Sjogholsglupen

Tenåringen vil på snøhuletur så da er det bare å hive seg rundt:-) Men med en snøfattig vinter på østlandet og våren i anmarsj, er jeg usikker på hvor det kan være gode forhold uten å måtte dra langt opp i høyfjellet. Er det noen som vet om en fjellside hvor det samler seg mye snø, også i år, og max 2,5-3 timer fra Oslo? (Et par av toppene ved Sjusjøen bruker å være bra på nordsiden, men det blir litt for nære hytta:-)

Med all respekt for de skadede/omkomne og pårørende, jeg håper vi kan få mer tekniske fakta på bordet snart, slik at vi alle kan lære mer om årsak og forebygging. Helt grusomt å tenke på de små barna. Jeg bruker selv både gass- og bensinprimus i telt på tur med barna, men kun i forteltet, med god ventilasjon. Det må ha lekket ut betydelige mengder propan for at det skulle kunne brenne lenge og mye nok til å antenne bomullsteltet og soveposene (?). Merkelig da at ikke lukten av gassen avverget uhellet. Kanskje all gassen lå nede i kuldegrop, kan det være nok? Med flytende brennstoff kan man i hvertfall slippe ut trykket om natta slik at evt. lekkasjer ikke får så store konsekvenser.

Helt klart skalljakke. Selv om det er 20 minus blir en bomullsanorakk fuktig på ryggen pga ryggsekken. Eneste måten å få tørket det på er da å ha anorakken på inne i teltet mens primusen går. Skalljakke samler en del rim på innsiden, men dette børstes lett av, og fuktigheten i mellomlaget (jeg bruker en tykk fleece) tørker på kroppen i teltet om kvelden. Det er litt mer behagelig å sitte med en fleece enn en stor anorakk i teltet om kvelden. Synes nå jeg da. Dessuten, ingen bomullsplagg er helt vindtette og blåser det skikkelig synes jeg skalljakke luner bedre, dvs mindre behov for varmere klær under. Jeg er egentlig en nostalgiker av rang, men på dette feltet har jeg innsett at "fremskrittet har kommet for å bli"

Takk, interessant å høre at flere har opplevd det samme. Ikke dumt å ha med noe epoxy-lim på tur egentlig, men vanlig Araldit-sett er jo litt stort å dra med. Noen som kjenner til om dette finnes i "lommeformat"?

For å følge opp på en forhistorisk diskusjon... Vi blir vel aldri lei av å skravle om 111? Leser til min store overraskelse at min militære 111 som tydeligvis må være en 111T (høyreratt, stille, 4 rør), fint kan brenne på bensin med M-dyse. Jeg har mang en gang blitt overrasket over hvor varm tanken har blitt etter en tids fyring (kan nesten ikke ta i tanklokket når trykket skal slippes ut). Det virker da litt skummelt selv med miljøbensin på tanken under slike temperaturer??? 111 Ranger skal jo absolutt ikke brukes med bensin pga varmen tanken oppnår. Fristende å gå over til bensin siden forvarming blir så raskt og enkelt, og bensinsøl fordamper og er snillere på fingre og klær. Det var en annen ting jeg også lurte på. Pumperøret sitter jo integrert i tanken. Hvor vanskelig er det å skifte pumpeventilen hvis denne skulle ta kvelden? Passer dysenøkkelen? Er det samme ventil som Optimus fortsatt bruker? Den har vel et slags skrutrekkerspor i enden.

Det er nesten for utrolig - at Optimus har konstruert en pumpe der en helt vital del, som endatil befinner seg i nærkontakt med bensin, er LIMT på plass. Bør jeg nå begynne å drasse med en tube spesiallim på tur???

Jeg vet, men der står det bare "uegnet om vinteren". Dette er selvsagt en subjektiv sak, til en viss grad.

Noen som har erfaring med Skarvflytindene vinterstid? Sørsiden av Midtre bør åpenbart omgås i øst- eller vestflanken, avhengig av snø/skredforholdene. Er det andre partier av ryggen som kan være litt vel utsatt i mars, uten sikringsmidler? Har lest noen tidligere tråder her om denne traversen, men da turer på svært snill vår/sommersnø og snøfrie rygger. Ellers ser det vel ut til at de aller fleste toppene (ser da bort fra de minste sekundærtoppene) kan nås fra østsiden på en eller annen måte?

