Jump to content

Alek

Aktiv medlem
  • Posts

    1,413
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Alek

  1. Miljø i dag er på vei til å hovedsaklig omfatte gassen co2, ikke fysiske inngrep i natur. Og når det nå stadig kommer rapporter og ny viten om at co2 gevinsten fra vindturbiner enten er svært lav, ikke-eksisterende, eller til og med kan bidra til økte klimagassutslipp, så føler jeg at vi starter i feil ende. Det blir feil å prøve å bekjempe ett miljøproblem ved å skape andre miljøproblem.
  2. Er enig med deg i det meste. Men hvis du har sett fundamentene til en vindmølle, så ser det ut som en stor jobb å få sprengt bort dette. Så må det fylles igjen og revegeteres. Anleggsveiene er ofte sprengt inn i fjellsidene, og må ha stor radius på svingene for å få fram ekstra lang last. Og siden det var tverrpolitisk enighet om disse sertifikatene, så er det ikke sikkert det blir bedre når vi blir kvitt Borten, men det er jo lov å håpe. En politiker evner sjelden å innrømme feil (ikke før de har pensjonert seg fra politikken http://www.tu.no/ene...-elsertifikater)
  3. Grønn vei ja. Tabbe det. Anleggsveiene som man har i vindparkene i Skottland er grå http://www.facebook....&type=1 Så jeg har endret fargen på veiene til grå (på stort bilde)
  4. Jeg har opprettet en facebookside som er en protest mot vindkraftplaner i Vang i Valdres. Zephyr, med sine eiere Østfold Energi AS og Vardar AS, EB Kraftproduksjon AS og danske DONG Energy Power A/S ønsker å satse på utvikling av et vindkraftverk på høyfjellet i Øye, Vang i Valdres. Denne siden er en protest mot denne utbyggingen i Øye, Vang i Valdres, og et tiltak for å få publisert synspunkter mot dette prosjektet, som kommer til å gjøre ubotelig inngrep i en unik fjellnatur på grensen mellom øst og vest. Det er nå valget skal tas om Vang i Valdres skal satse på en fremtidsrettet videreutvikling innen natur og økoturisme, eller om Vang i samme område skal ofre uberørt attraktiv høyfjellsnatur med et gigantisk vindmølleprosjekt som vil bli synlig over store deler av Valdres. Er du i mot vindmøller i sårbare naturområder, er du glad i eller har tilknytning til Valdres, så trenger vi at DU trykker"liker" på protestsiden, og er med å viser at folk er i mot rasering av den norske utmarka, og det norske varemerket. Adresse til siden: http://www.facebook.......<br /><br /> Stort bilde http://www.facebook....&type=3
  5. P1000473.jpg er foprøvrig ikke Telemarks stolthet men Rundemellin og Skravemellin. Vennisfjellet er bra, men synes selve turen opp er langt flottere enn selve toppunktet som ligger der inne på platået som en knaus. Utsiken er selvsagt kjempeflott, men Grindane, Skjøld og Skutshødnet som ligger i samme område kan by på enda mer. Nydelige bilder fra et fantasisk dalføre
  6. Og hva skal man kalle denne 11 meters saken?, hva er høyden og hvilken måling på pf fikk du eksakt?
  7. Tidligere diskutert her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12237&highlight=valdresflya+vandrerhjem
  8. Helt tragisk. Snart må man lage en kalender for å unngå alle disse arangementene.
  9. Alek

