Vinnerliste

For de som har, eller vurderer Unna, har jeg et bra tips Ved å bruke en taubit på ca 20 cm, får en betydelig større fortelt, og litt bedre lufting på Unna. Om det regner horisontalt eller blåser storm, er det ikke optimalt, men jeg har alltid brukt mitt unna på denne måten. På vinterstid med snø, går det også supert. Skoene er forøvrig i størrelse 44, og ble ikke flyttet på mellom bildene. Det siste bildet viser teltet uten å bruke taubiten, de andre, med.

Greit med debatt om våpenhåndtering gitt et par av klippene i programmet, men ærlig talt, hvorfor sitter dere og diskuterer og pirker på alle mulige detaljer dere kan finne, inkludert språk? Min påstand er at det er fordi det var to unge jenter. Jeg tør vedde mye på at denne språkdebatten aldri hadde startet om det var et par røslige karer med bart i 50-åra som banna litt for mye mens de drakk kaffe av en hjemmespikka trekopp. Reflekter litt over hva det egentlig er som engasjerer så veldig her.

Som larsdx sier, mye godt fiske rundt Litlos som forøvrig er obligatorisk stopp med overnatting, dusj og 3 retters middag, også har de god drikke og da

Våknet med sår hals, rennende nese og 9 nys på rappen, langt fra personlig beste dog med 18 på rad under bjørkespretten en Mai måned.. Marsj ned trappa for å finne den blå boksen med et hvitt kryss på, her ligger det som trengs. Otrivin, paracet og en fet C vitamin pille, gidder ikke la sånt tull stoppe meg mens jeg trøkker trynet fullt av appelsin og en porsjon havregrøt. Jeg skulle på trugetur idag, sånn er det bare - snøen ligger tjukt og et lett skydekke med antydning til sol er værprognosen. For bra vær til å la forkjølelsen friste med sofa og en fjernkontroll. Pakker sekken med det som hører med på tur og spoler avgårde mot Andebu, skogene der inne er som et eventyr når det har lavet ned snø i noen dager. Vel fremme ved parkeringa etter 20 minutters snørring, på med trugene og avsted innover i den stille vinterskogen. For et herlig syn, helt konge å være i granskogen når snøen tynger ned trærne med hvite tjukke labber. En bitteliten kar var også på trugetur, han spolte forbi i en forykende fart. Heldig han der som slipper å synke så langt ned i snøen som vi normale må. Jeg trasker videre med et ellers normalt tempo, men kjenner fort at her må pulsen justeres og formen er ikke akkurat maraton med den fordømte forkjølelsen hengende over meg, kjører nok en god serie med nys og skremmer vekk det som måtte være av pelskledde opplevelser her inne. Etter en drøy time må jeg finne en bålplass, tar en avstikker opp i skogholtet for å finne ved og plass. Får fyra opp bålet og slengt over kaffen, godt å få satt seg ned og kjenne på bållukta. Kalorier og koffein inntas til stor glede for kroppen, et par paracet slukes for å holde piggtrådhalsen i sjakk og går videre. Tar noen omveier rundt for å få sett litt og bruker det dobbelte av tid tilbake til bilen, det holder for idag kjenner jeg. Fantastiske forhold ute nå, evig glad for at vinteren endelig skulle komme i år og.

Hei. For det første så skriver jeg ikke dette for å hisse opp gramjegere og andre som er veldig opptatt av utstyr, jeg er seriøst nysgjerrig på denne trenden(?), og hvorfor det har blitt sånn. Skal nå ramse opp en del utstyr som jeg ikke med min beste vilje kan finne noen grunn til å dra med seg ut i naturen, og hvorfor. Snakker nå om normale turer, korte som lange, på Fastlands-Norge. GPS: For ikke så mange år siden var slike kun å finne på amerikanske krigskip og missiler. Derfra gikk utviklingen via sivil sjø- og -luftfart, til de håndholdte mottakerne vi har i dag. Kjøpte min første GPS for ca. 15 år siden, og har ennå ikke hatt noen reell bruk for den. Unntaket er engang jeg brukte den for å finne ut om jeg var ute på isen eller ikke. (Grunnt fiskevann, flatt lys.) Har drevet med friluftsliv i rundt 25 år nå, og kan ikke se at det er noe som har forandret seg i naturen i Norge som tilsier at man må ha med GPS. Mobiltelefon: Nesten samme historikk som GPS, det er ikke så lenge siden at du måtte kjøpe en bil for ha mobiltelefonen i. Det var ikke nødvendig å være i kontakt med folk som ikke var med deg på tur før 1995, og det kan jeg skjønne at det er nå heller. Nødpeilesender og satelittbaserte dupeditter: Hva er behovet, og hvorfor? Skredsøker: Hvordan kan denne dingsen forhindre at du blir tatt av et skred? Hvorfor ikke gjøre som man gjorde før og holde seg unna skredfarlig terreng? Tilslutt, all denne elektronikken må da veie svinaktig mye? I tillegg batterier, ladere og solcellepanel?? Det hjelper fint lite å ha spart inn ett kg, når denne blir erstattet av elektronikk istedet for mat? Er det ikke viktigere å vite: hvor store kull fjellrypa har, forskjellen på sædskvett og steinskvett, hvordan fyre bål på snaufjellet i øsregn, enn å vite hvordan man sender en SMS i områder uten mobildekning?

Syns diskusjonen/temaet er av interesse, men likar ikkje tendensane i både denne tråden, og nokre andre trådar, der undertonen gjeng ut på å ha ei formeining om verdien på andre mennesker sitt friluftsliv opp mot sitt eige. For meg forsvinn då diverre bodskapen, og ein potensielt god diskusjon.

