Vinnerliste

Liten update, har nå kommet til Karasjok, begynner og bli litt lei av og gå langs E6, men bare 14mil igjen til jeg kan gå langs nordkalotten

Etter heftig regn på kanoturen og omtenksomme medpadlere med tarp så har jeg bestilt en Dovre 3x3 tarp fra magasinet. Men jeg kommer til å seamseale min!

Karakter: 4 Nettsted: http://www.zpacks.com/clothing.shtml Positivt: lätt, materialet är starkt, hög kvalitet i tillverkningen, vattentätt Negativt: pris, önskar "magisk" pustefunksjon Pris: 3600 Första intryck och korta test av Zpacks Challenger Rain Jacket och Pants. Stoffet verkar vara väldigt kraftigt och hållbart i förhållande till vikten, när jag först kände på kläderna trodde jag omöjligt att vikten uppgiven på Zpacks sidor kunde stämma, men de var till och med enstaka gram lättare än angett. Har hittills brukt dem under en kort men intensiv regnskur, knappt en timma, det klarade de med glans. De är också gott vindtäta. Subjektivt kan jag inte säga att jag upplever bättre andasfunktion med eVent-stoffet än diverse Tex-kläder jag testat. Byxorna känns helt ok även vid ansträngning, men jackan börjar kännas lite klam. Jag beställde pit-zips, vilket rekommenderas då det eliminerar detta problemet så länge man inte gör extrema ansträngningar. Reglerbara ärmar och benslut fungerar fint, liksom midjan på både jacka och byxor. Huvan har både plus och minus, man måste dra ner dragkedjan en bit för att ta den av och på, men detta gör också att huvan följer gott med när man vrider huvudet åt sidorna. Huvan släpper igenom ljud bra. Totalt sett är det en huva jag inte tycker om, vilket är en god karaktär, då jag brukar se på huvor som djävulens påfund. Totalkaraktär blir 4 av 5, men om de håller sig täta och pustar som nu över tid kan detta rent av gå upp till toppkaraktär. Priset från Zpacks brukar Joe "skriva ner" när han sänder packer, så importkostnaden blir minimal.

Väcker liv i tråden igen, nu har jag fått mitt Solo (icke plus) och testat att spänna upp det. Storleken var bättre än förväntat, då bunndukens kanter inte går tvärt upp, så det blir 5-10 cm extra plats på bredden, det kan reduceras något genom att spänna fästena till bunnduken maximalt. Hur som helst, gott om plats till mig och hunden. Jag köpte till carbonstång 122 cm samt bardunsträckare från Zpacks standardsortiment. Modifikationer är extra bardunfästen mitt på kortsidorna samt en matlagningslucka. Extra bardun ger ca 10-15 cm extra takhöjd över huvudet (och fötterna också om jag skulle sätta en extra bardun där.) Matlagningsluckan håller mygg och knott ute medan jag håller en hand på köket och lagar mat. Vikt för det hela, inkluderat packsäckar för tältpinnar, tältstången samt tältet och tältpinnar (4 st MSR Groundhog Mini och 5 st Helsport Millenium) blir 614 gram.

@Wilderness. Jeg har, sammen med et annen fra forumet, vært på tur i områdene du spør om. Det er et flott område å utforske. Som nevnt av andre er bæringen mellom Lille Vonsjø og Stor-Våndsjøen godt preget av blokkmark og stein. Det går et far der som er markert med varder igjennom de mest steinete områdene. Når dere kommer til enden av Lille Vonsjø så gå opp til venstre på en liten morenerygg og dere vil komme inn på stien. Vi har en gang båret igjennom der med kano, en annen gang med kano og en glassfiberkajakk (da var vi tre stk. to bar kajakken og en bar kano på hodet. Vi tok med alt i en vending). Det hele er høyst overkommelig etter mine begreper. Når man først er kommet over til Stor-Våndsjø er det en fantastisk leirplass på en liten øy (omtrent der bindestreken i navnet er på kartet. Bildet av hunden min er fra den plassen og det andre bildet er fra Stor-Våndsjøvålen, en høyde sør for Stor-Våndsjø. Når man først er i dette området bør man padle til enden av Stor-Våndsjø og padle nedover Tøfsingdalen Nationalpark. Et eldorado for fiskere. Vær dog oppmerksom på at i det området er det kun anledning til å slå leir på tilrettelagte plasser. Turen i 2007 da Fimax og jeg var der med kanoen tok vi turen fra Storfisktjørnane og over til Lille Vonsjø, grei bæring iflg. oss. Da vi hadde med en tredje mann samt kajakk dro vi inn fra Rogen via Våndsjøviken.