    skifeller

    Isete flate med null feste? hvis du mener blåis så er ikke ski å anbefalle, men om snøen er isete og hard så funker feller greit. Har aldri opplevd at fellene ikke sitter bortsett fra når du detter igjennom dyp råtten snø og sklir litt tilbake. Ikke bekymre deg for festet på feller, festet er knall. Du kan oppleve noen glepptak hvis fellene er for smale og du kanter skia i en flanke, så feller som dekker ut til stålkanten er å anbefalle. Gliden med feller blir dårligere, men gliden er mindre viktig i oppoverbakker enn bortover, og feller er stort sett laget for oppoverbakker. Det er uansett vanlig å beholde dem på hvis man skal over kortere flater eller nedoverbakker som midlertidig avbryter oppoverbakken. Gliden i nedoverbakke blir en del begrenset så de fleste tar av fellene på toppen før de skal ake ned. Er det riktig bratt og du kjører med til dels ustødige fjellski kan det være godt å beholde fellene på de første bratteste bakkene da de bremser deg ned til en mer kontrollert fart. Skiene bør ikke ha rester etter skismøring, fellene sitter best på en ren flate. Det er ikke uvanlig at man har et par fjellski som man stort sett bare benytter feller på, dermed slipper man å rense skiene så mye. Fellelimet sitter normalt på fellene i lang tid, men etter en del turer kan flekker av lim falle av. Det løses ved å kjøpe en tube fellelim. For å bedre gliden samt hindre klabbing bør du kjøpe fellevoks som du gnir inn i busten på fellene. Det er enda mer effektivt med silikonspray impregnering, men pass da på å spraye det på fellen når fellen sitter godt på skien, ellrs har impregneringen lett for å komme på limsiden av fellen og dermed løse opp limet.
  10. MMM.JPG ligner toppkrona av Skardalseggje fra nordvest
  11. Jævla bra rapporter Tom, du skriver lettfattelig og ikke lengre enn at jeg gidder å lese det. Bra hvordan du sammenligner, og du får meg virkelig til å få lyst til å besøke "nye" områder. Ser gjerne at du fortsetter med dette her
  12. Jeg trekker ikke på smilebåndet av de bratte bakkene oyvindbr, all respekt og bra gjennomført, en utglidning ville jo ikke vært bra på et slikt sted. Austre Ringstind går for å være lettest på våren. Det er som nevnt mye sva der sommerstid, men under tørre forhold (som det uansett bør være når man er på tur i Hurrungane) så er den ingen problem selv om den kan virke hakket mer krevnde enn Midtre på samme årstiden.
  13. Flanker generelt er ikke å spøke med. Har hendt folk har nærmest jogget forbi meg i styggbratte snøflanker der et fall ville være nærmest ustoppelig. Jeg lærte min lekse om forsiktighet i flanker på vestsiden av Storstygge Svånåtind i 94 da skiene glapp taket på skaren, etter kanskje 100 meter og rett før steinurda fikk jeg slått knyttneven og armen igjennom skaren og jeg fikk stoppet på den måten. Bra du fortsatt lever, du har fortsatt noen liv igjen (om du hadde vært en katt)
  14. Jeg hadde helt klart vært i Jotunheimen i dag hadde værmeldingen vist riktig. Hele tinderekka nord for Bygdin lyser opp i dette øyeblikk. I følge Yr skulle det vært nedbør der jeg bor, men neida, været er helt ok det. Det stemmer derimot mye bedre med pent.no Holåtinder skal helt klart gåes i godt vær, utsikt er det viktigste for meg og det er langt mer motiverende å gi seg i kast med slike lange turer når man ser hvor man er. Neste gang Storivilen skal bestiges så blir det via din rute.
  15. Kul rute oppt til Storivilen. Jeg har jobbet ute i hele vinter og at yr.no tar feil er vel ingen bombe, jeg har aldri opplevd så mye bom noen gang. Var selv oppi Skjåk tidligere i uka for å ta Holåtinder siden yr hadde meldt bra. Det ble møkkavær og siden jeg er ganske kresen på været ble det ingen topptur. Har blitt anbefalt å sjekke opp Pentvær.no/Storm og jeg ser at Yr og Pent har ganske forskjellige spådommer.
  16. Synd det ikke lengre er "bre" på Galdhøpiggen, for da hadde det muligens ikke stått noen stygg hytte på toppen.
  17. Galdhøpiggen er uten tvil den høyeste, og har vært det noen tiår nå. Noen målinger jeg har funnet om tykkelsen på "breen" på Glittertind. I 1931 ble Glittertind med breen målt til 2481,4 moh, den minket noe først på 30 tallet men vokste til 2487moh i 1940 (35meter tykk). På 1960 tallet smeltet breen en del og havnet på en høyde på ca 2472moh (siste gang at breen er 20meter, heretter er det etter boka altså ingen bre ). På 1970 tallet lå høyden på ca 2471moh og var den siste målingen der Glittertind var Norges høyeste punkt fremfor Galdhøpiggen. På 1980 tallet og fram til 1996 lå den på ca 2464moh, så la den på seg (ukjent hvor mye) fram til 1998, minket deretter og endte så på 2465,6 i Juni 2000. Så frem mot 2003 minket breen til ca 2462,5moh. Hvis breen er ca 5 meter i 2006 så må høyden være nede i ca 2457moh. Lurer på om toppen kan ha vært 2500 meter høy rundt 1743 Det hadde uansett vært heftig å sett Jotunheimen på den tiden.
  18. For ordens skyld så er Glittertind absoludt bredekt, det hvet vi alle som har krabbet oppover den glatte isen på en sensommerdag. Men at det er store variasjoner i snødekket oppå isen er sant.
  19. 4x4 er litt vel negativ synes jeg. Dette får du nok orden på. Knekkelyden oppstår nok grunnet til at muskelaturen på skinnleggen har trukket seg sammen grunnet overbelastning. Viktig å få tilbake full lengde på musklaturen. Dette kan du gjøre enten med forsiktig tøying (overdriver du strammer det seg enda mer) eller ved å bruke en skumrulle som har vist seg å være meget effektivt for å knuse arrvev i muskelhinnen(sjekk foamroaller snutter på youtube) Før du begynner med noe som helst av dette er det viktig at du reduserer eller instiller den idretten du driver med intill du er nogenlunde smertefri og fri for eventuele betendelser. Hvis det viser seg at nevte muskel er stram, så kan en naprapat være verdt et forsøk, de har greie på denslags. Opptrening av kneet bør i starten skje under oppsyn og veiledning av en fysioteraput slik at du ikke grør det vondt verre.
  20. Er delvis enig, men det er og mange bygdefolk som bryr seg svært mye om naturen og bruker den ofte. Her i Valdres kjenner jeg knapt en kjeft som ikke bruker naturen i Valdres og Jotunheimen aktivt. Friluftsliv og turraporter er et svært populært innslag i lokalavisa og barnehager og skoler bidrar ofte med skileik og andre utflukter. På Valdres vidaregående er valgfag Fjelleik populært, og der er det flere som har fått smaken på tindebestigning. Det er alltid bygdefolk i de oppkjørte skiløpene, mange av dem er utrolig nok bønder også. Mange unge bruker også de lokale alpinanleggene for alt det er verdt. Fohold til folketallet her i Valdres er det nok en ganske stor prosentandel som har friluftsinteresser.
  21. Mine uttalelser hadde ingen ting med hovedtemaet å gjøre nei, skulle bare mangle om du ikke skjønte det. Jeg svarte Lompa sitt innlegg som heller ikke holdt seg til hovedtemaet. Så det er ikke bare jeg som ikke har fulgt temaet her. Hvorfor skulle ikke akkurat min mening få lov til å komme ut? Siden kritikken kom mot nettopp meg og Bjarne, tyder på at du er motstander av de som er innvandrerkritiske og mener at det er onde meninger som ikke bør ytres offentlig (uff da, burde sagt det på PM) Foresten bør du selv holde deg til temaet, du har ikke sagt en døtt om temaet, bare kritisert moderator og de med "gale meninger" I all din usaklighet har du selv sagt at: blant fjellfolk fant analfabeter innen humanisme og misantroper av stor kaliber. Er man en dårligere humanist når man tenker på sin egen kultur og etnisitets fremtid? at våre barn skal få en trygg oppvekst med norske tradisjoner, at penger som brukes til å ta hånd om en storstilt innvandring heller kunne brukes på våre egne som er syke gamle osv? eller hvis vi mener at vi burde tatt en innvandringsstopp eller pause til integreringsproblemene vi har i dag er løst? Du virker respektløs ovenfor de som ikke mener dine "korrekte" meninger med din usaklige uttalelse.
  22. Spørs hvor lenge Norge vil være verdens beste land å bo i hvis vi fortsetter å inkludere Norge vil utvilsomt få enda større problemer med integrering, mer kriminalitet og krav om stadig nye tilpasninger til fordel for f.eks for muslimer. Å tro noe annet vil være svært naivt. Disse problemene vil jo bare øke proposjonalt med den økte innvandringen slik tilfellet har vært fram til nå.
  23. Jeg tror de som klarer å komme seg helt til Norge vil og ønsker dette svært sterkt. Det finnes da mange land mellom Afganistan og Norge der man ikke ville vært i livsfare. Det er også kostbart å komme seg hit, så det er vel ikke uten grunn at det er flest menn som på ett eller annet mystisk vis klarer å skaffe pengene til dette. Gikk jo en dokumentarer i vinter om innvandrere som har greid å komme til Europa, men som søker seg målrettet videre mot Norge. I et interjuv med innvandrere svarte de at ALLE visste om Norge og at det var det mest attraktive landet å komme til, og det på grunn av snill innvandringspolitikk, trygdeytelser osv.
  24. Venner i internasjonal sammenheng ville vi hatt med strengere innvandringspolitikk også. Danskene er smartere enn oss og har skrudd igjen krana mye mer enn det vi har gjort, enda ble Anders Fogh Rasmussen NATO`s nye generalsekretær. Å gi alle innvandrere med problemer oppfølging og behandling vil være praktisk umulig (noe vi har sett beviser på de siste tiårene) Det er også svært kostbart og ressusjkrevende, resussjer vi kunne overført til andre formål som skole helsevesen osv. Skal vi den norske stat betale milliarder for import av store trygdegrupperinger og potensielle ustabile og farlige mennesker?
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy