Friluftsliv er å ikke behøve å prestere.

[larka]

I våre dager, hvor mange gjør friluftsliv til heseblesende sport, vil jeg anbefale Eirik Røkkums artikkel i Harvest til ettertanke og debatt. Hva er det egentlig vi gjør med friluftslivet?

 

http://harvest.as/artikkel/om-vaghalser-i-friluftslivets-ar

[The Lone Wolf]

Er vel mye av det jeg har tatt opp i andre tråder; bare skrevet på en bedre måte - naturen reduseres til en arena. Eller en leikegrind som artikkelforfatteren velger å kalle det.Enten det er som i artikkelen mht actionfyllte aktiviteter som er ganske langt unna det klassiske friluftslivet, mer korrekt benevnt; ekstremsport. Eller med at spesielt nærnaturen bygges ned til en arena for skifantomer med planering og sprenging av løypetraséer. I en hektisk hverdag er det viktig med noen dråper med stillhet nå og da, man kan ikke til enhver tid dra langt avgårde for litt stillhet og ikke utbygd-ihjel-natur.

Men; én ting skal mange ekstremsportutøvere ha; og det er at de ikke nødvendigvis krever å bygge ned naturen for å renne ned snørenner. Mm. Så, hvorfor skulle det irritere meg at folk kjører utfor på ski i snørenner? Imponerende skiferdigheter av de må sies! Men vi er tilbake til at naturen blir en leikeplass og dens egenverdi kan gis inntrykk av å være mindre essensielt i aktiviteten. Men; jeg ser de ikke de gangene de faktisk bare er å går i naturen og gjør det som regnes som klassisk friluftsliv. Noen greier å sette pris på begge delene. Men det er en trend at ting må være kult, at det må være fart og hele tida må skje noe - klarer vi ikke å ta det med ro? Vi skal liksom prestere på alle områdene i samfunnet, klarer vi ikke å gi slipp på dette i naturen?

Min interesse for naturen starta med at jeg syntes naturen var pen, å se dyr og fugler i den hvis jeg var så heldig - alltid har naturen vært det sentrale. For meg, men at få gidder å høre på meg og synes jeg er en dust som ikke vil tilrettelegge nærnaturen ihjel for idretten - eller for ekstremsport - får så være. Jeg har alltid gått mot strømmen, det kommer jeg fortsatt til å gjøre.

[+zimwalker]

For de som har medlemsbladet til DNT "Fjell og Vidde";  står en lesbar artikkel i nr 3 (juni 2015) s100ff av Julie Maske. Tittel: "Når turen blir prestasjon".

 

Fra ingressen (min avskrift, men forbehold om skrivefeil):

 

"Turglade nordmenn i alle aldre bestiger fjell, samler på topper og hytter og kilometer, går Norge på langs og tvers, krysser Antarktis og Arktis - og poster erobringene i   sosiale medier. Aldri har friluftslivet vært mer trendy og preget av prestasjoner".

 

Edit:

Se også tidligere tråd "Hvor ble det av den enkle gåturen":  http://www.fjellforum.no/topic/35113-hvor-ble-det-av-den-enkle-gåturen

[+zimwalker]

For meg er friluftslivet avkobling, frakobling.  Turene er kos, ikke først og fremst slit, selv om det gjør godt å slite også. Godt å kjenne at jeg har brukt kroppen, at jeg har muskler jeg ikke ante jeg hadde før gangsperra forteller meg annet.  Er greit å ha et mål for turen, men målet trenger ikke være en topp eller et sted, det kan like godt være å lage mat ute i det fri, lufte lunger og sinn, kjenne freden sige inn. Fokus på utstyr og ting kan ta for mye oppmerksomhet. Men det er ikke til å komme fra at det "er godt" med godt utstyr. Har man først kjent på forskjellen, blir man jo veldig klar over akkurat det. Akkurat som barn som har gått med for lange ski, og så får prøve rette størrelsen.

[Dag G - Evje]

Man skal ikke plage andre,

man skal være grei og snill,

og forøvrig kan man gjøre hva man vil...

[REJOHN]

Dette utsagn har nok større rot i forfatterens eget patetiske selvrealiserings prosjekt og forherligelse i et perspektiv fra det (media)dominerende urbanisert friluftsliv.

Å reise inn i nauten for å ikke “… oppnå noe eller for å trene, ikke for å nå et bestemt mål, men bare det å komme seg ut, hvor avvekslingen er en verdi i seg selv”. Dette blir jo fullt så målorientert som det forfatteren for alt i verden vil ta avstand fra – med det har så klart større «akademisk» verdi, og høres veldig flott ur i media.

