Vinnerliste

Disse bildene er tatt på torsdagskvelden, ved Sommarøya i Tromsø. Når det er så klar himmel med måneskinn blir himmelen blå, og landskapet godt opplyst. Det gir fine forhold for fotografering av nordlys. Å være nordlysfotograf gir mange fine naturopplevelser, selv om det er begrenset hvor langt man kan gå - det er en del tungt utstyr å bære på. Men å være alene ute midt på natta, gjerne så langt unna bebyggelse som mulig, gir en følelse av ro. Mens jeg venter på nordlys ligger jeg gjerne på bakken og ser på himmelen. Det er overraskende hvor mye som beveger seg der oppe - meteoritter, satellitter, merkelige ildkuler og andre rare fenomener. Å overvære et skikkelig kraftig nordlysutbrudd er en spesiell opplevelse. Da mener jeg disse superutbruddene som vi slett ikke opplever hvert år. Jeg er ikke spesielt religiøs av meg, men det gir en følelse av ærefrykt og gåsehud å oppleve det. Det sitter lenge i, og jeg har noen enkeltopplevelser av nordlys som jeg vil huske resten av livet.

Astronomene var fra seg av begeistring. Knut Jørgen Røed Ødegaard gikk opp i spektakulær og fantastisk fistel. Det skulle bli tidenes nordlysnatt - Norge skulle drukne i nordlys i alle regnbuens farger. Men naturen lar seg ikke kontrollere helt. Jeg dro ut på nordlysjakt tidlig på kvelden. En times kjøring til Sommarøy, inkludert passering av flere flokker av nordlysjegere på Kattfjordeidet, med fotostativene plantet midt på veien. Jeg hadde kaffe, mye sjokolade, og tre brødskiver med kvitost og salami. Og bilen full av fotoutstyr, votter, pelsluer og dunjakke. Det var 15 minusgrader i Nordfjorden. På Sommarøya fant jeg tidenes fotosted - svaberg og stille hav i forgrunnen, Håja midt i mot, vakkert opplyst av månen. Opp med stativer, montering av kameraer, sjekk av fokus og eksponering. Jeg var klar. Men frøken Aurora ville ikke. Ikke et svakt lite grønnskjær i det fjerne ville hun by på. Kun blåsvart himmel. Det gikk en time. Jeg satt der og drakk kaffe og spiste den første brødskiva. Jeg gikk en tur i fjæra, så på havet og Håja. Og kastet konstante blikk opp i alle himmelens retninger. Ingenting annet enn stjerner. Enda en time gikk. Sjokoladen og de siste brødskivene var spist. Kaffen var blitt lunken. Ikke gi opp - hold ut. Det store spektakulære fantastiske nordlysutbruddet kommer. Garantert - det sto i VG. Sent på natt, etter mange timer innså jeg at hun hadde vunnet. Frøken Aurora orket ikke i natt. Kanskje hun hadde hodepine.

Jeg synes det er ganske kunstig å gjøre det til en konflikt mellom by og bygd. Når man ser på det engasjementet dette vekker hos folk som er motstandere av fornøyelseskjøring med scooter i utmark så virker det ganske jevnt fordelt i befolkningen, både i byer og bygder. Spesielt i de bygdene som har mye reiseliv og turisme er det stor motstand, fordi lett tilgjengelig fredelig natur (villmarka i canada har ikke like mye småbygder og veier) er rimelig sjeldent. Men det møter jo også motstand mot folk som bare er friluftsmennesker og elsker den stille naturen. For all del, jeg skjønner at det er moro med scooter. Men om vi beveger oss i denne retningen, og får fem-seks ganger så mange scootere som vi har i dag, med stadig mer tillatelser, så vil det være svært vanskelig å reversere det. Det vil bli mer og mer motorferdsel og støy i utmarka. Med tid vil sikkert heliskiing bli tillatt mange steder også, siden det er så mye motorferdsel og støy uansett. Ut i fra hva jeg har lest virker det for meg som om en svært stor andel av befolkningen, kanskje til og med flertallet, ser med stor skepsis på denne utviklingen. Men de fleste holder kjeft. De som ønsker å herje rundt på scooter er derimot ofte ganske høylytte av seg, og den som roper høyest får jo ofte best service. Så kan det godt hende at det med tiden vil bli et flertall for fornøyelseskjøring, vi beveger oss jo mot at det skal bli mer og mer maskiner og tilrettelegging overalt. Men uansett bør det vel være en ordentlig politisk prosess over lang tid? Det handler tross alt om ett av få land igjen i verden med store, lett tilgjengelige friluftsarealer frie for støy og relativt frie for inngripen. Det er noe som har en uvurderlig verdi i seg selv, og hvis vi mister det, vil vi ALDRI få det igjen. Vi kan ikke angre. Så når vi som er motstandere av dette i det minste ønsker en lang og god politisk prosess, heller enn at dette blir innført bakveien under dekke av å være "prøveordning", så synes jeg ikke vi er usaklige og fanatiske, @skarmoen. Om noen er usaklige og fanatiske må det vel være det lille mindretallet som ønsker å få endret reglene til sin fordel så kjapt som mulig, uten en ordentlig politisk prosess, fordi de mener sin rett til å leke er viktigere enn å bevare en type natur og friluftsarealer som på litt sikt vil bli tapt for alltid om det skal være hundrevis av scooter i hver by, bygd og hyttegrend.

Canada goosejakker er en motegreie. Man får like varme dunjakker med bedre kvalitet til en lavere pris og som ikke stammer fra dyremishandling.

Statistikk kan brukes på mange måter, men det er ikke sikkert at den viser sannheten like vel. Tenk bare på hvor mange som hadde pusset tennene den dagen de falt på ski og skadet seg. Hvor mange av de som ble drept i trafikkulykker i fjor var kaffedrikkere, og for ikke å glemme sammenhengen mellom kaffe og lårhalsbrudd. Og hvis man så både pusser tennene og drikker kaffe? Ja hvem tør vel å utsette seg for en slik risiko. Jeg kjører aldri bil uten at jeg har lagt innpå en 3 - 4 gode whisky eller kognak til frokost. De aller fleste trafikkulykker skjer jo med edru sjåfør. Men så kan man selvfølgelig si at en veldig stor prosent av de som kjører med promille kommer ut for en trafikkulykke, men det er bare triksing med tall, noe som er helt vanlig innenfor politikk og statistikk.

Sitter ved Holmetjern i nordmarka med 7homas ved bålet. Snart leggetid, men det blir vel et par drammer og røverhistorier først.

Magnar Fjørtofts "Digital fotografi i praksis" er veldig bra. Styr unna Scott Kelby sine bøker, det er en del lettvintheter og feilinformasjon i dem.

Godt spørsmål. I den grad jeg har lagt merke til sånt, så liker Canadagåsa seg best i bebodde strøk.

Lurer på hvordan menyen på Felix ser ut. De serverer vel ikke kjøtt fra dyr som er vokst opp i fangenskap?....................

Er ikke det den med ulvepels på hettekanten? Det, og prisen, er grunn til at sånne jakker er no no for meg..

Det er neppe NOEN her inne som synes det er helt greit at noen peker på andre med våpen! Jeg tipper at også de to spreke jentene har fått med seg den delen av debatten etter programmet og ser ikke bort fra at de tar lærdom av det.. Cowgirls-karakteristikken sier kanskje mer om deg enn om dem, Dag?

Tror kanskje dere sporer av diskusjonen. Enten med vilje eller ikke. Canada Goose bruker pels fra viltfangede Coyoter.

Min bestefar sa en gang: "Pek aldri på noen, ikke en gang med et kosteskaft. TENK om det gikk av!" Får man slike vaner kan det en dag gå galt..

I tillegg til å være et svært dyrt plagg så er det en del kontrovers rundt bakgrunnen til pelskragene og dunfyllet i jakka. NOAH antyder at pelsen stammer fra dyr fanget i fotsakser og andre feller som ikke er lovlig i Norge. I tillegg antyder de også at dunen er plukket fla levende dyr. http://www.dyrsrettigheter.no/pelsindustri/oppdrett-og-fangst/hvorfor-du-bor-styre-unna-canada-goose/ Det er èn side av saken. Dersom produsent har annen dokumentasjon ville de hatt mye å tjene på å vise denne frem. (Som Stormberg m.flere har gjort på sine dunprodukter) Inntill da synes jeg man skal styre langt unna disse jakkene.

