Søk i nettsamfunnet

Hei, Jeg prøvde mer eller mindre samtlige støvler tilgjengelig i Norge i jakten på en støvel som passer min fot. Foten er bred og jeg har høy vrist. Vanlig i norden, men uvanlig i sør-europa. Fant til slutt ut at Scott cosmos II er støvelen som passer foten min godt. Scott sitt skall på 26.5MP passer godt, men innser nå at innerstøvelen ikke kommer til å gå ut tilstrekkelig. Scotts har som de fleste produsenter skall som går i hele størrelse, mens det er kun innerstøvlene som skiller halve størrelser. Altså er det likt skall til 26.0MP og 26.5MP, men ulik innerstøvel. Jeg har mistet troen på at dette går. Da innerstøvlen til scott for 27.0 er til 27.5MP skallet tviler jeg på at jeg får plass til den. Er litt rådvill om hva jeg skal gjøre. Vet det i alpene finnes profesjonelle boot-fitters som selger tilpassede innerstøvler, men det er vel ingen som gjør det i Norge? Da jeg uansett ser ut til å måtte erstatte innerstøvelen på et eller annet vis, leker jeg litt med tanken på å sprette opp tå-delen av innerstøvelen og teste om det er mulig å bruke den sånn. Vet dette vil påvirke varmen, men tror egentlig ikke det vil være et problem. Er sjelden mer enn 15 minus og sitter jo ikke med støvlene i snøen nevneverdig. Det er uansett et vindtett og avgrenset rom med lite volum, så jeg tror det skal mye til for at temperaturen skal bli så lav at det kan gi frostskader. En annen faktor er om kjøringen blir påvirket. Man kan jo tenke seg at foten kanskje vil gli litt mer, men tenker det ikke vil være noe problem på vei nedover. Er jo en ganske sprø ide, men er jo mange galninger der ute i de Norske fjell.. Er det noen som tilfeldigvis har gjort noe lignende selv? ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Som et lite sidespor er en liten oppsummering av mine erfaringer med scot cosmos II. Fant svært lite anmeldelser av den på nettet. Har gitt den noen turer nå. Utslaget fremover er litt for dårlig, noe som resulterer at man slår fremsiden av leggen i brattere terreng. Dette er irriterende, men ikke en deal-breaker. Det er også litt knotete å komme opp i den uten å måtte "rydde" i skallet (hekter seg opp i seg selv). Er ellers svært lite å utsett på den. Gode og stive. Kan kjøre med disse tighte uten at det hindrer sirkulasjon i føtten (maestrales vrist-spenne snurpet igjen større kar i mine føtter)- Anbefaler alle som sliter med bred fot og høy vrist å teste den ut. Oppleves stive. Scott i seg selv er ikke noe sexy merke og litt overpriset, men det selges på XXL, så man kan få det relativt billig i sesongslutt. Dette var opprinnelig en garmont støvel og etter at scott ryddet opp i tech-kompatibiliteten er den nå et godt alternativ for vanlige dødlige som ønsker en relativt kjøre orientert støvel.

hei er der noen som har gått fra Haukeliseter til Middalsbu via trolldalane? lurer på om det er realistisk for en påsketur vh erik

Hei, lurer litt på en Senjatur i helga, men er usikker på snyforhold med tanke på ski og pulk. Var i Ånderdalen i påska, og tenkte muligens ei anna rute denne gangen. Men ei ruta som er trygg mtp rasfare. Er det noen som har noen tips til andre fine turer på bortoverski? Ev.har jeg tenkt på indre Troms også, men ikke de lengste etappene pga et litt murrende kne. Tar gjerne i mot forslag:)

Først og fremst; God Jul! Fruen og jeg tenker å pakke teltet og pikk pakk i pulken å dra på en 5-6 dagers tur i romjulen. Vi bor like utenfor Stavanger og tenker at 5-6 timer er det lengste vi gidder å kjøre for å komme til startpunkt for turen. Skulle det være en MAGISK plass, så skal vi heller kunne bøye oss litt på kjørelengden. Sliter litt med kreativiteten når det gjelder valg av område for turen. Er det noen ildsjeler her som har noen turtips å komme med? Vi er relativt erfarne med lengre vinterturer. Både fra noen år i forsvaret, og kryssninger av hardangervidda og finnmarksvidda. Ønskelig med et område som ikke bare er høyfjell... Greit med litt skog.. er jo koselig med bål i romjulen:) Alle turtips mottas med takk!

Vi er tre kamerater som hadde sett for oss en tur over vidda, og endelig fikk vi tatt turen. Planen var å starte fra Skinnarbu, og gå til Finse. Der skulle to av oss ta toget ned, siden de ikke kunne være med lenger enn fra mandag til fredag. En fjerde kompis skulle møte meg på Finse, og vi skulle gå sammen til Hemsedal. Slik gikk det ikke helt, siden Kong Vinter var frempå med litt vær vi kunne bryne oss på... Vi hadde klær fra Beerenberg som vi skulle teste for dem på turen. Meget fornøyd, dette er beskrevet i egen artikkel. Vi gikk med pulker siden vi tok med oss telt & utstyr for å ligge ute. Planen var en mix mellom hytter og telt. Mandag: Skinnarbu-Mogen. Ca 40 km over Møsvatn. Det åpnet fint, med flott påskevær og sol og det hele. Vi hadde en fin dag over isen, men det ble litt i drøyeste laget merket vi på slutten. Greit å åpne litt kortere en annen gang. I tillegg var det noen partier med løssnø før vi fant noen scooterspor som gjorde det enklere for oss. Camp ble telt innerst på vannet. Det var helt greit med en liten cognac som ankerdram Tirsdag: Mogen-Lågaros. Såpass tidlig på året er ikke løypa stikket, så her var det frem med kart & kompass. En del stigning i løssnø gjorde at denne etappen gikk saktere enn planlagt. Det fine været ga seg midt på dagen, og det begynte å blåse bra opp. Lunsjen ble unnagjort i expressfart, og etterhvert kom vi fram til Lågaros. Her møtte vi tre tyskere som hadde fyrt opp ovnene allerede, så takk for det Om kvelden disket Knut opp med selvskutt elgbiff, og sammen med pappvinen til Ivar ble det en minneverdig kveld. Onsdag: Betydelig vind og snø gjorde at vi valgte å bli på Lågaros denne dagen. Torsdag: Lågaros - Rauhellern - Hein: Fortsatt sterk vind og nedbør, men nå orket vi ikke være stille lenger. Plotting av waypoints på GPS'en, og av gårde. Total whiteout frem til vi ankom Rauhellern. Her var det egentlig stengt, men bestyrer var der for å klargjøre hytta for vinteren, og slapp oss inn for å spise lunsj. Han tipset oss også om ei plankebu like før Heinseter, og vi tok sikte på denne. Fra Rauhellern var løypa stikket, så nå var det andre boller! Betydelig høyere tempo og enklere forhold. Ankom bua i kveldingen, og fikk nok en hyggelig kveld & natt. Fredag: Heinseter - Fagerheim: Planen var å møte sistemann på Fagerheim i stedet for Finse, siden vi hadde mistet en dag på Lågaros. Så skulle de andre dra hjem fra Fagerheim. Turen til Fagerheim ble nok en forblåst affære, med liten sikt og whiteout store deler. Da vi kom til Fagerheim skulle vi som sagt møte sistemann der, og vi to skulle gå til Krækkja. Imidlertid var RV7 stengt for kjøretøy under 7,5 tonn pga været, så han kom jo ikke inn... Velvillige brøytemannskaper ga oss haik ned til Ustaoset, og da kunne de to som skulle hjem komme seg avgårde. Thomas møtte oss på Ustaoset. Vi to tenkte da på å komme oss inn igjen til Fagerheim og fortsette derfra, men det endte opp med at vi tok toget til Finse. Hotellet hadde ett ledig rom, så da tok vi det... Finse - Hemsedal ble avlyst pga at jeg måtte ned tidligere enn planlagt, så det ble heller en liten todagerstur videre. Lørdag: Finse - Geiteryggshytta: Turens fineste etappe. Det blåste en del gjennom Kyrkjedøyri og til vi kom over siste stigning før hytta, men det var hardt og fint underveis og kilometrne gikk unna.. Fantastisk føre ned mot hytta, hard skare og nedoverbakke - kan man ønske mer? Meget hyggelig service på Geiteryggshytta! Søndag: Geiteryggshytta - Finse: Vind og whiteout - igjen... Været holdt seg utrivelig helt til vi kom over siste stigning og begynte ned mot Finse. Da kom finværet... Så var det tog tilbake til byen, kontoret og pc'n... Utrolig godt med en uke uten mail, mobil og mas! Da får det heller bli litt gnagsår og vind - det er en helt grei pris å betale. Neste års ukestur vinter er allerede i planlegging..

Hei! Vi er noen venninner som skal på skitur i midten av mai m. utg.p. Haukeliseter. 3-5 netter hytte til hytte Noen tips? Rute/retning, Snøforhold, vann... eks. HS-Middalsbu-Litlos-Hellevasbu-H-Seter, ev. avsl m HS-(over Sloaros)-Hovden

Hei! Søkte rundt i forumet her og fant bare gamle poster angående skiseil.. Jeg har stått en del på randonee og vurderer nå å kombinere denne hobbyen med skiseiling, gjerne til hjelp oppover i bakkene, men også på flatt terreng. Det finnes mye fin informasjon på nettet, men ingenting som sier noe om hvor store skiseil en bør kjøpe i forhold til vekt på personen. Jeg er 1.90 høy og ca 90 kg uten sekk og ski, så muligens 95-105 kg med oppakning. Hvor stort seil burde jeg investere i med tanke på vekt (ikke pulk)? I hovedsak tenker jeg å bruke seilet på Sunnmøre hvor det jo ofte er en del vind. Hvordan er det med skiseil som heis? Ser for meg en del styr dersom vinden spakner i brattsiden, og jeg må begynne med feller etc for å pakke det ned igjen? Håper dere har noen tips og forslag til skiseil som kan passe, slik at jeg kommer litt nærmere en avgjørelse om å kjøpe skiseil

Synes å huske at jeg har sett et TV-program om en kar som gikk fra Pasvik og gjennom Finland til Finnmark eller noe lignende. Eller om han gikk treriksrøys til treriksrøys. Tror han karen var forholdsvis ung(slutten av 20-årene ish). noen som har peiling på hvilket program jeg snakker om eller hva dette kan ha vært?

Planlegger å gå på ski fra Tyin til Beitostølen. Hadde planlagt rute fra gamle Tyin hotell, opp Såteskard, over Øyangen og Steinbusjøen, ned Yksndalen, over Olefjorden, ned til Sleipestølen og bort til Beitostølen turløyper (4). Ser av https://www.ut.no/tur/2.9840/ at de ikke anbefaler å gå over Øyangen og Steinbusjøen. Ut fra at en nå så godt som er i februar og at disse ligger på 1200moh+ ville jeg anta at det var trygt å gå over disse så lenge en holder seg unna demning og vanninntak. Noen som har gått over disse eller har kunnskap om forholdene her vinterstid?

Hei! På fredag skal jeg på min første vintertur (med ski og pulk!). Gleder meg veldig, men gruer meg også litt; fått anbefalt å bruke fjellski, men har ikke det.. Ikke fått tak i heller. Så tenker å låne mammas gamle klassiskski (selv har jeg skøyteski, men ser for meg at klassisk må være bedre?). Fått inntrykk av at vi skal gå i ganske flatt terreng, men anbefales fjellski siden vi skal gå utenfor løyper og med noe tung oppakning, samt at fjellski-sko jo er varmere.. Risikerer jeg at denne turen blir helt fiasko hvis jeg bruker langrennski? Jeg er i god form og har gått langt på ski før. Samt meldt mildvær, så tror ikke skoa blir alt for kalde. Har ellers randoski, men det er jo en del tyngre, samt at tar jo litt tid med av og på feller.. Ellers noen tips? Hørt man kan bruke gaffatape som feller?

Jeg og en venn planlegger en tur (7-8 dager) med telt og pulk på Finnmarksvidda. Har noen her tips til rutevalg? Vi tenkte i utgangspunktet en rundtur med utgangspunkt i Kautokeino, men åpen for andre forslag. Vi unngår gjerne hytter, scooterløyper osv. da vi ønsker å være mest mulig i "villmarka". Er det fint å gå feks østover mot Øvre Anarjohka nasjonalpark? Vi kommer til å ha med isbor og fiskeutstyr, så vi går gjerne forbi noen fiskevann også. Noen som er kjent i området?

Hei godtfolk. Har havnet i den situasjonen at jeg trenger et par nye fjellski. Til bla Amundsen extreme neste år. Så blir mye pulk trekking over flere dager, I tillegg blir det turer med mye oppover og nedover:-) Har frem til nå kjørt 75mm binding system. Dette på grunn av at jeg ikke er så sabla god på planker. Kommer nå til å gå over bc system og vurderer da noen ordentlig brede ski for "bedre kontroll" i kommende nedfarter. Så det jeg funderer på nå er å gå for Åsnes sine falketind 62??men blir det for mye kjøre ski å velge som "traske" ski med og uten pulk? Noen som har noe erfaringer med disse eller tilsvarende ski med bc system og denne type bruk? Tilbakemeldinger og tanker rundt dette tas imot med stor takk 😊 J

19.-22. mars var vi på husmorferieskitur i Jotunheimen. Runda Leivassbu - Skogadalsbøen - Olavsbu - Leirvassbu. Fin runde på oval helg, og vi fekk både grått ver, solformørkelse og flott ver. Denne helga var starten på "betjent"-sesongen så vi møtte reine hytter, blide vertskap og god mat overalt vi kom. Stikkaløyper er veldig greit på heilt grå dagar, og av og til treng ein ikkje meir spenning eller navigeringsjobb enn at det er greit med etablerte ruter. Rikeleg med snø i fjellet. Eg kan verte betre til å smørje ski, det var vel lærdommen. Meir om turen på bloggen: http://www.lenesintur.blogspot.no/2015/03/skogadalsben-olavsbu-leirvassbu.html

Hei, Har en datter på 4år og prøver finne en ok 2-3 dagers tur for oss til en "barnevennlig turisthytte." I det legger jeg - kort avstand fra tog/buss/bil til turisthytte (på ski). Hva gjelder område så er jeg åpen for alle forslag og ideer, men har ikke ønske om å tilbringe mer enn 4 timer på buss/tog en vei til destinasjonen. Hun er som mange 4-åringer, aktiv i det ene øyeblikket og kan plutselig bli vrang og sliten. Med andre ord - det bør ikke være mer enn 5km til / mellom start til mål. Står mye på ut om "barnevennlige turer", men med alt fra 9-26km på ski til mål - og det er ikke realistisk for mitt formål. Tips? Hilsen Stine

Noen som har erfaring/tips/alternativer til denne ruten ! eikedalen -vending-torfinnsbu-voss! Om hamlagrø vatnet er trygt tenker jeg å gå over det!

Det var mye snø i Øvre Sirdalen på Søndag, men med null-føre og sludd ble turen en del kortere enn tidligere planlagt. Turen gikk fra Haugen opp langs upreparert løype på venstresiden av elven Hønestøllona mot skytebanen og til bommen ved 700moh ved Hønetjødn vannet. Dette er samme vei som går inn mot Kvinen på sommerstid. Etter en liten stopp på toppen der bar det inn i preparert løype og tilbake ned mot Haugen igjen. Det skal bli spennende å ta turen lengre innover en annen gang, gjerne med telt overnatting eller DNT hytta på Kvinen '

http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/--de-har-gjort-norsk-natur-til-en-motorsportarena/3423329747.html Jeg har lært et nytt ord i dag. Skulle ønske jeg ikke gjorde det. Er det fullstendig slutt på Norsk naturnvern?

Vi skal ut og gå MASSIV-ruta og lurer i den anledning på om det er noen som har info om Fortundalsbreen og hvordan den er å krysse nå? DNT kvister dessverre ikke før 31 mars og vår tur starter 23 mars. Tips og råd mottas med takk B-)

Finnes det noen lette ski turer i nærheten av Ustaoset/Haugastøl. Dagsturer som man kan gå fra en DNT-hytte foreksempel ?

Noen som har lyst på en måneskinnstur til Gaustatoppen å se soloppgang i natt\morgenkvisten? Vært gøy med turfølge

For turrapport med stemningsbilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1352 Kalenderen viser godt ut i mars og vinteren er på hell. Etter en snøfattig vinter er jeg på ingen måte mett av snø, og jeg setter kursen mot Kleivvatn i Gjerstad. De siste rester av snø har for lengst forsvunnet langs kysten, men i 300 meters høyde er det fortsatt rikelig. Jeg setter fra meg bilen på parkeringsplassen ved Kleivvatn, sammen med en rekke andre skilystne. Pulken er pakket med det mest nødvendige og fellene montert på skiene. Jeg legger i vei innover de preparerte løypene som bader vakkert i sol. Jeg har kun på meg en tynn ulltrøye, og jeg kjenner at det er mer enn nok. Det er nydelig natur og løypa følger vannkanten før den første stigningen opp til Kleivvassmyrene. Med feller byr det ikke på noen utfordring. Videre innover er det ganske flatt og det er bare å nyte finværet. Jeg går løypa til endes, det vil si det som er endepunktet på denne tiden av året. Det er nemlig også her oppe, for lite snø til at hele løypa er åpen. Det gjør meg ingen ting. Det er fantastisk å forlate sporet til fordel for mer ugått natur. Jeg skal ikke så langt, men nok til at jeg får være alene dette døgnet. Jeg går opp et juv og ser grunnen til at løypa ikke er preparert videre. En liten elv har banet seg vei gjennom løypa. Jeg tar av meg skiene og vasser over med pulken i armene. Glad for at jeg ikke har pakket altfor tungt, tar jeg fatt på det bratteste terrenget på turen. På toppen flater det ut og jeg finner meg et fint område for leiren. Selv om det ikke er behov for bål for varmens skyld, starter jeg allikevel med vedsanking. Og siden planen er å la flammene brenne lenge, finner jeg noen tørka furustokker og lager et nying-bål. Favoritten når jeg ønsker et bål som brenner lenge og behovet ikke er størst mulig flammer. Det vedlikeholder seg på egenhånd i timevis uten menneskelig innblanding. Jeg har planer om mest mulig avkobling og har med meg mat av enkleste sort. 3 måltider Real-poser og noen Kvikklunsj. Med ferdig oppvarmet vann på termosen, tar det ikke mange minuttene før turens første måltid er fortært. Teltet blir satt opp i nærheten av bålet og med åpningen vendt bort fra vinden. Så er det bare å sette seg godt til rette og høre på bålets knitrelyder, blandet med fuglelydene som har livnet til med finværet. Med en god kopp kaffe og kveldens mørke som sakte brer seg utover terrenget, kjenner jeg at den indre roen er i anmarsj. Flammene danser etter hvert med stjernene som blinker over luften som holder noen få minusgrader. Jeg kryper inn i teltet, og med åpen inngang, lar jeg flammene sakte men sikkert døse meg inn i drømmeland. Neste morgen starter like fint som dagen før, og jeg fyrer opp et lite kaffebål og fortsetter der jeg slapp. Jeg suger ut den siste nytelsen, før jeg vender nesen hjemover og tilbake på jobb. Det har vært en fantastisk flott tur, og jeg føler meg privilegert som har muligheten til få oppleve det magisk naturen har å by på.

Vi hadde planen klar, jeg og Geir, en ambisiøs tur til 3 topper i området rundt Gullmorbreen. Først var det topp 1432 NØ for store Brekketind, dernest Geithornet (1460) og til slutt Gullmorhornet (1333). Totalt ca 1900 vertikale med start på Brunstad, så en kan vel si det slik at jeg var spent på formen... Vi tok 06.20 ferga fra Magerholm og var klar til å gå litt over kl. 07.00 fra Brunstad. Skibæring til ca 20 min ovenfor Vellesetra. Fast og fin snø å gå på opp den skyggelagte dalen, de første solstrålene traff panneluggen i øvre del av Gullmorbrekka. Etter litt formiddagsmat gikk vi videre inn mot Gullmordalsvatnet der et stort flakskred hadde fylt den nordligste delen av vatnet. Vi fulgte vestsida av vannet (under Gullmorhornet), eller dvs der var vel knapt nok vann igjen. Videre gikk vi til Habostadbreen og mot dagens første toppmål, 1432-toppen, fra øst. Her får vi også Brekketinden steilt i mot. Fra 1432-toppen ser vi rett ned i Geitskaret med Slogen og Jakta bakenfor, og ikke minst ser vi neste mål: Geithornet, med ei bratt bretunge opp nord for høyeste topp. Geir har undersøkt rutevalg ned mot Gullmorbreen, og ei bratt snøside mot sørvest blir valgt. Nede under Geitskaret virker bretunga lenger nord en smule bratt og utsatt, samt at det såg ut til å ligge igjen et ekstra lag snø i øvre del (bruddkant fra flakskred) - så vi tar på fellene og går opp i Geitskaret for å vurdere adkomst fra sør. Den bratte og tverrgående hammeren i sørsida har et par renner i nedre del, men skavler (solpåvirkede) er usikre. Etter å ha fotografert Slogen returnerer vi til Gullmorbreen og sikter oss inn på den bratte bretunga. Når vi kommer nærmere innpå ser vi at den likevel er farbar uten vanskeligheter. Geir først og jeg etter. Midt i bakken møter jeg mildt sagt veggen... og bruker noe ekstra tid for å komme meg opp. I mellomtiden har Geir undersøkt mulighetene for å komme helt til topps. Jeg ber han bare om å ta toppen på egenhånd hvis han finner ei rute, mens jeg pøser på med veske, rosiner, sjokolade og tar meg et par grovbrødskiver. Etter en liten halvtime kommer han tilbake uten å ha nådd toppen. Bratte, tidkrevende og usikre rutevalg var utslagsgivende. Vi nøyer oss med høyeste punkt nord for Geithornet, toppen har 1400-kote og vi døper den til Geithornet N1 Og er enig om at dette er en flott skitopp med sammenhengende bra nedkjøring til Langesætra om en starter på Urke. Litt mer kronglete om man starter på Brunstad.. Bruddkanten vi trodde vi såg i øvre del, viste seg å være ei begynnende sprekk. Fjellsida ned mot Gullmorbreen har nå delvis blitt skyggelagt, føret varierer mellom slush og litt men ikke vanskelig frost. Vi trenger nå tiden på returen til Brunstad, så vi skipper Gullmorhornet. Vi går over høyeste punkt på Gullmorbreen og returnerer langs Gullmordalsvatnet samme vei som vi kom opp. Knappe 9 timer og 1700 høydemetere gikk med på turen. Hvis uttrykket vaskebjørn-look skal brukes, så er det i dag... Har laget kart over rutevalget, de første 3-4km fra Brunstad er ikke med. Bilder er selvfølgelig også en del av turen

