Search the Community
Showing results for tags 'moskus'.
-
Fremstillingen 24. januar publiserte Opdalingen.no med overskriften "Fotografer gikk manngard etter moskus-flokkene". I dag, 25. januar, publiserte NRK.no/trondelag en lignende artikkel med overskriften "Fotografer gikk manngard etter Moskusen", senere redigert til "Fotografer avviser at de forfulgte moskusen" og igjen endret til "Turgåere avviser at de forfulgte moskusen". På forsiden til NRK.no er overskriften i skrivende stund: "Moskus-manngard skaper sinne". Vi på Fjellforum og som deltok på turen til Hjerkinn har reagert på fremstillingen om hvordan vi tilsynelatende skulle ha gått manngard, omringet og overfalt moskusen som lå på østsiden av et skar opp mot Vålåsjøhø. På vei til topps Planen for lørdagen besto av å komme seg på en av toppene i nærområdet. Turen skulle gå til Vålåsjøhø (1375 moh.). Tidlig på ettermiddagen tok de fleste skiene fatt for å følge skaret som går opp fra Tverrfjellet, hvor også Viewpoint Snøhetta ligger, og opp til Vålåsjøhø. Skaret er forsåvidt lettgått, men som bildet til Ove Karlsvik viser er skaret avblåst flere steder. Samtidig var det skare flere steder og det var derfor nødvendig å traversere der hvor det fantes tilstrekkelig med snø. Bildet viser imidlertid ikke godt hvordan terrenget er utformet, ei heller bildet som NRK har zoomet inn på. Tar man utgangspunkt i bildene, skulle man tro at skaret opp til Vålåsjøhø er tilnærmet flatt, og det er vanskelig å se hvordan terrenget faktisk er. Terrenget består av ulike forhøyninger som kan være alt fra en meter til flere meter. Når man kommer fra undersiden og skal gå opp vil det være vanskelig å forutse hva som ligger bak neste forhøyning før man faktisk står og ser hva som befinner seg der. Foto: Ove Karlsvik Etter hvert som vi beveget oss opp skaret begynte gruppen å bli noe oppdelt. En del valgte å snu for å forberede aktiviteter til kvelden, mens resten fortsatte videre oppover skaret. De som valgte å fortsette til topps så ikke moskusen før terrenget gjorde dette mulig. Som Ove Karlsvik sier til Opdalingen.no begynte moskusen å flytte på beina, og vi ble like overrasket som det den ble. Når moskusen oppdaget gruppa som var på vei oppover var avstanden til dyrene ca 250 meter i følge GPS spor. I samme øyeblikk endret gruppa kursen vekk fra moskusen for å ikke forstyrre mer enn det som allerede hadde blitt gjort. Gruppa fortsatte videre Vålåsjøhø som var målet med turen. Der fikk alle sammen 360 graders panoramautsikt mot Folldal- og Alvdal-fjellene, Rondane og nedover den sørlige del av Rondane, og så klart videre innover mot Dovrefjell. Bildet viser moskusen på østsiden av skaret, og når gruppa skulle ned fra toppen igjen sørget alle for å holde seg på vestsiden av skaret for å ikke forstyrre moskusen. Uttalelser Utsagnene som kommer frem i opdalingen.no og nrk.no at det var ufint, uklokt og mangel på respekt av dyrene kan vi forstå ut fra deres forutsetninger til å uttale seg, men når alle fakta ikke er på bordet kan vi heller ikke la dette gli forbi. Utsikten fra Viewpoint Snøhetta på Tverrfjellet er annerledes enn ved foten av Tverrfjellet, slik at fotografen er ikke å bebreide ut fra hans forutsetninger til å uttale seg. Hadde det vært mulig å se moskusen i bunnen av skaret ville vi såklart ha vurdert turen annerledes. Enten ved å gå på en av de andre toppene som er lengre vest, eller gjøre noe helt annerledes. Skjermdump fra NRK.no / Ove Karlsvik Når det gjelder det at gruppa skal ha gått manngard, omringet og overfalt moskusen faller på sin egen urimelighet. Alle som var med på turen ønsker såklart ikke å forstyrre moskusen, og vi skulle gjerne vært hendelsen foruten. Spesielt når den lever under så marginale forhold som den gjør, og i tillegg er ekstra utsatt på grunn av sykdom. Samtidig har det vært gledelig å se moskusen i vinterlige omgivelser.
-
Etter å ha opplevd det beste været en kunne ønske seg på Nubb-tindene bare en uke tidligere, var det nesten litt optimistisk å ønske seg noe pent vær. Disse tankene kan jo ha grunn i at jeg opplevde en halv time med vindstille vær i løpet av en uke på Ørland i mellomtiden. Skredahøe ligger på Dovre, så dette ble min tredje tur til Moskusen sitt rike dette året. Vi kjører sent fra Trondheim på fredagen, og er først på Hjerkinn klokken 21.45 på fredagen. Temperaturmåleren i bilen sier minus 6 grader, noe som ikke er så altfor ille. Går innover på veien mot snøheim, og slår opp teltet klokken 22.30 ved Snøheim 9 skiltet. Været er noe overskyet og det er snøflukser i luften når vi legger oss. Lørdagsmorgen gir meg den største overraskelsen jeg kunne ønskt meg. Værmeldingen sa at det skulle være skyet vær denne dagen, men det er blå himmel og ikke en sky på himmelen (se bilder under). Vi går innover veien til skytefeltet, og tar til venstre mot Maribue 4 kilometer før Snøheim. Til opplysning for andre som tenker seg turer i det samme området, så råder jeg dere til å ta med sykkel. (Må innrømme at det var ganske drøyt å gå de 15 kilometrene til Maribue til fots på en fullt brukbar vei til sykkel). Eneste positive med å gå var at vi oppdaget en moskusflokk på ni dyr, 3 kilometer før Maribue. Kommer til Maribue klokken 12.00, hvor at det smeltes vann før turen bærer videre innover i fjellområdet. Følger ruten som vist på GPS'trackeren min. Ifra Maribue gikk vi på ski helt opp til siste biten på Skredahøe, hvor det ble byttet om til Stegjern. Eneste bekymringen vi hadde var mellom 10 - 15 høydemeter før toppen grunnet et 20 cm tykt pudderlag som hadde lagt seg på skaren på det bratteste området. Det var og to store skavler opp henget til toppen hvor at jeg la traseen midt i mellom. Det blåser noe surt på toppen, men jeg rekker å ta en del bilder, hvor at utsikten imponerer meg. Dette hvor jeg ser sørover mot Gråhø, ser skitrekket på Dombås i øst, Rondane kan også pekes ut, osv... Kjenner samtidig at vinden øker mens jeg er på toppen, og ser at det blir stadig mer disig luft mot sørvest. Overnatter på Maribue, og våkner opp til snøbyer og 2 - 3 kilometer sikt. Går tilbake til Hjerkinn, og begynner allerede å tenke på neste mål på vei tilbake. Skal tilbake helgen fra 4 til 6 mai og ta den Store Svånåtinden, Nørdre Svånåtinden og Store Langvasstinden om det passer med mitt trange tidsskjema
-
Hei! Jeg er alenefar til to 9-åringer og fra Oslo. Vi (jeg... ) har planer om å bli mer og mer fjell og friluftsfolk og har de siste åra begynt å utforske Marka rundt Oslo både på ski og til fots. Vi er med i DNT og vurderer nå skal/skal ikke til denne turen i sommer: Snøhetta og moskussafari på Dovre (8-12 år) — Turer og aktiviteter — DNT Oslo og Omegn Uansett så har vi fikset opphold på Raubergstulen og skal gå opp Galdhøpiggen en av dagene etter. Dette er i starten av august og vi har litt over 2 måneder på oss å komme i fjellturform. Skal prøve så mye som mulig av turforslagene her for å få trening og inspirasjon: 13 turforslag i Nordmarka — DNT Oslo og Omegn Høres dette ut som en bra plan? Er det ellers noen tips her hvordan man blir en fjellturfamilie? 😎
- 10 replies
-
En kamerat som forsker rund moskus fikk høre om dyrenes opphold i Stolsdalen/Dovrefjell. Desverre var det ikke mulig å finne "Stolsdalen" på kart. Noen som kan kjelpe med kart + lengde- og breddegrad? Takk for hjelp & hilsen fra Sentral-Alpene
- 3 replies
-
- stolsdalen
- dovrefjell
-
(and 2 more)
Tagged with:
-
Noen som har peiling på moskusen i Femunds traktene? Hvor har man størst mulighet til å se den?
-
Ikke mye til turrapport dette igjen, bare tenkte å formidle noen bilder fra tre korte turer på Dovre og Sunndalen (fikk litt tid til overs under streiken!). Først ut, noen bilder fra en tur opp Stølådalen (vest for Drivdalen) på Dovre. Gikk bare et stykke inn i dalen, hvor jeg blant annet traff en del moskus som jeg kom svært nær (ikke lett å se dyrene i tett skog). Neste tur gikk opp stien til Giklingdal i Sunndalen. Snudde før jeg kom inn i Giklingdalen riktig nok pga. mye snø over 800-1000m. Tredje og siste tur gikk opp stien fra Hoåsbrekka (mot Store Trolla). Fulgte tørt lende langt stupkanten over Sunndalen mot Hoåsnebba, frisk utsikt fra 1400m! Stølådalen Stien til Giklingdalen Stien opp Hoåsbrekka I snørasets fotspor. Store Trolla (1 850m) (må bli topptur hit i sommer vel..) Toppen av Dordinakkan, 1819m (ser flottere ut en det den faktisk er?)
-
Hei alle sammen! Har akkurat kommet hjem fra en heller kort tur på Dovre. Planen var å gå fra Grønnbakken inn til Reinheim og overnatte i telt der. Så videre opp til toppen av Snøhetta. På vei innover var det bart og fint, litt sur vind, men ikke spes kaldt. Tittet litt rundt mens vi gikk og plutselig så vi en enslig moskus ca 300 m unna. Kjempe artig, samtidig som det var litt skummelt Vi gikk videre og ikke lenge etterpå så så vi to moskus til. De sto på den andre siden av elva heldigvis, for disse var en del nærmere ( ca150-200m) Vi møtte en vegg av snø og vind ca halveis inn til Reinheim. Valgte å sette opp teltet istede for å trosse elementene . Det kom litt snø i løpet av natten og det snødde fortsatt da vi brøt leir,så vi valgte å returnere til Grønnbakken. Men på veien tilbake, så møtte vi det moskus paret vi så dagen før, heldigvis fortsatt på den andre siden av elva . Vi gikk nesten på en villrein på en bakketopp også. Den var på vei over fra den andre siden. Den stakk fortere enn at jeg fikk tatt bilde desverre Tara synes det var litt skummelt med moskusen, men veldig ivrig på sporet til reinen Så selvom vi ikke fikk sett toppen på Snøhetta, så var det en fin tur med spennende og skjeldent dyreliv Hilsen Heidi