Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 04. des. 2015 i Innlegg
-
Denne hendelsen skjedde for 7 år siden. Den gangen var jeg veldig aktiv med kajakkpadling, men etter denne historien har det blitt mindre havkajakk. Om det var/er et bevisst valg eller ikke er jeg litt usikker på, men jeg fikk da kjenne på kroppen at det å være alene langt til havs kan være en stor utfordring. Man er ganske så prisgitt elementene og at marginene er på rett side. Heldigvis for meg var de det denne gangen. Det finnes av forståelige grunner ikke bilder fra denne turen da speilrefleksen min forsvant i ulykken. 23 Juli 2007 Planene for tur var å legge ut kajakken på Horn og padle nordover mot Tjøtta og Dønna - Herøy. Varselet var bra, men en nordlig bris var meldt dagen etterpå. For å få en oversikt over hvordan området ser ut legger jeg ut et bilde tatt på en helt annen tur. Som man ser er det veldig åpent og det blir fort en del sjø når vinden får blåse over en viss tid. Jeg har første pause i fjæresteinene på nordsiden av Hamnøya. En dryg økt på 2 mil før jeg tok pause. Jeg fortsatte så forbi Mindlandet og fant meg en holme med en noenlunde fin slette som jeg slo opp teltet på for natta. Det var en kald nordavind hele natta - og det var med spenning jeg sjekket værvarselet på mobilen på morningen. Det var meldt nordlig frisk bris og jeg var veldig spent på forholdene. Jeg forsøkte å padle nordover i mot Herøy i le av holmene, men valgte til slutt å snu og legge sjøen i hekken. Valget var nå å padle sørover i mot Igerøya og Vega og ta ferja hjem igjen derifra. Jeg holder god fart, men det er ikke til å unngå at jeg stadig må støtte opp når sjøen kommer inn på hekken. Plutselig er det som en kjempehånd tar tak i kajakken og svinger den over til styrbord, samtidig som en sjø velter inn over bakdekket og opp mot ryggen min. Jeg er ikke kjapp nok til å støtte opp, og før jeg vet ordet av det er jeg i vannet. Åresnora! Jeg som alltid bruker åresnor, men ikke denne dagen! - nå reker kajakken ut av min rekkevidde i løpet av noen få sekunder. Jeg har ikke sjans til å få tak den uten å slippe åren - men da er jeg uansett "fortapt" i den forstand at jeg vil trenger åre for å komme meg til land. Reserveåre bruker jeg ikke. Nå er gode råd dyre. Sjøen slå over hodet mitt - og jeg finner meg en slags posisjon med hodet i mot været - og kroppen utstrakt - med årene som en stabilisator tvers over magen. Jeg har selvsagt redningsvest, men de største hvite skumskavlene slår over hodet mitt. Jeg ser meg rundt - ser et skjær under en kilometers vei mot øst - men usannsynlig langt å svømme i disse forholdene på tvers av elementene. Jeg har dobbel sett med ullklær men ellers vanlige fjellklær på meg. Vanntemperaturen er ca 14° - det samme som lufttemperauren. Jeg rekker å tenke en del de minuttene jeg ligger i sjøen der. Det er faktisk ganske behagelig. Jeg fryser ikke - og kjenner at fjellklærne kombinert med ullsettet isolerer vannet og varmer det opp. Dette er ikke min siste time - tenker jeg.. Rundt halsen har jeg hengende en telefon som er pakket inn i vanntett beholder - noe lignende som dette: Spenningen er stor når jeg løfter opp det vanntette hylsteret - ligger telefonen med tastaturet og mikrofonen mot blåsiden eller mot den blanke siden - flaks! Heldigvis ligger telefonen rett vei. Jeg ville ikke hatt mulighet til å åpnet plasten og snudd den i den posisjonen jeg lå i der - med hodet delvis nede i vannet, og med sjø som skvulpet alle plasser. Jeg får slått på telefonen - og det første som slår meg er å ringe hjem. @LillM tar telefonen og er roligheten selv. Hun skal ringe politiet. Jeg anslår distansen til Igerøya for 4000 meter, noe som viser seg å stemme veldig godt. Jeg ringer Politiet selv - og de har varslet redningsskøyta som ligger i Sandnessjøen. Jeg snakker med de - og blir stadig brutt når sjøen slår over meg. Jeg begynner å bruke de små grå. Kjenner jeg ikke noen der inne på Vega - som kunne være til hjelp. Jeg ringer hjem - og nevner en person som jeg kjenner som hun kunne ringe til. Og så slår det meg - jeg har jo GPS'en hengende rundt halsen! GPS har jo vært påslått hele tiden også - så