Tålmodighet er viktig, ja. Man må være mye ute. Når man sitter hjemme og ser det er nordlys på himmelen er det ofte for sent. Nordlyset kan dukke opp plutselig, og kanskje vare bare 10-20 minutter, så er det slutt for den natta. Under kraftige utbrudd kan det vare noen timer, med varierende styrke. Dra et sted der det er lite lysforursening, og rigg opp utstyret før nordlyset kommer. Tenk på komposisjon, og unngå unødvendige elementer i bildet (stolper som stikker opp i forgrunnen f.eks.). Prøv å skap dybde i bildet ved å ha landskap med, eller gjerne et menneske. Bebyggelse eller andre objekter kan også gi dybde, og si noe om størrelsesforholdet mellom nordlyset og oss her nede på bakken. Lyssterk vidvinkel er viktig, helst et objektiv med blender 2,8 eller bedre. Dessverre er mange objektiver ikke så gode rent optisk på helt åpen blender. Selv bruker jeg Nikon sitt Nikkor 14-24mm/2,8, det er regnet som en av de beste vidvinklene på markedet. Lukkertiden bør være under 10 sek. Kort lukkertid er viktig for å fryse bevegelsene i nordlyset. Med lang lukkertid flyter nordlyset utover, og man mister teksturen og mønsteret i nordlyset. Det blir mer som en grønn grøt Jo raskere nordlyset beveger seg, jo kortere lukkertid. For å få så kort lukkertid når det er mørkt ute må man øke ISO-verdien. Men jo høyere ISO jo mer støy i bildet. Det er stor forskjell fra kamera til kamera hvor mye støy det gir ved høy ISO. Generelt gir kameraer med større bildebrikke mindre støy enn kameraer med liten bildebrikke, men de sistnevnte er blitt bedre med årene. Når det er snø på landskapet og måneskinn kan man klare seg med forholdsvis lav ISO og likevel kunne bruke kort lukkertid. Måneskinnet lyser opp landskapet og gjør himmelen blå, det synes jeg gir flotte bilder. Svarte netter uten måneskinn og snøfritt landskap er vankeligere, særlig hvis nordlyset ikke er så kraftig. Da må man kanskje opp i ISO 3200 på kameraet. Vedlagte bilde viser en del av det jeg har nevnt. Formen på fjorden og på nordlyset med diagonale linjer leder blikket til den smale fjordkjeften, der nordlyset starter og brer seg utover i en form som gjenspeiler formen på landskapet. Lysene fra bebyggelsen er med å skape dybde og størrelsesforhold i bildet. Og måneskinnet lyser opp landskapet og himmelen. Dette bildet er tatt med Nikon D800, 8 s eksponering, blender 2,8, ISO 1100. Men det er først og fremst min plassering, kombinert med flaks at nordlyset har den formen akkurat der og da, som gjør dette til et bra bilde.

Jeg har opplevd å plutselig se ett løp peke min retning av en litt distre jaktkamerat. Mer enn en gang. Og som øyblikkelig gjør noe med det, når han får beskjed. Jeg har også fått beskjeden selv : "pass løpet ditt" ! . Og er glad for å bli passet på . Det jeg mener er at slikt kan skje i øyeblikks vanvare. Og det skjer. Men ikke hver høst for å si det slik. At det glapp for jentene akkurat der og at kameraet fikk dokumentert det, tok ikke gleden fra meg da jeg satt der og nøt programmet...

Jeg synes på mange måter det er litt trist med slike tråder som dette. En del innlegg her vitner om en mangel på forståelse for andre sitt friluftsliv, og kanskje enda verre en mangel på toleranse for andre former for friluftsliv enn det en selv bedriver. Særlig hvis dette friluftslivet innebærer noen form for risiko. Da er det virkelig fy-fy. Hvis man selv har stor glede av sitt friluftsliv så burde det være enkelt å skjønne at også andre kan sitte igjen med mye av den samme gleden. Så da må det jo være av mindre betydning om man driver med jakt, fiske, store fjell, små fjell, skikjøring, eller telting på 1000 meter. Tviler på at folk som går på Everest eller K2 plukker ut disse toppene utfra hvor det er største sjanse for å omkomme. Da burde kanskje køen på Annarpurna være større enn det den er.

Fryktet forferdelige forhold i fjellet idag, men tok turen oppi Storlidalen alikevel. Og heldigvis, på østsiden av fjellene lå det endel snø, og på Storbakkhøa (1504m) fant jeg noen helt greie 10-15cm nysnø oppå den harde isete å noe ujevne skaren. Så turen ble helt topp den! Bare stein fra fjord til fjells på vestsidene, men godt med snø på øst-sidene. Trollheimens to høyeste, Tåga t.v. (1840m) og Store Trolla (1860m) midt i. Drop-punkt før nedkjøring

Folk er forskjellige er vel det man kan si, noen tar den litt lenger - og godt er det. Noen dør i sykesengen, noen på gamlehjem og noen uheldige i ulykker - noen få dør av og med sin aller største lidenskap for å oppnå sine livs mål som gir mening til dem i livet.. Jeg har ikke problemer med å skjønne dem som vil opp K2, selv om jeg aldri kunne tenkt meg det selv. Jeg er for opptatt med å lukte på blomstene og vente på at duppen med markklysa skal gå under. Men igjen, sydpolen ville aldri blitt oppdaget hvis alle var lik meg.

Hvis du betegner Oslo sentrum som en slags fjellheim, så har ihvertfall jeg sett flust av de

Jojo, skjønner det der, jeg har forsåvidt intet annet innhold i livet mitt jeg heller, enn jobb, friluftsliv og en gammel hund. Triste greier, egentlig Men det er sånn jeg vil ha det. Det er en risiko med alt vi gjør, bilturen fram til turstart, er jo det farligste...

Jeg har aldri jaktet med hund og det vil altså si at alle rypene jeg har skutt har jeg skutt ved å skremme dem opp selv, altså støkkjakt. Hvis du går med brukket gevær under slik jakt i det terrenget jeg er vandt med, så er du garantert, 100% eller mer, å aldri skyte en eneste rype. Teori og praksis er i dette tilfellet to vidt forskjellige ting. Man kan preike sikkerhet og moral så mye man vil når man sitter hjemme i godstolen, men kommer man ut i terrenget med hagle og sekk, så er situasjonen en helt annen. De fleste jegere jeg har møtt på mine jaktturer lader geværet enten utenfor hytta, eller når de går inn i terrenget. Geværet blir bare brukket når det skal lades på ny, når et vilt er felt, ved passering av meget ulendt terreng eller når man setter seg ned med en kaffekopp eller en matbit. Jeg har jaktet siden midt på 1970 tallet og i denne tiden har jeg møtt ganske mange jegere og også noen jaktoppsyn. Det er nok bare i 71 grader nord at folk sitter isbjørnjakt med rifla uladet og pakket ned i futteral.

Må stadig henvise til Peter Wessel Zappfe når det gjelder dette spørsmålet. Mer diskusjon er meningsløst.... «Men hensigten, spør folket, meningen, maalet? Der er ingen hensigt, der er intet maal. Tindesporten er meningsløs som selve livet, - derfor kan dens trolddom aldrig dø. En dag - naar det som hadde maal og hensigt og mening ligger som høstens halm, da staar der støtter i din erindring og lyser med uslukkelig glans. Ved dem skal du vite, naar du staar ved den sidste varde, at du har drukket en jorddag ind.»

Fra denne flotte turrapporten ble det skilt ut en diskusjon som gikk på teknikk for å ta bilder i mørket etc Den finnes her http://www.fjellforum.no/topic/30353-hvordan-ta-bilde-i-m%C3%B8rket-nordlys-etc/

Er enig med deg etter å ha lest litt mer om det - selv om det er mye info fra mange usikre kilder. Kom over følgende bilde på en av disse sidene. Produsentens policy om "Human Trapping" tillater bruk av slike snarer (sjekket standarden). Jeg er usikker på om jeg er i et klima som forsvarer at dyr skal gå i gjennom slike lidelser fordi jeg ikke gidder bruke f.eks. ansiktsmaske, Balaklava o.l. eller selvsagt "fake"pels.

Heisann fjellfolk. Rett før jul var jeg en tur i Nepal for å se om det var noen kule plasser å hoppe på trialsykkelen min. Det endte opp med at jeg kom meg opp til base campen under Annapurna, som ligger på 4130 meter over havet, og fikk sykla litt rundt der. Jeg lagde en film også, som jeg av og til gjør når jeg er på tur. Håper dere kan like den:) https://vimeo.com/83754278

Sorry, Kjell Iver...

Nei, problemet er at det er en hel næring som ikke klarer å forholde seg til enkle regler og etisk dyrevelferd. http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2120421.ece http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vart-pelsdyrhold-bor-avvikles-7207189.html

Så hvorfor er det ingen bilder av sau og kyr? Fordi den industrien ikke er på langt nær så ille, ikke i Norge ihvertfall. Det finnes sikkert pelsdyroppdrettere som følger reglene, uansett er det feil å holde ville dyr i bur. Og selv om de følger reglene er det ikke nok for å gi disse dyrene et vedrig liv.

Gikk fra Hakadal og innover, så ned til Skar. Litt skare, opp til 10cm på stier noen steder, ellers 5cm puddersnø. Er relativt tungvint å gå ute i terrenget på grunn av skare, men ikke håpløst. Med truger raser du bortover, men er fortsatt litt dårlig for ski på 400 moh i dette området. Så kun et par skispor på ubrøyta veier. På 400 moh tipper jeg isen var 25-30cm. Jeg gav nesten opp å hogge vannhull, men kom igjennom til slutt I dag var det forresten helt nydelig å gå i Nordmarka. Nysnø og sol, bedre blir det ikke

Nå er dessverre skrekkhistoriene standarden for mange av aktørene innen pelsdyroppdrett. Sau- og storfehold er såpass regulert, kontrollert og gjennomsiktig at dyras velferd stort sett er veldig godt ivaretatt. Unntak finnes overalt, men de blir heldigvis luket ut ganske raskt.

Dette sporer av tråden, men dersom du ikke har sett et burbasert pelsdyroppdrett og en gård med sauehold, så anbefaler jeg at du undersøker og tar en titt selv. Det er veldokumentert at en del norske pelsdyroppdrettere ikke har klart å ivareta de mest grunnleggende hensynene til dyra, selv etter sterk fokus og oppfølging av veterinærmyndigheter og andre gjennom flere år. Av samme grunn er det under vurdering om bransjen skal avvikles i Norge. Å klippe ulla av sauen er dessuten noe helt annet enn å ribbe en levende gås. Jeg antar det også for deg er lettere og mer behagelig å få håret klipt hos frisøren og ikke få det revet av?

Sherpa, ja, hva er det vi driver med her? Bære sjøl er for tullinger +1 hva @koffar2 sier om jakker. Skjønner godt vurderingen din om den varme allværsjakka. Min løsning er for tiden en lett vindjakke og rent regntøy på sekken. For øvrig ser kleslisten god ut. Ikke så skrekkelig mye å spare her, muligens noe på skotøyet, men dette er en fisketur, så jeg vet ikke. Sekken er noe i overkant tung for hva du har med. Sikkert en utmerket sekk, men med tid og stunder kan du bli kvitt 700 gr her uten å være det minste radikal. Etter hva du sier om nødvendig volum vil jeg anta at du kan komme ned i 750-850 gr for selve sekken. Muligens er den dimensjonert for lasset av fisk på tilbaketuren, noe som slår beina under min vurdering. Kjøkkenet er felles? I så fall er det brillefint. Hvis ikke, vel, jeg ler godt av http://www.primus.se/eta/?langid=2 og deres "Total weight concept". Ingenting galt med systemet så vidt jeg vet, men tungt. Du har en lett sovepose, men hele regnestykket ryker med underlaget og (grøss) trekket til underlaget. Et stykke presenning av et eller annet slag gjør samme nytten for lavere vekt. Kombinasjonen skumgummi nederst og et tynt oppblåsbart oppå er bra for komfort og varme. Daim, det må jeg huske på neste tur. Men den lista er allerede ganske minimal i forhold til de fiskerne jeg så vaklende rundt i sommer. Ting blir også litt annerledes når man skal gå, slå leir, fiske og gå tilbake.

Er noe opptatt men vi splitter denne i en nordlysfotohjelpetråd om en stund tror jeg

For det første så trenger det ikke være dyremishandling selvom klærne har dun/ull/pels fra dyr. For det andre så finnes det masse fint i syntetisk som varmer bra så det er ikke snakk om å overleve i - 20 med kun skallbekledning. Vet ikke hvordan North face er, men fjellreven bruker ikke dun som blir nappet av levende dyr, de bruker heller ikke ekte pels og det lille de bruker av skinn er overskuddsvarer. De tenker altså på dyrenes ve og vel i deres produksjon, og alikevel kan de selge klærne rimligere en noen som driver med dyremishandling. Hva kaller du det å nappe dyr levende, flere ganger? Eller at dyr fanges i saks? Er ikke det dyremishandling? Enig med @REs, vi kan ikke ungå alt som er grusomt, men jeg er ihvertfall villig til å gjøre en liten innsats for å ikke støtte en forferdelig bransje. Av hverdagsprodukter er det nesten umulig å sette seg inn i hvordan og av hvem ting blir produsert, men jakker, bukser, soveposer osv kjøper man ikke hver dag og det tar ca 5 min å titte på nettet for å se om produsenten nevner noe om det eller ikke. Da det f.eks gikk opp for meg at det var noe som het mulesing av merinosau og jeg fant ut hva det var sjekket jeg Aclima umiddelbart ettersom det er de jeg sverger til når det kommer til ulltøy. De bekreftet at ulla de brukte ikke kom fra sau som var utsatt for mulesing. Jeg kan da med god samvittighet fortsette å bruke Aclima. Å bevisst støtte en bransje som er uetisk syns jeg blir feil.

Viktig å en hund med rolig gemytt, ellers blir det bare mas alt sammen. Linjene er viktige å se på, for mye her er medfødt. Noen egenskaper jeg mener er viktig er å kunne ligge alene knyttet opp mot et tre en dag, tåle litt kulde, mygg, klabbeføre, kan ligge ute/ evt i forteltet, kunne gå løs, ikke aggressiv mot andre hunder, kunne ligge i et vedskjul osv. En lettløpt rase er absolutt å foretrekke synes jeg. Slike hunder kneler aldri uansett lengde på dagsetappen. Herunder faller jo også at hunden må være godt trent, og hunder som er lettløpte er oftest også de som er lettest å trene opp. En hund som i regelen kan gå løs, er mye lettere (og triveligere) å ha i hverdagen- og får automatisk også mer trim, sterkere poter mm. Her blir det nok vanskelig med de rene polare rasene som er litt mer risikofylt å la gå løs. Benytter du en slik eliminasjonsmetode, tror jeg heller du finner ut at det er nokså få raser som fungerer tålelig godt på alt. Jeg driver med fuglehund, og kjenner jo de rasene godt. De fungerer i regelen greit nok, men har sine ulemper. Jeg lånte AH på en tur jeg gjorde fra Alta til Røros vinterstid, og jeg er ikke i tvil om at disse er langt lettere turhunder. Litt obs på at de kan være nokså harde mot sau og rein, og vanskelig å få reine (her benyttes strøm). En AH er jo en gatemiks, og varierer følgelig sterkt fra kennel til kennel.

Det er mulig det ikke er bevisst fra din side, men jeg synes åpningsinnlegget ditt har en veldig negativ innfallsvinkel. Du fokuserer veldig på de negative og aller mørkeste sidene ved en aktivitet for deretter å spørre hvorfor noen i det hele tatt kan holde på med denne aktiviteten. Svaret på hvorfor folk vil på Everest tror jeg er like enkelt som det er komplisert. Det er det høyeste fjellet. For hvis høyden ikke har noe å si så ville jo Everest være like kjent/ukjent som hvilken som helst annen topp. Da jeg var i Jotunheimen for første gang så gikk jeg på en bestemt topp, og i likhet med veldig mange andre besøkende så var toppen valgt utelukkende fordi den var ................ For dem som går på isfiske i -19 tror jeg det er mer stas å få en ørret på 1 kilo enn en liten pilt på 100 gram. Jeg tviler på at noen i denne tråden har vært på Everest, og jeg har heller ikke så stor tro på at Everest-klatrere jevnlig frekventerer Fjellforum. Her er jeg åpen for at jeg kan ta ta fullstendig feil

En varmekjeledress funker helt greit - trenger ikke en jakke til 8000,- er min erfaring. Kan ikke skjønne hvilke egenskaper et plagg kan ha som forsvarer en slik pris, men klart - til hundekjøring i ekstreme temperaturer er det kanskje et helt annet behov. Som streetwear er det vel for å vise hvor mye grunker man som er like viktig som funksjonaliteten.

Jeg sier ikke at det er OK å veive med børsene, men sier at det nok funker for dem dersom de kun jakter bare de to sammen, og at de har gjennomført samme "drill" med å kun lade når skuddsituasjon oppstår i alle de år de har jaktet sammen. At det er en dårlig vane kan vi nok være enige i, og jeg tror nok ikke de får så mange andre med seg på jakt med den prosedyren, om det skulle være aktuelt! REs: nå er noe av min militære bakgrunn fra deler av verden der skudd i kammeret kan bety forskjellen mellom liv og død! Enig i at det ikke har noe med jakt å gjøre, men det viser at man kan gå med ladde våpen uten å utgjøre noen større trussel for andre i patruljen, men det forutsetter at våpnene peker i en litt annen retning enn de til tider gjorde i filmen fra Nordreisa...

Er ikke slike jakker ganske funksjonelle i lavintensivvaktivitet? Isfiske, lek med barn etc.?

Nå er det ikke sikkert at det er ulvepels på hettekanten. I Kina driver de oppdrett av langhårede sjeferhunder i stor stil. Denne pelsen selges som ulvepels på mange produkter. En reportasje på tv for noen år siden viste hvordan dette kunne foregå. Det ble blant annet vist at hunder ble flådd levende, fra bakbeina og fremover for da var det visst mye lettere å få av skinnet. Så det er helt i orden for meg at du ikke kjøper slike produkter. Men det er vel ikke bare Canada Goose jakker som brukes mer i byen enn på fjellet selv om de er laget for friluftsbruk. Det er ganske mye av både Bergans, Norrøna, Aec'teryx, North face etc, etc, å se på byen en lørdags formiddag.

Nå vet jeg ikke hvem du sikter til, men jeg har ikke bevisst gitt det inntrykket. Jeg synes det er tristere, hvis det er Fjellforummedlemmer som leser dette og har kunnskap om det, uten å nedlate (?) seg til å svare... Den eneste formen for "friluftsliv" jeg ikke tolererer og mangler forståelse for, er villmannskjøring med snøskuter! Nå er jeg på vei for å fiske ørret på isen, i -19 grader, det er det mange som skjønner vitsen med

Å gå patrulje med uladd gevær er vel ganske vanlig ved de fleste militæravdelinger rundt om i landet. Å gå med ladd gevær blir vel bare praktisert ved noen få stående avdelinger. Under min tjeneste i forsvaret gikk jeg en del patrulje langs grensen til Russland, og her var det helt vanlig at man ladet våpenet når patruljen startet og tømte det når man kom tilbake. AG3 ble ladet med et fullt magasin, men det ble ikke tatt lagegrep. Når man så kom tilbake igjen tok man magasinet ut av våpenet, tok et ladegrep for å sjekke at kammeret var tomt og satte alle patronene i en kassett som tydelig viste at ingen skudd manglet. De øvrige magasinene var fulle, men plombert. Dette var en helt akseptert praksis helt til en person kom tilbake fra patrulje og byttet litt om på rekkefølgen da han skulle tømme våpenet. Han stod i gangen på stasjonen, tok et ladegrep for å se at kammeret var tomt, spendte ned sluttstykket, tok ut magasinet og tok avtrekk. Alle som har håndtert en AG3 vet hva som da skjedde. Kula gikk gjennom veggen til badet og videre gjennom veggen inn til et soverom hvor en soldat lå og sov, og så videre gjennom ryggen på den sovende soldaten. Etter dette ble aldri våpenet ladet når vi gikk patrulje. Et tomt mag. stod i våpenet og et fullt skuddklart mag. lå i høyre jakkelomme. Dette funket helt fint . Det tar ikke mange sekundene å lade en AG3 i en slik situasjon. Men vi gikk jo ikke på støkkjakt, men på patrulje. Men dette har jo lite å gjøre med jakt. Møter man en misstenkelig person når man går patrulje så er det bare å anrope personen, men dette er ikke like enkelt når man er påjakt og oppdager et vilt.

Seriøs Vandrefalk ? Du hevder lenger oppe at det er OK å veive med børsene så lenge de er enige om det. En praksis som selv herdete comandosoldater neppe bruker...

Har no brukt "gåsa" mi mye på fjellet , men da står jeg no bak på sleden og har et kobel hunder forran. Men henger den av når vi stopper. Dette er jakker som ikke er egnet om en skal bære med seg alt på ryggen eller i pulken. Mi får no ikke plass i en sekk den.

Utrolig kult, spennende og "usladdet" program om jakt og jegere, det beste jaktprogrammet jeg har sett ;D virkelig en fryd å se på for en nordlending! At programmet viste disse jentene rett fra levra og utførelsen av jakt i praksis gjorde det mye mer interessant og spennende å se på for en jeger, enn det hadde vært hvis man skulle lage et slags "glansbildeprogram". At det kan få enkelte dyrevernere til å reagere er en annen diskusjon, og har ingenting med om dette var et bra program eller ikke. Pipeføringa kan diskuteres. Personlig så er jeg enig med alle som mener at et våpen som ikke er knekt aldri skal pekes mot noen andre. MEN ingen av de som kritiserer jentene for pipeføringa skal gå på jakttur i lag med disse jentene. Når det da blir spesifisert at våpnene aldri lades før bikkja tar stand så mener jeg at jentene kan få lov til å ha sin interne praksis i fred. Språkbruken var vel ikke annet enn hva man kan forvente på en gjennomsnittlig jakttur nord i landet. Til og med den beste kan vel komme til skade for å lire av seg noen gloser når man misser ut på en god skuddsjanse... Vi snakker tross alt ikke om engelske "sportsmænd" her, men om vanlige dødelige reisaværinger med en enorm jaktglede og fantastisk kontroll på bikkjene. Jeg er desverre helt overbevist om at det ikke hadde blitt så mye oppmerksomhet rundt språkbruken hvis programmet hadde omhandlet to gutter. Det var helt åpenbart et skår i jaktgleden til jentene da de ikke fant igjen den skadeskutte anda. Det var rimelig opplagt. Da de skadeskjøt ei rype senere gjorde de en fantastisk innsats for å få tak i og avlive den skadde fuglen. Jeg vil derfor påstå at jentene var i besittelse av god jaktetikk og moral. Å kalle dette for tullejakt faller på sin egen urimelighet. Disse jentene bor faktisk ute i naturen på fast basis og har nok mange flere døgn ute i villmarka å vise til enn de fleste av oss, tross sin unge alder. At de velger å utsette seg for risikoen forbundet med røykinga er tragisk, vi får håpe de klarer å slutte å røyke før det er for sent. Hvis de slutter å røyke får de antakelig oppleve maaaaaaaaaaange flere jaktsesonger enn hvis de fortsetter som nå...

Siden jeg har sett døden i hvitøyet i dag og prøvd BÅDE nye ski og staver på en gang, føler jeg meg ganske kompetent til å kommentere denne Risiko og risikoadferd er det forsket ganske mye på og det går til en viss grad an å forklare hvorfor vi agerer forskjellig på det å oppsøke eller utsettes for spenning og fare. Hva vi opplever som spenningsterskel er jo også ganske forskjellig. En teori er at spenningssøkere opplever dette som en slags stimuli eller avhengighet, som rus eller fysisk og psykisk velvære. Denne teorien bygger på at Insula (et senter i nederst i storehjernen) aktiveres ved slike opplevelser, og reagerer på forskjellige typer av stimulans og avhengigheter som røyk, alkohol, rusmidler, men altså også avhenghet av spenning. Hos de risikoaverse er det antagelig den fremre delen av storehjernen (frontallappen) som styrer begrensningene våre. Her bearbeides blant annet fornuft og følelser. Med andre ord behandles antagelig stor/ liten risikoadferd i forskjellige steder i hjernen som også har ulik funksjon. Typiske trekk hos risikoutøvere er høye nivåer av testosteron. Av andre egenskaper er det ofte "alfa-hanner som går foran andre". En ting er vel også forskerne enige om, og det er at uten spenningssøkerne så hadde evolusjonen stått ganske stille. Det er ofte de som har gått foran i de store hendelsene i historiebøkene, som for eksempel det grensesprengende ved å prøve ut nye ski og staver i lett overskya vær og minus 4

Hehe, med bakgrunn fra forsvaret blir jeg litt stuss: er det noen som mener man skal gå på patrulje med uladd gevær?! Det noen, inkludert meg selv, ikke syntes noe særlig om var hvor løpet på geværene av og til pekte. Dette betyr at jentene seg imellom har gjort avtale om, og gjort til vane, å bære uladde våpen helt til de var i en situasjon der hundene hadde stand og de kunne lade. De har dermed gjort det til praksis å se helt bort fra hvor løpene peker når de er ute på jakt og våpenet er uladd. Dersom dette er en praksis de ALLTID benytter seg av så vil det funke helt fint; det du driller på funker (nesten) alltid. For en tilfeldig TV-seer med jakt- og våpenerfaring, som ikke kjenner til denne (noe uvanlige?) praksisen, er det ikke rart om man skvetter litt i godstolen! Når det gjelder å gå alene på støkkjakt med brukket hagle så får det være opp til hver enkelt, men jeg går med ladd og lukket våpen til jeg eventuelt kommer til en passasje som gjør at jeg er redd for å skli/falle: DA tar jeg patronene ut av børsa...

Folk bør se dette selv i stedet for å lese kommentarer: http://www.nrk.no/nordnytt/reaksjoner-pa-jaktprogram-1.11454174 Her var det ingen - ingen - klare situasjoner hvor skudd var uforsvarlig. Folk ser ut til å glemme at kameraet ikke viser hva skytteren ser. Vinkler, avstand og klipping kan lage mye krøll her. @Dag G - Evje - kikk nøye på gåsesekvensene - du ser aldri flokken og skytterne samtidig så du vet ikke hvordan skuddbildet ser ut. Det aner meg at "problemet" er at to søte jenter røyker, banner, jakter og har bedre hunder enn gjennomsnittet (et spesielt sårt punkt for en del i hundemiljøet). Fikser gjensausa haner i felten gjør de også. Dette var en mer usminket og realistisk jaktfilm enn mye av de glatte produktene som finnes der ute. Koste meg, jeg. Særlig applaus for treff fra knestående rett etter fall.

Vet ikke hva som er skjedd, bortsett fra at noen er omkommet. Heller vet jeg ikke hvilken erfaring/bakgrunn de hadde. Hvilke utstyr de hadde. osv.... Men at DNT gjør mye bra, er helt klart! Har også støttet den lokale turistforeningen med "grasrotandelen" i mange år. Samt hvert medlem i en årrekke. Har også benyttet noen turstier, og prøvd noen hytter. En trygg enkel måte å komme seg ut i naturen. Men som regel er jeg noe utenom alt på turene. Og som sneglen, bærer jeg det meste på ryggen. Åge