Virkeligheten er jo den, formålet eller fraværet av formål, bare kan defineres av den som utfører handlingen. Ho som springer til toppen av fjellet, er kanskje ute etter det samme som han som ligger i lyngen.

Store undersøkelser viser at størstedelen av befolkningen selv definerer deres ferd i naturen, som «enkle turer i nærmiljøet» og med «stillhet», «avveksling» og «avkobling» som dominerende motivasjonsfaktorer.

Her avslører nok forfatteren mere om seg selv, end virkeligheten. I hvert fall i perspektivet av den virkelighet jeg ferdes i, for den er sammensatt av nået helt annet – men her betyr det heller ikke så mye for folk flest om dagens tur kommer på facebook, eller blir til en artikkel i et eller annet selvopptatt magasin.

Her går folk både ut og inn i naturen, uten at det betyr så mye for dem hva samfunnets oppfattelse blir av det de driver med inni der.

Og siden denne artikkelen er diskutert tidligere, passer det å kopiere inn et svar fra forrige gang.

Det dekker mitt syn, og får sagt det på en mye bedre måte enn det jeg vil klare....

[steingrd]

For ordens skyld så er forrige tråd dette ble diskutert i her http://www.fjellforum.no/topic/35113-hvor-ble-det-av-den-enkle-g%C3%A5turen/

[Kristian den ukristne]

Som om det er noe nytt å ønske å prestere i naturen, er over hundre år siden første ekspedisjon som kom seg hele veien til sydpolen. Over seksti år siden de første kom til toppen på Mount Everest. Eneste som har forandret seg er at flere har mulighet til å oppnå slike mål pga bedre økonomi/bedre tilgang på utstyr, samt at vi ser alt andre gjør pga Facebook etc.

[Kvarsten]

Største synderen i samfunnet er ”Hvorfor”. Hvorfor skal du gjøre det? Hvorfor kan du ikke gjøre slik? Hvorfor kan du ikke bare… den som ikke har prøvd vil aldri skjønne ”Hvorfor”.  

Vi må alltid ha et mål i hverdagen for å forklare andre ”Hvorfor”. Det holder ikke med og bare si at enn har lyst. Om en vil på tur ut så er ikke ”målet” med turen som skaper verdi, det er tilstedeværelsen og opplevelsen. Slik opplever jeg det! Vi har vel alle ”hårete” mål i livet, men det er ikke alltid målet som er verdien, men opplevelsen på veien.

Når jeg tar med fluestanga for å fiske Sjøørret på svabergene på Sørlandet er det ikke fisken som er det viktigste da kunne jeg like gjerne lat vær og fiske, da det er sjeldent øyeblikkene med dem store gode fiskene. Det å kjenne sjøluften, se fuglene leve sitt liv, se livet i fjæra, solnedgang, brisen i luften som legger seg og kjenne på stillheten er vell så viktig. Så om jeg planlegger tur til Finnmark for å fiske, er det tur opplevelsen, de små tingene som er det store og det ”store” konkrete målene (fiske) blir små. Men en faktor for å få meg ut, planlegge å legge nye opphevelser i ”banken” til jeg blir gammel.

Selv har jeg mange turer rundt der jeg bror for å plukke blåbær, fotografere nattehimmelen osv… enkle times turer som er vel så fine som de lange strabasiøse. Men mest av alt så hater jeg når andre spør om mine motiver (Hvorfor) skal jeg det, og det ikke holder med at jeg har lyst eller ”føler for det”. Alt skal liksom forklares og veies opp mot noe annet. Å løsrive seg fra hverdagsmaset er vanskelig.

At alt skal være så ekstremt er heller et press andre legger på seg selv. Det er helt klart at media vil vise de ekstreme turene, vi må huske at dem skal underholde. Det hadde jo ikke vært samme underholdning på tv om Chilli-Klaus (han som underholder med å få folk til å smake Chilli på tv) hadde servert gulrøtter.

[afe]

Det er ikkje fyrst og fremst i naturen prestasjonane er så viktige. Det er når noko skal presenterast, at prestasjonane vert viktige, derfor vert det så synleg i alle media. Skal det selgast bøker og blad, lagast TV-program osv, må det vera noko nytt å skrive om og filme. Å ligge å late seg i lyngen har folk gjort til alle tider, og det er begrensa kor mykje spanande det går ann å skrive om det. Det er det få driv med, som er lett å selge. Så bildet skapt av media, er neppe heilt representativt for korleis folk flest driv friluftslivet sitt.