Hadde bare alle norske jenter anno 2014 vært som disse to! Det går tusen moderne speilfotograferende facebook-bimboer for hver av søstrene Thybo! Kudos til NRK for å ha laget et fantastisk program som viser fram Nord-Norge og jenter som gjør meg faen så stolt av å komme herfra! Har for øvrig møtt den ene av tvillingene, et veldig trivelig førsteinntrykk!

Tinnhølen til Haukeliseter er en fin tur for fiske, teltliv og hytteovernatting. Med Vestviddakortet (kjøpes på inatur.no eller på turisthyttene) så kan dere starte fiskingen i Tinnhølen og fiske dere fram til Telemark grense nord for Haukeliseter. Mange fine plasser å prøve fiskestanga på veien. Litlos turisthytte er et must å besøke for en sportsfisker. Området mellom Besso og Litlos er legendarisk for fjellfiskere.

Den underliggende diskusjonen her ligger vel kanskje i om dette skal vises på riksdekkende TV eller ikke? Noen synes slik banning er "freskt", jeg synes det er småpatetisk, landsdelstilhørighet eller ikke. Jeg mener likevel man skal vokte seg vel for å begynne med sensur av slikt på TV. Da stemmer jeg heller for at vi kutter Melodi Grand Prix. Våpenføringa er jeg imidlertid meget kritisk til. For øvrig: Jeg kjenner min andel nordlendinger, og etter å ha lest denne diskusjonen var jeg interessert i å høre hva de mente om dette. De er faktisk litt irritert over at det "fargerike" språket representeres av to jenter som repeterer 2 banneord til det kjedsommelige. En bekjent av meg fra Finnmarken kan komme opp med setninger som dette: "Di knævvelgaite! Du,di gorrhysa,kor har du vorre? Ka du syssla me sørraførr? Dekkje fritt førr atte jæ blande flo og skoidda nu, men sku vi ikkje ræke rundt i Lyngen i mai og stå på ski?" -Nå, DET, er friskt språk. Ikke "faen i helvete faen faen."

Dette har jeg all tro på at vil gå kjempefint, polarhund på langtur altså. Her er noe av de tingene jeg har fynnet nyttig opp gjennom årene. Personlig synes jeg det er en stor fordel at hunden trekker egen pulk og ikke bare trekker i strikk festet til meg. Jeg foretrekker stivt pulkdrag til hunden, fordi den langt på vei klarer med hele pulken både i oppover og nedoverbakker uten hjelp fra deg. Dersom hunden er festet til strikk foran deg og du trekker en pulk sliter du fort langt mer i nedoverbakker. Hunden trekker ekstra fordi da går det lett og du ender opp med å måtte bremse både hunden og den tunge pulken du har bak deg. Det blir fort mye rykk og napp av det. Som tommelfingerregel regner jeg at hunden trekker sin egen vekt. På godt føre trekker den kanskje mye mer, på dårlig nok føre vil den ha problemer med å komme seg frem uten pulk på slep. På langtur er det mest hensiktsmessige foret tørrfor av en eller annen type. Det har lang holdbarhet, lav vekt og er enkelt å tilberede til en hund. Velg for av en god type, gjerne en "ekstrem" eller "aktiv" variant. Suppler med ekstra fett for å komme opp i omlag 40 % fett eller mer. Jeg bruker nyretalg som kjøpes fra slakteriet som tilskudd for å få opp fettprosenten. Dersom du har mulighet for det er det verdt å bruke ett eller annet slags våt/råfor basert på kjøtt. Vom og Hundemat er en variant av slikt for. Dette har langt høyere vekt enn tørrfor, men er verdt å bruke innimellom fordi det funker bedre for hundemagen med et animalsk for. Energimengden som trengs må du prøve deg litt frem for å finne ut hva som funker. Hunder av ulik størrelse, ulik pelskvalitet o.l vil ha helt ulikt energibehov. En normalt pelset siberian husky vil vanligvis ha merkbart lavere energibehov enn en typisk alaska husky som brukes av mange løpskjørere. Til forankring er kjetting det beste. Det er litt tyngre enn vaier, men har lengre holdbarhet og er vanskeligere for hunden å vikle og stramme om sine egne ben eller sin egen kropp. Det har opp gjennom årene forekommet en del stygge klemskader som følge av vaier rundt beina. Vaier er mulig å tygge i stykker, kjetting lar seg ikke tygge gjennom. Jeg hadde selv en grønlandshundtispe som tygget seg gjennom 5 mm rustfri vaier på under en time. Til en hund holder det lenge med rimelig 4 mm kjetting fra jernvarehandelen. 1,5 - 2 meter kjetting er mer enn nok. Bruk svivel i enden og helst 5-6 mm skrukarabin for å feste hunden eller alternativt litt kraftig messingkrok. Stålkrok at BGB typen lar seg åpne dersom hunden får vridd halsbåndet slik at ringen presser ned mot den fjærbelastede låsen. Jeg synes det er praktisk med løkke eller stor skru karabin i andre enden av kjettingen. Da er den lett å surre rundt et tre e.l. om det er hensiktsmessig. I en bratt utforkjøring kan kjettingen vikles rundt pulken slik at den fungerer som en bremse. Dette hjelper både deg og hunden. En vaier er langt tynnere og fungerer ikke like godt til det. Ta med en plankebit eller en liten kryssfiner plate som snøanker, gjerne oljebehandlet slik at det ikke trekker så mye fuktighet. Fest kjettingen til snøankeret og grav det ned slik at kjettingen stikker loddrett opp fra ankeret/snøen. Får du 40-50 cm pakket snø over ankeret holder det i massevis. Dersom det er en rolig hund kan det være nok å stikke et par ski godt ned i snøen og feste kjettingen rundt. Spander en skål i aluminium eller rustfritt stål til hunden. Da kan den settes direkte på primusen for å smelte snø eller varme hundemat. Sørg for at hunden får nok drikke selv om den spiser mye snø. Vann er ikke så lett å få i hunden om vinteren så det kan være lurt å gi hunden skyllevannet fra din egne gryte etter middagen hver kveld. Får den i seg en liter med slik "suppe" hjelper det godt. Hvis du bruker tørrfor så sørg for å bløt det opp så sant det er mulig. Det går mye væske til for å fordøye foret når det ikke bløtes opp. Ta med noen potesokker. Blir det slitasje eller kuttskader er det fint å kunne ta på postesokker slik at du ikke forverrer skaden eller i verste fall ikke kan komme deg videre. Ta med litt enkelt førstehjelpsutstyr, bandasjeutstyr, sportstape o.l. til både folk og hund. Mye av utstyret vil være det samme. Jeg har alltid med meg en agrafftang til å stifte kutt. Dette er et svært hendig verkøy til å stifte i stedet for å sy kutt. For oss ukyndige er de langt enklere å stifte enn å sy uten bedøvelse. Ta gjerne med et lite antall antibiotikatabletter til hunden også. Resept får du helt sikkert av dyrlegen når du forteller hvilke type tur du skal på. Håper dette var til hjelp. Gisle

Det var en bra link. Sto mye informativt der. Men som et slags svar til andre over her. Er forholdene slik at det er plundrete å gå, så setter jeg meg bare ned en lun plass og drikker kaffe. Den tiden at jeg MÅTTE gjøre sånn eller slik er over. Jeg koser meg på tur uansett om jeg går 10 meter eller 10 mil.

Så trist det må være. Mat, lavkarbo eller høykarbo (eller et sted ca midt i mellom, som jeg satser knallhardt på), handler da om livsnytelse vel så mye som næring og drivstoff.. Og mat smaker da aldri så deilig som når inntatt der ute i naturen. Bare for å ha det sagt.

Eg har brukt mye bensinbrenner inne i Unna. Takhøyden er grei, så lenge en har brenneren ca sentralt. Jeg har pleid å trekke innerteltet litt innover på midten, og plassert brenneren der. Da har du nesten en meter over brenneren. På vinteren klarer du å grave en liten sjarmerende kuldegrop der også, så får en enda bedre takhøyde over brenneren. Har også hatt døren delvis åpen under forvarming og hatt en vott på, slik at jeg kan kaste brenneren ut om det skulle bli ufint. En gryte i hånden kan også være lurt som varmeskjold for teltduken under forvarming, i tilfelle brenneren kommer med noen uvanlige krumspring Når det er sagt, jeg anbefaler ingen å bruke brenner inni i et telt, det får folk avgjøre sjøl

Hvis dere vil gå i et passe rolig tempo, med mulighet for både telting langs fiskevann og hytter, foreslår jeg Dyranut-Haukeliseter. Muligheter for toppturer underveis også, blant annet Sandfloegga og Hårteigen.

Problemer med små glidelåshemper i klær, telt, soveposer og alle andre steder har jeg alltid løst ved å tre inn en skolisse eller tynt snøre i hullet i hempa og knyte en knute ytterst. Da har du en 20 cm lang og dobbel snor å dra i, og som kan håndteres med de tjukkeste vottene. Hvorfor må sånne "idiotsikre" løsninger kjøpes? Det er jo like raskt å lage og løse slike ting selv. Exped har mye bra, men jeg kjøpte ikke Auriga-teltet mitt på grunn av reflekser på bardunene. Og reflekser kan jeg jo enkelt sette på "Fjellheimen"-teltet hvis jeg synes det skulle bli viktig. Poenget mitt er bare at noen "mangler og fixer" ofte kan løses med enkle hjelpemidler, alt behøver ikke kjøpes ferdig eller følge et spesielt merkenavn eller produsent...

Det var hyggelig å treffe noen likesinnede mennesker fra forumet i vår lokale skog. Vi parkerte nærmest mulig Skapertjern. Siden det ikke var preparert, satset vi på truger. Her er noen av våre bilder.

Det var planlagt at vi skulle samles lørdag 18. januar i nordenden av Skapertjern. Først trodde vi at det ikke kom til å komme noe snø til den tid med all varmen vi hadde. Men dette forrandret seg fort da datoen rykket seg stadig nærmere. Da starten på uken kom så skjønte man at her kom det til å komme snø noe det også kom. I gode mengder slik at planlagte startpunkt for enkelte måtte justeres. De som skulle starte fra Heggedal å gå til fots måtte endre plan og rutevalg å gå fra Røyken stasjon og innover via ROS hytta. Jeg selv som er vokst opp med dette området gikk fra Myrvoll tidlig på lørdagen. Utstyrt med en pulk hvor det som burde og ikke burde være nødvendig var lempet oppi. Bågasag og en større kløyvøks var med for å lette vedsamlingen. Min ferd gikk langs med østsia av Skapertjern der det per dags dato ikke er blitt kjørt opp løyper. Så de ivrige skigårede som gikk i sporet etter meg fikk jo en godt oppkjørt løype. Planen min var å gå inn via Sørummyra og inn til nordenden Skapertjern til der det egentlig var tenkt å ha leirplass. Men med snø og litt feilnavigering som det fort kan gå, men i seg selv ikke noe nevneverdig farlig så endte jeg opp med å fyre bål på en utstikker ikke langt fra der løypene går og i seg selv ikke så langt fra planlagt leirplass. Alt i alt var jo det seg selv fornuftig da det var kommet såpass med snø i terrenget at ferdsel utenfor skiløypene med ski var relativt krevende og jeg selv endte opp med å gå fra å bruke ski til å gå med truger. Isen på vannet var i seg selv ikke sikker nok for ferdsel og dette testet jeg personlig ut da jeg tok en råsjangs og gikk gjennom da jeg gikk til der leirplass endte opp med å være. Da var det bare å håpe på at pulk flyter å dra den gjennom åpen råk. Og den fløyt, men ble litt is på dens underside som måtte skrapes av før ferden hjem gikk på søndagen. Kanskje en isskrape kan være lurt å ha med... Innen de andre var kommet så var ett bål i gang og de første til å ankomme leirplassen var @tronn og @Tor Magnus som på sin vei hadde hatt pause på ROS hytta og samtidig ikke vært så veldig happy med min utenfor løypevandring med pulk som gikk litt hitt og ditt. Neste som endte opp med å ankomme var @Lindap m/mann og hjemmelaget pulk og @Brakar som sin hund som så sin snurt til å gå løs på en lompepakke som lå ved bålet. Pølsepakken derimot var vist ikke så aktuell alt i alt. Den siste som kom til slutt etter at @Brakar var vandret hjem til seg var @krølla50lapp som var en stund før hans hund ble litt frøsen og måtte komme seg hjem for å varme den. Vi andre satt rundt bålet, snakket vidt og bredt og laget vær vår middag. Alle primuser fungerte slik de skulle og ingen sure miner var å se. Bilder kommer fra flere hold og de som har får spre de her.

Liker du ikke de nye planene om å gi tilgang til motorisert ferdsel i naturen? Støtt da gjerne dette oppropet fra turistforeningen. http://www.turistforeningen.no/stillenatur/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Turistforeningen-i-strupen-pa-Regjeringens-snoscooter-politikk-7385292.html

Jeg mener Gregory har markedets beste sekker. Grunnen til det er at sekkene/bæresystemet kan "custom" tilpasses hver enkelt kunde. Dvs at sekkene kommer i forskjellige rygglengder. I tillegg kan størrelser/lengde på skulderstropper og hoftebeltet også byttes ut og tilpasses din kroppsfasong. Så hvis du er stutt og tjukk, så kan du feks være small rygglengde og ha large hoftebelter og skulderstropper. I tillegg kan vinkelen på hoftebeltet justeres individuelt, dette for å kompansere for sjeiv rygg eller hofte. Alle Gregory forhandlere skal ha en ryggmal som settes på kunden for å måle ut alt dette her. Dette er avgjørende for at sekken skal kunne custom tilpasses deg! Altså, man bør oppsøke en butikk med kunnskap om man skal kjøpe en sånn sekk. Jeg har i enkelte tilfeller hatt kunder innom min butikk, som har kjøpt Gregory andre steder uten å fått custom tilpassing. Og i de fleste tilfellene passer ikke sekken til kunden som den skal. Så pass på å få alt tilpasset! Selvfølgelig kan en som er god på sekker ta dette på øyemål, men det er uansett greit å kontroll måle med ryggmalen. Spesielt dette med vinkel på hoftebeltene. Er det noen her som har kjøpt Gregory uten å få den korrekt tilpasset?

Som de andre karene her nevner, så kommer det en del an på hunden, terrenget og om det er store sjanser for å treffe på vilt om den kan gå løs med pulken eller ikke. Hvis hunden får prøvd seg frem i litt snilt terreng slik at den lærer å håndtere pulken så synes jeg det er fullt forsvarlig å la den gå aleine med den. Det fine med stivt drag er at hunden klarer å bremse og styre pulken samtidig som du er sikker på at pulken ikke tar igjen hunden og kjører inn i hasene på den. Det fører i så fall fort til skade og skremt hund. Det finnes to typer stive drag; med og uten bøyle i front. Jeg liker best typen med bøyle, vist på bildet til høyre. Draget blir litt stivere og dermed bedre for hunden å styre pulken med, samtidig er bøylen kjekk å holde i hvis du må rettlede hunden. Selen er også viktig ved bruk av pulk med stivt drag. Det vesentlige er at det er bukgjort på den slik at selen holdes på plass og ikke tres over hodet på hunden når den bremser pulken. Det finnes flere brukbare seler fra de ulike produsentene. Det skal være fire festepunkter for selen i draget, to på hver side av hunden. En ring i bakkant for å feste kroken fra draget og en hempe/løkke i front til å tre reim gjennom for å hjelpe til med styring av draget. Om sjansene for å treffe på vilt er stor, så bør du ha den i en eller annen form for bånd. Det selges gode kombinerte strikktau til snørekjøring som fungerer helt greit sammen med pulk. På en del pulkmodeller finnes det en liten antenne med ring/øye i toppen som monteres bakerst på pulken. Denne er beregnet til å ha strikktauet gjennom slik at det ikke så lett kommer under skiene dine. Tauet festes da fremst på pulken, tres gjennom antennen og festes så i deg. Jeg har aldri trukket pulk selv når jeg har kjørt med hund. Jeg har kun brukt ryggsekk. Jeg har stort sett hatt stor nok hund til at den greit har kunnet trekke 35-40 kg, så da har det oftest kun vært sovepose og klær i min egen sekk. Jeg har primært brukt pakkrammesekk og har da festet en klatreslynge fra meisen på hver side av sekken og samlet dem i en karabin i front. Da har jeg fått trekket fra hunden såpass jevnt fordelt at det i svært liten grad har påvirket balansen. Tauet kan også festes i hoftebeltet på sekken, men da kommer det fort litt for lavt etter min smak og det er lett for å bli baktung hver gang hunden rykker litt i. Frysetørket vom er forøvrig glimrende å gi hunden som kosttilskudd, men det er relativt kostbart i innkjøp.

