Jump to content

Drikke brevann - ganske trygt?


Recommended Posts

Hallå

Man skal jo ikke drikke av bekkene som kommer ut fra breene. Det er liksom bare et gammelt jungelord. Men jeg lurer på hvorfor - har hørt både at det skyldes fare for bakterier fra døde dyr oppå breen og skade på fordøyelsessystemet av små krystaller fra breens sliping mot underlaget.

Nå er jo mange vann nokså grønnaktige visstnok pga nettopp slike krystaller, slik som Gjende. Og ingen lurer på om man kan drikke vann fra Gjende. Selv har jeg mange ganger drukket bekkvann som ser ut til å danne en del slam, prøver å fiske opp vannet i ei rolig bakevje der man kan se at slammet samles på bunnen. I slike tilfeller kan man få opp vann som i hvertfall ser veldig klart og fint ut.

Det med døde dyr tviler jeg litt på også. Uttynningen må da være så enorm at muligheten for å bli syk er forsvinnende liten. På den annen side, hvis det ligger et råttent lemen i selve bekken så kan det selvsagt bli andre boller. Men sjansen for å bli forgiftet er sikkert mye større i lavereliggende fjellområder, der sauer og andre helt ålreite dyr skiter i vannkvaliteten.

Lurer på om noen har erfaringer, kjenner til tester eller annet som kan belyse dette?

Link to comment
Share on other sites

Annonse

For å ta et ekspempel:

I mange basecamps i Himalaya, er der ikke så mye annet å drikke enn brevann. Man tar knekken på eventuelle bakterier ved koking, men ikke grus-partiklene. De fleste opplever at det uklare vannet skaper en lett form for magesjau den første dagen, men så venner magen seg til det...

Link to comment
Share on other sites

Bakterier fra breen er ihvertfall bare tull. De fleste bre-elver holder en 3-4 grader og har langt færre bakterier enn et gjennomsnitts skogstjern.

Men det er mye steinstøv i endel brevann, og magen din er ikke særlig glad i det. På telttur på Island lot vi vannflaskene stå et par timer før vi drakk av dem, og da lå det et tjukt lag slam i bånn...

Link to comment
Share on other sites

Bakterier fra breen er ihvertfall bare tull. De fleste bre-elver holder en 3-4 grader og har langt færre bakterier enn et gjennomsnitts skogstjern.

Snarere tvert imot, såvidt jeg har skjønt er det dette som er problemet. De fleste bakterier har ingen problemer med å ligge i dvale i denne temperaturen når de først har falt på breen. Grunnen til at det er lite bakterier og rusk i elver og vann er at det er biologiske prosesser som renser disse hele tiden. I en kald breelv er det for kaldt til at denne naturlige renseprosessen har kommet igang, og derfor renner råtne lemen og annen dritt "urenset" rett i breelvene. Det sies jo at man skal være flink til å rense sår man får når man går på bre, for å unngå infeksjon fra skitten på breen.

Snakket med en kar en gang som hadde snublet og fått et sår foran på leggen på tur. Da han ikke visste bedre vasket han såret med vann fra en breelv og gikk fornøyd hjem. Litt senere endte han opp på sykehus i fire dager med kraftig infeksjon i såret. Det viste seg at bakteriene du får fra breen er de samme som opptrer i sykehusinfeksjoner, men de er heldigvis ikke resistente mot antibiotika.

Å drikke brevannet stiller seg vel litt annerledes, da det er vanskeligere for bakteriene å slå til i magen. Men etter jeg hørte historien over har jeg i alle fall blitt ganske skeptisk..

Johannes

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

OK, takker for svar. Jeg konkluderer:

Slammet i smeltevann fra breer er ikke farlig å drikke, men kan ha morsomme effekter på fordøyelsen.

Bakterier fra breene kan skape sårinfeksjoner.

Men jeg lurer fortsatt på om de kan skape infeksjon hvis de bare følger med i drikkevannet.