den viser nøyaktig hvor jeg er. Jeg ringer Politiet og oppgir posisjonen nøyaktig. Etter noen få minutter får jeg telefon hjemmefra om at hun har fått tak i vedkommende. Han var tilfeldigvis hjemme og en kjenning av han var ned havna med en fiskerbåt. Flaks.... Jeg får ringt opp vedkommende og de er da på vei ut for å se etter meg. Det blir lange minutter i sjøen der - mens de kjører mot posisjonen min. For meg var det nesten surrealistisk å se den båten komme i mot meg - og snakke med han i telefonen - og de kunne ikke se meg. Enda jeg hadde på rød redningsvest var de helt klin oppi meg før de kunne se meg. Jeg kunne bare dirigere de slik at de kom rett. Jeg fikk karret meg om bord - og får kansellert eventuelle redningsoppdrag. Det var godt å få fast grunn under føttene (etter at vi berget kajakken) når vi kom i land på Igerøya. Jeg bestiller noen kostbare edle dråper fra polet som blir levert på adressene til de to som hentet meg på min utsatte plass 4 km nord for Igerøy Epilog Jeg slo på GPS'en midtveis ved Mindlandet - og resten av turen. Det er på grunnlag av sporloggen at jeg kunne se avstandene etc så godt i etterkant. Man kan se av sporloggen når GPS'en var under vann eller ikke. Fakta fra GPSloggen - til ettertanke: Jeg lå i vannet i 47 minutter. Da drev jeg 430 meter. Det er ca 0,3 knop, mens kajakken drev 1,6 km på nesten en time. Det er nesten en knop. De forskjellige punktene er merket i kartet med et strek. Jeg slo ikke av GPS før jeg var inne på land.10 poeng
-
Var litt lite fiske tur relatert her inne så det må vi gjøre noe med, så her er litt av fiske året på fjellet for min del med mine gode tur venn hunden Bitch Vi har for det meste holdt oss i vårt nærområde i Salten og vi er så heldig at vi bor med et lite paradis utenfor døren så vi har utnyttet det godt. En liten tur over til Lappland/Sverige ble det også for å prøve røye fisket. Jeg sier aldri nøyaktig hvor jeg drar så ved mindre du vil ha en hvit løgn så ikke spør. Men har ligget i telt store deler av sommeren uten å møte en eneste person med fiske stang på alle de ulike fjell så hvis jeg kan lokke noen til å prøve lykken i noen av de fine områdene vi har ser jeg på det som positivt. Vi startet våren på fjellet så fort isen var gått på rundt 500m og jobbet oss opp i høyden etter som isen dro sin vei. Fisket kan være litt treig tidlig på året men bedrer seg fort etter som temperaturen øker og insektene tar til og det blir litt fart i fisken. Matlysten øker som regel også i takt med temperaturen på fjellet og nystekt ørret er aldri feil. Det er ikke så mye som slår følelsen å sitte på fjellet i et slikt vær tidlig på året mens det enda ligger litt snø i fjell sidene å man nyter en god frokost. Hunden nyter virkelig hver eneste tur like mye som meg og det er en fantastisk tur venn å ha, ingen dårlige dager og klaging på lange turer er ikke eksisterende. Litt røye til en forandring i fisket er moro og kan by på en utfordring i høy fjellet spesielt. Selv om det ikke er det letteste teltet og 4pers bor vi godt der i bra og dårlig vær så syns det er verdt å dra på for å ha litt plass inne og i forteltet. Fisken fisker man selv og bær plukker man når den tiden på året kommer og bedre kan man umulig få det, man skal da ha det godt på fjellet. Selvgjort er velgjort er det noe som heter og jeg kan si meg enig i det, en liten runde rundt teltet såer frokost og litt godt etter middag ordnet. Å når høsten sniker seg på er det bare å nyte de siste dagene å se frem mot nye muligheter neste år, nye fjell og nye vann som venter en plass, og er sikker på 2016 blir enda bedre..!!!! Og takk til dere som tittet innom, skitt fiske og god tur til dere alle i det nye året som står for tur...!!!4 poeng
-
Min fru og jeg tenkte vi kanskje kunne prøvd oss på noe så vågalt som å feire nyttår ute. Da ønsker vi isåfall å gjøre dette ved et sted med god utsikt så vi kan få med oss fyrverkeri og samtidig kunne fyrt opp et bål i nærheten. Finnes et slikt sted i nærheten av Hamar? Om noen ønsker å bli med på dette, ville dere selvfølgelig være mer enn hjertelig velkommen til det2 poeng
-