En kompis opplevde at hele bunnstykket på pumpa til hans Optimus Nova (2003-eller-noe-modell) rett og slett løsnet. Det var ingen gjenger som holdt den på plass, den måtte rett og slett limes med et spesiallim som tåler bensin. Har noen hørt om lignende episoder, eller om konstruksjonen er forbedret? Hvordan er dette sammenføyd fra fabrikk? Jeg vil nødig oppleve det samme en sen kveld midtvinters, milevis fra folk.

Kartet forteller meg at det går en slags anleggsvei eller "traktorvei" langs nordsiden av Gaustatopp-massivet, omtrent langs høyde 1000-1200. Nesten sammenhengende fra et hytte/stølsområde i vest til Svineroi i øst. Er det noen som vet hvilken befatning denne veien er i? Kan den sykles i noenlunde god fart? Eller er det ei mil med knoting og knuffing? Sjoggis

Stilig prosjekt. Hvis du monterer dette på ei aluminiumsplate / stekepanne som passer akkurat som lokk på et kokekar, har du en kjempefin, stødig og kompakt løsning. Primusen inkludert tank pakkes da naturlig inni kokekaret under transport, du beskytter primusen, og du har med kokekar. Du bør riktignok ha med enda ett lokk hvis du vil holde koketiden nede. Sannelig. Det var dette jeg skulle gjort hvis jeg hadde litt færre tommeltotter og litt mer fritid.

Det er vel T-brenner på den gamle 111'en. Det er en stillebrenner, men den er fra militæret tidlig 90-tall. På Exploreren (som funker dårlig) er det vel uansett en C-brenner? Den ser litt mer kompakt ut enn T-brenneren.

Det er vel T-brenner på den gamle 111'en. Det er en stillebrenner, men den er fra militæret tidlig 90-tall. På Exploreren (som funker dårlig) er det vel uansett en C-brenner? Den ser litt mer kompakt ut enn T-brenneren.

Hei Runegutt - kan du forklare litt nærmere hva "underburn" er? Jeg har en Optimus Explorer som har lett for å plutselig gå over i et nytt stadium - - - det begynner å brenne med en bråkete lyd, flammen forsvinner fra brennerhodet og det ser ut til å brenne mellom dysa og brennerhodet. Foreslår du da å bytte de to hettene på toppen av brenneren? Jeg synes også at denne, sammenlignet med min halvgamle 111 (dog med stillebrenner), har et veldig kort område å justere flammen på, kanskje mindre enn en halv omdreining på rattet. Det hele virker litt "kvalt". Får liksom aldri opp den samme turboen som jeg gjør på 111'en. Men det er kanskje sånn den Cobra-brenneren oppfører seg? Jeg prøvde å måle koketida, og Exploreren var litt seinere enn 111'en, men ikke mye.

Et usedvanlig godt, om enn noe avsporet, poeng. Folk klarte fint å gå lange vinterturer i fjellet før i tiden også, med bomull og treski og merkelige soveposer. Men bann på at de også den gangen ønsket å bruke det beste som var tilgjengelig, så langt lommeboka tillot det. Det er IKKE morsomt når utstyret svikter, og det var det helller ikke før i tida, og det er det heller ikke for oss som ikke heter Lars Monsen. Man trenger ikke være 1000 mil fra sivilisasjonen for at det skal være viktig å ha bra utstyr. Det er akkurat like vondt å fryse på beina i Jotunheimen som på Sydpolen. Og når du fyrer opp primusen en iskald teltmorgen, vil du at den skal funke. Dårlig utstyr tar energi og oppmerksomhet bort fra det å nyte selve turen og naturen. Noen deler av Zapffes "Barske Glæder" demonstrerer med tydelighet dette poenget. Godt utstyr er faktisk ganske billig, i forhold til en vanlig inntekt i dag. Hadde alle disse innovasjonene vært tilgjengelig for 50 år siden til en like lav reell pris, er det klart at folk hadde brukt dem da også. Det er ikke først og fremst utstyret som gjør Lars Monsen, Børge Ousland osv. til ekstreme folk som vi andre ikke "skal" prøve å etterligne. Det er dristigheten i prosjektene, sikret med lang erfaring og utrolig mental styrke, som er ekstremt. (Om noe av utstyret er ekstremt og hinsides hva norske turfolk trenger, må det være kommunikasjonsutstyret, medisinskrinet, og reparasjonsutstyret).

Strandåtind ser jo lekker ut, men jeg lurer litt på vanskeligheten etter å ha sett dette: http://www.nordlandturselskap.no/index.php?ID=109 Her presenteres turen som en enkel sak. Klatring godt opp på 4-tallet kan nok oppleves som svært vanskelig for folk uten klatreerfaring. Det største problemet her er kanskje at markedsføringen har tatt overhånd? Denne diskusjonen må nok klart skille mellom pinnakler og topper, for det finnes sikkert mange 20-meters greier som kan graderes både 6 og 7. Primærfaktor på minst 200 meter sier nå jeg. Skagastølstind kan ikke vurderes kun etter Mohns skar, for man må jo klatre Halls hammer for å komme dit fra lavlandet- Har ellers ingen nye kandidater å lansere. Det blir litt for subjektivt å ta hensyn til hvor ustabilt været er i et område. Men lang anmarsj, brepassasjer og sånn teller med på vanskeligheten for å nå toppen (jeg mener altså at toppene må rangeres etter vanskelighetene man møter under gode forhold fra man går fra bilen og helt til toppen).

Enig, dette er forsåvidt uproblematisk. Men vær sikker på at primusen går jevnt og trutt i lang tid, også på svak effekt, uten å plutselig begynne å være flammekaster (det gjelder nok de færreste, men likevel). Dessuten bør du tenke på om du enkelt og raskt kan flytte en varm og brennende primus ut av innerteltet hvis noe skulle skje. Dette er veldig enkelt med gode gamle Hiker 111 og lignende, men litt mer kronglete med nyere brennere med løs drivstofftank. Beina kan bli for varme til å holde i, for eksempel. Anbefaler montering på ei isolert plate, da beskytter du teltbunn/liggeunderlag og får en løsning som lett kan flyttes på. Dette ble diskutert i en tråd her på forumet for en god stund siden.

Nå har jeg da endelig anskaffet en 18,5 fots flatvanns-Ally. Foreløpig angrer jeg ikke, den har jo like god lasteplass omtrent som den største DR-kanoen. Men kan ikke skjønne annet enn at den er mer retningsstabil og rask. Lengde/breddeforholdet er langt mer fordelaktig, noe som betyr mer fart. Den rette kjøllinja bidrar sikkert til retningsstabilitet. Virker derfor grei å padle alene, bare ungene plasseres fornuftig lenger framme. Best av alt, stødigheten virker bra, jeg fryktet den ville være litt vinglete. Bevegeligheten i rammekonstruksjonen tar av for mye av vinglingen dersom noen sitter litt urolig. Men så klart, i stryk av noen vanskelighet er nok dette neppe noen slager. Altfor tung å manøvrere raskt til høyre/venstre.

Hvis det er Grefsenkollen du mener så tror jeg du ser det her: http://maps.google.com/maps?f=q&hl=en&geocode=&q=grefsenkollveien+150,+oslo,+norway&sll=59.955461,10.799389&sspn=0.007241,0.027766&ie=UTF8&ll=59.956128,10.799947&spn=0.00362,0.013883&t=k&z=16&om=1 Bruker du hybrid-visning, så ser du både Grefsenkollveien og klippene oppi skogen, bare ca 50 meter fra veien. Adkomst: gå under/rundt et steinsprang-gitter ca 20 meter sørover langs Grefsenkollveien fra den grønne prikken. Følg bratt sti opp og svakt mot høyre. Tror dette stemmer sånn noenlunde, med mindre jeg blingset på satellittbildet. God tur!

Hei, jeg har fått valgets kvaler mht. valg av Ally-kano. Starter en ny tråd siden den forrige med samme tema ser litt død ut. Jeg går for en DR-variant fordi den er mest allsidig og stødig. Men så var det størrelsen da. Skal vel av og til putte to voksne og to-tre barn oppi, med bagasje for en helg. Da padles det helt sikkert på flatt vann. Samtidig vil jeg ha en kano som er god i mindre stryk, med 2 voksne oppi. De jeg tenkte å kjøpe fra trodde ikke sine egne ører da jeg sa jeg tenkte på en Ally 711 (18-foteren). De hadde ikke solgt en slik på mange år, sa de. De solgte nesten bare 811 (16,5-foteren) fordi den var så "mye" lettere å manøvrere og har spesifisert omtrent samme lastekapasitet. På den annen side er den jo uansett en halvmeter kortere.... Hvor mye manøvrerbarhet ofrer man ved å kjøpe den største, og hvor mye utnyttbar lagringsplass går man glipp av ved å velge den minste?

Ja ja, heiser er til for å brukes. Om de burde vært bygget er en annen diskusjon. Det går forresten også en "togbane" (cog rail) opp til rundt 2200 m på Gouter-ruta som kan benyttes hvis man føler seg litt slapp i fisken. Jeg anbefaler å gå fra dalbunnen ikke fordi jeg synes det er uetisk å ta heisen, men fordi jeg helt subjektivt mener at det gir den beste turopplevelsen. Få steder har man muligheten til en like lang og variert uavbrutt oppstigning som på Mont Blanc. Her får man over 3500 kontinuerlige høydemeter, med en fantastisk variasjon i klima, geologi, flora og fauna underveis. Men noen ønsker bare å oppleve de alpine utfordringene rundt selve toppene, og disse kan selvsagt med fordel ta heisen.

Hvis noen bærer en kano rundt i Frognerparken så er det greit for meg. Det er mulig de har sett lyset mens jeg fortsatt vandrer i mørket. Folk som stabber rundt på Randonee-ski i slakt langrennsterreng er sikkert også veldig lykkelige innerst inne. Men vi er alle medeiere av nasjonalparkene og har rett til å mene noe om bruken av dem. Jeg driver masse terrengsykling og synes det er topp at folk bruker sykkelen til å komme seg ut i terrenget. Men Jotuneimen, og noen andre områder, er litt ekstra hellig - ikke bare for meg tror jeg - og jeg synes bare at det ikke gjør seg med sykkel der. Ikke motorbåt, bruer eller røde T-er heller, for den saks skyld. Litt mer ydmykhet hadde gjort seg. Det mener jeg. Så får andre mene noe annet.

Hm, nei, det har jeg aldri hørt om. Vi så flere telt den gangen, i hvertfall ved Gouter-hytta, og lavere. Har også tidligere hørt om at folk har teltet ett eller annet sted mellom Aguille de Medi (eh, taubanen) og MB de Tacul. (Pardon my French) Faktisk så vi også rester av et lite enmannstelt på toppen! Må ha vært en koselig telttur. Men så klart, kanskje det ikke er lov likevel. Vi nordmenn kan av og til være litt for varme i allemannsrett-trøya. Jeg mener absolutt at vi må respektere andre regler i andre land. Mange steder er det rett og slett nødvendig å begrense for eksempel teltingen.

Hey! Tusen takk for tipset, det var veldig nyttig. Nå er familien klar for tur, dog uten bikkjer. Sliter med å overbevise resten om at vi må få oss grønlandshund. Jeg har for øvrig en kompis som har den største av DR-kanoen (17,5 fot tror jeg), og ofte har med kone og 3 barn på tur med denne, uten problemer. Han påpeker at vektforskjellen og forskjellen i manøvrerbarhet mellom denne og 16,5-foteren er minimal, så "think big" gjelder her også.

Klassikeren over alle klassikere er å padle fra Mylla i nord til Øyungen eller Bjørnsjøen (Bjørnholt). Med en Ally og to voksne trenger dere ikke tralle, men det er en del bæreetapper. Rutevalget gir seg selv, hvis dere har med et godt kart og ser etter hvor stiene går. En avstikker inn i Spålen kan også anbefales. Turen bør nok gjøres tidlig på sommeren mens vannføringen er god. Den noe bortgjemte avslutningen gjennom Fortjern og Myrtjern før du kommer til Rottungen og Øyungen er et veldig fint parti, men vi endte opp med en veldig kronglete bæring opp fra Myrtjern, østover. Mulig det er bedre å line kanoen ned utløpet. Dessverre er det flere som har hørt om denne turen, så det kan være lurt å starte på en "ukurant" tid. For eksempel ikke starte fredag ettermiddag i pinsehelga. Da kan det bli kamp om de få teltplassene ved vannene rett sør for Mylla. Turen krever selvsagt litt logistikk - dvs snille folk som kjører og henter. Avslutning på Øyungen gir kortere bæring til parkeringsplass (Skar) enn om du slutter på Bjørnholt (Hammeren).