Vinnerliste

Da er jeg i gang med og gjenoppta min gamle fritidsaktivitet, ut på tur i telt. Det er ca.20-25 år siden jeg la det livet på hylla, men nå er det vel på tide og komme i gang igjen. Men mye har forandret seg siden den gang, jeg har jo blitt eldre, nærmer meg de 50 nå, i tillegg er jeg dessverre blitt uføretrygdet. Det var ryggen som ikke klarte og holde følge med resten av kroppen, så det blir nok ikke langturer på meg meg. Jeg satser på turer i nærområdet, med utgangspunkt i Sandnes, så Forsand og Bjerkreim er vel et godt utgangspunkt. Som sagt så sliter jeg med ryggen, men jeg regner med og kunne ha en rimelig bra oppakning og kunne gå en times tid om gangen. Telt og sovepose har jeg fra før av, så det har vært innkjøp av litt diverse småutstyr, men jeg handler på budsjett, jeg har aldri vært noe utstyrsfreak. Etter min mening kan man komme langt med rimelig utstyr så lenge det fungerer, så det blir ikke noe jakke og bukse til 4-5000 på meg Det viktigste utstyret jeg har med meg på tur er sunn fornuft ! Det er jo heller ikke noen ekspedisjon jeg skal ut på, det blir og finne fine teltplasser en times tur fra parkeringen, først og fremst handler det om og nyte livet Jeg liker meg også best på høsten og vinteren, spesielt når en ikke skal gå så langt, da slipper jeg forhåpentligvis og gå i kø Min interesse for teltlivet ble vekket etter 70-80 døgn i knappetelt i oppklaringseskadronen på 80-tallet, dette tok jeg med meg videre i livet og hadde som regel ryggsekken pakket og klar til fredagen. Så nå får jeg se om jeg fremdeles «har» det i meg, og forhåpentligvis blir det mange turer fremover

En fantastisk tur til Gaustadtoppen, hvor vi reiste på fredag og overnattet i telt før vi gikk opp på lørdag. Ikke ett vindpust, og en nydelig kveld og morgen å våkne opp til IMG_3050 by Robert Råmundsen, on Flickr IMG_3062 by Robert Råmundsen, on Flickr IMG_3059 by Robert Råmundsen, on Flickr

Un tur i helga med frua. Nydelig ute når minusgradene endelig har sneket seg på. Var vel rundt -8 her oppe, og ei tyrirot holdt oss varme mens Cantarellsuppa sto og putra over rødspritbrenneren IMG_3161 by Robert Råmundsen, on Flickr

I dag ble det bare en tur, sammen med konemor, rundt store Stokkavann. Det var etter den første natten med minusgrader av betydning og vannpyttene på veien var bunnfrosset. Dagen var fin med kaldt klart vær og i øst var fjellene hvite av snø. Det gikk ikke så fort og selv om jeg hadde ryggsekk på ca. 14 kilo på ryggen så hadde jeg problemer med å få opp varmen. Om det var fordi jeg hadde for lite klær på eller fordi konemor ikke klarte å gå fortere vet jeg ikke, men det var en fin luftetur uansett. Fjellene i øst var hvite av snø. Håper vi får en fin og snørik vinter.

Ble en tur til Hvalebykampen på Hadeland, 771 m.o.h. Hadde kjempeutsikt til Blefjell, Gaustadtoppen, Norefjell og endel andre fjell jeg ikke kan navnet på. Bildet er tatt sørover mot Roa på veien ned. En frisk tur i -8, men helt ok når jeg tok på meg det samme som jeg ville brukt på skitur. Måtte kjøre gjennom beryktede Viggadalen på vei til turstart, hvor det var -13, fem grader kaldere enn på resten av Hadeland.

Mine to favorittbøker må være Helge Ingstad`s Pelsjegerliv, skrevet i 1931 og Arktiske døgn av A.E Maxwell og Odd Ivar Rud. Førstnevnte er i salg ennå, mens sistnevnte må en nok på et antikvariat for og få tak i. Helge Ingstad`s Pelsjegerliv kan du lese om her: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=117924 Arktiske døgn har jeg ikke funnet noe omtale av, men den handler om et år som fangstmann i Hornsund på Svalbard. Anbefales !

I dag vi var i nærhet av Kongsberg. Dit kan gjøre med ski eller bruke apostlenes hester. I midtpunkt "Haus Sachsen" og gruve dammen. Vann i vannrenne frosset. Nå temperatur er nedsette til - 8 grader. Ski senter skyte på skibakke med kunst-snø. Natt farge er gull i Kongsberg...

Enda en tur fra Bergensområdet i dag - fikk meg nok en tur "Over vidden", denne gangen fra Fløyen til Ulriken i flott turvær. Her har jeg passert Øvre Jordalsvannet (til høyre) og kommet meg opp på Trappefjellet for et tilbakeblikk: Som man ser, er der ikke en snøflekk å se, til tross for at november går mot slutten. Litt issvuller hist og pist, og alle myrer og gjørmehull er stivfrosne, men det nærmeste man kommer snø er små klynger med rimete gress: Mistenker at det var inversjon i dag, altså at det var varmere i høyden enn nede ved sjøen - jeg trivdes i hvertfall godt med en tynn langermet ullvarmet ullskjorte under en tynn vindjakke mesteparten av turen. Og typisk ved inversjon er tendensen til et lokk over Bergen: Det obligatoriske kaffekoke-bildet: Da jeg nærmet meg Ulriken (gikk via "Seterjenten") rakk jeg å knipse en paraglider som gled ut fra toppen og svingte ut mot sjøen: Har en vemodig mistanke om at dette kan være siste vidde-tur i år, i hvert fall til fots - og det ble i så fall en fin avslutning på årets viddeturer

Søndagstur med uvanlig fottøy. Finværet fortsatt. Frosten også Det var skikkelig kaldt søndags morgen. Det er ikke helt vanlig med 5-6 kuldegrader i november, men det hender. Slike kuldeperioder varer vanligvis ikke lenge, og mandag skulle det igjen bli varmegrader og regn. Ingen tvil om at det måtte bli en søndagstur. Og nok en gang bestemt vi oss for en tur på høgjæren. I sol og med lite vind er det en skikkelig fin tur. Høy himmel og vidt utsyn. Det er rett medisin mot andre mørke og triste novemberdager. Broderen ville være med, og var så vennlig å tilby transport. Spesielt greit, siden han alt hadde lagt om til vinterdekk… Søndagstur i lavheia, krever godt fottøy. Alderen krever også sitt. Broderen - som er nøyaktig like gammel som meg, må jeg tilføye - klarte å glemme å ta med fjellstøvlene. Han har et hytteprosjekt gående, og hadde derfor et par med gummistøvler liggende i bilene. Heldigvis. Det ble tur. Hardt i bakken, frostglatte gjerdeklyvere og frost på gangplankene. Det er vinter på høgjæren. Selv om sola klarte å varme opp kalde kropper enkelte plasser, så var den lille trekken svinkald. Det var ikke snakk om å hive jakke eller fleece denne dagen. Vi gikk i vindfleece. Den holder trekken ute, og gir samtidig litt varme. Det ble uansett fort kaldt ved stopp. På toppen av Synesvarden ble det ikke lange oppholdet denne dagen. Et par foto, og så full fart nedover mot Holmavatn. Et stykke nedover, gikk vi på kjente fra Blåfjellenden. Han jobber og bor på Holmavatn så turen rundt Høgjæren er den vanlige. Det er alltid hyggelig å treffe folk igjen. Broderen, på gummistøvler, hadde det ikke like hyggelig. Det ble etter hvert mindre koselig. Ved Steinkjerringå ble det tatt en sjefsbeslutning, og vi tok direkte opp mot Synesvarden, I stedet for samme vei frem og tilbake. Det gjør turen litt kortere - ca 30 minutter. På en så flott dag, kunne vi ikke regne med å være alene. Alt på parkeringsplassen ved Tovfdal kunne vi se at det var andre enn oss på tur. Mellom Holmavatn og Steinkjerringå er det normalt en del folk, så også denne gangen. Det som overrasket oss noe var, hvor mye folk det var mellom Steinkjerringå og Synesvarden. Her var det heller folksomt denne dagen. På Synesvarden krøp folk i le for trekken. Andre enn oss syntes det var kaldt. Så lenge vi var i bevegelse, var det greit, men det skulle ikke store stoppen til før kulda krøp inn under klærne - godt hjulpet av litt vind. Før siste bakker nedover mot parkeringsplassen, fikk vi et godt overblikk og kunne se opp mot ti parkerte biler. Jeg tror aldri jeg har sett så mange biler noen gang før. En litt kort søndagstur, men i sol og fint vær. Vi håper å få flere slike turer - selv om det var kaldt.[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Denne gangen er det Broderen som svarer De synes bra i horisonten selv om de er noen kilometer unna

Merker ikke noe annet enn at du ser den. Ihvertfall mellom Synesvarden og Holmavatn.

