Vinnerliste

med dårlig vær ute så ble det ingen tur ut i dag. Regnvær og slaps er ikke det som frister mest. Så da blir det forberedelse til vårsesongen og fiske. Så da fant jeg fram bindestikka og har begynt og binde litt fluer. Godt å ha noe å gjøre på dager hvor det bare er grått der ute

Det finnes mange tips for fjerning av vond lut i sko og støvler, og grunner til at de lukter.. Jeg gikk bort fra Alpina langrennsstøvler fordi jeg syntes de altid ble våte helt fra de var omtrent nye. De trakk til seg vann som svamper og etter hvert luktet de død grevling etter hver tur, selv om jeg prøvde å tørke de så raskt som mulig etter hver gang jeg brukte de. Til slutt orket jeg ikke bruke de mer. Madshus støvler jeg kjøpte etterpå holdt seg tørre, jeg er nå på andre paret. Men på lange turer (2t+) begynner de jeg har nå å bli litt våte, spesielt i våt snø, regnvær og overvann har ikke akkurat hjulpet heller.. Så de begynnte også å lukte tilsvarende, men ikke så ille. Disse har jeg prøvd å tørke enda raskere enn Alpina'ene for å unngå det samme. Men likevel er det irriterende, og litt kjipt å komme hjem etter skitur og kjenne at skoene stinker mer og mer.. Sko som blir gjentatte ganger våte må tørkes straks, men det er ikke sikkert det er nok til å unngå at det dannes bakterier i de, disse er ikke mulig å bli kvitt ved kun tørk, og det blir bare verre og verre.. I tilfellet våte sko er det bakterier som lukter. Så etter litt Googling var jeg innom mange forskjellige kjerringråd, frysing er et av de, men jeg har litt betenkligheter med å putte bakterier i fryseren sammen med mat.. Så jeg gikk for EDDIK, kjøpte en flaske klar 7% Idun. Funderte litt på blandingsforhold, men landet på 1 flaske i en bøtte vann. Kan godt hende det kunne vært mindre, men 20,- velter ikke noe lass, nye sko er dyrere.. Slengte så eddik bøtta, fylte på lunkent vann, tok ut sålene, slang skoene og sålene oppi, OG alle parene med ullsokker som jeg hadde brukt i det siste. Lot det hele "soake" i 3-4 timer, kjørte ullsokkene i et 15min program i vaskemaskinen og skylte så vidt av støvlene med dusjen. Tørket så det hele godt. Og voila, ingen stank, har mellom 10 og 15 timer i mine eddikbehandlede sko, våte har de blitt også, men fortsatt ingen vond lukt. Så det funket gull! Kommer sikkert til å begynne å stinke igjen etter hvert, for våte kommer de til å bli, men da kjører jeg bare en runde til. Kan ikke se at hverken støvler eller sokker tok noen form for skade av behandlingen (enn så lenge i alle fall).

Trugetur ut til hytta i Synnervika etter å ha sett F600 og FJr starte på Røros. Tubbs-trugene funket brilliant (første tur jeg har fått testet de). Satte oss ned med klappstoler på isen på Femunden og heiet F600 og FJr forbi igjen når vi kom på hytta, og stakk ned på kvelden og klappet en del av F400-deltagerene forbi også. La ut noen bilder fra starten på Røros på Instagram: https://www.instagram.com/larsjaas/

Dag 21: Finike - Karaöz I Finike, ved starten på den tre mil lange turen på en strand. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/finike-karaoz.html Den dagen på ruten jeg hadde sett minst fram til, tre mil på en strand og langs vei, selv guideboken gikk så langt og foreslo at man tok en buss istedet. Ikke så ille som først antatt, men ble noe kjedelig etterhvert. Siste strekningen langs kysten på en vei var hyggelig og kvelden i Karaöz ble av det hyggelige slaget. Dag 22: Karaöz - Gelidonya Fyrtårnet ved Cape Gelidonya, teltplassen min lå ved siden av trærne og benken til høyre for fyrtårnet. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/karaoz-gelidonya.html En kort dag, da jeg lenge hadde lyst til å overnatte ute på Gelidonya-odden ved siden av fyrtårnet som ikke lengre er i bruk. I solnedgangen farges hele tårnet nesten rødt. Dag 23: Gelidonya - Adrasan Den Lykiske Veien går her langs kysten nedenfor ryggen, Eren Tepe er toppen i bakgrunnen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/gelidonya-adrasan.html Etter en nydelig soloppgang i Gelidonya gikk jeg til Adrasan, på en rute som ikke var spesielt spektakulær, men i besittelse av sin egen lille sjarm. Dag 24: Adrasan - Olympos Ruinene av en kirke i Olympos. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/adrasan-olympos.html En mer spennende dag igjen hvor ruten gikk over Moses-fjellet (Musa Dagi) og endte opp i ruinene av Olympos. Disse ruinene var de største og mest imponerende så langs på vandringen. Overnattet i et trehus i Kadir's Tree Houses. Dag 25: Olympos - Ulupinar De kontinuerlig brennende flammene i Chimaera. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/olympos-ulupinar.html En heller merkverdig dag hvor jeg først brukte en god del tid på å komme meg til en minibank, for så å finne ut at det var en minibank på neste sted på ruten (selv om alle jeg spurte sa at det ikke fantes noen minibank der). Høydepunktet for dagen var å komme til de kontinuerlig brennende Chimaera-flammene.

Så fint!

Ser på programmet uten å irritere meg over klippingen. Det programmet får meg til å drømme meg vekk fra en kontorjobb og ut i naturen. Kanskje man skulle bytta jobb?

Januarmåned nærmer seg slutt og den har vært utrolig bra. Har hatt 21 sammenhengende dager med mange minusgrader. Dårlige forhold for alpinkjøring, og skredvarslet har tatt seg kraftig opp etter kulda som har vært og nysnøen som kom iløpet av helgen. Lang lukkertid med mye vind i skyene. Var pent å se på teltet på avstand. Likevell noe bekymret over stearinlysene i forteltet. Når man først legger seg i posen er det vanskelig å komme seg opp igjen Kun Nordlyset som jager meg ut. Liten klipp fra turen

Rovdyr er rovdyr, og de forholder seg ikke til regler vi setter. Jeg har selv gått på flere titalls sauer som var revet av en eneste ulv på ei natt, milevis fra det som skal være ulvesone. Det ble tatt en haug med sauer i Østfold sist sommer, innenfor såkalte rovdyrsikre gjerder.. Det er bare ikke så enkelt som du fremstiller det, at bonden bare kan "passe på dyra sine". Dette handler om en balansering av matproduksjon i utmark med en levedyktig bestand av rovdyr. I Norge er 3% av arealet dyrket mark. Resten er utmark. Det er her svært mye av vår matproduksjon må ligge. Når man ser denne helheten kan man gå til slike dramatiske skritt som hiuttak. Det er ikke å gå på akkord med seg selv.

Fluebinding er gull tidsfordriv (ved dårlig vær) i den kalde fine tida!

Veldig dårlig skivær uten tvil. dette burde være den tida av året hvor skiværet skal være best. Er jo hyggelig å kunne begynne å tenke litt på våren og da, selv om det er i tidligste laget. Og fortsetter det sånn vil det bli ufattelige mengder fluer i boksen før isen er borte fra vannene. For det er lenge til våren enda hehehe

Veldig dårlig skivær til å være februar dette her. Men det du gjør der ser fint ut.

Ullplagg/-sokker/-såler har iallfall ikke vont av eddik da skylling i eddikvann er brukt som fargefikseringskjerringråd for ull/ullblandinger i strikkeverdenen.

Uffa... Og no blei det... G3 Ion 12 Lt bindinger G3 Synapse 101 ski Dynafit Khion Carbon sko G3 Alpinist LT feller En lever bare en gang

Tipsa Voile om det nettopp, de takka hjerteligst og det kommer i produksjon Litt arti..

Hvordan vet du at Hultaforsknivene er full tange? Tror denne påstanden er feil.

Jeg som er hundekjører syntes det er utrolig greit med Leatherman, feks "saga" på verktøyet er utrolig grei når man lager nakkeliner og bakliner. Tanga er utrolig grei når jeg skal løsne ødelagte liner og fikse kroker på linesettet. Jeg går altid med Leatherman i beltet om det er på den vanlige buksa jeg går i med på kennelen eller om det er i samebelte sammen med samekniven når jeg kjører slede leatherman er en genial oppfinnelse

Veldig tydelig hvor Fjellreven har hentet inspirasjon fra med designed iallefall

Jeg kjenner flere oppsynsfolk i SNO, og tør våge påstanden at det ikke er noen som synes hiuttak er noe de liker å gjøre. Om de ikke hadde effektuert (de demokratisk bestemte) vedtakene, så hadde de hatt enda mer å gjøre med den utrivelige jobben det er å dokumentere sauer med avrevne jur, rein med vomma hengende ute osv.. Jeg liker denne serien fordi den viser noen av de dilemmaene som oppstår ute i en gjennomregulert natur.

Tviler sterkt på at den jobben er rosenrød altså. Jeg ville ikke takla enkelte ting de må gjøre heller. Den er krevende på mange plan den jobben der. Men man må drømme seg litt (ofte) bort når man sitter stuck på et kontor midt i byen.

Norgesplassen, "Våres plass" og "Karpedammen" Fredag og siste dag i «syden». Fortsatt med varme og noe sol, selv om det denne dagen var meldt regn. Det måtte bli tur denne dagen også. Været var uansett ikke så bra at det fristet til å ligge strekk ut ved bassenget. Turkomiteen var ikke helt klare på hva dagens mål egentlig var. Innover fra Norgesplassen var den eneste ting som var sikkert. Det ble også en diskusjon hvilken vei til Norgesplassen vi skulle ta. Der ble vi for enige om korteste vei. Og da bar det til himmels. Korteste vei er opp en forholdsvis bratt bakke. Mye av stigningen tas her. Og bakken begynner omtrent ved porten til hotellet. For oss gutta, var det en vei vi hadde gått for noen dager siden så vi sparte litt på kruttet helt i starten. Som vanlig ble det etter bakken, en «lang» tur inn mot Norgesplassen. Litt kjedelig å gå sånn oppe på en grus-slette. Men vi kom da fram etter en liten stopp underveis. Og som vanlig var det mye folk – norske pensjonister – på plassen. Rundebordskonferansen (det er et rundt bord på plassen) avgjorde at vi skulle ta turen inn til «Våres plass» over «Sukkertoppen». Nå er ikke «Sukkertoppen» langt fra Norgesplassen, men noen hundre meter og en bakke opp. Fra toppen gikk det langs grusveien slakt opp over til vi tok et spor til høyre. Samme vei som vi hadde tatt på onsdagens langtur, bare det at vi holdt rett fram til vi kom til «Våres Plass». Her var det folk og utsikt. Det var lett å forstå at dette hadde blitt en «plass», men ikke hvorfor navnet ble «våres plass». Her kunne vi se ned i en frodig dal, med skikkelige klipper og kanter. Bra utsikt å ta med. Det gikk en sti ned – eller opp, og denne turen kom da opp som et alternativ for neste ukes turer. Den får ikke jeg og bestyrerinnen være med på – vi må ta hjemover på lørdagen. Etter stopp og prat med andre som også var her for å beundre utsikten, tok vi fatt på veien mot «Karpedammen». Turen gikk tilbake samme vei som vi kom, men etter et kort stykke opp til høyre. Og som vanlig, slakt oppover over sletter mot målet. Det var mindre grus her, og mer busker. Ikke så bart, og litt mer interessant å gå. Vi kom inn på stien vi brukte onsdag, fulgte denne en stund, men brakk av mot venstre og ned mot et elvefar. Uten vann, men fra et rør pumpet det vann ut i «Karpedammen». Karpene likte brød. På turen oppover hadde vi diskutert om vi ta innom «Eivinds plass». Etter en liten kikk på klokka til Kjell utstyrt med GPS, ble det avgjort at også denne «plassen» fikk vente til neste uke. Vi trasket derfor nedover mot «Norgesplassen». Vi fulgte grusveien, og det er kjedelig. Nede på Norgesplassen, ble det igjen en diskusjon. Hvilken vei skulle vi ta tilbake til hotellet. Vi hadde gått flere veier, men den enkleste – ikke den korteste, gjensto. Det betød mer trasking på grusvei, ned til asfalt. Nå var vi bare så vidt innom asfalten før vi igjen tok fatt på en grusvei som førte oss ned til avsaltingsanlegget. Her ifra og til hotellet er det bare et kort stykke – oppover. Etter 14 kilometer, tre timer og førti minutter og 468 høydemeter opp, kunne vi slenge sekken av ryggen. Etter 6 dager på tur, var det også på tide å oppsummere litt når det gjelder føtter og form. Jeg brukte, som nesten alle andre, joggesko. Det gikk forbausende bra. Et lite gnagsår på en hel, litt problemer med føttene generelt, men ikke mer enn at det gikk helt greit. «Alle» brukte «rompetaske». De ville jo selvsagt ha sol på ryggen. Jeg brukte sekk… Alle bar vann, og det var nødvendig, men på langt nær så nødvendig som i «syden» om sommeren. Varmen ble aldri påtrengende, selv om det inne i mellom ble skikkelig varmt i sola og i le for trekken. Konklusjonen må være at det så avgjort var greit med kortbukseturer midt på vinteren. Mye takket være hyggelig selskap, gikk det utrolig lett, selv i varmen, i slake oppoverbakker, på grusvei og uten noe særlig utsikt. Som det tross alt ble en del av. Derfor takk til reisefølge for en hyggelig og fin ferie i «syden» midt på vinteren. [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Er enig i at dette kunne vært lagt opp anderledes. Men det et program, fra div. steder, året rundt. Men så langt, aner jeg at det er områder/klipp, de ville ha problemer med å vise nok, for/til et interessant program. Og da kan det være ok., slik de gjør. Eks. mink bekjempelse i Hvaler området. Også en sekvens i dag, med sportrening (for ettersøkshund) og skytetrening for en, som også må ta av felling av store rovdyr. Så jeg forstår konseptet og irriterer meg ikke over, at det klippes litt her og der, ettersom året går. Nydelig natur, informasjon om noe av det de driver med og fine "bilder" av vilt.

Jeg har 2 kniver jeg setter min lit på i fjellet, på jakt, og på hytter. 1. Brusletto Bamse fin kniv som har såpass langt blad at den er fin til å smi til teltplugger, diverse nyttige pinner og ting og tang. Sløye fisk, skjære kaffeost og kjøtt. 2. Strømmeng samekniv for å sørge for ved etc..

Som sagt før, jeg foretrekker hultarfors håndverker kniv med oransje skaft av 4 grunner; synlighet, full tange, pris(60-100kr) og at den faktisk er grei og holde skarp, og å få skarp igjen. om man er litt bevist på hva man bruker den til. Så til en nyhet; mora Garberg, full tange og hele 3 forskjellige sliremuligheter.

Inneposer i silke, fleece, syntet, dun eller som svettesperre finnes det rikt utvalg av. Sjøl har jeg alle variantene, men ikke selvlaget da og det gir jo en godfølelse å bruker egenutviklet utstyr.

Jula er vel hos de fleste nordmenn preget av mat og familiesamvær, hvis alt foregår etter boka. Derfor var det befriende å stikke avgårde sammen med et annet fjellforum-medlem mot fjelltraktene i nord-Troms for en seksdagers vintertur. Romjula og nyttårsaften skulle tilbringes mellom spredt bjørkeskog, furutrær og et bølgende og variert fjellandskap. Det skulle også bores noen hull i de nærliggende vannene for å se om det var noe gang i fisken på denne tida. Vi startet denne turen med en halvannen times vandring oppover li og fjell, med en voksen last på ryggen og fjellski med feller. Hadde sett oss ut et vann på ca 280 moh, relativt lunt beliggende, hensyntatt klarvær, streng kulde og sterk vind som dominerte langtidsprognosene. Og nettopp denne lumske kombinasjonen gjorde at vi valgte å holde oss i samme baseområde hele tiden, og ikke iverksette forflytning. Så tok vi heller dagsturer rundt omkring for å utforske områdene. Har bl.a en stygg plan om å gjøre et seriøst fremstøt mot et tilliggende ørretvassdrag til sommeren. Da er det gunstig med litt forhåndsrekognosering. Undertegnede på fremmarsj gjennom en fullemåneopplyst furuskog Turkompanjongen like ved der vi etablerte base. Teltet slo vi opp i et nordvendt skogholt like ved det nevnte vannet. Pri 1 var å finne et lunt sted som var nogenlunde skjermet for den sterke vinden, som tidvis nok ihvertfall kunne være oppe i sterk kuling i de heftigste periodene. Med temperaturer ned i 8-12 minusgrader (det er friskt ut mot kysten) er dette en værkombinasjon å være på vakt ovenfor, og ta hensyn til. Vi bygde derfor en stor mur (som vi kalte "berlinmuren") til vern mot vinden. Dette hadde enorm betydning både ift lunhet i teltet, og det å oppholde seg i og ved teltet, bålplass og latrine. Været hele uka var for øvrig fantastisk, med klar himmel, stor måne og nordlys. Periodene med vindstille/rolig vind var magisk. Frokost dag 2 Festningen Telt og bålplass Ettermiddagskaffe på bålet (høyeste prioritet å få sota ned den nye kaffekjelen til kompanjongen!) Dagene ble ellers brukt til mye turing på fjellski rundt omkring i området, utforske landskap og natur, nyte de fantastiske lysforholdene og fargene, ta litt bilder, fiske litt og rekognosere. Vi kjørte en ganske ambisiøs middagsplan, som besto av følgende: Dag 1 elgkjøttwok. Dag 2 wraps m/røkt laks. Dag 3 finnbiffgryte. Dag 4 pannekaker med bacon. Dag 5 omelett med krydderpølser. Dag 6 primuspizza med chorizo og lammepølser. Ellers spiste vi nytrukket fjellfisk, diverse brødmat og pålegg, lassevis med sjokolade og hjemmebakte kaker + drakk whisky, kakao m/minttu og litervis med kaffe. Mat er viktig i felt. Fiskemessig var det altså ikke den helt store innsatsen som ble lagt igjen. I vannet nærmest teltet hadde jeg stående et par ståbruk noen dager, før jeg ved ifm et nedslipp plutselig fikk en røye. Følte meg ganske sikker på at det var et ørretvann, og fisket altså passivt etter ørret primært. Så feil kan man altså ta. Ellers dro jeg et par ørreter i et lite vann lengre opp i lendet. Aktivt fiske var det særs lite med, vind og temperatur tatt en del i betraktning. Det var nok mer turopplevelsen, turselskapet, ro og velvære ute i vinterfjellet som var fokus denne turen.

Jeg gjorde en slik test med en god del kniver for en tid tilbake siden. Det jeg merka meg her var at en kniv kan kjennes veldig bra ut når en bare holder den, men den samme kniven er gjerne ikke like bra under bruk. Den jeg likte aller best i hånda, ved hard bruk, var faktisk det relativt massive og runde håndtaket på Mora Classic no.2. Jeg var sikker på at Companion HD kniven til Mora ville være mye bedre, med gummiert grep som virka mer ergonomisk, men så var absolutt ikke tilfelle.

Etter å ha lest litt her på forumet fikk jeg meg en Esee-4 gunsmoke i posten fra kniveksperten.no for et par dager siden. Svart micartaskaft og svart blad. Betalte 1595,- for den. Veldig fin kniv, men skaftet passer ikke mine hender. Skulle legge den ut for salg i salgsforumet her, men siden jeg ikke har fem poster (dette er den første) så blir det vanskelig. Jeg har fra før av en Cold Steel Recon Scout som er fin til sitt bruk samt et par samekniver og en liten Helle Skarpingen. På hjortejakt er Eka Swingblade veldig kjekk når dyret skal flås. Jeg har snev av knivfetisjisme så bestiller meg en Esee-6 for å se om den passer mine hender bedre. Legger ved et bilde av Esee-4 som altså skal selges så snart jeg får 5 poster under beltet.

Etter den fantastiske første jaktturen i september, hadde jeg ekstremt lyst til å ta en ny tur opp til samme område i nord-Troms litt seinere utpå høsten. Denne gangen traff vi ikke så sabla godt med været, for å si det sånn. Regnet regelrett hamra ned i perioder. Voldsomme nedbørsmengder. Glad jeg brukte tid på å impregnere lagsteltet mitt, og sette inn alle sømmer med Seam Sealer i fjor. Jaktmessig var det generelt meget vanskelige forhold. Rypa viste seg kun glimtvis, og var veldig "skjær" (lett på vingene). Det ble ikke mange jakttimer disse dagene totalt, men til gjengjeld mye særs bra tid tilbragt med vedovn, reinskinn, god mat og drikke i telt. En av de relativt korte oppholdsperiodene i været Tett skodde i fjellet ga vanskelige jaktforhold *** Denne turen ble gjennomført i midten av november, på Kvaløya utenfor Tromsø. Nok en tur hvor hagla var med, men den ble vel tilnærmet som dødvekt å regne. Til dels veldig mye fugl å se fjellet, men veldig vanskelig å komme på hold av (som flere turer denne seinhøsten). Ingen fugl ble med ned, men man fikk seg igjen en ny fantastisk tur i fjellet. Det har ingen prislapp. Natt til søndag falt det snø, som farget hele landskapet hvitt. Atter et tegn på en vinter i anmarsj.

Takk for tilbakemeldinger. Hyggelig at litt enkle skildringer og bilder kan virke inspirerende for lysten til å komme seg utendørs, og ut i den verdenen som for meg betyr mest av alt. Oktober og november 2015 har vært preget av mye turaktivitet, både med og uten overnattinger. Selv om det er høst, tildels ruskete vær og kortere dager, er det ingenting som tilsier at en ikke skal komme seg ut i naturen. Har fått gjennomført noen fine jaktturer i kyststrøkene utenfor Tromsø, samt litt nordover og innover i fylket. Disse bildene er tatt fra en jakttur i oktober, utenfor Tromsø, i et område hvor jeg er i besittelse av et sesongkort som jeg får fordi jeg er aktiv i et fiskekultiveringslag innenfor det aktuelle grunneierlagets arealer. Et snøfall førte til at de hvite rypene hadde trukket opp i høyden, og var å finne helt oppi de øverste "flågan". De var ikke enkle å komme på hold av. Tildels ganske sterk vind på sine plasser forenklet ikke jakta heller. Men det ble fugl i sekken, og det kronet en knallfin 7-timers tur oppi høyden. Denne turen gikk jeg ikke så lenge etterpå. Snøen hadde stort sett smeltet vekk, og hvite (eller delvis hvite) ryper svirret godt synlige rundt omkring. Veldig lette på vingene, og ikke så enkle å komme innpå. Oppsøkte steinurer, og fant fugl nok til at jeg fikk felt to fjellryper før jeg tok del i innsamling av noen villsauer som beiter i fjellene i området. Kommer litt mer påfyll etterhvert.

Enig! Men det blir (nesten) som samekniv. En øks og kniv i ett. Jeg synes egentlig ikke de små turøksene er så spesielt mye bedre enn samekniv uansett. Men det er klart, på lange turer hender det selv en samekniv blir for tungt Men ser at BK2 får fantastiske tilbakemeldinger. Så jeg må nok ha meg en slik etter hvert Jeg har den klassiske US Marine Kabaren. Bra kvalitet selv om dette ikke er noe særlig turkniv

Jeg legger rustent verktøy i eddik, fin rustfjerner det. Lar det ligge noen dager. MEN IKKE karbon knivene mine, nei nei, da får de en dyp (og stygg) patina (*). Men prøv gjerne for se hva som skjer, ta en gammel Mora karbon kniv og la den ligge i eddik noen dager....noen timer holder sikkert. Noen bruker f.eks. sennep, eddik, poteter og what not til å påføre karbonknivene sine et patina-mønster, (i stedet for å vente til at flekkene kommer av seg selv uten noe (pent) mønster. Men da snakker vi om minutter, lar ikke kniven ligge i dagevis med slike substanser påført. Se f.eks "www.youtube.com/watch?v=5ZviaQkPQjw" For flere eksempel søk på youtube -->https://www.youtube.com/results?search_query=knife+patina ) (* https://en.wikipedia.org/wiki/Patina). Jeg har også første utgaven av Work Sharp. Bruker den når jeg skal slipe kniver, økser og andre redskaper som allerede har en konveks egg, eller som med fordel kan kan ta en. Mine Mora kniver "utsetter" jeg ikke for dette, de får beholde sin s.k. skandinaviske slipning. (se Sabre grind https://en.wikipedia.org/wiki/Grind ), Strømeng kniven min derimot.... Karbon kniver tørker jeg av etter bruk, og jeg lar de ikke ligge i våt lærslire når jeg kommer hjem fra tur, men tar de ut til jeg er sikker på at slira har tørket. Bruker litt vaselin på bladet som rustbeskyttelse. Tørker av bladet før jeg lar det komme i kontakt med mat, men ingen fare om man får i seg litt vaselin om så skulle skje. Får bare veldig løs mage om man får nok i seg

Har selv den førte versjonen http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Knivslipere/Elektrisk-knivsliper/Worksharp/Worksharp-WSKTS-Kniv-og-verkt%C3%B8ysliper-Sliper-raskt-og-enkelt-barberblad-skarpt155722-p0000139079 Synes den fungerer supert. Raskt å slipe kniver og de blir skarpe. Får kanskje noen av knivene bittelitt skarpere med et Lansky sett jeg har men det tar så mye lengre tid at det ikke er verdt det. Med slipern er det enkelt å slipe kjøkkenkviner også. Fungerte langt bedre enn en kniveslipemaskin brodern har. Men en bør ta en gammel og/eller billig kniv å teste litt med. Den fjerner fort metall den slipern, spesielt på mindre kniver. Så prøv forsiktig fra start.

Eller bruke denne: http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Knivslipere/Elektrisk-knivsliper/Worksharp/Worksharp-Ken-Onion-Kniv-and-verktøysliper-Sliper-raskt-og-enkelt-barberblad-skarpt155723-p0000139080 Jeg har slipt endel kniver, og må si jeg er imponert over denne. Knivene blir virkelig skarpe, enkel å bruke og knivene blir skarpe raskt som fy... Må informere om at jeg har vunnet den jeg har, så har ikke kjøpt den selv....

Mine toppvalg for en allrounder (gjøre klart til bål, sløye fisk, slakt etc.) Bark River Knives: Bravo 1, Bushcrafter, Camp&Trail eller Classic hunter. Helle Temagami CA Esee 4 Ellers er Mora Bushcraft en utrolig prisgunstig og grei kniv det ikke er så farlig om får litt juling.

Nå er jo dette en Gjør-det-selv-tråd, og jeg håper at jeg ikke blir kjeppjaget for å peke på ferdig-greier? Sea to summit Reactor Extreme liner er laget i materialet Thermolite og påstås å kunne gi opp til 15°C i varmeøkning ("Increases warmth by up to +15°C/25°F!"), hva nå det betyr. Jeg har en, og den er som en pose laget av myk T-skjorte (med mye velvilje tynn merinoull?) - og uten at jeg faktisk har testet, vil jeg tro at påstanden om 15°C kan divideres med Pi for å bli mer realistisk... Altså å forbedre temperaturratingene på soveposene med rundt 5°C kan synes realistisk. Behagelig sak uansett, skal veie 399 gram (min er 387 inkl pakkeposen). En varm midtsommernatt holder den alene.

Størrelsen på teltet vil passe ypperlig for en familie på 4, men det er jo en vurdering av årstiden teltet skal brukes på. Som ASI skriver er ikke et så pass høyt telt det beste i sterk vind. Jeg har ikke erfaring med Svalbard 6, men vil tro dette teltet kan være vanskelig å reise i sterk vind for kun to voksne. Vi har selv et Holmeslet Explorer (4 manns) som familietelt. Dette er høyere enn Svalbard 6 og er direkte klønete å sette opp i kraftig vind for kun to personer. Men du verden så godt det er å ha god plass. Jeg var med å reise et Svalbard 3 i sterk kuling/liten storm og det var heller ikke helt lett for to mann. Når først teltet var oppe sto det veldig støtt, men vi kjempet en del for å få det opp. Personlig synes jeg kuppeltelt er mer langt mer krevende i sterk vind enn tunneltelt. På tunneltelt kan stengene tres helt i og spennes mens teltet ligger på bakken. Så reiser en teltet opp i vindretningen og plugger og bardunerer raskt.