Vinnerliste

Kan ikke skryte på meg tur siste døgn, men før turen jeg hadde i Flensmarka i Sør-Trøndelag for kort tid siden hadde jeg 15 dager i Femundsmarka. En igjen, uforglemmelig tur.

Min sønn på 7 har startet på en turrapport pr blyant etter en tur vi hadde opp på Heilhornet på Bindal, om den blir pubilsert er vel heller tvilesomt, men at det kommer en større turrapport kan hende. Bildet er tatt i går. Det var da overskyet over hele Helgeland med unntak av Heilhornet og Breivasstinden (som han spurte om han ville klare å gå opp på). Over skyene er himmelen alltid blå er uansett konstatert som et faktum.

Kjapp tur fra Fjell festning til Ekrhovda, over Liatårnet (341 moh) og Pyttane med sine master/radardomer i kveld - med en bil i hver ende Stien fra Fjell festning og opp til Liatårnet er godt egnet til å få opp pulsen noen hakk, den føles mye brattere enn bildet gir inntrykk av: Yr-symbolene indikerte sol fra skyfri himmel, finest vær i ytre strøk. Simulering og virkelighet er nok fortsatt to forskjellige ting, gitt: Turkompisen (ned til høyre) stresset videre mot Pyttane, så jeg måtte gi på litt for å ta ham igjen etter å ha knipset noen få bilder: Hadde med en termos med kaffe, så det ble en liten kaffepause bak en le-knaus ved mastene, før turen gikk videre ned til parkeringen. Kjapp og fin tur, og dette var faktisk første gangen jeg gikk opp til Liatårnet fra Fjell-siden - da var det også gjort

Har vært en tur i Mykland og testet den midlertidige løsningen med EL-motor og Ally kano, fisk ble det også! Det ble en fin tur, men litt blandet vær...

Ble en tur til Mælefjell igår, Her er turbeskrivelsen

Har vært en tur i Mykland og testet den midlertidige løsningen med EL-motor og Ally kano, fisk ble det også! Værmeldingen så dårlig ut, spørsmålet var om jeg skulle være hjemme eller dra på tur i uvær, svaret var enkelt, det ble tur. Planen for denne turen var å teste noe jeg lenge har hatt lyst til å prøve, nemlig å motorisere Ally kanoen. Da jeg ikke hadde noe feste til kanoen, lagde jeg og faren min et selv på kort tid. Vi skal forbedre dette, men om en bestemmer seg 10 minutter før en skal gå er dette en foreløpig løsning: To 2 tommers planker ble skrudd sammen, og det nederste sporet ble frest et spor i som passet med den tverrgående aluminiumsrammen som er i kanoen (se bilde). Den ene siden stakk noe ut som feste og myke biter av liggeunderlag beskyttet kanoen fra trykket. Vi festete 3 tvinger og en jekkestropp over og vips, så satt motorfestet «som heia»! Jeg dro opp til Mykland og inn i Saurdalsvassdraget, dette fordi plassen har lange sammenhengene vannområder, noe som gjør det enkelt å få testet om det fungerer med EL-motor på Ally kanoen. Målet var å komme så langt inn som til Flekevatn (Har vært her før på vinteren), det er ørret og abbor over kiloen her. Etter at 9 effektive kilometer var tilbakelagt var resultatet på fiskefronten en ørret og to fine abbor. Det blinket rundt meg som om noen der oppe tok bilder av meg med en kraftig blits. Torden var det også rundt meg på alle kanter, det var bare et tidsspørsmål før jeg ble kliss blaut. Jeg rakk å komme få på meg regntøyet og spise før det verste regnet startet. Jeg bestemte meg for å gå opp til Flekevatn til fots med fiskestanga, og droppe kanoen. Det ble kun ett kast før jeg snudde (vrient å kaste fra land der jeg var). Regnet pisket mot ansiktet, det lynte og tordnet og det tok ikke lang tid før jeg blaut tvers igjennom gore-tex tøyet. Hjemturen gikk fortere, da EL-motoren ble skrudd noen hakk opp. Jeg tok stadig hendene mine nedi vannet for å få varmen i de, vannet kjentes varmere enn luften. På hjemturen beit det på sju abbor og fire ørret, de var ikke store. En ting er sikkert, El-motor på Ally kano fungerer supert! Helst bør man kunne kjøre bil til der hvor man skal sette ut kanoen, batteriet til motoren veier litt! Nå skal vi lage en litt nettere og proffere løsning. Les tidligere turer her!

Årets første fjeldtur blev i selskab med alle mine børn, Ceilie, Sebastian og Amanda, samt min svigersøn Allan. Aldrig har vi været så mange på fjeldtur før. Vældig fint Vi måtte afsted første uge i skolernes sommerferie, hvis det skulle lade sig gøre at samle alle mand. Vi var lit betænkelige, da vi på live-cam kort før afgang så, at der stadig lå is på Leirvatnet. Hvordan måtte det så ikke blive længere inde i fjeldet. Men alt skulle vise sig at arte sig vel. Mens Danmark lå midt i et lavtryk og regnen silede ned, fik vi en uge med næsten kun godt vejr i Jotunheimen. Store Tverråtinden Første morgen vi vågnede på Spiterstolen var solrig, og vejrudsigten var lovende, selvom det skulle blive frost på de højeste toppe. Det var derfor oplagt at starte ferien med en toptur. Cecilie og hendes kæreste Allan havde aldrig været på Galdhøpiggen, så det var et meget stort ønske for dem at komme der. Jeg havde imidlertid været der i 2010 med Sebastian og Amanda, så vi valgte at dele os op i to hold. Cecilie og Allan gik til Galdhøpiggen, jeg gik med de to andre til Store Tverråtinden. Vi håbede at komme op nogenlunde samtidig; så kunne vi vinke til hinanden henover Svellnosbreen. Sammen med Sebastian og Amanda fulgte jeg stien fra Spiterstulen op mod Svellnosbreeen, indtil vi havde krydset gletcher-elven på bro. Herefter forlod vi stien, gik rundt om moræneryggen og skråt ned mod Tverråen. Vi fulgte åen op til brekanten, hvor et skummelt parti ventede i form af en stejl klippe på tværs af hele dalen. Endvidere reducerede et stejlt snefelt antallet af varianter op. Det lykkedes dog at gå op lige til højre for snefeltet, ovenover dette krydsede vi mod venstre over nogle våde klippepartier, inder vi klatrede til tops over nogle grusbelagte terrasser. Det hele virkede lidt risikabelt, men med passende forsigtighed kom vi op. Vildren på Tverråbreen Efter dagens første nistepause fortsatte vi op gennem Tverrådalen i nordre kant af breen i et blandet terræn af sne og løse stenbrokker. Hele tiden kunne vi se op til båndet, og det virkede så tæt på, men det tog en evighed at tilbagelægge disse 2-3 kilometer. Omsider nåede vi op, og en ny udsigt åbnede sig, hvor specielt Skardstinden stod fantastisk flot. På vej op gennem Tverrådalen Fra båndet ventede den egentlige opstigning til Vesttoppen. Det er 300 højdemeter i grov ur, som man kender det fra så mange andre fjelde. Det gik dog relativt nemt, dog blev vi mod slutningen forstyrret af nysne, der dels gjorde stenene lumsk glatte, dels gjorde det umuligt af læse mellemrummene mellem stenene. Vi måtte gå forsigtigt, og dog blev det til talrige fejl. Omsider nåede vi Vesttoppen, hvor udsigten åbnede sig mod Galdhøpiggen. Det var naturligvis umuligt at skelne Cecilie og Allan fra de andre derovre, men havde de fået øje på os, kunne de ikke være i tvivl; vi var på dagen de eneste på Store Tverråtinden. Jeg ville sende en sms til de to andre, at nu var vi på topeggen, men jeg kunne ikke finde mobildækning. Topeggen set fra Vesttoppen mod Store Tverråtinden Fra Vesttoppen manglede kun 3-400 meter langs eggen til højeste punkt. Det går ganske let, idet en mindre hammer på et par meter let omgås på sydsiden. Dog blev vi stadig sinket af den megen nysne. Efter seks timer stod vi på Store Tverråtinden. Udsigten herfra er fremragende, stuppen mod øst og videre langs eggen mod midttoppen giver et dramatisk indtryk, og selvom Galdhøpiggen rejser sig 150 meter højere på den anden side af Svellnosbreen, fornemmer man tydeligt at stå på et meget stort fjeld. Udsigt fra Store Tverråtinden mod Midttoppen På returen søgte vi direkte mod et af de snefelter, der går fra Tverrådalen næsten helt op til eggen. Vi testede forsigtigt sneen, og da vi kunne finde fodfæste, iførte vi os regnbukser og gled dernæst på enden hele vejen ned i dalen. På fem minutter tilbagelagde vi en distance, som det på opturen havde taget 2-3 timer at klare. Ned gennem Tverrådalen holdt vi os nu næsten udelukkende på sne, indtil vi nåede det lumske sted ved brekanten. Her fandt vi let det sted, vi var kommet op. Dog omgik vi de mest skumle passager nu ved at glide ned ad snefeltet. Resten af vejen hjem var a walk in the park først ned langs Tverråen, dernæst videre ad stien fra Svellnosbreen ned til Spiterstulen. Også Cecilie og Allan havde haft en flot tur til Galdhøpiggen. Der havde ligget meget sne, og de var kommet hjem kun en halv time før os. Hytte til hytte Næste morgen startede vi op i silende regn, men eftersom vi blot skulle op gennem Visdalen mod Lejrvassbu, gjorde det ikke meget. Det klarede dog snart op, og efter et par timer kunne vi lægge regntøjet tilbage i sækkene og nyde udsigten op mod de mange tinder, hvor specielt Uradalstinderne, Visbretinden og Kyrkja er dominerende. Oppe ved Kyrkjatjørnene var det efterhånden blevet så lunt, at vi kunne tage en siesta på et lille græsbevokset hjørne, mens Allan prøvede lykken med fiskestangen. Allan fik ikke held med fiskestangen, heller ikke senere på turen, selvom han var tæt på nede ved Leirvassbu, hvor ørreden var henne og checke blinket men dog ikke villig til at bide på. Vi tænker vi var lige lovlig hurtigt ude med fiskestangen så højt til fjelds. Forhåbentlig bliver det bedre til august, når jeg anden gang denne sommer besøger Jotunheimen. Fiskning ved de små søer over Leirvatnet Lidt længere fremme kunne vi konstatere, at Leirvatnet stadig var dækket af is. Dog var vandet lige neden for afløbet frit. Her forsøgte vi os senere på aftenen igen med fiekeri, men altså stadig uden held. Efterfølgende dag var det stadig overskyet, men ingen regn. Vi begav os på den relativt korte dagsmarch mod Olavbu. Inde i Storådalen var Langvatnet samt de højereliggende småsøer ligesom Leirvanet dækket af is. Landskabet virkede næsten vinterligt, men dog med forår og optøning lige om hjørnet. Op mod Raudalsbåndet måtte vi bestige et stejlt snefelt, som det formentlig vil tage det meste af sommeren at optø. Imponerende og lidt skræmmende at stå her øverst oppe og kigge ned mod den isbelagte sø under snefeltet. Her vil det ikke være godt at glide ud, hvis sneen er hård/iset. På snefeltet ved opstigningen til Raudalsbåndet Omkring klokken 15 nåede vi frem til trivelige Olavbu og fik os installeret. Om eftermiddagen måtte Allan ud og checke vandene omkring Olavbu for ørred, jeg havde Mjølkedalstinden som eftermiddagsunderholdning. Mjølkedalstinden Da vi besluttede at gå fra Leirvassbu til Olavbu, kunne jeg ikke lade være at drømme om Mjølkedalstinden. Denne æstetiske top har jeg længe haft på min hitiste. Jeg håbede på knaldvejr, men opklaringen lod vente på sig, og selv om Mjølkedalstinden var synlig, da vi krydsede Raudalsbåndet, var den omgivet af skyer og kunne hvert øjeblik blive dækket til. Mjølkedalstinden set fra Raudalsbåndet Trods usikkert vejr besluttede jeg at gøre forsøget. Ingen i mit følge ønskede at gå med, Allan ville fiske, og de andre var mest til afslapning i hytten, så jeg gik alene efter at have pakket en let tursæk. Jeg fulgte standardruten, fra Olavbu op til skåret nord for Mjølkedalstinden idet jeg videst muligt søgte at gå ad klippefremspring fremfor sne. Fra skåret gik det op på nordryggen og herfra videre til tops. Omkring 2000 meter gik jeg ind i tæt tåge, som ikke lettede, før jeg var nede igen. Topudsigt blev der altså intet af, men Mjølkedalstinden har så meget andet at byde på, så det gjorde egentlig ikke så meget. Mjølkedalstinden er en rigtig sjov top, fast fjeld hele vejen op, en masse let klyvning, og endelig en smal egg de sidste 200-300 meter, som virkelig giver følelsen af, man har luft under vingerne uden det virker udsat. Mest udfordrende, hvis ikke man har tendenser til højdeskræk, er at komme op på nordryggen. Det første stykke op på ryggen går stejlt, og man må overveje sit rutevalg. Det viste sig, at sporadisk vardning markerer en brugbar rute først op til højre, dernæst kryds over til venstre, og herfra op. På returen, efter at være steget ned fra topryggen, kurrede jeg det meste af vejen ned på snefelterne. Hele bestigningen tur/retur tog 3-3½ timer fra Olavbu. Gjende På Olavbu vågnede vi til et termometer, der viste -1 grader. Udenfor skinnede solen dog, og det føltes slet ikke så koldt, når man trådte ud af hytten. Friskt var det, og uendelig flot med Mjjølkedalstinden ret over os, Raudalstinderne i nord og Gjendealperne i syd. Vi skulle mod syd og kunne de første mange timer nyde udsigten mod Gjendealperne, en udsigt, der gradvist åbnede sig. Kiggede vi tilbage, rejste Mjølkedalstinden sig stadig mere majestætisk. På vej ned gennem Raudalen med udsigt mod Gjendealperne Efter endnu lidt fiskeri ved de nedre søer i Raudalen, steg vi ned til Vesleåen. Her bliver terrænet hurtigt mere frodigt, og elven tiltager i styrke efterhånden som den får forstærkning fra siderne. Nu nærmede vi os Gjendedalen med al dens frodighed og idyl. Gjendebu lignede fuldstændig sig selv, smukt beliggende, trivelig og fremfor alt ikke særlig præget af masseturismen trods den lette adgang med Gjendebåden. På sidstedagen kunne vi vælge mellem Bukkelægret eller en toptur fra Gjendebu. At stresse efter gjendebåden klokken 8.30 ønskede vi ikke. Bukkelægret blev vedtaget som finale på en flot og oplevelsesrig uge. Her går det først igennem frodig skov, inden stien drejer 90 grader ind i fjeldet og en nærmest umulig opstigning begynder. Man kommer dog op til en stadig flottere udsigt over mod Gjendealperne, og på toppen belønnes man yderligere med udsigt udover Memurudalen og alle dens tinder. Efter lidt vandring op og ned påbegyndes den endelige nedstigning mod Memurubu. Her kan man på den ene side af fjeldryggen nyde udsigten ned mod Gjende, på den anden side løber Memuruelven langt under en. Nede ved Memurubu valgte vi at tage Gjendebåden til Gjendesheim for at få mindre stress til hjemtransporten. Vi var dog tæt på at fortryde, da vi ankom til Gjendesheim og i en 15 minutters check-in-kø. Måske var det denne køoplevelse, der lagde et negativt indtryk, måske at jeg måtte tilbage i køen for at veksle til 10-kroner til badet, men Gjendesheim virkede på os som et turistmekka med en helt forkert stemning. Udstyrsshop, fire siders vinkort og 30-40 ølmærker virkede på en måde helt forkert. Men selvfølgelig har DNT også interesse i at tiltrække potentielt nye kunder og vække folks naturinteresse. En svær balancegang formentlig, hvor man helst heller ikke skal skræmme den eksisterende medlemsskare væk fra det flagskib, som Gjendesheim trods alt er i DNT-regi.

Takker for tilbudet, virker som en god sekk, men nå har jeg fått på hjernen at jeg skal ha Osprey aether, og da vil jeg aldri bli helt tilfreds om jeg ender opp i noe annet. Jeg er mulig en smule sær:)

Kjøpte meg et Niak og var ute en liten tur med det forrige helg. Det var altfor fint vær til å si at jeg har testet det ordentlig, men inntrykket så langt er bra. Det sto bra i den vinden som var, og det trakk vesentlig mindre i innerteltet enn forventet. Gulvet på innerteltet går høyere opp på sidene der hvor ytterduken er høyere, dette antar jeg hjelper en del. Litt i overkant koselig med to personer i, men det går om man liker hverandre. God ventilasjon. Selv om det var godt og varmt på morgenen ble det ikke klamt. To sekker og to par støvler fikk greit plass i forteltet. God plass i lengderetningen i innerteltet, har Synmat LW, og det var plass til klær og litt til i fotenden. Får ta det med ut i horisontalvær en dag for å se hvordan det takler det

Nei, du vet, sminkebord, dameveske, bind, en 10-12 par sko, siste nummer av KK, krumkakejern, sånne ting vi damer må ha med på tur.

har jo lenge hatt lyst å prøve meg med telt på fjellet. Ingen venner her i byen som deler ønsket. Vi begynner å komme i en alder (over 50!) der en ønsker mer bedagelige aktiviteter? ville ikke la det stoppe meg...Hadde nesten alt av utstyr fra før. Noe rktignok veldig gammelt (norrønasekk 25 år-tung men mye bedre å bære enn bergans helium som jeg ellers bruker), gassbrenner og kjele som var julegave for 15? År siden ifølge lapp på eska, ubrukt siden termos er like greit på dags- og hytte til hytteturer, sovepose i dun ca 7år men lite brukt, oppblåsbart exped synmat ul 9xl bare 2 år og kjøpt for ridetur med lavvo overnatting i rondane. manglet bare telt.. Og fant fjellheimen 2 camp superlight på outlet hos helsport så da hadde jeg alt og ingen unnskyldning lengre. sjekket brenner og telt hjemme før jeg skulle dra, og kjøpte turmat hos dnt. Igår var bra værmelding så dro avgårde. Ansvar for hester i helgen så måtte bli én overnatting så jeg kunne møkke etc. Sen avreise igår, men hvor... Ifølge ut.no turbeskrivelser fantes det fine teltplasser mot kvitlen så bestemte meg for det. Hadde jo da dnt hytte (og folk) i området om det er noe. Har alltid hatt halvdårlig balanse så greit med merket sti om en skulle snuble (er kke telefondekning). alt gkk supert bortsett fra at dnt beskrivelsen sier 3 timer og det var feil... Mer 4-4.5... Og terrenget var mest sten og myr og bratt opp og ned så fant ngen teltplass før nesten ved hytta. Så turen ble for lang ift at sekken var ganske tung. Lå lenge våken og gruetmeg til hjemturen.. Men sov som en steinnår jeg først sovnet. Noen regndråper på morgenkvisten - så fikk tenkt litt hvordan jeg gjør i forhold til det. Har jo stort fortelt, hadde lagt all bagasje inn der, men turte ikke fyre gassbrenner der. alle klær (og sko) var også fuktige, hvordan får man tørket på fjellet? La ulltrøye på sekk i forteltet og noen klær inne men alt var fuktig om morgenen selv om det virket som lite kondens i teltet (god lufting). Hadde kke fått spent opp teltet godt nok i fotenden så kun der var det litt gjennmslag. Først bilder fra fotturen. Mye Stein og bratte Bakker og myr. Legg merke til t merking i vannet. Jeg valgte den i forhold til å klyve opp berget..

Tusen takk, den linken fungerte som bare det. Ble nytt Exped liggeunderlag - anledning fottur i Lofoten neste uke, blir herlig!

Hei og velkommen hit - fjellsport gir 20% - sjekk

Prøvde ut mitt Reinsfjell SL2 i Tafjorfjella nå forrige helg. Må si jeg ble imponert over den gode ventilasjonen teltet har, selv når det var en del regn og nedbør. Det jeg likte best var høgden og 2 stk. åpninger til fortelt. Helt konge å kunne koke mat i det ene og bruke det andre til bagasje! Passet meg helt utmerket

Her var det mange gode innspill. Takk igjen. Jeg har nå bestilt dette Orion teltet, og gir det en sjanse. Får se utover høsten om interessen fra 7 åringen her er like stor når det blir kaldere netter, også får vi da eventuelt vurdere et godt vintertelt da. Ser for meg noen skiturer i vinter med overnatting, men må nok også ha ganske mye heftigere poser enn vi har nå også. Ble anbefalt Helsport Alta og Alta junior, og er meget fornøyd med disse. Men får ta en årstid av gangen. Neste helg så satses det på en god helg kanskje til Jotunheimen. Stortrives oppi der. Skal bli veldig morro å endelig slippe at hun tryner i teltsnorene gang på gang går ofte litt fort i svinga her etter en sjokolade eller to

Nå er vel vi som har levd noen år blitt innprentet fra barndommen av at sko skulle pusses og tas vare på. Jeg husker til og med at min lærerinne fra 1. eller 2. klasse sjekket hvem som hadde pussede sko på skolen. Litt flaut for de som ikke hadde. (Hva skulle nå det være godt for, og hvor i pedagogikken heter det at det er greit å påpeke forskjeller blant elevene?) Så kom vi i militæret og fikk bittert erfare hva som skjer hvis ikke skoene er blankpusset. Fremdeles kjenner jeg en liten angst langt inne et sted hvis ikke skoene er rene og helst blankpusset, spesielt sko som er laget av et materiale som kan pusses. (Og det har jeg faktisk ganske mange av etter hvert. Ca 15 par uten å regne med fjellsko og skisko )

Ytterduken går ned til bakken, og det er store lufteluker i toppen. (på bildet har jeg ikke strammet duken ned på høyre hjørnet, og heller ikke festet bardunene midt på). De store luftelukene er plassert over inngangen, praktisk da det blir som et slags lite takutstikk som til en viss grad hindrer regnet i å komme inn når man åpner inngangen.

Jeg har akkurat kjøpt Atmos 65. Størrelse M passet fint til meg. Jeg er 1,75 og med litt lang rygg.

Jeg har den. Jeg er 187cm og har størrelse L. Mulig du greier deg med medium, du får måle ryggen å se. Det er ikke veldig mye jeg har justert opp rygglengde på sekken fra minimum. Det er en fin sekk med bra detaljer og den har lav egenvekt. Jeg synes bærekomfort er bra til 17-8 kilo. Etter det foretrekker jeg gå over til Recon Pack. Så det kommer litt an på hvor mye du skal bære i den. Et annet alternativ fra Osprey er Atmos AG65 hvis du greier deg med 5 liter mindre. Det er en nyere sekk med en nyere konstruksjon. Jeg har bare så vidt testet den men syntes den føltes enda bedre på ryggen enn Aether 70. Skal du bære rundt 20 kilo ville jeg sett på osprey Xenith 75. Den tåler litt mer vekt men er alikvel lett i egenvekt.

Hei, Miner turer er nord på Hardangervidda. Jeg parkerer vanligvis på Fagerheim http://fagerheim-fjellstugu.no/nb/ som er ca 15 min kjøretur fra Haugastøl. Kjører dere litt videre kommer der til Halne, http://www.halne.no/ her kan dere parkere og ta båten inn Halne fjorden og så gå inn til Heinseter og så telte på tilbakeveien Dette området her er et "snill terreng" Alle mulige turer finner dere på ut.no . her er et kart hvor dere kan lage en god plan. Kartet har også en funksjon så dere kan måle avstand. Tidsangivelsene er ganske krevende, beregn lenger tid.

Mulig det er noe patologisk, men jeg liker å pusse lærstøvlene mine. Det ser litt sjuskete ut med lærstøvler som bærer preg av mangel på stell. Det er ikke så mye arbeid.

Selv får jeg ikke vært noen langturgåer, men med utgangspunkt i trådstarter syns jeg denne videoen fra Turistforeningen er bra: Én ting jeg har lyst å nevne er at da jeg var på fisketur i Rendalen for ca 2 uker siden var den litt gamle myggnettingen altfor ugjennomsiktig og jeg måtte nesten velge mellom to onder, men mye av fiskinga ble ødelagt uansett. Så etter å ha vært innom sportsbutikken fikk jeg bevis for at noen ganger kan det være lurt å se etter nye produkter/forbedringer.

For 130 år siden var det to karer i Gausdal som beilet den samme møyen. De hadde vokst opp sammen og var gode venner. Den ene var sønn av en storbonde med et av Gausdals beste ørretvann, den andre var sønn av en handelsmann nede i dalen. Kampen om jentas beigeistring pågikk en stund hvor den enes forsøk på å imponere overgikk den andres. Til slutt var det bondesønnen som gikk seirende ut av duellen og skulle leve lykkelig i alle dager, men kort tid etter vigelsen mottok han et brev fra handelsmannen som gikk omtrent sånn: "Gratulerer med seieren. Jeg har reist til Amerika. Før jeg dro satt jeg ut gjedde i vannet ditt"

Etter om lag 50 døgn i felten med dette underlaget har jeg kommet frem til mine meninger. På nettsiden www.fjellsport.no , men også flere andre nettsider som selger dette produktet står det følgende fakta om produktet: Exped SynMat 7 LW er en stor utgave av SynMat 7 M. Den er ekstra bred og ekstra lang, noe som gjør den godt egnet for overnatting under åpen himmel eller for de som trenger et større liggeunderlag. SynMat har et syntetisk fyllmaterial som er festet på over- og undersiden i liggeunderlagets kanaler. Dette gir underlaget en god isolasjonsevne som varer lenge. Den integrerte pumpen gir en enkel oppfylling uten tilførsel av fuktig luft. Les hva jeg syntes om underlaget her!

en liten turrapport http://www.trondhagen.com/gaustatoppen/

En kjapp trimtur etter middag og før rødvin, med et tilsiktet ekstraformål og en veldig hyggelig overraskelse Først overraskelsen: For en knapp måned siden overnattet jeg i min Borah Bug Bivy for første gang. Det var bare noen titalls meter fra stien, men likevel ganske avsondret og utenfor allfarvei - heldigvis, sier jeg i kveld Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk et innfall om å se om overnattingsplassen min på turen i kveld, og da jeg kom dit lå dette i synet på meg: Jeg visste ikke at jeg hadde mistet hodelykten min! Selvfølgelig funket den (den er udødelig), og jeg ble virkelig seriøst glad for finne den, uten å ha gått rundt og vært irritert på meg selv for å ha rotet den bort (det blir litt som en hæla-taket-fest uten bakrus, dog med feil kronologi) Den tilsiktede delen av turen har sin bakgrunn i at mitt lile lager av Inov-8 Roclite 400 GTX støvler ubønnhørlig nærmer seg slutten (og Inov-8 la ned produksjonen av denne modellen for mange år siden), så jeg må bite i det sure eplet og snart finne en ny støveltype som jeg kan bruke med liv og lyst. Jeg har ingen illusjoner om at jeg vil finne en ny 400, jeg vil måtte akseptere endringer - noen til det verre, forhåpentligvis noen til det bedre. Første kandidat ut, etter å ha lest og sjekket litt rundtomkring, er La Sportiva Core High GTX: Litt dårligere grep, hælen er uvant høy, og skulle ønsket at den var kuttet lavere bak for å lette ekstra kraftige fraspark. Men det er ikke krise. 400-ern passer meg bedre pr i dag, men denne er ikke lenger i fra enn at jeg tror at jeg kan venne meg til den Edit: Utformingen på La Sportiva er veldig "skrikende" ift 400-ern, dessverre. Ikke noe problem å gå på jobb i sistnevnte, men nykommeren må nok holde seg på stier...

Dalsnuten

Ergometersykkel til å generere strøm. Går sikkert fint bakpå powerframen

Gammel Opland er det som teller. Og ting må tas i riktig rekkefølge ved framkomst: først dram(mer), så teltslaging/fyre opp ovn etc. Kristian Bing (Bings gryte) sa i sin tid at en ikke skulle nyte vått eller tørt de siste 6 timene av en tur, da smaker ting (virker?) ting bedre! EirikW

Det er litt vanskelig å si hvor stor sekk du trenger uten å vite hva slags utstyr du har. Til en ukestur med min 7-åring bruker jeg en sekk på 125l. I tillegg bærer hun soveposene i egen sekk. Jeg begynte med 75l, byttet til 100l og har innsett at jeg bærer best med 125l.

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!