Vintertur med en liten smak av sommer. Det var meldt om frost og sol for helgen. Fredag var det fortsatt over null, men lørdags morgen var kald. Så vidt under null tidlig på morgenen, men ved turstart omtrent to grader. Og det var hjemme… Jeg er ikke tilhenger av snø og is. For mange “nesten” ulykker gjør at jeg etter hvert går svært forsiktig, og helst unngår glatte partier. Nå er det selvsagt ikke umulig å komme fram, selv med is og frost, men det tar i hvert fall tid. Dale/Li ligger langs sjøen, og der ville det muligens være forhold. Og siden jeg har gått turen noen ganger - ganske mange etter hvert - så vet jeg også hvordan forholdene vil være og hvor det er mulig å komme fram. Jeg ventet litt lengre enn vanlig med å ta ut. I håp om at isen ville smelte. På Dale var det en del bil og spor utover. Det kom noen jenter i mot, og ute ved bukta var det en familie samlet rundt et bål. Etter det, var det kun spor fra dagen før. Jeg forsøkte stien oppe i henget. Helt greit til å begynne med. Ikke langt opp i bakken, går stien over et lite svaberg, hvor jeg til vanlig bare vandre over - selv om berget er vått. Ikke bare vått denne gangen, men med is under. Jeg skled nedover et stykke før jeg stoppet. Jeg tror ikke hjertet har gått av slike opplevelser. Det stoppet nesten det og…. Det er slike hendelser jeg forøker å unngå. Heldigvis, ga all trening på balansebrett god uttelling. Det ble ikke svalestup ut i ura, men en hurtig retrett og den lave stien utover langs fjorden. Det var ingen dårlig erstatning, for nede ved sjøen var det ikke spor av is. Ute ved Bjorhamn fikk jeg sola inn fra siden. Her, helt nede ved sjøen, i le for trekken, varmet den slik at det minnet om sommer. Jeg stoppet opp og tok noen minutter for å kjenne på sola og beundre utsikten. Et varmt øyeblikk på flere måter. Denne gangen gikk det greit utover. Ikke som sist, der jeg strevde. Antakelig fordi jeg ikke tok i fra start, men heller holdt en jevn fart. I bakken mot toppen, er det ikke mulig å unngå å få pulsen opp. Forrige gang ble det både høy puls og syre i beina. Denne gangen unngikk jeg syra. Det gikk bedre i dag - tenkte jeg… Da kom det en jente friskt joggende oppover henget. Jeg hadde selvsagt ikke mulighet til å holde samme fart. Med andre ord - alderen krever sitt. Oppe på toppen var det heller folksomt, og nedover mor Dalevann var det også flere på vei opp. I nordhellingene var det frost, mens der sola kom til, tinte det. Jenta fra henget kom forbi nok en gang. Hun hadde tatt en pause på toppen. Hun forsvant nedover de bratte bakkene i en bråfart. Der var det ikke mye som holdt igjen… Det er bare å beundre ungdommen. Nede på parkeringsplassen kunne jeg konstatere at jeg nok en gang kunne notere nok en runde rundt Li, i godt vær - uten fall.　[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

@Tiur3 Interessant innlegg. Mener at jeg har lest noe lignende før en gang. Jeg kjøpte min første og eneste samekniv, 9" fra Isak Strømeng, før jeg dro i militæret. Der brukte jeg den litt, men for det meste så hang den bare i beltet. Ikke fordi jeg trengte den, men fordi det var den eneste sivile effekten som det var lov å feste til uniformen. Senere ble den en trofast følgesvenn, festet til ryggsekken min, i mange år mens jeg var aktiv i Røde Kors Hjelpekorps, men den ble sjelden brukt. I beltet, eller helst i en knapp noe nedenfor beltet, hang en Harding kniv fra Helle. Den har fulgt meg i mange år og er veldig mye brukt. (Jeg henger kniven i en knapp noe nedenfor beltet for at den ikke skal komme i konflikt med hoftebeltet på ryggsekken.) I dag har jeg flere kniver i samme klasse og mine to sønner har minst to hver. Ikke fordi jeg trenger flere kniver, men det er en kjær ting som friluftsfolk ofte liker å gi i gave til hverandre og som andre, ikke friluftsfolk, finner det naturlig å gi i gave til friluftsfolk. I løpet av mine mange år som friluftsmenneske, og jeg er nå i alder et stykke over "middagshøyden", har jeg i årenes løp funnet frem til noen favorittredskaper som ofte blir med på tur, enten til fots, på ski eller i kano, og hjemme i skapet i hobbyrommet mitt ligger en gammel 9" samekniv som nesten ikke har vert brukt. Kniv bilde nr. 2 er en Hellekniv som heter Winner. Et litt spesielt navn når man tenker på at de to første jeg hadde knakk inne i skaftet og noe av det første du ser når du søker opp denne kniven på nettet er en med brukket skaft. Jeg tror ikke at den selges lenger. Jeg har også en Camulus foldekniv som ofte er med på småturer i nærmiljøet hvor jeg ikke beregner å få bruk for en kniv, men man vet aldri.

Tok en kort søndagstur på Nattlandsfjellet i Bergen

Kort rapport fra igår, veldig kort. Ny kjentmannspostjakt i Nordmarka, gikk til hengebroen over Fyllingsdalen (ukjent for meg) og til Lukasvika ved Hakkloa. Mer detaljert rapport kan leses her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/11/kjentmannsmerket-hengebroen-over.html. Fagervann.

..., men heldigvis hender det det drar til med nordlys også... The cabin @ Rundvannet by Espen Ørud, on Flickr

Tåken ligger tungt utenfor vinduene, men likevel må en ut. Å vandre, selv om en ikke kan se. Jeg legger turen opp mot stødige Hattefjell, i Seljord, og forsvinner inn i skyene. Før skyene omslynger meg for godt kan jeg fra stien se skyene som river gjennom trærne og fjellsidene. Så dempes lydene, ting blir og så dempet i tåken. Som landskapet dukker de først fram igjen når de sakte kommer til syne igjen. Oppe på Hattefjell er alt grått, jeg kan se lydene nedenfra bare. Noen har hengt opp bønneflagg på toppen, de henger der våte av dugg, små perler. Intet å se. Jeg går videre til Hattfjelltjørn, velger rent tilfeldig å gå videre dit. Det er helt stille, ikke noe vind. Skodden ligger tett. Jeg kan ikke skille vannet fra skyene, de glir i ett, glir sammen. Man kunne like gjerne ha gått ut i et tåkehav, som i vann. Når jeg nærmet meg vannet så det ut som kanten på en klippe. Neste dag ligger det fortsatt et tykt lag med skyer over Seljord og vannet til Ørmen. Jeg og min far kjører opp i Kivledalen, ved Heimkleiv kommer vi over skyene og solen skinner. Vi skal gå til Høna ved inngangen til Finndalen, opp dit er det en nydelig sti. Høyt oppe kan vi se skyhavet som strekker seg så langt vi kan se i horisonten, Lifjell stiger bratt opp av havet. Ved Høna blåser det friskt. Nede gjør skyene et forsøk på å flykte, men blir raskt blåst ned på plass igjen. Finndalen ligger der, nå i høstdrakt. Landskap i tåke... På toppen av Hattefjell, ikke mye utsikt. Hattfjelltjørn, vannet og tåken går i ett. Skyene ligger lavt om morgenen. Utsikt over Seljordsvann som ligger skjult under ett hav av skyer. Skyene strekker seg langt bak i horisonten. Surrealistisk landskap...

Hei, Vurderer å ta en tur opp til Finnmarksvidda ca. 29 mars til 4 april. Da jeg bor på vestlandet er det litt logistikk som må ordnes osv. Hvilket flyselskap er billigst, og hvordan er det med pulk på fly ? Noen som er kjent i området og har forslag til en fin rute å gå på ski, kunne Alta - Karasjok vert noe? (skal bo i telt) Har gått flere ganger over Hardangervidda tidligere, så vil prøve noe nytt. Fikk heller ikke plass på Expedition Amundsen Så da må man finne på noe annet Hvordan er egentlig forholdene på den tiden med tanke på været og temperatur, vet det av og til kan bli fryktelig kaldt der oppe, men en Isbjørn Jan Mayen sovepose må vel være godt nok ? Benjamin

Som mange andre i dette landet og verden forøvrig så er Svalbard et fristende reisested og i 2016 så skal jeg oppfylle min drøm om Svalbard. I den sammenheng så er jeg litt ute forslag til den beste årstiden å reise dit og ikke minst hva man bør sjekke ut. Selv så tenker jeg på April-Mai ish, er visst da vinteren er på sitt kraftigste er jeg blitt fortalt og vinter er enkelt og greit den beste årstiden spør du meg. Hvor lenge? Jeg tenker 1 uke i utgangspunktet men er åpen for å forlenge den tiden. Hva er IKKE aktuelt å gjøre? : Lange ekspedisjoner på ski etc etc og andre ekstremaktiviteter. (Se på meg som turist, ikke en polfarer) Er det noen spesielle restauranter man bør sjekke ut? Noe lokalt som man bare finner på Svalbard å sjekke ut? Utflukter? Dere skjønner tegningen. Håper på mange gode tips, finnes det så legg gjerne ved en link til det du tenker på etc Ha en fin kveld og takk for svar på forhånd!

Med det utgangspunktet er det vel bare å passe på at ryggen har det godt, så går resten greit. God tur!

Enig med zimwalker i innlegget over. Personlig føler jeg meg naken og hjelepløs uten min 8" Strømeng, andre klarer seg utmerket med en enkel Morakniv. Ingen av oss har "rett", kniv på tur er en veldig personlig greie.

Eneste innlegget jeg kan se i denne tråden som uttrykker noe veldig bastant er vel ditt!? Men siden du spør: Store kniver trenger man for å ta livet av Zombier med. Zombie trusselen er jo godt dokumentert i filmen Død Snø! ( Men som det fremgår der er nok faren størst langt nord i landet, sikkert derfor folk nordpå begynte å bruke "storkniv"!) Har du noen gang forsøkt å skjære hodet av en Zombie med en liten tollekniv? Har ikke prøvd det selv, men kan tenke meg at det er vanskelig! Må sikkert minst være to i så fall, den ene til å holde Zomiben i ro. Derfor; går man tur alene, vel, da er en storkniv åpenbart en god ting å ha med seg! Nei alvorlig talt, hvorfor henge seg så voldsomt opp i andres gjøren og laden, enten det når er snakk om å pakke lett eller bære på store kniver? Ikke vet jeg. Selv tenker at folk må nå få lov til å bære med seg det de vil på fjellet. Folk får kose seg på sine måter så best i de kan. Og de må få lov til å diskutere. Og om noen må lære av egen erfaring, istedet for å lytte til "gamle gutta" med små kniver, well - so be it! Ikke dermed sagt at man ikke kan lytte til gode råd fra den som har mer erfaring, men da bør det komme som gode råd, og ikke som "surmuling" overfor anderledes tenkende...nah..

Aldri for sent. Og Finn.no er genialt om det er noe man må ha.

Dette var hyggelig lesing og en tilnærming etter min smak! Jeg ønsker deg lykke til, og det skulle ikke forundre meg om du blir bitt av basillen igjen! SRM

Ja jeg husker ikke hvor lang tid jeg pleide å bruke rundt, men jeg og bikkja tok det som regel med ro. Pleier jo som regel å bli mindre folk rundt der ettersom vinteren banker på døren mener jeg å huske....

Sannsynligvis slik det blir å svømme med dem. Ikke ideelt, men må man, så må man :)

Og artig å se kjente trakter igjen @rejohn !

Hei. Var til skogs i helgen. Snaut 500 moh, Ringerike, et område som jevnt over er litt kaldere enn i hvert fall de sørligere deler av marka. Vannet jeg campa ved hadde 7-8 cm is. Men det sang godt når jeg gikk utpå, og det var litt guffent. Hadde surra et tau rundt magen og var tjora fast til en furu på land. Har stor respekt for usikker is. Vær varsom!

http://varsom.no/Isvarsel/Isvarsel-Ostlandet/

Har Snowline Chainsen Pro og er særsfornøyd med de til "offroad" eller sti-bruk. De sitter forresten veldig godt når det er bart og sleipt også. På hardt underlag (asfalt) bråker kjettingene og piggene under for mye for meg og jeg synes andre brodder med mindre støy fungerer bedre. Men... jeg føler meg fremdeles såpass ung at jeg som regel ender opp med å danse is-halling i stedet for å ta på broddene på sånne turer. Med hensyn til Snowline Chainsen er det veldig viktig å velge riktig størrelse i forhold til skoene de skal brukes på - sånn at de sitter godt uten å vrenge opp sålen.

Gratulerer med både dagen og toppen. Om du drøyar kommunetoppjakta noko slepp du ein del lettare unna da kommunesamanslåinga tek knekken på ein del av dei.

I alle dager, hvordan har du fått snekra en sånn deal?

Ser argumentene dine. Jeg forstår også hva du mener med tullete greier som "jungelkniver". Rundt på Internettforum og YouTube, særlig fra amerikanere, handler friluftsliv ofte om "survival" og ikke slik vi ser på friluftsliv i norsk ånd. Da skal man ha kniver og ferdigheter for å overleve de rareste ting, og ikke ordne ved og smøre matpakka. Jeg liker også å bruke min minste kniv med et 5 cm blad til "finarbeid". Det er også den kniven som er mest behagelig å ha hengene i beltet - det må sies at samekniven er for stor til det over lenger tid. Men på tur, i sekken, tar jeg med samekniven (8), og kun den (den ekte fra Strømeng, jeg har ikke troa på Monsen sin modell). Jeg har riktignok bare en bitteliten brøkdel av erfaring sammenlignet med de 30-60 åringene du henviser til, men jeg liker fortsatt samekniven. Det er fordi at med den kan jeg, med litt øving, gjøre all jobben som den minste kan og i tillegg fungere som en liten øks. Det jeg liker særlig godt med samekniven til Strømeng er at stålet er helt fantastisk. Det er nærmest uknekkelig, og holder seg skarpt lenge. Sjeldent hogger jeg ned trær, men jeg har muligheten til det. I det minste kan jeg raskt kappe kvist av et allerede knekt tre. Jeg kan også spikke meg pølsepinne, kløyve ved, hogge hull i isen, dele opp (frossent) kjøtt til bikkja, matlaging, filitering osv. Jeg mener ikke at den er overvurdert. Det er en god og allsidig kniv, men er det er klart den er unødvendig stor om du skal stå på verandaen og lære nevøen din å spikke.

Undrer på hva folk her skal med sine kniver og jeg undrer også TS sitt søprsmål, om at samekniven er overvurdert. Til hva? Forutsetter nå, at det dreier seg om store samekniver, som,. +/- 8 " kniver. De har et marginalt bruksområde for friluftsfolk. Er det til normalt friluftsliv, eller tenker folk her på "survaiel knives" (beregnet for jungelområder), eller at de er fallskjermjegere/soldater, eller er de umodne og uerfarne friluftsfolk som trenger store kniver? Til hva? Drepe andre, eller til å smøre en brødskive? Har sett mang en tråd på div. forum, der det diskuteres tulllette ting som "batonering", o.l. Batonering av hva? Har dere med mortorsag, "bågaesag", eller hva? Å hugge ned trær, er også ulovlig! Så, hva skal dere dere med kniver for batonering? Tror det er for mange her, som ikke kan bruke kniv og vet hva en kniv til friluftsliv betyr. Selvfølgelig så er det litt avhengig av, hvilket friluftsliv. Men er det med dagers/ukers overnatting og bruk av kniv i leier/camp (eller på vandring), bør fokuset være.noe annet enn bl.a . batonering og andre utfordrende sære oppgaver. Undrer dere ikke på hvotfor erfarne friluftsfolk (30 - 60 års erfaring), benytter relativit små kniver, med bladlender på fra 6 - 10 cm? De kan brukes til alt, unntatt felling/kapping av store trær. Til lovlig nedfall, så brukes små økser og samenleggbare sager og ikke store kbniver! Tror det er for mange såkalte friluftsfolk her, som er mer på internett/you tube, enn i naturen! Og de burde vel få seg noen tusen timer i naturen, før de er så basatante når det gjelder både kniver, og utstyr.

Har kastet broddene og bruker bare piggsko på glatta.

Var en tur i Skrimfjella sammen med noen av my peeps @tronn og @Mossy 1,5km i lett regn fra parkeringa inn til Ivarsbu på fredag kveld, 5-6km videre til Store Kongstjern på lørdag i tåke som lettet omtrent da vi anla camp og 6-7km tilbake til Ivarsbu parkering på søndag i strålende sol. Minus 5 grader om natta og isete terreng å navigere, men masse godteri og god stemning ved Monsenbålet. Søndag-morgen-frokost-bål-med-over-natta-is-på-vannet-i-motlys-fra-klar-himmelbilde Var en helt grei dag utendørs

En rask tur opp Kolsåstoppen på morgenkvisten for å teste ut nye støvler. Det ble en bra tur gitt men så alt for kort. Trenger lengre døgn og mer natur.

hadde en liten tur i Vrådal i dag sammen med dama. Fikk med det gått på snø for første gang denne sesongen

Kalahari-ørkenen, Namibia. En endeløs vei med et fjell i bakgrunnen. Aner ikke høyden, men kanskje rundt 2000 moh. Fantastisk landskap med endeløse sletter hvor høye fjell sees i alle himmelretninger. Dette er «Dead Vlei», som på norsk kan oversettes til uttørket innsjø. I bakgrunnen ser vi en av verdens høyeste sanddyner som har fått navnet «Big Daddy». Den er 325 meter høy. Området kalles gjerne «Sossusvlei», og det som er spesielt her er at sanda er helt rød, som dere ser på bilde. Utrolig fascinerende.

Måtte ta med meg kamera og ta en liten tur på Finnskogen i går kveld ...

Da er det snart klart for den kalde fine telttiden igjen. Forhåpentlig blir det kjapt snødybde nok til å grave ut kjøkkenkrok/kuldegrop i ståhøyde. Det er så snadder med ståkjøkken i telt at det nesten er fristende å grave hull på sommern også

Hvordan du vet at du har valgt rett teltplass... A moment in time by Espen Ørud, on Flickr

Ladestien i dag. Bynært og veldig tilrettelagt, men innimellom er det akkurat hva man trenger. Så lenge jeg slipper å gå i kø er det helt greit med bynære naturopplevelser en gang imellom.

Innledet helgen med en tur i Estenstadmarka i går ettermiddag. Trengte å lufte vettet litt, men vet ikke om det hjalp så mye da. Uansett - frisk luft, mosjon og vakker solnedgang er aldri bortkastet.

Planen var klar. Fri på fredag, pakke sovepose og fjellduken i sekken og gå opp på fjellet fredag og finne en passende leirplass. Jomar skule komme etter utpå kvelden. En treg start på fredag gjorde at jeg ikke kom meg i vei før over klokken 12. Jeg hadde pakket så lett som mulig for jeg syntes kroppen kjente slapp og jeg følte meg sliten. Maten var enkel, Real turmat frokostblanding og middager. Jeg hadde også meden åpnet pose peanøtter og en plate sjokolade. Etter å ha parkert bilen og lagt i vei merker jeg at kroppen ikke er særlig slapp, likevel velger jeg å holde et rolig tempo opp den bratte lia. Sekken veier ikke mer enn ca 13 kg, men jeg vil spare på kreftene fordi jeg har tenkt ta en runde med hagla før det blir mørkt, dessuten blir det jakting i morgen også, så det blir en del skritt i løpet av helga. Bratt oppstigning, holder et rolig jevnt tempo. Kommet opp fra skogen og det blir mer lettgått terreng. Det blir leirplass her, bare å begynne jakta rett fra soveposen. Etter å ha funnet en fin leirplass for natten pakker jeg sjokolade, litt klær og ammunisjon over i en mindre sekk og tar en jaktrunde. Rypa har samlet seg i store flokker og tar til vingene på mange hundre meters hold. Vanskelige forhold! Klokka 18.00 er jeg tilbake til leiren. Jeg er gruelig sulten, har spist lite etter jeg dro hjemmefra. Etter å ha funnet frem Optimusen finner jeg ut at jeg har glemt alt fyrtøy hjemme. Tabbe! Jeg får tak i Jomar og forteller om fadesen! Jeg får beskjed om at det er flere timer til han kommer. Jaja, da er det bare å legge seg i soveposen og knaske i seg litt peanøtter i mens. Nysnø på fjella i Trollheimen, midt i bildet ses Snota. Rundt midnatt kommer Jomar. Da har jeg sovet litt, holdt ut et par timer med regn og ligget og sett opp på stjernene og månen, etter regnet ga seg. Jeg får kokt vann, spist en pose Real og kjenner velværet bre seg. Jomar har tatt seg tid til å finne ved på tur opp og fyrer opp et lite bål, etter på drar han et par bokser øl opp av sekken. Knall! Klokka blir halv 2 før vi kryper i posene og sovner. Bål skaper stemning i natta. Morgenstund. Utsikt fra soveposen. Klokka ringer klokka syv, planen var å komme seg ut på jakt og ta rypene på senga. Det skar seg, soveposen var god og varm og klokka ble halv ti før vi kom oss i vei på jakt. Pakker ned utstyret før jaktrunden. Jeg er ved godt mot og gleder meg over en fin overnatting på fjellet. Rypa er vanskelige i dag også, store flokker og like skye som i går. Det viser seg at rypa sitter lavt i terrenget og vi må gå nede i fjellsidene, noe som resulterer i en del høydemeter og tunggått terreng. Men til slutt greier jeg å snike meg inn på en enslig rype og skyter den på bakken. Det blir eneste fangsten på oss denne helgen. Men det er greit det, det skal ikke bare være lett å få disse rypene synes jeg! Endelig! Årets første rype på undertegnede. Har gått noen tusen skritt for å få denne. Bildene er ikke av topp kvalitet, hadde bare med iPhone på denne turen, men forhåpentlig vis klarer bildene å formidle hvilken fin tur dette hadde vært. Kjempe opplevelse å ligge under åpen himmel, og å toppe turen med en rype var virkelig prikken over i'en. Jeg ser virkelig frem til neste overnatting i fjellduk og sovepose! Neste tur kanskje? [url={url}]Vis hele artikkelen[/url]

Det skjer rare ting på fjellet når nordlyset uteblir... Weird stuff happening @ Halloween in the mountains by Espen Ørud, on Flickr

Etter litt tidligsne for en tid siden kommer det nuh endelig et snøfall igjen her så da blir det vel ut og jage de litt lysere nordlysbildene. Det er forholdsvis stor forskjell i utfordringer med snedekket kontra bart terreng. Capturing Aurora by Espen Ørud, on Flickr

Har prøvd meg litt på lengre eksponeringsbilder, her er noen av dem der jeg selv prøver å lage litt aktivitet i bildet med lommelykt(er). Kult eller ødelegger det bildene? Lengste eksponeringstid her er vel omkring 40min.

I mine øyne en helt unødvendig utrykning og ett prakt eksempel på det motsatte ! Jeg kan ikke se at han har brukt fjellvettreglene spesielt. 1,2 3, og 5 og bruken av disse kommer jo ikke frem. 4 antas kun delvis ok, han overnattet og overlevde. Men i punkt 4 ligger også utstyr, f.eks hodelykt, GPS m.m. som kreves, og da ville han fint gått på egen hånd i mørket. 6, 7 , 8 og 9. er jo heller ikke dekket: 6. Kart og kompass - hadde det vært brukt så hadde han a) ikke gått seg vill, planlagt retur ift terreng/avstand og i tide før mørket 7. Gikk alene 8. Vendte ikke i tide ut fra turlengde og mørket 9. Ringte Røde Kors for å bli hentet, det er det helt motsatte av å bare ta en overnatting og gå ned dagen etter. Dette ble gjort først etter at de ikke kunne hente ham. Han kunne bare ringt til de nærmeste og sagt at det blir en natt ute, feilberegna tiden, og gått ned dagen etter. Å bruke Røde Kors til å redde seg selv fordi det er blitt mørkt er misbruk. Skal man risikere at andre mennesker setter seg i fare og bruke tid på en person bare fordi det har blitt mørkt. Hva er problemet med å ta seg ei natt ute, om man så vil fryse litt?

440C heter stålet du finner i Lars Monsen knivene, Brusletto Villmann, ja de fleste knivene fra Brusletto etter det jeg forstår. "En samekniv skal være i karbonstål. Dette er ikke på grunn av overtro, men fordi karbonstålene stort sett er seigere enn rustfrie stål. Dette er spesielt viktig på vinterstid da den lavere temperaturen gjør at stålet oppfører seg sprødere. Hugger du noe med en samekniv i 440C bør du ikke bli overrasket om den knekker." - skriver Metallurgen i et innlegg i den første av de to trådene jeg linket til, Det er ikke bare et "nick name", han har en PhD i metallurgi og jobber som metallurg til daglig. Mange som mener og synser ja , men det han sier er altså fundert på ikke så rent lite fagkunnskap og erfaring.