Jeg var innom Felleskjøpet idag for å kjøpe piggkjetting for føttene så jeg ikke tar lårhalsen på detta blårævvføret vi har nå for tida. Mens jeg var der og kikka så fant jeg noen jakker fra Stetind med pelskant, av nysgjerrighet så spurte jeg om det var fuskepels og fikk til svar at det var det - og ikke en flådd Schäfer som har blitt pelskant på en turjakke. Så da veit dere det de av dere som evt vurderer ei allværsjakke med "pels" - kant! Om noen lurer på hvorfor jeg nevner Schæfer her er det fordi jeg for mange år sia så en dokumentar om framstilling av pelsprodukter og behandling av dyr hvor det ble vist film som viste en Schäferhund bli flådd levende.. Jeg "får opp" bilder av den filmen i huet når som helst og skulle helst sett at jeg ikke så filmen, siden den filmen orker jeg ikke å se mer på slike dokumentarer. Jeg synes det er vanskelig bare å skrive om dette her... Jeg veit hva som foregår men orker ikke å se mer.. Iallefall virker det ift dyrevelferd som at Stetind er ok! Hvor bra kvalitetsmessig de produktene fra de er kan jeg ikke uttale meg om, de er sikkert ok til vanlig turbruk om ikke for ekstremnrukere . Dette kan sikkert noen mer om enn meg ang kvalitet.2 poeng
-
Det går helst godt. Bra du klarte deg.. Jeg kan på mange måter relatere erfaringer til dine, jeg padler stort sett alene og ofte utsatt. (kajakkturer) Etter et par episoder hvor jeg såvidt har fått tak i kajakken igjen etter velt, er line mellom meg og kajakken alltid fast når etappen er litt hårete. (Bruker den ikke ved brottpadling ol..) Lina ligger alltid klar, fast i baugen og karabin i "min" ende som jeg hekter i vesten, den brukes også ved landstigning, fortøyning etc. I tillegg har nødpeilesenderen fast plass og fortøyning i ene vestlomma, det gir en helt annen grad av sikkerhet enn tidligere..2 poeng
-
2 poeng
-
Steike for en erfaring å sitte med. Vi er nå alle veldig glad for at du fortsatt er med oss2 poeng
-
2 poeng
-
Turen gikk til Nystugguhøa (1757m) på Dovre idag. Flott vær, mye is og endel overflatevann etter mildværet som tydeligvis har herjet høyt oppover igår. Varmt å fint å gå fra Kongsvold og opp til 1500m, derfra å opp ble det kaldt og endel vind. Rundt -10c på toppen. Sola står opp på Snøhetta Nystugguhøa nærmer seg Varden på Nystugguhøa Snøhetta med økende vind Rondane i sør2 poeng
-
2 poeng
-
Enda en tur fra Bergensområdet i dag - fikk meg nok en tur "Over vidden", denne gangen fra Fløyen til Ulriken i flott turvær. Her har jeg passert Øvre Jordalsvannet (til høyre) og kommet meg opp på Trappefjellet for et tilbakeblikk: Som man ser, er der ikke en snøflekk å se, til tross for at november går mot slutten. Litt issvuller hist og pist, og alle myrer og gjørmehull er stivfrosne, men det nærmeste man kommer snø er små klynger med rimete gress: Mistenker at det var inversjon i dag, altså at det var varmere i høyden enn nede ved sjøen - jeg trivdes i hvertfall godt med en tynn langermet ullvarmet ullskjorte under en tynn vindjakke mesteparten av turen. Og typisk ved inversjon er tendensen til et lokk over Bergen: Det obligatoriske kaffekoke-bildet: Da jeg nærmet meg Ulriken (gikk via "Seterjenten") rakk jeg å knipse en paraglider som gled ut fra toppen og svingte ut mot sjøen: Har en vemodig mistanke om at dette kan være siste vidde-tur i år, i hvert fall til fots - og det ble i så fall en fin avslutning på årets viddeturer2 poeng
-
Folk snakker så fint om hvordan de fant veien og kom frem i tide og aldri kunne tenke seg å rope på helikopter. Vel, de går glipp av turopplevelser av et mer opprinnelig og naturlig slag enn hva vi får fra oppgåtte stier med merking for hver meter. Bare tenk på hvor mange som må ha rotet seg bort for å komme til Norge. Jeg vil gjerne slå et slag for vimseturer hvor du legger bak deg alt maset om å passe klokka og nå et mål og den perfekte turen. En god vismsetur gir rik anledning til filosofiske betrakninger rundt livet, døden og redningstjenesten. Zen-meditasjon er for pyser. Hva er lyden av en kompassnål i fri dressur? Vi vet at vi blir våte og kalde hver gang vi krysser en elv og gir blaffen i at den ikke er den samme som for en time siden. Lager en gråtende turgåer lyd i skogen? Svar: Ikke nok til å bli servert kakao og vafler med bringebærsyltetøy under et skilt i myggfri sone hvor det med store, vennlige bokstaver står: Du Er Her. Så, noen tips for gode metoder for å komme seg langt ut på viddene. For Grønnskollinger Bystier I nærheten av våre byer er det gjerne tett med stier, tømmerveier og gamle ferdselsårer. Disse har det med å komme og gå på få år. Enkelte observatører hevder å ha sett stier i forsvinne fra ett minutt til ett annet, men dette er foreløpig ikke dokumentert. Dersom du våger seg inn i Sonen mellom by og land med et håp om å komme seg fra A til B, så er sannsynligheten stor for at du vil tilbringe minst tre timer innen hundre kvadratmeter og når frem til C. Folk med litt fartstid holder seg til veier anlagt i forrige århundre, aller helst kongeveier. GPS Et fantastisk instrument. Så ufeilbarlig at du bare trenger å vite hva en av/på-knapp er. Men det siste leddet i systemet er det rotete veikrysset i hjernen hvor «navigasjon» og «teknologi» møtes. Nybegynnere stoler blindt på teknologien. De som har gått en tur før og lest manualen veit at navigasjon funker som før med litt ekstra krydder som radiobølger, datamaskiner og atomur i bane. Og skjønner selvsagt begge relativitetsteoriene. Tåke Tåke gjør ikke forskjell på folk - villsken blir du uansett. Ta en vandring i tåkehavet, kjenn på kulden og fuktigheten og filosofer over hvor kom jeg fra for fem minutter siden. Der nybegynnere går runde på runde, vil erfarne turfolk finne en fin leirplass og ta en riktig lang lunsj. Eventuelt vite retningen på en prikk, jf første tips for viderekommende. Målestokker Ta en bunke kart i 1:50.000 og 1:100.000. Stokk godt og legg ut på tur. Er du heldig, kommer du frem til målet fire timer tidligere enn planlagt og i fantastisk form. Inngåtte støvler Stol på retningssansen Alle skikkelige turgåere vet hvor nord er, uansett vær, føre og promille. Medfødte instinkter finslipt på tur etter tur til alle årstider. Kart, kompass, himmelhvelvingen, maurtuer og GPS er for folk som aldri har vært ute av sofaen. Eller for de som gått seg langt inn i en gnagende følelse av at noe er riv, rav, ruskende galt. Skaff deg fiender i Kartverket og DNT Da får du stier som forlengst har grodd igjen, myrer som har blitt til beverparadis og merking som er akkurat nok til å lokke deg langt ut på tynn is eller dyp myr. Når alle kart og veibeskrivelser er i mot deg, får du rik anledning til å lete etter troll. Rambo Dette krever planlegging og du skal være sta for ikke å rope på mamma etter et par døgn. - terreng med myr og blandingsskog - helst tre-fire dager etter at solen har gjort sitt beste for å tørke opp etter siste regnskyll - legg igjen netting og tryllemidler hjemme - kummerlig overnatting - hjemmelaget bivak av et par søppelsekker er perfekt - glem underlag - sekk og fottøy på tverke - Ole Lukkøye er opptatt på annet hold når alt fra nakken til lilletåa verker - gå til det er godt og mørkt og du ikke orker annet enn å stupe i posen - skap et monster - siden «sovepose», «telt» og «liggeunderlag» ikke er med; god plass til alt som er tungt og kantete - vær kreativ! Etter tre-fire døgn vil landegrenser, gjerder og større vann bli som smør i solveggen. Poeng for hver hallis og våkedrøm. Bonuspoeng hvis du husker dem. Til sist - uansett hva som får deg ut på bærtur eller på viddene - feil vei gir minner!1 poeng
-
Da har jeg hatt min første telt-tur på ca. 20-25 år... Jeg valgte en enkel tur, kort vei og gå, og sletta i Røssdalen er vel mer og regne som campingplass. Men det drar ikke ned inntrykket av en flott og mektig natur. Som skrevet i en annen post ( http://www.fjellforum.no/forums/topic/37776-telttur-p%C3%A5-budsjett/#comment-344888 ) så var teltlivet mer regelen en unntaket når jeg var yngre, men dette livet ble av forskjellige grunner nedprioritert i løpet av årene som gikk. Men nå, i en alder av 49, etter og ha blitt uføretrygdet på grunn av dårlig rygg så trengte noe og fylle livet med igjen. Det var muligens et merkelig valg og hive sekken på den dårlige ryggen og satse på dette livet. Men jeg har lært ryggen og kjenne og vet hvor begrensingene er. Som sagt, jeg tok en test-tur til Røssdalen og jeg angrer ikke Først og fremst var turen for og kjenne på om dette livet fremdeles var noe for meg. Livet ute i naturen og teltet er definitivt noe som fremdeles er ment for meg, roen og sjelefreden som følger med dette livet er verd utrolig mye. Denne gangen tok jeg bare to netter i teltet, og jeg valgte ikke det beste turværet, men pyttsan, det var jo meningen og teste meg selv også, så natt til mandag ble ei livlig natt med sterk storm i kasta Men teltet holdt ut og det gjorde jeg også Men det var også en teknisk test.. Fungerte utstyret jeg er i besittelse av ? Er det noe som bør skiftes ut til fordel for noe nyere og muligens lettere ? Savnet jeg noe utstyr ? En ting er klart..selv om teltet holdt ut stormen så har det nok sett bedre dager, det flasser voldsomt på innsiden av ytterteltet, og i bunnen på innerteltet. Men foreløpig får det holde.. Jeg ser nok at min gode gamle sovepose ( en militær utgave fra tyskland ) også er moden for utskifting, dette først og fremst pga. vekta ( er ikke sikker på hvor mye den veier, men tung er den) Men fremdeles holder den meg varm.. Jeg hadde med meg en liten gassbrenner og primus sin vintergass og det fungerte helt fint, så det beholder som det er. Som teltlys hadde jeg med meg en billig-sak fra Jula ( http://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv/telt-og-camping/campinglamper-batteri/campinglykt-957018/ ). Denne hadde jeg testa på forhånd ved og sette ute i hagen for og se hvor lenge batteriene holdt ut ved forholdsvis lav temperatur ( 3 døgn ved 4-5 plussgrader ). Denne fungerte greit og blir med på neste tur. Jeg hadde ikke med meg noen lette sko til bruk i teltet, det savna jeg litt, greit og ha når en må en «snartur» utforbi. Teltet mitt er forøvrig et gammalt Helsport «Tri-sport», dette teltet er det minimalt med «uteplass» i, det vil si plass til og sette sko og annet i, det hadde også vært greit med litt mer plass til matlaging osv. Så på toppen av ønskelista står et nytt telt, eventuelt en skikkelig god tarp.. Men alt i alt..det blir ikke lenge til neste tur1 poeng
-
Dette er en spennende historie hvor du kan takke flere faktorer for at det gikk bra. Og ikke minst med gode pekepinn til oss andre om at vi alltid bør tenke sikkerhet.1 poeng
-
Takk for alle tips! Vi har bestemt oss for Vansjø (takk til 7homas!) og en av gapahukene der, så det blir spennende. Det er meldt liten storm ved kysten av Østfold i morgen, det tror jeg vil krydre opplevelsen. Det lillegutt gleder seg aller mest til, er nok å prøve den nye vintersoveposen, og å ha mamma heeelt for seg selv.1 poeng
-
Tenker du på isolasonsevnen eller designet ? Tanken med quilt/ teppe er jo at den isolasjonen i en sovepose som du ligger på, ikke isolerer iom at den isolende luften er fjernet ved at den er klemt flat. Derfor er det bortkastet energi og volum å bære på denne isolasjonen. Man bruker isolerende luftfylt underlag og en bra quilt har strikk som sikrer at quilten holder seg på plass langs sidene.1 poeng
-
Frakt kommer nok på 3-500 kroner + spedisjonsgebyr på 2-500 (kommer an på transportør). Videre svar kommer lenger ned... Du er ikke alltid garantert å slippe mva i selgerlandet - det kommer litt an på landet og dets regler. Kimmern, du skriver ikke hvor du bor, men om du bor på østlandet kan du sende det til postkontor i Sverige og reise og hente det der (http://www.posten.se/soktjanst/postnummersok/resultat.jspv?gatunamn=poste+restante&po=). Det er fullt lovlig: "Har du vært i utlandet i over 24 timer, kan du ta med deg varer til en verdi av inntil 6.000 kroner. Kortere opphold har en grense på 3.000 kroner". http://www.dinside.no/813732/hva-kan-du-ta-med-hjem Jeg har gjort det med stort hell. Frakten er ofte billigere innenfor EU og du slipper mva og ikke minst gebyret speditøren tar. Sjekk Beli sport. Jeg har bare handlet derfra en gang, men de var veldig raske og hadde billig frakt http://www.beli.se/sovsackar1 poeng
-
ved kjøp i dei fleste land i eu så reknar du prisen slik: butikkpris - butikkland sin moms (dansk er 25%, dvs x 0.75) x justering for kronekurs x påslag norsk moms (x 1.25). Friluftsutstyr har ikkje toll på seg i motsetning til kler. Enkelte butikkar viser butikkpris ekskl moms, men dette står som regel.1 poeng
-
Link til film: https://www.youtube.com/watch?v=uq076IJsRqk Friluftslivets år 2015 går mot slutten og noen fine opplevelser har det blitt. Trollet har vært på tur i Jotunheimens rike og har satt sammen en liten film akkompagnert av bla. færøysk musikk. Kanskje blir det nettopp DEG som finner litt innspirasjon til å ta turen ut. Det er ihvertfall tanken Fra youtube: "I august tilbragte jeg 5 dager i Jotunheimen Nasjonalpark, hvor jeg bla. gikk over Besseggen. De første dagene hadde jeg nydelig vær og sol fra skyfri himmel. Den siste natta fikk jeg oppleve hvor fort været kan skifte i fjellet."1 poeng
-
Jeg kender desvære ikke til hvad told/fragt bliver fra Danmark til Norge. Evt ring eller skriv til Niels fra backpackinglight.dk, han plejer at være meget hjælpsom.1 poeng
-
Jeg har nettopp "oppdaget" lommekjent.no, og syns det er et glimrende konsept. vil jo vær synd om den tjenesten forsvinner Men fremdeles er det oppegående1 poeng
-
Jeg har også hatt KV, en liten utgave;). Korthårete hunder er ofte veldig lett på vinterfjellet mht pauser og overnatting. Fordi de ikke iser/ kladder er det enkelt å putte dem ned i en barnesovepose. Her tåler de all kulde, og det er og mindre bry med kondens og smeltevann i pose og dekken enn "pelsdyr". Jeg benyttet, og benytter med noen kv jeg av og til har med, dette også under pauser da dette gir god restitusjon. Med dekken vil de lett skjelve og ha trøbbel med å finne ro, dvs de blir lett stående å "vente". Men ingen fuglehund er noen god vinterhund. Ører, lepper, innside bein, testikler, hale er alt for utsatt. Det er helt ok å ligge en uke i lavo og trene fuglehund, men det å gå fra A til B med begrenset mulighet for retrett er alt for risikabelt. Forfrysninger er heller ikke alltid enkelt å se, og kan oppstå gradvis over dager: du kan oppdage dette først når hunden er redusert, dvs betennelsen har satt seg. Dette kan være alvorlig. Jeg har selv erfart dette. Så moralen er: sett den igjen på slike turer på den kaldeste tiden. Husk også at snøfokk er verre enn kulda. Trøsten er at dette tross alt kun er noen få uker i året. Ellers støtter jeg det andre sier om kv: de er ikke de enkleste. Veldig treningsvillige mht dressur, som jo gir et godt utgangspunkt for lydighet, men vær litt bevisst ro i huset (unngå "vandring"), piping/ masing og stress. Spes kv hannhund har lett for å være litt for stresset har jeg inntrykk av. Skaff deg filmen til Anders Landin, og se etter det avsnittet der han poengterer og viser avslapping: dette er særs nyttig, og kan ikke poengteres godt nok når det gjelder denne rasen. Et annet lite tips er å etterstrebe jaktlyst, og kanskje ikke alt for store individer (..) når du velger linjer. Som en rendyrket fuglhund finnes andre raser som både er lettere å få frem og kanskje er mer "egnet" rent statistisk, men vorsteh er kanskje den hunden som er best allround. En mester i å bære kløv, så dette noe å se fram til. Jeg gikk med min både på kryss og tvers av finnmarksvidda og andre steder i ulike jaktsesonger, den type tur der man jakter og vandrer litt hver eneste dag. Etter min mening er dette den type tur/ jakt som er aller mest spennende og givende, og her er rasen i sitt absolutte ess:)1 poeng
-
Adventstida er meint å vere ei ventetid. Nokre av oss har venta endå lenger på november enn desember. Eg har mi eiga pre-adventstid i Tromsø på dei tider, rett før adventslys og julestri, men akkurat etter at julemarsipanen har komme i butikkane. Den beste tida å reise opp på! Mykje klede, mykje spennande lys for ein søring, og mykje liv i havet. Det er nesten slik at det går an å vere bittelitt misunneleg på desse Tromsøværingane som har godbitane rett utanfor dørstokken. Misunning er kanskje ikkje den rette adventskjensla, og om det er noko eg lærer av å reise opp så er det faktisk rausheit. Folka er rause med kvarandre, og med ukjente folk. Alle får ein sjanse. Dei deler på utstyr, deler på erfaringar, deler på opplevinga, tek høgde for at mange på tur betyr å jenke seg. Eg veit ikkje om noko anna friluftlivsmiljø som er så raust som padlemiljøet kring Tromsø. Raust og triveleg. DET er vel noko å fylle adventa med folkens? Turgleda vert større om den vert delt, er ikkje det tanken bak forumet og? Det som hendte i jula var eit mirakel. Mirakel er eit stort ord. Det er ikkje lett å ta innover seg det. I ein kajakk, i ein dertil egna fjord i Troms i november, då kjenner ein på dei store orda. Heilskapleg økosystem, bærekraft, levande natur, mirakel og samspel. God ventetid!1 poeng