Og så lurer jeg på om det er slik at grønnskjæret i større brevann skyldes slam/steinpartikler og ERGO man kan bli dårlig i magen av å drikke også slikt vann, f.eks. Gjende. Skulle egentlig tro at slammet sank rimelig raskt i et stillestående vann, men hvor kommer da grønnfargen fra?

Ellers tror jeg sikkert at et vannfilter tar unna både bakterier og slam, men hvem ønsker seg vel amerikanske tilstander der folk drasser rundt på små rensanlegg, sammen med vandrestaver, survivalkniver, teltstoler, espressokanner, oppblåsbart vaskefat, pedometer, satellittelefoner, gasslykter og all verdens annet tulllball i fjellheimen. Nei, takke seg til å drikke rett fra bekken og heller ta med litt ekstra dopapir... OK, nå var jeg veldig fordomsfull, men et forum trenger litt slikt subjektivt rør.

Link to comment
Share on other sites

Og så lurer jeg på om det er slik at grønnskjæret i større brevann skyldes slam/steinpartikler og ERGO man kan bli dårlig i magen av å drikke også slikt vann, f.eks. Gjende. Skulle egentlig tro at slammet sank rimelig raskt i et stillestående vann, men hvor kommer da grønnfargen fra?

Ja, grønnskjæret i større brevann skyldes slam/steinpartikler (på fagspråket kalt silt). Om man kan bli dårlig av å drikke slikt vann får noen andre svare på (men jeg drikker det selv...). Det jeg kan si er at disse silt-partiklene kan være i suspansjon i vannet i flere dager/uker, avhengig av hvor dypt vannet er og hvor mye bevegelse det er i vannmassene. Fargen på vannet forblir den samme så lenge det er en konstant tilførsel av partikler fra elver som renner inn i vannet. Eller med andre ord: så lenge tilførselen av partikler er lik antallet synkende partikler vil fargen forbli den samme.

Link to comment
Share on other sites

Var på Spiterstulen der sto det skriv ved bekken att man ikke skulle drikke vannet. Vi oppdaget det etter noe dager og har da lavet mat og drukket dette, regnet med å få skikkelig morsom mave, men merket ingen ting.

Har hørt att EU har kommet med krav om att alle hytter i fjellet må ha rense anlegg for det er for mye bakterier i vannet kan det være derfor?

Atle

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hørt at det er de minste partiklene i brevannet som gjør at det ikke er bra å drikke brevann. Slammet skal vist være som slipt glass og kan skape små sår i fordøyelsesystemet. Jeg skal ikke si om det er sant eller ikke, men jeg holder meg generelt borte fra brevann. Det spørs også hvor mye slam det er i elvene så klart.

Link to comment
Share on other sites

  • 9 months later...

Poenget er vel at vannet skal ha rent et godt stykke før man drikker det. Jo lenger en fjellbekk renner, jo renere blir vannet.

Breer inneholder rester av dritt og møkk som har ligget og gjæret og råtnet i fryktelig mange år. Derfor er de også temmelig møkkete oppå. Vannet rett nedenfor breen inneholder dermed mye rart man ikke ønsker å drikke.

EU virker forøvrig temmelig dumme når de forlanger alskens renseanlegg ved norske fjellhytter. De tar jo vannet sitt fra steder de vet er rene. Har man smakt vannet fra springen i EU-byer som Paris og Brussel kan man jo sammenligne med vannet på Leirvassbu og gjette hva som er renest 8)

Link to comment
Share on other sites

Gammel tråd dette her, men jeg hekter meg på med et lite spørsmål likevel; hvis man kommer over en liten bekk ett eller annet sted, hvordan ser man da om dette er brevann eller ikke?