I år slapp jeg heldigvis unna. Jeg hater tog, synging, søppel, skråling og svære folkemasser som later som om de koser seg. Jeg bestemte meg seint dagen før, litt for seint til å invitere andre. Jeg blei nok ensom i toget i år. Flosteinsnibba(1514) og Overvollshornet(1502) hadde jeg gjort et forsøk på tidligere i vinter, men når folk mister følelsen i føttene er det bare å snu. Jeg parkerte ved Røyr i Strandadalen, og la i vei oppover den glisne bjørkeskogen. Jeg tok ikke på meg skia før på 900 meter, enda snøen gikk ned til 700. Det var fast og fin skare, og det gikk raskt unna. Siden føret var så flott bestemte jeg meg for å ta med topp 1222 og Tårnet(1378) også, slik at det blei en rundtur av det. Oppover lia til 1222 nynnet jeg på de ukjente versene av nasjonalsangen, de som har litt trøkk og kraft. Det resulterte i at alt dyreliv i kilometers omkrets forsvant. En ørn, to ryper og ei bikkje forsvant ut av syne. Dyr har overhodet ikke sans for musikk. Bikkja kom heldigvis tilbake da den husket at jeg hadde maten . Tårnet består av to topper, og den ene av dem var en luftig snøegg. Nysnøen, som ellers var fast og fin, lå dyp i skyggesiden. Hadde det ikke vært for det hadde det vært håpløst å passere dette punktet uten isøks og stegjern, for ikke å snakke om med bikkje. På de fineste turene har man også flaks med forholda. Turen gikk videre over Flosteinsnibba og Overvollshornet. På andre siden av den irrgrønne Storfjorden dominerte Skårene(1700-1800) utsikten. På den andre siden av fjorden lå Oaldsbygda idyllisk til. Fra Tårnet så jeg også takene på Midtre Åkernes som ligger klemt inn til en bergvegg som verner mot skred. Mellom Midre Åkernes og meg ligger Åkernesrevna. Tror dessverre ikke plasseringen under bergveggen betyr så mye hvis den går. Sørover var det flott utsikt til fjellene i Stryn, og vestover var utsikten glimrende mot resten av Sunnmørsalpene. På nedturen hadde sola bløtt opp skaren, slik at det var fast og fin slush hele veien. Jeg falt ikke gjennom en eneste gang. Jeg er glad jeg valgte en solvendt side i steden for å satse på noen svinger i løssnøen i en skyggeside, med gjennomslagskare mesteparten av veien . Turen blei flottere enn jeg hadde forestillt meg. Det er ikke så ofte alt klaffer, men det gjorde det i dag. Disse toppene er lite besøkte, og det har sikkert ikke vært folk på dem tidligere i vinter. En uvanlig flott rundtur som anbefales på det varmeste. Overvollshornet har forresten en flott direkterute ned mot Røyr. Det var for lite snø der nå, men jeg kommer tilbake en annen gang. Noen bilder med varierende kvalitet .

Heilhornet på Sør-Helgeland ble besteget og kjørt i strålende vær og fin snø på onsdag i påsken. Jeg startet litt krunglete og bratt rett opp fra veiens høyeste punkt etter Heilhornet Gjestgiveri (kom sør fra) og så fram mot toppen omtrent slik den merka ruta går om sommeren tror jeg. Her er det flere, og mer spennenden ruter både opp og ned som jeg gjerne utforsker på ski hvis noen har lyst til det. Denne gangen gikk og kjørte jeg alene...

Hei, Jeg planlegger kite-tur over Hardangervidda. Telt i pulken og fleksibel rute til å følge vinden. Vi har god erfaring med vinterturer med telt, men har kun kitet i to år. Noen spørsmål om utstyr: 1. Hvilken størrelse på kite bør vi velge? (hvis vi kun tar en kite per pers.) 2. Er det rekommandert å ta flere størrelser på kiter? 3. Hvor kraftige skisko bør en velge (Type telemark-tursko "Morgedal" eller lett plast "Scarpa T4" - enda stivere?? Alle tips på avveiing mellom kite-stabilitet og gå-komfort mottas med takk. 4. Hvilken GPS bør en velge? (Har ikke GPS pt, men erfaring med bruk)