Vinnerliste

Er i Zermatt og dagens tur gikk til Schönbielhütte på ca. 2695 moh. Hytta ligger tvers overfor Matterhorns mindre kjente "bakside", eller nordvest om du vil (bilde #2). Turen var på ca 20 km, ca 1000 høydemeter opp og det samme ned. Kanskje min favoritt-tur i Zermatt

Jeg hentet min første hund på lørdag, en 8uker gammel Norsk Buhund som heter Ailo Håper på mange fine turer sammen

Ryggen min liker ikke tunge ryggsekker, men det finnes løsninger. På tur med vogn fra NordicCab langs skogsstier funker udmerket. Trekker vogna selv, med hundene som drahjelp. Oppi ligger ryggsekken, så kan jeg legge igjen vogna et sted om jeg velger å ta en avstikker bort fra stiene. Her er morgenstemningen fra i morges. Natta ble tilbragt under en 3.5x3.5 tarp fra Dovrefjell, og hengekøye fra Ticket to The Moon. Bamse underlag og en dunpose. Myggen var ikke der, så det ble ei herlig natt. (Ikke veldig bra bilde da jeg kun hadde med meg mobiltelefonen.)

Ble en tur til Grytøyas høyeste topp. Nona 1012 moh. Lå i telt øverst i dalen å beundret fjellet utover natten. Var forberedt på nordlysshow og stjernehimmel, men det ble det lite av. Fjellet sugde til seg tåke tjukk som grøt på bestigningen. Ble ikke den utsikten jeg var forberedt på. Noe må holde deg sulten til neste gang.

I hvert fall 2 turer... Det er det som nå gjenstår før hele dusinet med turer over vidden er gjennomført 2016 - tok tur nr 10 i dag (med banejuks i begge ender ). Da jeg kom til Rundemanen, måtte jeg prøve å fange det spesielle lyset. Tett skylag som forsvant ute ved horisonten, og dis i luften. Her er Askøybrua: Og her er et tjern - helt til venstre stikker toppen på Løvstakken så vidt opp som en slags linselus

Det går an å gå i fjellet uten å bli fanget av et webkam her e 10 bjørnfjell men kan jo også bli med

Fikk en flott høsttur opp Hovsnebba (1554m) i går sammen med min bror og kjæresten hans. Vi tok oss god tid opp da klyvinga var helt på kanten luftig til noen av oss. Min 7 tur opp, så det begynner å bli lekende lett å gå opp normalveien fra Hydro nede ved fjorden. Galleriet på 575m, ett av de luftige partiene opp mot Hovsnebba. Ved v2, en av fortoppene før selve hovedtoppen. Posering med flytt lyssetting fra toppen av Hovsnebba. Kveldslys på Fulånebba mens vi fikk ned.

Valpebilder burde ikke vært lov. Jeg får hull i tenna av så søte ting 😍

Laftet hytte ville helt klart vært et stilbrudd med tanke på hva som finnes i området. Men hytte bygd med klare trekk i mot de tradisjonelle steinbuene. Det ville jo vært en naturlig tanke å ha om man skal bygge noe i et slikt landskap. Ikke et høyt tårn på stylter der det ser ut som livets glade gutter har stått å kastet vinduer på, etter en sen kveld på byen.

Vi hadde Berner i mange år da unga var små. En svær kar som het Zico. I dag har datteren min tatt over som hundeeier med to Huskyer Her er bildet av Fenris og My sammen med Trym, barnebarnet.

Ikke for å peke noen finger her men kan jeg spørre hvor hardt dere som har opplevd delaminering vanligvis blåser opp underlagene? Personlig så liker jeg mine ganske myke da det føles ut som de blir hardere ila natten (Oppvarmet luft). Har 2 vanlige Downmats men sikler på et Winterlite selv.

Fint følge på søndagsturen. Alt i løpet av lørdagen, etter en titt på værmeldingen, ble det klart at bestyrerinnen ville på tur. Forslaget om å ta en runde på høgjæren, ble fort erstattet av en tur til Vådlandsnuten. Vår eldste sønn – på 40… ville gjerne også være med. Det er kjekt med fint følge på søndagsturen. Og følget blir ikke finere enn bestyrerinne og sønn. Vår sønn trener, og så ivrig er han at han hadde en tur på treningsstudio før turen. Opp før 7 og en time trening, før søndagsturen. La oss si det slik, han hadde ikke problemer med tempoet. Og siden jeg gikk først, hadde ikke jeg heller problemer med det, men det gikk ikke alt for fort. Mange dager på tur, og gårsdagens hurtige tilbaketog fra Blåfjellenden, satt i beina. Det var flott vær. Ikke en sky på himmelen, og slik ble det hele dagen. Med andre ord en nesten perfekt dag for søndagstur. Temperaturen var likevel noen grader lavere enn det hadde vært de siste dagene. Det var ikke så kaldt at jeg måte bruke langbukse. Kortbukse holdt godt. Og jeg brukte bare kortarmet ullbluse. Det finnes år der jeg omtrent ikke har på kortbukse på tur. I år, og spesielt den siste tiden har vi omtrent bare hatt godvær. På parkeringsplassen var det likevel en kald trekk. Både bestyrerinnen og arvingen hev på seg en jakke. Den kom fort av rett oppe i bakken. Det var biler på parkeringsplassen likevel så vi omtrent ikke en kjeft før vi kom helt opp mot toppen. Der var det en del folk. Jeg hadde skumle planer om å ta ned Rolighetsdalen og videre til Maribakken, men bestyrerinnen ment det fikk holde med en tur opp og ned samme vei. Det var jeg glad for i de siste bakkene ned mot bilen…. Det var likevel tydelig høst. Fargene er brunrøde og mørke. Bjørka er omtrent bar øverst. Og på toppen var det mulig å se til havs. For meg virker det som om høstlufta er klar i hvert fall mye klarere enn på andre årstider. Det ble kaldt på toppen 802 moh. Vi måtte ned noen bakker for å finne en lun plass i sola. Det er kjekt å ha med vår sønn på tur. Vi har mange felles interesser og også felles yrke. Det blir til at vi snakker om ting som opptar oss begge. Som alltid er det også greit å ha med bestyrerinnen. Hun er så pass vant med det å gå på tur at det meget sjeldent oppstår situasjoner som kan være vanskelige. Egentlig er jeg mer «pyse» enn bestyrerinne. Jeg liker meg for eksempel ikke på eksponerte plasser. Der går hun uten å bry seg. Vi traff folk som var på vei oppover. Noen som sprang… Imponerende kondisjon. Og en mann, som var kjent – av bestyrerinnen, jobbkollega. En mann på tur alene, men to jenter på solotur. Jentene er på gang, og på hyttene er det mer jenter enn gutter. De siste bakkene nedover mot parkeringsplassen er ikke bratte, men tar litt tid. Jeg kunne kjenne på knærene at jeg hadde gått mye. Jeg var glad for endelig å være nede ved bilen. Les hele artikkelen

Hadde sett på Skarfjellet (1790m) lenge, men det var da jeg satte meg mer inn i detaljene rundt pinakklene Kjerringi, Jutulgubben samt eggen ut mot Snøskar med Trollporten at jeg bestemte meg på at jeg måtte ta turen opp dit nå i år. Da Yr meldte stor sol og 22c så seint i september som nå var det ikke tvil, det måtte bli Skarfjellet. Bru over elva Gresjo nede i dalen Innerdalestårnet Startet turen fra Dalen, inngangen til Innerdalen. Gikk stien opp mot Virumsetra, men skrudde til øst rett før setra. Her fant jeg en gammel sti som gikk oppover mot ura, men denne var i ferd med å gro igjen. Det er flere renner fra pinakklene og ned mot Virumsetra, men jeg satset på å gå opp på ryggen og opp til pinakklene fra nord. Da jeg kom opp i ura gikk jeg inn i mange nylige ras i flere områder. Alle rasene hadde gått i år og i fjor så det er tydelig at det er mye bevegelse i hele ura (150-200m nederst til øverst, 50-70m bredde). Det største raset hadde gått i nedkant av området som beveger seg, der ei blokk på ett par hundre tonn eller mer hadde falt ut fra ett stup. De nederste pinakklene Morgenutsikt mot Vinnufjellene Kjerringi Nedre Ura opp mot Kjerringi ble svært grov, og det tar litt mer tid å bevege seg i slik teig. I dette pinakkelfeltet ligger det tre større pinakkler på 15-60pf, samt flere mindre pinakkler på 5-10pf. Hadde ikke lest meg noe særlig opp i detaljene rundt klatringa her, bortsett fra at Jutulgubben er populær blandt klatrere. Jeg kom meg opp på en enkel pinakkel rett under Nedre Kjerringi og fant ut at Nedre Kjerringi er delt i to. Var det mulig å komme seg opp via denne sprekka? Fra østsiden var det få tak inne i sprekka, men på motsatt side var det enklere å komme seg opp. Det vanskeligste partiet var de tre første metrene, med små fingertak og litt lengre avstand mellom to hyller å plassere beina på. Videre opp var det breie hyller før jeg kunne bruke renna 3-4m opp til toppen. De fleste vil nok bruke sikring her da ett fall vil være en særdeles nedtur med den ura som ligger under. Kjerringi Nedre, med Vinnufjellene til vesntre og Innerdalsvatna til høyre. Klatrerute opp Kjerringi Nedre. Kjerringi Øvre Fortsatte opp til Kjerringi Øvre. Den var langt enklere å bestige enn Nedre, med lett klyving opp fra sør. Nå hadde klokka plutselig løpt, hadde brukt 2 timer fra jeg nådde den nederste pinakklen, da det skal klyves, klatres, snappes, spises, drikkes, og fotograferes fra alle vinkler! Gikk rundt Jutulgubben også, ett veldig tøft tårn, men den her kjempen krever utstyr, evt. en enda mer uansvarlig fyr enn meg som tørr å gå den usikra! 50m høye Jutulgubben sett fra Kjerringi Øvre Gubben og Kjerringi Fra Jutulgubben gikk jeg opp til en varde øverst i ura. Herfra gikk det en godt vardet sti rundt Skarfjellet ett stykke på vestsiden før den snudde øst og opp mot toppen. Endel løs ur videre opp og kom opp til stupene på nordsiden hvor det sto to flotte varder. Tok en lang pause her, og mens jeg pauset kom det to damer opp som gjorde pausen enda lengre! Vi gikk sammen videre opp til selve topppunktet lengre mot sør. En lite imponerende varde på toppen, men utsikten er storslagent i alle retninger. Nordstupet på Skarfjellet Tåga (1840m) og Store Trolla (1850m) sett fra Skarfjellet Tilbake på Skarfjellet sett fra eggen mot Nordre Trolla. Mens damene gikk ned samme vei som opp fortsatte jeg utover mot Trollporten. Klokka hadde passert 18, så jeg hadde ikke mange timene med lys igjen. Eggen bort til Trollporten var svært så lettgått og fin. Ved Trollporten ble det litt lett klyving ned på vestsiden, for å komme inn i selve porten. Jeg fortsatte over litt kuppert egg-terreng med flere små skar som måtte omgåes før jeg var nede i Snøskar, det laveste punktet mellom Nordre Trolla og Skarfjellet. Fra Snøskar fulgte jeg ei veldig løs renne ned mot Grasdalen. Var en nesten gjengrodd sti nede i dalen, så jeg mistet stien flere ganger før stien ble mer tydelig fra Grønmyra og videre ned til Virumsetra. Var tilbake til bilen kvart på ni, trekvarter etter solnedgangen. Trollporten Store Trolla og Nordre Trolla (høyre) Sola går ned over Vinnufjellet Sporstein! Elva Gresjo med Nebba (1583m) i bakgrunnen.

På tur. Tok en spontan tur i går da jeg og samboer snakket om den første aleneturen jeg hadde i fjellet som 14 åring. Vi dro til Voladalen mellom Venabygdsfjell og Rondane og sov på akkurat den plassen i natt, 36 år etter første gang.

Hei, Jeg hadde en fantastisk tur og tok alle toppene som var planlagt. Sendte fruen oversikt over turene jeg skulle på sånn tilfelle hun ikke hørte fra meg. Den første dagen så tok jeg en annen retur enn planlagt, angrer på dette da jeg ikke hadde informert noen om denne returen og hvis det skulle skjedd uhell så kunne det blitt vanskelig å finne meg. Så lærdom tatt, alltid informer de som venter hjemme om planlagt rute og mulig andre utveier, hold deg til planen. Svært dårlig mobildekning i fjellet og vurderer om jeg skal investere i en InReach dersom det blir mange soloturer. Det er vel ikke bare jeg som hører fjellet roper vil jeg tro, neste tur blir i høstferien

eller male den med plastidip?

Det er vel noe tilsvarende gummiringen som er til Statoil koppen om diameteren passer. Har du en gummi/silikonring som er trang nok, og den ikke utvider seg for mye av varme, trenger den kanskje ikke limes fast heller.

Nå var det nå lukt og smak som var utgangspunktet mitt, "kjemien" kom inn i bildet når jeg forsøkte å forstå hvor lukten og smaken kommer fra. Er ellers ikke vanskelig å observere at noen engster seg vel mye over ulike påvirkninger man utsettes for, men derfra til å skjære alt og alle over en kam, som "irrasjonell frykt" - er å gå litt langt, ja det blir nesten litt arrogant. Om man bare leser dagbladets oppslag om helse/uhelse, hva man kan bli syk av, javel, det bildet man får der at det er farlig å leve, man kan dø av det, når som helst. Men det er nå litt mer enn det da. F.eks når det gjelder målbarhet og vitenskapelighet, vel vel, man måler det man måle kan, men det betyr jo ikke at det som ikke kan måles med nødvendighet ikke finnes. Og det er jo et inntrykket man får, at stoffer som var dømt ufarlig i går - dømmes farlig i dag. Og slik går historiens gang. Derfor innretter nok flere seg i vår tid etter "føre var" prinsippet. Og det er nå ikke så veldig irrasjonelt da. Det er heller ikke skepsisen mot store aktører i markedet som tjener penger på dette, på den ene eller andre måten, for eksempel ved å tilby tilsynelatende trygge så kalt "BPA-frie" produkter etter noen år der BPA var på alles lepper - som en pest vi måtte unngå. Men der erstattingene etterhvert viser seg som forbundet med nye farer. Og der er vi ved "historiens gang" igjen. Alt avhenger av hvilken kontekst man setter det inn i, se f.eks "www.youtube.com/watch?v=r-f8-rODv50"

Målt opp mot det store antall større farer jeg utsetter meg for i det daglige og ikke minst på turer så tar jeg sjansen på litt ulumskheter i plastflaskene mine... Jeg kan forstå at endel tenker på dette men om en hele tiden skal mikrovurdere alle mulige/påståtte helsekadelige effekter av alle mulige stoffer og materialer så blir det vanskelig å fungere i det daglige. Spørsmålet blir for min del hvor rasjonelt mye av all denne frykten over kjemiske stoffer egentelig er, mange påstander er dårlig dokumentert og har mangelfull vitenskapelig dekning. Sånn sett så er det nok heller totalen av alt man omgir seg med i til daglige som i sum kan utgjøre f.eks alergiske reaksjoner osv men igjen er dette vanskelig å måle på en vitenskapelig måte.

Min motivasjon var i utgangspunktet å unngå usmak på vannet, og derfor byttet jeg først til glass (som veier mye og er veldig skjørt), og siden til stålflaske. Det finnes jo flere grunner enn kun frykt for plaststoffer som @pahatlemmed vilje overser for å skåre billige poenger. Likevel er jo det litt småfestlig å lese slike tirader. Mulig han er en sint og bitter mann, men jeg leser det heller som med litt glimt i øyet. Litt krydder i hverdagen er jo bare kjekt. Jeg har dog vurdert å kjøpe meg en nalgene-flaske til vinteren. Som tisseflaske...

0,5 liters Platypus Softbottle til turkonjakken; plastflaskene de kommer i skvulper så fælt etter en kveld eller to...

Var ute og gikk en tur idag etter en av barmarks/dispensasjons -løypene i kommunen(bor i Finnmark/Karasjok). Denne løypa er flittig brukt av flyttsamer og elgjegere. Fy fan som det så ut. Det var store plastsekker og plastnett strødd rundt om på myrer og i skog. Dette er sekker som brukes til å frakte gress til reinen som supplement til mosen, da naturen er nedspist her. Disse sekkene kjører de ut på vinteren, plasserer de på diverse steder, skjærer dem opp slik at gresset blir tilgjengelig, og levner det så i naturen. Det var store mengder plastavfall. Det gikk reingjerder på kryss og tvers festet i trær og busker. Noe av det lå på bakken i hauger. Flerrede presenninger er strødd rundt gjerdene, eller kjørt ned i myra av kjøretøy. Dype stygge hjulspor på bløte partier. Og der er også løypa kjørt bredere og bredere etterhvert som den blir verre å kjøre på. Og det var tjukkt med hjulspor i alle kanter der reingjerdene møtes. Og dette var resten av søppla vi fant langs løypa: -Massevis av knust glass(lignet på vindusglass) -Ødelagte plastdeler fra ATV og snøscooter dukket opp med jevne mellomrom. -Tomme oljekanner, rester av variatorreim -Avsag av kjemiske impregnerte materialer brukt til gjerdebygging lå dumpet i hauger i skogen. -Bildekk slengt i skogkanten -Rustne kjettinger i myra -Tauverk av mange slag i trær og myr. Plastsekk-remser brukt for å skremme reinen hengte overalt i trærne i nærhet av reingjerdene, og lå også løst rundt i marka, tatt av vinden sikkert. -Ølflasker og brusflasker litt her og der. Tombokser og vodkaflaske.. -Avskrudd motordel til ATV m verktøy! slengt fra seg langs stien. Cause why the hell not..?! -Diverse gamle polvotter, arbeidshansker, scooterhansker, drikkeflasker, you name it. -Og sist men ikke minst, en knust TV av gamle sorten dumpet i naturen langs løypa.. For en fantastisk natur opplevelse! Nei, det var rett og slett skremmende. Ødeleggelsene/forsøplingen var kvalmende.. Hvordan skal dette se ut i framtiden.. På tide med innstramminger her oppe snart?! Fytti rakkern. At Statskog gav fra seg myndighet til FeFo var en sann ulykke!

Der jinxet du deg skikkelig @pahatlem! Det er artig at du sier "jentegutt som er redd for kjemikalier". Mange av disse plaststoffene som lekker inn i vannet er stoffer som tukler med hormoner og som kan bidra til en for stor andel østrogener slik at du blir mer kvinnelig som mann. Kanskje mengden er langt under grenseverdien eller at det tilfeldigvis går bra, men det må være greit å være på den sikre siden?

Endelig en frihelg, og god værmelding! Så derfor bruker man da fridagen til å stå opp kl 0530 for å rekke buss inn til Snøheim kl 0830 Ruta var Snøheim- Snøhetta Vesttoppen- Bruri- Snøheim. Fantastisk vær, fullt på bussen, og prøving av lave tursko på langtur. Fint og lettgått til Vesttoppen. Fra den sto vi ei lita stund og så på noen som rapellerte ned fra Hettpiggen, iiiiik ! Møtte 3 stk på vei opp, da vi var på vei ned, ander ikke hvor mange som var her denne dagen, men folksomt var det ikke. Ferden fortsatte nedover mot en dal og et vann ( her får turfølget evt kommet med navn og distanse, jeg dilter som regel bare etter ). Kom oss over elva, helsikes mye fluer der, de som ikke lå i dvale på steinene eller døde i vannet fant oss! Satte igjen sekkene ved foten av Bruri. Kikket litt og bestemte oss for å følge den grønne renna. Herregud for et steinhelvete.....fryktelig løst. Grudde meg til nedturen før jeg var ferdig med oppturen Fant en annen vei ned og berget greit. Stakkars Bruri fikk mange nye, ikke pene navn av meg denne dagen. Gikk på oversiden av vannet på returen, og traff på t stien. Fulgte den til Snøheim i et litt for raskt tempo for å rekke bussen kl 1945 fra Snøheim. Jeg er med på dytt kampanjen som går nå. Logget 42500 skritt på denne turen, har slitt med å få til 10000 idag Bildet er av Bruri på returen. Som noen sa i et annet forum: Det er ikke andre enn 2k samlere som finner denne toppen verd en tur

Ettermiddagskaffe, nybakt eplekake og funn av min sterkt etterlengtete glorie i dag på Kolsåstoppen. Sikkert tur nr 7436 på den toppen for min del, men det er det eneste stedet med litt utsikt i nærområde. Fjellabstinenser må vite. Gikk en runde rundt nordre og søndre Kolsås.

Dro opp til fondsbu på fredag. Aldri vært på de kantene så tok det mest som en liten rekognoserings tur. Hadde en plan om og gå inn til olavsbu på lørdag og ligge der til søndag. Fin tur innover mot store mjølkedalsvatnet , 400høydemeter til frokost, ikke noe gratis der.. Lufta var bløt.. Skyene la lavt.. Gikk inn til stidelet mot olavsbu, før jeg snudde. Det var ikke meldt noe mindre tåke i dag.. Og Kåle rundt i steinrøysa der, med tåka på bakken frista lite.. Ikke noe særlig markert sti, og varding som ikke var dårlig sikt vennlig.. Så da får en ha det til gode:) MEN, Fikk et solgløtt i det jeg kom opp på ryggen som holder store mjølkedalsvatnet på plass, og det utsynet mot mjølkedalsbreen kommer langt opp på lista:) det varte ikke lenge.. De to avlange bildene er det 4 minutter mellom.. Det ser ut som, på instagram, at det var mye klarere vær lengre nordøst i Jotunheimen i helga..

Labber rundt i Nore, blir ikke lei denne plassen.

Ser ju riktigt bra ut! Jag har sytt några egna tält de senaste åren (se min hemsida: http://parlindh.se/fjallvandring/?A=MYOG&B=index och en tråd på utsidan: http://www.utsidan.se/forum/showthread.php?t=78038 ). Det som är svårast med en sådan här konstruktion är att få kurvan på tyget mot stången rätt. Silnylonet sträcker sig på oväntade sätt (betydligt mer diagonalt mot väven än utefter varpens rikting) så det räcker inte med en bra matematisk modell. Ta till lite extra tyg i det området så att du kan justera efter att du slagit upp tältet första gången. Topphatten kan ge problem när det regnar eftersom de två tyglagren hamnar mot varandra och gör att det börjar droppa igenom. Jag har haft vissa sådana problem på mitt senaste tält med det lilla taket över dragkedjan. Jag kommer försöka hålla lite koll på tråden även om jag inte är inne här så ofta.

Det ble en langtur med klatring i pinakkler under Skarfjellet, samt opp til Skarfjellet (1790m) og videre langs egga fra Skarfjellet mot Nordre Trolla. Passerte blandt anna Trollporten før jeg gikk ned i Snøskar og videre ned til Grasdalen igjen. En tur på nesten 11 timer, litt over 1800 høydemetre oppoverbakke. Mye tid ble brukt på klatring og klyving i pinakklene nordvest for Skarfjellet (Jutulgubben og Kjerringi). Innerdalstårnet "Jutulgubben", en 50-60m høy pinakkel under Skarfjellet. Denne klatret jeg ikke opp på da jeg gikk uten sikring. "Kjerringi" var ganske enkel å bestige fra motsatt side. Nedre Kjerringi var helt på kanten å klatre opp på uten sikring, men gode hyller og ei sprekk tvers gjennom pinakkelen gjorde bestigningen nesten ansvarlig! Utsikt fra Skarfjellet mot Store Trolla (1850m) og Tåga/Satbakkollen (1840m). Trollporten mellom Skarfjellet og Nordre Trolla.

En idè å lese seg opp på en sak før man uttaler seg? Av og til er ikke en redningsaksjon unødvendig, av og til skjer ting som ikke er planlagt selv om all risikoplanlegging og vurdering er gjennomført. Om de seks CP-rammede på Besseggen opplyser avisene følgende: Turen var beregnet til å gå over Besseggen på tre dager. Normalt er dette en dagstur, raske personer tar den på en halv dag. Disse skulle bruke tre dager. Det var seks personer med CP, og 10 ledsagere. Altså minst en ledsager pr deltager med annet bæremannskap i bakhånd. Ifølge DNT som arrangerte turen er den satt opp som "krevende", https://drammen.dnt.no/aktiviteter/834663/, det forventes da at deltagerne kan bevege seg selv. I følge linken til avisa Gudbrandsdølen valgte turlederen å ringe politiet FØR det oppstod noen form for fare. Det vil si at turdeltagerne var slitne, og spørsmålet om hjelp var en føre-var handling, ikke ett desperat rop om hjelp fra kinesiske turister i shorts og t-skjorte. I tillegg var noe av turutstyret ødelagt ( et telt), og dette kan jo skje den beste. Denne tråden har mye fornuft i seg, men det kan være fornuftig å ha en holdning om hva vi kan lære, ikke hva vi kan kritisere.

Familieforøkelse, Ulva på 2,5 år har fått en lillebror:) Alaska malamuten Aluq som nå er vel 3 mnd.