Ettermiddagstur til Rafjellet I dag ble det en ettermiddagstur til Rafjellet. Rafjellet er Kongsvingers høyeste topp 576 meter over havet, og turen er enkel og grei. En fin ettermiddagstur. Bilen parkerer man ved Sveivenkoia og derfra er det to mulige veier å ta seg til toppen av Rafjellet (eller ta det som en runde) . Jeg har bare gått den «korte bratte» som riktignok er kort, men så veldig bratt er den nå ikke. Uansett, 1,6 km fra der stien starter + noen hundre meter på skogsbilveg først. Det blir vel ca. 2 km hver vei. Er man av typen som mener turen er ødelagt om man ser et hogstfelt er ikke denne turen noe for deg, for det er hogd mye her. Ellers er det fortsatt mye vann i skogen så det er greit med noe vanntett på bena enn så lenge i alle fall. Gjennom et svært hogstfelt, opp ei lita kneik hvor man nesten kan få litt «gammelskogfølelse» og så er man på toppen. Her har Hokåsen utmarkslag satt opp ei hytte som står åpen til fri benyttelse. Har aldri kommet så langt at jeg har sovet der, ta med fyrstikker og godt liggeunderlag (kun sengebrisker) Det står på planen en gang … Branntårn og hytte Ellers er det et gammelt branntårn på toppen. Det var i bruk frem til 1977 og er i metall, solid og med gode stigtrinn. All klatring på eget ansvar, men utsikten fra toppen er upåklagelig. Her kan man se milevis utover Glåmdalen og innover Finnskogene. Skog så langt øyet kan se, er det noe vi har nok av i Hedmark er det trær ... Retur samme veg, eller man kan ta den andre veien ned igjen så har man fått en fin runde. I dag rakk jeg akkurat turen mellom 2 regnskurer og fikk en flott regnbue som belønning

Då har packen från Zpacks kommit i måndags. Arc Blast ryggsäck 45L, med extra avtagbara lommer. Hexamid Solo Tent med ett par små modifikationer. Challenger Rain Pants och Jacket. Regntrekk i Cuben till ryggsäcken. Diverse materialer till olika projekt, som sovepåse till hund, lårings i Cuben, ska försöka sy mig tunna byxor i Pertex och en del annat. @Reeiss, här är ett första intryck av regntöy. http://www.fjellforum.no/topic/36097-zpacks-regnt%C3%B8y/#entry329231

Om du padle inn til midten av vannet så har du noen fine plasser med gress 10m oppi skogen eller nede ved grusen på stranden. Klart mest fisk å få om du har båt eller kano. Kast inn mot land og dra utover eller dorge.

Jeg er ikke helt sikker på at hunden alltid vil oppdage bjørnen før deg, men at hunden vil oppdage den først når du sover i telt, det gjør den Det er flere ganger jeg har oppdaget bjørn før hundene, men det har med at menneskene aktivt ser etter bjørn. Opplevde en gang at 2 hunder vi hadde med oss hadde kjempefokus, og bjeffet, på en isbjørn et godt stykke unna, plutselig kom det en annen isbjørn opp bak en høyde, knapt 30-40 meter unna hunden, akkurat da tror jeg at det kom en brun klatt ut av rumpa på hunden... vi som så på dette holdt på å le oss i hjel av den stakkars hunden som ble så skremt Vi mennesker visste at det var mye isbjørn her og fulgte mye med (dette var nede ved Hornsund), vi så vel 5-6 bjørner på en gang på det meste.

Jeg er selv litt med i fiskeforvaltningen der jeg bor, og vet godt hva pengene går til. De går nok til litt andre ting enn settefiskanlegget for å si det slik. Og det er helt greit! Vi forvalter på vegne av grunneierne i området. Minus noen få sjarmtroll. At vi fikk inn penger fra staten og rett inn på konto hadde gjort alt enklere. Ellers ville ikke det berørt noe som helst. Om vi forvalter på vegne av private grunneigere eller staten, spiller ingen rolle. Det ville fremdeles vært foreningene som satte ut fisken eller kastet not alt etter som. Og vi får inn penger på andre ting en fiskeavgiften. Fiskeforvaltning handler om mere enn å sette ut fisk. Tvert imot, å stenge gytebekker kunne det godt gjøres mere av enkelte steder. Og vi gjør jo alt dette fordi det er artig! I den New Zealandske modellen samarbeider staten med de lokale foreningene både hva gjelder fiskeregler og forvaltning forøvrig. Men de har nok mere kunnskap enn oss her oppe. De virker å ta naturen sin litt mere på alvor enn vi gjør. En annen fordel som jeg ser er flyten av informasjon og kunnskap. Jeg savner at de som jobber med aquakultur og fiskeforskning får en større stemme og mere ansvar for den norske fiskeforvaltnignen. Vi som land utnytter ikke kunnskapen deres i stor nok grad, og jeg føler at kunnskapen de sitter på ikke når helt ut i foreningene. På New Zealand er de flinke til å utnytte informasjon fra fiskerne også. Du er faktisk pliktig til å stille til intervju om du er registrert som fisker.

Sidan det er 25% på nesten alt klatreutstyr på Fjellsport, er no eit sett med ekspresslynger på veg å dumpe ned i postkassa mi. Ocun Hawk Qd Set Oppdaga også fjellforumrabatten, så eg bestilte meg nyst ein Moon Saturn Crash Pad også. Stor og god pad! Får håpe den kjem til fredag så den får blitt med på buldretur i helga.

Som regel når man kjøper en vare, så forventer/håper man at prisen gjenspeiler "kvaliteten" på det man kjøper. Og det er vel det som egentlig er kjernen i denne tråden. Nå kan vi diskutere i det vide og breie om "hva", "hvor", "hvordan" og "hvorfor", men tygg litt på denne; hadde alle bare holdt kjeft og betalt fiskekortene uten noe om og men, så hadde det heller gått andre veien der vi måtte kjøpt fiskekort for hvert vann til slutt, i motsetning til nå, der det ser ut til at større områder/flere vann blir lagt under felles fiskekort, samt at det blir gjort lettere å kjøpe fiskekortene.

Vi måtte dessverre snu ved Bandet på lørdag pga meget sterk vind, tok ikke sjansen på å gå over eggen med skia på ryggen som vindfang når det blåste opp i liten storm. Snøen er veldig råtten så det var tungt nok å gå på ski inn rundt vannet. Fra Bessheim tok vi på skia på 1250 moh. Må nok vente et par uker til før det er mulig å gå hele veien på beina.

Utfordringen med norsk rovdyrforvaltning, deriblant ulv, er at vi overlater til en geografisk del av landet å ta byrden med rovdyrene. Vi som ikke er i "ulvesonen" kan lett slå oss på brystet med at vi er for rovdyr i norsk fauna. Det blir for enkelt. Det som er vanskelig er å se en løsning på konflikten. Avskytning av all ulv i Norge er ikke et alternativ. Da må vi finne løsninger som fungerer for de internasjonale forpliktelsene vi har, og for lokalmiljøene.

@Vrimmel Ja, det är nog lurt, jag har en tjock madrass, ca 7 cm. (Exped Syn-mat Hyperlight LW.) De extra centimeterna takhöjd kompenserar gott för att man ligger lite högre upp. Jag kommer dock testa utan extra bardun i fotändan till att börja med, men en extra tältpinne och bardun tar ju stort sett ingen plats och väger 7-8 g extra, så det är ingen tvekan om att det får följa med om det behövs extra plats för fötterna också. Bardunen gav mer takhöjd än jag vågade hoppas på, så trots att madrassen stjäl 7 cm blir det ändå runt 5 cm extra vid huvudet gentemot utan bardun samt utan liggunderlag!

@LightDan Lurt med de ekstra bardunene. Det kom med automatisk på mitt altaplex-telt og ville ikke vært foruten.

Afe og Johanna, tusen takk for innspillene deres

Mykje godt sagt, har berre ein ting å føye til: Den siste ulykka med han tsjekkeren var pga turfølgjet hadde vore gnien med blussa kring teltleiren....alt for lang line, som vart vanskeleg å spenne, og blusset gjekk ikkje av. Eit slags fire eller femkantsystem med bluss i kvart "hjørne" er vel tilrådd. Eg gjekk utan bluss i fjor, men med bikkje. I år skal eg ha med kidsa mine på Prins Karls, og då vert det både bikkje, bluss og vakt.

Där kommer jag tyvärr inte ihåg vad jag valde, men resultatet såg ut ungefär som ditt. Du får anpassa utseendet på lagren som du vill ha det själv så att det ser vettigt ut.

Det er no jobben byrjar, for du sjølv definere korleis kvart einaste tema i kartet skal teiknast. Det er derfor raster er så enkelt, forutsatt at det finnst raster som passar for formålet.

Har bare campet på østsiden og er ikke kresen på teltplass;) Ved dorging så biter fisken best ifra sørenden og et veldig godt stykke oppover vestsiden. Men fisken biter overalt når den først er i humør;) FYI så var der laget til en liten bålplass ca 20 meter bortom der teltet mitt står.