-
Gikk fra Bygland og heia heim til Evje i dag. Blir litt lurt av kartet på en slik tur. Veldig kupert og de 4 milene etter kartet blir nok fort endel ekstra kilometer i terrenget. Tåka nede i dalen lå tett som fann men oppe på heia skein sola og med null vind ble det en flott 10 timers tur for meg og Balder. Frosne myrer lettet føret og når høsten i tillegg har vært svært tørr er det bare en glede å vandre mellom fjell, vann og myrer i et urørt terreng.1 poeng
-
Ble en tur til Hvalebykampen på Hadeland, 771 m.o.h. Hadde kjempeutsikt til Blefjell, Gaustadtoppen, Norefjell og endel andre fjell jeg ikke kan navnet på. Bildet er tatt sørover mot Roa på veien ned. En frisk tur i -8, men helt ok når jeg tok på meg det samme som jeg ville brukt på skitur. Måtte kjøre gjennom beryktede Viggadalen på vei til turstart, hvor det var -13, fem grader kaldere enn på resten av Hadeland.1 poeng
-
1 poeng
-
Jag har massor av bilder från Kolsåstoppen, men ingen sådan där med lite lätt dis. Det måste jag skaffa. Värt att baxa upp spegelreflexkameran för att ta några bra biler, om ljuset är rätt.1 poeng
-
Var en tur i Skrimfjella sammen med noen av my peeps @tronn og @Mossy 1,5km i lett regn fra parkeringa inn til Ivarsbu på fredag kveld, 5-6km videre til Store Kongstjern på lørdag i tåke som lettet omtrent da vi anla camp og 6-7km tilbake til Ivarsbu parkering på søndag i strålende sol. Minus 5 grader om natta og isete terreng å navigere, men masse godteri og god stemning ved Monsenbålet. Søndag-morgen-frokost-bål-med-over-natta-is-på-vannet-i-motlys-fra-klar-himmelbilde Var en helt grei dag utendørs1 poeng
-
Søndagstur i skiftende vær i dag: La inn en matstopp med en Real Viltgryte på toppen av Gravdalsfjellet. Satset på at jeg skulle få varmet vann og spist i ro og mak før regnet kom - denne regnbygen ble jeg for øvrig varslet om på vakkert vis: Det gikk fint det - og da regnet kom, viste det seg å bare være duskregn. Har nylig kjøpt meg en Arc'teryx Squamish vindjakke (tilbud hos Fjellsport) med vannavvisende egenskaper - og den tålte fint bortimot halvtimen i duskregnet uten antydning til gjennomslag. Pustet godt gjorde den også, så foreløpig er jeg meget godt fornøyd Turen gikk videre inntil det var tid for ettermiddagskaffe. Bruker fortsatt min lettvektsversjon av en Fancee Feest spritbrenner, og jeg enda ikke klart å brenne i stykker RedBull-boksen som funker som kjelestøtte i midten av den, selv om jeg mistenker at aluminiumen før eller siden vil si takk for seg: Den varme kaffen gjorde godt, siden det begynte å bli kjøligere og tiden for solnedgang nærmet seg. Fant fram en buff og hansker i sekken før jeg gikk nedover, og rakk fint å være nede i tide til å se de første gatelysene tenne. Fin tur, ble både trening og avslappende pauser1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Forrige helg testet jeg å gå litt i marka. Blogg HER. Det gikk ikke så veldig bra, migrenen sier at sånt skal jeg ikke holde på med. Pussig greie, det var ikke lange turen heller. Kan padle flere mil, men gå i marka gir konsekvenser. Jaja, en fin høstdag i marka var det, før den inntraff.1 poeng
-
Kalahari-ørkenen, Namibia. En endeløs vei med et fjell i bakgrunnen. Aner ikke høyden, men kanskje rundt 2000 moh. Fantastisk landskap med endeløse sletter hvor høye fjell sees i alle himmelretninger. Dette er «Dead Vlei», som på norsk kan oversettes til uttørket innsjø. I bakgrunnen ser vi en av verdens høyeste sanddyner som har fått navnet «Big Daddy». Den er 325 meter høy. Området kalles gjerne «Sossusvlei», og det som er spesielt her er at sanda er helt rød, som dere ser på bilde. Utrolig fascinerende.1 poeng
-