Hyll trådstarter!

Det kommer litt an på hunden hvorvidt du trenger å bekymre deg for om den stikker av eller ikke. Der må du nesten kjenne den best selv. Med bla. min egen grønlender har jeg ingen problemer med å slippe den når jeg er trygg på at det ikke er rein el. i nærheten men med en del andre hunder jeg kjenner/har jobbet med ville jeg ikke tatt kjangsen. Om du kommer i nærheten av noe som lukter god steik så kan det nok uansett anbefales å ha den i bånd. Mange går med sekk når hunden trekker pulk og da er det lett å bare feste et bånd fra magebeltet på sekken til pulken som hunden trekker. Du trenger nok ikke bekymre deg for at den får jaktet ned noe når den har en pulk "i veien" men det er så klart kjedelig om den rekker å løpe langt av gårde. Rådene fra Gisle kan forresten trygt stole på Hett tips: Om du er ukjent med å dra på tur med hund på den måten så ta en liten treningstur med det systemet du velger for å se at du synes det fungerer som det skal.

Sjekk denne tråden i padleforumet: http://padleforumet.com/viewtopic.php?f=10&t=5440 Selvstående telt er et poeng (men ikke et must) i padlesammenheng- det er ikke alltid godt med feste for teltplugger på den ytterste nøgne ø…Og det bør tåle endel vind.

Jeg har selv kjøpt inn ekstra av Exped's barduner. Dette både for å bytte på andre telt og fordi jeg har med meg ekstra lengder for å kunne forlenge der det er vanskelig å finne pluggfeste.

Det er jo nettopp det jeg har gjort, ordnet det selv. Ingenting er kjøpt, bortsett fra Dynema-barduner. Disse bruker jeg uansett til altmulig, tarp, telt og hund. Jeg har aldri ment at man må kjøpe et Exped-telt, ville bare vise et bilde...

http://www.exped.com/norway/en/product-category/tents/polaris-0#prettyPhoto[node-nid-5699-field_details_img]/1/ Sånn, der kom det endelig. Du trenger ikke å klippe vekk metallhempene hvis du ikke vil, det hjelper akkurat like mye å knytte fast lengre hempe i dem, som å fjerne dem. Men sparte jo mellom 20 og 30 gram i samme slengen, over en halv snuseske det De selvlysende plastkulene er ikke så lette å få tak i, så hvis noen vet hvor, del det gjerne.

Hvis det var to brødre med samme historie og bakgrunn som disse to, ser jeg ikke bort fra at to gutter hadde fått samme program. Linken er fra 2012. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10068089 Medmeneskelighet? Mener du virkelig at det er umenneskelig å framvise et friskt språk på TV? Da bør du komme deg ut i verden, eller se Dagsrevyen en gang i blant... Når det gjelder unger så var ikke dette barne-TV, men jeg så programmet sammen med 3 åringen min, og han later ikke til å ha fått varige skader av det. Men dersom foreldre ikke evner å styre sine barns bruk av TV får de kvitte seg med den, dersom de ikke ønsker at ungene skal se slikt. Ta ansvar selv

Jeg vet at det har vært en sydpolekspedisjon hvor de kun spiste proteiner/fett (absolutt mest fett) under hele turen. De målte blodsukker underveis og kolestrol under etterpå (muligens også underveis, litt usikker på det). Blodsukkeret gikk ned på nivåer nærmere 0, mens det gode kolestrolet gikk opp, mens det dårlige gikk ned. Det er nok viktig at man venner seg til å være på lavkarbo på relativt høy aktivitet, ellers tror jeg man kan gå på en skikkelig smell. Personlig, så tror jeg et optimalt kosthold inneholder mest grønnsaker, nøtter, korn, frø og sopp, og veldig lite fra animalske kilder som kjøtt, egg, fisk, melk. Litt fra animalske kilder er nok smart, ettersom det er vanskelig å få et vegetabilsk kosthold. Samme hvilken kilde, så er det bedre hvis så lite er fjernet/tilsatt som mulig underveis. Mao, mel av helkorn i stedet for siktet mel, rent kjøtt i stedet for pølser, osv. Ikke spesielt praktisk når man skal på tur. Sukker og kjøttindustrien har veldig mye makt, så om det jeg sier kommer med i allmenne kostholdsråd setter jeg spørsmålstegn ved. Jeg synes det er vanskelig å leve etter det jeg selv mener er optimalt, og spiser for mye fint mel, for mye mat fra animalske kilder, og for mye prosessert mat. Jeg har ihvertfall prøvd å bruke litt mer nøtter og grønnsaker i maten min, på bekostning av sjokolade og poteter/ris/pasta.

Kjøp truger med god bæreevne, og er det til normalt brukt så behøver man ikke xtremvariantene med grove tenner / helløfter.. Og som bjoern sier er det viktigste å kose seg på tur! Støtter det utsagnet

Det er alt for tydelig et med din moralistiske holdning, har du ikke forstått hva dette programmet handlet om i det hele tatt. Og nei, det var ingen instruksjonsvideo i sikker jakt, laget for pietister. Som sagt, skulle ikke jentene fått være seg selv hadde programmet blitt like dørgende kjedelig som mine youtube videoer om meg selv på tetur i skogen. Du kan se en her: Jentenes væremåte var jo nettop det som gjorde programmet så fantastisk. mens du vil kvele dem med din spesielle form for motral. Mine bestefedre hadde jublet om de så dette programmet, og gledet seg til serien Og damene var fantastiske og kvaliteten noe av det beste som er vist på norsk TV

Mindre vind og tørrere. Det blåste skikkelig opp natt til søndag. Det var en grad eller så kaldere enn på lørdagen. Med andre ord ikke bedre forhold for andre turer enn rundt Li. Broderen og jeg tok en runde på lørdagskvelden for å avklare søndagens turmål. Det måtte bare bli Lifjell en gang til. Vind og rundt null grader gir sure forhold. Men det er ikke dårlig vær bare dårlige klær, og vi har da det beste som kan skaffes – eller muligens ennå bedre? Tur måtte det bli, og vi kom til Dale rundt 11. Da var det en del biler, og det sto en del folk på parkeringsplassen. I ettertid viste det seg å være en gjeng fra http://www.fjell-vandring.net som var på tur. Det ville bli vanskelig å snu med den gjengen etter oss. Som alltid gikk vi først utover sjøen, og denne gangen tok vi stien nede ved sjøen og ikke oppe i henget. Ut fra bildene til gjengen fra Fjell-Vandring, var det fullt mulig å gå oppe. Vi er for gamle til å ta ”utfordringer”, og unngår svaberg med is. Vi fikk følge et stykke utover av en hund med eier. Kjekt det. Ute på fjorden virket det som om vinden var løyet litt, men i råsene tok vinden fatt i overflatevannet og løftet det opp. Da blåser det bra. Inne på land merket vi imidlertid lite til vinden. Det gikk i et rimelig bra tempo, selv om vi – selvsagt – hadde sagt at denne gangen skulle vi ta det med ro. Inne i skogen ved Einernestet, tok vi en liten pause. Det ble lettelse i antrekket og resten av turen i skogen, opp til tregrensen mot toppen, gikk vi i skjortearmene. Nå går det mye over stokk og stein, og om ikke det, så bratt oppover på dette stykket. Det er ikke vanskelig å holde varmen. Det var en del spor i snøen oppover bakken. Denne dagen var det en god del folk rundt Lifjellet. Vi møtte også noen som kom i mot, og de så også ut til å være på langtur. På toppen blåste det på langt nær så mye som på lørdagen. Det var mulig å gå sånn noenlunde normalt, men vi måtte lene oss mot vinden et par plasser. Det kom en gjeng langs veien i det vi tok fatt på bakken ned fra toppen. Ved sterk vind kommer det lyd fra innflygingsradaren på toppen. Denne lyden minner om ”rauting”, og på søndagen kunne vi høre lyden da vi gikk nede ved sjøen. Det var ikke kraftig nok vind på toppen til å få fram lyden. Lørdag derimot lød klagingen hele tiden. Resten av turen ble som en vanlig tur. Is og snø i ”den fordømte bakken” gjør at vi måtte gå rundt, det fikk pulsen opp. Men vel oppe denne bakken, er resten stort sett bare nedover. Og det går jo greit. Søndagens tur ble en grei treningstur – utenstore utfordringer verken av vinden eller isen. Men vi får uansett takke for anledningen til å ta en fottur i høyden – i midten av januar. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er snømangel her på nordvestlandet, men det er flotte isforhold på vannene - så i helgen har hele familien holdt til på isen. Frosk frosset fast i isen. Flotte forhold. Pinnebrød og bål.

Hei "josteink" Helt ening med deg ! Og la oss også få en beskrivelse/definisjon av hva slags kjøring som er "fornøyelseskjøring" og hva er "rekreasjonskjøring" Er det samme sak - eller samme slags aktivitet på og med skuteren ? Hvor ligger eventuelt forskjellen ? Personlig kunne jeg godt tenke meg å akseptere kjøring etter - NB ! - godkjente løyper hvis dette kunne begrenses til områder i god avstand fra bebyggelse (hytter / hoteller etc.) Men all erfaring hittil fra de forsøkene som er gjennomført viser jo -med all ønskelig tydelighet - at det er utopisk å tro at det skulle kunne bli en realitet. Ingen kontrollmyndighet vil noen gang få nok ressurser (penger, tid, personell) til å gjennomføre kontroller som er effektive nok over tid. Brage

Den hadde nå heller størrelsen til en kalkun, men grillet er den ikke enda i hvert fall. Kanskje jeg skulle forsøke det til våren en gang.

Et moraltroll er en person som mener at alle andre skal følge de samme reglene for oppførsel som en selv. Og det er nøyaktig hva du gjør her. Og jeg finner dine utalelser om jentenes oppførsel uendlig mye mer fornærmende enn noe som helst av hva disse flotte jentene måtte ha sagt på TV. Videre er det utrolig mange programmer sendes på NRK jeg anser for å være ren møkk. Men velger altså å la være å se på dem, eller la meg fornærme av dem. Jeg syns dette programmet var noe av det beste NRK noensinne har sendt på TV. De viste nemlig jentene som om de var alene og ikke trengte å ta hensyn til andre. Det var akkurat det som var så forfriskende herlig med dette programmet. At du med din moraliserende trangsynthet ikke greier å ta innover deg dette, kan hverken NRK eller vi som elsket programmet ta noe særlig hensyn til.

Testet de nye fjellskia mine i dag. Fungerte veldig bra. Ble ikke den lengste turen i verden. I 1 m. med pudder så blir det fort tungt uansett hvordan en gjør det. Men, løypa er da tråkket opp så blir lettere til helgen igjen. Da blir det min første vintertur med telt.

Smalt på torsdag til med en isfisketur med en kompis. Pakka sekkene og ratta en halvtimes tid utenfor Tromsø til et lite vann som ligger i øverste skogsbeltet før fjellheimen inntreffer. Han skulle teste noe nyinnkjøpt vinterutstyr, og jeg var bare gira på å utnytte det latterlig fine vinterværet vi har hatt i en måned her nå. Fullmåne, kaldt og klart. Fantastiske forhold. Han lurte også opp en fin ørret med lokkeskje, blinklys og maggot.

Gikk meg en tur i dag fra hytta og opp til tregrensa og forsøkte å sette opp teltet, et Hilleberg Nallo 2. Jeg vet ikke hvor sterk vind det var men den var så sterk at jeg ble blåst overende et par ganger. Yr.no sier stiv kuling. På forhånd hadde jeg festet et 3m tau i fotenden på teltet. Dette festet jeg til pulken med karabinkrok. Hadde også tapet teltstengene slik at bare leddet på midten kunne brukes. Hadde teltet i teltpose på toppen av arctic bedding på pulken. Pulken var pakket for langhelg og veide ca 35kg. Festet først to snøplugger i fotenden av teltet mot vinden. Det var lite snø så jeg fikk ikke satt de så dypt. Jeg strevde skikkelig i den sterke vinden og tenkte at dette er en situasjon jeg må prøve å unngå på en reell tur. Etter de to snøpluggene var festet satt jeg sammen stengene og dro duken over. Strevde skikkelig med å få enden på stanga ned i stangkoppen. Hadde ullvotter med vindvotter utenpå og hadde de på hele tiden. Det var -12C så det var nok like greit. Etter stengene var på plass festet jeg to snøplugger i hodeenden. Igjen fikk jeg de ikke så langt ned i den frosne bakken. Jeg måtte finne frem de vanlige pluggene og se om de fungerte bedre. De lå uheldigvis nede i pulken så jeg måtte ta av arctic bedding for å komme til. Jeg tok av beddingen og la den inni teltet og gikk tilbake for å åpne pulkposen og da skjedde det: Alle de fire snøpluggene ble rykket opp av vinden og teltet blåste bort. Heldigvis var det fremdeles festet i pulken så det for ikke langt. Samtidig blåste beddingen av gårde men den greide jeg å få tak i. Pulken begynte å røre seg også og det begynte å bli vanskelig å holde på alt. Vinden hadde nå økt betraktelig og jeg begynte å pakke ned igjen. Det neste som skjedde var at pulkposen til teltet føyk av gårde. Jeg var litt for uforsiktig når jeg skulle tre den over det sammenrulla teltet. Jeg fant den igjen ca 100m lenger ned på veg hjem igjen. En meget lærerik tur! Sent from my Nexus 7 using Tapatalk

I sterk sidevind er det i alle fall betre å gå med pulk enn med stor ryggsekk Når ein er på telttur i fjellet, må ein vera forberedt på det meste, men det er sjølvsagt lurt å moderere seg når ein veit at vermeldinga melder vind ein ikkje er komfortabel med. Når du fyrst er på hyttetur i vinden, kan det vera lurt å nytte sjansen til å få deg erfaring med å slå opp og ta ned teltet i vinden også. Det er langt trivlegare å trene på dette når ein veit at ikkje livet står på spill om ein ikkje får det til.

Omnilite, du har sannsynligvis helt rett. Vi har også konkludert med at Kaitum 3, uten GT er vår beste alternativ. Den har samme materiale og kvalitet som Nallo, med gir litt mer komfort og vekta er innenfor smertegrensen. Alle sammen, takk for godt innspill.

Det går også ann å stikke innom en lokal sportsbutikk som selger Hilleberg, og det spørre høflig om et prisavslag. Har mang en gang fått alt fra 10, 15 og 20% avslag på kjøp av telt og soveposer. Og i samme sleng støtter man de lokale forhandlere litt Lykke til

Da som festa seg med dette programmet var vel mest at to ungjenter fiksa hagler, rensa hare, vassa i myr etter and og handterte båtmotr og våpen i tillegg til å ha masse livsglede. Heromkring er det ikkje akkurat malen for folk i byrjinga av 20åra.

Likte programmet veldig godt. En glatt og sminket og familievennlig glansbilde-versjon ville vært langt mindre interessant. Ikke alt skal gre en medhårs... @Elisabeth-81: Nettskikk much? Lær deg å sitere, og å klippe ned på det du siterer. Sånt irriterer en pedant som meg langt mer enn en salve med "faen i hælvete" og en skadeskutt and som dessverre ikke lokaliseres etter skadeskytingen...

Jeg så et program på teve her om dagen. Det handlet om to freske jenter som brukte norsk natur slik den skal brukes, f.eks. til jakt. Sjelden har jeg sett et teveprogram på norsk teve som har vist en slik jaktglede. Å kunne drepe vilt til et godt måltid, enten det beveger seg i lufta eller på bakken, er for mange et stort privilegium. Å følge matens vei fra fri fugl til et flott anrettet måltid er ikke mange forunt i dagens fremmedgjorte samfunn. Alle petimetre som har sett noe feil mht. føring av geværløp eller skytehold må gjerne fortsette å dyrke sin prektighet. Men særlig kontakt med virkelighet og jakt har de ikke. Hva bannskap angår: Jeg sier bare som jeg ville sagt hvis jeg bommet på et opplagt skuddmål: Fy flate kaviar.

Nå var det vel ikke alt som kom frem i programmet : Redaktør Terje Dale svarer på kritikken av denne ukens Ut i Naturen: Jeg er redaktør for Ut i naturen og ansvarlig for tirsdagens omdiskuterte program. Tvillingene Johanne og Kristine er naturmennesker som vi møtte i Nordreisa i Troms. De er tredje generasjon jegere, født og oppvokst i skogen og på fjellet. De er i fantastisk god form, har et fint forhold til sine hunder, lever midt i en flott natur og høster fra naturen. De uttrykker glede og forventning til gode måltider og driver matauk. Kristine og Johanne er ikke A-4 mennesker. De banner og røyker alt for mye, det er vi nok mange som er enige om. En god dokumentar vil vise virkeligheten, usminket og observerende. Dette er et rått og ærlig portrett av disse jentene på 21 år. Det er noen som reagerer på at jentene gikk med tilsynelatende ladde hagler i programmet. Programskaper Hans Børge Hartvigsen kan fortelle at jentene går med uladde våpen, men at de ikke knekker kolben når de er på jakt alene, kun når de møter andre. De lader først når hundene tar stand på fugl. Bør så NRK vise denne virkeligheten? Jakt vil alltid være et omdiskutert tema. Jeg vil forsvare at NRK viser alle sider av norsk virkelighet. Dette programmet var et vellykket forsøk på å gi et portrett av to søstre som lever av og i naturen, de byr på seg selv og er ærlige. Jeg forstår at folk reagerer, og det har vært en god diskusjon på sosiale medier i bakkant av programmet. Vennlig hilsen Terje Dale

Folk bør se dette selv i stedet for å lese kommentarer: http://www.nrk.no/nordnytt/reaksjoner-pa-jaktprogram-1.11454174 Her var det ingen - ingen - klare situasjoner hvor skudd var uforsvarlig. Folk ser ut til å glemme at kameraet ikke viser hva skytteren ser. Vinkler, avstand og klipping kan lage mye krøll her. @Dag G - Evje - kikk nøye på gåsesekvensene - du ser aldri flokken og skytterne samtidig så du vet ikke hvordan skuddbildet ser ut. Det aner meg at "problemet" er at to søte jenter røyker, banner, jakter og har bedre hunder enn gjennomsnittet (et spesielt sårt punkt for en del i hundemiljøet). Fikser gjensausa haner i felten gjør de også. Dette var en mer usminket og realistisk jaktfilm enn mye av de glatte produktene som finnes der ute. Koste meg, jeg. Særlig applaus for treff fra knestående rett etter fall.

Herlige, rotekte, nordnorske jenter som var seg sjøl i verdens vakreste natur. Smilte fra øre til øre under hele programmet. Antagelig det beste NRK har sendt siden TV kom til landet.

Nå må dere skjerpe dere! Synes programmet var udelt positivt. Vær litt mer presis på hva dere mener ift. uvøren våpenbruk (untatt helt sikker retning på løpet). Husk at jentene har jaktet i mange år. Det forekommer skadeskyting under jakt, uten tvil. Ingen jegere ønsker det, men synes ikke at man skal kun vise "skoleeksempler" på tv. Jentene var både morsomme og hadde en lidenskap for jakt. Kjøttet ble brukt til mat (unntatt rovdyr). Skading av dyr forekommer i mye større omfang i husdyrhold og ifm. slakting. Livskvaliteten til husdyrene er også påklagelig, men vi må jo ha mat. Jeg liker kjøtt, og vet hvor det kommer fra. Ikke noe industrikjøtt smaker så godt som selvskutt mat

Man må selvfølgelig lære seg hvordan man skal opptre i ulike situasjoner ute på tur, det betyr ikke at man ikke skal ha med sikkerhetsutstyr, men at man skal lære seg hvordan og når man skal bruke det. Det er f.eks dumt å ignorere navigering med kart og kompass fordi man satser på at batteriene på GPSen skal holde, eller man kjører bratt når alle tegn tilsier at skredfaren er stor bare fordi man har sender/mottaker. Men ulykker skjer og vil fortsette å skje, uansett hvor godt forberedet man er. Har selv opplevd kjipe ting på tur, både fordi jeg stolte for mye på teknisk utsytr (GPS) og fordi jeg rett og slett bare hadde sinnsykt uflaks.

Jeg vet ikke hvor mange liv som blir reddet pga skredsøker, men et raskt google-søk finner flere artikler på akkurat det. F.eks den øverste på søket: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/reddet-av-skredsoeker-1693222.html Det beste er jo såklart å ikke bli tatt av skred, eller komme ut for ulykker, og med den argumentasjonen kan man jo si at det tryggeste er å holde seg hjemme. Skredsøker redder liv, og det må vel være verdt det? Akkurat som telefon kan gjøre det, og mange andre "unyttige" dingser. Det er ikke feil å ta sikkerhet på alvor. Synes holdningen din er litt sånn "Rett eller feil" måte å drive utendørsaktivitet. Man er alle forskjellig, og bare for at du aldri kunne tenkt deg å bruke litt sikkerhetsutstyr, betyr det ikke at det er meningsløst.