Siden du nevner topptur, så regner jeg med at dere ønsker dere over tregrensa? Da begrenser det seg jo ganske kraftig med et krav om 1-2 timer unna Oslo med bil... Norefjell er vel cirka 2 timer unna? Blefjell 1,5? Gaustatopp-området cirka 2,5?

Om dere tenker å bruke teltet også til litt "tøffere" bruk uten barn som dere skriver, så ville jeg gått for 5 high. Har brukt Svalbard-teltene mye(!), både 3 high, 5 high og 6, og synes at 6 utgaven er for høy og stor i forhold til konstruksjonen mtp vind. Har opplevd å måtte legge ned et Svalbard 6 i storm mens bla. Svalbard 5 som stod ved siden av stod greit. Svalbard 6 blir også kaldere innendørs om man fyrer der med primus enn 5 high pga av høyden(om det er av betydning).

Det ville vært som om en fremmed tok beslag på hele vannet fra grunneieren til sin egen eiendom, noe forfedrene/tidligere eiere til de nåværende grunneierene på et tidspunkt gjorde.

Vintertid er takhøgde i fortelt kun eit spørsmål om kor djupt ein gidd grave. Sumartid kan telting vera langt meir kummerleg...

Det ser ut som det er fleire alternativ med vektorar på sida du har oppgjeve. Eg valgte svensk tekst, og då er det i alle fall Terrängdatabas, Terrärrengkarta 1:100 000, Terrärrengkarta 1:200 000

Bæringen ned til Storrundhåen er bratt og relativt krevende som nevnt ovenfor. Her gjelder det å ta det med ro og sette bena på riktig sted Jeg var i dette området selv i fjor sommer....overkommelige bæringer. Om du velger å ta deg ned til Femunden via Røa kan du regne med en relativt lang bæring...1.5 -2 km. Flere flotte leirplasser rundt Revsjøen....samt fine sandstrender ( se profilbilde) .

Bare korrigere litt innlegget ovenfor. Å bære fra øverste sjøen i Styggsjøan (768moh) og ned til Storrundhåen til vika i innoset går greit. Tydelig bæresti som starter i den smale vika lengst i sørøst i 768. Jeg tok den i to omganger. Først alt utstyret og så tilbake og hentet kanoen. Det går helt fint. Kan anbefale turen opp Våndåhåan og til L. Vonsjøen. Vilt terreng, men bæreavstandene greit overkommelige.

De fleste synes det er greit å betale for fiskinga, og fiskekultiveringa som gjøres. Men det må bli mer felleskort for naturområdene. Til en fornuftig pris, ikke som i feks Maarfjell sameige. Da er problemet minimalisert ang folk som ikke ønsker å kjøpe kort. Folk som gir eff er uansett overalt så noen vil komme til å fiske ulovlig okke som. Når jeg har vært på Hardangervidda går jeg der jeg sjøl vil gå, jeg går knapt forbi hytter da jeg skyr slike steder som pesten. Altfor mye folk og ufrihet. Jeg kjøper fiskekort der det faller seg naturlig. Kommer oppsynet kjøper jeg kort av den eller de personene. De skal nemlig tilby deg å kjøpe kort før de evt bøtlegger/anmelder deg om du da på tilbud ikke vil kjøpe kort. Vil de anmelde deg uten å tilby deg kort så påminn dem om det for det er den praksisen som skal utvises. Det er dog ulovlig å ikke gi dem navnet ditt om de skal anmelde deg. Men de kan jo ikke gå løs på folk heller om de ikke gir fra seg navnet (Jeg gir dog ikke navnet mitt frivillig fra meg...)

Kanskje jeg formulerte meg litt dårlig, men poenget var dilemmaet: du går opp på et fjell for å være der en uke og fiske, men kommer frem og ser at det er helt ufiskbart en uke eller to fremover. Og da mener jeg ikke at det bare var tregt fiske og dårlig vær. Været er strålende! Du velger å gå til vassdraget bortenfor som "trolig" er fiskbart", men det tilhører et annet kort. Ville du gått ned igjen fra fjellet i fire timers marsj, ordnet nytt fiskekort, og gått opp igjen? Eller fortsatt videre uten kort? Problemet med ordningen i dag, med alle grunneigerlagene, er at det oppstår så utrolig mange dilemmaer, spesielt for de som er veldig interesserte og fisker mye. De fyker etter vær og vind og prøver febrilsk å være på rett plass til rett tid, noe det ikke er helt enkelt å planlegge. Så er du i et område i en ukes tid, der du har mulighet til å fiske i tre fire forskjellige kortsoner, må du altså kjøpe fire forskjellige fiskekort for å være fleksibel i forhold til å kunne fiske der man tror det er best til en hver tid. Du har også dilemmaene med parkering. Jeg drar ofte og leter etter nye vann og vassdrag, men da aner jeg ikke hvor lenge turen varer. Det kan være fra tur retur samme dag, til en uke. Skal jeg da betale 500,- kroner i parkering "just in case", og fiskekort for tilsvarende? Det synest ikke jeg. Min søken ut i naturen handler mye om frihet og det enkle livet. Og veldig ofte har jeg behov for å la være å ta valg, av den enkle grunn at jeg ikke har bestemt meg. La nå meg få jage litt etter vinden... Hvorfor kan ikke staten ekspropriere all grunn som blir brukt til friluftsformål som jakt og fiske? Det burde jo være mulig. Da har alle i det minste en sjanse til å få være med, både på reinsjakt og fiske i de beste laksevaldene. I stedet for som nå, da stadig mere blir privatisert og de pengesterke får råde. Vi i norge lider av grunneigermyelitis. En skikkelig nissesykdom. På New Zealand klarer de det. Der koster det 580,- for å fiske fra 1.april til 30.september. Hvor? Over hele landet. Her snakker vi system! Hvorfor kan ikke vi? https://www.mpi.govt.nz/travel-and-recreation/fishing/fishing-rules/ http://www.fishandgame.org.nz/content/fishing-licence-info

Du kan regne ca 500 g tørrfor pr dag som utgangspunkt for en hund. Tørrfor for 21 dager blir da 10,5 kg. En godt trent hund vil klare å bære omkring 1/3 av sin egen vekt i kløv. En hund på rundt 30 kg vil da bære ca. 10 kg, altså omtrent sin egen mat for tre uker. Kløven blir naturligvis lettere for hver dag som går og etter noen dager kan kanskje hunden overta noe av din vekt og dermed avlaste deg noe. Du trenger selvfølgelig litt tilleggsutstyr til hunden som kjetting til å forankre om natten, skål til mat og drikke, potesokker hvis den blir sårbeint, førstehjelpsutstyr osv. Det utgjør fort et par kg og kløven veier litt den også, men det er ikke snakk om mange kg. Det er dermed ingen umulighet å få til denne turen med kløvhund om du ønsker. Fordelene er selvfølgelig at hunden vil være svært godt selskap og den oppdager trolig isbjørn lenge før du gjør det selv.

Jeg får fortsette, glem ekstra teltstenger, ta med et eller 2 skjøtestykker evt et par ekstra ledd. Klær, du har kanskje sett hva jeg har skrevet i tidligere poster. Et par tykke sokker og tørt ullsett til å ha i leir, en fleecejakke/ullgenser, muligens en liten dunjakke, ellers lue, buff votter etc da er du i mål. i volum bør ikke klærne pakke mer enn 2-4 liter. signalpenn/pistol, for hva egentlig? Har erfart diverse +/- med dette mot isbjørn, og helikopteret har lokalisert deg for lenge siden med termisk/lysforsterkning før du rekker å skyte/varsle.... Mat i sekken din for 3 uker blir for mye for både deg og hunden. Blir det ski på breen? Du må ha 2 par forskjellige sko da? Evt bruke forsvarets bindinger på fjellskoene, stort sett bruker du skiene som truger likevel og breene er så slakke at det ikke blir noe telemark-kjøring nedover Kommentaren om mat gjelder hundemat... det blir for tungt

Om spørsmålet til ditt om tynn ull. Skift til tørr ull innerst når du er i leir. Selv om det sies at våt ull isolerer ,så trekkes det varme fra kroppen når den fordamper. I leir, ta på tørr ull og mellomplagg (og den våte ullen utenpå der igjen for tørking hvis du ikke har andre tørkemuligheter)

Så lenge trådstarter ikke sier noe om hva kniven skal brukes til, er vel alle forslagene som er kommet like gode. Bruksområde, budsjett, hva har du nå som ikke funker...?

Da ble lommeboka mi tømt litt igjen også Endelig kunne pappa få tilbake liggeunderlaget jeg har lånt av han i flere år, kjøpte meg et likt et, Mammut Bamse Footprint til Reinsfjell, siden det var tilbud på Helsport Jerven fjellduk Hunter også ble det slengt med noen tørrfluer å, pga tilbud Så nå blir det snart ut på tur å teste, så fort turboen til bilen har kommet, så den er på veien igjen

Rompetaske. For turer der jeg ikke gidder/trenger å bære sekk.

Jeg kjøpte en powerframe på tilbud på xxl. Blir nok å bytte på 80L og powerframen. Men når jeg og guttungen er på tur, så har vi med litt av hvert, og samtidig har jeg saker og ting som tar plass. Vadere, bellyboat, etcetc. Da er det kjekt med powerframen. Den blir kjekk når jeg skal bære ved til hytta også !

Ergometersykkel til å generere strøm. Går sikkert fint bakpå powerframen

Er det fiskekort kjøper jeg det. Har blant annet årskort for Oslomarka. Men for de vanna som er "private", dvs. at det ligger et vann noen kilometer/mil unna bebyggelse, og det ikke finnes fiskekort, da fisker jeg der læll. http://www.nrk.no/buskerud/_-vi-selger-arvesolvet-1.12173875 Nå skal man ikke svartmale alt, men seriøst, hvorfor skal man legge skog til salgs?

Micro? Er vel ingen som har med seg det på fjellet? Hvordan får de ordnet med strøm? Noen form for aggregat eller?

Vi blir nok aldri enig. Jeg mener det er mere umoralsk å prise Hvermansen ut av muligheten til å dra opp en stakkars ørret til middag på tur, enn å fiske uten fiskekort. Grunneier har i Allemannsrettens ånd etter mitt syn en moralsk forpliktelse å ikke eksludere friluftfolket fra nøktern bruk av naturen. og med nøktern mener jeg stangfiske til å mette egen mage på tur. Jeg har forøvrig kun hatt gode erfaringer med grunneiere sånn face-to-face.

Kjøpt meg nytt telt. Rondane Superlight 3 camp. Usikker på hva jeg egentlig syntes om så tynne teltduker så blir spennende å teste hva det tåler, vekten er det i hvert fall ikke noe å si på

Jeg kjøpte en pakke med sånne små spyd for grilling av marshmallows. Om noen har sett den, så si fra, for siden har ikke jeg det i hvert fall… *gruble*

Gamme er litt smalere, har litt mindre spenn enn Amundsen og litt mer innsving. Jeg har 2 par Amundsen, kunne ikke la være når XXL solgte de for 1499,- med BC manuell for en drøy måned siden, på disse fikk jeg montert BC Magnum i stedet for vanlig BC, fordi jeg hadde ett sett Magnum liggende. Har ikke prøvd "Magnum" paret enda, de har jeg hjemme, det andre har jeg på hytta. Enklere logistikk er selvsagt en grunn til at jeg har to par, det andre er at jeg syns skia er fenomenale. De glir godt, smørelommen gjør at de ikke subber på midten, men er likevel veldig enkle å få godt feste med. De er raske, lager du egne spor så flyter de godt (i 30cm løssnø siger du nedi uansett hva du har), lager du egne spor kan du fint gå med feller på også på flatene, da gjør spennet at de ikke streker nevneverdig mye. Er det bare "litt spor" eller et lite snølag oppå skare, kan du gå nesten like raskt som med et par langrennsski (om teknikken er i orden). Det jeg merker i oppkjørte spor er at tuppene skraper når løypa svinger, det streker litt og kan føre til at de lettere klatrer ut av sporet i krappe svinger, men dette gjelder nok alle typer fjellski, om kanskje "taper" i tuppen på Gamme gjør at de ikke gjør de i samme grad skal jeg ikke si noe om. Har du breie støvler vil disse også streke litt om sporene er litt dype, dette gjelder også alle fjellski. Ja, de krever sin mann til å svinge, men jeg opplever ikke det som et stort problem. Jeg kjøpte første paret nytt og ubrukt av en her på Forumet for 2000,- med Alfa Skarvet støvler, det var selvsagt et røverkjøp. Men jeg har "ditchet" Skarvet støvlene, de var rett og slett for myke i sålen, og læret så jeg følte at jeg ikke overhodet hadde kontroll i nedoverbakker. Et annet problem var at i skrå hellinger greide ikke Skarvet støvlene å kante skia, støvelen vrei seg i stedet. Siden har jeg kjøpt Crispi Stetind, disse er mye stivere, jeg har sågar kjørt telemarksvinger i slalombakken med Amundsen skia med disse støvlene, så de er fult mulig med gode støvler. Jeg kjøpte samtidig et par Crispi Svartisen som jeg bruker på Ingstad med 75mm, i utgangspunktet trodde jeg at Svartisen ville være mindre komfortable enn Stetind, derfor valgte jeg bare de til 75mm, men jeg opplever det som motsatt. Når jeg går vanlig spenner jeg ikke plastklemmene i det hele tatt, men strammer bare lissene så mye jeg kan, da kjennes støvlene myke og gode å gå med. I nedoverbakker strammer jeg spennene og da blir det straks noe helt annet. Jeg har ikke prøvd Gamme, men jeg har ikke noe problemer med å anbefale Amundsen på det sterkeste, til å fly lavt over vidda finnes det knapt noe bedre. Skal du samtidig ha støvler så kjøp de så stive som mulig, jeg har nevnt noen alternativer. For øyeblikket kan jeg enda ikke si om det egentlig er noe forskjell på vanlig BC Manuell og Magnum, det vil jeg etter hvert. Pass på at du får ski som er "nye", for to år siden flyttet Åsnes fetet for fellelåsen omtrent 10cm lenger bak for å få fellene plassert mer riktig inne i smørelomma (jeg har 2 forskjellige plasseringer på mine par). Søk også opp "fjellskiskolen", så finner du en video som forteller litt om forskjellen på Gamme og Amundsen. Jeg er 180/95 og har 201 i lengde, opplever det som veldig riktig størrelse. Du trenger forresten ikke ett par Amundsen og ett par Gamme, skiene er for like i egenskaper til at det har noe for seg, da ville jeg heller sett på f.eks Ingstad (evt Nansen)som par nummer 2. Ingstad har ikke smørelomme, så de subber merkbart der det er fast undelag, lager du egne spor er ikke dette noe problem, da merkes ikke dette i like stor grad. Jeg har mine i 190, dette gjør de litt mer håndterbare, har 75mm (Voile 3pin) på de. Når jeg skal langt velger jeg Amundsen, når jeg skal litt brattere opp og ned velger jeg Ingstad.

Ikke dårlig vær, bare dårlige klær...

Hei Vi gikk denne turen for noen år siden: Hardangervidda på langs http://ut.no/tur/2.5613/ Det var vår første ordentlige tur, fin og lettgått tur. Gikk første helga i juli, var veldig vått overalt pga snøsmelting. Sov på hyttene, ikke telt. Krossobanen gikk når det kom folk som skulle ned, ikke noe spesiell tidspunkt (var hvertfall sånn når vi var der, men sjekk for sikkerhetsskyld) Tok så taxi til busstasjonen, og rakk akkurat ikke den ene bussen som gikk den dagen som passet oss best, så måtte vente på busstasjonen noen timer til neste buss som passet oss gikk, og det var en skikkelig "melkerute". Så akkurat ankomsten og avreisen til/ fra Rjukan burde planlegges litt. Helt klart en fin nybegynner tur Se forøvrig denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/32738-hardangervidda-på-langs/page-2#entry302544 Har også gått Middalsbu-Litlos-Hellevassbu-Middalsbu. Gikk da med telt, det var vår første ordentlige telttur, så valgte holde oss i nærheten av hytter, men var ikke innom hyttene. Gikk i midten av juli. Det var en veldig fin tur, noe mer krevende enn Hardangervidda på langs, mer variert terreng, men en flott tur. Endel snø på det høyeste, men det gjorde turen bare enda finere. Kjørte bil, så usikker på hvordan det er med buss dit. Men går sikkert buss til Røldal, videre innover dalen til starten ved Middalsbu vet jeg ikke. God tur hvor enn det blir

Start på Finse, det er det mest dramatiske utgangspunktet. Gå øst for Hardangerjøkulen om du ikke har veldig god tid. Gå sørover, med sola i ansiktet. Jeg har ikke gått på østvidda, tror terrenget er enklere og flatere, men vestvidda gikk jeg i fjor. Gikk via Hadlaskard og Hårteigen til Haukeliseter. Det var en flott rute, med passe kupert og dramatisk landskap.

Begge rutene du nevner er fine. Det er ganske lett å komme seg til/fra Rjukan, Finse og Haukeliseter med buss eller tog. Går også buss forbi Dyranut. Østsiden av Hardangervidda er langt flatere og mer lettgått, vestsiden er mer kupert og spektakulær. Så jeg mener du burde velge rute utfra hvilket terreng du ønsker å gå i. Jeg har kun gått Rjukan - Dyranut for noen år tilbake. Også har jeg gått vestsiden av Hardangerjøkulen fra Finse til Krækkja.

Når du går med stor sekk og det er veldig mye stein og ulent terreng, slik som f.eks. Ryfylkeheiene, så går du mye på toppen av steinene. Da har du liten flate å stå på og hvis du har myk såle eller en sko uten ankelstøtte så blir du veldig fort trett i fot og legg. Jeg gikk fra Haukeliseter til Lysebotn med lave sko som hadde ekstra polstring rundt ankelen. Resultatet ble åpent gnagsår rundt ankelen på begge beina. Kun et lite område foran ble spart. Det er sjelden flatt her og når du går så er ofte terrenget skrått på tvers av marsjretningen. Da får du en helning på skoen som fører til at øverste del av skoen blir presset inn mot ankelen. Dette trykket vil etter en tid ødelegge vevet rundt ankelen og resultatet blir da lett som hos meg. En høy sko ville ha fordelt trykket på et større området og situasjonen ville nok vert en helt annen. Nå bruker jeg lave sko kun på korte turer i nærområdet. En gang var jeg ute og gikk tur og det var mye is. Bekker og stier var frosset til og det var ikke lett å gå. Plutselig gled jeg på en issvull og fikk en skikkelig rotasjon. Høyre hæl stoppet i noen små steiner mens resten av kroppen pluss en sekk på ca. 18 kg. fortsatte å rotere. Leggbeinet røk tvert av ca. 5 - 6 cm over ankelen. Jeg gikk på høye Alfa Hjerkin sko og jeg vet ikke om situasjonen hadde vert annerledes med lave sko, men jeg har en mistanke om at skaden da lett kunne sittet nede i ankelen. Nå går jeg på Lundhags Syncro og er kjempefornøyd. Kryssing av bekker og myrer går som en drøm og er det bratte fjellknauser eller steiner så er det nok å få et lite feste helt foran på skoen for å stå trygt.

Det forekjem til ein viss grad "falsk dekning" i fjellet til tider. Med dette meinar eg at telefonen viser eit godt eller dårleg signal, men uavhengig av dette vil ein ikkje kunne ringe/bruke nettet. Det er difor viktig å sjekke at det faktisk er mogleg å ringe, når ein skal sjå om det er dekning. Du kan også teste med GPRS/Dataoverføring. Det er verdt å merka seg at dette også gjeld om telefonen visar "kun nødnett" - det er ikkje nødvendigvis slik at du kan ringe. Dette har eg sjølv opplevd ganske så mange gonger. Etter det eg veit, skyldes det følgande: -Det er for langt til nærmaste basestasjon, dvs at "signalvegen" er over 35-37km, i visse tillfelle over 60Km om det er satt opp extended range på stasjonen. -Basestasjonen har ingen kontakt med mobiltelefonen, dvs at signalet frå telefonen aldri når fram til basen. Dette skyldes at det er lettare for mobilen å motta eit signal enn motsatt, sidan både effekt og antennefølsomheit er større på basesida (vanlegvis). Det kan også skyldes topografien, slik som at basestasjonen står langt nede i ein dal, medan du er høgt oppe. -Refleksjonar fører til støy (t.d. at maksimal guard tid ikkje er nok til å forhindre multipath), evt andre støykjelder -Fleire basestasjonar som støyer kvarandre ut, t.d. der ein har utsikt til ein storby (typisk om ein er på eit høgdedrag med utsikt til Oslo, Bergen, osv). Då hjelp det ofte å gå litt ned frå toppen, gjerne med skygge mot byen. Felles for alle desse feila, er at du får noko som liknar på opptattsignal (3 korte tonar) eller ein litt lengre feilmeldingstone (avhengig av telefon). Som eit eksempel har eg opplevd dette her: Folgefonna (Både Midtre og Søndre Folgefonna har slike "falske" område) med "god" dekning Jostedalsbreen (her er det eksempel på stasjonar som gir godt signal, men som er over 37km vekke (t.d. Loen) Litt nord for sognefjellet (Breheimen): Sansynlegvis pga sendar som stod i Bøverdalen, for langt vekke. Delar av toppar, slik som ved breen på Trolltind i Romsdal (men lengre oppe var det brukbar dekning) Typiske "langt innpå fjellet" turar, der det oppstår sporadisk dekning i høgdedrag Topper med sikt til byer (slik som Stavanger) Tips for å komme rundt slike problem er først og fremst å flytte på seg, nokre meter frå eller til kan gjera eit stort utslag. Det kan hende at det hjelp å søke opp i høgden (på fjellet). Ved slike problem på ein topp, vil det i visse tilfeller vera essensielt å få sikt ned i dalen der sendaren er plassert. Å prøve ein annan operatør kan også hjelpe om ein har tilgang til begge (typisk har nokon Telenor, andre Netcom om ein er fleire på tur).