Du følger bækken opover - mod strømmen - og ser, hvor den kommer fra. Hvis du ikke vil gøre det rent fysisk, kan du gøre på kartet. Det er oftest meget lettere. En anden mulighed, som bare kan bruges, hvis du opholder dig ved bækken en hel varm, tør sommerdag med sol, eller du har passeret bækken tidligere på dagen og kommer tilbage til samme sted senere: Bliver bækken større i løbet af dagen, eller bliver den mindre? Hvis den bliver større, er det brævand. Hvis den bliver mindre, er det ikke brævand.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville selvfølgelig valgt et vann som hadde rent et stykke foran bekken ved foten av breen. Men dersom jeg er tørst og vannflaska er tom, er ikke terskelen særlig høy for å drikke brevann.

Jeg er dessuten mer skeptisk til å drikke vannet i Kvadraturen i Oslo Sentrum som faktisk smaker døde lemmen enn å potensielt få i meg litt bakterier og møkk fra breene. Og e-stoffene fra Coca cola er vel heller ikke srlig mye bedre enn brevann å få i seg...

Link to comment
Share on other sites

  • 15 years later...
Magne S skrev (13 minutter siden):

En liten oppdatering til denne tråden. Selv om det er en stund siden sist post, er den fortsatt like aktuell.

https://www.nrk.no/nordland/farlig-a-drikke-isbrevann-_-kan-inneholde-bade-radioaktive-stoffer-og-dyrerester-1.16232289

 

Må ikke drikke brevann dit jeg skal på padletur snart, men sier takk fordi jeg syns det er veldig bra når noen gjør som deg her: Kommer over informasjon som dette og deler i en tråd dette har vært diskutert i før. 👍

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Marius Engelsen skrev (14 minutter siden):

Jeg gikk josten på langs med en glaciolog. Hennes påstand var at vannet fra eleven nedenfor breen var drikkbart når vannet så fint og klart ut.

Fra artikkelen: "Men sjølv om vatnet ser både freistande og reint ut er ekspertanes råd klart:
                          Uansett kva du gjer, ikkje drikk isbrevatn."

De snakket altså med en som

                       "[...]gjennom fleire feltsesongar har utført målingar og modelleringar i prosjektet JOSTICE for å forstå landskapet under isen.
                         Forskarane har funne fleire uventa bakteriar i målingane. Og desse bakteriane kjem ofte frå døde lemmen."

 

Link to comment
Share on other sites

A.l skrev (På 20.9.2006 den 17.37):

Var på Spiterstulen der sto det skriv ved bekken att man ikke skulle drikke vannet. Vi oppdaget det etter noe dager og har da lavet mat og drukket dette, regnet med å få skikkelig morsom mave, men merket ingen ting.

 

Har hørt att EU har kommet med krav om att alle hytter i fjellet må ha rense anlegg for det er for mye bakterier i vannet kan det være derfor?

 

Atle

At EU er full av bakterier og annet ufyse tviler jeg ikke på, men norsk fjellvann er vel det reneste man kan drikke.

Link to comment
Share on other sites

zimwalker skrev (1 time siden):

Fra artikkelen: "Men sjølv om vatnet ser både freistande og reint ut er ekspertanes råd klart:
                          Uansett kva du gjer, ikkje drikk isbrevatn."

De snakket altså med en som

                       "[...]gjennom fleire feltsesongar har utført målingar og modelleringar i prosjektet JOSTICE for å forstå landskapet under isen.
 

Hun jeg var på tur med var altså glaciolog og jobber med isbremåling for NVE. Fagfolk altså.

De sier ikke noe om denne personen i NRK artikkelen er glaciolog eller annen fagperson, eller en hjelpearbeider som utfører målinger.

 

Men hvor langs skal elven renne før det er drikkbart? Helt til havet da? Eller er alle elver og vann i norge som har smeltevann fra breer i seg udrikkelig?

Virker som det de egentlig snakker om i artikkelen er vann inntil breene og bekker man egentlig ser er grønt/grått/uklart hovedsakelig. Du skal jo ett stykke fra breen før vannet er klart og fint i elven.

 

Men mitt fagfelt er elektro og brann - så jeg vet jo ihvertfall ikke hva som er riktig.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy