Jump to content
IGNORED

Fjellsommer med 9-åringer


Recommended Posts

Posted (edited)

Hei!

Jeg er alenefar til to 9-åringer og fra Oslo. Vi (jeg... ) har planer om å bli mer og mer fjell og friluftsfolk og har de siste åra begynt å utforske Marka rundt Oslo både på ski og til fots.

Vi er med i DNT og vurderer nå skal/skal ikke til denne turen i sommer:

 

Hidden Content

 

Uansett så har vi fikset opphold på Raubergstulen og skal gå opp Galdhøpiggen en av dagene etter.

 

Dette er i starten av august og vi har litt over 2 måneder på oss å komme i fjellturform. Skal prøve så mye som mulig av turforslagene her for å få trening og inspirasjon:


Hidden Content

Høres dette ut som en bra plan? Er det ellers noen tips her hvordan man blir en fjellturfamilie? 😎  

 

 

 

 

 

 

Edited by Bamsefaren
Link to comment
Share on other sites

Du kjenner sikkert til det allerede, men synes det fortjener gjentas for andre som tenker i samme bane;

Det viktigste er å ikke sette for høye mål med turen, da blir dørstokkmila fort veldig lang.

Turen må settes opp etter barnas premisser og der målet med turen er å være på tur. 

Jeg la lista litt høyt i begynnelsen med mine førstefødte og det ble heller til at jeg droppet noen turer fordi det ikke lot seg gjøre å nå målet jeg hadde satt, enten tidsmessig eller værmessig. Det angrer jeg på i dag.

Nå prøver jeg heller å nyte de små tingene, og tar gjerne med ungene 5-600 meter'ish til en gapahuk ved Ljanselva for å grille noen pølser eller marshmallows like gjerne som vi drar på overnattingstur i skauen eller på fjellet.

Link to comment
Share on other sites

Tja... Kjenner ikke deg, ei heller dine barn. Så det er godt mulig dette blir kjempe opplegg for dere. 

Men som @Wallepåpeker her. Så ikke legg lista høyt. Da kan det fort bli et jag etter målet. Formålet med turer med barn er selve turen, og at ungene får være med å påvirke turen. Fint å ha et mål om å gå så og så langt, eller opp på den og den fjelltoppen. Men klarer du å lytte til ungene, stoppe like før det går for langt. Akseptere at man ikke kom dit man håpet, eller på den toppen man absolutt ville opp på. Så er det stor sjanse for at barna dine vil synes dette er stor stas.

Våre turer er i 99% av tilfellene rene koseturer. Så har vi hatt en og annen litt heftig dagsmarsj o.l. Som er ren jobbe dag. De synes vi ikke noe om 😂

Kano, bål, luksus, kos og lek er fokus. 

Vil påpeke at man absolutt ikke skal la ungene styre alt, de må pushes de også, slik som vi voksne, men de må heller ikke pushes for langt. Dagsformen til barn varierer mye mer enn hos oss voksne. 

For min smak hørtes den Dovrefjell turen stressende ut, men verken jeg eller samboer og barn er så gla i slikt. Hører andre kjente som er i andre enden av skalaen skryter av slike felles turer. 

Link to comment
Share on other sites

Posted (edited)

Takk for gode svar og refleksjoner begge to. Helt enig at man skal ha fokus på turglede og skape gode barndomsturminner! 😊

Også enig i at Dovreturen ser litt stressende ut, men tenker også at vi er uten erfaring med fjellturer så en organisert en hadde vært greit...

Jeg får planlegge videre og drømme meg bort.. 😜

Så mye bra når man først leter, nå er jeg her:

Hidden Content

 

 

Edited by Bamsefaren
Link to comment
Share on other sites

En kjenner egne barn best! Mens naboens femåring løper 15 kilometer i fjellet må jeg lokke min med gull og godteri for at vi skal komme oss 2 kilometer inn i skauen 😆 Østvidda er flat og fin, planlegger en liten tur dit med ungene i sommer. 

Link to comment
Share on other sites

Posted (edited)
Bamsefaren skrev (2 timer siden):

Også enig i at Dovreturen ser litt stressende ut, men tenker også at vi er uten erfaring med fjellturer så en organisert en hadde vært greit...

Om du starter med lavterskel tur først, så kan man alltids avansere senere.

Når dere først har kommet på tur så går det som regel av seg selv. 

Jeg kjenner veldig på dørstokkmila når jeg pakker for meg og ungene, og tenker alt som skal/må på plass for turen skal bli bra, og ikke minst ser sekken som skal bæres 🙈

Ett flott fjelltur-alternativ i nærheten av Oslo er Blefjell som har parkering rett ved start av turstien(e), som er lettgått og fint merket.

Nå vet jeg ikke om dere sikter dere inn som telt- eller hytte-fjellturfamilie, men du kan velge selv på Blefjell. 

Kanskje en kombinasjon, med en natt eller to på Sigridsbu og en natt eller to i telt mellom hytteovernattingen.

Jeg må "lokke" 5 og 9 åringene ved starten av turen, men når vi først har funnet "drivet", så går det av seg selv. Og så har jeg lært å se signalene som forteller meg når jeg skal stoppe for en drikke/sjokolade/snack pause. Om jeg tar det før det blir litt sure miner så vinner jeg (og ikke minst de) voldsomt på det. 

Og så er det @Hammer skriver om å pushe barna litt, veldig viktig. Jeg gir de ofte overkommelig oppgaver underveis på turen for at de skal få mestringsfølelse. Da koser de seg glukk og får enda mere å snakke om.

Det kan være noe så enkelt som at jeg terpet litt på hvor vi skal i begynnelsen av turen, og så spør de om å finne ut hvilket vei vi skal gå i ett kryss der det er skiltet med turmålet. 

Ved siste tur, fikk 5 åringen tittelen "Vannsjef", og var den som hentet og ordnet med vann. (Dog under oppsyn) Det var hun veldig stolt over og mente at det var naturlig at hun var på hver tur nå som hun hadde fått så mye erfaring. 😏

 

Edit: passer alltid med ett bilde / kart referanse, så passet med en snipp av kartet for Blefell

22C10B42-C01B-44C3-8864-EA9E3EFCFAA9.thumb.jpeg.c41e187e6925e2b815aeb95f6ef2f3d4.jpeg

 

 

Edited by Walle
Link to comment
Share on other sites

Det viktigste er at ungene er vant til å være ute, også om det ikke er sol, vindstille og varmt. Altså må "tur" være forbundet med noe godt. Med tre barn (nå 15, 13 og 11) har jeg langsomt innsett at det ikke nødvendigvis er likt for alle. Eldstemann vil gå langt, yngste er fornøyd etter 200 meter. Så med to jevngamle (tvillinger?) er jo forutsetningen der for at de takler like turer. Da må du selge inn "tur", og så "fjell og moskus" som gledesmoment. Da er mye gjort. 

Og ha lave skuldre!

Link to comment
Share on other sites

Posted (edited)

Jeg må nesten svare, siden jeg kjenner meg veldig igjen i turopplegget ditt.

I fjor sommer gikk jeg på Galdhøpiggen med to 9-åringer, og vi hadde også Raubergstulen som utgangspunkt. Jeg er ikke alenefar, men når det kommer til litt mer krevende fjellturer, vinterturer og teltliv, så er jeg i praksis det.

Der det kanskje skiller litt er i «oppladningen» til denne turen. Jenta har drømt om å gå på toppen av Galdhøpiggen siden hun var 4, og mast konstant fra hu var 7 (for hun hadde lest i en av turbøkene mine at det var den anbefalte minste-alderen). Og guttungen var ikke direkte uinteressert han heller. 
Jeg vet ikke hvor mye som er min fortjeneste, men jeg er utrolig heldig - begge er veldig glad i å være på tur og begge elsker å ligge i telt (året rundt). 

Galdhøpiggen i finvær, midt i fellesferien innfrir på ingen måte drømmen om å vandre i fred og ro i urørt natur, for det er stinn brakke. Men nettopp fordi begge hadde gledet seg sånn, så lenge, så ble det en veldig betydningsfull tur for meg. 

Rent praktisk, så er det ikke noe problem å gå turen for normalt aktive 9-åringer. Her er det underliggende motivasjon og turglede som avgjør hvor gøy eller vanskelig det blir. Sånn sett er det nok også lurt å starte fra Raubergstulen/Juvass sida, ettersom brekryssinga blir ett nytt og spennende innslag for ungene og litt variasjon fra å bare traske i steinura. Min anekdotiske erfaring er også at det er at det er lurt å dra med ei gruppe organisert fra Raubergstulen, og da helst den første avgangen på morgenen. De har/hadde utrolig hyggelige breførere og startet før gruppene fra Juvass, så vi slapp unna mye køgåing.

Hvis ungene har lyst, så er dette en tur vel verdt å gå, til tross for at den er i overkant kommersiell. Men som alle andre har nevnt, ta det i ungenes tempo. Det er skummelt å la voksne ambisjoner og drømmer bestemme turmålene.

Raubergstulen var sannsynligvis den fineste leie-teltplassen vi lå på i fjor sommer. Veldig fine omgivelser og trivelig betjening:

034C2608-975D-4C22-9A31-90E00FE092D8.thumb.jpeg.cb7bbc7e68c3d667b9859487030915b2.jpeg

Topp-lykke:

67309252-41AC-4947-8DB4-63E1C62F61DA.thumb.jpeg.72cbb889389c5a8f86c2e468165d543e.jpeg

Edited by aico
Link to comment
Share on other sites

Mygg var en gledesdreper når mine barn var yngre. I nord har vi litt mygg om sommeren og det kunne ødelegge selv den fineste tur. Et godt myggmiddel eller unngå de verste myggsonene kan være en god idee. 

Tore

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy