd til å bruke fjellet, eller godt nok utstyr til å komme seg ut å nyte naturen. Det er blitt et sinnsykt utstyrshysteri/horeri i fjellet, på sjøen (padling) i marka og i boden hjemme. Alt som veier minst koster dobbelt så mye. Å hvis man begynner å legge sammen hva en 50 til 80 liter sekk koster fullpakket for 3 - 4 dager i fjellet med telting. Ja da kan man bli mørkeredd

Huff då....eg tenkjer at det kanskje må vere meir enn nok med den flyginga dei skal gjere mtp aktivitet knytt til kraft, om ikkje dei skal drive med alt mogleg anna også. For den som har vore i området Eidfjord og Simadal, veit ein jo at terrenget og geografien er slik at om der flyg eit helikpter "sleppe ein ikkje unna" på nokon måte. Simadalen er relativt smal med bratte fjellsider på 1000 m, i botnen går han opp til Rembesdalsskåkji og Jøkulen. Ser føre meg at mykje lufttrafikk her vil øydelegge for mykje av idyllen som erpå vestsida av jøkulen. Kva han grunneigaren føler går han i næringa engasjerar meg kanskje ikkje mest, men at folk som har kjøpt hytter får helidur tredd nedover øyra, likeins me andre på bre/fot/skitur i dett fantastiske landskapet. Eg ynskte meg at selskapet i staden for å tenkje at dei kunne legge til turistflyging til basisaktivitet, tenkte "me skal prøve å begrense oss og planlegge så godt me greier for å ikkje generere fleire flygingar enn nadusynt".

Først vil jeg bare si at jeg idag har prøvd å trykke på de 2 linkene jeg har lagd i innleggene ovenfor. De fungerer ikke og jeg får feilmelding og feilkode. Jeg har i løpet av dagen forgjeves prøvd å lage en link som fungerer uten å lykkes. Så folkens; Ha overbærenhet med en gammel sjel. Men så til det dette innlegget egentlig skal handle om. Her kommer: Dag 3. Tirsdag 27 juni og det er knallvær nå på morgenen. Det var det derimot ikke i natt da jeg våknet et par ganger av regnets lette tromming på duken. Men i godværet nå, blir det skikkelig frokost ute på gresset. Soveposen som har fått luftet seg under frokosten pakkes og teltet rives og alt lempes på sykkelen. På med solkrem, hjelm og briller og så er dagen igang. Sykler rolig gjennom et ganske morgenstille Hokksund og krysser E134. Slår så inn på Semsveien som senere blir FV73, Kongsbergveien. Ikke den helt store wow-faktor, men fin avslappende sykling uten mye trafikk. Noe bebyggelse, men mest dyrka mark fram mot Darbu. Her var opprinnelig plan og ta av opp FV72 og følge Gamle Kongsbergvei mot Lurdalen. Jeg slår faktisk også inn på veien og kommer litt opp i bakken før jeg husker tipsene fra gårsdagen. Han hadde syklet fra Kongsberg over Lurdalen og hjem til Drammen for et par dager siden. Det var mye veiearbeid og pukk og helt uegnet for smale dekk mente han og anbefalte heller å følge FV286 mot Skollenborg. Jeg snur sykkelen, seiler ned igjen og fortsetter videre fram og slår inn på FV286 som anbefalt. Veien er fortsatt lettsyklet med lite trafikk selv om det endrer seg noe når jeg kommer til FV40. Nå har jeg ikke har langt igjen til Skollenborg. Her tar jeg en rask stopp og kjøper skolebolle og cola som jeg tar med videre da jeg ikke finner noen benk og sitte på. Holder til høyre ut fra butikken og er igjen inne på fin sykkelvei. Lenger fram ligger Kongsberg gravlund og siden den ligger helt inntil veien svinger jeg innom for å fylle vannflaskene. Rett ved springen står benken fint plassert under skyggefulle trekroner. Her blir det pause med skolebolle og cola som virkelig er digg på en solrik dag som denne. Fortsetter gang og sykkelveien mot Kongsberg men etter en stund ser det ut som den bare stopper. Jeg har vært med på dette mange ganger før og det er fryktelig irriterende. Du drar godtroende inn på det som skiltes gang og sykkelvei, glad for å slippe unna trafikken. Noen ganger har du flaks ved at den avsluttes så du lett kommer ut i veibanen igjen. Men andre ganger, faktisk ganske ofte stopper den og du må krysse dype grøfter for å komme ut på veien igjen. Atter andre ganger stopper den bare ved det siste huset, i et skogholt, eller et jorde og da er det bare å snu. Det er ikke sikkert at det var tilfelle her og nå, men jeg roter meg uansett opp i et boligfelt i skråningen på høyre side av veien. Jeg holder imidlertid retningen og finner etterhvert skilt som viser gang og sykkelvei. Det er veldig kupert og tungt, men jeg kommer meg omsider dit jeg vil. Ned til elva og parkområdet i sentrum av Kongsberg. Her er det en stor gresslette langs elva, med benker og bord og flott utsikt til fossen. Det er også parkeringsplass bl.a. for matbutikken som ligger like inntil. En stadig strøm av biler og folk og det er mye å se på. En jordbærselger har rigget opp bord og parasoll mot sola og det ser ut som salget går bra. Kanskje jeg skal kjøpe en kurv? Gjøre som noen andre her og kose meg med sommerens bær på disse steinblokkene som danner bord og stoler. Det er ikke lenge siden jeg spiste, men jeg bestemmer meg for en skikkelig lunsj og rigger meg til med primus, mat og kaffe. Jeg trives på tur alene, men det er innimellom helt greit å ha litt folk rundt seg. Jeg spiser og koser meg til lyden fra fossen, måkeskrik, kvakkende ender og tynne spede pip fra spurv og pilfink. Her er nok fuglene vant til å bli foret for de er skikkelig innpåslitne og tigger uhemmet. Tiden går fort og jeg har sikkert vært her et par timer tid alt. Jeg skal videre nordover, opp Numedalen og pakker sammen. Leter etter solkremen, men finner den ikke. I dette fine været må jeg smøre meg, opptil flere ganger om dagen. Jeg låser sykkelen og går til butikken i håp om å finne en liten pakkvennlig solkrem maken til den jeg hadde. Men nei, den minste jeg finner er nesten på størrelse med ei brusflaske og det har jeg egentlig ikke plass til. Jeg resignerer, betaler og går. Tilbake ved sykkelen smøres armer og ben, tjukt lag, jeg sparer ikke. Må le litt av meg selv. Det hjelper jo ikke at innholdet minker når flaska fortsatt er like stor. Smøreprosessen har gjort flaska glatt og den smetter ut av hendene et par ganger i forsøket på å lirke den inn i en allerede lettsprengt sykkelveske. Det blir ikke mange tråkk før jeg igjen må av og trille opp en bratt kort bakke. Jeg kommer opp der elva stuper utfor og blir til Nybrufoss. Akkurat samme fossen som jeg har sittet og sett på nedenfra. Nå ser jeg den ovenfra. Ser ikke fullt så mektig ut herfra, men mer flott egentlig. Her på oversiden er det også fin gruslagt vei langs elvekanten og jeg følger den så lenge jeg kan. Etterhvert ledes jeg inn på FV88, til å begynne med bebyggelse, men snart mindre og mindre. Veien er flat og fin og nesten helt uten biler siden de aller fleste bruker FV40 på andre siden av Lågen. Hele dette strekket fra Kongsberg og gjennom Bevergrenda til Svene får et stort plusstegn i kartet mitt. Ved Svene hvor jeg møter FV40 vurderes veivalget videre. Jeg har egentlig lagt opp til å bruke FV98, Vestsidevegen, men trafikken her på 40 viser seg å være mindre enn jeg trodde, så da blir det den. Det er så fint å sykle her. Fin natur og mye å se på. Været er strålende og jeg i perlehumør, mye takket være veiens beskaffenhet. Tidvis kan jeg se skinnegangen på nedlagte Numedalsbanen. Tenk hvilken fin sykkelvei det kunne vært. Mener å huske at det er noe dressingreier på Veggli og nordover, men tenk og komme helt til Veggli uten bakker da. Det hadde vært noe. Et par minutter hjemmefra kan jeg benytte en slik tidligere banestrekning. Deler av traseen etter den smalsporede banen kalt Tertitten er idag gang og sykkelvei. Den benyttes til tur og trening av folk til fots, på sykkel, eller rulleski. Den binder de små lokale tettstedene sammen på en trafikksikker måte og er skolevei og transportetappe for unge og eldre. Ja ja, RV40 idag med lite trafikk er slett ikke noe dårlig alternativ i dag. Lampeland når jeg etter kort tid og syns det er for tidlig med pause så jeg tråkker på. Veien fortsetter å overraske meg positivt med lite trafikk, lettsyklet og pene omgivelser. Kommer til skiltet som forteller at jeg er på Flesberg. Nå fristes jeg av en rask matbit og ved butikken stopper jeg og kjøper 2 boller og 1 sjokomelk. Det er helt utrolig hvor mye jeg spiser på tur. Dagens andre lunsjpause blir her på benken utenfor butikken. Det er godt at veien videre byr på lite trafikk. Her er det nemlig lett å henfalle til egne tanker i pur glede over disse vakre omgivelsene. Det er alt slutten av juni, men gresset har fortsatt denne friske grønnfargen. Trærne har selvfølgelig forlengst pyntet seg i grønt og markblomster titter fram her og der. Sommeren føles ennå ung. Jeg i knallhumør og lys til sinns. Litt sønnafor Rollag blir det nok en pause når jeg får se koselige Numedal kro. Jeg er ikke spesielt sulten, men kjenner at jeg bare vil stoppe litt. Kjøper en is og tar den på benken ute i sola. Det er noen bakdeler med å være alene på tur, men det er også fordeler. Den av fordelene jeg syns mest om, er at det sjelden er uenighet om avgjørelser som tas i løpet av dagen. Som nå, da det egentlig ikke er noen grunn for å stoppe. Jeg hadde bare lyst og det var 100% oppslutning om forslaget. Etter å ha fylt flaskene fortsetter jeg tråkkingen oppover dalen. Vel, oppover er vel å ta i, for oppover i betydning av bakker stemmer slettes ikke. Nei her koser jeg meg på sykkelvennlig vei med fine glimt av gårdsbruk og Numedalslågen. Det hele flott innrammet av grønne åser på begge sider. Passerer Veggli og straks etter krysses elva når FV40 leder meg over til andre siden av Lågen. Det blir variasjon av sånt og mer trenger jeg ikke. Etterhvert blir det litt mer kupert uten å være bratt så syklingen går fortsatt som en drøm. Jeg krysser elva Vergja som straks nedenfor renner ut i Kravikfjorden som Lågen her breier seg ut til. Det er så flott å sykle her og elva har blitt stor som et vann og det er høye åser på begge sider. Litt senere blir det en liten sjokoladepause i veikanten mens jeg titter ut over Frygnefjorden som er like fin. Det er fortsatt fint vær og ikke noe problem med kreftene, men jeg har likevel tatt sikte på en overnatting litt lengre fram. Har bestemt meg for ikke å pushe for hardt nå i starten av turen. Der Frygnefjorden går over i Norefjorden ligger Norefjord Camping og her ruller jeg inn, eller rettere sagt ned. For denne innkjøringen er skikkelig bratt. Jeg har brukt denne campingen ved et par anledninger tidligere, men da har jeg hatt med meg campingvogn. I likhet med andre mindre campingplasser er heller ikke denne betjent hele tiden. Jeg vurderer å sette opp teltet nede ved vannkanten, men velger en hytte i stedet. Ledige hytter har nøkkel i døra så her er det bare å velge en som passer. Etter å ha installert meg rusler jeg opp til Numedal kro og en fristende Take away blir med tilbake. Etter mat blir det kartlesing og en kaffidråpe. Om jeg har hatt lett sykling hittil skal det endre seg i morgen skjønner jeg. Ja ja, det er jo ikke før i morgen. Vurderer en snartur over brua og til Nore stavkirke som ikke ligger så langt herfra. Det er en vakker trekirke fra 1100 - 1200 tallet og vel verdt et besøk. Siden jeg har sett den før velger jeg heller å skylle opp noe svett sykkeltøy. Setter panelovnen på 2 og regner med at det tørker over natten. Litt utpå kvelden kommer kassereren og jeg er fornøyd med å betale 100,- kroner mer for denne hytta enn jeg betalte for gårsdagens teltplass. Jeg får også en oppdatert værmelding for morgendagen og det ser lovende ut. I dagboka noterer jeg en snitthastighet på 16,51 noe som bekrefter dagens lette etappe og følelsen av en meget behagelig dag på sykkelen. Etter en liten kveldstur ut på brua venter køya. Fortsettelse følger...

Det trur eg også, om ikkje fordømmande har me i alle fall mykje meiningar om andre sitt friluftsliv

Ja, men uenig skal du få lov å være Men det er ikke dermed sagt at du har rett Telt må man ofte kjøpe etter behov og ikke etter hvilke som er rimeligst, sekk bør man kjøpe etter hva som passer ryggen sin og er store individuelle forskjeller, men behøver ikke koste skjorte, det er jeg enig i. Soveposer er stort sett rimelig (3 sesongs) men så skal du ha ull undertøy, skalljakke, regnbukse/skallbukse, koke muligheter, kart, kompass, proviant, lys, hodelykt, førstehjelps utstyr osv osv... sekken er full av remedier som koster litt hele veien. Å hvis man ser på moten som er tatt seg opp i marka, så blir det fort dyrt. Veldig mange blir dessverre veldig påvirket av hva en "må ha".. for ikke å snakke om klærne man "må ha" på kroppen. Så å si at det ikke blir dyrt for veldig mange, blir i mine øyner helt feil

Noe annet.. . jeg har lagt merke til at ganske mange turvandrere er lite fokusert på hvor fort de går. De går for fort i starten for da kjenner de seg uthvilt. De går for fort i motbakker fordi de synes de må "holde farten oppe" og sist men ikke minst, enkelte har et ustrukturert forhold til pauser. Tror mange ville kunne bære mer og gå lenger hvis de planla dagen litt bedre og var seg litt mer bevisst behovet for restitusjon. Eller rettere sagt, hvordan de skal gjøre behovet for restitusjon minst mulig.

Helsport SL brukes mye her når jeg skal bære for meg og kidsa i sommerhalvåret. Intet negativt å si om Helsports SL telt herfra forresten. (Da kun ut fra erfaring med Fjellheimen Camp SL.) Går jeg på tur alene så blir vekten på sekken nesten uansett lavere enn når jeg bærer mye av utstyret for 3 pers, og telt velges på de turene ut fra helt andre prioriteringer en vekt. Et telt på f.eks 3,5 kg tar jeg gjerne med på fottur, men telt velges ut fra type tur og forhold. Pakkevolum på telt, liggeunderlag og sovepose synes jeg er like interessant. (hilsen en som helst vil ha allt inni sekken.)

med mine str. 48 vurderte jeg lenge svømming

Når me tek til å snakke om "opprivande tråder" om telt føler eg at me har myst litt relativitet 😂

Her er jeg helt uenig. For mengden, og da tenker jeg på de som ikke er ofte ute samt nye til naturen, trenger å bli opplyst for å kunne ta "rett" valg for seg selv. Jo mer kunnskap du har, jo bedre blir resultatet ut fra "dine" kriterier. Så blir mengden opplyst om å tenke på vekt tror jeg vi vil få flere ut pga lettere sekker/mindre stress. Tror ikke noen er uenige i at et stort familietelt stappet med alt mulig av duppedingser hadde vært fint å ha på fjellet, bare de slipper å bære det selv.

Som en kompis pleier å si: "Det lukter verre enn det smaker".

En skikkelig langtur med mye stigning. Fra "hylla" over Mølla - foto Petter og Hilde Bloch Johnsen Edvin var klar. Været var greit. Turmål var greit, men spørsmålet var om jeg var klar. Klar for en langtur. Fra mølla ved Mogan til Puerto Rico. En tur Edvin regnet med ville ta omtrent 6 timer - uten pausene. Nå er lengden på turen i sammenheng med et kne som ikke oppfører seg som det bør, bare en ting. Noe annet er bakken opp fra mølla, og ikke minst "hylla" bortover mot brinken. Smal sti, er en ting. Smal sti og stup til høyre, noe helt annet. For oss med et snev av høydeskrekk. Jeg sa i utgangspunktet at jeg ville stå over. Så kom Alf og spurte om å få være med. I tillegg ville min yngste bror og Hilde slå følge. Det ble vanskelig å bakke ut... Øverst i pinjeskogen - foto Petter og Hilde Bloch Johnsen En annen sak er jo at om jeg sier stopp nå, har jeg høyst sannsynlig gått denne turen for siste gang - forrige gang vi var her nede. Det ble en urolig natt - tanken på om kneet ville holde, og hvordan det ville gå op bakken og over "hylla" gjorde sitt. Vi var tre stykke som startet fra hotellet - Alf, nytt hyggelig bekjentskap, Edvin, turleder og kjentmann, og - meg. Yngste bror, Petter og Hilde ville møte oss ved mølla. Vi tok buss rundt 9 fra Puerto Rico og nådde bussen til Mogan 09:40 med god margin. Bakken opp fra mølla, ovenfra - foto Petter og Hilde Bloch Johnsen Petter og Hilde ventet på oss, og hadde alt startet på bakken. 700 høydemeter omtrent rett opp. Uavhengig av høydeskrekk, så er det en imponerende bakke. Ovenfra virker det stupbratt, og nedenfra omtrent umulig å komme opp. Stien gå likevel rimelig greit oppover, og det er bare noen små felter med løs grus som må forseret - oppover. Hylla er noe helt annet. Smal sti (nå ja - omtrent en meter bred) langs fjellveggen med stup på andre siden. Helt greit for de fleste, men for egen del var jeg glad for omtrent å tråkke på skoa til Petter. Oppe, går det fortsatt oppover, men betydelig mindre bratt enn i bakken. Stien går opp til om trent 1000moh rett før "To rom og kjøkken". Landskapet er først litt øde med bare noen busker, men jo nærmere To rom og Kjøkken du kommer jo mer pinjer blir det. Ved "to rom og kjøkken" begynner pinjeskogen. Et lite stykke nedenfor "to rom og kjøkken" deler stien seg. Vi, det vil si Edvin, Alf og jeg ville nedover mot Cortadores, men Petter og Hilde ville til Tauro. På vei mot "To rom og kjøkken" - foto Petter og Hilde Bloch Johnsen I følge Petter er stien ned til Tauro helt grei. Den gå litt opp og ned 5-6 kilometer før den går over i traktorvei som følges helt ned til Tauro Grill. 20 kilometer totalt fra Mølla. Det var tid for en liten pause, og en liten oppsummering. Bakken opp hadde tatt omtrent en time - videre til "To rom og kjøkken" en ny time. Vi lå godt ann i forhold til oppsatt skjema. Og fra "To rom og kjøkken" går veien videre på godt opparbeidet sti gjennom pinjeskog. Utsikten ut over mot Tauro og de andre smådalene, er imponerende, og bare det er belønning god nok for å ta denne turen. Med bare tre i følge ble det lite stopp og få pauser. Noen små pauser, bare for å beundre utsikten, som er skikkelig fin, hadde vi likevel. I bakken - foto Petter og Hilde Bloch Johnsen Oppe i høyden hadde vi lett regn. Det ga seg etter hvert, og sola tittet gjennom. Nedover, inne i skogen ble det derfor så pass varmt at jakken måtte av. Ute av skogen ved Cortadores kunne vi se den stor pinjen og veien. Vi skulle følge denne noen kilometer nedover mor Norskeplassen. Det hadde blåst opp. Vi fikk skikkelig medvind nedover, og kilometrene trillet unna. Ved "dusjen" sa vi farvel til veien og fulgte et tråkk et stykke. Det gikk imidlertid snart over i traktorvei, og ved "Karpedammen" var vi tilbake på veien, som vi fulgte til Norskeplassen. Som lå helt øde da vi kom. Ikke en kjeft. Vi satte oss ned og tok en skikkelig pause. Det kjentes godt å sitte ned etter 22 kilometer og nesten 5 timer på beina. I god fart. hylla - foto Hilde Bloch Johnsen De siste 3 kilometrene til Natural Park, var ikke udelt behagelige. Stive bein, vonde føtter og en bratt bakke ned er ingen god kombinasjon. Men ned kom vi alle tre. Til og med i godt humør... Det hadde vært en skikkelig fin tur. Bakken opp er jo en opplevelse, og naturen oppe i pinjeskogen bør folk få med seg - minst en gang. Når også det lange strekket fra Cortadores til Norskeplassen går unna i god fart (og i godt humør) ble det hele en skikkelig godtur. Totalt ble det 25 respektable kilometer på litt over fem en halv time med omtrent 1000 høydemeter. Godkjent på alle måter. Les hele artikkelen

Det blir spennende å følge utviklingen i denne saken - Statkraft - er ikke det eid av oss? https://www.nrk.no/hordaland/siren-kan-fa-helikoptertrafikk-over-hyttetaket-hundre-gongar-i-veka-1.13903278 Jeg syns for øvrig at grunneier sitter i glasshus når han sitter på en snøscooter i reportasjen. Da sier man at egenprodusert støy er greit, mens andres støy vil "rasere idyllen". Det er bare en observasjon..

<offtopic> moro med alt man legger igjen av spor etter seg https://www.nrk.no/urix/slik-roper-soldater-fra-norge_-danmark-og-usa-hvem-de-er-og-hvor-de-trener-i-krigssoner-1.13891513 Dette er jo en måte å benytte dataene på fra en slik tjeneste. Gleder meg til forsikringsbransjen begynner å benytte dataene fra wearables. Noen som har et tips på en helt grei klokke som viser tid og dato, men uten sensorer

Hva med å opprette en gruppe i Garmin connect som heter Fjellforum. Da vil du kunne se sporene til de som er medlem og lage ditt eget spor fra den ruten som du ser på. Ikke prøvd selv, men ser det skal være mulig.

Tror du muligens tolker Strava litt feil.... Det er egentelig ikke en app for slik bruk - altså å laste ned/finne GPX spor som du eventuelt bruker til å laste inn på Fenix klokka? Du kan absolutt gjøre det men det er ikke noe utstrakt utvalg av fottur spor inne på strava.... Strava er mer en app hvor du kan få masse artig statistikk og sammenligne data fra aktivitetene dine. Er vel det som er hovedfokus i strava. Altså litt mer prestasjon/trenings innrettet.

Nei kurant måte det også Jeg velger det som er mest riktig på Garmin, også korrigerer jeg (ofte) til løping på Strava. Skal sies jeg løper en del også. Ved løping behøver man ikke opprette segmenter om det er kun sine egne tider man vil sammenligne Edit: skrivefeil

Du kan ordne dette selv. Når du først har logget den første hiking turen så kan du etterpå definere nye segmenter i strava for den turen. Neste gang du hiker samme turen så får du sammenligninger og statistikk. Strava skjønner automatisk at det er segmenter tilgjengelig for akkurat den aktiviteten. Samme gjelder ski eller andre aktiviteter.

Joda, all aktivitet logges. Segmenter er strekninger hvor tiden sammenlignes med andre, og man får en slags resultattavle. Dette er strekninger som "noen" har definert. Denstørste ulempen med å velge hiking/gåing fremfor løping (synes jeg) er at man ikke får sammenlignet sine egne turer opp mot hverandre. Om man velger løping så vil du enkelt kunne sammenligne egne tider på samme strekninger (med samme start/stopp-sted).

Er nok noen som har glemt å fornye et sertifikat der ja. Om det er noen som tenker å handle Hilleberg i stedet nå, så er det samme greia der så man får vente..

For ikke å snakke om hvis man er godt trent og går med lettere opp-pakkning Ser man på ekstrem-vandrere som Andrew Skurka og folk som går lange vandringer i USA så er jo mange av disse svært opptatt av vekt. Man kommer jo ikke utenom at man da kommer lengre med mindre energi bruk, har mer overskudd når dagen er over og er mindre utsatt for slitasjeskader ol. Om sekken veier ti eller tjue kilo kan være forskjellen på en bra og en dårlig turopplevelse på lengre vandringer.

Skal prøve "å krype til korset" så smidig som mulig. Så litt nærmere på begge nå, og selv om de begge fungerer, er det ikke tvil om at chainsen er av bedre kvalitet. Spesielt gjelder det kvaliteten/tykkelsen på stålet. Hvis dere skal ha best kvalitet, velg chainsen! Skal man bare ha gode + rimelige brodder, kan man kjøpe fra aliexpress. Det viktigste er jo likevel å holde seg på beina

Er mange som registrerer hikingturer som løpeturer også med dertil segmenter. Forøvrig er jo heatmap en stilig funksjon: https://labs.strava.com/heatmap

Jeg bruker strava og garmin. Problemet med strava er at den egentlig bare har løping eller sykling som aktivitet. Så lenge du logger på garmin som en av disse så får du segment matcher osv i strava. Hvis du hiker et joggesegment så vil du måtte lage et segment av det selv. Du kan heller ikke søke på segmenter som ikke er registrert som løping eller sykling. Men på mange av de faste rutene mine så har jeg opparbeidet en god porsjon med egne segmenter. Samme gjelder ski, men her er det ofte allerede lagrede segmenter...

Her er jeg ikke helt uenig! At det koster er vel ingen uenige om. Men at det skal koste så mye mer for å få vekten ned synes jeg er tull. Forøvrig så trengs jakke bukse osv uansett. Og har en vekt i bakhode når en handler så kan en få ned vekten på dette også uten å være nødt til å kjøpe nytt fra Norrøna. Forøvrig så synes jeg @Mareng har en fin tilnærming til utstyr; multifunksjon!

Kanskje dette er utgangspunktet for teorien? Det var en jente som skulle ha litt greie på slikt som fortalte om viktigheten av dette sist gang jeg diskuterte dette med noen. Det var flere tilstede som var enig med henne. Men, tenkte jeg, i vind og kulde ville hun jo miste varme hver gang hun skulle kvitte seg med noe. Jeg må innrømme at jeg nesten misstenkte at ideen var skapt av noen turledere som syntes dette var litt interessant

Ikke hvis de likevel ryker langt vekk fra sivilisasjonens trygge veier Hehe. Ikke så sikker på det med geografi. Forskjellen er bare at skikkelige spesifikasjoner, toleranser, kvalitetskontroll ikke er oppgitt på de billige. Snowline (chainsen) holder til på denne adressen: 3-8, Yanggyo 6-gil, Oseong-myeon, Pyeongtaek-si, Gyeonggi-do, Korea Umulig å se hvor de er produsert... ganske sannsynlig er det at det er de samme underbetalte produksjonsmedarbeidere som lager begge to

Fordelen med Chainsen er at man er litt mer sikker på hva man får. Det finnes seriøse tester, og de er mer spesifikke på tekniske data - stål er SS 304, 420J2 (et halvgreit stål til kniver), gummien er en elastomer som er testet ned til -60°C. Og det er backet opp av europeisk importør og norsk forbrukerkjøpslov. Chainsen er på den annen side langt fra rimelig. Det svært rimelige Aliexpress-alternativet kan meget vel være like bra. Om det nå likevel ikke skulle være det, kan det bli dyrt å finne ut akkurat det når man har trasket langt vekk fra sivilisasjonens trygge veier. Hadde jeg vært sikker, hadde jeg selvsagt ville spart penger - men siden jeg ikke er sikker, anser jeg de ekstra hundrelappene som vel anvendt

Siden du kanskje ikke husket helt så hadde vi jo en opprivende tråd for en tid tilbake hvor Helsport SL fikk gjennomgå. Det var jo ikke ment som noe kritikk til deg, for all del, men jeg ble "redd" noen skulle gjenåpne tråden igjen bare på grunn av spørsmålet ditt. Det var ment som litt svart humor, men jeg bomma vell lit da. Hvordan går det med kneet forresten?

Hvis man blir kald nok sjelver man jo for å produsere varme. Dette kan sikkert øke forbrenningen betydelig. Og produksjonen av brunt fett trodde jeg hadde en ganske begrenset effekt. Men når det gjelder dobesøk, alt som befinner seg inne i kroppen holder kroppstemperatur. Det er allt varmet opp. Det som har betydning for avkjøling, i tillegg til isolasjonen selvsagt, er kroppens utvendig overflate i forhold til varmeproduksjonen i kroppen. Men om kroppens volum øker med en prosent eller noe slikt så vil vel dette bare øke overflateareale helt mikroskopisk?

Dette var ikke bra Tom? Jeg hater ikke Helsport. Har handlet der helt siden det het Helliksen sport. var for øvrig på omvisning i fabrikken i 1976. Mulig at da het byen ennå Trondhjem?

Hvis du fryser øker selvsagt forbrenningen. Men det er jo fullt mulig å være ute i kulde uten å fryse - det er to forskjellige ting. Sitat fra denne artikkelen: https://www.nrk.no/livsstil/lavere-innetemperatur-bra-for-vekta-1.11524535 "– Kroppen trenger energi for å holde organene i sving, og når kroppen må produsere varme, forbrenner man mer, sier Hjelmesæth til NRK.no. Han hevder at kulde øker produksjonen av brunt fett i kroppen, noe som forbrenner kalorier og avgir varme."

Ja, å pakke taktisk, samt være fornuftig i valgene av hva man faktisk har med er jeg helt enig i. Men det gram og kilo hysteriet som jeg ofte ser, føler jeg tar fokuset vekk fra målet... en fin tur. Skal man ha en god tur, med overnatting er det så mye mer som avgjør om turen blir en suksess. Å kunne ligge i et fornuftig telt (veldig individuelt) spise god mat, ha noe godt la med kaffe'n eller en tår eller to som varmer godt. Vi er heldigvis forskjellige alle mann/damer, men så lenge hver enkelt er happy med sin løsning er jo det helt konge. Jeg liker hvertfall å kose meg litt ekstra på tur Teltet mitt veier i overkant av 3 kilo, jeg har et 9 cm liggeunderlag som gir optimal sovekomfort og en helt grei 3 sesongs sovepose. Her har funksjonalitet større verdi enn vekt

Alex, han som tar seg av pekingen på hengut.no stilte til valg i lettpakkerlauget i fjor. Kan høre med ham. http://www.hengut.no/2017/03/25/powerframe-gapahuk-og-alex-peker-pa-ting/ Når det gjelder vekt på utstyr, så har jeg kommet til at det ikke nødvendigvis er slik at komfortabelt = tungt, men at det ofte er slik at tungt = slitsomt.

Jeg vil heller si at det er da man kan kose seg på tur jeg da. Min Norrøna storen 95 l sekk veier 3, 5 kg tørr, klissblaut sikker over 5 kg. Lett oppsettet mitt som ikke er dyrt veier vel ca det samme for sekk, sovepose , underlag og telt !! Da kan jeg ta med meg en 6 pack øl og ei flaske med knert uten å tenke på vekt

Ja du tenker på 3 kilo totalt for de "tre store" da, eller under om mulig? Dette er jo helt sinnsykt. Å hvem er det som sitter i "styret" på dette lettvektspakking forbundet? Det virker jo som det er mer sport i å bære lett enn å kose seg på tur? Men det blir vel en hobby dette som mye annet

Uansett hvordan man ser det så mener jeg at et enduks telt er for spesialisert bruk. Hvis du vet hvorfor du trenger et slikt og er klar over begrensingene så kjør på. Er du derimot ute etter et telt for generell friluftsbruk til mye variert aktivitet så bør du velge et toduks telt. I de aller fleste tilfeller så gir et godt toduks telt deg langt mer fleksibilitet.

Bloggen har igjen blitt oppdatert med noen bilder fra en av de utallige skiturene mine. Denne gangen gikk turen til Romeriksåsene. Skitur i Romeriksåsene

Nei, det skal være sikkert! Å være såkalt miljøvennlig er sannelig en komplisert øvelse. Hvor mange tenker over at f.eks. skismørningen kan være en kraftig miljøgift? I følge artikkelen finnes det giftfri smørning - noe å tenke på neste gang man plukker med seg en boks fra sportsbutikken. https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2015/11/23/194884091/holmenkollen-er-full-av-giftstoffer

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at dette er en særdeles skikkelig øks, nærmest håndlaget, og skikkelig håndtverk. Likevel, jeg bruker bare Fiskars-økser, ut fra et rent praktisk synspunkt, uten tanke på tradisjoner og håndtverk. Fiskars sine økser er lette med fin balanse, ergonomisk helt suverene, og har godt stål i bladet. Skaftet er tilnærmet uknuselig, og kan omtrent ikke løsne fra hodet. Til jul fikk jeg den nest minste modellen, X7, og har fra før ei stor og tung kløyvøks. Det er rett og slett ordentlig gode økser - men jeg skjønner følelsen av å ha og bruke ei sånn øks som du har, og all ære til de som fortsatt tror på å følge håndtverktradisjoner og lage slike ting.

Hilleberg har også en egen stein, hvis du har sett filmene hvor di viser hvordan telt slås opp, bruker di samme stein på alle filmene for å banke ned pluggene.

Film fra sommeren 2015 da jeg padlet gjennom finsk Lappland. Håper den vil falle i smak! Mvh Alex