Men dette er ikkje noko nytt. I tidlegare tider var det lister med siste årets fyrstegongsbestigningar i alle årbøkene til DNT.

[Gjest]

De fins over alt, disse artiklene om fremmedgjøring og jag. Jeg blir nesten litt sliten av den typen kvasifilosofi som skal få oss til å sette ned den farten vi påstås å ha. Folk spiser kortreist slow food for å føle seg bedre (men reiser gjerne verden rundt for å oppleve den kortreiste maten..).

"Noen ganger sitter jeg her og tenker. Andre ganger bare sitter jeg her." -Gabriel Scott (tror jeg)

[+PTG]

Vi har vel alle godt av å tenke igjennom hva vi holder på med fra tid til annen, er det for egen del, eller blir vi automatisk revet med av trender og den prestasjonskultur som gjenspeiles i samfunnet for øvrig, også når vi er på tur. Jeg tror svaret er både ja og nei, og at de fleste av oss gjør begge deler. Kanskje vi kaster en sluk uti, håper på en storfisk, men bare nyter å være i nuet, se den vakre solnedgangen eller høre den intense summingen av insekter en varm sommerkveld. Andre ganger jaktes det kanskje kun på storfisken, som ett mål i seg selv. Mediene og i hvert fall overskriftene lever jo sitt eget liv og vil alltid søke feite typer. 

 

For Birkebeinerrittet var det en kort periode mye fokusering på børsmeglere som skrøt av egne tider, dyrt utstyr og at alle som deltar er folk med høy lønn (ifølge media), men en spørreundersøkelse foretatt av Birkebeinerkontoret av bekreftet dette, de finnes like mange motiver til å delta som det finnes deltakere, og svært mange ønsker kun å delta i opplevelsen, demografi var også mye mer variert, og merkevarens styrke var dens appell til svært forskjellige beveggrunner. Men man kommer altså ikke unna at for noen er det prestasjonene og snakkisen rundt det som trekker.

 

De samme trender ser man på fjellet. Og av 250-300 folk med randoneeski på Leirvassbu 1.mai helga i år, tenkte jeg at her var det mange ekstremister, som alle vil renne bratte renner. Faktum her var det samme, noen vektla bratt kjøring og sikkert prestasjonen, men de øvrige 95% oppfattet jeg som folk på tur, med god tid, gikk på snille topper og bare koste seg med pudder i lettere terreng nedover igjen. Utstyr og bruk av fjellet endrer seg, men beveggrunnene er nok ganske like med det de alltid har vært, selv om media og enkelte sier noe annet.

[Vargtaz]

Selsom opplevelse på Rondvassbu for noen få dager siden.

 

Stod i fett & sukker-kø (vaffel) inne på turisthytta da en fyr ga betjeningen "hårføner" fordi det ikke var en guide tilgjengelig for å ta ham (og  kona) over bandet mellom Veslesmeden og Storesmeden.  Utlåmodig, med lavt blodsukkernivå fikk meg til foreslå at han kanskje kunne kjøpe seg et kart over området, og ta seg en alternativ tur i stedet - hvorpå undertegnede også fikk seg en hårføner, men kommentaren  "det var ikke derfor han var kommet".

 

I dag traff vi noen hyggelige dansker på flatfjellet (i øsende regnvær) - bare glade for å ha muligheten for å være på tur.

[Kjell Iver]

En fellesnevner for disse artiklene er at artikkelforfatterne setter sitt eget friluftsliv i en annen og bedre bås enn andres tilsynelatende friluftsliv. (på spissen). At noen liker ekstremsport eller å gjøre noe som ingen andre har gjort før er vel bare greit. Slik har det vært til alle tider.

 

Jeg velger å se det positive i at folk faktisk kommer seg ut på tur - at de drasser med seg f.eks. en selfiestang er en ting i tiden. Manges store helt Lars Monsen brukte selfiestang lenge før vi visste hva det var eller at det hadde et navn.

Jeg tipper at mange som klager på at folk gjør merkelige ting i naturen også klager på at det er for mange som sitter foran TV eller spillmaskinene. Nei - la folk bruke sin allemannsrett i fred. Hadde jeg vært yngre hadde jeg lært meg paragliding så jeg kunne flydd ned fra fjelltoppene jeg gikk opp på - det ser utrolig flott ut. 

[jsk]

Han sto vel ikke å vifta med en selfie stang, som han hadde kjøpt inn spesifikt til denne turen, mens han stod å kjeftet i tillegg? Det hadde vært så typisk.

Det er ikke så nøye med liv og helse i disse dager, selfie og sosiale medier og status er det som betyr noe... for er det noe som går galt kan de jo bare ringe redningstjenesten så blir de flydd ned, de har jo tross alt krav på god service må du forstå.

De der er like ille som kondomdress mafian som hyler og skriker i skiløypa hvis du ikke går fort nok.

God tur sier jeg bare.

[Thoreau]

For noen år siden dukket toppturer og samling av topper opp som en greie. En dille. Hvor kom det fra? Det å leve i pakt med naturen er seigt og hardt arbeid, ikke adrenalinkick. Gleden over å fange mat du trenger når du virkelig er sulten - det er ekte friluftsliv.

[The Lone Wolf]

I det minste så er iallefall de fleste toppsamlere flinke til å ikke forsøple sånn sett, da er det verre med de som skal leike Monsen og ligge i skauen og fiske, der har jeg sett mye slitasje og søppel på dems leire. Jaja, da får jeg vel kjeft igjen fordi jeg burde være fornøyd med at folk kommer seg ut i folkehelsas navn - ingen som tenker på min og mine likesinnedes helse da? Jeg og flere blir så frustrert over framferden i naturen til mange, og det verste er at det ikke nytter å banke noe vett i sknolten på de heller. Dét er det verste! Ikke sunt å bli så frustrert over det egentlig, men ja; det går veldig inn på meg og andre jeg kjenner når folk viser så liten respekt for naturen..

Noen ganger kan kanskje listemanien, aktivitetstypen (da mere sportslige framfor det tradisjonelle friluftslivet) ta litt overhånd. Men det viktigste må være at man ikke forsøpler, at man innretter seg etter slik naturen er og ikke planerer og opparbeider for å kunne bedrive de bestemte aktivitetene. Så kan noen kalle det kvasifilosofi eller anna, men hvorfor er det så problematisk at noen spør seg om tendensene i samfunnet ift at bruken av naturen blir mer actionfyllt framfor å nyte stemninger og se detaljer i naturen på turen?

Jeg bruker også marka til å trene i, men som opplevelsesverdi er turene større, det er utallige turer som har gjort meg kjent overalt i marka på ukjente tråkk og utafor tråkk. Jeg veit hvor Spurveugla holder til, jeg veit hvor det var celler fra krigen i marka, gamle tømmerveier for hest og en mengde navn som ikke står på karter. Dette og mer til ville jeg ikke fått med meg om jeg skulle ha sett på naturen kunnsom en arena for actionfyllte aktiviteter.

Vi er mange som lar oss inspirere av andre helter som frekventerer i media som feks Monsen, men også han påpeker verdier og kunskaper som er iferd med å gå i grava med gamlekara. De som har "Med svartkjele og fiskestang"(eller var det omvendt) av en av de to første utgavene iallefall kan lese det som jeg er inne på ovenfor, ingen stor filosofi eller poetisk beskrevet av han - likevel også han påpeker det at det er bra med forskjellige brukergrupper men spør også om det kommer flere etter gamlekarene(i dette tilfelle etter Egil "Gammern" Paulsen). Som kjenner marka, tar vare på friluftsverdiene, veit hvor tiuren spiller osv.

[Vagvær]

Å bastant kategotisere noe som friluftsliv og noe annet som "ikke-friluftsliv" (en dille) er jo ganske fåfengt, all den tid det er temmelig umulig å bli enige om et sett med kriterier som skal ligge til grunn. Mange vil for eksempel hevde at jakt og fiske ikke er friluftsliv all den tid det handler om overlevelse/matauk og sånn sett ikke har i seg det overskuddselementet enkelte mener ligger i begrepet friluftsliv. Om jeg ikke tar helt feil, var/er dette et syn Nils Faarlund forfekter/forfektet. Vedlagt pdf-lenke av samme person er forføvrig anbefalt lesning, om ikke i sin helhet, så i alle fall de første sidene. Mye bra her som går direkte på dette.

https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=http://www.naturliv.no/faarlund/hva%2520-%2520hvorfor%2520-%2520hvordan.pdf&ved=0CBsQFjAAahUKEwiLnZa3g5PHAhVkfHIKHbKGAjM&usg=AFQjCNGHTX55icIb589ANBauhLhqLR6F9Q&sig2=VP4GkgIP6xvdfKwTV0SNNg

Og hva er egentlig poenget med å definere, kategorisere og rangere friluftsliv?

[Thoreau]

Friluftsliv bør handle om å leve i pakt med naturen og da er det å hente sin egen mat grunnleggende. Ja, slik levde folk før i hverdagen, men er det noe argument i mot denne definisjonen?

[Dag G - Evje]

Det trådstarter @larka driver med her og i en rekke andre tråder er idealisering.

Idealisere seg selv ved å kritisere andre.

Enkelte har stort behov for å idealisere sine egne bedrifter.

 

Å være mot snøskuterkjøring vil jeg kalle politikk og det kan diskuteres i det vide og det brede.

Å være mot toppturer, randokjøring og "ekstremsport" er kun å rakke ned på andres friluftsliv for å hevde sitt eget.

 

Ergre seg over surfing på Bjørnøya på TV ? 

Bør dem ikke ta et kurs i bruk av fjernkontrollen,

eller kjøpe seg slegge !

[Thoreau]

Det trådstarter @larka driver med her og i en rekke andre tråder er idealisering.

Idealisere seg selv ved å kritisere andre.

Enkelte har stort behov for å idealisere sine egne bedrifter.

 

Å være mot snøskuterkjøring vil jeg kalle politikk og det kan diskuteres i det vide og det brede.

Å være mot toppturer, randokjøring og "ekstremsport" er kun å rakke ned på andres friluftsliv for å hevde sitt eget.

 

Ergre seg over surfing på Bjørnøya på TV ? 

Bør dem ikke ta et kurs i bruk av fjernkontrollen,

eller kjøpe seg slegge !

 

 

Men når de kjører og styrer på den måten så må vi jo kunne rakke ned på dem? Det er jo en glede i seg selv! Surfe ved Bjørnøya? Så utrolig dekadent. Lolz.

[REJOHN]

Friluftsliv bør handle om å leve i pakt med naturen og da er det å hente sin egen mat grunnleggende. Ja, slik levde folk før i hverdagen, men er det noe argument i mot denne definisjonen?

Jeg tror du skal være temmelig glad du ikke lever slik folk levde før i hverdagen.

Det var et slit, med små og få gleder, og masse tungt kroppsarbeid.

 

Gutter på 11 12 år ble satt til å passe dyr en uke alene i heia. Uten noe særlig utstyr, uten kart og kompass. Og de var ikke i heia for "moro" skyld.

[Noli]

Friluftsliv bør handle om å leve i pakt med naturen og da er det å hente sin egen mat grunnleggende. Ja, slik levde folk før i hverdagen, men er det noe argument i mot denne definisjonen?

I så fall er det absolutt ingen som driver med friluftsliv i Norge i dag. Ikke de som flytter i ut skogen eller på fjellet et år eller to heller. For vi har alle retrettmuligheter, teknisk utstyr og all verdens hjelpemidler som de ikke hadde for 200 år siden. For min del blir det veldig merkelig om friluftsliv skal handle om å pines, det er i hvert fall veldig langt fra mitt mål. 

[Thoreau]

I så fall er det absolutt ingen som driver med friluftsliv i Norge i dag. Ikke de som flytter i ut skogen eller på fjellet et år eller to heller. For vi har alle retrettmuligheter, teknisk utstyr og all verdens hjelpemidler som de ikke hadde for 200 år siden. For min del blir det veldig merkelig om friluftsliv skal handle om å pines, det er i hvert fall veldig langt fra mitt mål. 

 

At det finnes et moderne samfunn i nærheten forandrer jo ikke på noe og du har jo ikke retrettmuligheter om du er langt fra folk uten mobil. Ok, noe fiskeutstyr og andre ting er bedre enn før, men de satte jo garn og hadde mye mer fisk og dyr å ta av. Bor du i telt på liggeunderlag lever du mer primitivt enn folk gjorde før. Man er i hvert fall innenfor definisjonen "i pakt med naturen" når man lever så enkelt.

[Kjell Iver]

 Bor du i telt på liggeunderlag lever du mer primitivt enn folk gjorde før. Man er i hvert fall innenfor definisjonen "i pakt med naturen" når man lever så enkelt.

Før måtte man samarbeide med flere for å overleve. Mennesker fungerer jo best i grupper med fler - det er eneste mulighet for å overleve over lengre tid uten moderne innslag. Men da er detjo kanskje ikke så flott allikevel  for det medfører ofte konflikter osv.

 

I dag har vi større mulighet for å klare oss alene over lengre tid - men det er lett å romantisere med "i pakt med naturen". I hvert fall i fjellet. Det er lett å glemme at på de fleste av årets dager er det vanskelig å finne mat i fjellheimen over lang tid. Mange har prøvd - få klarer det.