Kort rapport fra igår, veldig kort. Ny kjentmannspostjakt i Nordmarka, gikk til hengebroen over Fyllingsdalen (ukjent for meg) og til Lukasvika ved Hakkloa. Mer detaljert rapport kan leses her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/11/kjentmannsmerket-hengebroen-over.html. Fagervann.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Har ikke gått i dette området før men har vært en del i fjellet vinterstid på lenge turer så svarer utifra egen erfaring med dette. Vet ikke om det er dette du er ute etter og mye er sikkert en selvfølge men skriver ned at det jeg kommer på nå. Sykdom: Forbred deg på hva du kan gjøre hvis du blir sikkelig syk, hviledager, forandring av ruta (plan b + c), hva skjer hvis du blir syk og møter storm? Har du et san.kit du kan bruke? Vær veldig strict med håndhygene og skitten/ren side i telt/camp. Bruk alltid antibac etter toalett besøk og før mat. Skal lite til å bli syk når kroppen begynner å bli sliten. Ellers pass på fuel søl, ikke fyll på flaska i samme rom/sted hvor du lager mat eller smelter snø. Husk at det også vil sprute litt hvis du åpner ei flaske med trykk i. Gjør alt dette et godt stykke unna der du henter snø. Ta med multivitaminer du tar hver dag hvis du har et veldig ensidig kosthold underveis. Ta også med noe betennelsesdempene, å gå rundt med en vond betennelse vil stresse kroppen og gjøre det fortere syk. Del opp klærne dine i vått og tørt, ha alltid et tørt lag du kan ta på eller bruke om natten. Drikk tran (!) Uvær: Husk de fire navigasjonsmåtene. Syn, kart, kompass og gps. Ikke baser deg på å bruke GPS hele tiden. Bruk litt tid hver morgen og kveld på å gå igjennom dagens rute og gå igjennom den mentalt, merk deg oppfangspunkter og ha en klar oppfattning på hva du vil møte iløpet av dagen. Hjelper stort hvis du møter whiteout og vil hjelpe deg med å holde deg unna farlige områder. Bruk GPS til å bekrefte posisjon nå og da. Vit hva du har og utstyr og hvor i pulken du har det, er trasig å ligge å lete i pulken i kjipt vær. Ha vindvotter, ekstra klær, briller etc lett tilgjenngelig. Bruk det hvis nødvendig men ikke bruk alt du har hele tiden, prøv å bruke så lite så mulig så du har litt å gå på hvis det blir sikkelig ille. Ha kontroll på været, og hvordan terrenget vil påvirke været i området du er i, særlig i forhold til camp. Ikke ha formye med inn i teltet, bare det mest kritiske så du kan ta det ned fort hvis det blir for ille uten å miste utstyr. Alltid spade og kniv i teltet. Ha kontroll over utstyr utenfor, vit akkurat hvor du har pulken, ski, etc i tilfelle stor snødriv. Med tanke på at du er alene så ikke vent forlenge med å grave deg ned/inn/opp hvis det blir nødvendig, snøhule er fint og ødelagt telt er kjipt. Tenk igjennom hva du har med at klær/utstyr. Ikke bare baser deg på dun. Ha med minst et varmt lag som funker selvom det skulle bli vått. Uhell: Litt det samme som sykdom, men ha en plan a, b og c. Forbred deg godt og tenk igjennom ulike scenarioer og vær et steg foran. Siden du er alene så vit hva du skal gjøre i et "worst case scenario". Reperasjoner: Lag ditt eget repset, enkel fiksing av klær/pose, telt, brenner, ski og pulk. Google og kjenn utstyret ditt. Mat: Lite vekt, mye energi, men tenk til på egen velferd også! Ha noe snacks du lett kan hive i deg hvis du begynner å bli sliten underveis. Tørking: Som sagt, ikke bare baser deg på dun. Sleng på deg dunjakka med engang du er i camp over det du har gått i og tørk mest mulig på kropp. Unngå å tørke noe særlig i posen, det er mye lettere å tørke ei dunjakke enn soveposen og mye mindre kritisk hvis den skulle kollapse. Hvis du føler deg trygg på det og har litt erfaring med det så kan du også bruke brenneren i teltet for å tørke ting og få litt varme. Siden du er alene så vær HELT sikker på at du har alt under kontroll. Tenn den aldri opp i innerteltet uansett, det hender av og til at det lekker litt fuel (kan være mange grunner) så gjør det et trygt sted og vent med å ta den inn til den har stabilisert seg. Ha med kniv i teltet og vær konsentrert mens du holder på. Hvis du velger å bruke brenneren i telt pass på at du kan klare deg selvom teltet skulle forsvinne.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00